à å GLASIO-HYDROLOGISKE UNDERSØKELSER I NORGE 1964: (RAPPORT) REDIGERT AV RANDI PYTTE OG GUNNAR ØSTREM

Transkript

1 NORGES VA$SDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN à å GLASIO-HYDROLOGISKE UNDERSØKELSER I NORGE 1964: (RAPPORT) REDIGERT AV RANDI PYTTE OG GUNNAR ØSTREM Medarbeidere: Olav Frøystein, Víbjørn Kmflén, 01m/ Liestøl, Randi Pytte og Gunnar Øftrem Meddelelse nr. 14 fra HYDROLOGISK AVDELING 1965

2 Glasio-hydrologiske undersøkelser i Norge 1964 (RAPPORT) Redigert av RANDI PYTTE OC} GUNNAR ØSTREM Meddelelse nr. 14 fra Hydrologisk avdeling Innledning I 1964 er det av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen foretatt glasiohydrologiske målinger på 6 breer i Sør-Norge og 2 breer i Nord-Norge (målinger er dessuten igangsatt på en tredje bre i Nord-Norge). På alle breene er det gjennomført fullstendige målinger av materialhusholdningen. Denne er det nødvendig å ha kjennskap til for å kunne beregne hvilken innflytelse breene har på den generelle hydrologien i et område. På enkelte steder er det også foretatt spesielle undersøkelser av den totale vannhusholdningen i et begrenset felt, og det er i år lagt vekt på undersøkelser som kan lede til metoder for en senere prognosering av avrenningen fra brefeltene. Det er trykt spesialkart over flere av breområdene, se bilag bak i heftet. Undersøkelsene er delvis utført som oppdrag for andre institusjoner og delvis som et ledd i avdelingens regulaerehydrologiske undersøkelser. Nedenfor følger en oversikt over arbeidet som er utført på de enkelte breområdene. På Folgefonni er det i tillegg til målingen av materialhusholdningen foretatt målinger av lufttemperaturen oppe på breen og i Sunndal. Dette kan gi grunnlag til å beregne avrenningen fra breen basert på temperaturobservasjoner nede i dalen. Forsøk ble også gjort på å måle nedbøren, men dette viste seg ikke å kunne gjennomføres tilfredsstillende med de instrumenter som sto til disposisjon, da disse var beregnet på måling av nedbør i form av regn. Da en stor del av nedbøren falt som snø og sludd på Holmaskjeri praktisk talt hele sommeren, er ikke disse måleresultatene pålitelige. Undersøkelsen på Folgefonni er bestilt av Statskraftverkene og utføres av Hydrologisk avdeling ved Randi Pytte. Det er trykt et spesialkart over den delen av Folgefonni som undersøkes. 1

3 På Hardangerjøkulen er materialhusholdningen målt, og arbeidet er utført av Norsk Polarinstitutt ved Olav Liestøl etter oppdrag fra Statskraftverkene. Undersøkelsen på Ålfotbreen gjøres delvis i forbindelse med utbyggingen av Store Åskåra Kraftverk og bekostes av Hydrologisk avdeling. Foruten målingen av materialhusholdningen er det foretatt meteorologiske observasjoner og undersøkelser av slamføringen i breelven. Feltarbeidet ledes av Vibjørn Karlén. Målingene på Nigardsbreen belastes Vassdragsvesenetskonto for <<Innkjøp av vassfall>>. Materialhusholdningen er undersøkt, og feltarbeidet ledes av Vibjørn Karlén. Hele Jostedalsbreen ble flyfotografert 2. september 1964, og det er konstruert et oversiktskart over Jostedals- og Mørkridsvassdraget. Et spesialkart over Nigardsbreen er også utarbeidet. Målingene i Jotunheimen (på Hellmtgzzbreen og Gråmbreen) bekostes av Hydrologisk avdeling og ledes av Randi Pytte. Hellstugubreen ble kartlagt i 1962, og dette kartet er nå trykt. Breene som undersøkes i Nord-Norge ligger i Skjomen--Sildvik-området. Arbeidet utføres etter bestilling fra Statskraftverkene, og feltarbeidet ledes av Vibjørn Karlén. På Blåísen og Storsteinrfjellbreen er materialhusholdningen målt, og undersøkelser er satt igang på Cain/aavarrebreen. På Storsteinsfjellbreen ble det dessuten foretatt meteorologiske observasjoner samt undersøkelser av slamføringen i breelven. Det er utarbeidet spesialkart over Storsteinsfjellbreen og dens nærmesteomgivelser. Da det muligens kan være av interesse for oppdragsgiverne å se hvilke resultater som foreligger fra andre glasiologiske undersøkelser enn de som de selv har bestilt, er resultatene av alle målinger utført i 1964 derfor samlet i én rapport. 2

4 Innhold Innledning Innhold Undersøkelser av materialhusholdningen _ R. Pytte Folgefonni _ R. Pytte Hardangerjøkulen _ 0. Líertøl Ålfotbreen _ V. Kczrlén og R. Pytte Nigardsbreen _ V. Karlén og R. Pytzfe Hellstugubreen _ R. Pytte Gråsubreen _ R. Pytte Bläísen _ V. Karlén og R. Pytte Storsteinsfjellbreen _ V. Karlén og R. Pytte Cainhavarrebreen _ V. Karlén og R. Pytte En sammenlikning av resultatene fra de enkelte breene _ R. Pytte Forskjellige andre undersøkelser Noen spesielle undersøkelser ved Storsteinsfjellbreen og Ålfotbreen 1964 _ G. Ørtrem Et forsøk på å finne en korrelasjon mellom lufttemperaturen og avrenningen fra brefelt _ R.Pytle En prelíminär undersökning av slamtransport vid Storsteinsfjell och Ålfoten _ V. Karlén En sammenlikning mellom nedbør, ablasjon og avrenning i en del av Åskåravassdraget_ R. Pytte Variationer i avsmältningen på Nígardsbreen _ V. Karlén.... _. Ablation inom sprickområden _ V. Karlén Farging av Jostedalsbreen for fotogrammetrisk kartlegging _ G. Østrem _ Oversiktskart over ]ostedalen_mørkridsdalen _ 0. Fmystein.. Kartlegging av brefelt _ R. Pytte Summary _ G. Østrem Litteratur Side

