|
|
- Viggo Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 Forord% DennemasteroppgavenerskrevetvedinstituttfornaturforvaltningvedNorgesmiljø8 ogbiovitenskapeligeuniversitet.oppgavenmarkerersluttenpåmastergradsstudietmitt inaturbasertreiseliv. Bakgrunnenforvalgavtemaogproblemstillingforoppgaven,ermininteressefor brukenavkulturlandskapiopplevelsesprodukterireiselivet.problematikkenmed gjengroinghargittspennendeforskningpåblantannetturisterssynpåkulturlandskap, ogbekymringforensvekketgrunnressursforreiselivsnæringen.iarbeidetmed masteroppgavenvardetønskeligåundersøkehvilkenbetydningkulturlandskapethar forreiselivsnæringeniverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger.itilleggvar detønskeligåbelyseomdetfinnesforskjelleribrukenogutnyttelsenmellomulike reiselivsdestinasjoner,henholdsvisnærøyfjordenoggeiranger. JegvilretteenstortakktilmineveiledereOleHofstadogAndersBrynforgod veiledning,inspirasjonogikkeminstmotivasjonunderoppgaveskrivingen,tusentakk JegvilogsåtakkeansattevedAurlandnaturverkstadogNærøyfjordenverdensarvpark forgodhjelp,kontorplassogovernattingunderfeltarbeidetinærøyfjorden,detvar veldigtriveligådelekontormedderetilsluttviljegretteenstortakktilalle respondentenesomvarmediundersøkelsenmin. Ås KristinHaanshuus I
4 Sammendrag% Denneoppgavenharlagtvektpåhvordankulturlandskapeterinvolverti opplevelsesprodukterireiselivssammenheng,ogisåmåtehvorforkulturlandskapeter viktigforopplevelsesprodukteneiverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger. Problemstillingenforoppgavenvar,hvilkenbetydningharkulturlandskapetfor reiselivetidetoverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger?videre,erdet forskjeller,isåfallhvilke,ibrukenogutnyttelsenavkulturlandskapetoglokale landbruksprodukterireiselivssammenhengmellomdetoverdensarvområdene NærøyfjordenogGeiranger?Gjennomsemi8strukturerteintervjuermedbåde gårdbrukere,grunneiereogreiselivsaktører,erdetundersøkthvilkenbetydning kulturlandskapetharforreiselivetiverdensarvområdene,ogkonkrethvadetbidrar medireiselivssammenheng,samtoppfattelsenavkulturlandskapetfraet primærproduksjons8ogreiselivsperspektiv.deterogsåkartlagtnoeavbrukenog utnyttelsenavkulturlandskapetireiselivssammenheng,samtsammenlignet verdensarvområdeneforåkunnedrøfteomdetfinnesforskjellerellerlikheteribruken ogutnyttelsenavkulturlandskapet.detkommerfremavdiskusjonenioppgavenat kulturlandskapetspillerenviktigrolle,ogeretutgangspunkt,formange opplevelsesprodukteribeggeområdene.detvisersegatkulturlandskapeti verdensarvområdenebådeerenopplevelseisegselv,menogsåetelementsom komplementereroggjøropplevelsenehelhetlig,ekteogautentisk.uten kulturlandskapetvillenoenavopplevelsesproduktenesannsynligvisikkeeksistertog andreopplevelservilleantageligvismistesinfortellerkraft,ogdenvisuelleopplevelsen frafjordenellerfralandvillereduseres.resultateneviserogsåatlikhetenerstor mellomverdensarvområdeneihvordanrespondentenebrukerogutnytter kulturlandskapetogdelokalelandbruksprodukteneireiselivssammenheng.omfanget avbrukenogutnyttelsenerderimotstørreinærøyfjordenennigeiranger.den normativesidenavoppfattelsenavkulturlandskapetinærøyfjordenerdeestetiskeog kulturhistoriskeverdiene,mensigeirangerbliropplevelsesverdienemervektlagt. Tilsluttblebegrepetkulturlandskapdefinertutfrarespondenteneskognitive oppfattelseavkulturlandskapet,sombledefinertsom:etlandskapmeden kulturhistoriskarvframenneskeskapteinnslagogbruksmåterforproduksjonav privategoder,somgirelementerilandskapetsomharbetydningformennesker,som estetiskekvaliteter,rekreasjonogopplevelser. II
5 Abstract% Thisthesishasemphasizedhowculturallandscapesareinvolvedinadventureproducts fortourists,thuswhytheculturallandscapeisimportantforadventureproductsinthe WorldHeritageareasNærøyfjordenandGeiranger.Theresearchquestionforthethesis was,whatisthesignificanceofculturallandscapesforthetourisminthetwoworld HeritageareasNærøyfjordenandGeiranger?Furthermore,isthereadifferenceinthe useandexploitationofculturalandlocalagriculturalproductsinthecontextoftourism betweenthetwoworldheritageareasnærøyfjordenandgeiranger?throughsemi8 structuredinterviewswithfarmers,landowners,andtourismoperators,itisexamined theimpactoftheculturallandscapehasfortourismintheworldheritageareas,and specificallywhatitcontributestotourism,aswellastheperceptionofthecultural landscapefromaprimaryproductionandtourismperspective.themissionwasalsoto identifysomeoftheuseandexploitationoftheculturallandscapefortourism,aswellas comparingthetwoworldheritageareastodiscusswhetherthereweredifferencesor similaritiesintheuseandexploitationoftheculturallandscape.itisclearfromthe discussioninthethesisthattheculturallandscapeplaysanimportantroleandisabase formanyadventureproductsinbothareas.itturnsoutthattheculturallandscapesin bothworldheritageareasisanexperienceinitself,butalsoanelementthat complementsandmakestheexperiencecomplete,genuineandauthentic.withoutthe culturallandscapesomeoftheadventureproductswouldprobablynotexistedandthe visualexperiencesfromthefjordorfromlandwouldprobablybereduced.theresults alsoshowedthatthesimilarityisgreatbetweentheworldheritagesitesinhow respondentsuseandexploittheculturallandscapeandthelocalagriculturalproductsin thecontextoftourism.however,theextentoftheuseandexploitation,isgreaterin NærøyfjordenthaninGeiranger.Thenormativesideoftheperceptionofthelandscape innærøyfjordenistheaestheticandhistoricalvalues,whileingeirangertheexperience valuesaremoreemphasized.finally,theconceptofculturallandscapearedefinedby respondents'cognitiveperceptionoftheculturallandscape,whichwasdefinedas:a landscapewithaculturalheritagefrommanmadefeaturesandusesfortheproduction ofprivategoods,providinglandscapeelementsthatareimportantforpeople,aesthetic qualities,recreationandadventure. III
6 Innholdsfortegnelse% Forord%...%I Sammendrag%...%II Abstract%...%III 1.0%Innledning%...%1 1.1%Bakgrunn%...%1 1.2%Problemstilling%...%3 2.0%Teori%...%4 2.1%Hva%er%et%kulturlandskap?%...%4 2.2%Hvilke%verdier%blir%tilegnet%kulturlandskapet?%...%7 2.3%Hva%er%autentisitet?%...%8 2.4%Opplevelse%i%reiselivet%...% %Opplevelsesmåter%i%reiselivet%...% %Opplevelsesøkonomi%...%12 2.5%Reiselivets%paradoks%...%13 2.6%Avgrensing%av%oppgaven%...%14 3.0%Studieområdene:%Geirangerfjorden%og%Nærøyfjorden%...%15 3.1%Verdensarven%...%15 3.2%Studieområdene%...%16 4.0%Metode%...%20 4.1%Valg%av%forskningsdesign%...%20 4.2%Utvalgsstrategi%...%21 4.3%Respondentgruppene%...%22 4.4%Feltarbeidet%...%23 4.5%Intervjuet%...%27 4.6%Analyse%av%intervjudata%...%28 5.0%Resultater%...%30 5.1%Bruk%av%sitater%...% %Opplevelsesprodukter%i%og%fra%kulturlandskapet%...% Nærøyfjorden Geiranger %Forståelsen%av%kulturlandskapet%...%37 5.4%Verdien%i%kulturlandskapet%...%42 IV
7 5.5%Viktigheten%av%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%verdensarvområdene%...%46 5.6%Ansvar%for%vedlikehold%og%videreutvikling%av%kulturlandskapet%...%47 5.7%Pleie%av%kulturlandskapet%...%50 5.8%Betydningen%av%en%verdensarvstatus%på%reiselivet%...%53 6.0%Diskusjon%...%55 6.1%Hvilken%betydning%har%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%de%to%verdensarvområdene% Nærøyfjorden%og%Geiranger?%...% Opplevelsesmåtene Harkulturlandskapeteneffektpåopplevelsenesautentisitet? Hvorviktigerkulturlandskapetforreiselivetiverdensarvområdene? %Likheter%og%ulikheter%i%bruken%og%utnyttelsen%av%kulturlandskapet%i% reiselivssammenheng,%mellom%verdensarvområdene.%...%65 6.3%Oppfatningen%av%kulturlandskapet%...%66 6.4%Kulturlandskapet%som%en%fellesgode%og%reiselivets%paradoks%...%69 6.5%Metodekritikk%...%73 7.0%Konklusjon%...%74 8.0%Referanseliste%...%75 % % V
8 Figurer:% Figur%1:%Opplevelsesområdene% % % % % % % % s%18% Figur%2:%Kart%over%verdensarvområdet%Nærøyfjorden.% % % % s%24 Figur%3:%Kart%over%verdensarvområdet%Geiranger.% % % % % s%25% Figur%4:%De%tre%respondentgruppene.% % % % % % % s%29% Figur%5:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%totalt.% % % % % s%45% Figur%6:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%mellom%verdensarvområdene.% s%45% Figur%7:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%mellom%respondentgruppene.% s%46% Figur%8:%Verdier%i%kulturlandskapet%totalt.% % % % % % s%49% Figur%9:%Verdier%i%kulturlandskapet%mellom%verdensarvområdene.% % s%49% Figur%10:%Verdier%i%kulturlandskapet%mellom%respondentgruppene.% % s%50% Tabeller:% Tabell%1:%Respondenter%i%Nærøyfjorden.%% % % % % % s%31% Tabell%2:%Respondenter%i%Geiranger% % % % % % % s%32%% Vedlegg:% Vedlegg%A:%Intervjuguide% Vedlegg%B:%Liste%over%respondenter VI
