INNKALLING ETNE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET. Sakliste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING ETNE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET. Sakliste"

Transkript

1 ETNE KOMMUNE INNKALLING ADMINISTRASJONSUTVALET Møtedato: Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: Kl 13:00 Eventuelle forfall må meldast på Varamedlemmer møter etter nærare avtale. Sakliste Sak nr. Saktittel 005/15 Innsparingsprosess Sparepakke 1 Helse og omsorg 006/15 Innsparingsprosess Sparepakke 2 oppvekst 007/15 Innsparingsprosess Sparepakke 3 administrasjon 008/15 Innsparingsprosess sparepakke 4 kyrkje og kultur Sekretariatet, den Sigve Sørheim ordførar Elling Hetland rådmann

2 SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE Utval Møtedato Saknr Administrasjonsutvalet /15 Formannskap Etne kommunestyre Sakshandsamar: Arkiv: Arkivsaknr Hilde Aartun Haraldseide N /1073 Innsparingsprosess Sparepakke 1 Helse og omsorg TILRÅDING FRÅ RÅDMANNEN: Kapasiteten innan pleie- og omsorg vert redusert på øvste omsorgsnivå. Kapasitetsauke innan heimetenester vert prioritert, for å kunne nytte ressursane meir fleksibelt og få mest mogleg ut av tilgjengelege ressursar. Reduksjon i årsverk tilsvarande kr i 2017 og kr i 2018 skal takast frå personell i institusjon omlag likt frå assistent, fagarbeidar og sjukepleienivå. Stillingane skal takast ved vakante stillingar og/eller ved naturleg avgang. Det skal utarbeidast ein plan for nedtrekk av stillingar knytt oppimot ein realistisk godkjend turnusplan. Reduksjonar av institusjon kan på nåverande tidspunkt berre praktisk gjennomførast ved å legga om frå institusjonsdrift til ubemanna omsorgsbustader ved Skånevik omsorgssenter. Tilretteleggingar og justeringar av bygget i Skånevik må takst med i ny plan. Ved Skånevik omsorgssenter har 4 av romma allereie standard som tilfredstille krava til areal for omsorgsbustad. Ei omlegging inneber reduksjon av 8 nåverande institusjonsplassar i Skånevik. Ei omlegging inneber at vedtak om å byggja ytterlegare 2 nye institusjonsplassar i Skånevik fell bort. Stillingar som i dag ligg til drift av institusjon i Skånevik tilsvarande 10,93 årsverk, vert redusert tilsvarande innsparingskravet om lag 4 årsverk, og resterande årsverk vert lagt inn saman med årsverk knytt til heimetenesta. Nattenesta skal vera dimensjonert slik at alle som treng slik hjelp utifrå vedtak skal sikrast slik hjelp. Reduksjon av fagsjukepleiar 20% stilling inneber at 20% stilling skal knytast opp imot turnus innan heimetenesta saman med dei overførte ressursane frå institusjon. 1 årsverk knytt til kjøkken vert som før knytt til kjøkkendrift i Skånevik.

3 Omsorgsbustadane skal ha tilsynsordning knytt til lege gjennom kommunal avtale. Innsparing knytt til endra driftsform skal nyttast til kjøp av transporttenester til eldre og tilrettelegging for dagtilbod alle kvardagar med tilbod om aktivitet, frukost, middag og kaffi med avgrensa tilbod om å kunne kvila. Heimehjelparane skal få opplæring i heimerehabilitering. Det skal lagast ny standard for heimehjelpstenesta. Det må utreiast og leggjast fram ein plan for gjennomføringa av ei organisasjonsendring innan juni Saksgang: Administrasjonutvalet Formannskap Kommunestyre SAKSUTGREIING: Sparepakke 1 Helse og omsorg jf K-sak 065/ Total Etne kommune må leggja til rette for eit tilbod innan omsorg som løyser både nye og eksisterande behov. Samhandlingsreforma krev at me løyser større oppgåver. Samarbeid med andre kommunar må til for å løyse fleire krevjande oppgåver. Alle kostnadane ved det interkommunale samarbeidet om Samhandlingsreforma er enno ikkje kjende. Dette krev eit budsjett med ein buffer i Helse og omsorg. Etne kommune satsar i budsjett 2015 også på god legedekning, helsestasjonar, heimerehabilitering, Frisklivssentral og førebyggjande arbeid for alle. Prosessen skal utgreie behov og økonomiske konsekvensar av drift av pleie- og omsorgstenesta i Etne kommune. Nye Etne Omsorgssenter må byggjast snarast råd for å løysa oppgåvene på ein framtidsretta måte. Etne omsorgssenter skal i fyrste rekke vera sjukeheim for korttid/ avlastningsopphald, demente og pasientar med betydeleg pleiebehov. Prosessen kan føre til at sjukeheimsplassane ved Skånevik omsorgssenter blir oppretthaldne eller omgjort til døgnbemanna omsorgsbustader. Det skal leggjast fram avklaring på økonomi, bemanning, fagleg standar, tenestetilbod mv. Etne kommune skal ha basar for heimebaserte tenester ved Skånevik omsorgssenter og Etne Omsorgssenter. For å gi best mogeleg heimebaserte tenester skal ein i prosessen vurdere kva som er tenlege geografiske ansvarsområde for heimebaserte tenester for andre deler av kommunen. Byggetrinn 2 og 3 ved Etne Omsorgssenter må vera ferdig planlagt og følgjast opp utan opphald for å løyse utfordringar innan psykiatri, rus, helsesenter og skule. Innsparingane i sparepakke Helse og omsorg er endra. Sjå tabell.

4 Ingemund Berge Krf og Roger Nilsen Frp vart i formannskapsmøte valde som politiske representantar i denne gruppa. Kitty Soltvedt Øyjord, Pleie- og omsorgsleiar var leiar for gruppa. Avdelingsleiar innan pleie- og omsorg Reidun Holmefjord Børve, HTV/NSF Anita Gravelsæter og ATV/Fagforbundet Åshild Sævareid, plasstillitsvald/fagforbundet ved Skånevik omsorgssenter var deltakarar i gruppa. Gruppa har lagt fram to rapportar med to ulike alternativ som svarar opp på deler av mandatet. Prosessen skulle utgreie behov og økonomiske konsekvensar av drift av pleie- og omsorgstenesta i Etne kommune. Alternativa svarar opp på innsparingskravet og tenestetilbod men seier mindre om fagleg standard, bemanning og konsekvensar. Gruppa har sett det som tenleg å oppretthalda basar/kontor for heimetenestene som før. Problemstilling Kommunestyre har vedteke at pleie -og omsorg si økonomiske ramme skal reduserast med 1,75 mill i 2017 og 2,5 mill i Etne kommune skal likevel innretta tenestetilbodet slik at ein legg til rette for eit tilbod innan omsorg som løyser både nye og eksisterande behov. Gruppa har lagt fram to alternative løysingar for slik tilrettelegging: Alternativ 1: Pleie og omsorgsleiar, Kitty Soltvedt Øyjord, avdelingsleiar, Reidun Holmefjord Børve og HTV/NSF Anita Gravelsæter. Arbeidsgruppa ser det som nødvendig at kommunen må setta inn tiltak for å sikra innbyggjarane tilstrekkelege tenester med høg kvalitet og god fagleg standard gjennom rett bruk av økonomiske og menneskelege ressursar. Innsparinga vert dekka slik: Omgjering av 8 plasser i Skånevik frå institusjon til omsorgsbustader Fagsjukepleiar i Skånevik reduksjon av stilling med 0, Reduksjon av 2 årsverk for heimehjelp i Etne kommune Innsparing Omlegging av turnus frå institusjon til open omsorg med 1,5 årsverk Innsparing 2018 som i Innsparing Total innsparing ØP Utgreiinga syner at Skånevik omsorgssenter er eit funksjonelt bygg med god standard på lokalitetane. Dette fører til at tilsette har gode fysiske arbeidsforhold og bebuarane på

