Innhold: Nøkkeltall 03. Gi meg en B Prosjekter 06. Sentralsystemet 06. Organisasjon 07. Årsberetning 08. Regnskap 10.

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2004

2 Innhold: Nøkkeltall 03 Gi meg en B Prosjekter 06 Sentralsystemet 06 Organisasjon 07 Årsberetning 08 Regnskap 10 Noter 13 Revisjonsberetning 17 Helautomatiske løsninger 18 Bompengeringen i Bergen 20 Bompengeringen i Tønsberg 20 E 134 Rullestadjuvet 21 Bjorøytunnelen 21 Trekantsambandet 22 Askøybroen 22 Folgefonntunnelen 23 Rv 4 Oppland 23 Rv 9 Setesdalsveien 24 Rv 35 Hadelandsveien 24 Namdalsprosjektet 25 Nord-Jæren 25 Svinesundsforbindelsen 27 Bro & Tunnelselskapet AS ble etablert i 1953 med formål å finansiere, bygge og drive samferdselsprosjekt. Selskapets primære virksomhetsområde er i dag drift og administrasjon av bompengeanlegg. Bompengedrift er et fagområde under rask utvikling fra manuell innkreving til automatiske anlegg basert på IT-systemer og moderne kommunikasjonsteknologi. Bro & Tunnel-selskapet er kontinuerlig opptatt av teknologisk kompetanseheving for å bedre kvaliteten av våre tjenester og øke konkurranseevnen 2

3 Nøkkeltall (Ihele 1000 kr) OMSETNING DRIFTSRESULTAT ÅRSRESULTAT ANTALL ANSATTE 40 ANTALL ÅRSVERK 40 PROSJEKTER (DRIFTSINNTEKTER, mill kroner) Bomringen i Bergen 216 E 134 Rullestadjuvet 17 Bjorøytunnelen 8 Trekantsambandet 114 Askøybroen 103 Folgefonntunnelen 9 Rv 4 Oppland (midl. stoppet) - Rv 9 Setesdalsveien 10 Rv 35 Hadelandsveien 17 Bomringen på Nord-Jæren 85 Bomringen i Tønsberg (11mnd) 123 3

4 Gi meg en B... Gi meg en B., gi meg en R. - en kjent innledning for de av oss som iblant frekventerer Brann Stadion. At vi noensinne vil få oppleve at fortsettelsen blir et rungende gi meg en O, kan vi trygt se bort fra. Bro & Tunnelselskapet er riktignok blitt et begrep i bergensernes tilværelse - i likhet med Brann et begrep man tidvis hater - men i motsetning til de rødkledde; et begrep man aldri elsker. Til nød aksepterer. Ingen blir profet i sin egen by, og i hvert fall ikke av å kreve penger av folk. I 20 år har Bro & Tunnelselskapet vært en del av bybildet - bompengestasjonene har bokstavelig talt vært umulig å unngå. Nå har vi en mer tilbaketrukket tilværelse hvor den daglige kontakt mellom trafikant og operatør skjer via telelinjer - og det er blitt mange av dem, både trafikanter, operatører og telelinjer. Bro & Tunnelselskapet har oppnådd de mål vi satte oss da vi for en del år siden besluttet å satse på moderne bompengeteknologi, systemutvikling og drift. Vårt første mål; å bli den sentrale aktør på Vestlandet, oppnådde vi i løpet av få år, etter at Trekantsambandet, Askøybroen og Folgefonntunnelen ble innlemmet i vår prosjektportefølje. Ikke lenge etter ble en rekke prosjekter utenfor vår region utlyst, og selskapet økte sin virksomhet med kontrakter i Oppland, Akershus, Trøndelag og Agder. Ved deretter å sikre oss de teknologiske pionerprosjektene i Bergen og Tønsberg, det samme år overta driften av bomringen på Nord-Jæren og avslutningsvis toppe det hele internasjonalt med to ferske Svinesundskontrakter, har vi - på samme måte som de forannevnte 11 - tatt steget opp i eliteserien innenfor det vi steller med, og har klart å plassere oss helt i tetsjiktet, ihvertfall hva angår inngåtte kontrakter. Dette har vi oppnådd ved å legge stein på stein, - som kjent også trener Mons Ivar Mjeldes forklaring på Branns suksess har - for å gjenta noe vi har sagt i hver eneste årsmelding de senere år- vært et meget aktivt år for Bro & Tunnelselskapet. Vi håndterer i dag ca en tredjedel av brikkebrukerne her i landet, med våre ca kunder - for sammenlikningens skyld 20 % flere enn Skandiabanken. Oppstart av tre store nye bompengeprosjekt i løpet av noen hektiske vårmåneder krevde mye av organisasjonen og den enkelte ansatte, på alle plan. Men, for å sitere en av våre sentrale oppdragsgivere; Dette har gått over all forventning. Å kjøre i gang et slikt eksperiment som helautomatisk bompengeinnkreving egentlig er, i fullskala, i to større byer, samtidig, og på samme dag som det landsomfattende ASB (AutoPASS Samordnet Betaling) ble iverksatt for alle bompengeselskap, må nok i utgangspunktet karakteriseres som halsløs gjerning. Vegmyndighetene hadde imidlertid tro på prosjektene og på deltakerne, og de fikk rett. Løsningene har vist seg såpass vellykket at de etter alt å dømme vil danne mønster for fremtidig innkreving i norske byer. 4

