Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering"

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan Utarbeidet av: Navn: Liv Haugen Torstein Hole Jan Einar Klungreseth Organisasjon Helsebygg Midt-Norge HMR HMR /telefon Dato overlevert Mottakar Ansvarlig for utarbeiding 4.juni 2012 Helse Møre og Romsdal ved Torstein Hole Korrigert 26. juni 2012 Prosjektleiar Espen Remme Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering

2 Utviklingsplan Side 2 av 33 INNHALD RAPPORT ARBEIDSGRUPPE SAMHANDLING OG DIMENSJONERING... 1 INNHALD SAMANDRAG PROSESS MODELL FOR ETABLERING AV UTVIKLINGSPLAN (FIGUR 2.1) STRATEGISKE PREMISSER OG AVKLARINGAR SENTRALISERING/DESENTRALISERING NY AREALFORDELING I SJUKEHUSA TEKNOLOGISK UTVIKLING NETTVERK I HELSEVESENET KVALITETSKRAV OG OPENHEIT OM KVALITET FORSKING OG UTVIKLING (FOU) FRÅ DØGN TIL DAG SJUKDOMSUTVIKLING Store og veksande pasientgrupper UENDRA DEKNINGSGRAD GEOGRAFISK/FAGLEG OVERORDNA SKILDRING AV AKTIVITETEN I 2010/ AKTIVITET SKILNADER I FORBRUK MELLOM KOMMUNANE PASIENTSTRAUMAR DEMOGRAFISK FRAMSKRIVING OG AREALSTANDARDAR DEMOGRAFISK UTVIKLING Nasjonalt Møre og Romsdal Oppsummering demografi Møre og Romsdal UTNYTTINGSGRADER OG AREALSTANDARDAR Arealstandarden Utnyttingsgrad Hotellfunksjonar KORRIGERANDE FØRESETNADER UTSKRIVINGSKLARE PASIENTAR REALVEKST I SPESIALISTHELSETENESTA TIL OMLEGGING FRÅ DØGN TIL DAG INNLEGGING I OBSERVASJONSPOST EFFEKT AV SAMHANDLINGSREFORMA OVERFØRING AV AKTIVITET TIL KOMMUNANE MEDISINSK UTVIKLING OG INTERN OMSTILLING OG EFFEKTIVISERING OPPSUMMERING AV KORRIGERANDE FAKTORAR FAGLEG OG GEOGRAFISK DEKNING AV TENESTER SKILNADER I FORBRUK ANDRE TILHØVE KORRIGERT FRAMSKRIVANDE AKTIVITET SOMATISKE SPESIALISTHELSETENESTER Behov for døgnplassar Poliklinikk, dagbehandling og kirurgiske inngrep PSYKISK HELSEVERN FOR VAKSNE OG FOR BARN OG UNGE RUSBEHANDLING I OPPSUMMERING... 33

3 Utviklingsplan Side 3 av 33 1 Samandrag Fram mot vil behovet for spesialisthelsetenester i Møre og Romsdal auke med om lag 30 %, grunna vekst i befolkninga, fleire eldre og auke i aldersrelaterte lidingar. I tillegg må ein rekne med ein realvekst innan fleire område grunna teknologisk og medisinsk utvikling og sjukdomsutvikling. Når ein korrigerer for venta effekt av samhandlingsreforma, nasjonale føringar, medisinsk utvikling og andre tilhøve syner berekningane stor auke i poliklinisk verksemd og dagbehandling ved sjukehusa fram mot, men berre mindre endringar i talet på sengeplassar. I vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere om lag 19 prosent høgare (ca innbyggarar) enn i 2009, om ein legg SSB sine berekningar (MMMM) til grunn. Ressursbruken i spesialisthelsetenesta vil auke med om lag 30 prosent, grunna stor auke i aldersgruppa over 67 år. Helsedirektoratet ventar ei auke på % i aldersrelaterte lidingar, og det er og venta auke i til dømes psykiske lidingar. I same periode vil spesialisthelsetenesta få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Den teknologiske utviklinga vil framleis føre til mindre invasive inngrep, kortare liggetid og auka behov for kompetanse. I løpet av det komande tiåret vil poliklinisk utgreiing, dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Her vil utviklinga vere ulik for dei einskilde sjukdomsgruppene. Det vil verte større vekt på teamarbeid i behandling, og sannsynlegvis vil det finne stad ein jobbgliding mellom profesjonar og nivå for å løyse faglege utfordringar. Analyser av sjukehusforbruket i dag viser at Helse Møre og Romsdal dekker 81 % av døgnbaserte sjukehustenester til eiga befolkning. Samstundes er det store skilnader i forbruk mellom kommunane, sjølv etter korreksjon for kjønns og alderssamansetning. Arbeidsgruppa har ikkje lagt til grunn endringar i dekningsgrad eller tatt omsyn til kommunale skilnadar i forbruk. Desse skilnadane er likevel så store at Helse Møre og Romsdal og kommunane bør analysere dette nærare. I tillegg til vekst på grunn av demografi ser gruppa for seg ein realvekst, mellom anna grunna nye behandlingsmetodar som gir auka forbruk per person. Slik vekst ser ein for poliklinikk og dagbehandling, men ikkje for innleggingar i sjukehus. Vidare har gruppa tatt høgd for effekt av Samhandlingsreforma, omlegging frå døgn til dag, innlegging i observasjonspost, medisinsk utvikling og intern omstilling og effektivisering. Desse faktorane korrigerer det behovet som kjem ut frå demografisk vekst. Berekningane viser meir enn 50 % auke i poliklinisk behandling i somatikken, ei nær dobling i dagbehandling, og noko auke i dagkirurgiske inngrep. Behovet for døgnopphald i sjukehusa vil vere omtrent på same nivå som i dag frå 443 somatiske senger i 2011 til 485 senger i. Her er det lagt til grunn ei gjennomsnittlig liggetid i sjukehus på 3,49 døgn, justert for mellom anna Samhandlingsreforma og at sjukehusa ikkje lenger vil ha utskrivingsklare pasientar. I psykisk helsevern vil den største veksten (om lag 70 %) kome innan poliklinisk og ambulant behandling. Hovuddelen av eit integrert tilbod til rusavhengige vil og vere ved DPS ane i framtida, men for rustilbodet vil ambulant behandling i tett samhandling med kommunane vil vere den viktigaste delen. Talet på døgnplassar vil gå noko ned i DPS strukturen og vere om lag som i dag i