5 institusjonen har gode fasilitetar på sjukeheimen. Senteret har dei siste åra hatt store utfordringar med å skaffa kvalifisert sjukepleiarkompetanse til faste stillingar og det har vore høgt sjukefråvær. Ut frå tabell 1 ser arbeidsgruppa at ved å legga om frå institusjon til bemanna omsorgsbustad i Skånevik vil ein ha ei årleg innsparing på kr ( x 8 brukarar). Då driv ein bemanna omsorgsbustadar med same årsverk som ein i dag gjer ved å drifta ein institusjon. Utgiftene til brukarane vert redusert med gjennomsnittleg kr per år. Arbeidsgruppa har sett at det er forskjell i ansvar til fagsjukepleiarane. I diskusjonen med den samla arbeidsgruppa vart det lagt fram forslag om å redusera til 0,6 stilling. I etterkant ser ein at det ikkje er fagleg tilrådeleg med ei så stor reduksjon, men at ein kan tilrå ei reduksjon til 0,8. Ein reduksjon på 0,2 vil gje ei årleg innsparing på kr samtidig som ein iveretar fagleg forsvarlege tenester. Tenesta praktisk bistand (heimehjelp). Kommunen tildeler i dag tenesta ut frå tildelingskriterier utarbeida i Desse er svært omfattande og gjer tenestemottakarar rett på tenester ut over det som loven pålegg kommunen. Arbeidsgruppa ser at ein kan gjera ei innsparing ved å legga om tildelingskriteriene og tenestestandard for tenesta praktisk bistand med 2 årsverk fordelt mellom Etne og Skånevik. Endring av tenestestandard kan resultera i at tenesta heimehjelp vart gitt kvar 3. veke. Det er sentrale styresmakter som kvart år fastset maksimalsatsar for heimehjelp ut frå grunnbeløpet i folketrygda. Kommunen kan velja sjølv å gje tenesta, eller dei kan setja den ut til andre aktørar. Uansett må kommunen kosta mellomlegget mellom eigenbetaling og reelle utlegg for dei med lovpålagt krav til tenesta. Innsparing av 2 årsverk vil gje ei årleg innsparing på kr Skånevik omsorgssenter vert i dag drifta som sjukeheim med 8 plasser. Rekneskap for 2014 syner at det var kr dyrare personellkostnader ved å drifta ein sjukeheimsplass i Skånevik enn i Etne (sjå tabell 2). Ser ein på vedtatt budsjett for 2015 syner dette ei forskjell på kr ,- per plass per år. Dette gir ein total forskjell på drift av institusjonsplasser i Skånevik med kr per år ift Etne omsorgssenter. Til samanlikning kan ein for dei 3 millionar som er meirforbruk på å drifta i Skånevik jf. budsjett 2015, kunne drifta 5 fleire institusjonsplassar på «Etne nivå» enn det ein gjer i dag. 3 millionar utgjer 3/4 deler av heile innsparingskravet i sparepakken. Arbeidsgruppa ser dette som ein samanheng med at det er dyrt å drifta i smått. Etne omsorgssenter drifter større og har fleire stordriftsfordelar som gjer drifta meir økonomisk enn når ein drifter ei lita eining. Drift av institusjon krev medisinlager. Ved ei omlegging til ein institusjon vil ein kunna redusera til eit medisinlager. Dei som bur på omsorgsbustadar har privat medisin. Det er i dag overskridingar på medisin ved begge sentera, totalt meirforbruk i 2014 kr Arbeidsgruppa ser at ved å gjera om frå institusjon til bemanna omsorgsbustader i Skånevik, vil ein kunna legga om turnusen slik at ein kan forventa minimum innsparing på kr i Denne innsparinga svarer til om lag 1,5 årsverk i turnus. Driftar ein fortsatt som institusjon, må ein ha eit minimum bemanning ift å oppretthalda faglig standard. Slik gruppa ser det er ei reduksjon i nåverande turnus (institusjons drift) ikkje fagleg forsvarleg utan at ein samtidig gjer ei omlegging av tenestetilbodet til bemanna omsorgsbustadar. Bebuarar i omsorgsbustad har ikkje nødvendigvis behov for fast tilsyn/teneste frå

6 helsepersonell 24/7. Ved å legga om drifta frå institusjon til bemanna omsorgsbustadar vil ein ha større fleksibilitet i turnusen slik at brukar får den grad av tilsyn/teneste som kvar enkelt har behov for til ei kvar tid. Hjelpa er knytt opp mot den enkelte og kan variera i grad/mengde alt etter individuell vurdering. Enkeltvedtak er heimla i lova og gir brukar større valfridom til å styra eigen kvardag. Ein får lov til å vera sjef i eige liv. Ved ei omgjering av institusjonsplasser til bemanna omsorgsbustader vil arbeidsgruppa tilrå at ein opprettheld ordninga med fast tilsynslege i Skånevik. Mandatet viser at Etne kommune skal ha basar for heimebaserte tenester ved Skånevik omsorgssenter og Etne omsorgssenter. Arbeidsgruppa har sett på kva som er tenlege geografiske ansvarsområde for heimebaserte tenester for kommunen. Gruppa har vurdert dagens geografiske inndeling og finner at sjølv om det er stor forskjell i avstandar på de ulike sonene må en ta omsyn til folketettleik og finn ikkje at ei endring av sonene vil gje noko særlege økonomiske gevinstar. Nye Etne Omsorgssenter må byggjast snarast råd for å løysa oppgåvene på ein framtidsretta måte. Etne omsorgssenter skal i fyrste rekke vera sjukeheim for korttid/ avlastningsopphald, demente og pasientar med betydeleg pleiebehov. På den korte tida som arbeidsgruppa har hatt til rådigheit for å greia ut om sparepakke 1, har ein ikkje hatt mogeligheit til å greia ut korleis den framtidige drifta ved nye Etne omsorgssenter skal vera. Dette er ein omfattande omorganisering som krev brei medverknad av tilsette og tillitsvalte. Utgreiinga om sparepakke 1 syner at Etne omsorgssenter driftar økonomisk bra samanlikna med andre kommunar (Fjell/KOSTRA 2013). Arbeidsgruppa har fått ny og nyttig kunnskap om likskap og forskjellar ved å drifta som sjukeheim kontra bemanna omsorgsbustadar. Ut frå dette ser ein at ved nytt omsorgssenter er det rett i tida og med tanke på økonomien, at det vert begge buformene ved det nye senteret. For at eininga i framtida skal halda seg innan budsjett fordrar dette at budsjettet vert justert årleg ift indeksregulering. Alternativ 2 : Politisk representant, Roger Nilsen, Politisk representant, Ingemund Berge og ATV/Fagforbundet Åshild Sævareid. Det vert ikkje gjort grep for å leggje til rette for ei bustadgjering av sjukeheimsplassane ved Skånevik omsorgssenter. Omsorgstrappa skal bevarast slik at ein har eit heilskapleg omsorgstilbod. Det vert henta inn anbod på lovpålagd del av praktisk bistand så snart ny tenestestandard er godkjent. Innsparing for 2017 vert dekka inn slik: Innsparing Praktisk bistand(heimehjelp) Endring heimel fagansvarleg sjukepleiar Innsparing Innsparing bemanning

7 Innsparing 2018 som i Innsparing Total innsparing for ØP Det vert, fram mot 2017, vurdert om det er høveleg at det skal fremjast ei sak til Kommunestyret om bustadgjering av nokre eller alle romma som vert bygde som omsorgsbustader ved Etne omsorgssenter, slik at ein i framtida har eit heilskapleg omsorgstilbod også i Etne. Det vert arbeidd ut, og fremja sak(er) til Kommunestyret om, ny tenestestandard for praktisk bistand, og nye konkrete visjonar og faglege standardar for PLO-sektoren i Etne kommune innan utgangen av Det vert arbeidd med bemanningsstruktur, med fokus på ny godkjent fagleg standard, effektivisering av merkantile funksjonar kontra pleierelaterte funksjonar for helseutdanna personell og meir bruk av velferdsteknologi både i heimane, omsorgsbustadene og på institusjonane. Det skal leggast fram ei sak for Kommunestyret seinast medio 2017, og innsparingar på minst kroner skal innarbeidast i budsjettet for Ein skal i budsjetthandsamingane dei neste åra ha fokus på at budsjettpostar som er openbart underbudsjetterte skal korrigerast til eit høveleg nivå for den lovpålagde tenestytinga i PLO-sektoren. Arbeidet med å redusera, og høvesvis fjerna, bruken av vikarbyrå skal halda fram. Som eit element i dette arbeidet skal ein greia ut om det vil vera ei meir økonomisk og fagleg sunnare løysning med eigen vikar-pool. Seinast medio 2016 skal ein leggja fram ein konklusjon, eller ei sak, for Kommunestyret. Avklaringar omkring finansieringa av PLO-relaterte IKS skal vera ein del av budsjetthandsaming hausten 2015 Høringar høyringane ligg i si heilskap som vedlegg til saka. Norsk fysioterapi forbund: NFF støttar Alternativ 2. Dei etterlyser at det ikkje er sett fokus på satsinga som er sett i gang innan kommunen med omsyn til kvardagshabilitering. Satsinga vil kunne redusera kostnadane innan pleie- og omsorg drastisk og i tillegg auka trivselen. NFF ynskjer å behalda sjukeheimsplassane i Skånevik, då det allereie er omsorgsbustadar. Pårøranderådet: For rådet er det viktig at dei pleietrengane får dei tenestene dei har behov for utifrå sin situasjon. Det er viktig for rådet at det er sjukeheimsplassar nok til dei som er alvorleg sjuke eller har ein alvorleg demenssjukdom, til dei som ikkje lengre er i stand til å stella seg sjølv og treng dagleg hjelp og tilsyn og at kommunen har tilstrekkeleg med plassar som følgje av

