LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING. Årsmøte fredag 23. mars 2012

Transkript

1 LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING Årsmøte fredag 23. mars 2012 Saker: 1: Konstituering. Valg av møteleder og referenter 2: Årsmelding 3: Arbeidsprogram 4: Regnskap 5: Kontingent 6: Budsjett : Godkjenning av revisor 8: FKS 9: Innkomne saker 10: Valg

2 Sak 1 Konstituering. Valg av møteleder og referenter Årsmøtet velger Kari-Anne Sæther til møteleder Årsmøtet velger Øystein Jetne og Eva Frisk til referenter Årsmøtet velger i tillegg to personer som skal underskrive årsreferatet: Årsmøtet velger følgende personer til tellekorps: Sak 2 Årsmelding Årsmelding )Organisasjon 2)Medlemstall og vervekampanjer 3)Økonomi 4)Samarbeid og nettverk 5)Faglig arbeid, etterutdanning og fagpolitisk arbeid 6)Norsklæreren 7)Skriftserien/Norskbokklubben 8)Nordisk samarbeid 1) Organisasjon LNU er organisert på same måte som presentert på årsmøtet LNU er organisert på same måte som presentert på årsmøtet Årsmøtet Styret: Leder 4 medlemmer redaktør i Norsklæraren Skri6styreleder Norsklæreren: Redaktør 4 medlemmer i redaksjonsråd Skri6styret: Leder 4 medlemmer Daglig leder 50% stilling

3 Sekretær Fagbokforlaget 1 representant fra styret i Nordspråk 1 representant fra styret i FKS Styret har hatt denne sammensetningen og arbeidsdelingen i perioden : Christian Bjerke: Eva Frisk: Øystein Jetne: Ingrid Metliås: Kari-Anne Sæther: Jan Kr. Hognestad: Gro Ulland: Leder Styremedlem og nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Vara Vara Kjersti Rognes Solbu er ansatt som daglig leder i 50% stilling. Hun gikk ut i barselpermisjon og kommer tilbake Berit Oksfjellelv har vært vikar for Solbu fra og med , hun ble sykemeldt og valgte selv å avslutte arbeidsforholdet. Styreleder Christian Bjerke tok over daglig leders ansvar og oppgaver, og ansettes formelt som vikar for Solbu fra og med årsmøtet og frem til Solbu er tilbake. De samlede ansettelsene i LNU tilsvarer ett årsverk (100 % stilling). LNU-styret har i 2009 hatt fire styremøter, tre i Oslo og ett i Bergen (todagers-møte) LNU disponerer gratis møtelokale hos Fagbokforlaget både i Bergen og Oslo. Møtene har stort sett samme struktur, og faste poster har vært landskonferansen, økonomi, FKS, fagpolitisk arbeid, nordisk samarbeid, Norsklæreren og skriftserien. Vi har lagt inn en intern vurdering av hvert nummer av Norsklæreren. En i styret har hatt et spesielt ansvar for å vurdere det til enhver tid siste nummeret av bladet, og det har ført til gode og konstruktive diskusjoner. Arbeidet med vurdering har gått på omgang i styret. Vi har fortsatt ordningen med et dobbeltmøte i året, det gir oss tid til å jobbe skikkelig over to dager. Flere klarer å skaffe privat overnatting, og det blir ikke så mye dyrere enn å dra hjem samme dagen. 2) Medlemstall og vervekampanjer.

4 I februar 2012 hadde vi 2009 betalende medlemmer i LNU, mot 2026 på samme tid i Fordeling: Medlemmer LNU: 2009 stk Medlemmer Norskbokklubben: 899 stk Fordeling medlemmer LNU: Student: 430 stk Privat: 996 stk Institusjon: 583 stk. Medlemstallet er tilnærmet stabilt, vi har mistet sirka 50 medlemmer i løpet av De fleste av disse er institusjonsmedlemsskap. 3) Økonomi Resultatet fra 2011 legges ut her så fort det reviderte regnskapet er ferdig. 4) Samarbeid med andre organisasjoner og nettverk Oversikten under viser hvem som representerer LNU eller arbeider opp mot/ sammen med de organisasjonene vi samarbeider med: - FKS Christian Bjerke - Nordspråk Kjersti Rognes Solbu/Berit Oksfjellelv - Tidsskriftforeningen Astrid Kleiveland - NOLES Christian Bjerke - Utdanningsdirektoratet Christian Bjerke - Norsk forfattersentrum Kjersti Rognes Solbu - NFF Astrid Kleiveland - Språkrådet Astrid Kleiveland - Film og Kino Kjersti Solbu/Øystein Jetne - Snøball Film Kjerstui Solbu/Christian Bjerke/Øystein Jetne - LNU er medlem i FKS (Fellesrådet for kunstfag i skolen), og det er styreleder som representerer LNU i FKS-styret, nestleder er vara. Det er nå fire organisasjoner som er med i FKS, Landslaget for drama i skolen, Landslaget for medieundervisning, Dans i skolen og LNU. Gjennom medlemskapet i FKS er LNU med på å synliggjøre at norskfaget er langt mer enn et redskapsfag. - LNU har en representant i Nordspråk, Kjersti Rognes Solbu. Norspråk er tidvis krevende arbeid, men det nordiske perspektivet er viktig for LNU. Derfor prioriterer vi NORDSPRÅK høyt. - Norsk tidsskriftforening er en samarbeidsorganisasjon for politiske, allmennkulturelle og litterære tidsskrift i Norge. LNU er med gjennom redaktør Astrid Kleiveland - Gjennom styreleder har også LNU en representant i NOLES-nettverket. Dette er et nettverk for grunnleggende ferdigheter i alle fag som er opprettet av Utdanningsdirektoratet. Nettverket er bygd opp av representanter fra Universitets og høgskolesektoren. LNU har