4 Utviklingsplan Side 4 av 33 sjukehuspsykiatrien, medan det kan vere aktuelt å auke talet på døgnplassar i psykisk helsevern for barn og unge noko. Anslaga for Samhandlingsreforma er usikre. Gruppa har vurdert at reforma vil gi effekt både ved at færre pasienter vert innlagde og at kommunane vil byggje kompetanse som gjer at dei kan ta imot innlagte frå sjukehus raskere enn dei har gjort til no. Sengetalet går ned med 67 i sjukehusa, medan det berre er lagt til grunn at 10 % av dei polikliniske konsultasjonane kan flyttast til kommunane. For dei fleste kommunane i Møre og Romsdal inneber dette 1 3 fleire senger på kommunalt nivå, og for kvar av byane mellom 10 og 15 senger. 2 Prosess 2.1 Modell for etablering av utviklingsplan (figur 2.1) Modellen beskriv faktorar som Utviklingsplanen må ta omsyn til, og gir eit bilete av det som vil kome i den endelege sluttrapporten der ulike mogelege scenario også vil verte drøfta. Figuren under (Figur 2.2) viser dei ulike stega i arbeidet med å framskrive frå aktiviteten i spesialisthelsetenesta i dag, til eit berekna behov i. Fram til sommaren vil det vere tal for behovet for heile føretaket samla som kjem fram. Prosessen til juni stoppar ved «prognose behov» Utviklingsplan metode/modell Befolknings utvikling Nasjonale føringar Epidemiologi Strategi 2020 Samhandlings reforma Medisinsk fagleg utv. Teknologisk utv. Intern omstilling og effektivisering Samferdsel Sjukehusstruktur Oppgåvefordeling Organisering Arealstandard Pasient aktivitet 2011 Pasient aktivitet Ukorrigert Prognose behov Liggedøgn Dagbeh. Pl. Konsult. Sengar Poliklinikkar OP Stove Bildediagn. Lab. Kontor FoU/underv. Areal behov ved ulike alt. Helse Møre og Romsdal HF 3 Strategiske premisser og avklaringar Dette er i all hovudsak moment som vil kunne ha innverknad på omfang og utforming av tenestene i fylket, men som ikkje er medtatt i framskrivinga av behovet til. Dei fleste momenta vil ha innverknad på det arbeidet som skal gjerast etter at denne delrapporten er levert, både når det gjeld fordeling mellom sjukehus og fagområde, og når det gjeld totalt omfang av tenester.

5 Utviklingsplan Side 5 av Sentralisering/desentralisering Både regionale og nasjonale planer gir ei overordna føring: Vi skal sentralisere det vi må, og desentralisere det vi kan. Desentralisere det ein kan: desentralisere i tradisjonell hierarkisk struktur i helsevesenet (nasjonalt regionalt lokalt kommunehelsetenesta), men også desentralisere heim til pasienten: avansert sjukehusbehandling i heimen, overvaking av pasientstatus telemedisinsk etc. Til dømes kontroll av ICD/pacemaker telemedisinsk utan oppmøte: treng då IKT infrastruktur og personell/kontor/areal, men ikkje pasientreise så ofte. Teknologisk utvikling vedrørande omsorgsteknologi, overvaking, diagnostikk mm, vil kunne gje desentralisering av medisinsk aktivitet, særleg når det gjeld kronikaromsorg. Kan dette (konsultasjon/behandling) gå føre seg i heimen til pasienten, hjå fastlege, i lokalsjukehus? Poliklinisk aktivitet/kronikaromsorg skal skje så nær pasienten som råd Sentralisere det ein må: prosessen bør basere seg på eksplisitte kriterium. Det vanlege er kvalitetsmål (t.d. kreftkirurgi, annan kirurgi), infrastrukturkrav (m.a. dyrt utstyr), høg kostnad, kompetanse, kopling til annan aktivitet etc. Teknologisk utvikling kan vere sentraliserande når det gjeld planlagd kirurgi ved t.d. robotkirurgi for prostatakreft. Historisk har ofte teknologi vore sentraliserande først, men for ein del seinare vorte desentralisert (eventuelt etter ytterlegare teknologisk utvikling), gjerne først til sentralsjukehus/større sjukehus, og deretter til lokalsjukehusa. Lovverket pr. i dag gir avgrensingar, til dømes med omsyn til utnyttingsgraden av telemedisin. 3.2 Ny arealfordeling i sjukehusa Det vil frametter verte enno sterkare grad bruk av areala til spesialisert diagnostikk og behandling, ofte utan at pasienten ligg i ei sjukehusseng. Struktur og organisering av tenestene vil eventuelt følgje etter. Det vil bli meir areal til dagbehandling, poliklinikkareal og hotellfunksjonar. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Det kan bli auke i behov for intensivsenger og for overvaking. 3.3 Teknologisk utvikling Innføring av ny teknologi vil vere ein kjend, men uavklart variabel med tanke på å beskrive helsetenestene i Møre og Romsdal i framtida.(deler av teksten er henta frå rapporten til Helsedirektoratet: Spesialisthelsetenesta vil i framtida få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Diagnostisering og behandling av mange sjukdomar (som hjarte karsjukdomar, kreft, og dei fleste sjukdomar som krev avansert diagnostisering eller kirurgiske inngrep) vil framleis finne stad i spesialisthelsetenesta. Moderne teknologi innan medisinsk diagnostisering og behandling ventar ein vil vere den aller viktigaste drivaren for kompetansebehovet framover. Med innføring av ny medisinsk teknologi vil behovet for kompetanse innan for eksempel molekylærbiologi, klinisk farmasi, immunologi, nukleærmedisin, genetikk og hematologi auke. Det vil verte meir behov for nyare fagområde i helsetenesta som informatikk, nanoteknologi og medisinsk fysikk. I løpet av dei neste 20 åra vil truleg kommunikasjonsteknologien føre til heilt andre måtar å kommunisere på, noko som vil få stor

6 Utviklingsplan Side 6 av 33 innverknad på korleis helsetenesta vert driven. Det vil verte auka behov for både å drifte teknologi, til å utnytte teknologien effektivt av helsepersonell, samt å utvikle organisasjonen i takt med innføring av ny teknologi. Den medisinsk teknologiske utviklinga har vore enorm dei siste åra. Teknologien kan kategoriserast på fleire måtar, men vi har valt følgjande inndeling: Biletvegleia behandling Eit område der det har skjedd store endringar er innan biletdiagnostikk med utviklinga frå røntgen til ultralyd, CT, MR, MRI og PET. Overgangen mellom diagnostikk og behandling har vorte utviska med mellom anna nye biletvegleia og mini invasive behandlingsmetodar. Teknologidrivne behandlingsmetodar Dei teknologidrivne behandlingsmetodane omfattar mellom anna kikkhullskirurgi robotar/automatisering mikro/nanoteknologi genforskningsbasert behandling.7 Kroppssensorar Kroppssensorar vert nytta både til diagnostisering og behandling. Kapselendoskopi er eitt av eksempla på ein teknologi som er innført og under utvikling. Nokon av desse teknologiane gjer det mogeleg med behandling og oppfølging i andre settingar enn i institusjon, til dømes heimebehandling. Velferdsteknologi Med velferdsteknologi meines først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og eller bidra til å forbedre tilgjengeligheten, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon., jf. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Alle desse framveksande teknologiane gjev nye perspektiv på kva som er mogeleg for helse og omsorgstenesta å utrette for pasientane. Dei teknologiske løysningane i velferdsteknologien kan også vidareutviklast til å nyttast både i primær og spesialisthelsetenesta. Den teknologiske utviklinga har allereie gitt til store endringar i helse og omsorgstenesta. Innføring av ny teknologi har medvirka til kortare liggetid i spesialisthelsetenesta. Dagbehandling har auka tilsvarande. Dei nye minimalt invasive teknikkane gjer at pasientane vil få enno kortare sjukehusopphald. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. 3.4 Nettverk i helsevesenet Nettverk på tvers av nivå i helsevesenet, og nettverk mellom profesjonar vil sannsynleg uviklast ytterlegare, Det vil verte større vekt på teamarbeid/behandlingsteam, og nettverk mellom pasientar, etc. Det vil sannsynleg også skje jobbgliding mellom profesjonar og nivå.