5 Undersøkelser av materialhusholdningen Undersøkelsen av de enkelte breenes materialhusholdning er stort sett utført etter samme retningslinjer og metoder som tidligere år (Østrem og Karlén 1962, p , Østrem og Liestøl 1963, p ). Noen detaljer i metodikken er forbedret for å øke nøyaktigheten i målingene og for å forenkle feltarbeidet. Glasiologiske målinger av denne art har nemlig vist seg å være både meget arbeidskrevende og vanskelige å gjennomføre i feltet, særlig gjelder dette breer som har stor materialomsetning. Enhver forbedring av metodene kan derfor være av stor praktisk og økonomisk betydning. Målingene går i prinsipp ut på å bestemme den vannmengde som i fast form akkumuleres på breen i løpet av vinteren, brutto akkumulasjon; og den mengde snø og is som smelter og renner av breen i løpet av sommeren, brutto ablarjon. Forskjellen mellom disse, nzateríalbalanren eller netto-budrjettet, vil da være positiv eller negativ avhengig av om brutto akkumulasjon eller brutto ablasjon er størst. (Alle størrelser er omregnet til vannverdi.) Det glasiologiske år deles i to, akkumularjonrresongen og ablarjonrrerongen. På breens øvre deler vil normalt en del av årets akkumulasjon ligge igjen på breen ved ablasjonssesongensslutt, mens både hele årets akkumulasjon og en Fig. 1 Oversiktskart som viser hvor i Norge det er foretatt glasio-hydrologiske målinger i NVE har utført målinger på følgende steder: 1 Folgefonni, 2 Hardangerjøkulen, 3 Ålfotbreen, 4 Nigardsbreen, 5 Hellstugubreen, 6 Gråsubreen, 7 Blåisen, 8 Storsteinsfjellbreen, 9 Cainhavarrebreen. Map showing place: for glacio-/øydrologícal mearurernentr in Norway Investigation: performed by NVE: 1 Folgefomzi, 2 Hardangerjøkulen, 3 Ålfotbreen, 4 Nigardrbreen, 5 Hellrtugubreen, 6 Gråruoreen, 7 Blåiren, 8 Storrteinrfjellbreen, 9 Cainløauarrebreen. 4

6

7 U U del av breisen tæres bort på breens nedre deler. Grensen mellom disse to områder kalles líèevektrlínjen. (Meier 1962, p. 253). Da akkumulasjonen på en bre i alminnelighet utviser store lokale variasjoner, bør en akkumulasjonsberegningbygge på relativt mange observasjoner. Fordi snøtettheten har vist seg å være nesten konstant over store områder er det tilstrekkelig å ta snøprøver bare enkelte steder på breen, snødypet derimot må bestemmes i mange punkter. I gunstige tilfeller kan snødypet bestemmes ved sondering, og man kan da i løpet av kort tid gjøre en rekke observasjoner. Forutsetningen for at denne metoden skal kunne benyttes er at rommeroverflaten, grensen mellom årets og fjorårets akkumulasjon, er så tydelig at den kan føles med sonden; og videre bør snødypet ikke være større enn 5-6 m. Når det viser seg at sondering er umulig, må man bruke andre metoder som ikke kan gi samme nøyaktighet med en rimelig arbeidsinnsats. Snødypet vil alltid kunne bestemmes direkte ved de staker som har stått på breen hele akkumulasjonssesongen, men ofte er det nødvendig også å foreta målinger i mellomliggende punkter. Dette kan f. eks. utføres ved kjerneboring; da tar man opp kontinuerlige, vertikale prøver av snølaget og bestemmer snødypet på denne måte. Særlig når det gjelder store snødyp kan man spare arbeid ved også å ta opp snøprøver til bestemmelse av snøtettheten ved kjerneboring (Østrem og Liestøl 1962, p. 502). I en rekke tilfelle må man grave sjakter ned til forrige års sommeroverflate, og dette er meget arbeidskrevende. Både for å kontrollere riktigheten av målingene og å forenkle arbeidet, er det meget viktig at de staker som er utsatt på breen om høsten kan finnes igjen ved akkumulasjonsmålingene om våren. For å oppnå dette må stakenettet kontrolleres og kompletteres flere ganger i løpet av vinteren. Særlig er stakene på Vestlandets breer svært utsatt for å bøyes ned og ødelegges av vind og vær. Total brutto akkumulasjon beregnes på grunnlag av målinger av maksimal akkumulasjon i hvert enkelt målepunkt på breen, og kan derfor ikke henføres til en bestemt tidsperiode, da akkumulasjonssesongenslengde varierer fra år til år, fra bre til bre, og t.o.m. fra område til område på samme bre. Ablasjonen, som først og fremst er en funksjon av lufttemperaturen og breoverflatens reflekssjonsevne, kan observeres som breoverflatens synkning langs fast nedborete staker. Ablasjonen beregnes ved hjelp av stakemålinger og gjentatte prøver av snøtettheten. Tilsvarende som for akkumulasjonen beregnes total brutto ablasjon som maksimal ablasjon i hvert enkelt målepunkt på breen. Svært ofte vil det være kortere perioder med akkumulasjon også i abla- 5

8 sjonssesongen. Denne «sommerakkumulasjon» er det i alminnelighet ikke tatt hensyn til ved beregning av brutto akkumulasjon og ablasjon. Den vil gi et like stort tilskudd til akkumulasjonen og ablasjonen, og har altså ingen innflytelse på nettobudrjettet. All nedbør i ablasjonssesongen betraktes altså under ett som sommernedbør, og vil kunne registreres som økt vassføring i vassdragene. Når sommernedbøren faller som regn foregår avrenningen på tilsvarende måte som i brefrie nedslagsfelt, mens nedbør i form av snø først vil tilføres vassdragene noe senere, nemlig når temperaturen igjen stiger over smeltepunktet. På enkelte steder har det i forbindelse med noen spesielle undersøkelser vært utført målinger av sommernedbøren. I slike tilfeller er den derav følgende avrenningen fra breområdet beregnet spesielt og angitt i teksten. Ved alle breene som er undersøkt av Hydrologisk avdeling i år (se fig. 1) er det foretatt målinger av materialhusholdningen. En kort oversikt over disse arbeidene følger nedenfor, og resultatene er angitt punktvis under hver enkelt bre. F OLGEFONNI (R. Pytte) Området mellom ytre Hardangerfjord og Sørfjorden er, etter avløpsmålingene å dømme, et av de nedbørrikeste områdene i landet. De sentrale og høyeste deler av denne halvøya dekkes av platåbreen Folgefonni som er Norges tredje største bre (Liestøl 1962 a, p. 49). I forbindelse med planleggingen av kraftutbyggingen i Mauranger ble det satt i gang breundersøkelser på den nordlige delen av breen våren På to brearmer, Breidablikkbreen og Blåbreen, ble materialhusholdningen undersøkt dette året (Pytte 1963). Det viste seg å være ønskelig å utvide området en del, og fra 1964 har en stor seksjon fra øst til vest på breens nordlige del (ca. 20km?) vært gjenstand for inngående målinger (fig. 2). Undersøkelsesområdet omfatter nå 4 brearmer. To av disse, Blåbreen og Ruklebreen, dreneres mot øst til henholdsvis Tokheimselvi og Jordalselvi; de to andre dreneres mot vest, Gråbreen til Mysuvann og Breidablikkbreen til Botnavann. Målinger gjøres således både på øst- og vestvendte brearmer, ned til ca m o. h., og på breens høyeste partier, d.v.s. opp til ca m over havet. Ved behandlingen av observasjonene skilles det mellom breens øst- og vestside. 6