5 ingen formell rolle i nettverket, men vi blir synlige og får ut informasjon om hva vi jobber med. - Utdanningsdirektoratet har fått i oppgave å revidere læreplanen i norsk i LK06. Styreleder Christian Bjerke leder revisjonsgruppa. - LNU fortsetter samarbeidet med Norsk forfattersentrum. I 2011 bidro NFS i forbindelse med forfatterinnslagene på LNUs landskonferanse. LNU har innledet et samarbeid med Snøball Film som skal lage filmer og pedagogisk programvare med tanke på å bedre den felles nordiske språkforståelsen. Snøball Film fikk av Nordisk ministerråd, og LNU fungerer som kvalitetssikrer av det pedagogiske materialet. Svensklæreforeningen og Dansklærerforeningen er med som støttespillere. 5) Faglig arbeid, etterutdanning og fagpolitisk arbeid LNU har drevet faglig arbeid gjennom arbeid med Norsklæreren, skriftserien (norskbokklubben), landskonferansen, nettsiden med blogg, kurs og konferanser. Norsklæreren og skriftserien med norskbokklubben blir omtalt i punkt 7 og 8. Landskonferansen Landskonferansen «Nytteverdi eller vidunderkraft? Hva skal vi med skjønnlitteraturen i norskfaget?» ble arrangert i Trondheim Styret ville med denne konferansen sette fokus på skjønnlitteraturen som et sentralt element i norskfaget, og legitimere skjønnlitteraturens plass i faget. Bidragsytere på konferansen var Birthe Sørensen, Marianne Meløy, Frode Grytten, Trygve Kvithyld, Arne Johannes Aasen, Ane Koppreitan, Carl Frode Tiller, Bjarne Markussen, Henning Fjørtoft, Kate Pendry, Per Thomas Andersen, Sture Nome, Søstrene Botheim. Konferansen ble åpnet av styreleder Christian Bjerke. Konferansen hadde ca. 180 betalende deltakere. LNU-bloggen Formålet med bloggen er å diskutere norskfaget og norsklærerens situasjon. I stedet for å skrive innlegg selv, har vi valgt å invitere skribenter i og utenfor skolen til å skrive innlegg og starte diskusjoner om norskfaget. Tema for 2011 har blant annet vært: Aktuell tekst! undervisningsopplegg Styret har her lagt ut undervisningsopplegg med utgangspunkt i aktuelle tekster Revisjon av læreplanen i norsk 2013 Styreleder Christian Bjerke leder gruppa som skal revidere norskplanen, og under denne tråden har medlemmer og andre blitt oppfordret til å komme med innspill til revisjonen. 11 dikt etter 22. juli Daglig leder tok initiativet til å lage en tekstsamling med dikt som kunne brukes i pedagogisk sammenheng etter 22.juli-tragedien. Det ble også laget en lenkesamling med lenker til mange av de viktigste talene og andre tekster som ble skrevet og lest i dagen eog ukene etter tragedien.