9 1.0%Innledning% 1.1%Bakgrunn% ReiselivetiNorgeervoksendeogomsetterforover100milliarderkroneriåret,og utgjørover5%avallproduksjonifastlands8norge(ssb2014).samtidigframhevesdet idenforrigeregjeringensreiselivsstrategi DestinasjonNorge (NHD2012),at reiselivsnæringenerenavdeviktigstesektoreneforvideresatsing,hvormåleneblant anneterøktverdiskaping,godeopplevelseroglevendedistrikter.itilleggerdeti reiselivsstrategienlagtvektpåetstørrefokuspååutnyttedetkulturelle8ognaturlige potensialesomfinnesiutkantdistriktene,forånådeovennevntemålene(nhd2012). SamtidigerkulturlandskapetiverdensarvområdeneNærøyfjordenogGeirangerfjorden Herdalenvariertogstorslått,medenhøysamfunnsmessigverdiogblirbetegnetsom etfyrtårnideninternasjonalemarkedsføringenavverdensarvområdene(sandnes& Silseth2007).Denorskefjordenebleblantannetkårettilverdensvakresteogbest bevartereisemålavnationalgeographictravels,bådei2004ogi2009(natgeotraveler 2009;Tourtellot2004).Denhøyescorenblebegrunnetavenavpaneldeltakernemedat landscape*is*amazing*and*aestetically*one*of*the*most*beautiful.*the*icons*of*norway*are* so*unique*that*it*is*difficult*to*imagine*anything*else.*the*local*culture*can*be*seen*on*the* shores*and*mountains.*it*gives*an*ideal*overview*of*well>preserved*norwegian*rural*life. Dermedvarsynetpåatkulturlandskapetvarviktigireiselivssammenhengetablert blantpaneldeltakerne.menlandbruketeristerktilbakegangidisseområdene,ettersom bønderoggrunneiereføleratdenprivatøkonomiskeverdienikulturlandskapetsynker (Sandnes&Silseth2007).Detteresultereriatkulturlandskapetmedsinekulturminner grormerogmerigjen(kuiper&bryn2013).problematikkenmedgjengroingernokså kjent,ikkebareiverdensarvområdene,menstortsettoverhelelandet,selvomfjell8og kystregioneneermerutsattennandreregioner(brynetal.2013).gjengroingav kulturlandskapkanpålangsiktsvekkeenstorressursforreiselivsnæringen,ettersom denendrerdetvisuelleuttrykketlangsviktigeturistreiseruterogdestinasjoner. Gjennomendringerikulturlandskapetsomgjengroing,kanmulighetenefor verdiskapingendresogdetvilkunneoppståutfordringerforreiselivsnæringen(brynet al.2013).dettekommerogsåklartfremavdaugstad(2008),hvoraktørersom 1
10 representererbådereiselivet(norgesturistforening)ogprimærprodusentene(norges Bondelag)uttrykkerbekymringforenstadigøkendegjengroing.Deterderimot forskjelleribakenforliggendeinteresserforbekymringen.norgesturistforeningfrykter tapetavrekreasjonsverdiogvisuelleuttrykk,nårlandskapetmisterheterogenitet (Daugstad2008).Norgesbondelagerderimotbekymretforatgjengroingkanføretiltap avinntektvedmindreattraktivelandskap(daugstad2008).vedinnskrivingav VestnorskFjordlandskapiUNESCOsinelisterbledetfremhevetatkulturlandskapet tilførerenkulturelldimensjonsomutfyllerogøkerdensamledeverdienavområdet (Sandnes&Silseth2007). Isåmåtekangjengroingavkulturlandskapetogsåværeen trusselfortapavverdensarvstatusenidisseområdene(sandnes&silseth2007). GeorgKamfjord(2011b)meneratreiselivetsparadoksinnebæreratpengeverdienog opplevelsesverdienavviktigeopplevelseselementerireiselivsproduktetikke harmonererfordebesøkende.meddettemenerhanatdenstørsteopplevelsenmed turen,altsågrunnentilbesøket(etflottlandskap,naturterrengellerkulturattraksjon), erdeleravethelhetsprodukthvordetikkekanforlangesvesentligbetalingfrade besøkende.detteparadoksetertydeligienturistundersøkelsegjortavinnovasjon Norge(2013),somviserathvormyeenturistleggerigjenpådestinasjoneneravhengig avhvordanturistenferiererogvelgeråleggeoppferiensin.enturistsomviloppleve tradisjoner,lokalkulturogmat,villeggeigjenmerpengerpådestinasjonen,ennen turistsomkunvilopplevenaturen(in2013). Pågrunnavethøytantallnedleggelseravdriftenavlandbrukseiendommerserden norskejordbruksnæringenbygdeturismesomennødvendigstrategiforåvedlikeholde jordbruketoglandskapet(daugstadetal.2006).samtidigsomhøyefjell,smalefjorder ogmidnattssolersettpåsomkjerneattraksjonenireiselivet,blirheterogeniteteni landskapetmeddetsavtrykkavjordbruksettpåsomenviktigfordelfor attraksjonsverdienireiselivet(daugstad2008). ItheTouristgazebeskriverUrryogLarsen(2011)turistersomikkeeristandtilåse annetennlandskapet.urryoglarsen(2011)menerturisteneikkeerinteressertog hellerikkeistandtilåsetteseginniarbeidetogdelokalesforholdtilkulturlandskapet, hvorforkulturlandskapetserslikutoglivettildesomborilandskapet.gjennom forskningsprosjektetcultourfantimidlertidbrynetal.(2013)atturistenevar 2
11 interesserteilandskapetoglivenetildesomboddeidet,ogutfrasineegne forutsetningerkunneturistenebeskrivelandskapetslikdesådet. 1.2%Problemstilling% Detersomnevnttidligere,uttryktenbekymringforatgjengroingavkulturlandskapet vilsvekkeenstorressursforreiselivetiformavvisuelleuttrykkogverdiskaping. Samtidigerdetfleregårdbrukere,grunneiereogkommersiellereiselivsaktøreribegge verdensarvområdenesombenytterkulturlandskapettilopplevelsesprodukteri reiselivssammenheng.tematikkenfordenneoppgavenerderforkulturlandskapsom produktireiselivet,enstudieavverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger. Oppgavensformåleråundersøkehvilkenbetydningkulturlandskapetharforreiselivets produkter.gjennomintervjuermedbådegårdbrukere(primærprodusenter), grunneiereogreiselivsaktører,ønskerjegidenneoppgavenåkartleggenoeavbruken ogutnyttelsenavkulturlandskapetogdetsbetydningireiselivssammenhengi verdensarvområdene.ioppgavenviljegogsåsammenligneverdensarvområdene,forå kunnedrøfteomdetfinnesforskjellerellerlikheteribrukogutnyttelseav kulturlandskapet,ogforståelsenavkulturlandskapetsbetydningireiselivssammenheng. Problemstillingeneerdermedformulertsomfølgende. 1. Hvilkenbetydningharkulturlandskapetforreiselivetideto verdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger? 2. Erdetforskjeller,isåfallhvilke,ibrukenogutnyttelsenavkulturlandskapetog lokalelandbruksprodukterireiselivssammenhengmellomdeto verdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger? 3
12 2.0%Teori% Foråleggeetgrunnlagfordiskusjonenavempirien,månoendefinisjoneravendel begrepersomblirbruktioppgavensettesiperspektiv,gjennomteori,ogpågående diskurser. Idettekapitteletblirfølgendebegreperbelyst: Kulturlandskap Verdier*i*kulturlandskapet Autentisitet Videreblirdisseteorienepresentert: Reiselivets*paradoks Opplevelse Opplevelsesmåter* Opplevelsesøkonomi 2.1%Hva%er%et%kulturlandskap?% Itematikkenfordenneoppgavenstårbegrepetkulturlandskapsentralt.Iogmedat detteeretbegrepmedmangebetydninger,viljegherforsøkeåfinneendefinisjonpå begrepetkulturlandskap,samtomtalemåterbegrepetbrukespå. Kulturlandskapsometakademiskbegrepblesannsynligvisførstbruktavdentyske geografenfriedrichratzeli1895foråbeskrivelandskapetsomharblittformetog påvirketavmenneskeligaktivitet(jones2003a).iseneretidharbrukenavbegrepet værtforskjellig,avhengigavakademisketradisjoner,paradigmerogmetoder(jones& Daugstad1997). IprosjektetBegrepsutredning*kulturlandskapsforskning*(Daugstad&Jones1994)*bledet gjortenanalyseav41publisertedokumentersomhandleromkulturlandskapellersom harrelevansforkulturlandskap.formåletmedprosjektetvaråidentifisereogdrøfte problematiskbegrepsbrukinorskognordiskkulturlandskapsforvaltningog forvaltningsrettetforskning.etannetformålvaråavklarebegrepsbrukentilulike aktøreroginteresserforåskapeetbedrebegrepsgrunnlagfordialogoginterdisiplinær kommunikasjon,mellomforskjelligesektorerioffentligadministrasjonoganvendt forskning(daugstad&jones1994). 4
13 Irapportenfraprosjektetbledetpresentertfirediskurserombegrepetkulturlandskap, somtidligerevarmerellermindreadskilte,mensomnåeriferdmedåsamlesienfelles diskurssomharutvikletsegpågrunnavanvendelsenavforskningilandbruks8og miljøpolitikken,noesomførertilforvirringibegrepsbruktilknyttetkulturlandskap,og eventueltproblemernårbegrepetskaloperasjonaliseresipraktiskforvaltning. (Daugstad&Jones1994): Dokumentenefralandbrukshold,sombleanalysertiprosjektet,understreker betydningenavjordbruksdriftenforkulturlandskapet,detvilsiatipraksisblir kulturlandskapsbegrepetforbeholdtjordbrukslandskap(daugstad&jones1994; LMD2014). Deterimidlertidantydet,avkulturminnevernsektoren,atdenneavgrensningen erforeldet,ogatkulturlandskapetogsåinnbefatteralletyperavkulturpåvirkede landskap,forutenbyerogtettstederienkeltetilfeller.kulturlandskapblirogså omtaltsomfysiskesporettermenneskeligaktivitetitid,hvordenhistoriske utviklingenavulikeaktiviteteretterlatersegsporblirvektlagt(daugstad&jones 1994). Inaturvernsektorenerkulturlandskapiførsterekkeknyttettilkulturbetingede økosystemer,ogdetsbetydningforopprettholdelseavøkologiskmangfold. Oppmerksomhetenersærligviettruedebiotoper(somugjødsletbeiteog slåtteeng)someravhengigavtradisjonelledriftsmåter(kuiper&bryn2013). Iforbindelsemedlandskapsarkitektur,erkulturlandskapsettpåsomdettotale menneskeskapteellermenneskepåvirkedefysiskemiljø,hvorblantannet bygningerogveiererenviktigdel.sentralerettesnoreriplanleggingenog brukenavkulturlandskapet,erestetikkogøkologi(daugstad&jones1994). Disseulikediskurseneomkulturlandskapsbegrepetsomernevntovenforoverlapper hverandre,imidlertidkanmanlikevelseenvektleggingavjordbrukslandskapetfra landbrukshold,envektleggingavkulturbetingetvegetasjonogbiotoperfra naturvernhold,ogenvektleggingavkulturminnerogmiljøer,samtmentalelandskaper frakulturminnevernetsside(daugstad&jones1994). Kulturlandskapetsbetydningkanogsåværeknyttettilforestillingerogtradisjonertil bestemteområder.dermedvildetværesnakkomsubjektiveoppfatningerav kulturlandskapetsomofteerknyttettilensymbolverdiogidentitetsverdi, kulturlandskapetvildaikkebareværeenkonkretfysiskvirkelighet,menogsåhaet 5
14 meningsinnhold.deterdaetstørrefokuspåkulturennpålandskap(daugstad&jones 1994).Kulturlandskapetkan,settidetteperspektivet,ansessometuttrykkforen helhetstanke,enbevissthetomatvåreomgivelsererformetavbådenaturprosesserog samfunnsprosesser,ogatdeverdsettespåforskjelligemåteravmennesker(daugstad& Jones1994). Jones(1988)presenterer7ulikebruksmåterforkulturlandskapstermen:(1)som arealkategori,(2)somtrinnienkronologiskutviklingsprosess,(3)somde menneskeskapteinnslagiethvertlandskap,(4)somlandsbygd,(5)somkulturhistorisk arv,(6)somvisueltoppfattbarestrukturermedestetiskekvaliteterog(7)som elementerilandskapetsomharbetydningformennesker.videregruppertejones (1989)begrepsbrukenitrehovedkategorier: 1. Kulturlandskapet*er*det*menneskeformede*eller*menneskepåvirkede*landskap.* 2. Kulturlandskap*er*verdifulle*trekk*eller*elementer*som*er*truet*i*det* menneskeskapte*landskapet.* 3. Kulturlandskap*er*elementer*i*landskapet*som*har*betydning*for*en*gruppe* mennesker*eller*i*en*bestemt*kulturell*eller*sosio>økonomisk*sammenheng.* * Bryn(2004)harienartikkeliBondebladetdefinertkulturlandskapetslik: Kulturlandskapet*er*møtepunktet*mellom*natur*og*kultur,*og*rommer*derfor*tverrfaglige* verdier.*kulturlandskapet*er*en*direkte*konsekvens*av*jordbruket,*vår*historie,*lokale* tradisjoner*og*mye*annet. UNESCOdefinererkulturlandskapetpåsinenettsidersometmangfoldavutrykkav samspilletmellommenneskehetenogdensnaturligemiljø.kulturlandskapetreflekterer oftebestemteteknikkerforbærekraftigarealbruk,medtankepådeegenskaperog grenseridetnaturligemiljøetdeteretablerti(unesco2014). DenEuropeiskelandskapskonvensjonen(2000)definererlandskapsometområde,slik folkoppfatterdet,hvissærpregeretresultatavpåvirkningenfraogsamspilletmellom naturligeog/ellermenneskeligefaktorer. 6