8 samhandlingsreforma. Utover dette har dei ynskjer om at pårørande sin situasjon vert ivareteke og ei meining om at nivået på institusjon må oppretthaldast. Rådet har likevel forståing for at det blir gjort grep for å få på plass langsiktige tilbod på eit nivå som står i forhold til kommunen sin økonomi. Fagforbundet: Hovudfokus skal vera å gje innbyggjarane tilstrekkeleg tenester med høg kvalitet og god fagleg standard gjennom rett bruk av økonomiske og menneskelege ressursar. Fagforbundet sine medlemmar har ulike synspunkt. Tillitsvalde og tilsette ved Etne omsorgssenter støttar alternativ 1, då dei meiner omsorgsbustadar i Skånevik er den mest framtidsretta løysinga. Dei meiner det er viktig å få ein ny revidert og felles standard for tildelingskriteriene knytt til praktisk bistand. Dei peikar på at innsparingar med dette er betre enn å privatisere tenester. Åshild Sævareid: Merknad/kommentar i forhold til arbeidsgruppa sin prosess. Etne eldreråd Rådet peikar på at det er krevjande å peika på tiltak der ein kan redusera på noko av det tilbodet har i dag. Det er semje om at ein skal ha ein fagleg standard på tilboda. Rådet finn det ikkje forsvarleg å leggje ned sjukeheimen i Skånevik. Rådet meiner likevel at det på sikt kan vere rett å gå over til fleire omsorgsplassar. Dei ynskjer nytt omsorgssenter i Etne og at basar for heimetenester vert som no. Merknad frå pårørande: (dette skrivet er gradert som ikkje offentleg og blir delt ut i møtet) Merknaden stiller spørsmål til talmateriale som rapporten viser til når det gjeld utgifter til medisin ved Etne og Skånevik omsorgssenter. Det vert referer til medisinforbruk til namngjeven person. Tal som er brukt i rapporten tek utgangspunkt i 2014-rekneskapet til pleie- og omsorgstenesta og er sett opp som ei kostnadssamanlikninga. Pårørande finn det ikkje rett å ta inn enkelttilfelle då kostnadar for medisinar vil følgja pasienten og kostnaden vil variera alt etter medisinsk behandling. Arbeidsgruppe for Skåneviks framtid: Høyringa har kommentert fleire synspunkt med eit kritisk blikk knytt til talmaterialet som er langt fram i rapporten. Gruppa meiner at det er trong for både omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar plassert i begge bygdene. Gruppa peikar på at arbeidsgruppa ikkje har klart å få fram at det gjer særleg stor økonomisk gevinst ved å gjera om sjukeheimsplassane til bemanna omsorgsbustadar. Rådet rettar kritikk til administrasjonen på at det ligg føre nye utgreiingar på å gjera om institusjonsplassar til omsorgsbustadar. Vurdering Kommunebarometeret 2015 Målingane syner at Etne kommune bruker kroner pr. innbyggjar til pleie- og omsorg, sett opp mot drifta i den billigaste kommunen i landet som brukar kroner pr. innbyggjar syner dette ei differanse i forbruket på totalt 8,1 millionar. Innanfor denne ramma vil det kunne vera eit handlingsrom for å drifte omsorga på ein annan måte slik at me på tross av mindre ressursar skal kunne sikre omsorgstenester til våre innbyggjarar. Innovasjon

9 For å visa til rapporten til arbeidsgruppa er det ikkje kome fram ei felles erkjenning av at kommunen treng å gjera endringar i måten å drifta tenesta på, innstillinga er delt mellom dei som ynskjer same organisering som før, men med kutt i stillingar, privatisering av tenester og bruk av teknologi, medan leiarane innan pleie- og omsorg og hovudtillitsvalde for sjukepleiegruppa ser muligheit for ei endra organisering som ein betre måte å løyse utfordringa på. Moglege andre tiltak til driftsendringar som kan bidra til å medverke til naudsynt nedtrekk kan vera å redusera tilbod, eller ved å gje tilbod ein i dag har på ein annan måte. Fokus må vera at brukarane våre får naudsynte tenester og opplever at kommunen syt for at grunnleggjande behov vert ivareteke innan tilgjengelege økonomiske vedtekne rammer. Både auka bruk av teknologi og endra organisering vil saman kunne bidra godt i ynskt retning. Ved å etablera fleire omsorgsbustadar samla, satsa meir på heimerehabilitering, eit tilhøyrande tilbod som gjer at valet i aukande grad fører til at brukarane kan bu i tilrettelagt omsorgsbustad framom å få varig plass i institusjon, kan ein klara å møta nye behov og gje hjelp til nye brukerar og ikkje minst hindra at dei eldre vert institusjonalisert. Satsa meir på at institusjonsplassane i kommunen vert brukt i korte periodar, for så å bu i eigen bustad/omsorgsbustad så lenge ein ynskjer med hjelp av tenesteapparatet elles. Etterspurnad på pleie- og omsorgstenester vil framleis vera høgt, og organisasjonen sin evne og vilje til tilpassingar vil vera avgjerande for om me klarer å gje den hjelpa innbyggjarane våre etterspør. Etterspurnad er ofte knytt til kultur og tradisjon, og me vel gjerne med bakgrunn i erfaringar me har knytt mot noko som me veit noko om, som gjer at vala vert opplevd som rette og trygge. Å gjera endringar i tilbodet vil og rokka ved noko grunnleggjande for innbyggjarane som etterspør tenestene og for pårørande som ynskjer det beste for sine. Å endra meining, om ei sak som er noko anna enn det ein alltid har meint er svært vanskeleg. Erfaringar viser at det tradisjonelt er sjukeheimsplass dei eldre og pårørande ynskjer når dei vert hjelpetrengande, andre tenester kan bli avvist fordi dei ikkje har prøvd ut noko anna og har ein førestilling om at noko mindre enn sjukeheim ikkje er noko betre enn å bu heime. I Vindafjord har ein opplevd at ubemanna omsorgskompleks har stått tomt over lang tid fordi brukarane heller ville vente på sjukeheimsplass framfor å prøve ut ubemanna omsorgsbustad. Etter kvart som tilflytting til omsorgsbustadane likevel skjedde, vart det ein stor suksess. Som organisasjon vil det vera nødvendig å leggja til rette for nye driftsmåtar som gjer at ressursane vert mest mogleg utnytta, det betyr at ingen skal ha verken for lite eller for mykje hjelp, men tilstrekkeleg hjelp knytt til den einskilde sitt behov knytt til vedtak. Dette fordi endringane i samfunnet endrar seg så fort, slik at om organisasjonen ikkje klarer denne tilpassinga vert sjølve organisasjonen spelt ut på sidelinja. I ein kommune medfører dårlege økonomiske resultatet i verste fall at ein blir sett under administrasjon og sett på «Robek lista». Ei omlegging av drifta vil i dei aller fleste tilfelle også føra til nye positive og negative konsekvensar på sida av det ein eigentleg hadde planlagt. Meir positive for nokon og meir negative for andre. Dette gjer det og vanskeleg spesielt for den gruppa eller dei tenestemottakarane som opplever å tape mest på ei slik omlegging. Ved nedtrekk på omlag 4 årsverk ved institusjonstenesta i Skånevik over 1,5 år og omgjering av resterande årsverk til heimebaserte tenester vil gjera at ein kunne prioritere ressursane og bruken av desse på nye måtar. Det vil vera ein viktig verdi å sikre aktivitet på dagtid og ivareta tryggleik om natta for alle brukerane. Ei omlegging frå Institusjon til ubemanna omsorgsbustadar (med hjelp frå heimetenestene) vil gje innsparingar på driftsnivået ved institusjonsdelen i Skånevik. Ved gjennomgang og meir utgreiing av ein slik prosess vil