6 Oppgave til kjente politikere og forfattere - Tenk på skjønnlitteraturen som du leste i norsktimene på skolen. Opplevde du møtet/arbeidet med litteraturen som: a) vidunderlig b) nyttig c) både vidunderlig og nyttig d) ingen av delene Begrunn svaret. Bruk gjerne eksempler! Hvorfor kan ikke norsk være gøy? Innlegg ved Bjørn Helge Græsli om hva som bør gjøre med norskfaget. Alle innleggene og kommentarene kan leses på Kurs om sakprosa 13.oktober arrangerte Astrid Kleiveland og Kirsten Kalleberg kurs i boken «Ingen naken dame på forsiden» på Blindern i Oslo. Bidragsytere var forfatterne Trygve Riiser Gundersen og Anne Lise Jomisko, fotograf Jo Michael og designer Jesper Egemar, i tillegg til Kjell Lars Berge og forlagsredaktør for dokumentar i Aschehoug forlag, Nazneen Khan-Østrem. Det var sirka 70 deltakende lærere på kurset. Kurs i kreativ skriving LNU har ved styreleder Christian Bjerke holdt et kurs i kreativ skriving på Engebråten Ungdomsskole i Oslo. Kurset var en del av en temadag i regi av Fellesrådet for kunstfagene i skolen der målet var å støtte opp om St.mld.22 ( ) «Ungdomsskolemeldingen» som løfter frem kreative arbeidsmåter i alle fag som viktig. Kurs i modernisme LNU har i samarbeid med FAU Hordaland arrangert kurs i modernisme for lærere i Hordaland. Arbeid med revisjonen av norskplanen LNU er tungt inne i arbeidet med revisjonen av norskplanen i LK06. Revisjonsgruppen ledes av styreleder Christian Bjerke. Det er viktig å understreke at Bjerke ikke er med i gruppen i kraft av at han er LNU-leder, men det er jo allikevel slik at LNU er med i gruppen. Arbeidet med revisjonen skal være klart vinteren 2013, den ferdige planen skal gjelde fra høsten Forum for norskfaget Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å lage et forum for norskfaget. Mandatet til forumet er å se på helheten i norskfaget og arbeide for å løfte frem alle sider ved norskfaget og læreplanen i norsk i LK06. Forumet er et rådgivende organ som skal arbeide sammen i to år og komme

7 med konkrete råd fram mot revisjonen av norskplanen i LK06. LNU er representert i forumet med styremedlem Ingrid Metliaas, varamedlem Gro Ulland og styreleder Christian Bjerke. 11 dikt etter 22.juli Etter 22. juli ga LNU ut en digital diktsamling som lå ute på nett en måned. Arbeidet ble leder av daglig leder Kjersti Solbu. Det ble også laget en omfattende lenkesamling til de viktigste muntlige og skriftlige tekstene som kom i etterkant av tragedien. Lenkesamlingen ligger fortsatt ute på LNU-bloggen, men diktsamlingen kunne bare ligge ute en måned grunnet opphavsrettigheter og avtaler med forfatterne. Dette arbeidet ble meget godt mottatt av dem som var inne på bloggen vår. Innspill til Kunnskapsministeren Etter at styreleder Christian Bjerke ble leder av gruppen som skal revidere norskplanen, ble veien kortere til Kunnskapsministeren. Bjerke var på et møte på Kristin Halvorsens kontor 30.november 2011, og LNU har kommet med innspill til Halvorsen i sammenheng med revisjonsarbeidet. 6. Norsklæreren Norsklæreren har også i 2011 formidlet nytt fagstoff til LNUs medlemmer og jobbet for å holde disse informerte om politiske innspill, læreplaner, relevante kurs og aktuell faglitteratur. Det meste av stoffet har blitt bestilt av redaktøren, mens noe stoff sendes inn til redaksjonen. I 2011 har norskfagets innhold, læreplan og revisjon av denne i 2013 fortsatt å stå i fokus og virke positivt for interessen for tidsskriftet. Fagstoffet har vært dels av teoretisk, dels av praktisk karakter. Tidsskriftet har fortsatt med faste temaer og med emneinndelingen i tema, litteratur, språk, didaktikk og bokmeldinger. Den nordiske bredden er ivaretatt gjennom kontakt med morsmålstidsskriftene. Norsklæreren ble i 2011 godkjent som vitenskapelig tidsskrift, nivå 1. Dette var en milepæl i tidsskriftets historie. Tidsskriftet fyller nå kravet om minst en fagfellevurdert artikkel pr. nummer. Målet er å trykke en artikkel pr. nummer fremover. Aktuelle temaer og forskningsområder vil være lese- og skriveopplæringen, litteratur- og språkdidaktikk, vurdering, norskfagets historie, læreplanalyse og norsk som andrespråk i skolen. At Norsklæreren er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 betyr også at det er større prestisje å publisere artikler i tidsskriftet, fordi publisering her gir poeng etter tellekantsystemet, som igjen er grunnlag for bevilgninger til institusjonene. Statusen er både med på å sikre tidsskriftets tilknytning til de norskdidaktiske forskningsmiljøene ved ulike institusjoner og gir også disse en viktig publiseringskanal. I den vitenskapelige komitéen sitter Jonas Bakken (leder), Frøydis Hertzberg, Dagrun Skjelbred, Jon Smidt, Jørgen Sejersted og Lars Kulbrandstad. Den første vitenskapelige artikkelen stod på trykk i Norsklæreren nr : Åse Marie Ommundsen: Synnøve Solbakken i det fleirkulturelle klasserommet. I nummer 4 ble godkjenningen feiret med to artikler av henholdsvis Randi Solheim/Arne Johannes Aasen: Rettleidd lesing ein ramme for den første skriveopplæringa og Tove Sommervold: Læreren og den litterære samtalen Om å legge til rette for litterær og diskursiv tenking i klasserommet.