15 2.2%Hvilke%verdier%blir%tilegnet%kulturlandskapet?% Verdierknyttettilkulturlandskapetavhengerogvariereretterhvemsomvurderer verdieneikulturlandskapet(daugstad&jones1994). Jones(2009),harutvikletentypologiavverdiersomerassosiertmedlandskapsom ressurs.begrepetressursharidennesammenhengenbetydningsomikkebareenting elleretråmateriale,menogsåetmiddelforåtilfredsstillemenneskeligebehovog ønsker.foråavgrenseoppgaven,vildetkunblibeskrevetdeverdienesomeraktuelle forproblemstillingen. ØkonomiskeverdierJones(2009),harbeskrevettretyperøkonomiskeverdier: 1. Forsørgendeverdi.Begrepetrelaterestilbrukenavlandskapettil overlevelse,elleråværeselvforsynt.idagerdetfåsomleverkunpå landskapet,menhøstingavbær,sopp,ved,jaktogfiske,oglignendeblir oftegjortforbrukihusholdningen(jones2009). 2. Markedsverdi.Dettebegrepeterrelaterttilåselgeprodukterfra landskapetforåtjenetillivetsopphold.begrepetreferererogsåtil kommersiellbrukavlandskapetsfordelerireiselivssammenheng(jones 2009). 3. Langsiktigøkonomiskverdi.Begrepetrefererertilforvaltningav landskapetforåsørgeforatumiddelbarebehovblirtilfredsstilt,samtidig sombehovforfremtidigegenerasjonerblirlagttilrettefor(jones2009). Ikke8økonomiskerekreasjonsverdier.Begrepetblirbruktomlandskapetsbidrag tilmennesketsvelferd(jones1986).denneverdiendelesinnifirebredegrupper verdier. 1. Økologiskeverdier.Ibetydningenavhvasomnoengangererreferertsom iboende økologiskeverdier,imotsetningtil nyttebetonte økologiske verdier.dennetypenøkologiskverdierikkedestomindreenetiskverdi, ogdenkanogsåhaelementeravkulturellidentitetsverdi,somfor eksempelinasjonalparker(jones2009). 2. Forsknings8ogutdanningsverdierreferertillandskapetsverdieri forskningogutdanningsøyemed.detteertildelsenpreferanseverdi,hvor kunnskapgirgledevedåtilfredsstillenysgjerrighet,menkanogsåbli ansetttildelsåhainstrumentalverdi,hvorlandskapeterenkildetil nyttigkunnskap(jones2009). 7
16 3. Estetiskeogrekreasjonsverdier.Herrefereresdettilverdienav landskapetsomenkildetilopplevelsenavskjønnhet,ellertilfredsstillelse avbehovetforutendørsrekreasjon.kunstnerebrukeroftelandskapet somenkildetilinspirasjon.rekreasjonistervilkanskjeoppleve landskapetsskjønnhet,ellerfysiskeutfordringervedturgåing,skigåing, ellerannentypesport,ellersomenkildetilåopplevenatur8eller kulturhistorie(jones2009). 4. Orienterings8ogidentitetsverdi.Begrepetrefererestilverdieni landskapetskjennetegnsomkanværebehjelpeligvedorienteringi landskapet,samtidigsomlandskapetkangimenneskerenfølelseav tilhørighet.landemerkerkanhaenverdivedorienteringilandskapet, samtidigsomdetkantjenesomsymbolerforkulturellidentitet,oginoen tilfellerenreligiøsbetydning(jones2009). EnannenverdisomernevntirapportenKulturlandskap*i*forvaltning,*en* begrepsutredning(daugstad&jones1994),somansessomrelevantforoppgavener: Produksjonsverdi.Produksjonsverdieneromtaltialledokumentenefra landbruketsombleanalysertiprosjektetbegrepsutredning* Kulturlandskapsforskning(Daugstad&Jones1994).Verdienkanseesi sammenhengmedbiologiskproduktivitet,oglandbruksproduksjonsom produksjonavmatvarerellerbyggematerialer. 2.3%Hva%er%autentisitet?% INorgeerstølerellersetreelementerfordenstereotypiskelandligeidyllen ruralidyll (Daugstad&Kirchengast2013;Short2006),samtidigsomdeerviktigearenaerfor reiselivet(daugstad&kirchengast2013).sliklandligidyll,medstølerellersetreblir forbundetmedautentisitet,*originalitet,*og*et*idealisert*tradisjonelt*jordbruk(daugstad 2000;Flø2010a).Siden608talletharbegrepsmotsetningenav detautentiske,som ettertraktetogbra,ogdet ikkeautentiske somforkasteligogkorrupt,i reiselivssammenhengdominertbådedenintellektuellediskusjonen,ogværtenstordel avdenvitenskapeligedebatten(daugstad&kirchengast2013).wang(1999)menerat autentisitetkommeraverkjennelsenavdetekteellerdetopprinneligeietobjekt.ting 8
17 kanseautentiskut,ikkefordidetnødvendigviserautentisk,menfordideterkonstruert somsådaniformavsynspunkter,troellerperspektiver.selvomturistenetrordehar hattenautentiskopplevelse,kandetimidlertidblibedømtsom ikkeautentisk dersom objekteterfalsktellerkunstig(wang1999).detkanforeksempelværesnakkom MacCannell(1973)sittbegrep iscenesattautentisitet ( stagedauthenticity ). MacCannell(1973)menermotivettilturistereråopplevedetvirkeligelivettildelokale, altsåensøkenetterautentisitet,somerfremmedgjortavmodernismen.maccannell brukergoffmans(1959)konseptforiscenesettelse(staging)ogmeneratturistplasser erarrangertrundtiscenesattautentisitet(daugstad&kirchengast2013;maccannell 1973).HandefinererGoffmanskonseptmed back*region og front*region somen sammenhengendeseriemedseksforskjelligescenerav frontandbackregions : 1. Front ellerfasadeområdeterdetsosialeområdetsomturisteneønskerå overkommeellerkommebakenfor. 2. En fasade somerdekorertforågiinntrykkavbaksideområdet(innsiden,det, detvirkeliger).detkanforeksempelværeenrestaurantsomerpyntetmedet fiskegarn.funksjoneltsetterdenneiscenesettelsenenfasade,ogdenharalltid værtdet,menerpyntetmedaspekterellerkunstprodukterforåminneom aktiviteterpå baksiden (backregion). 3. En frontregion erenfasadesomerlagetogsattoppforåseutsom back region. 4. En backregion someråpenforutenforstående.dettekanforeksempelvære offisielleavsløringeravhemmeligediplomatiskeforhandlinger. 5. En backregion somerryddetellerforandretlittslikatturisteriblantkanfået glimtinn,somforeksempelorkesterøvelserellerlekkasjeavnyheter. 6. Goffmans backregion detteerdetsosialeområdetsommotivererturistenes nysgjerrighet. 2.4%Opplevelse%i%reiselivet% QuanogWang(2004)meneropplevelserireiseliveterenskarpkontrasteller motsetningentilopplevelserihverdagen.turistenvelgerdermedåreiseforåoppleve noeannetennhverdagen,somquanogwang(2004)betegnersom peakexperience. Mankanderimotikkeekskluderehverdagsligeopplevelserfrareiselivetettersomen 9
18 opplevelseireiselivetogsåinnebærerhverdagsligebehovsomåsove,spiseog transport.georgkamfjord(2011c)definereropplevelseireiselivssammenhengsom tjenesteriformavhendelser,inntrykkoghandlingersomikkeprimærtharennytte (hverdagsligebehov)somformål.hanmenersamtidigatkjernenæringermedennytte somovernatting,matogtransportlikevelkaninneholdeopplevelseselementer. Opplevelseselementetiovernattingkanværebrukavgamletradisjonsrikebygninger, ellerarkitekturoginteriørdesign.imidlertidkanopplevelseselementetogsåvære hotelletsellerovernattingsstedetsbeliggenhet(kamfjord2011c). Materogsåetstortopplevelsesområde.Åkunnepresenterematmedforankringilokale råstofferogtilberedningharenøkendebetydningidethelhetligereiselivsproduktet (Kamfjord2011c).Kortreistmaterstadiggrunnlagetforspesial8ognisjeproduksjoner fraulikesteder.herskapesdetengjensidighetmellomreiselivoglokalprodusertmat, somkanværenyttigforbådematprodusenteneogreiselivet,matenkandessutenvære suvenirerfraområdene(kamfjord2011c). Kamfjord(2011c)menerogsåattransportireiselivetkanværeeteget opplevelseselementiproduktet.foratselvetransportenskalværeenopplevelse, handlerdetomdetlandskapetmanreiserigjennom,selvetransportformen, transportmidlet,ellerhistorisketradisjonerknyttettiltransport. Dersomopplevelseselementeneikjernenæringeneikkestillertilforventningene,kan heleopplevelsenmedreisenblimerellermindrebortkastet(quan&wang2004) %Opplevelsesmåter%i%reiselivet% IbokenDet*helhetlige*reiselivsproduktet(Kamfjord2011a)knytterforfatterenfireordtil forståelsenavreiselivsopplevelser.defireordeneer,se,være,gjøreoglære,og forbindesvanligvismedattraksjoner.disseordenebeskriverforfatterensom opplevelsesmåterireiselivet.opplevelsesmåtenekan,slikdepresenteresavkamfjord, knyttestilallesidervedreiselivsforbruketsomentilnærmingtilopplevelsesmessige sidervedallereiselivsprodukter. Kamfjord(2011c)beskriverse8opplevelsensomdenpassiveopplevelsenaven severdighetellerattraksjonpåavstand.severdighetenellerattraksjonensomse8 opplevelsenknyttestilkanværelandskapskvalitet,ennaturattraksjoneller natur8kulturbaserteattraksjonermedforskjelliggradavmenneskelig bearbeiding(kamfjord2011c).tilretteleggingentildenneopplevelsenkanvære 10