5 Norge har i mange år vært et foregangsland på bompengeteknologi. Men elektronisk bompengeinnkreving er ikke lenger noe unikt for Norge. I Europa kjører i dag ca 10 mill biler rundt med en elektronisk brikke, vi håndterer altså kun 3% av disse. Bro & Tunnelselskapet har vært invitert til store internasjonale konferanser i Portugal, Frankrike og England for å presentere både våre tekniske løsninger og bakgrunnen for bompengeringene. Nordmenn oppfattes som disiplinerte og lydige, - derfor vår aksept på bomringene. (Amerikanerne når de får høre at vi har hatt bomringer i 20 år: "Amazing,- how do you do it?"). Vi konstaterer at vi driver effektivt og billig, men det er klart vi merker at - som Lars Korvald i sin tid sa; Norge er et lite land i verden. Det er mange, mange spillere der ute, og de som ønsker å konkurrere ute vil få det tøft. Ikke minst kommer det til å skje mye på teknisk side i årene fremover. Helautomatiske løsninger kommer mange steder, og GPS (satelittbasert) veiprising for tungtrafikken er under gjennomføring i Tyskland i disse dager. Norge har ikke lenger det store forspranget på teknologi som vi engang hadde. Vår force i dag er først og fremst på gjennomføring og pris, foruten det å få politisk aksept for bompengeløsninger. Her hjemme konstaterer vi at fagmyndighetene legger føringer for at de tekniske og driftsmessige løsningene som vi nå etablerer vil danne mønsteret for norsk bompengeinnkreving i de neste 5-10 år. Bompengeselskapene har gjort store investeringer som skal avskrives, og kostnadseffektivitet vil måtte veie tungt. Men Bro & Tunnelselskapet kan ikke la dette være noen sovepute, den tekniske utviklingen skjer som regel raskere enn forutsatt. Styret har derfor nylig satt i gang et strategiarbeid med sikte på å få staket ut kursen for en best mulig utnyttelse av selskapets unike kompetanse og erfaring. Vi vil fortsatt drive med bompenger, men vi ser også konturene av nye eller tilgrensende markeder i tilknytning til våre fagområder. Mulighetene er absolutt tilstede. Det er mitt vanlige privilegium å takke alle dere som er så sterkt medvirkende til at Bro & Tunnelselskapet har fortsatt sin fremgang også i Dette gjelder først og fremst samtlige av våre medarbeidere, hvis arbeidsinnsats jeg tror de færreste er klar over. Videre skal takken utvides til styret, til våre eiere, til alle våre samarbeidspartnere og sist men ikke minst; den stadig økende krets av fornøyde oppdragsgivere. Vi står på for dere! Ifølge et gammelt visdomsord er det to ulykker som kan vederfares et menneske. Det ene er ikke å nå sine mål. Det andre er å nå dem. Denne tilsynelatende selvmotsigelsen rommer mye klokskap. Vi må ha noe å strekke oss etter. Det vil Bro & Tunnelselskapet få full anledning til også i årene fremover. Så for å avslutte der vi begynte, på Brann Stadion; fotballen er som kjent rund, og alt er fortsatt mulig. Selv om vi aldri er bedre enn vår siste kamp skal det spilles mange kamper ennå, og vi har fortsatt tenkt å vinne de fleste. Tore Skulstad adm.dir 5

6 Prosjekter PROSJEKTER Etter å ha vunnet tilbudskonkurransene for de store bompenge prosjektene i Bergen, Tønsberg og på Nord-Jæren, alle med start våren 2004, deltok Bro & Tunnelselskapet som tilbyder på tilsvarende tjenester for Svinesundsforbindelsen, med ny bro og veiforbindelse, nærmere omtalt annet steds i denne årsrapport. Dette prosjektet skal starte opp sommeren Også her trakk vi det lengste strået, og ble valgt som leverandør både på bomdrift og leveranse av sentralsystem. Dette bringer vår samlete prosjektportefølje opp i 13 bompengeprosjekt hvor vi har drifts- og/eller sentralsystemleveranse (Namsdalsprosjektet: kun systemleveranse). SENTRALSYSTEMET NAMDALSPROSJEKTET Bro & Tunnelselskapets egenutviklete sentralsystem CS Autopass 3 ivaretar samtlige krav som er stilt til nye sentralsystem i Norge. Dette omfatter bl.a. håndtering av ASB (AutoPASS Samordnet Betaling), sikkerhetsarkitektur, interaktiv internettløsning vis a vis kunder samt håndtering av helautomatisk bompengeløsning for Bergensringen og Tønsbergpakken. Sentralsystemet er utviklet med basis i regnskapspakken Navision Attain (Microsoft Business Solutions), og løser behovet for løpende driftsregnskap i henhold til regnskapslovens generelle krav, og de krav som Riksrevisjonen har stilt til bompengeprosjekt. BERGEN ASKØYBROEN BJORØYTUNNELEN TREKANTSAMBANDET NORD JÆREN FOLGEFONNTUNNELEN ÅKRAFJORDVEGEN RV 9 SETESDAL RV 4 OPPLAND RV 35 AKERSHUS TØNSBERG SVINESUND Sentralsystemets oppbygning har den fordel at hele abonnements-registeret, kunderegisteret og det økonomiske mellom-værende mellom abonnent/kunde og driftsselskap/ bompengeselskap ligger i samme database. Databasen brukes kontinuerlig av driftsselskapet for oppslag, abonnementsendringer, fakturering, registrering av innbetalinger mv. 6