8 I 2011 ble det gitt ut fire nummer. De fire utgivelsene har utgjort den 35. årgangen av Norsklæreren. Tema for numrene har vært: 1, Hva må ut av norskfaget? 2, Nytteverdi og vidunderkraft 3, Språk og grammatikk og 4, Grunnleggjande ferdigheiter i grunnskulen. Redaktør for utgivelsene var Astrid Elisabeth Kleiveland. Inga-Hilde Breivik (Skue design) har hatt ansvaret for satsproduksjon og for å sende filer til trykkeri og distribusjon. Ingrid Ugelvik, Sture Nome, Jonas Bakken, Ingrid Oos Hove og Sigrid Briseid har holdt fram i Norsklærerens redaksjonsråd i året som gikk. Samarbeidet mellom redaktør og redaksjonsråd har fungert godt. Norsklæreren , Hva skal ut av norskfaget?, fikk spesielt stor oppmerksomhet blant lærere i videregående skole. Her ble de åpne møtene i regi av LNU med debatt om fagets innhold og rammer høsten 2010 presentert. En rekke norsklærere skrev med utgangspunkt i temaet og kom med forslag til hvordan norskfaget i videregående skole kan endres på måter som fremmer elevenes læring og reduserer lærernes arbeids- og rettebyrde. Innholdet spente fra artikler om erfaringer med en karakter i norskfaget, erfaringer med det som etter hvert har fått navnet Elvebakkenmodellen (noen sjangre pr halvår) og innspill til revisjon av faget. Språkrådets holdningsundersøkelse blant norsklærere ble også presentert i dette nummeret. Der kom det fram at det er høy trivsel blant norsklærere i ungdomskole og videregående skolen, men at det er stor enighet om at arbeidsmengden er for stor i forhold til timetallet. Det ble også konkludert med at god faglig kompetanse og fordypning for lærere som skal undervise i norsk er avgjørende. Norsklæreren , Nytteverdi og vidunderkraft kva skal vi med skjønnlitteraturen i norskfaget, bygget i stor grad på landskonferansen i Trondheim i mars Etter LNUs satsing på sakprosa valgte organisasjonen å fokusere på en diskusjon av skjønnlitteraturens rolle og plass i norskfaget. Per Thomas Andersen, Birte Sørensen, Atle Skaftun, Bjarne Markussen, Gro Ulland og Aasta Marie Bjorvand var noen av bidragsyterne i dette nummeret. En egen del ble viet lanseringen av LNUs gave til alle videregående skoler, sakprosaboken for elever, Ingen naken dame på forsiden på Hartvig Nissen skole. En masteroppgave om lærernes lesevaner i forhold til skjønnlitteratur ble også presentert, samt LNUs brev til Utdanningsdirektoratet om norsk som andrespråk for elever i videregående skole med kort botid i Norge og overgangsordningen. Norsklæreren 3, 2011, Språk og grammatikk, tok for seg språklige emner i norskfaget og hvordan jobbe med grammatikken i bruk. Både lærerutdanningen og lærernes syn på egen kompetanse og hvordan språkdelen av faget fungerer i dag var tema. Frøydis Hertzberg, Harald Iversen, Hildegunn Otnes, Toril Opsahl, May Olaug Horverak og Magne Gjerstad bidro til temadelen. I tillegg inneholdt nummeret en evaluering av norskeksamen i videregående skole 2011, samt den første fagfellevurderte artikkelen i tidsskriftets historie. Norsklæreren 4, 2011, Grunnleggjande ferdigheiter i norskfaget, så spesielt på arbeid med lesing, skriving og muntlig norsk i grunnskolen. En tydeligere vektlegging og presisjon av de grunnleggende ferdighetene på ulike trinn står sentralt i revisjonen av norskplanen i Nummeret inneholdt intervju av lærerutdanningene og ungdomsskolelærere om teamet, samt bidrag av Gro Ulland, Eva Michaelsen og Randi O. Johansen, Trygve Kvithyld, Guri Melby og Agnete Scheie. Nummeret inneholdt også to fagfellevurderte artikler om emnet. I tillegg ble det presentert et undervisningsopplegg om Tarjei Vesaas Bruene, med utgangspunkt i en ny film basert på boken.