19 minimaliforbindelsemednaturattraksjoner,menkankrevemertilretteleggingi forbindelsemedsports8ellerkulturarrangementer. Se>opplevelsen*er*i*lys*av*den* rene*naturopplevelses*plass*i*det*norske*reiselivsproduktet*framholdt*som*en*svært* viktig*opplevelsesmåte*ved*besøk*i*norge (Kamfjord2011c,s208). Enutvidelseavse8opplevelsenervære8opplevelsen.Denneopplevelsener sammensattvedatfleresanseraktiveres.være8opplevelsenerdetåbefinnesegi landskapet,denbesøkendeertilstedemeddesansermanhar,foreksempel enteninaturenellervedetarrangement,utenønsketomåforetasegnoe spesielt,somforeksempel fred*og*ro,somformangeerviktigienreise (Kamfjord2011c).Åtilretteleggeforvære8opplevelseninnebæreråskape, opprettholdeellerutviklehelhetenogautentisitetenidetmiljøetdebesøkende oppsøker(kamfjord2011c). Alleformerforaktivitet,entenomdeteruorganisertellerorganiserterforde besøkendegjøre8opplevelser.gjøre8opplevelserkanværeåspise,handle,jogge, fiske,gåturertilfotsosv.(kamfjord2011c).gjøre8opplevelsenkanogså beskrivessominvolveringellerådeltaidetåskapeopplevelsen.kamfjord (2011c)meneratorganisertereiselivsproduktersominnebærergjøre8 opplevelservilblienviktigkildetilåøkebetalingsviljenforreiselivsprodukter somtradisjoneltharlitenøkonomiskverdi,menstoropplevelsesverdisomkan kjennetegnessomreiselivetsparadoks.tilretteleggingavdenorganisertgjøre8 opplevelsenvilværeanlegg,utstyrellerguiderosv.,mensuorganisertgjøre8 opplevelsekrevertilretteleggingiformavblantannetstier,parkeringsplasserog anlegg(kamfjord2011c). Opplevelsensomfavneromalleformerfororganiserte8elleruorganisertegjøre8 opplevelser,erlære8opplevelsen,somkaninngåienrekkeattraksjoner.lære8 opplevelseromfatterblantannetmuseumspedagogisktilrettelegging,instruksjon påsnøbrett,ellertilrettelagtlæringavenguidepåettema(kamfjord2011c). Tilretteleggingforkunnskapselementetidenneopplevelsesmåtenienattraksjon kanværeutfordrende.deterenuklargrensemellomhvormyeogihvilkenform kunnskapenskalformidles.turistenharbådeforutsetningeroginteresseforå lære,detmåimidlertidtashøydeforatturistenerpåferie. 11
20 2.4.2%Opplevelsesøkonomi% BegrepetogprinsippetopplevelsesøkonomierpresentertavJosephPineogJamesH. Gilmore,iboken The*experience*economy *(1999).Begrepeterførstogfremstmyntetpå hvordanbedrifterkanbyggeinnopplevelseselementerinnisineforbruksprodukterfor åøkeproduktetsmarkedsverdi,identitetogkonkurransekraft(kamfjord2011b). Imidlertideropplevelsesøkonomiogsåenviktiginnfallsvinkelforåforståreiseliv,både somsystemogprodukt(kamfjord2011b). IopplevelsesøkonomiendelerPineogGilmore(1998)opplevelseninnifirebrede opplevelsesmåter,ettersomhvordefallerpådetoaksenedeltakelse,ellertilknytningen tilopplevelsen.(sefigur1) Figur%1%Figuren%viser%de%fire%opplevelsesmåtene,%delt%inn%i%to%akser:%deltakelse%og%tilknytningen%til% opplevelsen.%figuren%er%hentet%fra%pine%og%gilmore%(1998).%% PineogGilmore(1998)eratdenstørsteopplevelsenerikrysningspunktetfordefire opplevelsesmåteneogdetoaksene. 12
21 2.5%Reiselivets%paradoks% Ofteeretnaturterreng,ellerkulturattraksjon,grunnentilturistenesreiserogbesøkved ulikedestinasjoner,disseattraksjonenekandetværevanskeligåtabetaltfor,ettersom opplevelsestilbudetofteerbasertpåsamfunnetsfellesgoder,ogmankanikkeforlange vesentligbetalingfradebesøkende.detturistenederimotleggerigjenmestepartenav feriebudsjettetsittpå,erbehovsomåsove,spise,transportellerannenhandel.dette kallesreiselivetsparadoks(kamfjord2011b).detparadoksaleeratslikeopplevelser somdetervanskeligåtabetaltfor,likevelkreverentilretteleggingmedforeksempel parkeringsplasser,stier,løyperogskilting,ogdettemåigjenfinansieres(kamfjord 2011b).Utfordringenliggerdermedihvemsomharansvaretforforvaltningen,pleien, tilretteleggingenogvidereutviklingenavattraksjonen.fordimangeavdestørste opplevelseneireiselivetinorgeerknyttettilfellesgodersomeråpentforalle,vilman aldriblikvitt reiselivetsparadoks.vedhjelpavsamarbeidmellommyndigheterog næringsliviområdetkanmanderimotmerellermindreløseansvars8og finansieringsproblemet(kamfjord2011b). % % 13
22 2.6%Avgrensing%av%oppgaven% Denneoppgavenvilikkegånærmereinnpåøkonomiskeverdierikulturlandskapet utoverdetatøkonomiskeverdierernevntsomenverdiikulturlandskapetav respondentene.detvilhellerikkeværevurderingaveventuellelandbrukspolitiske virkemidlerutoverdetsomernevntsomtilskuddrespondentenemottar.fokuseti denneoppgavenliggerprimærtpåopplevelsesprodukterrespondentenetilbyr reiselivet,hvorkulturlandskapetharenbetydningidisse,samtmotivasjonerforpleiing avkulturlandskap,ogansvarsfordelingavdette. 14
23 3.0%Studieområdene:%Geirangerfjorden%og%Nærøyfjorden% 3.1%Verdensarven% UNESCO*er*FNs*organisasjon*for*utdanning*vitenskap,*kultur,*og*kommunikasjon*(United* Nations*Educational,*Scientific*and*Cultural*Organization) (UNESCO).* UNESCOsmåleråfremmesamarbeidmellomnasjonerinnenfordefirefagområdene utdanningforalle,ytringsfrihetogjournalisterssikkerhet,havogklimaogverdensarv foråbidratilfredogsikkerhet.verdensarverenavfireprioriteringerunescojobber med(unesco).tapetavnoenavverdensbyggverkognaturområdereravsåstor betydningatdevilværeuerstatteligformenneskeheten,ogverdenharderforetstort ansvariåtavarepådissebyggverkeneognaturområdene(unesco2013).foraten plass,etbyggverkelleretnaturområdekanregistreresiunescosverdensarvlistermå detværeavfremragendeuniversellverdiogkunneoppfylleminstettavdeti utvalgskriterienesomervistnedenfor(unesco2013s20821). (i) årepresentereetmesterverkavmenneskeligkreativgenialitet; (ii) åutviseenviktigutvekslingavmenneskeligeverdier,overettidsromeller innenforetkultureltområdeavverden,påutviklingeniarkitektureller teknologi,monumentalkunst,byplanleggingellerlandskapsdesign; (iii) åbæreunikeellerminsteksepsjonellevitnesbyrdomenkulturelltradisjon ellerensivilisasjonsomerlevendeellersomharforsvunnet; (iv) åværeetfremragendeeksempelpåentypebygningarkitektoniskeller teknologiskensembleellerlandskapsomillustrerer(et)betydelig(e)stadie (r)imennesketshistorie; (v) åværeetfremragendeeksempelpåentradisjonellmenneskeligbosetning, arealbruk,ellerhavbruksomerrepresentativforenkultur(ellerkulturer) ellermenneskeliginteraksjonmedmiljøet,spesieltnårdetharblittsårbart underpåvirkningavirreversibelendring; (vi) åværedirekteellerhåndgripeligforbundetmedhendelserellerlevende tradisjoner,medideer,ellertro,medkunstneriskeoglitteræreverkav fremragendeuniversellbetydning.(komiteenmeneratdettekriterietbør fortrinnsvisbrukessammenmedandrekriterier); 15
24 (vii) åinneholdenaturfenomenerellerområderaveksepsjonellnaturskjønnhetog estetiskbetydning; (viii) åværefremragendeeksemplerpåviktigestadieravjordenshistorie, inkludertregistreringavliv,betydeligpågåendegeologiskeprosesseri utviklingenavlandformer,ellervesentligegeomorfologiskeellerfysiografiske funksjoner; (ix) åværefremragendeeksemplersomrepresentererbetydeligpågående økologiskeogbiologiskeprosesseriutviklingenogutviklingavterrestriske, ferskvann,kyst8ogmarineøkosystemerogsamfunnavplanterogdyr; (x) åinneholdedeviktigsteogmestbetydningsfullenaturligehabitaterforin8situ bevaringavbiologiskmangfold,inkludertdesominneholdertruedearterav fremragendeuniversellverdifraetvitenskapeligellerbevaringsmessig synspunkt. Vern,forvaltning,autentisitetogintegritet,blirogsåsettpåsomviktigehensynog egenskaperikriterienetilverdensarven(unesco2013). 3.2%Studieområdene% StudieområdeneidenneoppgaventarutgangspunktiverdensarvområdetVestnorsk Fjordlandskap.VestnorskFjordlandskapbeståravområdeneGeirangerfjorden, HerdalenogNærøyfjorden.IdenneoppgavenblirGeirangerfjordenogHerdalenomtalt somgeiranger.ettersomdeterfåreiselivsaktøreriselveverdensarvområdeti Nærøyfjorden,erdetitilleggvalgtåtamedreiselivsaktørerfraområdeneFlåm,Aurland ogskjerdalsomliggertettinntilverdensarvområdet.disseområdeneognærøyfjorden verdensarvparkblirgjengittioppgavensomnærøyfjorden.bådenærøyfjordenog Geirangerbliromtaltsomverdensarvområder. I2005bleVestnorskFjordlandskapskrevetinnpåverdensarvlistensomnaturområde pågrunnavdenspesiellelandskapsformenoggeologieniområdet.imidlertiderdet fremhevetibeskrivelsen,atkulturlandskapetogdemangenedlagtegårdsbrukeneog stølenelangsfjordenetilføreretkultureltaspektsomutfyllerogøkerdensamlede verdienavområdet(sandnes&silseth2007).storedeleravverdensarvområdeneer vernetetternaturvernlovenogharstatussomlandskapsvernområde.bygdene 16
25 Geiranger,Undredal,BakkaGudvangen,Nærøydalen,StalheimogDyrdal,hardelvis bosettingogerikkevernetetternaturvernloven,menertattmediverdensarven. Nærøyfjordenlandskapsvernområdebleoppretteti2002,ogGeirangerfjorden Herdaleni2004.Etavformålenemedverningenvaråtavarepåviktigekulturlandskap medfjordgårder,setermiljøogkulturminner(sandnes&silseth2007).detble utarbeidetforvaltningsplanerforområdenegeirangerfjordenognærøyfjordenmed bakgrunnilandskapsvernetogverdensarvstatusen.hensiktenmedforvaltningsplanene eråsikrenatur8ogkulturlandskapsverdienevedåbalanserebrukogvernpåenmåte somgirgrunnlagforenpositivutviklingiverdensarvområdet(sandnes&silseth2007). Iverdensarvområdetgårbosettingenlangttilbakeitid.Mangeavgårdeneermeget gamleogjordbruketharværtallsidigogbasertpåhusdyrhold,noesomharskaptet mosaikklandskapmedkulturminnerogkulturmarker(sandnes&silseth2007). Landskapetsbrattefjellsider,medsmalehyllerogrevnerifjelletgjørdetvanskeligå brukestørreogtyngremaskinerijordbruket.pågrunnavatdetteeretlandskapdeter tungtogvanskeligådrive effektiv jordbruki,erdetilitengradgjort moderniseringsinngrep,ogdermedkanlandskapetfortsattsiesåværeet tradisjonelt jordbrukslandskapsomerrepresentativtforvestlandet(sandnes&silseth2007). 17
26 TEIKNFORKLARING Leikanger Legend Kaupanger Verdsarvområde Sognefjorden World Heritage Site Feios Naturvernområde Protected Landscape Area Parkering Parking Turistinformasjon Vikøyri Tourist Information Bleia NR Frønningen Flyplass Bleia Airport 1717 Fresvik Servering Café/restaurants Bleia-Storebotnen LVO Overnatting Fresvikbreen Accomodation 1648 Fresvikåsen Campingplass Camping Nordheimsdalen NR Utleigehytter Cabins for rent Nedbergo Sagelvi Dyrdal Næ fj røy en o rd Stigen Tourist Cabin, self service Undredal Tufteelvi Stiganosi Styvi Bakka Utsiktspunkt rla nd Viewpoint sfj or de Attraksjon Attraction n Fjordgard Bleiklindi a le n Jord Au 1761 Fjord farm Aurlandsvangen Foss Waterfall Gudvangen Nærøyfjorden LVO Otternes Stalheimsfossen F lå m Til Bergen 124 km A u rl a n d sd a le n n Kjelfossen Flåm s d a le Stalheim Sjølvbetjent turisthytte Rjoandefossen Grånosmyrane NR km Myrdal Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, Digitale kartdata: Statens kartverk N250 Tillatelse nr. MAD12002-R Figur%2%viser%kart%over%verdensarvområdet%Nærøyfjorden.%Kartet%er%hentet%fra%forvaltningsplanen%for% Vestnorsk%Fjordlandskap%(Sandnes%&%Silseth%2007). 18