9 Fig. 2 Flyfoto av undersøkelsesområdet på Folgefonni og dets nærmeste omgivelser. (Foto: Widerøe ). Målestokk ca. 1: Airial photograph of the inz/ertigated area of Folgefonni. Approximate scale 1: Aèèumularjonen Den store nedbøren og meget intense rimfrostdannelsen i dette området gjør at stakene må kontrolleres flere ganger i løpet av vinteren, dette ble gjort i desember 1963 og mars Akkumulasjonsmålingen 1964 ble utført i tiden mai. Ved graving av sjakter, kjerneboringer og prøvesonderinger viste det seg at sommerover- 7

10 Part of FOLGEFONNI N Position of stakes, pits and sounding profiles. " noo _ "W 1250 o stake 200 * I Q). 3 sounding profile ISOOVI550"" ~~-, Moo - -v Fig. 3 Kart som viser beliggenheten av staker, sjakter og sonderingsprofiler på Folgefonni. Map.r/sowing t/ae porítion of Jtméex, pit: ami sounding profiler on Folgefomzi. flaten 1963 overalt var så tydelig at snødypet kunne bestemmes ved sondering. Prøver av snøens vannverdi ble tatt i 6 punkter, og vannverdien av årets akkumulasjon er beregnet på grunnlag av en middelkurve for snøens vannverdi som funksjon av snødypet. Langs tilsammen 54 km sonderingsprofiler ble det utført ca. 750 sonderinger; jevnt fordelt over hele området tilsvarer dette 38 sond./km? (fig. 3). Enkelte steder hvor snødypet var 5 6 m var det bare såvidt sondering var mulig. Dersom akkumulasjonen blir vesentlig større enn den var i år, vil det derfor selv med en godt utviklet sommeroverflate bli meget vanskelig I 8

11 Part Of FOLGEFONNI Accumulation incmofwater incmof waterequivalent equivalent N E 1250 us 75 -~ loo I00 I > I ISO :so '1._ av. I t" ISO ~ I75 l75-_ 209 zoo zoo zoo zso zoo :co 275 > D 1350 M M Fig. 4 4 Fig. Akkumulasjonskart over Folgefonni. Acrmøzzz/ationmap Folgefonni. Accumulation map of Folgefomzi. eller umulig å sondere sondere hele dette breområdet. Det er i slike slike år spesielt spesielt viktig viktig eller umulig hele dette breområdet. Det at stakenettet opprettholdes hele vinteren igjennom. Akkumulasjonsmålingen må da gjøres på en annen måte måte enn enn vanlig. vanlig. Akkumulasjonsmønstret Akkumulasjonsmønstret kan kan må da gjøres en litt litt annen eks. fastlegges ennå er mulig sondere, og akkumulasjonen som som f. eks. fastlegges mens mens det det ennå mulig å sondere, og akkumulasjonen kommer etter denne tid måles i et mindre antall punkter i slutten av akkumulasjonssesongen. mulasjonssesongen. Målinger på breen den 28. mai 1964 viste at akkumulasjonen hadde økt siden 5. mai mai praktisk over hele hele breen, breen, men tross for hyppige hyppige snøfall snøfall siden praktisk talt talt over men til tross også etter denne tid dominerte ablasjonen fra begynnelsen av juni. Overgangen 99

12 fra akkumulasjon til ablasjon settes derfor til 28. mai for størstedelen av området, over ca m, og til 5. mai på de laveste delene av bretungene. Akkumulasjonskartet (fig. 4) viser akkumulasjonsfordelingen; spesifikk akkumulasjon som funksjon av høyden over havet er fremstilt grafisk (fig. 6) og gjengis i tabellform (tabell 1 og 2) for øst- og vestsiden av breen. Den noe ujevne akkumulasjonsfordelingen skyldes i stor grad at brearmene har ujevn helling, snøen vil normalt blåse vekk fra bakkekulene og samles i overgangen til de flatere partier. At spesifikk akkumulasjon er størst på østsiden skyldes sannsynligvis at den fremherskende Vindretning er vestlig, og en del av snøen som faller på vestsiden av breen blåser over på østsiden og blir liggende der i lé av breens høyderygg. Brutto akkumulasjon er totalt beregnet til 30.1 mill. m3 vann på vestsiden og 9.8 mill. m3 vann på østsiden, spesifikt beregnet henholdsvis 199 cm og 218 cm. jevnt fordelt over hele året tilsvarer dette et tilsig på 69 l/s km2 og 53 l/s km?respektive. Ablarjonen Selv om ablasjonen dominerte i tiden etter 28. mai og frem til månedskiftet september`0ktober, var ablasjonen meget ofte avbrutt av kortere perioder med akkumulasjon. Brutto ablasjon er beregnet som forskjellen i brevolum ved ablasjonssesongensbegynnelse og slutt. Stakene ble målt omtrent hver 14. dag hele sommeren, og siste gang etter at neste års akkumulasjon hadde begynt. Beregningen av brutto ablasjon bygger på observasjoner ved 45 staker. Ablasjonen avtok stort sett med høyden over havet, på de vestvendte bretungene var det imidlertid en merkbar større ablasjon på de områdene som først ble snøbare. Dette forhold sees tydelig på ablasjonskartet (fig. 5), og tendensen kommer også frem på diagrammet for spesifikk ablasjon som funksjon av høyden over havet. Spesifikk ablasjon er praktisk talt den samme på øst- og vestsiden ovenfor 1550m o.h., men på de laveste nivåene er ablasjonen vesentlig større på vestsiden. Total brutto ablasjon var 24.8 mill. m3 på vestsiden og 7.6 mill. I113på østsiden, spesifikt beregnet 162 cm og 168 cm. Jevnt fordelt over hele året tilsvarer dette en avrenning på 51 l/s km? og 55 l/s km2. Denne avrenningen skjer i virkeligheten i løpet av 4-5 måneder, og vannet må kunne magasineres for å komme kraftverket til gode. I tillegg kommer naturligvis tilsig som skyldes nedbør i sommerhalvåret. Den er for tiden ukjent da alle nedbørmålinger foretas nede i dalene, mens nedbøren i fjellet er langt større. 10