9 Redaktør Astrid Kleiveland har hatt kontorplass hos Fagbokforlaget i Oslo. Dette har bidratt til god kontakt og godt samarbeid med forlaget i året som har gått, samt med forlagsredaktør Kristin Eliassen. Trykkeri i 201 har vært Haugesund Offset. Redaktøren har også vært ansvarlig for å legge ut artikler fra bladet på Norsklærerens nettside, og for å sende ut nyhetsbrev på Facebook og e-post. Fra hvert nummer legges det ut mellom fem og syv artikler på nett. Resultatet av annonsesalget i 2011 var svært godt. Daglig leder, Kjersti Rognes Solbu og vikar, Berit Oksfjellelv, har vært ansvarlig for dette. Til sammen er det solgt annonser for kroner. Norsklæreren er fremdeles medlem av Den Norske Fagpresses Forening og står oppført i Fagpressekatalogens nettutgave for Norsklæreren er også medlem av Tidsskriftforeningen. 7. Skriftserien/norskbokklubben Det har store endringer i skriftstyret i I mars gikk skriftstyreleder Kirsten Kalleberg av, og Mads B. Claudi tok over som leder. Samtidig gikk Eva Maagerø ut av skriftstyret og ble erstattet av Hege Haugland, avdelingsleder for norsk og språkfag ved Fagerborg vgs. i Oslo. Fra og med november tok Kjetil Gundersen, forsker ved Norsk Ordbok 2014, over for Toril Opsahl. I desember takket Henning Fjørtoft ja til å overta plassen etter Leif Anker Andersen med virkning fra etter landskonferansen i Fjørtoft er førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk ved NTNU. Skriftstyret har hatt fire møter i 2011: , , og , alle i Fagbokforlagets lokaler i Oslo. Norskbokklubben har sendt ut fire medlemsbøker i Nummer i parentes viser nummer i skriftserien: 184: Eskil Hanssens Dialekter i Norge 185: Anne Løvlands På jakt etter svar og forståing 186: Ole Karlsens Poesi og bildekunst 187: Johannes Nymark og Rolf Theils Dei ukuelege språka Bøkene dekker etter skriftstyrets syn bredden i norskfaget godt. Hanssen: Med Dialekter i Norge gir Hanssen en grundig presentasjon av norske talemål, i tillegg til en framstilling av dialektologiens historie. Emnet talemål er en viktig del av norskfaget, selv om det ikke har nådd overskriftene de senere årene på samme måte som andre deler av faget. Selv om Norskbokklubbens bøker gjerne skal være aktuelle, synes vi også det er en viktig oppgave å løfte fram også de sidene av norskfaget som ikke diskuteres like høyt i offentligheten. Hanssen er tidligere førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Løvland: På jakt etter svar og forståing. Samansette fagtekstar i skulen tar for seg to emner som har blitt gjort svært aktuelle og sentrale i skolen etter LK06. Sammensatte tekster har blitt viet mye oppmerksomhet i de senere årene, og Løvland gir her en grundig innføring i emnet. Ved å knytte dette sammen med fagtekster, kaster Løvland også lys over en teksttype som naturlig nok er svært vanlig i skolesammenheng, men som er lite diskutert og analysert. Med

10 bakgrunn i empirisk materiale fra undersøkelser av mellomtrinnselevers lesing av sammensatte fagtekster gir Løvland en framstilling av måten elever leser slike tekster på. Dessuten presenterer hun teoretiske perspektiver på lesing av sammensatte tekster, og diskuterer hvordan man kan utnytte den hun kaller den multimodale gevinsten i arbeidet som lærer. Løvland er førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Karlsen: Boka Poesi og bildekunst er en tosidig antologi. Den presenterer en rekke norske dikt fra de siste snaue 200 år og fram til i dag som alle omhandler et kunstverk. Disse såkalte lyriske ekfrasene er stilt opp mot det kunstverket de tematiserer. I et forord forklarer Karlsen begrepet ekfrase og diskuterer lyrikkens og bildekunstens ulike muligheter. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt har skrevet et etterord, hvor han kommenterer enkelte av antologiens dikt med utgangspunkt i spørsmålet om hva diktet betyr for forståelsen av bildet. Boka er innbundet og utgitt som praktbok. Karlsen er professor i nordisk litteratur ved Høgskolen i Hedmark. Nymark og Theil: Dei ukuelege språka handler om språk, språkutvikling og språkpolitikk. Forfatterne viser hvordan språklige motsetninger skaper ulike språklige konfliktsituasjoner ulike steder i verden, situasjoner som kan løses på ulike måter. De peker også på språkets viktige funksjon som identitetsmarkør og som bærer av kunnskaper og verdier, og gir dermed et annet perspektiv på språk og språkutvikling enn det rent kommunikative. Med dette som bakteppe blir også dagens engelske språkdominans satt inn i en historisk sammenheng. Nymark er førsteamanuensis i spansk ved Norges Handelshøyskole, Theil er professor i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Ekstraordinært i 2011 var miniantologien 11 dikt etter 22. juli, som dalig leder og skriftstyreleder redigerte sammen, med svært god hjelp fra forlaget. Samlingen ble publisert elektronisk på LNUs nettsider i begynnelsen av august. Reaksjonene på terroranslagene viste tydelig hvilken rolle litteraturen kan spille både for individet og for samfunnet, og siden norskfaget er det sentrale litteraturfaget i skolen, vurderte både styre og skriftstyre det som riktig og viktig at LNU ga sitt bidrag til bearbeidingen av tragedien. Arbeidet ble gjort raskt for å få samlingen klar til skolestart. Nettadressen hvor filen lå tilgjengelig for nedlasting, ble besøkt 3500 ganger på nettsiden i dagene og ukene etter publiseringen, noe som antyder at var et velkomment tiltak. Salgstall: Karlsens bok har solgt best, men også Hanssens bok har et pent salgstall i Norskbokklubben. Tallene er også greie for Løvland og Nymark/Theil. Sistnevnte kom først ut i midten av oktober, så vi kan håpe at salget fortsetter inn i Av backlistbøkene peker to bøker seg ut med stabilt godt salg: Lillesvangstu og Dahl-Larssøns Inn i teksten. Ut i livet og Kulbrandstads Lesing i utvikling. Også Fjørtofts Effektiv planlegging og vurdering selger stabilt bra. Antall utgivelser: Med fire utgivelser i 2011 når vi ikke det uttalte målet om 5 7 bøker per år. Skriftstyret synes likevel tallet er akseptabelt, og ønsker å justere målsetningen til 4 6 utgivelser per år. Samarbeid med forlaget: Forholdet til forlaget er fortsatt veldig godt. Samarbeidet med redaktør Kristin Eliassen fungerer fremdeles utmerket. Markedsavdelingen gjør også en god jobb med å markedsføre LNUs utgivelser.

