LÆREPLANANALYSE NABOSPRÅK I DANMARK, SVERIGE OG NORGE

Transkript

1 Denne læreplananalysen er en del av læringsressursen til prosjektet i praksis: nabospråksundervisning. Prosjektet er støttet av Nordisk Kulturfond og programmet Nordplus Nordiske Språk. Læreplananalysen er gjennomført av Knut Åge Teigen, Snöball Film og ble først publisert på september LÆREPLANANALYSE NABOSPRÅK I DANMARK, SVERIGE OG NORGE Språk, kultur og samfunnsforhold i Norden er obligatoriske undervisningsemner i grunnskoleopplæringen i de nordiske landene i henhold til Helsingforsavtalen. Denne analysen tar for seg læreplanene i morsmål i Danmark, Norge og Sverige og hensikten er å se hva som vektlegges innen nabospråksundervisning i de ulike landene, hva som er felles og hvordan læreplanmålsetningene om nabospråk skiller seg fra hverandre i de tre landene. Gjeldende læreplaner for morsmål i alle de tre nabolandene er alle ganske nye. Kursplanen i svenska er fra 2011, Fælles mål for danskfaget er fra 2009 og læreplanen i norsk er fra 2006, men revidert i august Nedenfor vil vi gå gjennom læreplanen i morsmål for svensk, dansk og norsk og se på hvordan nabospråk og det nordiske perspektiv blir omtalt både i formålet til faget og i de konkrete kompetanse- eller trinnmålene. Nøkkelord vi har sett etter er for eksempel «nabospråk / grannspråk», «Norden», «nordisk» «svensk», «dansk» og «norsk». I gjennomgangen av hver læreplan har vi gjort en enkel analyse av hva målene sier, og kommentert endringer i de nyeste læreplanene når det gjelder nabospråkundervisningens innhold, didaktikk og omfang. I oppsummeringen har det vært nyttig å sammenligne med hovedfunnnene Lis Madsen gjorde i sin omfattende læreplananalyse gjennomført for Nordisk Kulturfond i (Madsen, Lis: Udredning angående sprogforståelsen i Norden og den nationale opfølgning.) 1

2 Kursplan Svenska Læreplanen i svensk er tredelt. Først beskrives fagets formål, deretter blir det sentrale læringsinnholdet for årstrinnene 1 3, 4 6 og 7 9 lagt fram og til slutt defineres kunnskapskravene til de nevnte årstrinnene. I svenskfagets formål blir det nordiske nevnt i sammenheng med at elevene skal møte og bli kjent med de nordiske nabospråkene og med minoritetsspråkene i Sverige. Dette blir eksplisitt begrunnet med et ønske om å styrke både de nordiske språkene og minoritetsspråkenes stilling i Sverige: Ämnets syfte Undervisningen i svenska ska bidra till att eleverna får möta och bekanta sig med såväl de nordiska grannspråken som de nationella minoritetsspråken. Motivet bakom detta syfte är att stärka de nordiska språkens och de nationella minoritetsspråkens ställning i det svenska samhället. Elevene møter de nordiske språkene første gangen på årstrinn 4-6. Da dreier det seg om fortellende og poetiske tekster fra Norden, og elevene skal kunne kjenne til språkbruk i Norden eksemplifisert som typiske ord og begreper samt studere forskjeller og likheter. Litteraturmålene gjøres noe mer avansert på årstrinn 7-9. Elevene skal lese skjønnlitteratur for ungdom og voksne og noen temaer blir angitt. Videre skal elevene også lese betydningsfulle nordiske forfattere og arbeide med den historiske og kulturelle sammenhengen verkene har blitt til i. For området språkbruk er målet noenlunde det samme for årstrinn 7-9 som for 4-6 årstrinn. Elevene skal kjenne noen typiske ord og begreper fra språk i Norden og beskrive likheter og forskjeller mellom språkene. På neste side er alle målene samt kunnskapskravene for målene som gjelder nabospråk listet opp. Under Nordisk Råds sesjon i 2009 ble det påpekt at Sverige ikke satset tilstrekkelig på Norden i skolen (Bodil Aurstad, Svenskläraren nr 3/2012). Sammenlignet med 2