27 Ålesund, 67 km Stranda Trollstigen TEIKNFORKLARING Legend Verdsarvområde Liabygda World Heritage Site Ålesund, 50 km Naturvernområde Protected Landscape Area Fjøra Norddalsfjorden Linge Verdsarvsenter Valldal World Heritage Information Center Turistinformasjon Osvika Skrednakken Tourist Information Flyplass Airport n e rd Tolleknivsegga Norddal Grøtet fjo Ta Storhornet Kilsti Kastet Eidsdal Servering Café/restaurants Smoge Tafjord alen Kallskaret NR Åkerneset n Oaldsbygda rd e Storvasshornet Torvløysa Reindalsseter Geiranger-Herdalen landskapsvernområde Cabins for rent Betjent turisthytte Kaldhusseter Tourist Cabin, staffed Utsiktspunkt Storfjellet Tverrfjellet vs fjo Utleigehytter Litlejordhornet Her dale Eidsvatnet Campingplass Camping Herdalsvatnet Herdalssetra Dyrd Flosteinnibba Blåfjellnibba Overnatting Accomodation Smogebornet n Blåhornet Viewpoint Attraksjon Sy nn ul Attraction Geitfjellet Fjordgard Hyskjet NR Ljøen Matvika Knivsflå Dei sju systrene Skageflå Brudesløret Hellesylt Geirangerfjorden Syltavika Ørnesvingen Fjord farm len sda erå t s Ve Storsæterfossen Foss Waterfall Langegga Geiranger Friaren Flydalsjuvet Blomberg Ørjasætra Stryn Blåhornet Kvanndalssætra Såthornet Dalsnibba ggi alse Djupvasshytta d Breid Lianibba Djupvatnet Stryn / Otta Middagsnibba 0 ggi sse gva Lan Stryn km Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, Digitale kartdata: Statens kartverk N250 Tillatelse nr. MAD12002-R Figur%3%viser%kart%over%verdensarvområdet%Geirangerfjorden.%Kartet%er%hentet%fra%forvaltningsplanen%for% Vestnorsk%Fjordlandskap%(Sandnes%&%Silseth%2007) 4
28 4.0%Metode% Ensentraldelavempiriskforskningdreiersegomåsamleinn,analysereogtolkedata. Detstillesstrengekravtilforskningsprosessenførdetkantrekkeskonklusjoner.Iså måte,måforskerenvelgeenmetodesomgjørdetmuligåsannsynliggjøreomforskerens antagelsererriktige(johannessenetal.2011).ienforskningsprosessmådetblant annettasmangevalgmellommetoder.avgjørelsenommetodevalgbørkunne argumenteresforfaglig,ogdetbørværekonsistensmellomvalgene(ryen2002).enav demestavgjørendemetodevalgene,erommanskalbrukekvalitativellerkvantitativ forskningsmetode.denmetodikkensompresumtivtbestløserogbelyserdekonkrete problemstillingeneerdensombørvelges,ogsomsenerevilpåvirkedevalgenemanstår ovenforiforskningsprosessen(ryen2002).medutgangspunktiproblemstillingengir deforskjelligemetodeneforskerenkonkreterådomhvordandataskalsamlesinn, bearbeidesoganalyseres. 4.1%Valg%av%forskningsdesign% Innhentingavprimærdataidennestudienbaserersegpåenkvalitativmetodemed semi8strukturerteintervjuer.kvalitativogkvantitativerbegrepersomhenvisertil spesielleegenskaper,hvorkvalitetvisertilegenskapervedfenomener,ogkvantitet visertilmengdeellerantall(grønhaug&kleppe1989).sigmundgrønmo(1996)mener atbeggebegrepenekvalitativogkvantitativrefererertilegenskaperveddata.både kvalitativeogkvantitativedatavilavspeilekvaliteterogegenskapervedfenomenene somstuderes,menkvalitativedataforeliggervanligvisienformderkjennetegneneikke utenviderekantellesiulikekategorier(johannessenetal.2011). Kvalitativogkvantitativmetodekanogsåskillesvedatkvalitativmetodeoftegirmer helhetsforståelse,gårmeridybdenogkangifyldigereogmerkompleksebeskrivelser avfenomenet.deterderimotikkeenselvfølgeatmanfårmerfyldigerebeskrivelser,og kvalitativmetodebehøverhellerikkeågienmerhelhetsforståelse,detteeravhengigav respondenten,densevnetilåuttrykkesegogforskerensevnetilåstillerelevante spørsmål,registrere,analysereogtolkedataene(johannessenetal.2011). KvalitativeintervjuerkarakterisertavKvaleogBrinkmann(2009)somensamtalemed enstrukturogetformål,hvorformåletofteeråforståellerbeskrivenoe.intervjuerkan væremerellermindrestrukturerte,ogmanfinnertreforskjelligeintervjuformer.et ustrukturert*intervjusomeretuformeltintervjumedåpnespørsmål.idennetypen 20
29 intervjuharforskerenpåforhåndgittettema,ogspørsmålenetilpassesdenenkelte intervjusituasjonen.ietsemi>strukturert*intervjubrukesdetenoverordnet intervjuguidesomutgangspunktforintervjuet.spørsmål,temaogrekkefølgekan variereettersomrespondentensvarer,ogforskerenkanbevegesegiintervjuguiden. Ietstrukturert*intervju*harforskerenpåforhåndfastlagtbådetemaogspørsmålog brukerfastesvaralternativersomkryssesavetterhvarespondentensvarer (Johannessenetal.2011). Denmestutbredteformenforkvalitativeintervjuerersemi8strukturerte(Johannessen etal.2011).intervjueterbasertpåenintervjuguide,somerenlisteovertemaog generellespørsmålmedutgangspunktiproblemstillingenesomundersøkelsenskal belyse,ogsomskalgjennomgåsiløpetavintervjuet.intervjuguidenharvanligvisen bestemtrekkefølge,mendersomrespondentenbringernyetemapåbanenkan rekkefølgenforandres.derforkansemi8strukturerteintervjuergiengodbalanse mellomfleksibilitetogstandardisering(johannessenetal.2011).forskningsdesignet somblebruktidenneoppgavenvardensemi8strukturerteintervjuformen. 4.2%Utvalgsstrategi% Hensiktenmedenkvalitativundersøkelseeråfådokumentertflestmuligav respondentenestankeromkringdenpredefinerteproblemstillingen,slikat problemstillingenkananalyseresogdiskuteresilysavrespondentenesforståelse. Derforvilrekrutteringavrespondenterislikeundersøkelserkommefraenklar målgruppe.åplukkeutrespondenterfraenklarmålgruppe,kallesstrategiskutvelgelse avrespondenter(johannessenetal.2011).viderefinnesdetmangeulikemåteråsette sammenstrategiskeutvalgpå,blantannetsnøballmetodensombletildelsbruktidenne oppgaven.isnøballmetodenrekrutteresdetrespondentervedatforskerenblirvist videretilrespondentersomkanværeaktuelleåhamediundersøkelsenaven nøkkelpersonsomvetmyeomtemaetsomforskerenundersøkerogharforhørtsegmed tidligere(johannessenetal.2011). Detmesthensiktsmessigeidenneoppgaven,medtankepåtematikkenog problemformuleringen,varåfåutdypendeogbeskrivendesvar,hvorrespondentene fikkstørrefrihettilåuttrykkesegogdeleoppfatninger,erfaringerogholdninger.ved 21
30 brukavenkvalitativmetodefremforenkvantitativmetodebærerdatainnsamlingeni denneoppgavenmerpregavrespondentenesoppfatningerogegnemeninger.dermed erikkestatistiskrepresentativtutvalglikeviktig.vedbrukavsemi8strukturertintervju bledetogsåromforrespondententilåkommemedandresynsvinklerogoppfatninger, somvilleværtvanskeligmedetstrukturertintervjuelleretspørreskjemamed svaralternativer. 4.3%Respondentgruppene% Foråprøveåfåbestmuligspennavholdningerogsynspunktvardetønskeligåkomme ikontaktmedtreforskjelligegrupperrespondenter(figur1).denførstegruppenvar gårdbrukerenellergrunneieren,altsåengruppemeddirektetilknytningtil kulturlandskapetmeningentilknytningtilreiselivet.dennestegruppenvar gårdbrukerenellergrunneierensomitilleggtillandbrukdrevenformfor reiselivsvirksomhet.dettebleengruppesombådehardirektetilknytningtil kulturlandskapetogsamtidighartilknytningtilreiselivet.dentredjegruppenvar respondentermedtilknytningtilreiselivet,medingendirektetilknytningtil kulturlandskapet.dettekunneværesmåreiselivsaktører,hotellsjeferellersentralefolk iressursutviklingellerverdensarvstiftelsen. Gruppe%1%% Gårdbruker/ grunneier%direkte% tilknytning*til* kulturlandskap* ingen*direkte* tilknytning*til* reiseliv* Gruppe%2% Gårdbruker/ grunneier%og% reiselivsaktør%% direkte%tilknytning* til*kulturlandskap* og*reiseliv* Gruppe%3% Reiselivsaktør% direkte%tilknytning* til*reiseliv,%ingen* direkte*tilknytning* til*kulturlandskap% Figur%4%De%tre%gruppene%av%respondenter%med%hver%sin%tilknytning%til%kulturlandskap%og%reiseliv% 22
31 Meddirektetilknytningtilkulturlandskapetmenesheratrespondentenienellerannen formpleierkulturlandskapet,entenvedhjelpavbeitendedyr,ellerholderdetvedlike utenhjelpavbeitendedyr.meddirektetilknytningtilreiselivmenesherat respondentenentendriverellerjobberienreiselivsbedrift. 4.4%Feltarbeidet% Selvefeltarbeidetbledeltinnitodeler,endelmedintervjueriNærøyfjorden verdensarvparkogenigeirangerverdensarvområdet.feltarbeidetinærøyfjordenble gjortiløpetavtreukerijuni2013.pågrunnaventravelturistsesonggjennomhele sommerenblefeltarbeidetigeirangerutsatttilenukeiseptembersammeåret.før besøketinærøyfjordenhaddejegtattkontaktmedbentesørensensompådentiden jobbetsomparkforvalterinærøyfjordenverdensarvpark.hunhaddeetbredtnettverk innenforstudieområdetmittogbasertpådetregruppeneavrespondenterogderes forskjelligetilhørighetforeslobentesørensenrespondentersomburdekontaktes,altså etstrategisk*utvalg.*inærøyfjordenerdetenmerkevareogproduktutviklingsprosjekt mednavnsakte.sakteeretalliansemerkeformatogopplevelsesproduktmed rotfesteoglojalitettilverdensarven(sakte2011).mangeavmedlemmeneisaktevar aktuelleintervjurespondenterigruppe2og3(sefigur1).ibegynnelsenblealle medlemmeneisaktevurdert,ogidentifisertedesomvarrelevanteforoppgaven,altså desomhørtetiligruppe2og3.denførsteukenblebruktpååkommeikontaktmed respondentene.detblesendteposttilnoenavrespondenteneogandreblekontaktet pertelefonettersomdetvarbegrensetmedtid.eposteneinneholdtenpresentasjonav meg,formåletogtemaformasteroppgavenogspørsmålomdekunnetenkesegåbli intervjuet.itelefonsamtalenefikkrespondentenedensammeinformasjonen.samme utvalgsstrategiblebruktigeiranger,dautenhjelpavsakte,menvedhjelpavnoenav respondentene. Utvalgetavrespondenterbeståravtotalt21personerherav11fraNærøyfjordenog10 frageiranger.inærøyfjordenble14personerkontaktet,13avdissebleintervjuet.den enepersonensomikkebleintervjuetinærøyfjordenvaropptattoghaddeikkemulighet tiletintervju,detbleprøvdåavtaleettelefonintervju,mendettebleogsåavlyst.denne personenvillehatilhørtrespondentgruppe3ogrepresentererfretheimhotell.toav 23