11 Samsvar utgivelser/medlemsbrev: I 2011 la vi om ordningen med separat utsendelse av medlemsbrevet. I stedet inngår medlemsbrevet nå som en del av Norsklæreren. Dette gjør at vi også får promotert Norskbokklubben for leserne av Norsklæreren som ikke er bokklubbmedlemmer, og kan forhåpentligvis føre til at vi øker andelen av LNUs medlemmer som også er medlem av Norskbokklubben. Ved siden av presentasjonen i Norsklæreren sendes medlemsbrevet også ut elektronisk, slik at vi ikke er avhengige av at bøkene utkommer helt i samme takt som Norsklæreren. Innholdet i medlemsbrevet er også endret. Lederartikkelen er byttet ut med en spalte med navn «Nytt fra skriftstyret», hvor vi vil presentere skriftstyrets arbeid med nye prosjekter så vel som arrangementer, begivenheter, debatter eller lignende som finner sted i forbindelse med våre utgivelser. Siden ekstraboktilbudet ble svært lite brukt av medlemmene, og dessuten medførte mye forberedelse og administrasjon fra skriftstyrets og forlagets side, har vi også sluttet å anbefale ekstrabøker fra andre forlag. I stedet tilbyr vi medlemmene å kjøpe tidligere LNU-utgivelser og/eller skjønnlitterære utgivelser fra Vigmostad & Bjørke til sterkt redusert pris. Medlemstall: Medlemstallet er stabilt. Ordningen med å flytte medlemsbrevet inn i Norsklæreren er motivert ut fra et ønske om å øke medlemstallet i Norskbokklubben. I et forsøk på å forebygge potensiell uklarhet har skriftstyret besluttet å bruke navnet Norskbokklubben mer konsekvent i medlemsbrevet og på nettsidene, på bekostning av begrepet «skriftserien», selv om også dette begrepet vil fortsette å eksistere som betegnelse på Norskbokklubbens utgivelsesrekke. 8. Nordisk samarbeid LNU er deltaker i Nordspråk sammen med foreninger for morsmålslærere i hele Norden. Nordspråk blir gjennom en ny finansieringsordning tildelt treårige tilskudd fra Nordisk ministerråd. Innenfor denne rammen arrangerer organisasjonen kurs for lærere i de nordiske landene. Nordspråk har i 2011 blant annet arrangert konferansene «Ung i norden» på Schæffergården i Danmark og ken konferanse for lærerutdannere i København. På den siste holdt Jan Hognestad et foredrag. Hognestad er vara i LNU, men holdt foredraget i kraft av at han er lærerutdanner på UiA. Sak 2 Årsmelding Årsmøtet godkjenner årsmeldinga. Sak 3 Arbeidsprogram