3 den forrige kursplanen i svensk har Nordens litteratur, språk og språkforståelse nå fått en tydeligere plass. Å sammenligne svensk med nabospråkene blir vektlagt, og når det gjelder lesing så er det så og si bare skjønnlitteratur som blir omtalt. Det å forstå nabospråkene i tale og tekst blir ikke nevnt en eksplisitt ferdighet. Årskurs Emne Mål Berättande texter och sakprosatexter Berättande texter och poetiska texter för barn och unga från olika tider, från Sverige, Norden och övriga världen. Texter i form av skönlitteratur, lyrik, dramatik, sagor och myter som 4 6 belyser människors villkor och identitets- och livsfrågor. 7 9 Språkbruk Berättande texter och sakprosatexter Språkbruk i Sverige och Norden. Några varianter av regionala skillnader i talad svenska. Några kännetecknande ord och begrepp i de nordiska språken samt skillnader och likheter mellan dem. Vilka de nationella minoritetsspråken är. Skönlitteratur för ungdomar och vuxna från olika tider, från Sverige, Norden och övriga världen. Skönlitteratur som belyser människors villkor och identitets- och livsfrågor. Lyrik, dramatik, sagor och myter. Några skönlitterärt betydelsefulla ungdoms- och vuxenboksförfattare från Sverige, Norden och övriga världen och deras verk, samt de historiska och kulturella sammanhang som verken har tillkommit i. Språkbruk Språkbruk i Sverige och Norden. Några varianter av regionalt färgat talspråk i Sverige och olika språk i Norden. Några kännetecknande ord och begrepp samt skillnader och likheter mellan de olika språken. Kunskapskrav för betyget E i slutet av årskurs 6 samt ge exempel på tydligt framträdande språkliga likheter och skillnader mellan svenskan och närliggande språk. Kunskapskrav för betyget E i slutet av årskurs 9 Eleven kan föra enkla och till viss del underbyggda resonemang om svenska språkets historia, ursprung och särdrag samt jämföra med närliggande språk och beskriva tydligt framträdande likheter och skillnader. 3

4 Læreplan i norsk Gjeldende læreplanverk, Kunnskapsløftet, er fra 2006, men de enkelte fagplanene er senere revidert flere ganger. Læreplanen i norsk ble senest revidert august Kunnskapsløftet er organisert etter kompetansemål. Kompetansemålene viser hva som er sentrale kunnskaper og ferdigheter i de ulike fagene. I tillegg er de fem grunnleggende ferdigheter integrert i læreplanene for alle fag. De fem grunnleggende ferdighetene er å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. I formålet for faget er ikke det nordiske nevnt eksplisitt, men trekkes inn gjennom det interkulturelle perspektivet: Formål Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Vår tid er preget av kulturutveksling og kommunikasjon på tvers av tidligere grenser, og i den sammenheng byr norsk kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. Læreplan i norsk, august 2013 I forrige versjon av læreplanen, 2010, nevnes nordiske nabospråk som en del av det språkmangfoldet vi lever i og får impulser fra: Formål Norsk språk og kultur utvikles i en situasjon preget av kulturelt mangfold og internasjonalisering, i samspill med nordiske nabospråk og minoritetsspråk i Norge og med impulser fra engelsk. I dette språklige og kulturelle mangfoldet utvikler barn og unge sin språkkompetanse. Læreplan i norsk, versjon