32 intervjuenefranærøyfjordenbleforkastetettersomdeblefunnetåikkehanoen relevansforproblemstillingenogsvareneiintervjuetikkehaddenoensammenheng medspørsmåleneiintervjuguiden.respondentenrefererteikketilspørsmålene,ogen haddehellerikketidtilåsvarepåallespørsmålene.dermedvarandelenavpositive respondentersomblespurtfranærøyfjorden13av14.antallintervjufranærøyfjorden somisinhelheterbruktioppgavener11.frageirangerbledetkontaktet11personer, allepersonenevarpositivetilåbliintervjuet,menenpersonbleikkeintervjuet. Grunnentilatdennepersonenikkebleintervjuetvartidsmangel. Itabell1og2gisdetenoversiktoverrespondenteneihvergruppe. 24
33 Tabell%1%Viser%respondentene%fra%studieområdet%Nærøyfjorden.%Beliggenhet%betyr%om%gården%eller%bedriften% intervjurespondenten%representerer%ligger%i,%eller%utenfor%verdensarvområdet.% Nærøyfjorden%% Respondenter% Gruppe%1% Undredal% Stølsysteri% Gårdbruker%på% Bakka% Beliggenhet Innenfor/utenfor Verdensarvområde Aldersgruppe Kjønn Respondentnr Innenfor Kvinne 1 Innenfor Mann 2 % Gruppe%2% Lie%Gardstun% Utenfor Kvinne 3 Skjerdal/Leim%% Utenfor Kvinne 4 Flåm%oppleving% Utenfor Kvinne 5 Sivle%Gard% Innenfor Kvinne 6 Holo%Gardstun% Utenfor Mann 7 % Gruppe%3% Aurland% ressursutvikling% Utenfor Kvinne 8 Stalheim%Hotell% Innenfor Mann 9 Flåm%Guide% Service% Opplev% Undredal% Utenfor Kvinne 10 Innenfor Mann 11 25
34 Tabell%2%Viser%respondentene%fra%studieområdet%Geiranger.%Beliggenhet%betyr%om%gården%eller%bedriften% intervjurespondenten%representerer%ligger%i,%eller%utenfor%verdensarvområdet.% Geiranger% Respondent% Gruppe%1% Beliggenhet Innenfor/utenfor verdensarvområdet Aldersgruppe Kjønn Gårdbruker%i%Flydal% Innenfor Mann 12 Møll%fellesfjøs% Innenfor Mann 13 % Gruppe%2% Westerås%hytteutleie% og%restaurant% Innenfor Mann 14 Hole%Hytteutleie% Innenfor Mann 15 Herdalssetra% Innenfor Mann 16 % Gruppe%3% Verdensarvstiftelsen% Innenfor Kvinne 17 Norsk%Fjordsenter% Innenfor Kvinne 18 Storfjordens%venner% Innenfor Mann 19 Grande%hytteutleie% Active%Geiranger% Innenfor Mann 20 Hotell%Union% Innenfor Kvinne 21 % % % 26
35 4.5%Intervjuet% Somnevnttidligerebledensemi8strukturerteintervjuformenvalgt,hvorintervjuguiden haretsettnøkkelspørsmål,menhvorrespondentensvarerfritt(ryen2002).intervjuet bleinnledetmedenklebakgrunnsspørsmålforålederespondentengradvisinni intervjuet.etterhvertiintervjuetbledetspurtspørsmålsomvarmentforåbelyse problemstillingen.oppfølgingsspørsmålblestiltnårdettevarnødvendigforenutdyping avsvaretiintervjuet.vedutarbeidelsenavintervjuguidenbledetfokusertpå problemformuleringogforskningsspørsmål,ogspørsmåleneblelagetutfrahovedtema tilknyttetproblemformuleringenogforskningsspørsmålene.strukturenpåintervjuet gjordetolkningsarbeidetlettere,samtidigsomdetbleromforindividuellesynog meninger(halvorsen2008).intervjuguidensomblebruktundernfr8prosjektet Cultour(Flø2010b),blebruktsommalforintervjuguiden.Foråtesteintervjuguidenble topersonersomjobberforaurlandnaturverkstad,intervjuet.denenetest8 respondentendriverselvenkaféitilknytningtilgårdensin,menutenforstudieområdet foroppgaven.denandretest8respondentenborpåengårdiundredalsomdrivermed geit,ogjobbersamtidigfornærøyfjordenverdensarvpark. Intervjuenemedgruppe1iNærøyfjordenbleholdthjemmepågårdenehos respondentene.intervjuenemedrespondenteneigruppe2ble4av5intervjuholdtpå gårdenetilrespondentene,mensdetsisteintervjuetbleholdtpåfretheimhotelliflåm. Igruppe3blealleintervjueneholdtpåarbeidsplassentilrespondentene.Etav intervjuenemedrespondentgruppe1igeiranger,bleholdthjemmetilrespondenten, mensdetandrebleholdtpåarbeidsplassentilrespondenten.intervjuenemedgruppe2 bleholdthjemmehosrespondentene,ogintervjuenemedgruppe3bleholdtpå arbeidsplassentilrespondenten.intervjurespondentenekunneselvvelgehvordeville bliintervjuetforågjøredetenklestmuligfordeådelta.alleintervjuenefølgernesh (Dennasjonaleforskningsetiskekomiteforhumanioraogsamfunnsfag(Fossheim 2013))ogblemedrespondentenessamtykke,tattopppåbåndogseneretranskribert. Alleopptakenetermineresnåroppgavenerlevert. 27
Spørreundersøkelse på stedet. Sammendrag Besøksforvalting og lokalsamfunnsutvikling i verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geirangerfjorden
Sammendrag Besøksforvalting og lokalsamfunnsutvikling i verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geirangerfjorden TØI rapport 1585/2017 Forfattere: Petter Dybedal, Jan Vidar Haukeland Oslo 2017 82 sider Det
Detaljervår fjordarv vår framtid Forvaltningsplanar med stor geografisk utstrekning Sekretariat v/katrin Blomvik, 3. mars 2011, Lofoten
vår fjordarv vår framtid Forvaltningsplanar med stor geografisk utstrekning Sekretariat v/katrin Blomvik, 3. mars 2011, Lofoten 1 Vestnorsk fjordlandskap 14. juli 2005: Ein dag med historisk sus 29. komitémøtet
DetaljerMAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
DetaljerMURITUNET SENTER FOR MEISTRING OG REHABILITERING. MURITUNET AS, 6210 VALLDAL Tlf Fax
Design: Havnevik AS - Foto: Tony Hall, Peder Otto Dypvik, Muritunet - H6525 MURITUNET SENTER FOR MEISTRING OG REHABILITERING MURITUNET AS, 6210 VALLDAL Tlf. 70 25 83 00 Fax. 70 25 75 00 post@muritunet.no
DetaljerNoen resultater fra besøksundersøkelsen i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden sommeren 2015
Noen resultater fra besøksundersøkelsen i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden sommeren 2015 Parkmøte, Fretheim Hotel, Flåm. 3. mai 2016 Jan Vidar Haukeland Epost: jvh@toi.no Formål og opplegg Hovedtyper av
DetaljerÅrstallet som er oppgitt i lista er utgivelsesåret. Bildet er som regel fotografert året før.
MOLDE BYMUSEUM, OLA GJENDEM: NORMANNS KUNSTFORLAG UTGIVELSER I MØRE OG ROMSDAL 1955 TIL 1990 NUMMER, TITTEL OG ÅRSTALLSLISTE Normanns koder er som regel tredelt, eks: T-c-23. Første tegn, en bokstav, angir
DetaljerVerdiplatform for. Alliansemerket SAKTE i Aurland.
Verdiplatform for Alliansemerket SAKTE i Aurland. Prosjekteier Prosjekt og merkeeier er Aurland Næringshage AS. Aurland Næringshage AS kom i drift i 1 november 2007 og er initiativtaker og prosjektleder
DetaljerGrense 1 tek til i sørvestre ende av Kolbeinsvatnet og går med retning 257,27 til: Punktnr Skildring Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat
Grenseskildring Grense 1 Vernegrense frå Kolbeinsvatnet sin sørvestre ende til Skrednakken Eigedom til venstre: Ikkje verneområde, med unntak av ei strekning mellom punkt nr. 4 og 5, langs Breheimen Nasjonalpark
DetaljerBesøksforvalting og lokalsamfunnsutvikling i verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geirangerfjorden
TØI rapport 1585/2017 Petter Dybedal Jan Vidar Haukeland Besøksforvalting og lokalsamfunnsutvikling i verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geirangerfjorden Del 1 Resultater fra spørreundersøkelser blant
DetaljerValldal Kailag. Gamle bilete samla inn i høve gjennopninga av ferjeruta Valldal Geiranger
Valldal Kailag Gamle bilete samla inn i høve gjennopninga av ferjeruta Valldal Geiranger Syltevika i Geirangerfjorden (ca. 1900). Valldal Kaillag side 2 Sylte før ferjedrifta (ca. 1900). Valldal Kaillag
DetaljerTur til Geiranger september 2018
Tur til Geiranger 3. 5. september 2018 Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik, det stig i all sin venleik stort og vilt og atter møter meg så mjukt og mildt. De
DetaljerNSK s vårtur 2010 Nordvestlandet. 28. til 30.mai 2010
NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet 28. til 30.mai 2010 Forslag til kjøreplan Avgang fra Sandmoen Turen går via Orkanger til Kyrksæterøra Videre kjører vi via Aure der vi får den første ferjestrekningen inn
DetaljerBesøksundersøkelser i verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap: Turistenes oppfatning av turisme og miljøproblemer.
Besøksundersøkelser i verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap: Turistenes oppfatning av turisme og miljøproblemer. Seminar: Besøksforvaltning i norsk natur Ås, 21. oktober 2016 Jan Vidar Haukeland E-post:
DetaljerInnbyggerundersøkelse ifm grensejustering. Gjennomført for Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Innbyggerundersøkelse ifm grensejustering Gjennomført for Fylkesmannen i Møre og Romsdal Levert 06.02.18 Henrik Høidahl, Opinion Prosjektinformasjon Oppdragsgiver Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers
DetaljerStudietur for HANEN Buskerud til Vestlandet 21. 23. oktober 2013
Prosjektet: Mobilisering og utvikling av HANEN Buskerud Utvikling og synliggjøring av tilbydere inne naturbasert reiseliv lokal og kortreist mat Invitasjon til: Revidert 03.10.13 Studietur for HANEN Buskerud
DetaljerVerdiskaping skjer i møte!
Verdiskaping skjer i møte! 14. juli 2005 - Ein dag med historisk sus. 29. komitémøtet i UNESCO, Durban Sør-Afrika. The Geirangerfjord and Nærøyfjord areas are considered to be among the most scenically
DetaljerVelkommen til nye motbakkeopplevingar i verdsarvområdet Geiranger! 0-1500 m.o.h
Laurdag 17.juni 2006 Velkommen til nye motbakkeopplevingar i verdsarvområdet Geiranger! 0-1500 m.o.h > Nibberittet > Geiranger Halvmaraton > Flydalsjuvet Miniton > Geirangermarsjen www.frafjordtilfjell.com
DetaljerJuvet Landskapshotell
ei norsk oppleving Juvet Landskapshotell I tunet Burtigard på Alstad i Norddal kommune blir det etablert ei reiselivsbedrift utanom det vanlege; eit landskapshotell som tilbyr eit kortferiekonsept basert
DetaljerSide 1 av 7 Fritekstsøk Søk på sted Side 2 av 7 Trollstigens nye kafe blir flott og en spennende tilvekst. FOTO: ODD ROAR LANGE Foto: Odd Roar Lange Side 3 av 7 Fem flotte turer på fire hjul NORGESREISE
DetaljerForord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!!