10 frigjorte ressursar ved endra driftsform frigje middlar til ny satsing, mellom anna på auka transportordning for eldre og eit auka aktivitet på dagtilbod for eldre. Om ein lukkast med dette ville ein kunne få auka aktivitet i senteret. Rett bruk av omsorgstrappa Når kommunen har innsikt i einingskostnadane for institusjonsplassar og heimeteneste, kan ein vurdera om dei har dimensjonert tenesta rett og om dei nyttar trinna i omsorgstrappa på ein ynskt måte. Ved å samanlikna kostnadane i Etne og Vindafjord viser det at Etne har høgre kostnadar på sine tenester. Forskjell i satsinga på både organisering og drift kan på verke slike forskjellar. Framom å redusera heimehjelp kan det vera tenleg å satsa meir på kompetansebyggjande tiltak og gje heimehjelparane kunnskap om heimerehabilitering der ein bruker meir av tida til å kartlegge og hjelpe brukarane til å bli sjølvhjelpte, heller enn å gjera arbeidet for dei. Ved å auka innsatsen der kommunen kan gje hjelp til mange med mindre ressursar vil ein vere betre rusta til å møta nye utfordringar. Ideologien her er vedteke gjennom interkommunale vedtak, men å sikre at den verkar og blir implementert i heile organisasjonen er ein krevjande og tung prosess, som krev at leiinga både administrativt og politisk held fast på, og legg til rette for at ein lukkast med gjennomføringa. Kostra statleg rapportering viser Produktivitet /einingskostnad for heimetenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av heimetenesta (då legg ein til grunn alt som vert rekna som heimeteneste, heimesjukepleie, støtte kontakt, heimehjelp, omsorgslønn) Etne har ein kostnad tilsvarande kr pr. mottakar medan Vindafjord har ein kostnad for denne tenesta tilsvarande kr pr. mottakar. Mottakarar av heimetenester i alt i Etne er 147. Når Etne bruker kr kroner meir pr. brukar enn Vindafjord brukar utgjer dette ei samla meirutgift pr. år tilsvarande kr 5,7 millionar. Dette kan gje indikasjon på at her har me har eit handlingsrom, her kan det vera rom for forbetringar. Produktivitet/einingskostnadar kommunale institusjonar Korrigert brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass Etne har ein kostnad tilsvarande kr medan Vindafjord har ein kostnad tilsvarande kr Etne har 44 institusjonsplassar. Når Etne bruker kr meir pr plass utgjer dette ei samla meirutgift pr. år tilsvarande kr 3,6 millionar. Her er det også indikasjonar på at me har eit handlingsrom, at det kan vera rom for å gjera forbetringar. Merknad til kostnadar knytt til bruken av heimehjelpsheimlane: Etter nøye gjennomgang av bruken av heimehjelpsheimlane som viser at 3 av 8 årsverk ikkje vert brukt til heimehjelp, men blir bruk til pleie både i heimetenesta og i institusjon, vil det ligg noko margin jf. registrerte kostratal. Litt dyrare kostnader innan institusjon og litt billigare heimetenester. Kva har Vindafjord gjort som evt kan tilpassast vår kommune? Innføring av mobile datamaskinar innan heimehjelpstenesta og innan heimesjukepleietenesta. Fast oppmøte/rapportering for både heimehjelp og heimesjukepleie, meir dagleg fleksibilitet ved sjukdom og situasjonar som gjer at ein må endre på tilbodet. Samla diagnosegrupper på tvers av bygdene, storsatsing på demensomsorg ved ein institusjon. Samla mange omsorgsbustadar under same tak plasser i kommunen. Med mange brukerar under same tak vil omfanget av hjelpevedtak vera så stort at det vil vera heimehjelp og heimesjukepleie mange gonger i døgnet, slik at det også vil vera

11 lett å koma hjelperane i tale for dei som ikkje har vedtak om hjelp, men har fått eit akutt behov. Behov for bil og tid til mellomkøyring for tenesteapparatet fell bort. Sentralisering av heimebuande førte til effektivisering i høve bruk av pleiepersonell og reduksjon i direkte utgifter ved at pleiepersonell bruker mindre av tida si til å sitte i bil og køyra og reduserer noko utgifter bilhald. Nedlegging av 2 små aldersheimar totalt 16 plassar vart gjort i forkant av kommunesamanslåing og 8 nye sjukeheimsplassar vart lagt ned i prosessen ved kommunesamanslåing. Sentralisering av kjøkkentenesta, der eit produksjonskjøkken vart lagt ned. Vindafjord har etablert avtale med ASVO for dagleg køyring mellom institusjonane i høve køyring av varm middag. Vindafjord har etablert avtale med ASVO om køyring av heimebuande eldre til og frå dagtilbod alle kvardagar, noko som stimulerer til å halda funksjonsnivået oppe, auka trivsel og bidreg til å utsetja behov for tenester på eit høgre nivå innan omsorgstrappa. Konsekvenser for pleie- og omsorg knytt økonomiske berekraft Nye oppgåver innan pleie- og omsorg jf. innføring av Samhandlingsreforma krev buffer i budsjettet innan Helse- og omsorg. I vedtaket K-sak 086/16 ligg det inne eit innsparingskrav tilsvarande over to år frå I tillegg til dette viser drifta at driftsnivået i 2014 låg 4 millionar over budsjett. Om ein set eit årsverk til omlag vil ein måtte redusere 6 årsverk for å halda driftsnivået innanføre den budsjetterte ramma. Samla sett utgjer dette eit signal og forventningar om eit omfattande innsparingsprosess, noko som er svært krevjande med tanke på at alle like fullt skal få gode og tilstrekkelege tenester på same tid som ein må finna nye måtar med mindre ressursar å utføre tenestene på. Dette krev god og tydeleg leiing. Det er viktig at tillitsvaldsapparatet og verneombod engasjerer seg og bidreg aktivt til gode prosessar. Gode dialogar mellom alle partar er nødvendig for å lukkast. Med så store innsparingskrav og samstundes krav om å finna bufferar til å drifta ytterlegare nye utfordringar som vil koma opp innanfor same ramma, vil det vera naudsynt å halda fokus på korleis ein kan få meir av dei samla ressursane. Om ein skal få til ei optimal drift eller tilnærma må tenestebehovet sjåast oppimot kostnadane på den einskilde tenesta. Ved å gje tenester på eit lågare nivå kan ein klara å hjelpa fleire, dilemma er å finne rett innslagspunkt for hjelpa, men akkurat den naudsynte hjelpa brukaren treng til eikvar tid. Dette krev innsikt og kompetanse og her vil auka satsing på heimerehabilitering kunne bidra til ei endring. Statleg rapportering Statlege rapporteringssystem som Kostra/ Kommune-Stat-Rapportering og Iplos/ Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Der kommunen rapportere systematisk inn til staten vart i desse dagar publisert som kommunebarometer der kommunane fekk rangering utifrå økonomisk effektiv drift. Dette for også å stimulere til at kommunane kan jobbe med forbetring av både økonomi og kvalitet. Etne vart rangert som nr 140 utan justering for inntektsnivå. Kostnaden til pleie- og omsorg vert i all hovudsak påverka av dekningsgraden på dei ulike trinna i omsorgstrappa, bemanningsnivå og praksis i tildeling av timevedtak. Når kommunen har innsikt i einingskostnadane for institusjonsplassar og heimeteneste, kan dei vurdera om dei har dimensjonert tenesta rett og om dei nyttar dei ulike trinna i omsorgstrappa på ein ynskt måte( Kommunal rapport nr 11 Torsdag 26 mars 2015) Kommunebarometeret har signalisert at kommunar som har satsa på heimebaserte tenester og demensomsorg har blitt premiert denne gongen. Dette betyr at her kan det finnast eit handlingsrom for å forbetra tenesta. Etne har for sin del fram til no ikkje i større grad satsa på nokon av delane. Høg bruk av institusjonstenester