7 Organisasjon Adm dir. Tore Skulstad TEKNISK AVDELING Teknisk sjef Trond Juvik Drift / vedlikehold IT, teknisk utstyr Kommunikasjon Teknisk overvåking Planlegging / prosjektutvikling Support driftssentral DRIFTSAVDELING Driftssjef Grethe Kleppe Abonnementsreg. Fakturering Videokontroll Gebyrer Inkasso Publikumskontakt Resepsjon / sentr. bord ØK/ADM AVDELING Økonomisjef Helge Kvinge Kontoradm. funksj. Budsjett / regnskap / lønn / personal Økonomistyring/ kapitalforvaltning Arkiv mv. Rekvisita / innkjøp Avtaler / kontrakter Support driftssentral Rullestad juvet Bjorøy Bergen Trekantsamb. Askøybroen Folgef. tunnelen Rv 4 Rv 9 Rv 35 Tønsberg Nord Jæren Svinesund forbind. Bomstasjon Bomstasjon/ Lokal repr. Bomstasjon/ Lokal repr. Bomstasjoner Bomstasjon Bomstasjoner Bomstasjon Bomstasjon Bomstasjoner Bomstasjoner Bomstasjoner Bomstasjoner Ledergruppen: Vidar Raa Systemansvarlig IT Trond Juvik Teknisk sjef Grethe Kleppe Driftssjef Tore Skulstad Adm. direktør Helge Kvinge Økonomisjef 7

8 Bjart Nygaard Tore Skulstad Sigurd Hille (Styreformann) Årsberetning Virksomhetens art og hvor den drives Bro & Tunnelselskapet AS er 51 % offentlig eid selskap hvis hovedaktiviteter er utvikling, drift og administrasjon av bompengeanlegg samt systemutvikling/salg og rådgivningsvirksomhet innen dette og tilgrensende fagområdet. Selskapet har ansvar for drift og/eller systemleveranse for i alt tolv forskjellige bompengeanlegg i Norge, hvorav seks i Hordaland, de øvrige i hhv Oppland, Nord-Trøndelag, Aust-Agder, Akershus, Vestfold og Rogaland. Virksomheten drives fra Bergen, med bredbånds teleforbindelse til de forskjellige anlegg. Fortsatt drift I årsberetningen er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. De inngåtte driftskontrakter er stort sett av tre års varighet, sentralsystemkontraktene går over fem år. Alle kontrakter har opsjon om forlengelse. Selskapet er i en sunn finansiell situasjon. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er etter styrets oppfatning tilfredsstillende. Selskapet driver i stor utstrekning outsourcing av bomvakttjenester, og HMS-arbeidet er i den forbindelse hovedsakelig tillagt våre underleverandører. I 2004 har det ikke vært tatt opp saker av alvorlig miljømessig art. Sykefraværet i 2004 var på 4,4%, en halvering i forhold til året før. Ytre miljø Bro & Tunnelselskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Det kan hevdes at bompengeinntektene fører til en raskere utbygging av transportsystemet, med miljøgevinster som konsekvens. Likestilling Styre og administrasjon er innforstått med samfunnets forventning om likestilling i arbeidslivet. Selskapet kan skilte med en meget høy kvinneandel blant de ansatte, ca 75 %, i styret er den ca 17 %. Årsregnskap og resultatdisponering Etter styrets oppfatning gir det fremlagte årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av den økonomiske situasjon pr for Bro & Tunnelselskapet AS. Regnskapet reflekterer også i 2004 en omsetningsøkning i forhold til året før, ca 20%, som følge av igangsetting av nye prosjekt. Videre bemerkes at man også i 2004 har hatt 8

9 Torill Tysnes Lund Truls Pettersen Gustav Bahus Kjell Sørensen betydelige investeringer i datautstyr og systemutvikling, noe som gjenspeiles i økte avskrivninger. Selskapet hadde i 2004 en omsetning på kr Etter finansposter og skattekostnad er regnskapet gjort opp med et overskudd på kr Styret foreslår overskuddet disponert således: Til utbytte kr Avsatt til annen egenkapital kr Sum disponert kr Egenkapitalen utgjør ca 45 %. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved vurdering av selskapet. Bergen, 10.mai 2005 Kjell Sørensen Sigurd Hille Gustav Bahus Styreformann Torill Tysnes Lund Truls Pettersen Bjart Nygaard Tore Skulstad adm. direktør 9

10 Resultat Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader m.m. 7, Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Aksjeutbytte Gevinst ved realiserte verdipapirer Verdiendring av markedsbaserte omløpsmidler Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Foreslått utbytte Sum overføringer

11 Balanse Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og systemløsninger Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andelskapital Norvegfinans Pensjonsmidler 1, Andre finansielle instrumenter Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsplasseringer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

12 Balanse Note EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital (550 aksjer á kr 5.500) Beholdning av egne aksjer Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Kortsiktig gjeld Kreditorer Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Foreslått utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 10. mai 2005 I styret for BRO & TUNNELSELSKAPET AS Kjell Sørensen Sigurd Hille Gustav Bahus styreformann Torill Tysnes Lund Bjart Nygaard Truls Pettersen Tore Skulstad adm. dir. 12