Forord% Dennemastergradsoppgavenmarkereravslutningenpåmittmasterstudiumi fornybarenergivednorgesmiljø;ogbiovitenskapeligeuniversitet(nmbu). EtternoenårpåÅshardetgåttoppformegatjegiallhovedsakertemmelig
DetaljerOPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER! Bestilling: www.fjordtours.no +47 815 68 222
OPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER! 2012 Bestilling: www.fjordtours.no +47 815 68 222 1 Opplev norge! Enten du planlegger en lenger ferie eller bare har noen dager til rådighet; her vil du garantert
DetaljerINVITASJON Discover Norway 2017
INVITASJON Kjære NMK medlem, Jens Holger Nilsen ble i 2015 valgt inn i NMK styret for å undersøke muligheten for, og lede et mulig internasjonalt Maserati treff i regi av Norsk Maserati Klubb våren 2017.
DetaljerFJORDEN GJENNOM EN NASJONALROMANTIKERS ØYNE
SOGNEFJORDEN FJORDEN GJENNOM EN NASJONALROMANTIKERS ØYNE Å REISE PÅ FJORDEN I DAG FJORDLANDSKAPET Skjolden Sula Lavik dypeste punkt 1300 muh 100 moh 780 moh 1400moh Ytre Sula 300 muh Sognefjorden er Norges
DetaljerVerdiskaping skjer i møtet
Verdiskaping skjer i møtet Vi er parken! Nærøyfjorden Verdsarvpark er ei stifting oppretta av verdsarvkommunane Aurland, Vik, Lærdal og Voss, saman med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Partnarane våre er
DetaljerDestinasjon Geirangerfjord T-info: +47 70 26 30 99 / +47 70 25 77 67 NO-6216 Geiranger, Norge. Adm. tel. +47 70 26 38 00. Fax +47 70 26 57 20
Astandstabell Oslo Geiranger Oslo Åndalsnes Oslo Stryn Hellesylt Bergen Geiranger Ålesund Valldal Ålesund Stranda Hellesylt Ålesund Geiranger Molde Trollstigen Valldal Molde Trollstigen Geiranger Molde
DetaljerMÅLET MED PARTNARHANDBOKA INNHALDET I PARTNARHANDBOKA
PARTNARHANDBOKA INTRODUKSJON Velkomen til Nærøyfjorden Verdsarvpark si partnarhandbok. Nærøyfjorden Verdsarvpark er ein norsk utgåve av ein regionalpark, samansett av tilsette parkforvaltarar, stiftarar
DetaljerStatusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre
DetaljerThe future belongs to... Those who can see opportunities before they become obvious!
The future belongs to... Those who can see opportunities before they become obvious! og i lufta med! Hvor står vi? Hvordan drømme luftig nok, men beholde ankerfestet? Hvordan sørge for at ideene våre deles
DetaljerVår felles fjordarv vår grøne framtid
Vår felles fjordarv vår grøne framtid Kven er vi? Geirangerfjorden Verdsarv er ei ideell stifting oppretta av kommunane Norddal og Stranda saman med Møre og Romsdal fylkeskommune. Sentrale arbeidsområde:
DetaljerMøteprotokoll. Følgjande medlemmar meldte forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Djukastein MEDL VOSS
Møteprotokoll Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: Nærøyfjorden og Stigen Dato: 04.09. 05.09.2017 Tidspunkt: 09:30, 04.09 14:00, 05.09.2017 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer
DetaljerOpplev toppen av Fjord Norge!
Opplev toppen av Fjord Norge! 2 Den kontrastfylte naturen i Møre og Romsdal kan ta pusten fra noen og enhver med fjell og fjorder som er blant de vakreste i verden. Med kort avstand mellom attraksjonene
DetaljerRoleg fjordvandring i UNESCO verdsarvområdet. Vandring, sightseeing på Geirangerfjorden og ein smak av lokal produsert mat!
Roleg fjordvandring i UNESCO verdsarvområdet Vandring, sightseeing på Geirangerfjorden og ein smak av lokal produsert mat! Dag 1: 15.00: Innsjekk på Petrines Gjestgiveri. Gjestgiveriet ligg i bygda Norddal,
DetaljerVestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling. Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes
Vestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes Kva er verdsarv? Konvensjonen for vern av verdas kultur- og naturarv blei vedteken i 1972 av UNESCO
DetaljerVerdsarven og Grøn fjord 2020 mot sporlaus ferdsel. meirenntusenord.com
Verdsarven og Grøn fjord 2020 mot sporlaus ferdsel meirenntusenord.com Norsk Fjordsenter Vestnorsk fjordlandskap Criterion (viii): The West Norwegian Fjords are classic, superbly developed fjords, considered
DetaljerEffekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene
Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,
DetaljerOPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER!
OPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER! 2011 BESTILLING: WWW.FJORDTOURS.NO +47 815 68 222 1 2 OPPLEV NORGE! Enten du planlegger en lenger ferie eller bare har noen dager til rådighet; her vil du garantert
DetaljerVERDISKAPING SKJER I MØTET
VERDISKAPING SKJER I MØTET Gry Lie Roberts brukar landskapet på mange måtar. Ho er sauebonde på Li gardstun, driv med mat foredling, tilbyr guida turar til stølen på garden og er med i programmet Inn på
DetaljerEidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre. Laurdag 13.
Eidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre Laurdag 13. juni 2009 DEVOLD NIBBERITTET 0-1500 meter over havet For fyrste gong vert
DetaljerStatusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.10.2016 106700/2016 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 24.10.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal
DetaljerOPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER!
OPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER! 2014 INNHOLD Opplev Norge 3 Opplev fjordene Norge i et nøtteskall 5 Sognefjorden i et nøtteskall 7 Hardangerfjorden i et nøtteskall 9 Preikestolen & Norge i et nøtteskall
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerRAPPORT SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV MILJØ- KRAV TIL FARTØY I VERDENSARVFJORDENE
RAPPORT SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV MILJØ- KRAV TIL FARTØY I VERDENSARVFJORDENE MENON-PUBLIKASJON NR. 3/2018 Av Simen Pedersen, Iselin Kjelsaas og Peter Aalen Forord Menon Economics har på oppdrag fra
DetaljerMøteprotokoll. Nærøyfjorden verneområdestyre
Møteprotokoll Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Scandic Byparken, Bergen Dato: 27.02.2015 Tidspunkt: 11:00 12:30 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Noralv Distad
DetaljerVERDSARVRÅDET FOR VESTNORSK FJORDLANDSKAP SAMARBEIDSORGAN FOR VERDSARVOMRÅDET VESTNORSK FJORDLANDSKAP RETNINGSLINER FOR ARBEIDET
VERDSARVRÅDET FOR VESTNORSK FJORDLANDSKAP SAMARBEIDSORGAN FOR VERDSARVOMRÅDET VESTNORSK FJORDLANDSKAP RETNINGSLINER FOR ARBEIDET (Samrøystes semje i Verdsarvrådet 27. mars 2014) FORORD Vestnorsk fjordlandskap
DetaljerFjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar
Brukaren: Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar Einar Anda, Kommunal- og beredskapsavdelinga, Møre og Romsdal fylke Brukaren:? Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar Einar Anda,
DetaljerForord. Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Ås 18. mai Sølvi Moberg Salbu
Forord Denne masteroppgaven avslutter mitt to-årige masterstudium i Naturbasert reiseliv på Institutt for naturforvaltning ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Med bakgrunn fra geologistudier
DetaljerFarlege fjell eller troll som kan temjast?
Farlege fjell eller troll som kan temjast? - risiko - scenario - beredskap - utfordringar Samfunnstryggleikskonferansen i Stavanger, 12. januar 2009 Ved fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Søraust-Asia,
DetaljerDestinasjon Geirangerfjord T-info: +47 70 26 30 99 / +47 70 25 77 67 NO-6216 Geiranger, Norge. Adm. tel. +47 70 26 38 00. Fax +47 70 26 57 20
Astandstabell Oslo Geiranger Oslo Åndalsnes Oslo Stryn Hellesylt Bergen Geiranger Ålesund Valldal Ålesund Stranda Hellesylt Ålesund Geiranger Molde Trollstigen Valldal Molde Trollstigen Geiranger Molde
DetaljerGeirangerfjorden verdsarvområde
Institutt for landskapsplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Geirangerfjorden verdsarvområde Besøksforvaltning og lokalsamfunnsutvikling i Vestnorsk Fjordlandskap Samlerapport studentprosjekter
Detaljermidt i fjord-noreg in the fjords of Norway
midt i fjord-noreg in the fjords of Norway Velkomen til Fretheim Hotel / Fretheim Hotel har utsikt mot fjell og fjord og er ein stad der e Hotellet var på slutten av 1800-talet ein storgard som husa rik
DetaljerOPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER! BESTILLING: WWW.FJORDTOURS.NO +47 815 68 222
OPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER! 2010 1 2 OPPLEV NORGE! Enten du planlegger en lenger ferie eller bare har noen dager til rådighet; her vil du garantert finne noe som passer hele året! Med våre
DetaljerStatusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal
DetaljerRV52 - den viktigaste vegen mellom Aust og Vest for reiselivet i Sogn og Fjordane og Sunnmøre.
Uttale Sogndal 2. desember 2015 RV52 - den viktigaste vegen mellom Aust og Vest for reiselivet i Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Uttalen nedanfor gjeld reiselivsnæringa i Sogn og Fjordane og Sunnmøre sine
DetaljerGeiranger Hellesylt Stranda Liabygda Fjørå Valldal Tafjord Eidsdal Norddal. Reiseguide UNESCO Verdsarv
Geiranger Hellesylt Stranda Liabygda Fjørå Valldal Tafjord Eidsdal Norddal Reiseguide 2015 UNESCO Verdsarv Velkomen! Blomberg, Geirangerfjorden Geirangerfjord Gjennom denne trykksaka håper vi å kunne gi
DetaljerNCE Tourism Fjord Norway
NCE Tourism Fjord Norway Seminar om reiselivsforskning 27. januar 2010 Ivar Petter Grøtte, Vestlandsforsking Truls Engstrøm, Univ. i Stavanger Medlemmer av styringsgruppen Visjon og hovedmål VISJON NCE
DetaljerAurland - Flåm - Lærdal Årdal 2010 Sognefjorden Nærøyfjorden verdsarvområde
Aurland - Flåm - Lærdal Årdal 2010 Sognefjorden Nærøyfjorden verdsarvområde www.alr.no Vel eit grønt hotell! Fretheim Hotel ligg i Flåm, innerst i Sognefjorden. Med fjella som råme og fjorden som spegel,
DetaljerØF-Notat nr. 01/2003. Konsekvenser av verneplan Geiranger-Herdalen for reiseliv og miljøbasert næringsutvikling
ØF-Notat nr. 01/2003 Konsekvenser av verneplan Geiranger-Herdalen for reiseliv og miljøbasert næringsutvikling av Marit Vorkinn Svein Erik Hagen ØF-Notat nr. 01/2003 Konsekvenser av verneplan Geiranger-Herdalen
DetaljerMøteinnkalling. Sigbjørn Hauge møter som vararepresentant for Bjørg Djukastein.
Møteinnkalling Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: Nærøyfjorden og Stigen Dato: 04.09.2017-05.09.2017 Tidspunkt: 09:30, 04.09 14:30, 05.09.2017 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753
DetaljerDa!har!vi!avklart!det!
Daharviavklartdet En#studie#av#emneavrunding#i#møtesamtaler# SaraJ.Koppang Masteroppgaveiretorikkogkommunikasjon RETKOM4195(30stp.) Instituttforlingvistiskeognordiskestudier Dethumanistiskfakultet UNIVERSITETETIOSLO
DetaljerKonrad Lillevevang Seksjonsleder markedsarbeid Møre og Romsdal fylkeskommune
Konrad Lillevevang Seksjonsleder markedsarbeid Møre og Romsdal fylkeskommune Totalt 21 fergesamband 8 Bussanbud 5 Hurtigbåtanbud 20 mill kollektivreisende per år 600 mill. årlig omsetning 20.09.2016 2
DetaljerKristian B. Jørgensen Adm. direktør
Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Fra stebarn til gullgutt! Hvordan skal reiselivet bli Vestlandets viktigste fremtidsnæring? 2 VI SKAL VISE VERDEN FJORDENE! FJORDENE Norges viktigste og mest kjente
DetaljerOPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER!