7 Utviklingsplan Side 7 av 33 Nettverk kan og kompensere på manglande breidde/spisskompetanse i fagmiljøa. Døme på dette kan vere: Felles undervisning på tvers av nivåa (i spesialisthelsetenesta og med kommunehelsetenesta) Akutt hjarteinfarkt prehospital behandling ved hjelp av teknologi/vaktsystem Traume jamfør ny traumerapport Akutt hjerneslag nettverk med bildeanalyse for små sjukehus Palliativ verksemd nettverk mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. 3.5 Kvalitetskrav og openheit om kvalitet Kvalitetskultur/pasientsikkerheitskultur er eit satsingsområde i HMR/HMN og nasjonalt. Det vil verte større vekt på utvikling av dokumentert kvalitet og måtar å måle kvalitet pasientnært ikkje berre systemkvalitet. Det vil vere openheit om resultat for alle einingar. Dette vil vere viktige verkemiddel for kvalitetsbetring og reelle pasientval/ brukarval. Konferer kvalitetsstrategi HMN Forsking og utvikling (FOU) FOU er ein lovfesta aktivitet for sjukehusa. Viktig faktor for arbeidsmiljø, rekruttering, og sannsynleg for kvalitetsutvikling og utvikling av tilboda for diagnostikk og behandling. Dette stiller krav til areal og personellresursar samt kompetanse og infrastruktur inklusive IKT. Forskingsnettverk er viktige verktøy i den regionale strategiplanen. 3.7 Frå døgn til dag Innan alle fagområde vil det skje vidare utvikling frå døgnopphald til dag/poliklinikk. Dette gjeld både kirurgisk/medisinsk behandling og diagnostikk. Utviklinga vil sannsynleg bli påskunda av teknologiutvikling, nye overvakingsmetodar etc. Dei geografiske tilhøva i fylket vårt vil auke behovet for hotellsenger i Møre og Romsdal jamført med til dømes Oslo Universitetssykehus og Østfoldsykehuset. 3.8 Sjukdomsutvikling Nasjonal framskriving til (Ref: ) viser ein venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/artrose. Sansetap og underernæring er også svært hyppig i dei eldste aldersgruppene. Det er venta også ein auke i aldersrelaterte psykiske lidingar som demens. Vi får ikkje minst fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Hjå den vaksne befolkninga tyder det på at vi får ei auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdomar i andedrettsorgana (til dømes KOLS hjå kvinner og astma generelt), nyresvikt og allergiar. Visse kreftformer som tjukktarmskreft og lungekreft venter ein vil auke, samt brystkreft hjå kvinner og prostatakreft hjå menn. Det er venta auke av førekomst av psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Sjukdomsbiletet indikerer sterkt eit behov for ulik (eller tverrfaglig) kompetanse og ikkje minst kompetanse på førebygging, behandling og oppfølging av desse vekstområda.

8 Utviklingsplan Side 8 av Store og veksande pasientgrupper Basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt MMMM alternativ for befolkningsvekst, vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere 19,1 prosent høgare i enn i Våre berekningar viser at, gitt same relative ressursbruk i 10 ulike kjønns og aldersgrupper som i 2009, vil ressursbruken auke med 29,6 prosent. Ressursbruken aukar meir enn befolkningsveksten av di det er talet eldre over 67 år som aukar mest og desse har relativt sett eit høgare forbruk av spesialisthelsetenester. Dette er i tråd med nasjonale vurderingar. I figuren ser vi at kreft (C_svulster_Z51_Kjemo) og hjarte kar lidingar (I_Sirkulasjonssyk), aukar relativt sett mykje, samstundes som dei utgjorde ein høg del av den samla ressursbruken i Pasienter fra Møre og Romsdal etter ICD10-diagnose: Andel ressurs i 2009 og estimert vekst fremt il Møre og Romsdal, alle grupper sett under ett: Befolkningsvekst Ressursvekst 2009 til 2009 til 20,3 % 29,6 % Figur 3.8: Samanhengen mellom del av samla ressursbruk 2009 og prosentvis vekst til for pasientgrupper basert på hovuddiagnose (ICD10). Pasientar frå Møre og Romsdal behandla ved

9 Utviklingsplan Side 9 av 33 helseføretak eller hos private avtalespesialistar i Noreg. Ressurs er berekna ved bruk av DRG-vekter. Datakjelde: NPR. Det vil vere ulik utvikling i kva grad dei einskilde sjukdomsgruppene vil verte diagnostisert og/eller behandla i spesialisthelsetenesta i. Nasjonalt reknar ein med at særleg hjarte kar og kreft framleis for ein stor del vil ha trong om diagnose og behandling i spesialisthelsetenesta. Ein må rekne med at til dømes behandling av diabetes og overvekt i stor grad skal skje i kommunehelsetenesta. 3.9 Uendra dekningsgrad geografisk/fagleg Ein legg i denne fasen av framskrivinga til grunn uendra geografisk dekning, og ein legg til grunn uendra eigendekningsgrad i HMR i. Begge desse to føresetnadane må vurderast i samband med ulike scenarier for. Avklaring av desse spørsmåla vil kunne innverke vesentleg på prognosen. Den faglege dekningsgrada må både sjåast i samanheng med eit villa ambisjonsnivå for tenestene i fylket, og sjåast i samanheng med desentralisering av aktivitet frå St. Olavs Hospital som ledd i Strategi 2020.

10 Utviklingsplan Side 10 av 33 4 Overordna skildring av aktiviteten i 2010/2011 Det er lagt ved eit større bakgrunnsmateriale som vedlegg 1 til rapporten. Dette omtaler totalt forbruk i fylket fordelt på sjukehusa og andre aktørar utanom Møre og Romsdal HF. Vedlegga syner og forbruk fordelt på kommunar og pasientstraumar for dei ymse fagområda. 4.1 Aktivitet Tabell 4.1 Forbrukstal samla fordelt på produksjonsstad. Data frå Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt- Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos avtalespesialister Hos opptreningsinstitusjoner Antall sykehusopphold samlet Døgnopphold Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Sum episoder Tabell 4.2 Prosentvis fordeling behandlingsnivå. Data frå Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt- Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos avtalespesialister Hos opptreningsinstitusjoner Antall sykehusopphold samlet Pst-andel døgnopphold 81,3 10,8 4,1 0,4 0,0 3,4 100,0 Pst-andel dagopphold 82,4 4,9 3,5 9,2 0,0 0,0 100,0 Pst-andel polikl. Konsult. 80,5 5,5 2,1 0,1 11,9 0,0 100,0 Pst andel episoder samlet 80,7 6,1 2,4 0,7 9,7 0,4 100,0 Figur 4.1/Tabell 4.3 syner forbruksvariasjon i HMN. Raten korrigert for behov er faktisk rate dividert på behovsindeksar for bustadområda i Midt Noreg. Indeksane (somatisk sektor) er som følgjer: HMR bosted=101,6, St. Olavs bosted=96,5, HNT bosted=104,6. Tabell 4.3 Forbruksratar HMN HMR bosted StOlav HNT bosted HMN bosted bosted Avvik gjsnitt faktisk rate 1,052 0,930 1,055 1,000 Avvik gjsnitt korrigert rate 1,035 0,964 1,009 1,000 Behovsindekser 1,016 0,965 1,046 1,000

11 Utviklingsplan Side 11 av 33 Figur 4.1. Tabell 4.4 syner oversyn over forbruket innan vaksenpsykiatri og for born og unge. PSYKISK HELSEVERN Voksne Aktivitetstall Døgnopphold 2011 Utskrivninger liggedøgn sykehus Gjennomsnittlig liggetid SH 17 Senger i sykehus 88 utskrivning DPS Liggedøgn DPS Gjennomsnittlig liggetid DPS 25 Senger i DPS 83 V konsultasjoner PHV Barn og unge Aktivitetstall 2011 Utskrivninger 218 Liggedøgn V konsultasjoner Senger 7

