Årsmelding. N.K.S. Jæren distriktspsykiatriske senter AS

Transkript

1 Årsmelding 2014

2 Virksomheten ved Jæren DPS (Jæren DPS) har fire hovedfunksjoner hjemlet etter Lov om spesialisthelsetjeneste 3-8: pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, utdanning av helsepersonell og forskning. Hovedmål Jæren DPS skal være i forkant innenfor utviklingen av distriktspsykiatriske arbeidsmetoder ved at vi utvikler gode modeller for et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk der brukerperspektivet står i fokus. Satsingsområder i henhold til Strategiplan : Polikliniske tjenester Hjemmebehandling Tilgjengelighet Kompetanse Nettverksarbeid og brukermedvirkning Stabilt år Jæren DPS la i 2014 bak seg det andre året i fireårsperioden som dekkes av Strategiplan med visjonen «Heimenær spesialisthelsetjeneste». Planen innebærer fortsatt satsing på og styrking av de polikliniske og ambulante tjenestene for å dekke økende behov i en raskt voksende befolkning. Høsten 2014 var den nye enheten Mestringspoliklinikken i drift. Den består av det allerede etablerte ACT-teamet og den nye psykosepoliklinikken. Sistnevnte gir også regelmessig undervisning og veiledning i kommunale tiltak. I tillegg skjer også konsultasjoner i økende grad utenfor senteret. Arbeidet med å revidere strategiplanen starter så snart ny nasjonal helse- og sykehusplan er på plass. Arbeidet med renovering av administrasjonsfløy og lokaler til akutteamet ble ferdig i For øvrig var 2014 et år hvor driften har vært stabil og i tråd med vedtatte planer og målsettinger. Også i 2014 har andre aktører bedt om å få høre mer om våre erfaringer. En arbeidsgruppe fra Helse- og omsorgsdepartementet besøkte oss tidlig på året for å høre nærmere om Jæren DPS i forbindelse med arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan. Videre ble senteret invitert til styremøte for de fire regionale helseforetakene. Tema var de gode resultatene Jæren DPS har oppnådd i møte med mennesker med psykoselidelser. Statistikk og nøkkeltall fra 2014 (tall fra 2013 i parentes) Antall innleggelser: 697 (759) innleggelser fordelt på 36 sengeplasser. Antall polikliniske konsultasjoner: (23 601) konsultasjoner. Gjennomsnitt liggetid: 13 (13) døgn. Gjennomsnitt beleggs-prosent: 70 % (72 %) Fristbrudd behandlingsstart for rettighetspasienter: 0 (3 stk). Gjennomsnitt ventetid for rettighetspasienter: 33 dager (27 dager). Epikrisetid (krav om 100 % innenfor 7 dager etter avsluttet behandling): 91 % (94 %). Utviklingsarbeid Revisjonsarbeidet knyttet til kvalitetssystemet har fortsatt gjennom 2014 og videre inn i Organisering av oppgaver og fordeling av roller i arbeidet med kvalitetssystemet er ferdigstilt. Fokus i 2015 er oppdatering og revisjon av sentrale temaområder knyttet til fag. Forankring av dette arbeidet skjer i det nyetablerte kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget og senterets ledermøte. Direktør Asle Torland Samarbeidsforumet på Jæren er døpt om til «Forum for psykisk helse og rus på Jæren» i anledning av at Rogaland A-senter nå er fast medlem sammen med jærkommunene og Jæren DPS. Jæren DPS gjorde i 2014 avtale med Diakonhjemmet høgskole om å etablere desentralisert videreutdanning i psykisk helsearbeid i Sandnes. 