13 N N Part of FOLGEFONNI Part of FOLGEFONNI Ablation incmofwaterequivalent Ablation incmofwaterequivalent ä = ~=f ä = ~=f E E zoo >400 zoo > [km [km Fig. 5 Ablasjonskart over Folgefonni. Fig. 5 Ablasjonskart over Folgefonni. Ablation map of Folgefonni. Ablation map of Folgefonni. Sommernedbøren ble forsøkt målt oppe på breen, men målingen kunne av Sommernedbøren ble forsøkt målt oppe på breen, men målingen kunne av praktiske grunner ikke fullføres i år. praktiske grunner ikke fullføres i år. Material balansen Material balansen Både på breens øst- og vestside var materialbalansen positiv i Likevektslinjen lå 1340 m o.h. på østsiden og 1400 m o.h. på vestsiden (fig 6). Lokale ujevnheter i spesifikk akkumulasjon og ablasjon gjenspeiles naturligvis i nettobudsjettkurvene, men ser man bort fra slike lokale forhold har de to nettobudsjettkurvene samme form. Både på breens øst- og vestside var materialbalansen positiv i Likevektslinjen lå 1340 m o.h. på østsiden og 1400 m o.h. på vestsiden (fig 6). Lokale ujevnheter i spesifikk akkumulasjon og ablasjon gjenspeiles naturligvis i nettobudsjettkurvene, men ser man bort fra slike lokale forhold har de to nettobudsjettkurvene samme form

14 Tabell 1 FOLGEFONNI 1964 Veftsiden Z1 Høyde A 1 Brutto akkurnulasjon Brutto ablasjon Netto-budsjett _ rea intervall (km2) Total Spesifikk Total Spesifikk Total Spesifikk (m 'h') (1o6m3) (m) l (1/skrn2)(1o6m3) (m), (1/Sm?) (1o6m3) (m) I (1/skm2) l Z , O ~ _ _ l

15 Tabell 2 F OLGEF ONN I 1964 Østfid en EI Høydeintervall (m o.h.) Areal (10712)I Total (106m3) Brutto akkumulasjon Spesifikk (m) l (1/skm2) Brutto ablasjon Total ( ) (m) Spesifikk (l/s km ) Total ( 103m3) Netto-budsjett (m) Spesifikk (1/sl<m2) O 1200-~ _ ~1450 1/J _ , l i } { I

16 Western part Folgefonni 1964 Easlempart 1500 >- 0: km. M km glacier area glaciacfarea rm. " 0.5millm* 05millm' u water net budget water net budge! Hook l l I 4 3 I 0 I 2 :l m water Cl 2 I 0 I I mwahr ablation accumulation equivalent ablation accumulation equivalent Fig. 6 Diagrammet viser akkumulasjonens, ablasjonens og nettobudsjettets variasjon med høyden over havet. Accumulation, ablatíon and net budget diagram; in relation to elevation above.tea level. Tabell 1 og 2 viser resultatene av årets målinger. På vestsiden var netto akkumulasjonen 5.3 mill. må*(34 cm) og på østsiden 2.2 mill. m3 (50 cm). Denne vannmengde er altså boldt tilbake på breen og ikke blitt tilført de nedenforliggende vassdrag dette året. Jevnt fordelt over hele året er altså en avrenning på 11 l/s km? på vestsiden og 16 l/s km2 på østsiden bundet i breen, og må regnes som lagret i et <<flerårsmagasin». HARDANGERJØKULEN (O. Liertøl) På Hardangerjøkulen startet målingene med en tur til breen 14. februar. Målestengene ble ettersett og målt, og plater festet til foten av stengene for at man senere kunne korrigere for komprimering av snølaget. Nye stenger ble satt ned til erstatning for de som var bøyet eller kommet bort i løpet av vinteren. Målingen av akkumulasjonen ble foretatt de siste dager av april. Bestemmelsenav snøens egenvekt ble foretatt i tre sjakter gravet i henholdsvis 1510, 1655 og 1800 mo.h. Snødybdene ble målt ved sondering med en aluminium snøsonde. I de øvre områder skilte ikke siste sommers overflate 14

17 ffaäfl Fig. 7 Kart over den undersøkte del av Hardangerjøkulen, konstruert av Widerøes Flyveselskap A/S på grunnlag av flyfoto fra august Map of the inr/eftigated part of Hardangerjøkulen glacier constructed by W/z'deme.r Flyrelxkap A/S, based on airial photography from August 1961.