13 Noter NOTE 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov av 1998 og god regnskapsskikk i Norge for små foretak. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Det er ingen endrede regnskapsprinsipper. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Markedsplassering Markedsplassering vurderes til markedsverdi. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og virkningen av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Virkningen av endringer i pensjonsplan fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. I tillegg til den ytelsesbaserte kollektiv pensjonsavtalen, har selskapet en kollektiv avtale for Avtalefestet Pensjon (AFP). Aktuarberegnet forpliktelse er fra og med 2004 innarbeidet i regnskapet. Dette for å gi det totale bilde av gjeldende avtaler. Sammenligningstall i balansen for 2003 er omarbeidet, slik at aktuarberegnet forpliktelse pr vises under avsetning for forpliktelser. Nettoeffekten ved implementering utgjør kr og er ført mot annen egenkapital. Det er hensyntatt en økt avsetning til utsatt skatt på kr Brutto AFP-forpliktelse pr utgjør kr inklusive arbeidsgiveravgift. Skatt Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden er fordelt på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. NOTE 2: Antall aksjer, aksjeeiere Aksjekapitalen er på kr , fordelt på 550 aksjer. Alle pålydende kr Selskapets aksjonærer: Antall aksjer Eierandel Hordaland fylkeskommune ,27 % Bergen kommune ,18 % Den norske Bank ASA ,00 % Rieber & Søn A/S 53 9,64 % Sparebank 1 Vest A/S 36 6,55 % Nordea Bank Norge ASA 24 4,36 % Handelsbanken 12 2,18 % G. C. Rieber & Co. A/S 10 1,82 % Bro & Tunnelselskapet AS 6 1,09 % A/S J. E. Mowinckel 4 0,73 % Jan-Erik Kjeseth 3 0,55 % Harald Aase jr. 3 0,55 % A/S Eidsvåg Fabrikker 2 0,36 % Florvåg Eiendom A/S 2 0,36 % AS Karensfryd 1 0,18 % Rita Barman 1 0,18 % Sum ,00 % Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å la selskapet erverve egne aksjer med en pålydende verdi inntil kr tilsvarende 10% av selskapets samlede registrerte aksjekapital. Selskapet ervervet i aksjer á kr , samlet vederlag kr , og 2 aksjer i 2003 for samlet vederlag kr NOTE 3: Egenkapital Aksje Egne Annen SUM kapital aksjer egenkap. Pr Implementering av pensjonsforpliktelse AFP Utsatt skatt av AFP-forpliktelse Årets resultat Foreslått til utbytte Pr Effekten av implementering av aktuarberegnet AFP-forpliktelse er ført mot annen egenkapital og utgjør netto kr Se kommentarer til Pensjoner i note 1 - Regnskapsprinsipper. 13

14 Noter NOTE 4: Bundne midler Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Av totale bankinnskudd er kr bundet til skattetrekk NOTE 5: Markedsplasseringer Kostpris Markedsverdi Bokført verdi Avanse Sikring - kombinasjonsfond Betalbar skatt på årets resultat Sum betalbar skatt Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel: Forskjeller som utlignes: Endring NOTE 6: Skatt Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller, jfr spes. under Grunnlag betalbar skatt Skatt 28% Godtgjørelse på mottatt utbytte Betalbar skatt på årets resultat Anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Regnskapsmessig avsetn. kostnader Sum forskjeller Underskudd til fremføring Grunnlag utsatt skatt/ skattefordel Utsatt skatt/ utsatt skattefordel Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat For lite avsatt skatt forrige år Brutto endring utsatt skatt Årets totale skattekostnad

15 Noter NOTE 7: Lønnskostnader/ antall ansatte/ godtgjørelser Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader, se note Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Godtgjørelser (i kroner) Adm. dir. Lønn Annen godtgjørelse Administrerende direktør har en avtale om førtidspensjon fra fylte 62 år til 67 år. Pensjonen utgjør 10 ganger folketrygdens grunnbeløp på fratredelsestidspunktet. Det foreligger ingen annen avtale for daglig leder om etterlønn eller aksjeopsjoner. Styret Styrehonorar Annen godtgjørelse - - Revisor Kostnader til revisor Revisjonshonorar Regnskapsrelaterte tjenester Sum NOTE 8: Varige driftsmidler Interaktiv Sentral- Maskiner Transport Sum Kostpris og ordinære avskr. internettløsning system inventar midler Kostpris tilgang i året avgang i året Kostpris Akk. ordinære avskrivninger årets ordinære avskrivninger akk. ord. avskrivninger solgte driftsm Akk. ordinære avskrivninger Regnskapsmessig bokført verdi Det er benyttet lineære avskrivninger 33 % 33 % 20-33% 15-20% Levetid 3-4 år 3-4 år 3-5 år 5-7 år For IT-investeringer inkl. aktiverte systemløsninger fom 2002 har selskapet fastsatt økonomisk levetid til 3 år. Tidligere års investeringer følger opprinnelig avskrivningsplan på 5 år 15

16 Noter NOTE 9: Pensjonskostnader, -midler og-forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 68 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har ledende ansatte en tilleggspensjon utover den generelle ordning. Denne finansieres over selskapets drift og er udekket. I tillegg til den ytelsesbaserte kollektive pensjonsavtalen, har selskapet etablert en kollektiv avtale for Avtalefestet Pensjon (AFP). Ordningen gjelder for 42 ansatte. For å gi et totalt bilde av selskapets pensjonsordninger, er aktuarberegnet forpliktelse med virkning fra og med 2004 innarbeidet i regnskapet.vi viser til ytterligere kommentarer i note 1; Regnskapsprinsipper og note 3; Egenkapital. Utover balanseførte kollektive avtaler, har selskapet inngått en avtale som gir Adm.dir rett til førtidspensjon, jfr note 7. Denne avtalen er ikke hensyntatt i talloppstillingen nedenfor Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført estimeringstap/(gevinst) 0 0 Netto amortisering Administrasjonsomkostninger Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Sikrede Usikrede (kollektive) (AFP) Sum Sum Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 6,0 % 6,0 % Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning 3,0 % 3,0 % Forventet G-regulering 2,5 % 2,5 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,0 % 6,0 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. NOTE 10: Garantistillelser Garantiansvar:

17 17

18 Helautomatiske løsninger Fra småmynt til avansert e-handel Av Helge Milde Bro & Tunnelselskapet har i løpet av de siste fem årene gjennomgått et betydelig hamskifte. Selskapet driver ikke lenger bare et smalt og lite populært innkrevingsoppdrag, men utformer fremtidens trafikkavviklingssystemer. Gjennom smartere løsninger legger Bergensselskapet til rette for et bedre samspill mellom myndigheter og trafikanter. Blant de viktigste oppdragene som Bro &Tunnelselskapet har påtatt seg er systemutforming og innkreving av bompenger gjennom helautomatiske løsninger i Bergen og Tønsberg. Bakgrunnen for Tønsberg-pakken er et økende behov for et helhetlig transportsystem for området. Rammen for dette er stipulert til 2,6 milliarder, der Statens andel vil være 120 millioner, resten skal bompengefinansieres. I Bergen står prosjektene i kø i Bergensprogrammet, men byen har allerede gjennom flere tiår fått gjennomført store veiprosjekter som ikke ville kommet i stand uten bompenger. Etter installasjonene tidlig i 2004 har de AutoPASS-baserte systemene i Bergen og Tønsberg vist seg både effektive og publikumsvennlige. Der bilistene tidligere (i Bergen) har måttet leve med tidvis lange køer som følge av den manuelle inndrivingen, flyter i dag trafikken. I tillegg har frekvensen av uhell og ulykker gått drastisk ned som følge av den bedrete trafikkflyten. Har fulgt utviklingen nøye Bro & Tunnelselskapet har siden slutten av 90-tallet vært sterkt involvert i utvikling av de systemer vi ser i dag i Bergen og Tønsberg. Gjennom å analysere behovene og tilpasse seg dagens virkelighet innen finansiering av samferdselsprosjekter, har Bro & Tunnelselskapet lagt grunnlaget for dagens posisjon, bl.a ved å knytte til seg ekspertise og anvende tilgjengelig teknologi. På denne måten har man klart å utvikle trafikkbetalingssystemer til langt lavere kostnader enn i mange andre land med tilsvarende problemstillinger. Ikke bare har selskapet klart å gjøre logistikken og systemet effektivt med hensyn til transaksjonene mellom bruker og bomselskap, man har i tillegg etablert en standard som gjør at trafikkavvikling i nær fremtid vil kunne dreie seg mye mer om politiske og miljømessige prioriteringer, gjennom mulighet for ulike prisdifferensieringsmodeller. Bomfinansiering er ikke nytt i Norge, og vi var tidlig ute med teknisk avanserte løsninger. Bro & Tunnelselskapet har på få år tatt en ledende posisjon i bransjen og er i dag den største uavhengige bompengeoperatør i Norge. I dag håndterer selskapet en årlig kontantstrøm på snart 800mill kroner gjennom de bompengeanlegg de har driftsansvar for. Med bompasseringen daglig bare i Bergen, er det åpenbart at kravene til eksakt datahåndtering er avgjørende, og gjennom avansert registreringsteknologi og logistikkløsninger har Bro & Tunnelselskapet bidratt til en vesentlig reduksjon av innkrevingskostnadene for sine oppdragsgivere. 18

19 Store besparelser Der kostnadene tidligere var betydelige for å betjene bomstasjonene med personell, er det i dag på investeringssiden kostnadene er størst. Likevel viser beregninger besparelser for bomselskapene på prosent kontra manuelle stasjoner. I tillegg må det tas med i et samfunnsregnskap bilistenes tidsbesparelser og ikke minst kraftig redusert ulykkesfrekvens som følge av bedre trafikkflyt. Summen er bedre samfunnsøkonomi og mer midler til veiutbygging. Bro & Tunnelselskapet har i løpet av de siste årene fått i oppdrag å levere løsninger og drifte bompengeinnkreving i Bergen og Tønsberg. Gjennom en kombinasjon av lang erfaring og anvendelse av tilgjengelig høyteknologi fremstår i dag bomringene i Tønsberg og Bergen som milepæler i selskapets historie. - Det som er vårt store fortrinn er at vi leverer løsninger som fungerer svært godt i praktisk bruk, samtidig som vi leverer et produkt - system og drift - til en brøkdel av kostnadsnivået for tilsvarende løsninger ute i Europa. Dette har sin bakgrunn i at vi har knyttet til oss teknologi og ressurser i et åpent marked, fremfor å utvikle alt fra grunnen av. I tillegg skjer systemutviklingen i nært samarbeid med vårt driftsmiljø, - vi har dermed den rette kompetanse-miksen av teori og praksis, noe som bidrar sterkt til å få fram systemer som fungerer i praksis, forteller administrerende direktør i Bro & Tunnelselskapet, Tore Skulstad. IKT-selskap I dag er Bro & Tunnelselskapet en moderne IKT-bedrift med hovedvekt på produktutvikling, salg og service av datasystemer samt en raskt voksende driftsavdeling for håndtering av kunder. Selskapet som tidligere hadde sine største lønnskostnader til servicemedarbeidere som betjente bomstasjonene, rekrutterer i dag personell med spisskompetanse innenfor IKT. En kraftig produktforbedring for publikum er også et viktig moment. I dag kan bilistene selv med få tastetrykk betale og kontrollere sitt forbruk via internett, og ikke minst har de fleste fått redusert reisetid som følge av mindre kø. Fornøyd oppdragsgiver Byrådsleder i Bergen, Monica Meland blir raskt engasjert når temaet er trafikkavvikling og veifinansiering. For Bergen kommune er Bro & Tunnelselskapet et viktig instrument for å utvikle byen videre. - Selv om nordmenn tradisjonelt sett anser veibygging som et nasjonalt anliggende, og generelt sett ikke liker bompenger, er det svært gledelig at Bergen kommune har et av de fremste - for ikke å si det fremste - av selskapene innenfor utvikling av løsninger for denne type formål. Bro & Tunnelselskapet har virkelig tatt vare på mulighetene som har oppstått som følge av utviklingen, og er i dag et veldrevet og ledende utviklingsselskap som vinner markedsandeler. Parallelt med den raske utviklingen har selskapet likevel klart å sette fokus på kostnader, og beviser dermed at det går an å utvikle noe nytt og unikt, og samtidig bevare en sunn bedriftskultur, sier Monica Mæland.