15 av studieplassene er reservert for ansatte ved senteret, mens Helse Stavanger og jærkommunene deler de resterende 20 plassene. Studiestart er høsten Faste råd og utvalg Følgende faste råd og utvalg var aktive i 2014: Erfaringsråd Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalg Forum for psykisk helse og rus på Jæren Forsknings- og kompetansehevingsutvalg Undervisningsutvalg Ledermøte Bedriftsutvalg / AMU Tillitsvalgtmøte Samarbeidsmøter med Helse Stavanger (Psykiatrisk divisjon) og Dalane DPS. Styrets beretning for 2014 NKS Jæren distriktspsykiatriske senter AS (Jæren DPS) ble etablert 1. januar Selskapet er et distriktspsykiatrisk senter for den voksne befolkningen i kommunene Time, Klepp, Hå og Gjesdal. I tillegg har selskapet sykehusfunksjon for kommunene Eigersund, Bjerkreim, Sokndal og Lund. Jæren DPS tar imot pasienter til poliklinisk behandling, ambulant behandling, dagbehandling og innleggelse. Selskapets virksomhet drives på Bryne i Time kommune. Selskapet eies 100 % av Norske Kvinners Sanitetsforening, Rogaland. Selskapet er et selskap med ideelt formål slik at overskudd tilbakeføres til virksomheten. Jæren DPS skal være i forkant innenfor utviklingen av distriktspsykiatriske arbeidsmetoder ved å utvikle gode modeller for et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk der brukerperspektivet står i fokus. Jæren DPS har en driftsavtale med Helse Vest. Denne konkretiseres i en årlig bestilling fra Helse Vest AS til selskapet. Virksomheten drives i lokaler som eies i et tingsrettslig sameie mellom Helse Vest og Norske Kvinners Sanitetsforening, Rogaland. Leieforholdet er regulert i avtaler mellom Jæren DPS og de to eierne av eiendommen. Selskapet hadde pr ansatte som til sammen representerte Bryne, 10. mars 2015 NKS Jæren distriktspsykiatriske senter AS 150 årsverk i % av de ansatte er kvinner. 55 % av de ansatte arbeider i redusert stilling. Selskapet har som policy at arbeid av lik verdi skal gi lik lønn. Selskapet arbeider for å fremme likestilling og for å sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering av sine ansatte. Sykefraværet i selskapet var 6,3 % for året som helhet. Selskapet er kontinuerlig opptatt av å drive et aktivt og godt IA-arbeid med sikte på å holde et lavt nivå på sykefraværet. Det er levert 150 skademeldinger fra ansatte i 2014 mot 406 i I to av de meldte sakene medførte skaden sykefravær for den ansatte og behov for bistand fra bedriftshelsetjenesten. Jæren DPS sine rutiner for oppfølging av ansatte som er skadet har blitt fulgt i disse sakene. Styret og ledelsen anser arbeidsmiljøet som godt. Selskapets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg når det gjelder det ytre miljø og forurenser ikke det ytre miljø. Selskapet har et årsresultat for 2014 på kr Slik selskapsvedtektene fastsetter, er årets overskudd tilført selskapets egenkapital. Egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet kr som tilsvarer en egenkapitalandel på 54 %. Årets resultat er i vesentlig grad preget av en større tilbakeføring i resultatregnskapet av tidligere avsatte midler til pensjon. Tilbakeføringen er i størrelsesorden kr 25.5 mill. Tilbakeføringen skyldes en planendring som slår inn i regnskapet for For året 2015 og i påfølgende år - er det forventet en vesentlig økning i pensjonskostnadene. Dette har medført at budsjettet for 2015 er fastsatt med et forventet underskudd på kr 15.6 mill. på grunnlag av prognoser for utviklingen. Utviklingen og svingningene i pensjonskostnadene representerer et visst usikkerhetsmoment. Styret er av den oppfatning at selskapets økonomi er slik at det ikke er planlagt iverksatt spesielle tiltak utover de drøftinger som finner sted med Helse Vest. Det ovennevnte forhold innebærer at det er nødvendig å se selskapets resultat og balanseregnskap i sammenheng over flere år. Selskapets pensjonsordning er knyttet til regelverk for pensjon i offentlig sektor (Helse Vest) og må derfor sees i sammenheng med den forventede utvikling i pensjonskostnader og pensjonsordninger i offentlig sektor. Med henvisning til utsagnene i de foregående avsnittene, mener styret at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Årsregnskapet for 2014 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets slutt som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet. Side 2 Side 3