12 Utviklingsplan Side 12 av 33 Det er i rapporten for framskrivinga av aktivitet ikkje korrigert for skilnader i forbruk mellom Møre og Romsdal og resten av regionen. Om skilnaden er uttrykk for reelt "overforbruk", eller om modellane ikkje fangar godt nok opp forbruksdrivarane, er usikkert. Det reelle forbruket er difor nytta som framskrivingsgrunnlag i modellen. 4.2 Skilnader i forbruk mellom kommunane Det er store skilnader i forbruk mellom kommunane (illustrert i figur 4.2 abcd), sjølv etter korreksjon for kjønns og alderssamansetning mellom kommunane. Ein har i vidare arbeid med framskriving av aktiviteten ikkje tatt omsyn til desse forbruksskilnadane. Det er mange andre drivarar for forbruk enn kjønn og alder som modellen ikkje korrigerer for, slik at det ikkje er grunnlag for å karakterisere forbruksskilnadane som "over " eller "underforbruk" utan vidare analyser. Det er såleis lagt til grunn snittforbruket for framskriving til. Skilnadane i forbruk mellom kommunane er likevel så store at ein tilrår at føretaket gjer ei analyse saman med kommunane for å finne ut meir om dette, slik som mellom anna er gjort i Helse Førde (publisert Tidsskrift for Den norske legeforening) og Helse Finnmark. Skilnadane mellom einskilde kommunar er vesentleg større enn skilnadane mellom bustadområda i figurane, og er generelt i storleiksorden 40 50% ukorrigert. Dette er illustrert i tabellen nedanfor når det gjeld innleggingar. Variasjonen i rate (maks. min.) er 88 sjukehusopphald per 1000 innbyggarar. Dei fem kommunane med høgast rate versus dei fem kommunane med lågast rate: Tabell Smøla Midsund Tingvoll Sande (M. og R.) Norddal Stranda Sykkylven Aukra Gjemnes Rindal 161

13 Utviklingsplan Side 13 av 33 Figur 4.2 a b c d Forbruksskilnader illustrert for bustadområde i fylket. Kommunane er gruppert etter der ein har største forbruket av spesialisthelsetenester. Data er frå 2010.

14 Utviklingsplan Side 14 av 33

15 Utviklingsplan Side 15 av Pasientstraumar Det er utarbeidd pasientstraumsanalysar som er illustrert i tabellar i vedlegg 1. Tabell 4.4 syner oversyn over det totale forbruket uavhengig av fagområde for heildøgnsopphald i somatikk. Det er utarbeidd oversyn over dei ymse fagområda inklusive føde, som ein finn i vedlegget. Tabell 4.4 Prosentdel behandlingsstad for pasientar busett i Møre og Romsdal for heildøgnsopphald Kommune Orkdal san.for. sjukehus Sykehusområde Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlingssteder Kristiansund Averøy Gjemnes Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum Helse Møre og Romsdal behandlar døgnopphald (81%) ved eigne sjukehus av et samla forbruk på døgnopphald for pasientar busett i Møre og Romsdal.

16 Utviklingsplan Side 16 av 33 5 Demografisk framskriving og arealstandardar Alle demografiske framskrivingar tar utgangspunkt i SSB sitt middels alternativ (MMMM). Det er samla tabellar og figurer i vedlegg 2 for demografisk utvikling. 5.1 Demografisk utvikling Nasjonalt Tabell Folkemengde i Noreg etter alder pr 1 januar. Registrert Framskrive til 2020 og. Aldersgruppe Prosentauke Sum Befolkningsveksten i perioden 2010 er berekna til å bli 23 % og passere 6 mill for landet før. Veksten blir størst i dei eldste aldersgruppene: Gruppa over 67 år vil auke med heile 64 %. Delen 80 år og eldre vil stige frå 4,5 % i dag til 5,7 % i, dvs. ei auke på 26,6 % Møre og Romsdal For Framskriving til i Møre og Romsdal er SSB sin MMMM modell lagt til grunn. Utvikling i Møre og Romsdal er vist slik: Tabell Folketal 1. januar 2011 etter bustad Bustad Folketal 2010 Folketal 2020 Folketal Auke % auke Endring % auke Auke % auke Møre og Romsdal , , ,1 Midt- Norge , , ,4 Landet , , ,5

17 Utviklingsplan Side 17 av 33 Tabell Folketal 1. januar år og over etter bustad Møre og Romsdal Midt- Norge Landet Folketal Folketal Folketal Auke % auke Auke Auke % auke , ~ , , ,3 Figur 5.1.2a-b-c-d-e-f-g-h-i vekst i folketal etter bustad

18 Utviklingsplan Side 18 av 33 Alderssammensetning Møre og Romsdal 25,0 20,0 15,0 10,0 Sum M&R Landet 5,0 0,0 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Gr Gr Gr Gr Gr 5 80+

19 Utviklingsplan Side 19 av 33 Forventa utvikling folketal (SSB MMMM)

20 Utviklingsplan Side 20 av 33

21 Utviklingsplan Side 21 av Oppsummering demografi Møre og Romsdal 11 kommunar i Møre og Romsdal får meir enn 20 prosent auke i befolkninga frå 2010 til. Det er stor variasjon i befolkningsutviklinga. Vanylven får den største reduksjonen, med ein nedgang i befolkninga på 9 prosent fram til, medan Ulstein har høgast auke med 52 prosent. Auken til for fylket samla er 19 prosent. Det er stor skilnad på dei 4 sjukehusområda med lågast auke i Molde bustadområde (14 %) og høgast i Ålesund bustadområde (25%) Delen eldre innbyggarar aukar mest i Kristiansund og Molde bustadområde (både målt ved 67 år og over og 80 år og over). 5.2 Framskriven aktivitet til basert på demografisk utvikling: Tabell Demografisk framskriving av somatisk aktivitet 2011 Institusjon Heildøgnsopphald Heildøgns liggedgn Liggedgn korr. utskr.klare Dagopph/Poliklinikk Utskrivningsklare døgn Aure Kristiansund Molde Mork Nevrohjemmet Volda Ålesund Sum HMR somatikk

22 Utviklingsplan Side 22 av 33 Tabell Demografisk framskriving av psykiatrisk aktivitet 2011, med realvekst PSYKISK HELSEVERN Voksne Døgnopphold Aktivitetstall 2011 Demografisk framskriving Realvekst 2011 Utskrivninger liggedøgn sykehus Gjennomsnittlig liggetid SH Senger i sykehus utskrivning DPS Liggedøgn DPS Gjennomsnittlig liggetid DPS Senger i DPS V konsultasjoner PHV Barn og unge Aktivitetstall 2011 Demografisk framskriving Realvekst 2011 Utskrivninger Liggedøgn V konsultasjoner Senger 7 9 Tabell Demografisk framskriving av laboratorieaktivitet Per manglar ein data for patologi og bildediagnostikk; dette kjem seinare i utgreiinga.