18 seg ut som noe fast lag som man kunne måle ned til. Imidlertid var der et hardt skare- og islag et par dm høyere opp. Dette bød en markert motstand ved nedramming av sonden, og var derfor vel egnet som referanseflate. Av kartet ser man at de øvre og sentrale deler av breen har en relativt jevn overflate. Snøen blir derfor også meget jevnt fordelt. Det er likevel tydelig at der er en vindtransport av snø ned fra det høyeste området og ryggene på sidene ned mot midten av breen. Man får derfor ikke en øking av snødybden helt til topps, men en avtagen mot de øverste områder. Stort sett blåser snøen vekk fra de konvekse områder og samler seg i de konkave. Men dette er ikke noen fast regel. Avblåste partier kan man finne på ganske uventede steder. På Hardangerjøkulen hvor nedbøren alt overveiende kommer inn med sykloner fra vest, og dermed med konstant Vindretning, må man kunne regne med et nokså likt fordelingsmønster for akkumulasjonen fra år til år. Kartet fig. 8 viser fordelingen slik den er målt 1/ Av flybildene fra sommeren 1961 kan man få stor hjelp til bedømmelse av snøfordelingen. En del av det mer detaljerte mønster er tegnet inn etter disse bilder. I brefallet og i de værste sprekkområder er det umulig å få målt snødybden. Områdene er imidlertid små i forhold til resten, slik at eventuelle feil i beregnede verdier for disse felt har lite å bety for den samlede akkumulasjonen. I tillegg kom det etter 1. mai stadige snøfall i løpet av sommeren. Dette tillegg er det umulig å få målt; da måtte man ha en observatør på breen hele tiden. Sommerakkumulasjonenkan imidlertid beregnes, men verdiene er ennå ikke så pålitelige som man kunne ønske. Kalkulasjonen bygger på 2 perioder (20/9 63 til 14/2 64 og 14/2~ 64 til 1/5 6-4) hvor akkumulasjonen er målt og sammenlignet med nedbørsobservasjoner i tilsvarende perioder. For beregning av den del av nedbøren som faller som snø, er temperaturen på Slirå blitt benyttet. Det er regnet med at nedbør som faller ved temperaturer under +1 C vil akkumuleres som snø. Ved beregningen av temperaturen for de forskjellige høydenivåer er følgende gradienter benyttet: Mai 0,72, juni 0,74, juli 0,73, august 0,67 og september 0,62 grader pr. 100 m. Akkumulasjonen er beregnet for høydene 1500, 1600, 1700 og 1800 m o.h.. Ablasjonen ble målt ved besøk på breen i slutten av juli, og i slutten av september. Et forsøk ble også gjort i begynnelsen av juli, men dårlig vær hindret all måling. Av de 26 staker som var satt opp året før var bare 14 tilgjengelige for måling denne sommer. De andre var enten brutt ned eller blitt borte på annen måte. Alle stenger er nå forsynt med et trestykke i nedre ende og trefiberplate, for henholdsvis hindring av nedsynking og måling av akkumulasjon og kompresj on av snølaget. seg ut som noe fast lag som man kunne måle ned til. Imidlertid var der et hardt skare- og islag et par dm høyere opp. Dette bød en markert motstand ved nedramming av sonden, og var derfor vel egnet som referanseflate. Av kartet ser man at de øvre og sentrale deler av breen har en relativt jevn overflate. Snøen blir derfor også meget jevnt fordelt. Det er likevel tydelig at der er en vindtransport av snø ned fra det høyeste området og ryggene på sidene ned mot midten av breen. Man får derfor ikke en øking av snødybden helt til topps, men en avtagen mot de øverste områder. Stort sett blåser snøen vekk fra de konvekse områder og samler seg i de konkave. Men dette er ikke noen fast regel. Avblåste partier kan man finne på ganske uventede steder. På Hardangerjøkulen hvor nedbøren alt overveiende kommer inn med sykloner fra vest, og dermed med konstant Vindretning, må man kunne regne med et nokså likt fordelingsmønster for akkumulasjonen fra år til år. Kartet fig. 8 viser fordelingen slik den er målt 1/ Av flybildene fra sommeren 1961 kan man få stor hjelp til bedømmelse av snøfordelingen. En del av det mer detaljerte mønster er tegnet inn etter disse bilder. I brefallet og i de værste sprekkområder er det umulig å få målt snødybden. Områdene er imidlertid små i forhold til resten, slik at eventuelle feil i beregnede verdier for disse felt har lite å bety for den samlede akkumulasjonen. I tillegg kom det etter 1. mai stadige snøfall i løpet av sommeren. Dette tillegg er det umulig å få målt; da måtte man ha en observatør på breen hele tiden. Sommerakkumulasjonenkan imidlertid beregnes, men verdiene er ennå ikke så pålitelige som man kunne ønske. Kalkulasjonen bygger på 2 perioder (20/9 63 til 14/2 64 og 14/2~ 64 til 1/5 6-4) hvor akkumulasjonen er målt og sammenlignet med nedbørsobservasjoner i tilsvarende perioder. For beregning av den del av nedbøren som faller som snø, er temperaturen på Slirå blitt benyttet. Det er regnet med at nedbør som faller ved temperaturer under +1 C vil akkumuleres som snø. Ved beregningen av temperaturen for de forskjellige høydenivåer er følgende gradienter benyttet: Mai 0,72, juni 0,74, juli 0,73, august 0,67 og september 0,62 grader pr. 100 m. Akkumulasjonen er beregnet for høydene 1500, 1600, 1700 og 1800 m o.h.. Ablasjonen ble målt ved besøk på breen i slutten av juli, og i slutten av september. Et forsøk ble også gjort i begynnelsen av juli, men dårlig vær hindret all måling. Av de 26 staker som var satt opp året før var bare 14 tilgjengelige for måling denne sommer. De andre var enten brutt ned eller blitt borte på annen måte. Alle stenger er nå forsynt med et trestykke i nedre ende og trefiberplate, for henholdsvis hindring av nedsynking og måling av akkumulasjon og kompresj on av snølaget

19 _g..»_. IIHTHIJIJ IL.4..- _ >150cM _ u gggmmms 7.i. _~ n.xx. 111x.l \: I rstw < 75 cm I. 0 i _ m _.. HH w Làfiit ul 11: fl..fivfll LV\ f f, 11 T wnmfim; nå H. ne\:.x:/:li L\rrL\% Akkumulasjonskart än ä _ x;%:% «. \:wwm.w.3 E ååäi Lglfillrl xxå =._ET, _ l M_ «g xuxr :1; l._. nn.. Æ i % _ x r1xr(n a F LL:.i x w is: hå., Fig. 8 tegnet på grunnlag av snømålín «n Accumulation map, baxed on mow meawrementr ger inntil 1/ up to May 1., 1964.

20 "" m Tabell 3. HARD AN GERJØKULEN 1964 Høyde- Areal Brutto akkumulasjon Brutto ablasjon Balanse intervall (king) (m o.h.) (g/cm2) (l/s km2) (g/cm ) (l/s km ) (g/cm ) (l/s km ) , , , , , , V , _ , , ` , , , , , , , , Totalt 17,

21 Den totale ablasjon er vanskeligere å få tak i, spesielt i en sommer som den i Stadig nye snøfall avbrøt ablasjonen så å si gjennom hele sommeren. Denne snømengde har det som før nevnt vært umulig å måle, slik at man har måttet ty til beregninger. Dette tillegg er avsatt grafisk på fig. 9 og beløper seg i gjennomsnitt til 48g/cm2. Den totale ablasjon blir derfor atskillig større enn det man direkte måler på ablasjonsstengene og beløp seg i år til =185 g/cm2 i gjennomsnitt over hele breen. ALTITUDE :ass 4800.;.n.-. :vvv usnn Ivvv 16:16 7 'm //I IMILI. TONN soo9/cm? 400 AELATION ' 2no 4no9/cm ACCUMULAT/ON Fig. 9 Diagrammet viser akkumulasjonens, ablasjonens og nettobudsjettets variasjon med høyden over havet. T/ae diagram show: the vertical variation: in acamzulcztiorz, ablation and net budget 125.altitude. På fig. 9 er den spesifikke netto-materialbalanse (d.v.s. breens øking eller minking i forhold til forrige år) tegnet inn. Denne kurve bygger på stakeavlesinger og målingene på de enkelte staker er avsatt som ringer. Man kan, ved hjelp av den hypsografiske kurve, direkte ut av diagrammet beregne den samlede eller gjennomsnittlige (spesifikke) materialbalanse. Dette er her gjort og fremstilt ved de skraverte arealer. Tallene i tabell 3 er imidlertid beregnet etter et ablasjonskart over breen, da dette gir mere nøyaktige verdier. Balansen ble som også tabellen viser positiv for budsjettåret 1963/64. I gjennomsnitt var økingen 44g/cm2. 19