12 Kostra viser at del av bebuarar i institusjon i prosent av mottakarar av pleie- og omsorgstenester i Etne svarar til 23,8% medan Vindafjord har eit forbruk av institusjonsbaserte tenester tilsvarande 20,5%. Også referansekommunen på 17,7% og landet med ei referanseramme på 17,8% ligg lågare enn Etne i sitt forbruk av institusjonstenester. Dette indikerer at det kan vera mogleg å finne eit handlingsrom her. Slik det er i dag er institusjonsplassane i bruk og dei som bur der og deira pårørande må ivaretakast på ein god måte. Ingen bør tvingast til å flytta frå eit tilbod ein har fått, med meir det er medisinskfaglege tilhøve som gjer at det er einaste løysing. Ei evt omorganisering av pleie- og omsorgstilbod må handterast ilag med dei eldre og deira pårørande for å finne tenlege løysingar som på sikt vil føra fram til ei organisasjonsendring, men som kan føra til ein spesialordning for den einskilde brukar så lenge ein finn praktiske løysingar for dette. Det må lagast ein plan for denne endringsprosessen med tidsaspekt for endringa. Innsparingskravet som ligg inne frå 2017 gjer at ein ville hatt om lag 1,5 år på planlegga og gjennomføra ei omorganisering om det kom eit politisk vedtak om ei slik løysing. Med eit slikt tidsaspekt ville det vore rom for å køyra gode prosessar og justera tenestetilbodet opp mot dei nye rammene. Tilbakebetaling av tilskot til Husbanken Arbeidsgruppa har spela inn ev. auka kostnadar/tilbakebetaling av tilskot i høve omgjering av sjukeheimsplassar i Skånevik til omsorgsbustadar. Kommunen fekk tildelt både oppstartingstilskot og rente- og avdragskompensasjon i 30 år frå 2003 for dei 8 sjukeheimsplassane. Nettobeløpet som låg til grunn for rente og avdragskompensasjon var per sjukeheimsplass (totalt 3,64 mill.) og per omsorgsbustad (totalt 4,52 mill.). Dette gir ein årleg avdragskompenasjon på for dei 8 sjukeheimsplassane. I 2014 fekk kommunen dekt inkludert renter. Ved tildeling av tilskotet i 2003 var altså tilskotet større for omsorgsbustadar enn det var for sjukeheimsplassar (omvendt i dag). Dette skulle indikere at kommunen kan i dialog med Husbanken om å gjera om plassane utan å betale tilbake noko mellomlegg. Om me likevel ikkje skulle lukkast med dette vil reduksjonen årleg (fram til 2033) for dei 4 plassane som ikkje har omsorgsbustadstorleik truleg bli totalt kr dei til ei kvar tid gjeldande renter for løyvinga. Kommunen fekk også eit oppstartingstilskot på per sjukeheimsplass (totalt 3 mill.). Tilskotet var til samanlikning per omsorgsbolig (totalt 1,4 mill.). Ved ei omgjering av plassane risikerer kommunen også ei avkorting i denne. Me veit ikkje korleis dette eventuelt vil bli i praksis, og kan berre gjere eit anslag. Ved tilbakebetaling frå 2016 vil kommunen ha brukt plassane i tråd med tildelinga i 13 av 30 år. Avhengig av om ein må betale tilbake heile oppstartingstilskotet eller forskjellen mellom ein sjukeheimsplass og omsorgsbolig vil dette kunne utgjere 1,7 mill. eller Behov/etterspurnad Behov og økonomiske konsekvensar av drift av pleie- og omsorgstenesta i Etne kommune viser at behovet for tenestar er aukande, og ressursane innan nåverande rammer er for små til å halda same nivå på tenesta om tenesta skal driftast på same måte som før. Rapporten peikar på at budsjettet ikkje er indeksregulert på mange år og er difor vanskeleg å overhalda. Det er ei vesentleg erkjenning som for mange vil vera tung å bera. Frå eit fagleg synsvinkel vil det derimot vera naudsynt å gjera denne erkjenninga om organisasjonen skal kunne utvikla tenesta. Alternative til dette må bli at tilbodet til pleie- og omsorg vert prioritert

13 ytterlegare ved at dei politiske partia vedkjenner seg at dei vil satsa ytterlegar på ramma for pleie- og omsorg på kostnad av det andre store og tunge tenesteområde som skule- og barnehage. Då der er på desse store og tunge områda 2/3 av den totale satsinga innan kommunebudsjettet vert brukt. Konsekvens av reduksjon heimehjelpsårsverk Etne kommune gjer pr.des 2014 tilbod til 67 heimehjelpsbrukarar. I høve forslag frå prosjektgruppa som har det kome fram forslag til kutt i heimetenesta: Heimehjelp/praktisk bistand syner heimlar 2,3 årsverk i Skånevik, 2,1 årsverk i sone 1 og 3,7 årsverk i sone 2. Totalt 8,1 årsverk. Men ved gjennomgang av den eigentlege bruken viser status at berre 5,1 årsverk blir brukt til heimehjelp medan utfordringar og press på pleie- og omsorgstenesta har ført til at heimehjelpa har blitt teke inn i pleie i stor grad både i helg og på kveldsvakter for å klara å få sikra kvaliteten i turnusen. Ved endring i bruk av heimehjelp på denne måten vert ressursane og redusert ytterlegare ved at fleire går over frå 37,5 timars veke til 35,5 timars veke jf krav i lovverket. Etne kommune driv i dag fullintegrete tenester. Alternativ 1 Reduksjon av 2 årsverk heimehjelp viser at med dagens nivå vil det vera att 3,1 årsverk til heimehjelp i heile organisasjonen og vil i snitt gje eit tilbod tilsvarande 1 time og 12 min heimehjelp pr. veke. Knytt til det talet Alternativ 2 Reduksjon av 3 årsverk heimehjelp viser at med dagens nivå vil det då vil vera tilgjengeleg 50 min pr.veka. Kommentarar knytt til høyringane Kommunen har ansvar for at alle pleietrengande som rådet nemner får eit tenestetilbod med bakgrunn i formelle vedtak knytt til behov, men korleis denne hjelpa kan ytast og kva form denne skal ha i framtida er blitt sett endå ein gong på dagsorden. Institusjonsdrift er den mest ressurskrevjande måten å driva på og ressursane er meir tilmålte enn på mange år. Endring av driftsform vil leggja til rette for ei meir føreseieleg drift, gje hjelp til fleire og bidra til betre økonomistyring. Det ligg føre eit polititisk vedtak om at dette kan setjast på agendaen til politikarane endå eingong. Dei økonomiske modellane knytt til samanlikningar mellom drift i Skånevik og Etne er knytt til rekneskap Dette er gjort for å syne at det kan vera eit handlingsrom ved å endra driftsform. Kostnadane knytt til spesielle utgifter knytt til brukerar kan vera ulikt frå år til år. Den store kostnaden vil naturleg nok vera knytt til personellutgifter. Ved drift av institusjon vil ein vera avhengig av ei bemanning som svarar opp mot det høgste tenestenivået, ved drift av omsorgsbustadar kan ein bemanne på like høgt nivå eller velje ei meir fleksibel drift med mindre bemanning. Som det er forklart i rapporten er fordeling av ansvar mellom kommune, brukar og staten noko som påverkar økonomien til kommunen. Ved å leggja om til omsorgsbustadar kan dette redusera utgiftene til kommunen i liten eller større grad utifrå kva driftsmodell ein vel. Utrekninga indikerer at brukerane også vil få litt reduserte utgifter ved ei slik løysing. Lønskostnadar pr. sjukeheimsplass Skånevik versus indikerer at det er stordriftsfordelar ved å ha ei større faggruppe samla på ein plass, då fleksibiliteten til fagpersonellet gjer meir rom for det. Oppsummering