23 Utviklingsplan Side 23 av Utnyttingsgrader og arealstandardar Arealstandard og utnyttingsgrad er i denne samanheng vurdert som nyttige parameter for å best mogleg beskrive ein heilskapleg tilnærming og vurdering av behova for spesialisthelsetenestetilbodet samla sett for heile Møre og Romsdal. Det er også tatt med fordi det vil vere ei fagleg grunngjeving for val av utnyttingsgrad; sjå nedanfor Arealstandarden Arealstandarden for dei ulike typane rom i eit sjukehus hentar vi i denne samanhengen frå tilsvarande sjukehusprosjekt. Når det kjem til konkret planlegging av et nytt bygg, vil føretaket måtte avgjere spørsmål som einerom eller fleirsengsrom, storleik på ei standard operasjonsstove m.a. Tabell 1. Arealstandardar frå HNR 2010 Standard Bemerkning kvm netto Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 27,1 Se eksempel på somatisk sengepost Senger medisinsk overvåking 29,6 Senger barn 39,0 Senger hotell 23,0 Døgnplass (voksenpsykiatri) 44,3 Se eksempel på voksenpsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0 Dagplass (somatikk) 15,0 Dialyse 20 Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (somatikk) 34,3 inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (psyk.) 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Observasjonsseng 24,4 Økt standard NMS pga. liten enhet Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 42,0 40 og 45 kvm standard Postoperativ 16,0 Operasjon, inneliggende 110,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Operasjon, dag 110,0 Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, UL 50,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, øvrige 70,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Fødestue 65,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin/blodbank 12,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi arb. plass 15,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Donortapning 10,0 inkl. andel i birom Ikke-medisinske servicefunktioner Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Kontorarbeidsplass 8,7 Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Kontorarb.plass til administrasjon 9,5 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett Møterom 1,7 Pr. plass Garderobeskap 0,8 pr. skap Overnattingsrom 15,0 inkl toalett og bad samt andel i fellesom Personalkantine og kafeteria 2,1 pr. plass Arealstandardane uttrykker netto kvadratmeter berekna per eining for ein del nøkkelfunksjonar. Tala er i all hovudsak i tråd med det som er alminneleg praksis i sjukehusplanlegging i Noreg.

24 Utviklingsplan Side 24 av Utnyttingsgrad Tal timer pr. dag der ein reknar at operasjonstover, rom for bildediagnostikk, og for poliklinikk, brukast aktivt, vil vere ein føresetnad for å rekne seg fram til talet på rom. Dette er ei avgjerd som har stor betyding både for investering og for framtidig drift. Aktive dagar pr. år for planlagt verksemd må fastsettast av føretaket. Dei fleste nye prosjekt har rekna med 230 dagar/ år, medan Ahus og Østfold har lagt 240 dagar til grunn. For sengeområde med stor del innlegging som akutt hjelp er det vanleg å rekne med 85% belegg som ein planleggingsfaktor. For avdelingar med stor grad av planlagd verksemd, reknar ein med høgare beleggsprosent (sjå under). For barneavdelingar reknast det ofte med lågare prosent enn 85 av di akutt innlegging i barneavdelingar kjem med store toppar i vinterhalvåret. Med den struktur som er lagt til grunn i HMR i planperioden, spesialisttilgang og gjeldande tariffavtaler, er det urealistisk å rekne med opningstider på poliklinikk alle fagområde alle dagar på 9 timer. Det bør leggjast inn 7 timer klinisk poliklinikk. Det same gjeld for effektiv utnytting av operasjonsstover og bildediagnostikk. Ein har då aktivitetsreserve ved auke av opningstider. Dette er ikkje til hinder for meir brukartilpassa opningstider i poliklinikkane. Føretaket må vurdere dette før endeleg arealplanlegging. Denne tabellen er henta frå siste gjennomgang i Helse Nordmøre og Romsdal i 2010 Dage/år Timer/dag Min/under- Kommentarer søkelse- behandling 1,5 dagpas pr. plass pr. dag. Dagplass dialysepas pr. plass/dag Poliklinikk Pediatri Gynekologi og føde Tann/kjeve Kirurgi og ortopedi Medisin Nevrologi Revmatologi ØNH Øye Psykiatrisk helsevern mv Billeddiagnostikk Konv rtg % i dagtid UL % i dagtid CT % i dagtid MR % i dagtid Mammografi sreening % i dagtid Operasjon Kirurgi % i dagtid Tann/kjeve % i dagtid Gyn/obs % i dagtid ØNH % i dagtid Øye % i dagtid Dagkirurgi % i dagtid

25 Utviklingsplan Side 25 av 33 Utnyttingsgrader senger Dagar HFP HFP HFP pr. år Utnyttingsgrad Kommentarar St. Olavs Østfold Nye Ahus Senger Somatiske senger % 85 % 90 % 85 % Barn 70 % Vaksenpsykiatri 90 % 90 % Alderspsykiatri 90 % 90 % Hotell 70 % redusert pga. lukking i helg Observasjon 70 % redusert grad av utnytting pga. ØHJ 70 % 70 % 70 % Hotellfunksjonar Geografi tilseier at vi må ha større hotellkapasitet enn Østfold/OUS for same tal innleggingar/poliklinikk/dag dersom skal få den planlagde omlegginga frå inneliggande til dag/poliklinikk. Tal hotellsenger må reknast ut når helseføretaket skal greie ut om dei ulike alternativa for sjukehusstruktur.

26 Utviklingsplan Side 26 av 33 6 Korrigerande føresetnader Dette er faktorar som er nytta aktivt i justering av behovet i i modellen. 6.1 Utskrivingsklare pasientar Liggedøgn i sjukehus i 2011 for pasientar som venter på plass i kommunal helseteneste har eit visst omfang, med store skilnader mellom kommunar. Utskrivingsklare pasientar har alltid vore og skal vere eit ansvar for kommunane. Dette er i utgangspunktet uavhengig av samhandlingsreforma. Desse liggedøgna er difor teke ut av grunnlaget før framskriving av aktiviteten. 6.2 Realvekst i spesialisthelsetenesta til Til no har det vore vanleg å legge til grunn tal som SINTEF Helse rekna seg fram til i 1999, basert på faktisk utvikling Dette er tal som etter kvart er gamle, og bygger på eit aktivitetsnivå med ein helt annan deling mellom døgnbehandling og dagbehandling/ poliklinikk enn det vi har hatt i sjukehusa dei siste åra. Helse Midt Norge har gjort ei ny berekning som tek utgangspunkt i åra for aktivitet i spesialisthelsetenesta for heile landet. Den viser at om lag halvparten av veksten kan forklarast av demografisk utvikling, den andre halvparten blir det vi omtalar som «realvekst». Det er store skilnader mellom utviklinga som er observert for døgnbehandling og for dagbehandling og poliklinikk. For døgnbehandling er det faktisk ein liten reduksjon demografi åleine ville gjeve ein litt større auke enn det som er observert. Endringa er så liten at den i praksis er satt til 0 ingen realvekst eller reduksjon, vi reknar berre med effekt av demografisk framskriving når det gjeld døgnopphald. Heile realveksten har i åra 2002 til 2010 kome på dagbehandling og poliklinikk. Der skal aktiviteten framskrivast med omlag 180% fram til (litt meir for dagbehandling, litt mindre for poliklinikk) dersom vi legg dei historiske tala frå til grunn utan endring. 180% utgjer summen av demografisk vekst og realvekst. Arbeidsgruppa legg denne berekninga til grunn for vurdering av samla realvekst. Det vil vere store skilnader mellom fagområda i utviklinga til no og når det gjeld framtidig vekst. Dette må handterast differensiert når ein skal gjere om aktiviteten avdelingsvis/per fagområde og fordeling mellom sjukehusa. Sjå figur "store og veksande pasientgrupper" og sjukdomsutvikling generelt under punkt Omlegging frå døgn til dag Dei fleste sjukehusprosjekta som har vore planlagt dei siste år har lagt inn ein stor effekt av at pasientar som får elektiv kirurgisk behandling i stadig større grad vert behandla med dagkirurgi. Denne utviklinga frå døgn til dag for elektiv kirurgi har gått føre seg over mange år fram til i dag. Den vil halde fram, men truleg ikkje i same omfang. Vi framskriv no utan realvekst på senger og med ein stor vekst på dagbehandling og poliklinikk, og det er viktig at ikkje same omlegging vert rekna to gonger. Det er lagt inn eit forsiktig nivå på vidare omlegging til dagkirurgi på 10 % i snitt. 6.4 Innlegging i observasjonspost Bruken av observasjonspost for rask avklaring av pasientar lagt inn som ø.hj. har vore gjennom mange og lange diskusjonar. Krev det ein viss storleik på sjukehuset før det er gevinst å hente? Kan det vere at utviklinga går mot andre måtar å organisera denne delen av verksemda på? I modellen