20 Prosjekter PASSERINGER (pr.døgn) 2004 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember BOMPENGERINGEN I BERGEN Etter at Bergen har hatt sin bomring helt siden 1986, er det besluttet å videreføre ordningen som ledd i finansieringen av Bergensprogrammet. Ny teknisk løsning (AutoPASS) er innført fra 2.februar 2004, med økte takster og utvidet innkrevingstid. De gamle bomstasjonene er nedlagt, og nye er etablert på de samme lokaliseringene, i tillegg er det etablert en ny stasjon ved Straume. Bro & Tunnelsselskapet drifter bomringen med det helkommunale Bergen Bompengeselskap AS som oppdragsgiver. Grunntaksten er satt til kr 15 for lette og kr 30 for tunge kjøretøy. I hht vegdirektoratets takstretningslinjer tilbys brukere av AutoPASS hhv 30, 40 eller 50% rabatt avhengig av innbetalt forskuddsbeløp.. Bilister uten elektronisk brikke registreres ved fotografering av nummerskiltene og faktureres etterskuddsvis uten rabatt. Timesregel (maks en passering pr time) og månedstak (maks 50 passeringer pr mnd) er, sammen med de gunstige rabattsatsene medvirkende til at inntektene blir vesentlig lavere enn det som har vært forutsatt fra myndighetenes side. Den nye løsningen har imidlertid gitt reduserte driftskostnader samt en bedre og tryggere trafikkavvikling enn tidligere. Pr årsskiftet var det i Bergen registrert brikkebrukere, disse utgjør en gjennomsnittlig brikkeandel i den daglige trafikken på ca 90%. Av abonnentene har 38% valgt 50% rabatt (350 passeringer), 24% har valgt 40% rabatt (175 pass.) og 33% har 30% rabatt (25 pass.). De resterende 5% omfatter kunder med 10% rabatt etterskuddsvis og fribrikker. Trafikkinntektene gjennom det nye systemet har i 2004 utgjort ca kr 206 mill (ca 216 mill inkl januarinntekter i gammel ring ). Registrert trafikk gjennom bomsnittene i innkrevingstiden har vært 26,5 mill kjt. (fom. februar), som tilsvarer gjennomsnittlig kjt pr døgn. BOMPENGERINGEN I TØNSBERG PASSERINGER (pr.døgn) 2004 Bompengeringen i Tønsberg ble startet opp samme dato og etter sgs. helt identiske prinsipper som foran beskrevne løsning for Bergen. Månedstaket er her satt til 60 turer. I ennå større grad enn i Bergen har bomringen i Tønsberg fått vesentlig lavere inntekter enn opprinnelig forutsatt fra vegmyndighetene. Hovedårsakene er de samme; rabattstruktur, timesregel og månedstak. Pr årsskiftet var det i Tønsberg registrert brikkebrukere, disse utgjør en gjennomsnittlig brikkeandel i den daglige trafikken på ca 85%. Av abonnentene har 53% valgt 50% rabatt (350 passeringer), 23% har valgt 40% rabatt (175 pass.) og 22% har 30% rabatt (25 pass.). 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Trafikkinntektene har i 2004 utgjort ca kr 123 mill. Registrert trafikk gjennom bomsnittene i innkrevingstiden har vært 14,85 mill kj.t, som tilsvarer gjennomsnittlig kjt pr døgn. 20

21 Prosjekter E 134 RULLESTADJUVET Bro & Tunnelselskapet har driftsansvaret for Åkra bomstasjon på E134 ved Åkrafjorden. Fra desember 2001 er bompengedriften ved denne stasjonen overført til finansieringen av neste fase; Rullestadjuvet. Oppdragsgiver er Hordaland fylkeskommune. Bomstasjonen drives av syv lokalt ansatte vakter og er en viktig arbeidsplass i sitt lokalområde TRAFIKKTALL (ådt) Sum driftsinntekter i 2004 har vært kr ; en økning på ca 6,3 % i forhold til Forskuddsbetalte bompenger (rabatthefter hos bilistene) var pr beregnet til kr 2,54 mill. Sammen med finansresultat på kr utgjorde årets overskudd kr Kr er overført til Hordaland fylkeskommune i løpet av året. Det har passert betalende kjøretøy gjennom bomstasjonen i år Regnet pr. døgn har gjennomsnittlig betalende trafikk økt fra i 2003 til i år Dette tilsvarer en økning på 6,5 % mill 16 mill 14 mill 12 mill 10 mill Januar Februar Mars April Mai TRAFIKKINNTEKTER Juni Juli August September Oktober November Desember 8 mill 6 mill 4 mill 2 mill 0 mill TRAFIKKTALL (ådt) BJORØYTUNNELEN Bjorøytunnelen er en undersjøisk tunnel som forbinder Bjorøy og Tyssøy til Bergen ved ytre Laksevåg. Oppdragsgiver er Fastlandssambandet Tyssøy-Bjorøy AS. Prosjektet er forutsatt nedbetalt tidlig i Bomstasjonen er ubetjent med kortleser og myntautomat. Prosjektet er etter det vi er kjent med et av de rimeligste i landet mht driftskostnader for denne type prosjekt. 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Driftsinntektene for 2004 utgjorde ca kr 7,5 mill, en økning på 11,8% i forhold til året før. Anlegget trafikkeres gjennomsnittlig av 287 betalende kjt pr dag (hver vei), i forhold til 265 året før; en økning på 8,4%. 8 mill 7 mill 6 mill 5 mill 4 mill 3 mill 2 mill 1 mill TRAFIKKINNTEKTER 0 mill