OPPLEV NORGES MEST POPULÆRE RUNDREISER! 2013 INNHOLD Opplev Norge 3 Opplev fjordene Norge i et nøtteskall 5 Sognefjorden i et nøtteskall 7 Hardangerfjorden i et nøtteskall 9 Preikestolen & Norge i et nøtteskall
DetaljerTurnéplan: Broer V16
Ons 17. feb. 2016 kl. 09:00 Ringstad skule trinn: 7, antall: 20 6201 STRANDA 46 41 11 06 Bjørn Helge Nygård bjorn.nygard@stranda.kommune.no 46411106 Ons 17. feb. 2016 kl. 10:30 Ringstad skule trinn: 7,
DetaljerTuristsambandet Geiranger - Hellesylt - takstar for sesongen 2016
The Fjords DA, c/o Flåm AS Pb. 63 5742 FLÅM Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 4968/2016/N33 Geir Olsen, 71 25 87 52 26.01.2016 - Turistsambandet Geiranger - Hellesylt - takstar
DetaljerForord% Denneoppgavenutgjørsistedelavmittmasterstudieientreprenørskapoginnovasjon vedhandelshøyskolenvednorgesmiljø9ogbiovitenskapeligeuniversitet. Minfasinasjonfortemaetstartetenvakkersommerdagi2013dajegvarpåveihjemfra
DetaljerMulige flodbølger fra Åkerneset
Mulige flodbølger fra Åkerneset Carl B. Harbitz, NGI Med bidrag fra S. Glimsdal, V. Kveldsvik, F. Løvholt, NGI G. Pedersen, A. Jensen, UiO Åkneskonferansen, Geiranger, 26. august 2015 Flodbølger - tverrfaglig
DetaljerBerekraftig og bruksretta besøksforvaltning
Berekraftig og bruksretta besøksforvaltning Nærøyfjord-området med innfallsportar 2018-2028 Hanne Lykkja og Gøran Johansen Nærøyfjorden verdsarvpark hanne@naroyfjorden.no 482 72 152 Prosjektplan Besøksforvaltningsplan
DetaljerOmråderegulering Undredal. Planprogram
Områderegulering Undredal Planprogram Innhold 1 Innleiing... 2 1.1 Mål for planarbeidet... 2 1.2 Formål med planprogrammet... 3 2 Rammer og føringar for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringar... 4 2.2
DetaljerTerje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway
Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva
DetaljerPROGRAM BENKENE PÅ VANGEN
PROGRAM BENKENE PÅ VANGEN SYMPOSIUM I AURLAND OM NATUR, FOLK OG STAD I UTVIKLING PÅ TRUDVANG, AURLANDSVANGEN TORSDAG 26.OKTOBER 2017 Svartkvitt foto av Aurlandsvangen. Kjelde: Gamle bilde frå Aurland,
DetaljerDette turforslaget er hentet fra den første boken i serien NAF Reisegleder: Norges vakreste bilturer. av fotograf og forfatter Frithjof Fure
Dette turforslaget er hentet fra den første boken i serien NAF Reisegleder: Norges vakreste bilturer av fotograf og forfatter Frithjof Fure Bøkene i serien NAF Reisegleder kan kjøpes via nettbokhandel,
DetaljerSunnmøre og FRAM Ekspress
Sunnmøre og FRAM Ekspress Rutetabell gyldig frå 01.05.2016 30.04.2017 KRISTIANSUND ULSTEINVIK BRATTVÅG MOLDE ÅLESUND FOSNAVÅG VALLDAL VOLDA NORDFJORDEID Ein enklare og smartare måte å reise på Møre og
DetaljerKreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in
DetaljerAurland - Flåm - Lærdal Årdal 2011 Sognefjorden Nærøyfjorden verdsarvområde
Aurland - Flåm - Lærdal Årdal 2011 Sognefjorden Nærøyfjorden verdsarvområde www.alr.no www.allegro.no VisitFlåm/M.Rakke Vill og vakker natur - verdas beste grunn til å besøke FLÅM Vakre Flåm finn du heilt
DetaljerAurland - Flåm - Lærdal Årdal 2011 Sognefjorden Nærøyfjorden verdsarvområde
Aurland - Flåm - Lærdal Årdal 2011 Sognefjorden Nærøyfjorden verdsarvområde www.alr.no www.allegro.no VisitFlåm/M.Rakke Vill og vakker natur - verdas beste grunn til å besøke FLÅM Vakre Flåm finn du heilt
DetaljerGodkjenning av Flåm, Gudvangen, Aurlandsvangen og Undredal i Aurland kommune som typiske turiststadar
Sakshandsamar: Ove Midtbø Vår dato Vår referanse Telefon: 57643176 09.05.2017 2017/675-552.1 E-post: fmsfomi@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Aurland kommune Vangen 1 5745 Aurland Godkjenning
DetaljerVerdsarv og regulering av turisme
Verdsarv og regulering av turisme - Kva handlingsrom har kommunen for å kome reiselivet i møte - Åse Elin Hole - rådmann, Stranda kommune - Geiranger og ørnevegen 2 Stranda og verdsarven Dei sju systre
DetaljerAurland - Flåm - Lærdal Årdal Sognefjord
2008 Aurland - Flåm - Lærdal Årdal Sognefjord Nærøyfjorden World Heritage Site Velkomen til eit hotellopphald som rører deg! Sjå for deg ein bygning som kombinerar det nye og det historiske, ein stad for
DetaljerOPPLEV SUNNMØRES VAKRASTE GONDOLTUR (430-1067 MOH) THE MOUNTAIN GONDOLA BY THE FJORD (430-1067 METRES) SOMMAROPPLEVINGAR // SUMMER EXPERIENCES
OPPLEV SUNNMØRES VAKRASTE GONDOLTUR (430-1067 MOH) THE MOUNTAIN GONDOLA BY THE FJORD (430-1067 METRES) SOMMAROPPLEVINGAR // SUMMER EXPERIENCES Fjordbygda Stranda The Fjordvillage Stranda -ligg ved Storfjorden
DetaljerGrensejusteringar i Møre og Romsdal Utgreiing og tilråding. Pressekonferanse Ålesund 23. mars 2018
Grensejusteringar i Møre og Romsdal Utgreiing og tilråding Pressekonferanse Ålesund 23. mars 2018 Innhald pressekonferanse Fylkesmannen sitt oppdrag Kort om inndelingslova Grensejusteringar Sandøy, Ona,
DetaljerÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE 2017
ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE 2017 Mot Kvamsbergi Alle foto: Kristoffer Ullern Hansen, SNO SNO tilsette: Kristoffer Ullern Hansen, Rein Arne Golf I tillegg er det
DetaljerAdresseliste: NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE - KONSTITUERING FOR PERIODEN
NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE Nærøyfjorden landskapsverneområde Bleia - Storebotnen landskapsvernområde Bleia naturreservat Nordheimsdalen naturreservat Grånosmyrane naturreservat Etter adresseliste SAKSBEHANDLAR:
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.
DetaljerEvaluering av verdensarvsatsingen over LUF. Julie Nåvik Hval Kjersti Nordskog
Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Julie Nåvik Hval Kjersti Nordskog Vegaøyene Nærøyfjorden Geiranger Innhold 1. Mandat 2. Metode 3. Beskrivelse av virkemiddelet og verdensarvtittelen 4. Kort innføring
DetaljerWorkshop besøksforvaltning Vestnorsk fjordlandskap
Workshop besøksforvaltning Vestnorsk fjordlandskap REFERAT 29. MARS 11:30-18:00 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER Hanne Lykkja/prosjektleiar besøksforvaltning. Oppdragsgjevar:
DetaljerEn#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser#
Masteroppgave+2017++++30+stp Fakultetet+for+realfag+og+teknologi+ + + En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser# + A+study+of+how+BREEAM@NOR+affects+rigging+ and+operation+of+construction+sites
DetaljerAntall besvarelser: 87. Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018
Antall besvarelser: 87 Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018 Forord I lengre tid har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse blitt etterspurt offisielle tall når det gjelder erfaringskonsulentener
DetaljerAskvoll. Skredfaktorgruppe GSTEINHAVET ASKVOLL FJALER. Lauberget Redalslia II Vevringtunnelen aust Redalslia I. Heilevang Heilevang.
GSTEINHAVET Stavfjorden Lauberget Redalslia II Vevringtunnelen aust Redalslia I Helle RYGGSTEINOSEN Stongfjorden Svineelva I og II Lynhøgtunnelen - Svineelva Nordalselva Stongfjord Håkleiva Lynhøgtunnelen
DetaljerEn case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan
Detaljer! Munch!på!Tøyen!eller!i!Bjørvika?!
MunchpåTøyenelleriBjørvika? En#diskursanalyse#av#debatten#om#det#nye#Munchmuseet#sett#i# sammenheng#med#museenes#samfunnsrolle# SeungHaeYu Instituttforkulturstudierogorientalskespråk Dethumanistiskefakultet
DetaljerVerdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?
Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no? Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjordområdet Nærøyfjordområdet Kom på UNESCO si liste over verdsarvområde i 2005 Frå grunngjevinga «..mellom
DetaljerDestinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS - søknad om tilskot til pilotprosjekt
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.08.2016 70206/2016 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 06.09.2016 Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS - søknad om
DetaljerAurland kommune Kultur
kommune Kultur, 20.09.2016 Kystverket vest Pb 1502 6025 ÅLESUND Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 2012000855-11 Martin Hendriks, K1-233, K2 - C50, K3 - &30 Kulturminneplan for kommune - utlegging
Detaljer6. vedlegg. Aurland Naturverkstad. Side 33
6. vedlegg Aurland Naturverkstad Side 33 Organisering og forankring Nærøyfjorden Verdsarvpark vart skipa som stifting 25. januar 2008. Formelle stiftarar er Sogn og Fjordane fylkeskommune og Aurland, Lærdal,
DetaljerHandlings- og tiltaksplan 2013. (pr. 04.01.13.)
Handlings- og tiltaksplan. (pr. 04.01.13.) Innleiing. Handlingsplanen med framlegg til tiltak og aktivitetar byggjer på Parkplanen sine satsingar som pt. er: - Styrking av primærnæringane. - Satsing på
DetaljerVelkommen!til!Havfolket! En!studie!av!stedsidentitet,!mobilisering!og! samfunnsentreprenørskapsprosesser!i!træna.!
INSTITUTTFORSOSIOLOGI,STATSVITENSKAPOGSAMFUNNSPLANLEGGING VelkommentilHavfolket Enstudieavstedsidentitet,mobiliseringog samfunnsentreprenørskapsprosesseritræna. ISELINMARKVOLLBREIREM MASTEROPPGAVEISAMFUNNSPLANLEGGINGOGKULTURFORSTÅELSE
DetaljerFolgefonna. Frå fjord til fonn
Folgefonna Frå fjord til fonn 2 3 Nasjonalpark i eit nasjonalt landskap Den første kjende omtalen av Folgefonna finn vi i Peder Claussøn Friis si bok «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse»
DetaljerTilskot til kulturminne i verdsarvområdet - forslag til prioritering av innkomne søknader og tiltak
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2019 14890/2019 Helge Aarset Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet 06.03.2019 2019 - Tilskot til kulturminne i verdsarvområdet - forslag
DetaljerStorestølen Fjellstue
Storestølen Fjellstue Storestølen Fjellstue ligger midt mellom Bergen og Oslo, tett på den vakre nasjonalparken Hallingskarvet. Storestølen Fjellstue er et utmerket sted å reise med hele familien, hvis
Detaljer