14 Etne viser ein differanse på personalutgifter per plass på kroner i budsjett Dette er tal som ligg til grunn i den budsjetterte bemanninga utan fråvær. Dette er tal som indikerer at det er kostbart å drifta ein liten institusjon versus ein større institusjon. Kostratal viser også at for kvar som får hjelp på institusjon knytt til nåverande kostnadsnivå kan 4 brukarar få hjelp innan heimeteneste. Bygging av nye institusjonsplassar i Skånevik vil ikkje redusera kommunen sine utgifter. Om det kan bidra til at kvar plass kan verta billigare pr. plass når me får 10 plassar, bidrar dette ikkje til å redusera kostnadar jf. innsparingskravet i sparepakken. Ved ei meir fleksibel drift og eit planlagt nedtrekk i totalt årsverk, er det å håpa at også utgifter til vikarar på sjukepleienivå skal kunne verte redusert. Kva kostnadar me vil stå ovanfor ved bygging av den nye sjukeheimen i Etne er så langt lagt inn investeringar økonomiplan Men auke i drifsutgifter er det ikkje teke høgde for. Det er pårekna ei effektiviseringsgevinst av den nye drifta tilsvarande drift av 4 plassar. Dette vil vere avhengig av at ein i det nye skal drifte både omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar. (Etne har jf Kostra ein samla einingskostnad for institusjonsplass pr tilsvarande kr ) Noko som skulle indikere ein effektiviseringsgevinst tilsvarande 3,2 millionar. Høringane viser at det er vanskeleg å gjera inngrep innan denne tenesta. Ein ser at behova er der og set pris på det tilbodet ein har i dag. Høyringane peikar på ulike ting og går i ulike retningar, der dei ulike grupperingane har sine interesser å kjempa for. Høyringane viser at politikarane får ein tung jobb med å gjera val om framtidig satsing innan pleie- og omsorgstenestene. Vedlegg i saka: Dok.dato Tittel Dok.ID Endeleg rapport sparepakke 1 - omsorg Delinnstilling rapport omsorg Roger Nilsen Ingemund Berge og Åshild Sævareid VS: Uttale frå Pårøranderådet til sak i møte Høyringsnotat sparepakke 1 pleie og omsorg Innsparingsprosess Uttale frå Etne Eldreråd SV: Til uttale - Rapportar frå arbeidsgruppene sparepakkar Merknad til Sparepakke 1 Helse og omsorg.pdf Innspel til sparepakke 1.pdf Sparepakke 1 Helse og Omsorg - uttale frå tillitsvalde og tilsette ved Etne omsorgssenter Sparepakke 1 - helse-omsorge - uttale frå Åshild Sævareid

15 Sparepakke 1 Helse og omsorg 1

16 Innhald Innhald... 2 Mandat Forventa utvikling av tenesteetterspørsel i Etne kommune Omgjering av sjukeheimsplassar til døgnbemanna omsorgsbustader Økonomi... 5 Om forskjellar og likheter mellom sjukeheimsplasser og bemanna omsorgsbustader: Sjukeheimen Omsorgsbustad Fordeling stat kommune Samordnig av betalingsordningene Ei kostnadssamanlikning Kommunen si inntekt/kostnad for sjukeheimsplass /omsorgsbustad Bemanning. Konsekvenser for tilsette Konsekvenser/Utfordring for tilsette og arbeidsmiljøet Faglig standard Ubemannede omsorgsboliger Bemannede omsorgsboliger Sjukeheim Morgonsdagens omsorgsteneste Tenestetilbod Konsekvensar for innbyggarane ved ei bustadgjering av sjukeheimsplassar For bygda Skånevik: For bygda Etne: For Etne kommune: Framtidig drift av Etne omsorgssenter, etter bygging av nytt omsorgssenter Bemanning, driftsform, økonomi Tenestetilbod/fagleg standard Generelt om ordningen tilskuddssatser frå Husbanken Omsorgstrappa Teneleg geografisk ansvarsområde for heimebaserte tenester Anbefalingar-drøfting Alternativ 1: Pleie og omsorgsleiar, Kitty Soltvedt Øyjord, avdelingsleiar, Reidun Holmefjord Børve og HTV/NSF Anita Gravelsæter

17 10.2 Alternativ 2 : Politisk representant, Roger Nilsen, Politiskr representant, Ingemund Berge og ATV/Fagforbundet Åshild Sævareid Mandat Sparepakke 1 Helse og omsorg Total Etne kommune må leggja til rette for eit tilbod innan omsorg som løyser både nye og eksisterande behov. Samhandlingsreforma krev at me løyser større oppgåver. Samarbeid med andre kommunar må til for å løyse fleire krevjande oppgåver. Alle kostnadane ved det interkommunale samarbeidet om Samhandlingsreforma er enno ikkje kjende. Dette krev eit budsjett med ein buffer i Helse og omsorg. Etne kommune satsar i budsjett 2015 også på god legedekning, helsestasjonar, heimerehabilitering, Frisklivssentral og førebyggjande arbeid for alle. Prosessen skal utgreie behov og økonomiske konsekvensar av drift av pleie-og omsorgstenesta i Etne kommune. Nye Etne Omsorgssenter må byggjast snarast råd for å løysa oppgåvene på ein framtidsretta måte. Etne omsorgssenter skal i fyrste rekke vera sjukeheim for korttid/ avlastningsopphald, demente og pasientar med betydeleg pleiebehov. Prosessen kan føre til at sjukeheimsplassane ved Skånevik omsorgssenter blir oppretthaldne eller omgjort til døgnbemanna omsorgsbustader. Det skal leggjast fram avklaring på økonomi, bemanning, fagleg standar, tenestetilbod mv. Etne kommune skal ha basar for heimebaserte tenester ved Skånevik omsorgssenter og Etne Omsorgssenter. For å gi best mogeleg heimebaserte tenester skal ein i prosessen vurdere kva som er tenlege geografiske ansvarsområde for heimebaserte tenester for andre deler av kommunen. Byggetrinn 2 og 3 ved Etne Omsorgssenter må vera ferdig planlagt og følgjast opp utan opphald for å løyse utfordringar innan psykiatri, rus, helsesenter og skule. Innsparingane i sparepakke Helse og omsorg er endra. Sjå tabell. Ingemund Berge og Roger Nilsen vart i formannskapsmøte valde som politiske representantar i denne gruppa. 3

18 Forventa utvikling av tenesteetterspørsel i Etne kommune Befolkningsutvikling Etne fram mot år Figur 1 Befolkningsutvikling Etne Tal frå 2014 er framskrevet etter MMMM. Kjelde SSB Figuren over viser ei antatt befolkningsutvikling i Etne for aldersgruppene år og 80+. Det er nytta SSB sitt hovudalternativ «MMMM», som tyder middels utvikling i høve fruktbarheit, levealder, innanlands flytting og innvandring). Framskriving viser at gruppa 67 (blå linje) til 79 år har ein relativt jamn auke frå 415 i 2013 til 635 i Gruppa 80 år + (grøn linje) viser ein liten nedgang fram mot 2020 for så å veksa jamt fram mot 2040 (238 personar i 2013, 221 i 2018, 309 i 2030 og 405 i 2040). Tabellen viser i tillegg kor mange plassar med heildøgns omsorg og pleie ein treng ved bruk av eit måltal på 25 % av folketalet over 80 år (raud linje), jf. St.meld. nr. 50 ( ): Figuren viser at Etne kommune vil få ein relativt stor vekst i talet på eldre over 80 år frå ca. år Kor stor trongen for sjukeheimsplassar vil vera frå 2025 og framover vil avhenga av helsetilstanden til gruppa. Ser ein på grafen over trongen for plassar med heildøgns pleie og omsorg så ser ein at det vert avgjerande at personar over 80 år er så friske som råd er. Det vert difor viktig, i den grad ein har tru på førebyggjande tiltak, å setja inn tiltak så tidleg som råd er overfor gruppa år. Ingen vil kunna byggja seg eller bemanna seg ut av den auken som me ser vil komma. 4