22 ALFOTBREEN (V. Karlén og R. Pytte) I området sør for Nordfjord ligger Norges vestligste breer, og her ble det høsten 1962 satt i gang breundersøkelser i forbindelse med planleggingen av Åskåra kraftverk. Målingene utføres på en nordøstvendt del av en av platåbreene i området, en brearm som når fra 880 m o.h. til 1580m o.h. og dekker et areal på 4,8 km2. I breelven er det satt opp en langtidslimnigraf ca. 2 km nedenfor breen. I dette nedslagsfeltet ligger forholdene særdeles godt til rette for å kunne sammenlikne avrenningen fra breen med avløpsmålinger fra limnigrafen. I perioden 10. juni 20. september har to studenter vært stasjonert ved Ålfotbreen; foruten å foreta glasiologiske målinger på breen skulle de også utføre vannføringsmålinger i breelven og Åskåra-elven, og dessuten foreta regelmessige meteorologiske observasjoner i området. Akéumulmjonen På Ålfotbreen har det vært vanskelig og arbeidskrevende å utføre tilfredsstillende akkumulasjonsmålinger. Akkumulasjonen er så stor at sondering er meget vanskelig å utføre selv i de områder hvor sommeroverflaten er vel utviklet, og man er derfor i stor grad avhengig av å følge snødekkets utvikling på staker. Den store luftfuktigheten fører til at det dannes store mengder rim på stakene, som da meget lett bøyes ned i sterk vind. Breen må derfor besøkes relativt ofte for at stakenettet skal kunne vedlikeholdes vinteren igjennom. I løpet av akkumulasjonssesongen ble breen besøkt to ganger, 16. desember og 5. mars, før akkumulasjonsmålingen ble foretatt april. I perioden 16. desember til 5. mars hadde alle stakene øverst på breen forsvunnet, og dette skyldes i stor grad at de hadde blitt bøyd ned av uværet og derfor snødd ned. Sommeroverflaten fra 1963 kunne på dette tidspunkt identifiseres ved kjerneboring, og 20 nye staker ble boret ned og plasert på sommeroverflaten. Ved akkumulasjonsmålingen april ble snøens vannverdi bestemt i to punkter. Sondering var mulig bare på breens nedre del, og her ble det da utført ca. 200 sonderinger, d.v.s. 42 sond./km? (fig. 10). På den øvre delen av breen er akkumulasjonen beregnet på grunnlag av målinger ved stakene. 20

23 ÃLFOTBREEN Position of stakes pits and sounding profiles. Accummation in cm of water equivalent o stake 0 pit - soundingprofile 0 1km Fig. 10 Til venstre vises beliggenheten av staker, sjakter og sonderingsprofiler på Ålfotbreen 1964, og til høyre akkumulasjonskartet. På grunn av levirkningen er akkumulasjonen meget stor helt nederst på bretungen. To the left rtaher, pit; and sounding profiler on the Ålfoten glacier 1964, to the right the accumulation map. Avrenningen fra breen begynte under akkumulasjonsmålingen,og 28. april betraktes derfor som akkumulasjonssesongensslutt. Fig. 10 (høyre del) viser akkumulasjonskartet for Ålfotbreen Bortsett fra at akkumulasjonen nedenfor 1100m ser ut til å samles naer brekanten, varierer spesifikk akkumulasjon svært lite med høyden over havet. Total brutto akkumulasjon er beregnet til 12.8 mill. m3 vann, spesifikt beregnet blir det 269 cm vann, som tilsvarer et tilsig på 85 l/s km2 jevnt fordelt over hele året. Ahlarjonen Hele sommeren ble stakene målt og ettersett omtrent en gang i uken, og tettheten av snø og firn ble målt 5 ganger. Total brutto ablasjon er beregnet på grunnlag av målinger utført 4. november Neste års akkumulasjon hadde da begynt over hele breen, og ingen ablasjon kan ha foregått etter denne tid. Somrneroverflaten 1964 var meget tydelig. Total brutto ablasjon 21

24 Tabell4 ZZ ÅLFOTBREEN 1964 Høydeintervall (m o.h.) Areal (km2) Total (106m3) Bruttoakkumulasj on Bruttoablasjon Spesifikk Total Spesifikk l(1/skm2)( ) (m) (l/s km2) (In) Netto-budsjett Total Spesifikk (106ms) (m) (1/skm2) O ` O ~71.3 O l

25 var 11.4mill. m3 vann (spesifikt 241cm vann), som utgjør en årlig avrenning på 76 l/s km2. Nedbøren på breen i ablasjonssesongen (d.v.s. vesentlig regn) er beregnet til å medføre en avrenning på 60 l/s km2, og total avrenning fra breorrirådetblir da 136 l/s km2. var 11.4mill. m3 vann (spesifikt 241cm vann), som utgjør en årlig avrenning på 76 l/s km2. Nedbøren på breen i ablasjonssesongen (d.v.s. vesentlig regn) er beregnet til å medføre en avrenning på 60 l/s km2, og total avrenning fra breorrirådetblir da 136 l/s km2. Material halamen Material halamen På Ålfotbreen var akkumulasjonen i år noe større enn ablasjonen, materialbalansen er derfor positiv. Likevektslinjen lå 1140mo.h. (fig. 11). Tilsammen ble 1.4mill. må vann holdt tilbake på breen (spesifikt 28 cm), gjennomsnittlig er altså en avrenning på 9 l/s km? holdt tilbake på breen dette året (tabell 4), mens breen ifjor ga 35 l/s km? «ekstra». På Ålfotbreen var akkumulasjonen i år noe større enn ablasjonen, materialbalansen er derfor positiv. Likevektslinjen lå 1140mo.h. (fig. 11). Tilsammen ble 1.4mill. må vann holdt tilbake på breen (spesifikt 28 cm), gjennomsnittlig er altså en avrenning på 9 l/s km? holdt tilbake på breen dette året (tabell 4), mens breen ifjor ga 35 l/s km? «ekstra». m e.s.l. m e.s.l. Ãlfotbreen 1964 Ãlfotbreen 1964 l total not l total not 0,5 km gleder am 0,5 km gleder am.5millm' water net budget.5millm' water net budget f f spodfc accumulation spodfc accumulation _ 3 I V J m water equivalent lblâllvfl aocurnulmion _ 3 I V J m water equivalent lblâllvfl aocurnulmion Fig. 11 Diagrammet viser variasjonene av akkumulasjonen, ablasjonen og nettobudsjettet med høyden over havet på Ålfotbreen Fig. 11 Diagrammet viser variasjonene av akkumulasjonen, ablasjonen og nettobudsjettet med høyden over havet på Ålfotbreen The diagram.rhovi the accumulation, ahlation and net budget in relation to the elevation. The diagram.rhovi the accumulation, ahlation and net budget in relation to the elevation. NIGARDSBREEN NIGARDSBREEN (V. Karlén og R. Pytte) (V. Karlén og R. Pytte) Nigardsbreen ligger på sørøstsiden av Jostedalsbreen, den er ca. 40 km* Nigardsbreen ligger på sørøstsiden av Jostedalsbreen, den er ca. 40 km* stor og dreneres til Jostedalsvassdraget. Breens dreneringsoniråde strekker seg fra Jostedalsbreens høyeste partier, med Høgste Breakulen (1953 mo.h.) i sørvest, og nedover mot sørøst til ca. 300 m over havet. Størstedelen av området ligger oppe på selve Jostedalsbreplatået, 6/7 av brearealet finnes mellom stor og dreneres til Jostedalsvassdraget. Breens dreneringsoniråde strekker seg fra Jostedalsbreens høyeste partier, med Høgste Breakulen (1953 mo.h.) i sørvest, og nedover mot sørøst til ca. 300 m over havet. Størstedelen av området ligger oppe på selve Jostedalsbreplatået, 6/7 av brearealet finnes mellom 23 23