22 Prosjekter TRAFIKKTALL (ådt) TREKANTSAMBANDET Bro & Tunnelselskapet AS er ansvarlig for bompengedriften av Trekantsambandet i Sunnhordland. Oppdragsgiver er Sunnhordland Bro- og Tunnelselskap AS. Securitas AS er underleverandør av bomvakttjenester i bomstasjonen. Trekantsambandet omfatter Europas lengste undersjøiske vegtunnel, to hengebroer og en lavbro. Vegprosjektet gir de innbyggerne i øykommunene Bømlo, Stord og Fitjar fast vegforbindelse til fastlandet på Sveio. 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I løpet av året passerte kjøretøy bomstasjonen på Føyno. Dette gir en døgntrafikk på 4.629, en økning på 7,3 % i forhold til året før. Rabattandelen er ca 51%. Driftsinntektene var ca kr 114 mill TRAFIKKTALL (ådt) ASKØYBROEN Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Askøybroen, som åpnet i 1992, har gitt Askøy med sine innbyggere fast vegforbindelse til Bergen. Broen har en lengde på 1057m og er et viktig ledd i regionens hovedvegnett. 110 mill 100 mill 90 mill 80 mill 70 mill TRAFIKKINNTEKTER Bro & Tunnelselskapet AS har hatt driftsansvar for bompengeinnkrevingen siden Oppdragsgiver er Askøybrua AS og styret i broselskapet har som målsetting at innkrevingen skal kunne avsluttes i løpet av år mill 50 mill 40 mill 30 mill 20 mill 10 mill Askøybroen fikk innført AutoPASS-løsning for de betalende samtidig med den nye løsningen for bomringen i Bergen. Dette har gitt lavere driftskostnader og bedre trafikkavvikling. 0 mill Driftsinntektene i 2004 var ca kr mill. Gjennomsnittlig trafikk pr døgn var 9062 kjt., en økning på 7,2% i forhold til Andelen brikkebrukere er ca 85%. 22

23 Prosjekter FOLGEFONNTUNNELEN Den 11 km lange tunnelen gjennom fjellmassivet under Folgefonna gir forbindelse mellom Kvinnherad og Odda kommuner. Bro & Tunnelselskapet AS har driftsansvar for bompengeinnkrevingen. Oppdragsgiver er Folgefonntunnelen AS. Bomstasjonen bemannes av egne bomvakter og personell fra Vakt Service Hardanger AS. Rabattordningen er basert på kjøp av klippekort. Det er inntil videre innkreving kun på dagtid, i vinterhalvåret kl 06-22, i sommerhalvåret kl I løpet av 2004 passerte kjøretøy gjennom bomstasjonen. Det gir en døgntrafikk på 466 kjøretøy som er en økning på 10% i forhold til året før. Driftsinntektene var kr 9,1 mill, en økning på 12%. TRAFIKKTALL (ådt) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember RV 4 - OPPLAND Prosjektet omfatter ny veg mellom Gjøvik og Raufoss. Vår oppdragsgiver er Oppland Bompengeselskap AS. Etter ca ett års drift ble innkrevingen stoppet midlertidig sommeren Det ble besluttet at vegen bygges vha. lånefinansiering, hvoretter innkrevingen skal startes opp igjen i 2006/7. 23

24 Prosjekter TRAFIKKTALL (ådt) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember RV 9 - SETESDALSVEIEN Bro & Tunnelselskapet er ansvarlig for bompengedriften av Rv 9 Setesdalsveien. Oppdragsgiver er Setesdal Vegfinans AS. To bomstasjoner er plassert i Setesdalen, den ene like nord for grensen mellom Bygland kommune og Valle kommune og den andre like nord for grensen mellom Evje og Hornnes og Bygland kommune. Målet med bompengerposjektet er sammenhengende tofeltsvei gjennom hele Setesdalen. Innkrevingen skjer parallelt med utbyggingen og startet 4. juni Bomstasjonene på Setesdalsveien er ubetjente og har felt for Autopassbrikke og myntfelt. I 2004 passerte kjøretøy gjennom bomstasjonene, som gir en døgntrafikk på 1275 kjt, mot 1284 året før. Forklaringen er at snittallet for 2003 kun gjelder et halvt års drift, med høy sommertrafikkandel. Driftsinntektene i 2004 var ca kr 10,1 mill TRAFIKKTALL (ådt) RV 35 - HADELANDSVEIEN Bro & Tunnelselskapet er ansvarlig for bompengedriften av Rv 35 Hadelandsveien. Oppdragsgiver er Hadelandsveien AS. Bomstasjonen er plassert på Brovoll, mellom Lunner og Gardermoen. Veien gir en kommunikasjonsmessig forbedring for Hadeland og Ringerike, samt for hele Vest-Oppland og Romerike. Innkrevingen startet 20. oktober Bomstasjonen på Hadelands er ubetjente og har felt for Autopassbrikke og myntfelt. 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I 2004 passerte kjt. gjennom bomstasjonen, dvs en døgntrafikk på 1514 kjt. Driftsinntektene i 2004 var kr 17,1 mill 24