3 Balanse pr. 31. desember EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lign Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Sum varer Styret pr. april Fra venstre: Anita Ree Taraldsvik (ansattrepresentant), Asbjørn Bråten (styreleder), Mariann Kleppe (Nestleder, NKS Rogaland), Henriette Kvinnsland (NKS Rogaland), Ann Kristin Thorkelsen (NKS Rogaland), Anne Sofie Tho (ansattrepresentant), Liv J. Jakobsen (Observatør, Mental Helse SV) Resultatregnskap for Rammetilskudd Salgsinntekter Poliklinikk, egenandeler/refusjoner Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønns- og personalkostnad Avskrivning av varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Netto finans Årsresultat Overføringer Annen egenkapital Sum Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital (5 000 aksjer a kr 1 000) Overkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Side 4 Side 5

4 poliklinikken. Det er ønskelig at flest mulig av henviste pasienter sluses gjennom introduksjonsseminaret, men seminaret vil likevel ikke være hensiktsmessig for alle. Seminarprogrammet ser slik ut: evalueringsskjema. I forlengelse av introduksjonsseminarene får også alle deltagerne kartleggingssamtale med lege eller psykolog. Da blir videre behandlingsopplegg diskutert med pasienten og det trekkes en foreløpig konklusjon om diagnose og terapivalg. Av tilbakemeldingene kan vi trekke ut følgende effekter av seminaret: 1. Økt brukermedvirkning når det gjelder valg av terapi 2. Avstigmatisering: terapi ufarliggjøres, opplevelse av flere i samme båt. Introduksjonsseminar før behandling i poliklinikken Sjeflege Stig Heskestad Bakgrunn Stor pågang og ventelister har vært en utfordring for psykiatriske poliklinikker i årevis. Slik også ved Jæren DPS. Egen erfaring fra et besøk ved Madame Tussauds i London inspirerte til en mer aktiv holdning til ventelistene. En forventningsfull familie møtte en kø lang som et vondt år ved inngangen. Under tvil og heftig, intern diskusjon fant vi vår plass bakerst i køen. Imidlertid ble ventetiden for barna det mest minneverdige ved besøket i vokskabinettet fordi noen på forhånd hadde tenkt på hvordan det opplevdes å stå i kø en time og derfor hadde engasjert klovner og sjonglører til å underholde. Planlegging På denne bakgrunn la vi i 2003 planer om et ventelisteseminar for pasienter som ventet på plass i vår poliklinikk. Senere endret vi navnet til introduksjonsseminar. Vi kjente ikke til liknende tiltak og kunne derfor ikke bygge på andres erfaringer. Formålet med seminaret var: Gi kunnskap om psykisk helse til de som ventet Orientere om aktuelle i vår poliklinikk Redusere ventetid og fristbrudd Aktivere pasientene i egen terapi Motivere til gruppeterapi Behandling i grupper er mer ressurseffektiv og jevngod med individualbehandling. Mange har imidlertid reservasjoner mot slik behandling. Vi ville derfor markedsføre gruppetilbudene spesielt. Seminarpakken Rammene for introduksjonsseminaret ble tre seminardager, kl , avviklet i løpet av to uker. Ved oppstart i 2003 ble det arrangert to introduksjonsseminar per år. Dette ble økt til fire årlige seminar fra Seminaret holdes i poliklinikkens lokaler og drives av ansatte i Dag 1 (kl ): Dag 2 (kl ): Dag 3 (kl ): Eksempler på innlegg på introduksjonsseminarene: : Menneskelivets vilkår og utfordringer Grunnlag for et godt selvbilde Om kognitiv teori og terapi Terapi i gruppe, - går det an? Aktuelle : Angstmestringskurs Kurs i depresjonsmestring (KID) Selvhevdelsesgruppe Aktiv på dagtid, samarbeid med NAV og jærkommunene Gruppepoliklinikk Mindfulnessgruppe Individuell samtaleterapi Det er ansatte i poliklinikken som står for alt faglig og praktisk i forbindelse med seminarene. Ved slutten av hvert seminar fyller deltagerne ut Erfaringer I løpet av de 12 årene vi har hatt introduksjonsseminar er det i alt avviklet 33 seminar med gjennomsnittlig 24 deltagere. En viktig endring var når vi begynte å benytte personer med pasienterfaring som foredragsholdere. Dette er svært godt mottatt av deltagerne. Generelt har evalueringen av dette tilbudet vært positiv. Følgende er eksempler på tilbakemelding fra deltagere: Gruppeterapi er ufarlig Ble positivt overrasket over at det var lettere å være i gruppe enn jeg hadde forestilt meg. Har endret innstilling til gruppeterapi. Mer motivert til å ta tak i problemene Det virker ikke like skummelt og ukjent lenger Har fått mer innsyn i ting. Lettere å se hva jeg trenger hjelp til. Ble lettet av å gå på kurset, gleder meg til å begynne her Har fått meg til å slappe litt mer av og se lysere på framtiden Godt å møte andre i sammen båt Avdramatiserer det å starte i behandling Har blitt mindre kritisk og mindre redd behandling Fjerner noe av tabuet med psykiske lidelser for meg Jeg føler meg ikke så spesiell lenger. Sykdommen har blitt litt mer vanlig Jeg er blitt mer klar over mine egne utfordringer. Vurdering Dette tiltaket startet for å avhjelpe en krevende periode for poliklinikken med lang og økende venteliste og slitasje hos ansatte. Introduksjonsseminaret har imidlertid hatt andre og viktigere effekter som særlig knytter seg til hvordan mennesker opplever det å starte i en psykiatrisk behandlingsprosess. Konklusjoner Introduksjonsseminaret er et kostnadseffektivt tiltak Seminaret gir en bedret seleksjon til behandling i psykiatrisk poliklinikk Deltagere i seminaret får en opplevelse av økt brukermedvirkning Seminaret hever deltagernes behandlingsmotivasjon Referanse I påvente av psykiatrisk behandling, Heskestad, Stig. Tidsskriftet Norsk Legeforening 2011; 131: Side 6 Side 7

5 Side 8 Org.nr: Telefon/fax: / Adresse: Austbøvegen 16, 4340 Bryne - post.jdps@ihelse.net JDPS /EP