26 1950 m over havet og 1400 m over havet. Videre nedover fra 1400 m over havet ligger Nigardsbreen i en dypt nedskåret dal, og rekker så å si helt ned til Nigardsvannet som ligger 295 m over havet. Målingene på Nigardsbreen har pågått siden våren 1962, og resultatene har vært publisert hvert år (Østrem og Karlén 1965, Østrem og Liestøl 1964). Akkamalarjoaen På Nigardsbreen må akkumulasjonsmålingen alltid utføres på forskjellig tid -(og i alminnelighet også etter forskjellige metoder), nede på bretungen og oppe på breplatået. På bretungen ble akkumulasjonsmålingen i år utført 14. mars. Det ble gravd tre sjakter, og målingene viste at avrenningen fra bretungen ikke hadde begynt på dette tidspunkt. Da arealet av bretungen er meget lite i forhold til 101O NIGARDSBREEN Position of stakes andpit-s Fig. 612 Staker og sjakter på Nigardsbreen En del av stakene var ikke synlige ved akkumulasjonsmålingen. Staíze: and pit: Some of I/9e rtakex were not víxible at t/:e time when the accumulation meamrementx were made. 24

27 hele breens areal, og spesifikk akkumulasjon dessuten er langt mindre på bretungen enn høyere opp på breen (Østrem og Karlén 1962, p. 192, Østrem og Liestøl 1963, p. 304), ble akkumulasjonen på bretungen i 1964 bestemt på grunnlag av målinger fra 5 forskjellige steder. På hvert sted ble det utført 15-20sonderinger jevnt fordelt over et begrenset område. Ingen akkumulasjon av betydning foregikk på bretungen etter 14. mars. Da ablasjonssesongen på breplatået i alminnelighet er meget kort, og akkumulasjonen dessuten er svært stor, har det foreløpig vært umulig å sondere den delen av Nigardsbreen hvor den alt vesentlige delen av akkumulasjonen foregår. Årsaken til at sondering er svært vanskelig å utføre her oppe, er både en dårlig utviklet sommeroverflate og de meget store snødyp. I slutten av ablasjonssessongen 1965 ble det lagt ut plater på sommeroverflaten ved de fleste stakene, og i løpet av høsten ble stakene plasert oppe på platene. Derved hindrer man stakene i å synke ned i firnen. NIGARDSBREEN Accumulation in cm of water equivalent ~'> H so- ioo " :so zoo-350 :so~zoo å >350 må 2km Fig. 13 Akkurnulasjonskartet viser at akkumulasjonen øker forholdsvis jevnt med høyden over havet. The accumulation map illmtmtei the increaring accumulation with elevation..åoo 25

28 ls.) C4\ Tabell5 NIGARDSBREEN 1964 Høydeintervall (m o.h.) Bruttoakkumulasjon Bruttoablasjon Netto-budsjett Areal (kmg) Total Spesifikk Total Spesifikk Total Spesifikk (106m3) (m) (1/skm2)(103ma) (m) I (l/s km2) ( ) (m) (1/skm2) `

29 Den 11. mars kunne derfor snødypet bestemmes i 35 punkter direkte ved stakeavlesninger. Samtidig ble vannverdien av snølaget bestemt i 3 punkter ved hjelp av kjerneboringer (fig. 12). Ved alle stakene ble det lagt ut nye plater. Den 7. mai ble det foretatt nye målinger ved de samme stakene. Det viste seg da at det overalt på breplatået var kuldegrader nede ved snøoverflaten fra 11. mars, og tilleggsakkumulasjonen kunne derfor bestemmes direkte ved å måle vannverdien av snølaget over platene. Målinger på breplatået den 19. juli viste at ablasjonen hadde begynt bare ved de 4 lavestliggende stakene. Da senere målinger viste mindre vannverdi for praktisk talt alle stakene, er akkumulasjonen 1964 hovedsakelig bestemt på grunnlag av målinger fra 19. juli (fig. 15). Total brutto akkumulasjon 1964 er beregnet til 90.0 mill. rn-3vann (spesifíkt 213 cm vann), og jevnt fordelt over hele året utgjør dette et tilsig på 67 l/s kmz (tabell S). Den 11. mars kunne derfor snødypet bestemmes i 35 punkter direkte ved stakeavlesninger. Samtidig ble vannverdien av snølaget bestemt i 3 punkter ved hjelp av kjerneboringer (fig. 12). Ved alle stakene ble det lagt ut nye plater. Den 7. mai ble det foretatt nye målinger ved de samme stakene. Det viste seg da at det overalt på breplatået var kuldegrader nede ved snøoverflaten fra 11. mars, og tilleggsakkumulasjonen kunne derfor bestemmes direkte ved å måle vannverdien av snølaget over platene. Målinger på breplatået den 19. juli viste at ablasjonen hadde begynt bare ved de 4 lavestliggende stakene. Da senere målinger viste mindre vannverdi for praktisk talt alle stakene, er akkumulasjonen 1964 hovedsakelig bestemt på grunnlag av målinger fra 19. juli (fig. 15). Total brutto akkumulasjon 1964 er beregnet til 90.0 mill. rn-3vann (spesifíkt 213 cm vann), og jevnt fordelt over hele året utgjør dette et tilsig på 67 l/s kmz (tabell S). m a. s.i. T 2000 m a. s.i. T 2000 Nigardsbreen 1964 Nigardsbreen 1964 å ccumulation å ccumulation --I500 --I500 J. J. area i distribution i area distribution --I000 --I 'km glacier area 2'km glacier area 2-10 mi'water net budget 2-10 mi'water net budget 4 :n 4 :n åd. åd. 4 l I I I I I 1 l I I I I 1 4 l I I I I I 1 l I I I I 1 IJ.' 0 5 m water equivalent ablation accumulation IJ.' 0 5 m water equivalent ablation accumulation Fig. 14 Diagrammet viser akkumulasjon, ablasjon og nettobudsjettet i relasjon til høyden over havet. Fig. 14 Diagrammet viser akkumulasjon, ablasjon og nettobudsjettet i relasjon til høyden over havet. T/ae diagram Jbowr the accumulazíon, ablation and net badge! ar function: of the elevation. T/ae diagram Jbowr the accumulazíon, ablation and net badge! ar function: of the elevation