19 2.0 Omgjering av sjukeheimsplassar til døgnbemanna omsorgsbustader 2.1. Økonomi Om forskjellar og likheter mellom sjukeheimsplasser og bemanna omsorgsbustader: Sjukeheim har eksistert lenge. Omsorgsbustaden vart lansert i 1994 som eit tiltak for å gi fleire ein muligheit til ein god bustad tilrettelagt for omfattande pleie. Sjølv om det i dagens regelverk blir skild mellom sjukeheim og omsorgsbustad, kan det nokre gonger vera vanskelig å sjå kva det er som er ulikt. Det gjeld både innhaldsmessig og bygningsmessig Sjukeheimen Sjukeheimen har oppgåve som helseinstitusjon både for aktiv behandling, rehabilitering, utredning, avlastning, og som ein heim for pleietrengande som ikkje kan bu heime (langtidsopphald). I dag har ca 80% av pasientar med langtidsopphald i sjukeheim ein demenssjukdom. Brukarbetaling for langtidsopphald i sjukeheim bereknast av bebuars inntekt og omfattar kost, losji, pleie og omsorg og helsetenester. Kommunen kan krevje 75% av årleg fast inntekt, og 85% av andre inntekter (eks renteinntekt), i vederlag Omsorgsbustad Omsorgsbustadar er juridisk å betrakta som bebuaren sin private heim. Bebuarane får tildelt heimetenester etter ei individuell vurdering, på same vis som andre heimebuande, derunder praktisk bistand (heimehjelp) og helsehjelp. I omsorgsbustad med heildøgns helse- og omsorgstenester, vil det då naturleg fylgje at tenestane blir gitt av kvalifisert helsepersonell heile døgnet. Bebuarar i omsorgsbustader betaler husleige og får bustønad etter vanlege reglar. Dei betaler då for kost, medisinar, helsetenester som andre heimebuande. Kommunen sin tilgang for å krevje eigenbetaling for tenester i heimen er regulert i Helse og omsorgstjenesteloven. Det er ikkje betaling for heimesjukepleie/helsetenester i heimen Fordeling stat kommune Bustadgjering av eldreomsorga har ført til ei ny fordeling av det økonomiske ansvaret mellom kommune og stat. Så lenge eldreomsorga i hovudsak besto av sjukeheim og aldersheim, var det kommunane som overtok det økonomiske ansvaret når innbyggjarane ikkje lenger kunne bu heime og flytta inn i aldersinstitusjonen. Staten utbetalte pensjon via folketrygda, trygda vart så overført til kommunane som vederlag for institusjonstenestene. Differansen mellom institusjonskostnaden og vederlaget blei dekka av kommunen. I omsorgsbustadane er det ikkje lenger slik. Kommunen leier ut omsorgsbustaden til sjølvkost. Det er dermed snakk om rimelige leiligheiter i forhold til det ordinære boligmarkedet, og kommunen har små, om nokon, utgifter på sjølve bueininga. Den enkelte betaler sine daglige utgifter, subsidiert av staten folketrygda og statleg bustøtte innebærer at utgiftene ikkje overtas av kommunen slik dei gjer i institusjonane, men er eit spleiselag mellom staten og den enkelte. Det er dermed fleire faktorer som bidrar til at omsorgsbustadane kan vera ei hensiktsmessig investering sett frå ein kommunaløkonomisk ståstad. På den andre sida er pleie- og omsorgstenestene kommunale. Både praktisk bistand 5

20 (heimehjelp) og heimesjukepleie og heimetenester til daglige behov er henholdsvis sterkt subsidiert og betalt av kommunen (NOVA Rapport 16/14) Samordnig av betalingsordningene Som tidligare nevnt blir både bustaden og pleie- og omsorgstenestene betalt på ulike måter i og utanfor institusjon. Bebuarar med langtidsopphald i sjukeheim betaler ein viss prosentandel av inntekta si og mottar bustad og omsorgstenester i ein pakke som vel kan kallast «all inclusive». Dei beheld ein andel som kan brukast til eige forbruk. Dette systemet likebehandler alle i den forstand at einkvar yter etter evne og får etter behov. Kommunen betaler mellomlegget. Bebuarar i omsorgsbustader er ansvarlige for sine egne utgifter. Dei betaler kost og losji, eigenandeler for praktisk hjelp, lege og fysioterapi og andre utgifter som følgjer med ei hushaldning. Staten bidrar til helserelaterte ugifter, hjelpemidler og ei eventuell bustøtte, mens kommunen betaler for pleie- og omsorgstenester. Taket på helseutgifter representert ved frikorta på helsetenester, reguleringa av kommunen si anledning til å ta eigenandeler for praktiske tenester og muligheten for å søkje om bustøtte, utgjer til saman eit system som begrenser den enkelte sine utgifter i forbindelse med aukande hjelpebehov. Heimesjukepleie og hjelp til personlig stell og eigenomsorg er gratis. I bustadane er nødvendige kostnader begrensa av utgiftstaket, medan i sjukeheim er det regler for kor mykje ein skal sitte igjen med til eige forbruk. I Stortingsmelding nr. 45 ( ) «Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestene» drøftar regjeringa om det er hensiktsmessig å samordne betaling- og finansieringsordningane for sjukeheim og omsorgsbustader. Det blir påpekt at gjeldande finansieringsordningar er kompliserte og lite samkjørte, og at dei har utilsikta vridningseffekter som kan leda til samfunnsøkonomisk uheldig ressursbruk (NOVA Rapport 16/14). I ei analyse gjort av Hagen m.fl. (2011 kap 3), er det funnet at systemet kan vera kostnadsvridande i den forstand at kommunane kan tilpassa tenestetilbodet til kva som reduserer kommunen sine egne kostnader. Deiras utrekningar viser at det til ein person med eit hjelpebehov på 23 timer heimetenester eller meir i veka, vil vera kostnadsmessig lønsomt for kommunen å tilby institusjonsplass dersom brukaren har ei disponibel inntekt over 5G, og plass i omsorgsbustad dersom brukaren har ei inntekt under dette beløpet. Årsaka til dette er at nokre av kostandane vil vris over på staten for personer med låg inntekt, gitt eit visst hjelpebehov. For personar med mindre hjelpebehov vil omsorgsbustader løna seg (NOVA Rapport 16/14). Problemstillingen er tatt opp i stortingsmeldinga «Morgendagens omsorg». I fylgje denne vil regjeringa på ny sette i gang ei utreiing om finansierings-og eigenbetalingsordningane for ulike buformer (St.meld. nr. 29, ). I lovverket og dei offentlige dokumentene er det forskjeller mellom sjukeheim og omsorgsbustad, men desse forskjellene er mindre enn kva ein i utgangspunktet skulle tru. Om ein ser på ordningene slik dei finnes ute i kommunane, er det liten tvil om at me har fått «sykehjem i egen bolig, og egen bolig i sykehjem» (St.meld. nr. 29, ). 6

21 Bebuarane i sjukeheim, omsorgsbustader og i eigne, ordinære bustader skal motta «nødvendige helse- og omsorgstenester». Det er ikkje bestemte krav til bemanning verken i eller utanfor institusjon, og pleie- og omsorgstenestene ved omfattende behov er under alle omstendigheter gratis. I realiteten står kommunane temmeleg fritt til å forma sine sjukeheimar og omsorgsbustader, og den omsorg som skal ytes innanfor desse rammene, slik dei sjølv ynskjer det (NOVA Rapport 16/14). Forskning har vist at tilfredsheten blant brukarane og deira pårørande i liten grad blir påvirka av kommune si tenesteprofil, det vil sei om kommunen har valgt å satsa på sjukeheim eller omsorgsbustader (Hjelmbrekke et al., 2011). Det er fyrst og fremst volumet på tenestene som påvirker kor nøgde brukarane er Ei kostnadssamanlikning Bemanna omsorgsbustader inneber at brukarane tar i mot pleie- og omsorgstenester i eigen heim. Sidan regelverket for brukarbetaling er forskjellig for sjukeheim og tenester som blir ytt i eigen heim, må det bli tatt omsyn til at kommunen sine inntekter i form av brukarbetaling påverkast av buform. Kostnadsamanlikninga tar utgangspunkt i 2014-rekneskapet til pleie- og omsorgstenesta i Etne kommune. Mat og personalutgifter (løn m.v) er ikkje tatt med i oppsettet. Kommunen sin kostnad (eks. lønn tilsette) per år Brukar sin kostnad per år Bemanna Bemanna Sjukeheimsplass omsorgs- Sjukeheimsplass omsorgs- Etne Skånevik bustad Etne Skånevik bustad Eigendel brukarbetaling Husleige inklusiv inklusiv Matabonnement Bustønad Medisinar Tilsynslege 0* Andre utgifter til lege Fysioterapi Inkontinensutstyr 0* Vask av privat tøy 0 ** Praktisk bistand Netto resultat/kostnad Tabell 1 * Under same eigeandel som medisinar ** Kjem under heimehjelp, praktisk bistand Kommunen si inntekt/kostnad for sjukeheimsplass /omsorgsbustad. Tabellen over syner på venstre side kva ein brukar gjennomsnittleg må betala årleg for ein langtidsplass i institusjon i Etne kr ,- og i Skånevik kr ,-. Dette er inntekt til 7