27 Utviklingsplan Side 27 av 33 for heile føretaket legg vi inn den effekten og viser kor stor ei slik eining vil bli for samla aktivitet, og viser korleis det slår ut for «vanlege senger». Det er lagt inn ei gjennomsnittleg liggetid på observasjonspost på 1 døgn for å rekna ut storleiken på ein slik post. Andre prosjekt har mindre enn eitt døgn som normtid. Storleik og organisering/driftsmodell for obs. senger/ obs. post må det takast stilling til når dei ulike scenaria skal beskrivast og alternativ skal konkretiserast. 6.5 Effekt av samhandlingsreforma overføring av aktivitet til kommunane Her er det ingen gitt å spå nøyaktig. I har reforma vore i verksemd i 18 år. Om vi i det heile skal tru at reforma får effekt, er det viktig å sjå på kva element i pasientbehandlinga som vil kunne endrast. I berekninga er det lagt til grunn at vi vil få både ein reduksjon i talet på innleggingar og kortare liggetid i sjukehus. Reduksjon i talet på innleggingar vil koma av di: - kommunane skal ha eigne ø.hj. plassar til dei som ikkje treng innlegging for avklaring i spesialisthelsetenesta - spesialisthelsetenesta vil legge til rette for rask tilgang til utgreiing ved poliklinikk og dagopphald slik at pasientar som kan vente til dagen etter ikkje blir lagt inn Kortare liggetid kan bli eit resultat av at kommunane byggjer opp eigen kapasitet og kompetanse framover, og med dette set seg i stand til å ta i mot pasientar som i dag ville vore på sjukehus inntil det vert definert som «utskrivingsklare». Ein rask status for kommunar med lang erfaring med DMS og sjukestover viste i 2010 ein stor variasjon mellom dei. For ein DMS (Fosen) var det ikkje mogeleg å vise effekt målt som reduksjon i liggedøgn på sjukehus. For andre var skilnaden mellom «sjukestugukommunar» og andre kommunar som sokna til same sjukehus, meir enn 30%. Ut frå dette er det ikkje mogeleg å rekna på effekten fram mot, tala som er lagt til grunn i modellen er eit anslag. Vi har lagt til grunn ei styrt og villa utvikling i samsvar med intensjonane i samhandlingsreforma, og rekna med at det vil kome insitament for slik omlegging. Det er både usikkerheit og risiko knytt opp mot denne måten å estimere effekten, men vi har ikkje sett at det er mogeleg å rekne seg fram til effekten ut frå tidlegare evalueringar av ymse tiltak i kommunane. Samla er effekten av samhandlingsreforma på 11% reduksjon av sengebehovet i sjukehus (sum av 8 % færre innleggingar og knapt 4% kortare liggetid). Dette utgjer 67 senger. Fordelt på kommunane blir dette om lag 12 senger for Ålesund og 8 senger for Molde og for Kristiansund. Resten av kommunane må handtere eit behov som svarar til 39 senger, mellom 1 og 2 senger pr. kommune i snitt, nokre få vil kome opp i 3 senger. Kommunane vil truleg og kome til å ta over noko av det som sjukehusa i dag gjer av polikliniske kontrollar og oppfølging av pasientar med kroniske lidingar. Denne effekten kan i eit visst omfang verte «ete opp» av eit auka behov for rask tilgang til utgreiing og behandling. Det er difor ikkje lagt inn meir enn 10 % reduksjon av poliklinisk aktivitet som resultat av Samhandlingsreforma. 6.6 Medisinsk utvikling og intern omstilling og effektivisering Desse to elementa er teke inn i modellen som ein effekt på gjennomsnittsliggetida i sjukehus. Det er fleire steg i framskrivinga av gjennomsnittleg liggetid i sjukehus. Liggedøgn for friske nyfødde og liggedøgn i intensiv behandling er trekte ut fordi det framskrivinga skal vise er behovet for «normale» senger. Når vi trekk ut utskrivingsklare pasientar går liggetida for dei som er att noko ned, frå berekna liggetid i 2011 på 3,81 til 3,54 Etter framskriving aukar liggetida til 3,7 døgn av di det er dei eldste aldersgruppene som aukar mest. Vi tek ut att ein del av dei som ligg kort tid i sjukehuset i to berekningar. Overføring av planlagde opphald til dagkirurgi gir ei lita auke frå 3,7 til 3,73 Etter at ein

28 Utviklingsplan Side 28 av 33 del av dei som er innlagde som øyeblikkeleg hjelp vert overført til observasjonspost, aukar liggetida for de som ligg att til 3,89 døgn i snitt. Når effekten av samhandlingsreforma på liggetid er medrekna, står vi att med ei gjennomsnittleg liggetid for pasientar i vanleg seng i sjukehuset på 3,3,74 Liggetida har dei siste 10 åra stadig gått nedover. Det skuldast både endringar i medisinskteknologiske behandlingsmetodar og meir straumlineforma pasientforløp. Reduksjon i sjukehusinfeksjonar, betre førebygging av fallskadar og andre resultat av auka fokus på pasienttryggleik vil og påverke liggetida. I denne framskrivinga er det lagt til grunn ein reduksjon på 0,35 % pr. år 6,65 % totalt, etter at alle andre omsyn er rekna på. Reduksjonen frå 2011 etter uttak av utskrivingsklare og med alle endringane på vegen, er på 1 %, eller 0,05 % pr. år fram til. Dersom ein reknar liggetidsreduksjonen etter auken som kjem ved framskriving, er reduksjonen på 5,5%, eller 0,3% pr. år. 6.7 Oppsummering av korrigerande faktorar Endring faktor Elektive 1-2 døgn Til dagbehandling 10% Øhj. 1-2 døgn Til obs. post 80% Øhj. 3.døgn Til obs.post 10% Frå obs.post Utskr.heim 60% Frå obs.post Innlagt avdeling 40% Samhandlingsreforma Færre innlagte 8% Raskare heim, kortare liggetid 3,8% (0,2%/år) Poliklinikk 1 10% Omstilling/ effektivisering Kortare liggetid 6,65% (0,35%/år) 6.8 Fagleg og geografisk dekning av tenester Helse Møre og Romsdal har ein sjølvdekningsgrad i levering av spesialisthelsetenester på 81% for heile befolkninga. Vurdering av om det skal leggast inn ei målsetning om å auke eigendekningsgraden (fagleg eller geografisk), er ikkje gjort på dette tidspunktet. Dette må vurderast nærare i prosjekt/styringsgruppa. Begge deler vil ha vesentleg innverknad på framskrivinga og behovet for spesialisthelsetenester som føretaket skal dekke. Sjå punkt Skilnader i forbruk Det er sett på skilnad i forbruk av spesialisthelsetenester mellom HMR og resten av regionen og landet, vurdert mot Magnussen utvalet sin behovsindeks. For samanlikningar regionalt/nasjonalt er det naudsynt å nytte 2010 tal for aktiviteten. Det er og sett på skilnad i forbruk mellom ulike kommunar i Møre og Romsdal. I denne framskrivinga er det valt å ikkje korrigere for desse skilnadene då ein ikkje har gode føresetnader for å vurdere kva som er reelt over/underforbruk. Ein må førebels sjå på desse skilnadane som skilnader i forbruk som ikkje er forklart av våre modellar. Det er difor ikkje korrigert for dette i modellen verken for HMR i relasjon til HMN, eller for grunnlagsdata i føretaket på bakgrunn i kommuneskilnader. Det er likevel avdekka så store uforklarte skilnader i forbruksmønster og nivå, at desse bør følgjast opp i det vidare arbeidet i føretaket i samarbeid med kommunane. Sjå punkt % av kontrollane ved poliklinikkane føres over til kommunehelsetenesta