30 Ablzzsjmzeiz Ablzzsjmzeiz I begynnelsen av september 1964 hadde neste års akkumulasjon allerede begynt på breplatået. Det var imidlertid dannet en tydelig sommeroverflate som lett kunne finnes igjen både på dette tidspunkt og i oktober. Da ble det foretatt en del kompletterende målinger på breplatået, og dessuten endelige ablasjonsmålinger på bretungen. I de vanskelig tilgjengelige sprekkeområdene, der ablasjonen antas å være påvirket av overflateformene, er det i år foretatt noen spesielle undersøkelser som behandles i et eget avsnitt i foreliggende rapport. Total brutto ablasjon 1964 er beregnet til 49.8 mill. m3 vann, spesifikt blir dette 118 cm vann. Dette tilsvarer en årlig avrenning på 57 l/s km? I begynnelsen av september 1964 hadde neste års akkumulasjon allerede begynt på breplatået. Det var imidlertid dannet en tydelig sommeroverflate som lett kunne finnes igjen både på dette tidspunkt og i oktober. Da ble det foretatt en del kompletterende målinger på breplatået, og dessuten endelige ablasjonsmålinger på bretungen. I de vanskelig tilgjengelige sprekkeområdene, der ablasjonen antas å være påvirket av overflateformene, er det i år foretatt noen spesielle undersøkelser som behandles i et eget avsnitt i foreliggende rapport. Total brutto ablasjon 1964 er beregnet til 49.8 mill. m3 vann, spesifikt blir dette 118 cm vann. Dette tilsvarer en årlig avrenning på 57 l/s km? Matermlbalanjen Matermlbalanjen Spesifikke verdier for akkumulasjon, ablasjon og nettobudsjettet er i fig. 14 fremstilt som funksjon av høyden over havet. Av diagrammet fremgår at likevektslinjen i år lå 1400 mo.h. Spesifikk ablasjon var meget liten på de høyere deler av breen, dette skyldes for en stor del at ablasjonssesongen var usedvanlig kort. Da størstedelen av breen ligger ovenfor likevektslinjen, blir total netto akkumulasjon stor til tross for at breen strekker seg langt nedover i dalen, og at netto ablasjonen der nede er meget stor. I ble en vannmengde på 40.2 mill. m3 (spesifikt 95 cm) akku-.mulert på breen. Dette året er altså et tilsig på 30 1/5 kmz holdt tilbake på breen og har ikke kommet det nedenforliggende vassdrag til gode. Spesifikke verdier for akkumulasjon, ablasjon og nettobudsjettet er i fig. 14 fremstilt som funksjon av høyden over havet. Av diagrammet fremgår at likevektslinjen i år lå 1400 mo.h. Spesifikk ablasjon var meget liten på de høyere deler av breen, dette skyldes for en stor del at ablasjonssesongen var usedvanlig kort. Da størstedelen av breen ligger ovenfor likevektslinjen, blir total netto akkumulasjon stor til tross for at breen strekker seg langt nedover i dalen, og at netto ablasjonen der nede er meget stor. I ble en vannmengde på 40.2 mill. m3 (spesifikt 95 cm) akku-.mulert på breen. Dette året er altså et tilsig på 30 1/5 kmz holdt tilbake på breen og har ikke kommet det nedenforliggende vassdrag til gode. HELLSTUGUBREEN HELLSTUGUBREEN (R. Pyzze) (R. Pyzze) Hellstugubreen er en forholdsvis regelmessig dalbre som ligger i en sidedal øst for Visdalen i Midt-Jotunheimen. Siden århundreskiftet har det vært utført glasiologiske og hydrologiske målinger av forskjellig art i området på og nedenfor breen. (Hoel og Werenskiold 1962, p. 128, Liestøl 1962 b, p. 175_ n 207, Klæboe 1951 og 1955). Breens materialbalanse er målt i budsjettårene Breen er ca. 3.5 km lang, og stiger mot sør fra ca mo.h. til ca m o.h. hvor den går direkte over i Vestre Memurubre (fig. 15). På 28 Hellstugubreen er en forholdsvis regelmessig dalbre som ligger i en sidedal øst for Visdalen i Midt-Jotunheimen. Siden århundreskiftet har det vært utført glasiologiske og hydrologiske målinger av forskjellig art i området på og nedenfor breen. (Hoel og Werenskiold 1962, p. 128, Liestøl 1962 b, p. 175_ n og (Pytte 1964, p. 8 55) , Klæboe 1951 og 1955). Breens materialbalanse er målt i budsjettårene og (Pytte 1964, p. 8 55). Breen er ca. 3.5 km lang, og stiger mot sør fra ca mo.h. til ca m o.h. hvor den går direkte over i Vestre Memurubre (fig. 15). På

31 vestsiden av breen er det markerte botner, og breens høyeste partier, som når opp i ca mo.h., finnes her. Hellstugubreens begrensing mot Vestre Memurube er bestemt på grunnlag av målinger av breens bevegelse (Pytte 1964, p. 72). En del av feltarbeidet er i år utført av G. Olsson..Y Fig. 15 Bildet viser Hellstugubreen sett fra et av stasjonspunktene på østsiden av bretungen (P6) (P-6) 12. august På venstre side av breen sees hvordan snøras fra fjellsiden påvirker akkumulasjonsmønsteret. T/ae T/ye He/[It/zgzzbreerz Hellstugzrbreen glacier glacíer.feen from NE August Azrgmz The influence izzf/heme of snow mow avalanche: amlmzc/aw on 072 the nrcurnulation rzrrmzzzzlatiorzpattern mn am be recognized on 012 the I/ye left-hund left»/mud.ride side of the glacier..qí Aééz/Izzitlmjoizeiz Aèkunzulnrjonen I Jotunheimen er akkumulasjonen i alminnelighet så liten, og vaertypen værtypen forøvrig av en slik art at staker som settes ut på breen om høsten normalt finnes igjen om våren. Det er derfor ikke nødvendig å kontrollere stakene i løpet av vinteren. I begynnelsen av april måltes den daværende akkumulasjonen, og akkumulasjonen i resten av akkumulasjonssesongen ble målt ved tilleggsmålinger i mai og juni. Ved hovedakkumulasjonsmålingen i april ble snøens vannverdi bestemt i 4 sjakter, og det ble utført ca. 250 sonderinger, d.v.s sond./km2, sond./kmz, etter et sonderingsmønster lagt opp på grunnlag av tidligere målinger på breen (Pytte 1964, p.33), se fig. 16, venstre del. Tilleggsmålingene 26. mai og 1S juni viste at akkumulasjonen økte praktisk talt over hele breen fram til 26. mai, og på breens aller høyeste deler 29