12 1) Organisasjonen Styret vil opprettholde den strukturen det nå har. I 2012 skal det ansettes ny redaktør og velges ny styreleder, samt at Daglig leder er i barselpermisjon. LNU er inne i en liten omstillingsfase, og det er naturlig for avtroppende styre å ikke legge for mange planer, det nye styret må få forme fremtiden litt selv. Det blir en overgangsperiode med opplæring av redaktør i april/mai. Arbeidsprogrammet preges nok litt av at vi nå skal igjennom store utskiftninger som krever tid og ressurser. 2) Medlemstall og vervekampanjer 2011 har vært LNU satset ekstra på verving av medlemmer. Vi har laget LNU-bærenett og sendt ut vervebrosjyrer til landets PPU-utdanninger og norskseksjoner der det tilbys norsk i 5-10-utdanningen med løfte om at de fagansvarlige skal dele ut vervemateriell til studentene sine. Som takk for hjelpen har de fått LNUs bærenett med dikt av Helge Torvund.. Vi vil opprettholde kontaktene med høyskolemiljøene og forsøke å systematisere også den oppsøkende virksomheten. Vi ønsker særlig å rette oss mot de lærerstudentene som velger norskfaget i 5-10-løpet i den nye lærerutdanninga. Det er en utfordring å få medlemmer som jobber i grunnskolen, og dette må vi bli bedre på. En aktiv organisasjon vil være attraktiv for potensielle medlemmer. Derfor vil vi fortsette å ta opp saker som norsklærerne er opptatt av: på bloggen, i Norsklæreren og gjennom å arrangere kurs og konferanser. Utgivelsen av to sakprosabøker, er en viktig mulighet til å skape positiv blæst og oppmerksomhet om LNU. 3) Økonomi LNU har som mål å drive i samsvar med budsjettet for Eventuell ekstra aktivitet skal ha inntekter som er like høye eller høyere enn utgiftene. For å sikre organisasjonen har styret som mål å øke inntektene gjennom å verve flere medlemmer, men også å utvikle potensialet som ligg i annonsesalg i Norsklæraren og søking om offentlig støtte. Det ser ut til at landskonferansen 2012 vil gå med overskudd, hvor mye er for tidlig å si eksakt. 4) Samarbeid med andre organisasjoner og nettverk. LNU opprettholder og utvikler samarbeidet med organisasjonene nevnt i punkt 5 i årsmeldingen. Vi knytter kontakter der vi får det til og mener det er naturlig for å spre oss mest mulig utover. 5) Fagleg arbeid, etterutdanning og fagpolitisk arbeid LNU vil fortsette å drive faglig arbeid gjennom Norsklæreren, skriftserien (Norskbokklubben), kurs og Landskonferansen. Vi har som mål å bidra i forhold til behovene som er i skolen. Nettsiden med bloggen har i 2011 vist seg å være en viktig del av det fagpolitiske arbeidet. Her kan LNU sette fokus på dagsaktuelle problemstillinger og få fagpersoner og politikere i tale. Dette har vist seg effektivt, og arbeidet vil fortsette i I det første innlegget i 2010

13 følger vi opp tidsbruk -saken og lar to norsklektorer presentere en konkret opplegg for hvordan man kan organisere undervisningen for å effektivisere rettebyrden og undervisninga. Ellers ønsker vi å rette fokus mot lærerutdanningene på universitetene med et blogginnlegg om PPU. Vi ønsker også å få til et blogginnlegg som handler om grammatikk og didaktikk. Ellers vil vi ta opp aktuelle saker som dukker opp i løpet av skoleåret. Vi ønsker også at det skal foregå et samarbeid mellom Norsklæreren og bloggen. For eksempel kan man diskutere innlegg og saker som blir presentert i bladet på bloggen. LNU er høringsinstans for reformer og innstillinger fra Utdanningsdirektoratet og vil prioritere å svare på de som er relevante for medlemmene våre. Vi svarer også på høringer som vi ikke er invitert med på, om det er sånn at vi ser dem som relevante for medlemmene våre. LNU vil i hele 2012 jobbe med revisjonen av norskplanen. LNU vil jobbe for at det opprettes et nasjonalt organ/senter for norskfaget som kan avløse forum for norskfaget. Vi kommer til å være aktive overfor Udir og KD for å få til et senter som kan ta vare på helheten i norskfaget. Dette er i trår med LNUs innsats for å få til en helhetlig satsing på norskfaget. 6) Norsklæreren Norsklæreren vil i 2012 gi ut fire nummer på rundt 68 sider. Planlagt tema for de to første numrene er: 1 Ung i Norden, 2, Grunnleggende ferdigheter og dannelse i norskfaget. Nr 1 er et fellesnummer for de nordiske morsmålstidsskriftene. Nummeret bygger delvis på konferansen Ung i Norden, som ble holdt på Schæffergården i regi av Nordspråk i november Hovedtema er hvordan vekke de unges interesse for nabospråksforståing og det nordiske? Hva er møteplassene for nordisk ungdom i dag og hvordan er situasjon for den nordiske nabospråksforståelsen. Katarine Lundin, Frans Gregersen, Jørn Lund og Bodil Aurstad bidrar med perspektiver på nabospråkundervisning i dette nummeret. I tillegg skriver Ove Eide om revisjon av norskfaget, et multimedialt undervisningsopplegg om Vesaas Fuglane på Litteraturhuset presenteres, i likhet med et opplegg om dialektlære. Astrid Kleiveland går av som redaktør 1. april. Ny redaktør var ikke klar når årsmeldingen ble skrevet. Inga- Hilde Breivik i SKUE design slutter også som setter av bladet våren Den nye redaktøren vil dermed arbeide med å finne ny setter og eventuelt ny layout på bladet fra og med nr Vedkommende vil også kunne forme bladets innhold og profil fra dette nummeret og fremover. 7) Skriftserien og norskbokklubben Skriftstyret vil arbeide for å gjøre Norskbokklubbens bøker mer synlige. Dette gjelder naturligvis særlig utad, men vi vil også arbeide for et tettere samarbeid mellom skriftstyret og det øvrige LNU.