5 I beskrivelsen av hovedområdet språk og kultur nevnes det nordiske konkret, og formuleringene vektlegger det interkulturelle- og identitetsperspektivet som understrekes i formålet til norskfaget. Eksplisitt refereres det til «nordisk språk- og tekstkultur». I forrige læreplanverk fra 1997 var ikke nordiske språk nevnt overhodet i de overordnede målformuleringene: Språk, litteratur og kultur Hovedområdet Språk, kultur og litteratur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Læreplan i norsk, august 2013 På neste side følger en oversikt med alle kompetansemålene koplet til nabospråksundervisning fra årstrinn. Ordene «nabospråk» eller «nordiske språk» blir ikke brukt. Nordiske språk blir i kompetansemålene avgrenset til å være svensk og dansk, slik det også var i forrige læreplanverk fra I kompetansemålene er det de reseptive ferdighetene lesing og lytting som vektlegges. For de yngste barna, 2. 4.trinn, forutsettes det at de skal forstå noe svensk og dansk tale, med andre ord skal elevene få sjansen på ulike måter til å få høre nabospråkene svensk og dansk og vise overfor læreren at de har forstått det som sies. På mellomtrinnet, trinn, er det lesing av enkle litterære tekster på svensk og dansk det dreier seg om, i tillegg til at elevene skal kunne gjengi og kommentere innholdet i det de har lest. På trinn representeres svensk og dansk både på det muntlige og skriftlige området ved at elevene skal forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale, lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster samt identifisere temaet i teksten de leser. Forståelsesaspektet blir således noe vektlagt. Også i den forrige læreplanen fra 1997 og som var gjeldende fram til 2006 var det de reseptive ferdighetene som ble vektlagt med ett viktig unntak. På 9. trinn i 1997-planen var ett av hovedmomentene at elevene skulle bruke 5

6 nabospråket funksjonelt ved å kontakte elever i andre nordiske land over Internett og være med i diskusjonsgrupper. Slik sett var læreplanen av 1997 mer dristig enn 2013-utgaven. Nedenfor er kompetansemålene fra gjeldende læreplan, 2013: Årstrinn Emne Kompetansemål 4 Muntlig kommunikasjon forstå noe svensk og dansk tale 7 Skriftlig kommunikasjon lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet 10 Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk (Illustrasjonsfoto fra filmen «Trafiklysmetoden», 6

7 Fælles mål i danskfaget Gjeldende læseplan for faget dansk er del av læreplanverket Fælles Mål Foruten formål for faget, sluttmål og trinnmål inneholder læseplanen en beskrivelse av de aktiviteter elevene skal arbeide med. Utover de bindende målene følger det også med en Undervisningsvejledning der de ulike faglige emnene og ferdighetene blir beskrevet samt områder som vurdering, differensiering, spesialundervisning med mer. I Fælles Mål 2009 er dansk og særlig lesning styrket. I formålet for faget blir det nordiske omtalt i følgende mål: Stk. 3 Undervisningen skal give eleverne adgang til de skandinaviske sprog og det nordiske kulturfællesskab. Fælles mål 2009 Dansk, s. 3 Både i formålet for faget og i trinnmål og sluttmål er det de skandinaviske nabospråkene svensk og norsk som konkret nevnes. Dette blir noe utvidet og nyansert i Undervisningsveiledningen til danskfaget: Hovedvægten ligger på arbejdet med norsk og svensk, men når lejlighed gives, bør eleverne også præsenteres for eksempler på de øvrige sprog i Norden. Det vil her være nemt at se slægtskabet mellem de nordiske sprog: dansk, svensk, norsk, færøsk og islandsk, bl.a. fordi eleverne kan opdage, at de faktisk kan tyde indholdet af meget enkle færøske og islandske tekster. Grønlandsk, finsk og måske samisk vil de efterhånden kunne identificere ud fra skriftbilledet og sprogtonen, når de møder dem. Fælles mål 2009 Dansk, s. 62 Det er emnene «Det skrevne sprog» og «Det talte sprog» hvor det nordiske først og fremst inngår. Det er de reseptive ferdigheter lesing og lytting som vektlegges med en tydelig progresjon opp gjennom folkeskolen samt et sammenlignende perspektiv; elevene skal kunne kjenne til likheter og forskjeller mellom nabospråkene. På 2. trinn skal elevene «læse lette norske og svenske ord og sætninger» mens elevene på 9. trinn skal «læse norske og svenske tekster» og«forstå norsk og svensk i store træk og have kendskab til ligheder og forskelle mellem nabosprogene». 7