25 Prosjekter NAMDALSPROSJEKTET Bro & Tunnelselskapet er leverandør av sentralsystem for drift av dette bompengeprosjektet som omfatter Rv 769 og Fv 459 i Nord-Trøndelag. Selve driften håndteres av Trøndelag Vegfinans AS. Prosjektet startet opp i januar 2003, og omfatter fire ubetjente bomstasjoner. Forventet varighet av bompengeinnkrevingen er 14 år. BOMRINGEN PÅ NORD-JÆREN Etter en anbudsrunde l 2004 overtok Bro & Tunnelselskapet AS driftsansvaret for bomstasjonene på Nord-Jæren den 20 april Driftsavtalen med tidligere operatør opphørte fra samme dato. Bompengeordningen på Nord-Jæren som skal finansiere prosjekter i Transportplan for Nord-Jæren , består av 21 bomstasjoner ved kommunegrensene til Klepp, Stavanger, Sola, Sandnes og Randaberg kommuner. Stasjonene er ubetjente, og man betaler vha. AutoPASS eller myntautomater. Innkrevingstiden som tidligere var hverdager 0600 til 1800 ble i januar 2005 utvidet til å gjelde hele døgnet 365 dager i året. Samtidig fikk man en takstøkning, fra tidligere kr 5-10 (avhengig av tid på dagen) til nå kr 13 for lette kjøretøy. Tunge kjøretøy betaler dobbelt. TRAFIKKTALL (ådt) I 2004 passerte i alt 20,87 mill kjt. bomringen på Nord-Jæren, en gjennomsnittlig registrert døgntrafikk på ca kj.t. Driftsinntektene i 2004 var kr 84,5 mill Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 25

26 Foto:

27 Foto: Svinesundsforbindelelsen Knytter Sverige og Norge sammen igjen år etter Av Helge Milde 100 år etter unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge knytter de to landene igjen bånd ved Svinesund. Den nye Svinesund-forbindelsen blir et banebrytende felles svensknorsk prosjekt, der sentralsystemet (administrasjonssystem for innkrevingen) leveres av Bro & Tunnelselskapet. Bro & Tunnelselskapet skal også ha ansvaret for daglig drift i samarbeid med Falck Norge AS. Sistnevnte skal ta hånd om bemanningen av stasjonene. På mange måter er Svinesund-forbindelsen et pionerprosjekt for de involverte partene. Dels fordi hele Norden og etter hvert Europa vil integreres i den kontantløse betalingsløsningen, men like mye på grunn av at Svinesund er det første svenske bomprosjektet noensinne. Begge deler medfører betydelige utfordringer for Bro & Tunnelselskapet. - Å arbeide med den svenske delen av prosjektet har vært utfordrende, fordi man aldri har deltatt i slike problemstillinger på andre siden av grensen. De mangler lovgivning for mange av spørsmålene som dukker opp i slike prosjekter, og på den måten har rammebetingelsene endret seg etter hvert, sier teknisk sjef Trond Juvik i Bro & Tunnelselskapet. Gir viktig erfaring Prosjektlederen ser likevel positivt på prosessen som Bro & Tunnelselskapet har vært en del av siden september Å delta i et prosjekt som innbefatter integrasjon mot Norden og etter hvert Europa har vært en svært lærerik prosess, og gir organisasjonen i Bro & Tunnelselskapet uvurderlig erfaring og kunnskap for fremtiden. - Vi ser på nært hold at EU og nasjonenes samferdselsmyndigheter arbeider på høytrykk for å enes om prinsipper, standarder og lovverk. Dette er sentralt for det produktet Bro & Tunnelselskapet skal levere, og vi har derfor tett oppfølging med oppdragsgiver og myndigheter for å kunne tilby et åpent og smidig system så raskt det lar seg gjøre, sier Juvik. Èn europeisk standard Over hele Europa arbeides det nå på høyt politisk nivå for å etablere standarder for avlesning og aksept mellom nasjoner og mellom bomselskaper. Målet er innen kort tid å oppnå vedtatte standarder som tilsvarer bankenes betalingssystemer, der det skal kunne forventes aksept fra alle utstedere og innkrevere på samme måte som allment aksepterte betalingskort og betalingsprinsipper. Allerede neste år vil kjøretøy fra Danmark, Sverige, Norge og delvis Østerrike kunne kjøre på brikke gjennom Svinesund. På litt lenger sikt er det planen at bilister fra samtlige europeiske land skal kunne kjøre kontantfritt med EUs PISTA-brikke. Arbeidet med etableringen av de nye bompengeanlegget på Svinesund er - når denne årsrapporten går i trykken - i rute og byggingen av bomstasjoner på begge sider av grensen går etter planen. Anlegget åpner 1. juli og skal håndtere Euro, svensk og norsk valuta, i tillegg til AutoPASS, BroBiz og PISTA, samt diverse kredittkort. Fakta om Svinesundsforbindelsen: Svinesundstraséen består av totalt 6,5 kilometer firefelts motorveg. Vegen går fra Nordby på svensk side til Svingenskogen på norsk side. Den nye Svinesundsbrua er 704 meter med et spenn over Svinesund på 247 meter. Byggingen har tatt tre år og hele anlegget er kostnadsberegnet til 1,3 milliarder kroner. Traséen skal i sin helhet bompengefinansieres med en innkrevingstid på maksimalt 20 år. Svinesundsforbindelsen AS er ansvarlig for innkreving og finansiering av prosjektet. Selskapet eies 100 prosent av Statens Vegvesen. 27

28 Bro & Tunnelselskapet AS Bredalsmarken 15/17 Postboks 2623 Møhlenpris N-5836 Bergen Tlf.: Faks: E-post: Foretaksreg: NO MVA