29 Utviklingsplan Side 29 av Andre tilhøve I kva grad forbruksmønster vil endre seg over tid grunna friskare eldre, er vanskeleg å vurdere. Ein rapport kan tyde på lågare forbruk hjå eldre, men dette har vi ikkje gode data for slik at det ikkje er vurdert som sjølvstendig faktor i vår modell. 7 Korrigert framskrivande aktivitet Med dei faktorane som er beskrive i rapporten, ser framskrivinga med innlegging, liggedøgn og samla kapasitet for dagbehandling og poliklinikk slik ut: 7.1 Somatiske spesialisthelsetenester Behov for døgnplassar Type aktivitet Framskriving Korreksjoner SOMATIKK Aktivitets tall 2011 nyfødte og rehab. institusj. er fjernet Aktivitet ETTER uttrekk utskr.kla re 2011 Aktivitet, demografisk framskr. Aktivitet, brutto framskriving med realvekst 2011 Aktivitet, ETTER fratrekk elektive til dagbehandling Aktivitet, ETTER fratrekk Ø hjelp til observasjo n Aktivitet, ETTER fratrekk effekt av samhandlin gsreformen Aktivitet, ETTER fratrekk intern effektivisering/ med. utvikling etc. ESTIMERT AKTIVITET Døgnopphold Sykehusopphold Liggedøgn Gj.snittlig liggetid Gj.snittlig liggetid obs.post Liggedøgn obspost Behov "normale" senger ,81 3,54 3,70 3,70 3,73 3,89 3,74 3,49 3,49 1, Behov obs.senger Tabellen under viser effekten på talet av normale senger i sjukehuset av dei ulike endringane som er gjort. Tal senger i tabellen er rekna ut etter 85% belegg og 365 driftsdagar. Samhandlingsreforma gir stor effekt på tal senger. For dei fleste kommunane i Møre og Romsdal inneber dette at de må ta hand om sine pasientar med 1 3 fleire senger på kommunalt nivå. For byane blir effekten naturleg nok større i talet på senger, om lag 8 12 senger for kvar av byane. Beregning av senger 2011 framskrevet effekt 1 2 døgn elektiv ut Øhj. 1 3 døgn ut effekt smh.ref effekt intern omstilling etter omstilling Beregnet sengebehov

30 Utviklingsplan Side 30 av 33 Det er så langt ikkje gjort berekning av kor mange hotellsenger det blir behov for. Det vil kunne veksle noko avhengig av funksjonsfordeling og kor mange sjukehus føretaket ender opp med å ha i framtida. Talet på hotellsenger i eit område som Møre og Romsdal blir høgare enn i sentrale strøk på Østlandet av di reisevegane er lengre og mange forsett har behov for ferje. På same vis må utrekning av behovet for intensivplassar og oppvakningsplassar sjåast i samanheng med talet på sjukehus og omfanget av kirurgi på kva plass Poliklinikk, dagbehandling og kirurgiske inngrep Aktivitets tall 2011 Demografisk framskriving Realvekst 2011 Elektive til dagbehandling Ø hjelp til obs Effekt av samhandlingsreforma ESTIMERT AKTIVITET "Ikke døgn" somatikk Dagbehandling dialyse cytostatica med.dagbeh dagkirurgi rehab stråleterapi poliklinikk operative inngrep Inneliggande dagkirurgi Talet på kirurgiske inngrep på pasientar som har seng i sjukehuset er skrive fram berre med demografisk vekst som framskriving av sengetalet. For dagkirurgi er det lagt til same realvekst som for dagbehandling elles. Laboratorie- og biletdiagnostikk-aktivitet Vi har førebels ikkje tal for biletdiagnostikk og patologi. Dette vil bli framskreve demografisk, og i tillegg vil det verte lagt inn ein realvekst, slik som for poliklinikk og dagbehandling. For laboratorieaktivitet elles er denne framskrivinga demografisk, sjå også tabell Laboratorieaktiviteten vil også verte tillagt ein realvekst, som for poliklinikk og dagbehandling.

Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering

Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan Utarbeidet av: Navn: Liv Haugen Torstein Hole Jan Einar Klungreseth Organisasjon Helsebygg Midt-Norge HMR HMR e-mail/telefon Dato overlevert Mottakar Ansvarlig for

Detaljer

Velkommen til folkemøte. Nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal

Velkommen til folkemøte. Nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal Velkommen til folkemøte Nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal Kva skjer framover? Kort historikk Bestilling i føretaksprotokollen 2011 Utarbeide ei samla plan, kalt utviklingsplan, for alle sjukehusa i Møre

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Styremøte HMR HF, 27. mars 2012. Strategi og utviklingssjef, Espen Remme. Helseutgifter (2010 260 mrd) Primærhelsetjeneste + Ca. 12 % Spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011 Helse Møre og Romsdal HF er konkret beden om å utarbeide ein samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse

Detaljer

Innkalling til ekstraordinært møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 7. juni 2012

Innkalling til ekstraordinært møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 7. juni 2012 Til medlemmene i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2012/19 GEN Dykkar ref.: Dato: 01.06.2012 Innkalling til ekstraordinært møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 7. juni 2012

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Arkivref: 2018/1494-10350/2018 Saksh.: Trygve Dahl Saksnr Utval Møtedato Formannskapet HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Framlegg til vedtak: Stord formannskap vedtek høyringssvar til Utviklingsplan

Detaljer

Samla oversikt over talet på innbyggjarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonnaområdet:

Samla oversikt over talet på innbyggjarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonnaområdet: Dette dokumentet viser datagrunnlaget for Odda sjukehus sitt opptaksområde for 2015, slik det ble utarbeidd våren 2016 for prosjektet «Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan

Detaljer

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015

Detaljer

Tilråding frå adm.dir, Espen Remme

Tilråding frå adm.dir, Espen Remme Tilråding frå adm.dir, Espen Remme Pasienten si helseteneste Vår oppgåve er å sikre befolkninga i Helse Møre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR)

Detaljer

Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF

Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Mandat arbeidsgrupper: Struktur og funksjonsfordeling, økonomisk berekraft, effektar av samhandlingsreforma og desentralisering av spesialisthelsetenester. Juni

Detaljer

Dei fire hovudoppgåvene

Dei fire hovudoppgåvene Budsjett 2018 Dei fire hovudoppgåvene Budsjettet legg opp til at Helse Førde kan ivareta hovudoppgåvene sine: Behandling av pasientar Utdanning av helsepersonell Forsking Opplæring av pasientar og pårørande

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Møte i lokalt samhandlingsutvalg Ålesund sjukehusområde. 24. oktober 2018

Møte i lokalt samhandlingsutvalg Ålesund sjukehusområde. 24. oktober 2018 Møte i lokalt samhandlingsutvalg Ålesund sjukehusområde 24. oktober 2018 Utskrivingsklare pasientar pr 30.sept.2018 Utskrivingsklare pasientar antal døgn Kommune Mai 18 Soma Juni 18 Soma Juli 18 Soma August

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på nordfylket. Kjell Solstad mai 2014

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på nordfylket. Kjell Solstad mai 2014 Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på nordfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på nord-fylket.