8 I sluttmålene for 9. trinn tydeliggjøres også forståelsesaspektet: «lytte til norsk og svensk med forståelse» og «læse norske og svenske tekster med forståelse». Klassetrin Emne Trinmål 2 læse lette norske og svenske ord og sætninger. 4 Det talte sprog forstå enkle norske og svenske tekster og andre udtryksformer. læse lette og korte norske og svenske tekster. 6 Det talte sprog forstå lette norske og svenske tekster og andre udtryksformer og kende til nogle ligheder og forskelle mellem nabosprogene. læse lette norske og svenske tekster. 9 Det talte sprog forstå norsk og svensk i store træk og have kendskab til ligheder og forskelle mellem nabosprogene. læse norske og svenske tekster. Klassetrin Emne Slutmål for faget dansk efter 9. klassetrinn 9 Det talte sprog lytte til norsk og svensk med forståelse. læse norske og svenske tekster med forståelse. I Læseplan for faget dansk blir de ulike emnene utdypet og det blir nærmere presisert hva elevene skal arbeide med. Også her er det tydelig at det er lytting og lesing På neste side følger en oversikt over denne utdypningen fordelt på de ulike trinnene: 8

9 Klassetrin Emne Utdypning I første forløb omfatter undervisningen især små tekster på norsk og svensk. 2-3 Eleverne skal arbejde med at iagttage forskelle og ligheder imellem ord og enkle sætninger på dansk, norsk og svensk. Undervisningen i 2. forløb omfatter især norske og svenske tekster og andre udtryksformer 3-4 Det talte sprog Eleverne skal arbejde med at høre norsk og svensk sprog og samtale om ligheder og forskelle i betydning og udtale. læse lette norske og svenske tekster. Sprog, litteratur og kommunikation samtale om indhold og betydning i lette norske og svenske tekster. Undervisningen i 3. forløb omfatter især norske og svenske tekster og andre udtryksformer 5-6 Det talte sprog Eleverne skal arbejde med at lytte til og finde ligheder og forskelle i betydning og udtale på dansk, norsk og svensk. Norske og svenske tekster af passende sværhedsgrad inddrages i trykt og elektronisk form. Teksterne læses med henblik på forståelse og sproglig iagttagelse af enkle ligheder og forskelle mellem de tre nabosprog. Sprog, litteratur og kommunikation Eleverne skal arbejde med at læse enkle norske og svenske tekster i forskellige genrer. bearbejde norske og svenske tekster og andre udtryks - former med henblik på kendskab til sproglige ligheder og forskelle. 9

10 Undervisningen i 3. forløb omfatter især tekster og medieproduktioner eller andet stof med norsk og svensk tekst og tale. Det talte sprog lytte til norsk og svensk sprog og deltage i samtale om indhold og betydning samt sproglige forskelle og ligheder. 7-9 Sprog, litteratur og kommunikation undersøge ligheder og forskelle i udtale, betydning og stavning i dansk, norsk og svensk. undersøge og beskrive ligheder og forskelle i betydning, stavning og udtale i dansk, norsk og svensk. I Undervejsveiledningen for faget dansk blir det nordiske perspektivet i læseplanen beskrevet og gjennomgått over nærmere to tekstsider. Betydningen av det nordiske fellesskapet blir framhevet i veiledningen. Det understrekes at den nordiske dimensjonen blir integrert i arbeidet med dansk der hvor det er naturlig samt i tverrfaglige og tematiske sammenhenger. Foruten overordnede begrunnelser for arbeidet med det nordiske, inneholder veiledningen eksempler på hvordan man konkret kan arbeide med nabospråksundervisningen. Forslagene spenner fra hvordan man kan arbeide med lesing og lytting til at man kan bruke etwinning til å kommunisere med elever i nabolandene. I tillegg til metodiske tips gis det også konkrete tips når det gjelder forfattere og filmer; så som Alf Prøysen, Tormod Haugen, Selma Lagerlöf, Barbro Lindgren eller filmer som Pippi Langstrømpe og Emil fra Lønneberget og av nyere dato svenske Ondskab og den norske kortfilmen Dykk. 10