14 I påvente av læreplanreformen mener vi at det på nåværende tidspunkt er lite hensiktsmessig å ta initiativ til bøker som er spesifikt rettet mot den eksisterende læreplanen. Skriftstyret vil arbeide for å gjøre Norskbokklubben så attraktiv som mulig for medlemmene. Som ledd i denne innsatsen vil vi også tilby skjønnlitterære utgivelser fra Fagbokforlagets søsterforlag Vigmostad & Bjørke til medlemspris. 8) Nordisk samarbeid LNU fortsetter å ha en representant i NORDSPRÅK Sak 3 Arbeidsprogram Årsmøtet godkjenner arbeidsprogrammet Sak 4 Regnskapet legges ut så fort det reviderte er klart. Sak 4 Regnskap Årsmøtet godkjenner regnskapet Sak 5 Kontingent Kontingent for medlemsskap i LNU vil i 2010 være 350 kroner for vanlige medlemmer, 175 kroner for studenter og 700 kroner for institusjoner. Sak 6 Budsjett for 2010 INNTEKTER Budsjett Budsjett Medlemsavgift

15 Annonseinntekter Royalty Off. og priv. støtte Renteinntekter Litteraturkonferanseinntekter Landskonferanseinntekter Støtte fra FKS Oppsparte midler SUM INNTEKTER UTGIFTER Prod. Norsklæreren Honorar styreleder/skriftstyreleder Honorar daglig leder Litteraturkonferanseutgifter Honorar kurshodere Landskonferanseutgifter FKS- arrangement utgifter Styremøte Lønn sekretær Nordisk samarbeid (Nordspråk) Revisjon Andre driftskostnader Vikarutgifter (frikjøp av styremedl.) Informasjonsarbeid mot skolene Heimeside Markedsføringsmateriell Deltaking konferansar Støtte sakprosabok Pensjonssparing for ansatte SUM UTGIFTER OVERSKUDD 0 0 Sak 6 Budsjett Forslag til vedtak Årsmøtet godkjenner budsjettet Sak 7

16 Godkjenning av revisor Styret ønsker PwC som revisor. Årsmøtet godkjenner revisor Sak 8: Fellesrådet for kunstfagene i skolen evaluering av medlemsskap og mulig utmelding. Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS) er en paraplyorganisasjon som skal ivareta kunstfagenes interesser i utdanningssystemet. LNU har tidligere hatt god nytte av å være med i FKS, både organisatorisk og økonomisk. FKS har lenge vært preget av intern stridighet og mangel på fremdrift, og LNU er et noe perifert medlem i organisasjonen. De andre organisasjonene i FKS får statsstøtten kanalisert gjennom FKS, det får ikke LNU, vi sender egen søknad og skaffer penger selv. Nå er FKS overført til kunnskapsdepartementet og får penger på over den samme posten som LNU får penger fra. Vi er på en måte konkurrerende organisasjoner som søker på de samme midlene. I det hele tatt har medlemsskapet i FKS ikke på samme måte som tidligere vært positivt for LNU, men tvert imot blitt en belastning som det kommer lite konstruktivt ut av. Vi er nå i en situasjon der begge organisasjonene søker midler over den samme posten på statsbudsjettet, dette er uryddig. Vi vet ennå for lite om hva dette kan bety for LNU, muligens vil KD mene at det er ryddigere at vi enten får støtten kanalisert gjennom FKS, eller at vi står utenfor FKS og søker selv. Dette må LNU-styret bruke tiden fremover til å finne ut av. Årsmøtet gir det nye styret i LNU fullmakt til å vurdere medlemsskapet i FKS og hvis styret finner det hensiktsmessig, melde LNU ut av FKS. Sak 9: Innkomne saker Ingen innkomne saker Sak 10: Valg Innstilling fra valgnemnda: Styreleder: Lars August Fodstad Fodstad er Førsteamanuensis ved HiST og jobber som lærerutdanner der. Valg til styret:

17 Eva Frisk, Stabekk VGS. Gjenvalg Har sittet en periode som styremedlem og nestleder Ingrid Metliaas Verdal vgs og skrivesenteret. Gjenvalg. Har sittet en periode som styremedlem Vararepresentanter: Gro Ulland, HiB. Gjenvalg. Har sittet en periode som vararepresentant. Jostein Saxegaard, Rosenvilde VGS. Sak 10: valg Årsmøtet slutter seg til valgnemndas innstilling. Styret foreslår disse som ny valgnemnd: Christian Bjerke HiØ (leder) Pål Hamre HiVO og Jan Hognestad UiA Årsmøtet slutter seg til styrets innstilling. Styret forslår disse som representanter i Fellesrådet for kunstfagene i skolen: Lars August Fodstad som styremedlem i FKS, nestleder som vara. Forslag til vedtak Årsmøtet godkjenner styrets innstilling til representasjon i FKS.