Detaljer

Program Oppsummering etter diskusjon med prioritering av utviklingsområder

Program Oppsummering etter diskusjon med prioritering av utviklingsområder Velkommen! Program 10.00 10.20 Velkomen og introduksjon v/ adm.dir Espen Remme 10.20 10.50 Viktige utviklingsområde kommuneperspektivet v/ leiar i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal og styreleiar

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF. Utviklingsplan 2030. Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar. Hospitalitet as 24.09.

Helse Møre og Romsdal HF. Utviklingsplan 2030. Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar. Hospitalitet as 24.09. Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan 2030 Hospitalitet as 24.09.2012 Side 1 av 4 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: RG/LAA/LH Dokumenttittel:

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Utvalgte KOSTRA tall.

Utvalgte KOSTRA tall. Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF «Sak 92/12 Møre og Romsdal HF - utviklingsplan sykehusstruktur for Nordmøre og Romsdal». Styremøte 13. desember 2012. Oppdraget føretaksprotokollen HMN RHF 8. juni

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på sørfylket. Kjell Solstad mai 2014

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på sørfylket. Kjell Solstad mai 2014 Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på sørfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på sør-fylket.

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner

Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Videokonsultasjoner som alternativ til lange pasientreiser i Helse Midt-Norge HF Christer Jensen Innovasjonsrådgiver Christer.Jensen@helse-mr.no Mob 9945

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014 Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - Kjell Solstad mars 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på Nordfylket. Tilhørende regneark viser

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal

Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 18. oktober 2017 Tema Kommuneøkonomi M&R Skjønnsmidlar ROBEK Vekst i frie inntekter Møre og Romsdal Nominell vekst i frie inntekter

Detaljer

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 18.03.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Hans K. Stenby SAKA GJELD: Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma ARKIVSAK:

Detaljer

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare

Detaljer

BEHANDLING I KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE

BEHANDLING I KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE TYSVÆR KOMMUNE Særutskrift Dato: 08.05.2018 Saksnr.: 2018/1102 Løpenr.: 14716/2018 Arkiv: H10 Sakshandsamar: ALU / JVI UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA - HØYRINGSSVAR Saksnr Utval Møtedato 11/18 Eldrerådet 28.05.2018

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Notat til styremøte 26. januar 2010

Notat til styremøte 26. januar 2010 Notat til styremøte 26. januar 2010 Strategi Helse Sunnmøre 2015 Akuttfunksjonar oppgåvefordeling mellom sjukehusa med vekt på framtidig utvikling av Volda sjukehus Augeblikkeleg hjelp innleggingar Medisin

Detaljer

Statusrapport. Januar 2017

Statusrapport. Januar 2017 Statusrapport Januar 2017 1. Innleiing Styringskrav og rammer for 2017 blei for Helse Møre og Romsdal vedteke i føretaksmøte 13. februar 2017. Det er for 2017 sett nye maksimale krav til gjennomsnittleg

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Brita Mauritzen Næss og Terje Nilsen SAKA GJELD: Fritt behandlingsval - utvikling over tid

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Brita Mauritzen Næss og Terje Nilsen SAKA GJELD: Fritt behandlingsval - utvikling over tid STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 30.05.2018 SAKSHANDSAMAR: Brita Mauritzen Næss og Terje Nilsen SAKA GJELD: Fritt behandlingsval - utvikling over tid ARKIVSAK: 2018/503 STYRESAK:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.02.2019 16159/2019 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fordeling av hoppid.no avklaringsmidlar 2019 Bakgrunn

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 14.03.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 020/2018

Detaljer

LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai

LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd Ålesund 22 24. mai FRAMTIDSOPPGAVEN Forstå framtida Se muligheter. Se utfordringer Finne framtidsløsningen 100 % BEHOVSGRUPPER ELDRE 67+ 90 % 80 % 80 % 70

Detaljer

STYRET. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF

STYRET. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF STYRET Sak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme 11.06.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/231 Forslag til

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing

Detaljer

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1 Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Statusrapport Oktober 2015

Statusrapport Oktober 2015 Statusrapport Oktober 2015 1. Innleiing Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal har som ein del av arbeidet med pasienttryggleik starta med prosjektet; pasienttryggleiksvisittar. Visitten er ein

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014 Tema Status: Tomteval (mandat for idéfase) Oppgåve og funksjonsdeling Økonomisk berekraft Vegen vidare Molde

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

STYRET. Forslag til vedtak:

STYRET. Forslag til vedtak: STYRET Sak 2012/11 Plan for flytting av døgnplassar frå Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter til nevrologisk avdeling i Molde og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund Behandlast i: Styret

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Lokalisering av sykehus

Lokalisering av sykehus Lokalisering av sykehus - hvilke vurderinger gjøres? NSH og Arkitektforum for helsebyggs konferanse om sykehusutbygging Kunnskapssenteret - St. Olavs Hospital, 20. - 21. mars 2014 Espen Remme Strategi-

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

Rapport med mål om læring og forbedring

Rapport med mål om læring og forbedring Rapport 2017 -om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF (HMR) -med mål om læring og forbedring Innhald 1. Innleiing... 3 2. Uønskte hendingar

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Vedlegg til oppsummering av SAMDATA 2015

Vedlegg til oppsummering av SAMDATA 2015 Vedlegg til oppsummering av SAMDATA 2015 Særlige kjenneteikn ved befolkninga si bruk av spesialisthelsetenester i regionane i 2015 Helse Vest hadde i 2015 eit relativt sett lågt tal pasientar innan psykisk

Detaljer

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Kommunereforma i Møre og Romsdal Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen

Detaljer

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr. Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.4) 1. Partar Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: 12.03.2008 Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak. Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.03.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Hans K. Stenby Forslag til regional plan for diagnostikk og behandling av prostatakreft Arkivsak 2010/498

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

STYRET. Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516

STYRET. Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516 STYRET Sak 2012/77 Status i arbeidet med budsjett 2013 Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516 Forslag til

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Januar 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.01.12

Detaljer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Nasjonalt toppleiarprogram Toril Taklo Nordfjordeid,18.

Detaljer

Rapportering frå verksemda per januar Vedlegg

Rapportering frå verksemda per januar Vedlegg Rapportering frå verksemda per januar 2019 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg Rapportering frå verksemda per oktober 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Pasientens helseteneste Helse Førde Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane

Pasientens helseteneste Helse Førde Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane Pasientens helseteneste Helse Førde 2030 Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane Møte med Sogn regionråd 2. desember 2016 «Eitt sjukehus» fleire inngangar Vi tek utgangspunkt

Detaljer