11 Oppsummering Hvis man sammenligner læreplanene for dansk, norsk og svensk, så trer noen tydelige likheter og forskjeller fram når det gjelder fokus og omfang av fagområdet nordisk nabospråk. Det må presiseres at vår sammenligning først og fremst tar for seg formålet for faget og hva som eksplisitt uttrykkes i trinnmål, sluttmål og kompetansemål, og ikke hva som er praksis eller undervisningstradisjon i det enkelte land. Likheter - Nabospråk som tema er tydelig til stede i alle tre læreplaner - Nabospråk blir i læreplanene først og fremst definert som de skandinaviske nabospråk; dansk, norsk og svensk - Vektleggingen er på lesing av tekster og lytteforståelse, dernest språklige forhold - Det nordiske som del av ens egen kultur blir påpekt i formålet for morsmålsfaget Forskjeller - Danmark og Norge starter tidligst med nabospråksundervisning; fra 2. årstrinn - Den svenske læreplanen har tydeligst preferanse på hvilke typer tekster som bør leses (skjønnlitteratur), dansk og norsk læreplan har indirekte en åpnere tilnærming mot sakprosa ved at det refereres til henholdsvis «lette og korte tekster, norske og svenske tekster» og «et utvalg tekster på svensk og dansk» - Den danske læreplanen, dvs. gjennom vejledningen, er den eneste som nevner bestemte nordiske forfattere som bør leses - Danske og svenske elever bes eksplisitt om å sammenligne og se likheter og forskjeller mellom nabospråkene, dette blir ikke norske elever bedt om - Danske og norske elever skal høre nabospråkene i bruk og forhåpentligvis forstå det de har hørt; lytting- og lytteforståelse er ikke nevt i den svenske læreplanen - Den danske læreplanen er den mest ambisiøse planen på vegne av det nordiske og nabospråksundervisning både i form av tidlig start, tydeligst og mest omfattende beskrivelse og i bredde av kompetanser 11

12 Trinn og mål Danmark Norge Sverige Omtale av nabospråk i formål for faget Oppstart nabospråk Mål om lesing Undervisningen skal give Norden og nabospråk eleverne adgang til de nevnes ikke eksplisitt, skandinaviske sprog og indirekte gjennom se det nordiske norsk språk gjennom kulturfællesskab et internasjonalt perspektiv Möta och bekanta sig med såväl de nordiska grannspråken stärka de nordiska språkens ställning i det svenska samhället Lette norske og svenske Berättande och poetiska ord og sætninger Lette og korte tekster på norsk og svensk Enkle litterære tekster Læse norske og svenske Et utvalg tekster på tekster svensk og dansk texter för barn och unga från olika tider Skönlitteratur för ungdomar och vuxna. Mål om Have kendskab til Nei Skillnader och likheter språklige forhold ligheder og forskelle mellem nabosprogene Kännetecknande ord och begrepp Mål om lytting Lytte til norsk og svensk Forstå noe svensk og Nei med dansk tale forståelse Mål om forståelse Forstå norsk og svensk i Forstå noe svensk og Nei store træk og have dansk tale kendskab til ligheder og forskelle mellem nabosprogene Forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale og kommentere innholdet Gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk 12