22 kommunen med fråtrekk av diverse utgifter, her merka med grønt. Ut frå dette syner tabellen ei netto inntekt per sjukeheimsplass på kr i Etne og kr i Skånevik. Då tala er henta frå rekneskap 2014 syner det til eit stort meirforbruk på medisinar i Skånevik som har ein kjent årsak. Dette er utgifter som ein må ta høgde for når ein drifta som institusjon. Ved å drifta som omsorgsbustadar vil bebuar ha eingenandelskort og beløp over frigrensa vil bli dekka av staten. Bemanna omsorgsbustad; Kommunen får då faste intekter som husleige, matabonnement og betaling for praktisk bistand, merka blått i tabell. Satsane vert årleg regulert og vedtatt av kommunestyret. Dette gir kommunen ei inntekt på kr per bustad per år. På høgre side i tabellen (merka med raudt) ser ein brukar sin gjennomsnittlege kostnad per år. For ein sjukeheimsplass, ved Etne omsorgssenter utgjer dette om lag kr og i Skånevik kr Dersom ein bur i bemanna omsorgsbustad kostar dette brukaren kr , som er eit billigare alternativ for brukaren. Ut frå dette kan ein lesa at ved å legga om frå institusjon til bemanna omsorgsbustad i Skånevik vil ein ha ei årleg innsparing på kr ( x 8 brukarar). Då driv ein bemanna omsorgsbustadar med same årsverk som ein i dag gjer ved å drifta ein institusjon. Ei kostnadssamanlikning av personalutgifter ved institusjonane, Etne og Skånevik omsorgssenter. Tabell 2 Tabellen syner personal utgifter (løn) knytt til drift av institusjonsplasser ved omsorgssentera. Det er ikkje tatt med utgifter knytt til administrasjon og kjøkkentenester. Ut frå tabellen ser ein at det i 2014 kosta kr meir per plass per år å drifta ein sjukeheimsplass ved Skånevik omsorgssenter enn ved Etne omsorgssenter. For 8 institusjonsplasser utgjer dette kr i meirutgifter til personal ved Skånevik omsorgssenter pr.år. Denne tendensen har vist seg over år, med ei overskriding ift budsjett. Ser ein på vedtatt budsjett for 2015 er det lagt inn personalkostnadar tilsvarande kr meir per institusjonsplass. Dette gir ei samla samla meirforbruk på personell i institusjonsplasser i Skånevik med kr per år ift Etne omsorgssenter. 3.0 Bemanning. Konsekvenser for tilsette 3.1 Konsekvenser/Utfordring for tilsette og arbeidsmiljøet. Skånevik omsorgssenter har gjennom fleire år hatt problem med å rekruttera fast tilsette i fagstillingar, spesielt gjeld dette sjukepleiarar. Saman med eit høgt sjukefråvær og skifte av avdelingsleiar har dette ført til ei stor belastning på dei tilsette. Det har vore naudsynt å nytta innleigd vikarar frå vikarbyrå for å dekka opp for sjukepleiarmangelen. Kvaliteten har vore 8

Sparepakke 1 Helse og omsorg

Sparepakke 1 Helse og omsorg Sparepakke 1 Helse og omsorg 1 Innhald Innhald...2 Mandat...3 1.0 Forventa utvikling av tenesteetterspørsel i Etne kommune...4 2.0 Omgjering av sjukeheimsplassar til døgnbemanna omsorgsbustader...5 2.1.

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Betalingssatsar for helse- og omsorgstenester, gjeldande frå 01.02.2013

Betalingssatsar for helse- og omsorgstenester, gjeldande frå 01.02.2013 Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 231 2006/3933 Terje Sætre 19.10.2012 Utvalssak nr. Utval Møtedato 148/12 Formannskapet 15.11.2012 139/12 Kommunestyret 13.12.2012 Betalingssatsar for helse- og omsorgstenester,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013

Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013 Luster kommune Notat Til: Kommunestyret Frå: Rådmann Jarle Skartun Kopi: Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013 Sak: Kjøkkenorganisering Bakgrunn Formannskapet bad i møte onsdag 11. desember om

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

VERDIDEBATT OMSORGSTENESTENE I GOL. OMSORGSPLAN 2013-2025.

VERDIDEBATT OMSORGSTENESTENE I GOL. OMSORGSPLAN 2013-2025. Arkivsak-dok. 12/04585-1 Saksbehandler Berit Rustberggard Saksgang Kommunestyret VERDIDEBATT OMSORGSTENESTENE I GOL. OMSORGSPLAN 2013-2025. Saka vert avgjort av: kommunestyret Vedlegg: - Grunnlagsdokument

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10. Nord-Fron kommune Sak STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025 Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.2009 KED kultursaker Kommunestyret 052/09

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune.

Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune. VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune. Forord: Vestnes kommune har vore med i utprøving av ulike turnusordningar gjennom Arbeids-

Detaljer

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne MØTEINNKALLING Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dato: 22.04.2013 kl. 09:30 Stad: Møterom 345 Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på telefon 32029000 eller

Detaljer

Austevoll kommune. Møteprotokoll ELDRERÅDET. Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30. Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.

Austevoll kommune. Møteprotokoll ELDRERÅDET. Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30. Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr. Austevoll kommune Møteprotokoll ELDRERÅDET Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30 Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.: 001/13-002/13 Følgjande medlemmer møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Knut

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM

TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM Omsorg TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. FORMÅL Sikre heildøgns helsehjelp til dei som ikkje får ivareteke eigenomsorg i eigen heim. 2. LOVGRUNNLAG Lov om helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt.

Detaljer

INFORMASJON OM KNUTSAÅSEN OMSORGSSENTER

INFORMASJON OM KNUTSAÅSEN OMSORGSSENTER INFORMASJON OM KNUTSAÅSEN OMSORGSSENTER TLF. NR. 53 45 43 00 (sentr. bord) 53 45 43 34 (avd. I) 53 45 43 44 (avd. II) Velkommen til Knutsaåsen Omsorgssenter! Knutsaåsen Eldresenter blei våren -07 omgjort

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Innhold 1. PROSJEKTNAMN... 2 2. PROSJEKTMÅL... 2 2.1 Hovudmål for prosjektet... 2 2.2 Delmål for prosjekt... 2 3. NOSITUASJONEN... 2 4. PROSJEKTBESKRIVELSE...

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

INFORMASJON OM HEIMETENESTER I FUSA KOMMUNE

INFORMASJON OM HEIMETENESTER I FUSA KOMMUNE FUSA KOMMUNE Eining Heimetenester INFORMASJON OM HEIMETENESTER I FUSA KOMMUNE Eining heimetenester yter heimetenester etter lov om helsetenester i kommunane, lov om sosial omsorg og etter kommunale retningslinjer,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829 Arkiv: 034 H3 Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021 Rådmannen si tilråding: 1. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Mestring og deltaking heile livet

Mestring og deltaking heile livet Mestring og deltaking heile livet Korleis fremma mestring og deltaking? Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Prosjektskisse Mars 2015 Bakgrunn Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal

Detaljer

Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans Myklebust Sigrunn Lundestad Arnfinn Brekke

Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans Myklebust Sigrunn Lundestad Arnfinn Brekke ELDRERÅDET HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 17.10.2012 Møtetid: Kl. 10:00 15:15 Møtestad: Heradshuset/bufellesskapet på Byrkjelo Saksnr.: 019/12-022/12 Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Innkalling av Administrasjonsutvalet

Innkalling av Administrasjonsutvalet Innkalling av Administrasjonsutvalet Møtedato: 06.03.2014 Møtestad: Kantina, rådhuset Møtetid: 10:00-11:30 Eventuelle forfall må meldast til Tove Mette Arnø Fyllingen per tlf. 56 37 51 75, sms til 474

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

- Den gode omsorg - Handlingsplan for eldreomsorga 2007-2010 Tromsø kommune

- Den gode omsorg - Handlingsplan for eldreomsorga 2007-2010 Tromsø kommune Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga 2007-2010 1 - Den gode omsorg - Handlingsplan for eldreomsorga 2007-2010 Tromsø kommune Den gode omsorg Handlingsplan for eldreomsorga 2007-2010 2 SAMANDRAG...

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon Rapport Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon 25.03.2015 1 1. Innleiing Rapporten omhandlar arbeidet i arbeidsgruppa Sparepakke 3 Administrasjon som har vurdert mulige innsparingar i administrasjonen,

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

PROTOKOLL. Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Langeland Mork leiar AP Eli Kjøde Annfrid Lødemel.

PROTOKOLL. Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Langeland Mork leiar AP Eli Kjøde Annfrid Lødemel. ØRSTA KOMMUNE PROTOKOLL Utval: Eldrerådet Møtestad: Ørstafjord, rådhuset Dato: 20.05.2015 Møtet starta 13:30 Møtet slutta 15:30 Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Langeland Mork

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring Budsjettutvalet 15.11.2010 Til stades: Odd Arne Kroken, Anne-Lise Marstein, Magny Hilde, Beate Stø, Torbjørg Graffer Myrhaug. Frå administrasjonen: Egil Haug og Karl Viggo Waldersløw, referent. 1. Kommentarar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer