Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag

Transkript

1 Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag - en utprøving av metoder - et interkommunalt samarbeidsprosjekt i FAGRAPPORT vannregion Trøndelag FAGRAPPORT OKTOBER 2008

2 FAGRAPPORT TITTEL: FASTSETTING AV ØKOLOGISK TILSTAND I BEKKER OG MINDRE ELVER I TRØNDELAG UTPRØVING AV METODER - basert på undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og fisk i vannområdene Nidelva, Gaula og Stjørdalselva 2007 Forfatter(e): Hans Mack Berger, Morten André Bergan Terje Nøst Tove Hellem Berger feltbio, Berger feltbio, Trondheim kommune Melhus kommune Dato Sammendrag, Abstract: Rapporten omfatter resultater fra utprøving av metoder for fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag. Vannanalyser, fisk- og bunndyr-undersøkelser er foretatt i til sammen 30 vannforekomster i vannområdene Gaula, Nidelva og Stjørdalselva. Metoder for klassifisering av økologisk tilstand basert på bunndyr ( modifisert BIOKLASS ) og fisk ( laksefisk som Bioindikator ) er presentert og utviklet gjennom prosjektet. Resultatene skal benyttes i forbindelse vurdering av tilstand og for å oppnå miljømålet God økologisk status i vannforekomster innen en gitt tidsfrist i hht krav fremsatt i EU s vannrammedirektiv. Rapporten gjengir enkeltresultater, samleoversikter og vurderinger. Resultatene er sammenholdt med gjeldende kvalitetsnormer. Stikkord, emneord:,, Laksefisk, Bekker, Økologisk tilstand interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 2

3 1 FORORD Fra er EU`s vannrammedirektiv implementert i norsk rett gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften). Vannrammedirektivet medfører et skifte i den tradisjonelle vannforvaltningen ved at det legges opp til en mer nedbørfeltorientert forvaltning, og at fokus dreies fra kjemisk mer over på økologiske virkninger av ulike belastninger i vannmiljøet. Kommuner som inngår i vannområdene Gaula, Nidelva og Stjørdalselva har samarbeidet (IKS) for å utvikle metodikk som grunnlag for sastsetting av miljømål i bekker og mindre elver. De samarbeidene kommuner er: Vannområde Gaula: Trondheim kommune, Melhus kommune, Midtre Gauldal kommune, Holtålen kommune, Rennebu kommune og Skaun kommune. Vannområde Nidelva: Trondheim kommune, Klæbu kommune Vannområde Stjørdalselva: Stjørdal kommune I tillegg er Malvik kommune med. IKS- samarbeidet er finansiert ved skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST), i tillegg til at hver kommune har bidratt med egeninnsats. Melhus kommune ved Tove Hellem og Trondheim kommune ved Terje Nøst har hatt ansvaret for koordinering og framdriften i prosjektet. Det har vært jevnlige møter i den interkommunale gruppen hvor også vannregionsmyndigheten (FMST) ved Jan Habberstad har deltatt. Representanter fra de enkelte kommuner har bistått med informasjon i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Berger feltbio ved Morten André Bergan og Hans Mack Berger har forestått feltarbeidet, bearbeidet materialet og utviklet metodene i samarbeid med Terje Nøst i prosjektgruppen. Feltdelen av prosjektet ble gjennomført i Thorbjørn Bratt Miljødirektør Trondheim kommune Hans Venvik Virksomhetsleder Melhus kommune interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 3

4 INNHOLD 1 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING VANNUNDERSØKELSER 2007 METODISK TILNÆRMING OG RESULTATER Påvirkningsfaktorer og belastningstyper Utvalg av lokaliteter Måleparametere og biologiske indikatorer Klassifisering av vannkvalitet Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av bunndyr Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av laksefisk Resultater og vurderinger Fisk Valg av økologisk indikator 37 5 VANNFOREKOMSTER I DEN ENKELTE KOMMUNE Trondheim kommune Melhus kommune Klæbu kommune Skaun kommune Midtre Gauldal kommune Holtålen kommune Stjørdal kommune 78 6 REFERANSER VEDLEGG Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg 5 93 interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 4

5 2 SAMMENDRAG I forbindelse med implementering av EU s vannrammedirektiv er Norge forpliktet til å oppnå fastsatte miljømål i sine vannforekomster innen en viss tidsfrist. Norge er delt inn i 9 vannregioner. For de vannområdene der arbeidet kom i gang i 2007 er fristen for å oppnå God økologisk status i vannforekomstene satt til innen For Trøndelagsregionen er fire vannområder valgt ut som oppstartsområder. Et interkommunalt samarbeid (IKS) for tre av disse vannområdene (Gaula, Nidelva og Stjørdalselva) ble startet i Hensikten var å samordne metodikk og miljømål for å oppnå vannrammedirektivets krav for bekker og mindre elver i sine vannområder. Denne rapporten presenterer vurdering av vannkvalitet og økologisk tilstand fra 55 undersøkte stasjoner i til sammen 30 bekker og mindre elver (vannforekomster) i vannområdene Gaula, Nidelva og Stjørdalselva i Trøndelag. Tilstandsklassifiseringen er basert på en vannprøve (mai 2007), bunndyrprøver (mai/juni 2007) og elfiske (august/september 2007). Vannprøvene er analysert mhp næringssalter (total-nitrogen, total-fosfor), organiske stoffer (TOC), surhet (ph) og bakterieinnhold (termotolerante koliforme bakterier). Tilstandsvurdering er foretatt etter SFT`s klassifiseringssystem for ferskvann (1997). Tilstanden for bunndyr er basert på bunndyrprøver som er artsbestemt mht forekomst av EPT arter (E = Ephemeroptera (døgnfluer), P = Plecoptera (steinfluer) og T = Trichoptera (vårfluer)). For klassifisering av økologisk tilstand basert på bunndyr har vi utviklet en modifisert/kalibrert indeks etter BIOKLASS (Bongaard & Aagaard 2006). Vi vurderer at vår tilnærming synes å være godt tilpasset artsinventaret av EPT i bekker og mindre elver i Trøndelagsregionen. Gjennom IKS-samarbeidet er det utviklet et forslag til indeks ved bruk av laksefisk for definisjon av vannrammedirektivets fem nivåer for økologisk tilstand. Tilstedeværelse av laksefisk, artsforekomst, alder- og tetthet av ørret og/eller laks per 100 m² er angitte måleparametere. Laksefisk som bioindikator er funnet å være den mest hensiktsmessige klassifiseringsmetoden for økologisk tilstand i vannforekomster med sikker helårsavrenning. I kloakk- og landbrukspåvirkede bekker bør en også i tillegg vurdere å benytte bunndyr ( Modifisert Bioklass ) for å øke treffsikkerheten. og hydromorfologiske påvirkninger (vandringshinder) er støtteparametere. Vurdering av tilstanden i bekker som ligger under marin grense kan være komplekse. Gjennom de biologiske undersøkelsene erfarer vi her bla. at høye verdier av total fosfor ikke nødvendigvis har medført forventede og påviselige forstyrrelser på den økologiske tilstanden. I de lavereliggende og leirutsatte områdene i Trondheimsregionen antar vi at innholdet av total fosfor også kan gjenspeile naturlig og bundet fosfor som følger med leirpartikler ut i bekkene. Vi er kjent med at det skal utvikles et nytt nasjonalt klassifiseringssystem for vannkvalitet, der også dette interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 5

6 problemkomplekset blir berørt. Inntil videre har vi vurdert de undersøkte bekkene ut fra eksisterende klassifiseringssystem fra Tilstandsvurdering for 12 undersøkte bekker i vannområde Nidelva De fleste bekker er utsatt for tilførsler av næringssalter. Avrenning fra landbruksarealer og forurensningstap gjennom kloakkavløp kan også skape uakseptable hygeniske forhold i flere bekker. Økologisk tilstand basert på Laksefisk som bioindikator er vurdert fra 19 stasjoner: - 5 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand Dårlig eller Meget dårlig, hvorav 2 stasjoner har sterkt redusert fiskebestand og 3 stasjoner er helt fisketomme. - 9 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand Moderat, og 5 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand God. Økologisk tilstand basert på bunndyr som bioindikator Modifisert BIOKLASS er vurdert på 13 stasjoner: - 11 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand Dårlig eller Meget dårlig, - 1 stasjon klassifiseres til økologisk tilstand Moderat, og 1 stasjon klassifiseres til økologisk tilstand God. Tilstandsvurdering for 16 undersøkte bekker i vannområde Gaula Bekker som drenerer landbruksarealer og bebyggelse er utsatt for tilførsler av næringssalter og tarmbakterier. Særlig utsatt er bekker på Byneset og Klett i Trondheim, samt bekker i Melhus. 2 undersøkte bekker i Holtålen kommune har mulig avrenning av tungmetaller fra gruveaktivitet. Økologisk tilstand basert på Laksefisk som bioindikator er vurdert fra 29 stasjoner: - 6 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand Dårlig eller Meget dårlig. Dette er stasjoner hvor bestanden av laksefisk er sterkt redusert (3 stasjoner) eller helt fisketomme (3 stasjoner). - 9 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand Moderat, og 12 stasjoner oppnår minimumskravet God økologisk tilstand eller bedre. Økologisk tilstand basert på bunndyr som bioindikator Modifisert BIOKLASS er vurdert på 27 stasjoner: - 15 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand Dårlig eller Meget dårlig. - 6 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand Moderat, og 6 stasjoner klassifiseres til økologisk tilstand God. Tilstandsvurdering for 2 undersøkte bekker i vannområde Stjørdalselva Tilfredstillende vannkvalitet i elva Leksa. Den andre undersøkte elva, Voldselva, er utsatt for påvirkning av næringssalter og tarmbakterier. Økologisk tilstand basert på Laksefisk som bioindikator er vurdert fra 7 stasjoner: - Leksa klassifiseres til God økologisk tilstand i nedre (anadrom) strekning. I midtre og øvre del (stasjonære strekninger) vurderes tilstanden som Moderat. - Nedre del av Voldselva (anadrom) oppnår God økologisk tilstand. Midtre del vurderes å ha Dårlig tilstand, og øvre del er fisketom. Sideløp ved Forbord har en god bestand av stasjonær ørret, med økologisk tilstand God. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 6

7 3 INNLEDNING Implementering av EU`vannrammedirektiv EU s Vannrammedirektiv er implementert i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften). Forskriften ble fastsatt av regjeringen og ble gjort gjeldende fra Forskriften innebærer at Norge er inndelt i 9 vannregioner. Sør- og Nord-Trøndelag er en felles region, Trøndelagsregionen. I hver vannregion er det utpekt en fylkesmann som er vannregionmyndighet (VRM), -20 i vannforvaltningsforskriften. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er utpekt til VRM i Trøndelagsregionen. VRM skal koordinere arbeidet med å gjennomføre direktivet i sin region, i nært samarbeid med vannregionutvalget (VRU) ( 21 i vannforvaltningsforskriften). VRU skal være sammensatt av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. VRU ledes og oppnevnes av vannregionmyndigheten. Hver vannregion skal kartlegge vannmiljøet, fastsette mål og kvalitetskrav, utarbeide tiltaksprogram og også overvåke vannmiljøene der dette er nødvendig. Vannrammedirektivet forutsetter en nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det mest sentrale dokumentet for gjennomføring av tiltakene blir forvaltningsplanen for vannregionen. Denne planen blir styrende for hva som skal gjennomføres i vannområdene våre. En første forvaltningsplan som omfatter deler av vannregionen skal vedtas i slutten av 2009 i fylkestinget. Kommunene i Trondheimsregionen berørt i første planperiode I første planperiode som strekker seg fra har vannregion Trøndelag valgt ut fire vannområder, hvorav tre berører flere av de kommunene i det interkommunale samarbeidet (IKS) i Trondheimsregionen. Vannområdet Gaula berører Trondheim, Melhus, Skaun, Midtre-Gauldal og Holtålen. Vannområde Nidelva (nedstrøms Selbusjøen) berører Trondheim og Klæbu og vannområde Stjørdalsvassdraget berører Stjørdal. VRM har gitt en karakterisering av de ulike vannforekomstene (bl.a. for elver, bekker, innsjøer og vann) i de 3 vannområdene på bakgrunn av eksisterende kunnskap (figur 1). Vannforekomstene er karakterisert på tre ulike påvirkningsnivåer; risiko, mulig risiko og ingen risiko. Risiko-vannforekomser synliggjør at de menneskeskapte påvirkningene er så vidt store at god økologisk tilstand sannsynligvis ikke kan oppnås uten at det gjennomføres tiltak. Mulig risiko er vannforekomster som har noe uklar status. Ikke risiko synliggjør vannforekomster der miljømålet antas å være tilfredsstilt og at tiltak ikke vil være nødvendig. Et interkommunalt samarbeid (IKS) for tre av disse vannområdene (Gaula, Nidelva og Stjørdalselva) ble startet i Utgangspunktet for samarbeidet var behovet for å få et felles verktøy for vurdering av miljøtilstand i elver og bekker; herunder bruk av miljøindikatorer. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 7

8 For å få til en samordnet tilnærming om vannforvaltning i forhold til utfordringene og forpliktelsene i vannrammedirektivet har IKS-kommunene og VRU (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) lagt opp til et nært samarbeid. Dette arbeidet startet i Hensikten i en fase 1 ( ) har vært å definere metoder for miljøindikatorer og menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Melhus og Trondheim kommune har koordinert arbeidet for IKS-gruppen. Figur 1. Vannområdene Gaula, Nidelva og Stjørdalselva. Påvirkningsnivåer avmerket: Grønt = risiko, lilla = mulig risiko og rødt = ingen risiko. Vanndirektivet og rammer for fastsettelse av miljømål Vanndirektivet angir en femdelt skala for klassifisering av miljøtilstand (se figur 2). Defineres miljøtilstanden som Moderat eller dårligere, vil det være nødvendig med tiltak. Miljømålet er oppnådd når miljøtilstanden er minimum God. Miljømålet skal nåes innen 6 år etter at forvaltningsplanen er vedtatt (jf. Forskrift om rammer for vannforvaltning av ). interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 8

9 Klasse Status miljømål Meget god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Tiltak nødvendige for å nå miljømål Dårlig Meget dårlig Figur 2. Tilstandsklasse og miljømål knyttet til EU`s vannrammedirektiv. 4 VANNUNDERSØKELSER 2007 METODISK TILNÆRMING OG RESULTATER IKS-samarbeidet har avgrenset arbeidet til å gjelde deler av overflatevannet, nærmere bestemt bekker og mindre elver. Innsjøer, brakkvann, kystvann og grunnvann inngår derfor ikke i arbeidet. 4.1 Påvirkningsfaktorer og belastningstyper Belastningstyper for menneskeskapte påvirkninger kan defineres på fem nivåer; forurensning, langtransportert forurensning, endringer i hydrologisk regime, morfologiske endringer og biologiske belastninger. I risiko -vannforekomster innenfor IKS-kommunene i Trondheimsregionen vurderes følgende belastningstyper som dominerende: Forurensning: o landbruk o avløp (kloakk) o industri Morfologiske endringer: o vei, jernbane anlegg (kulvert, gjenfylling) o landbruksaktiviteter o by- og tettstedsutvikling Disse belastningstypene legges derfor til grunn ved utvalg av lokaliteter, måleparametere og senere som grunnlag for tiltaksvurdering. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 9

10 4.2 Utvalg av lokaliteter Miljøtilstanden ble undersøkt i 30 utvalgte vannforekomster (her: bekker og småelver) i 2007; 16 lokaliteter i vannområde Gaula, 12 lokaliteter i vannområde Nidelva og 2 lokaliteter i vannområde Stjørdalselva. Følgende forhold ble lagt til grunn ved utvalg av vannforekomster: o vannforekomster som inngår i første fase av vannregionmyndighetens arbeid o vannforekomster fra alle de samarbeidende kommunene o vannforekomster med ulik risikovurdering o vannforekomster med ulik type belastninger. Med dette menes at kjente belastninger i nedbørsfeltene kan variere fra tettbebyggelse/tette flater, landbruk/spredt bebyggelse til skog/utmark. o vannforekomster der det er foretatt tidligere undersøkelser eller langstidsstudier En nærmere oversikt over de enkelte stasjonene hvor det er tatt vannprøver og biologiske prøver fremgår av tabell 1. Tabell 1. Stedsangivelse og prøvetakingstype på den enkelte stasjon. STEDSANGIVELSE PRØVETYPE VANNOMRÅDE NIDELVA UTM-koordinater Lokalitet Lok Sone Øst Nord Vann Fisk nr Leirelva, nedre 1 32V Leirelva, midtre 2 32V Leirelva, øvre 3 32V Uglabekken, nedre 4 32V Heimdalsbekken, nedre 5 32V Kystadbekken, nedre 6 32V Kvetabekken, nedre 7 32V Kvetabekken, midtre 8 32V Steindalsbekken, nedre 9 32V Amundsbekken, nedre 10 32V Amundsbekken, midtre 11 32V Amundsbekken, øvre 12 32V Litleelva, nedre 13 32V Tullbekken, nedre 14 32V Tullbekken, øvre 15 32V Haugdalselva, nedre 16 32V Haugdalselva øvre 17 32V Osbekken, nedre 18 32V Løksbekken, midtre 19 32V interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 10

11 Tabell 1 forts. STEDSANGIVELSE PRØVETYPE VANNOMRÅDE GAULA UTM-koordinater Lokalitet Lok nr Sone Øst Nord Vann Fisk Søra, nedre 20 32V Søra, midtre 21 32V Søra, øvre 22 32V Klefstadbekken, nedre 23 32V Klefstadbekken, øvre 24 32V Ristbekken, nedre 25 32V Ristbekken, midtre 26 32V Ristbekken, øvre 27 32V Eggbekken, nedre 28 32V Buskleinbekken, nedre 29 32V Eggbekken, midtre 30 32V Langbekken, nedre 31 32V Langbekken, midtre 32 32V Langbekken, øvre 33 32V Møsta, nedre 34 32V Møsta, øvre 35 32V Varmbubekken, nedre 36 32V Varmbubekken, øvre 37 32V Gaua, nedre 38 32V Børselva, nedre 39 32V Børselva, øvre 40 32V Mora, nedre 41 32V Mora, øvre 42 32V Hammerdalsbekken, nedre 43 32V Henda, nedre 44 32V Herjåa, nedre 45 32V Gynnilda, nedre 46 32V Benda, nedre 47 32V ) Hesja, nedre 48 32V ) STEDSANGIVELSE PRØVETYPE VANNOMRÅDE UTM-koordinater STJØRDALSELVA Lokalitet. Lok nr Sone Øst Nord Vann Fisk Leksa, øvre v/ Elvran 49 32V Leksa, midtre v/sægtnan 50 32V Leksa, nedre v/røsfoss 51 32V Voldselva, øvre v/ Mæra 52 32V Voldselva, sideløp Forbord 53 32V Voldselva, midtre v/e V Voldselva, nedre v/gråbræk 55 32V ) analyser av tungmetaller 4.3 Måleparametere og biologiske indikatorer Klassifisering av miljøtilstand i de utvalgte bekkene og mindre elvene er foretatt med utgangspunkt i fysisk/kjemiske og biologiske kvalitetselementer (jf. retningslinjer i vannrammedirektivet) Klassifisering av vannkvalitet Vannprøver (stikkprøver fra en dato) er samlet inn fra 55 stasjoner (tabell 1, vedlegg 1). I vannforekomster med mer enn en stasjon vil stasjonen øverst i vassdraget interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 11

12 fungere som referansestasjon. Innsamlingen av vannprøver er foretatt etter en periode med ubetydelig nedbør. Vannprøvene er analysert ved Analysesenteret i Trondheim etter standard metodikk. SFT`s klassifiseringssystem av miljøkvalitet i ferskvann er her lagt til grunn for vurdering av vannkvalitet, jf. SFT (1997). På bakgrunn av antatte dominerende påvirkningsfaktorer i vassdragenes nedbørfelt (jf. avsnitt 5.1), er følgende virkningsparametere valgt ut (grenseverdier angitt i tabell 2): næringssalter (total fosfor og total nitrogen) organisk stoff (Total organisk karbon) surhetsgrad (ph) tarmbakterier (tkb) I tillegg er tungmetallene kadmium, kobber, sink og jern analysert fra 2 bekker i Holtålen kommune med mulig påvirkning fra gruveaktivitet (jf. vedlegg 1). Tabell 2. Klassifisering av forurensningstilstand på bakgrunn av næringssalter, organiske stoffer, surhetsgrad, tarmbakterier og miljøgifter (tungmetaller) (SFT 1997). Grenseverdier for de enkelte nivåer er angitt. VIRKNING PARAMETER I Meget god II God III Mindre god ,5 6, IV Dårlig V Meget Dårlig > 50 Næringssalter tot P (µg/l) < tot N (µg/l) < > 1200 Organisk stoff TOC (mgc/l) < 2,5 2,5 3,5 6,5 15 > 15 Jern (µg/l) < > 600 Surhetsgrad ph > 6,5 6,0 6,5 5,5 6,0 5,0 5,5 < 5,0 Tarmbakterier termotol. koli. bakt. ant/100 ml < > 1000 I ubetydelig forurenset II moderat forurenset III markert forurenset IV sterkt forurenset V meget sterkt forurenset Miljøgifter Kadmium (µg/l) Kopper (µg/l) Sink (µg/l) < 0,04 < 0,6 < 5 0,04 0,1 0,6 1, ,1 0,2 1, ,2 0, > 0,4 > 6 > 100 interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 12

13 4.3.2 Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av bunndyr er en av de organismegruppene som inngår i den biologiske kvalitetsvurderingen av økologisk tilstand i rennende vann (jf. EU`s vannrammedirektiv). Det finnes en rekke indekser som er tilpasset bunndyr, og som kan brukes til å gi et bilde av tilstanden, men Norge har per dato ikke noe nasjonalt klassifiseringssystem for bunndyr i rennende vann. Det foreligger et forslag til et slikt system, BIOKLASS (Bongard & Aagaard, 2006). Ettersom BIOKLASS er tilpasset bekker og elver i Trøndelagsfylkene, ble denne metoden lagt til grunn for tilstandsvurdering av bekker og mindre elver i dette IKS-prosjektet. Metoden er også beskrevet som enkel, tidsbesparende og kostnadseffektiv, og krever kun én feltrunde i mai /juni. BIOKLASS - metoden klassifiserer vannforekomstens økologiske tilstand etter forekomst av utvalgte arter/slekter innen bunndyrgruppene døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera), heretter nevnt med samlebetegnelsen EPT. De 28 utvalgte indeksartene/slektene er regnet som alminnelig forekommende for regionen, og bortfall av disse er knyttet opp mot påvirkning. Økologisk tilstand etter EU`s femdelte skala, vurdert opp mot forekomst av EPT, er vist i (tabell 3). I tillegg til vurderingen av artsmangfoldet skal/bør en vurdering av bunndyrfaunaens tetthet og dominansforhold inkluderes ved fastsettelse av økologisk tilstand. Tabell 3. BIOKLASS - Klassifisering av økologisk tilstand i norske vannforekomster elver Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk tilstand (Bongaard & Aagaard 2006). Meget god God Moderat Dårlig Svært Meget dårlig BIOKLASS - indeks: basert på på vanlig forekommende EPT-arter, - arter, dvs. dvs. arter døgnfluer av døgnfluer ( Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer ( Trichoptera) Forekomst av 24 eller flere arter. Dominansforhold omtrent som forventet. Forekomst av arter. Små endringer i forventede dominansforhold. Forekomst av arter. Merkbare endringer i forventede dominansforhold Forekomst av arter. Betydelige endringer i forventede dominansforhold Forekomst av 9 eller færre arter. Store endringer i forventede dominansforhold Det er foretatt undersøkelser av bunndyrfaunaen i 22 bekker og mindre elver (8 i vannområde Nidelva og 14 i vannområde Gaula). Til sammen er prøver fra 40 stasjoner innsamlet (tabell 1). Innsamlingsmetodikk følger retningslinjer, kriterier og krav beskrevet i BIOKLASS. Innsamlingstidpunkt for bunndyrprøvene var i perioden 25. mai til 20. juni interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 13

14 prøvene ble tatt med sparkemetoden (Frost et al. 1971). Metoden går ut på at en holder en firkantet håv (25 25 cm, med maskevidde 500 µm) ned mot elvebunnen og sparker opp substratet ovenfor håven, slik at bunndyrene blir ført av vannstrømmen inn i håven (jf. NS-ISO 7828). Avhengig av vannforekomstens størrelse beveget man seg enten på tvers av elve-/bekketransektet eller kun oppstrøms, eventuelt i en kombinasjon av på tvers og oppstrøms. Det ble tatt 5 ett minutts prøver (R5) fra fortrinnsvis hurtigrennende habitat med stein/grussubstrat på hver stasjon. Prøvene ble grovplukket i felt med spesiell fokus på EPT. Øvrige bunndyrgrupper ble i tillegg registrert. Trevirke langs vannforekomsten ble undersøkt nærmere for påsittende vårfluer, enten ved direkte plukk, eller ved skraping med håven plassert umiddelbart nedenfor. Vårfluer, spesielt husbyggende arter, ble også plukket individuelt fra kulper i bekker der det ikke lot seg gjøre å påvise disse med vanlig rotehåv. For å påvise eventuelle voksne individer av EPT arter ble det benyttet slaghåv. Slaghåvingen ble foretatt i vegetasjonen langs begge sider av vannforekomsten, i en bredde på ca 1-2 meter over ca 50 meter ved stasjonen. Dersom kantvegetasjon manglet, ble bredden for håvslåing utvidet til nærmeste busker/trær. For å kvantifisere bunndyrfaunaen ble de viktigste bunndyrgruppene subsamplet i felt i forhold til ca. antall per ett minutts roteprøve (R1). ene ble fiksert på 70 % etanol for videre bearbeidelse og taksonomisk bestemmelse i laboratoriet. prøvene ble bearbeidet taksonomisk i stereolupe (Wild M3). Nomenklaturen følger Limnofaunua Norvegica (Aagaard & Dolmen 1996). Artsinventaret (EPT) i de forskjellige bekkene er vurdert opp mot indeksarter og økologisk tilstand angitt i BIOKLASS. Tetthet og dominansforhold av bunndyrgrupper og arter er benyttet som støtteparametere til denne vurderingen Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av laksefisk Sammensetning, mengde og alderstruktur for fiskefauna er angitt som et kvalitetselement for klassifisering av økologisk tilstand i rennende vann (jf. EU`s vannrammedirektiv). Norge har per dato ikke noe nasjonalt klassifiseringssystem for fisk i rennende vann som er tilpasset vannrammedirektivets fem nivåer for økologisk tilstand. Gjennom dette IKS-prosjektet er det derfor utviklet et forslag til klassifiseringssystem for fisk i bekker og mindre elver med utgangspunkt i Trøndelagsregionen. Forslag til klassifiseringen av den økologiske tilstanden er gjort ved bruk av laksefisk (laks og ørret) som bioindikator. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 14

15 Tilnærmingen bygger på følgende forhold: bekker og mindre elver i Trøndelag er artsfattige. ørret og/eller laks er vidt utbredt i regionen og som regel eneste fiske art/arter i vannforekomsten. det finnes klare og tydelige måleparametere (art, tetthet og aldersstruktur av ungfisk). ungfisken integrerer miljøpåvirkning over flere år. det finnes godt datagrunnlag fra ungfiskundersøkelser i bekker og mindre elver i Trøndelag. registrering og overvåking er kostnadseffektiv. Metoden bygger på følgende forutsetning: Et fiskesamfunn er livskraftig når artssammensetning, tetthet og aldersstruktur av ungfisk ikke avviker for mye i forhold til en forventet naturtilstand. Klassifiseringen er avstemt i forhold til vannrammedirektivets femdelte skala for økologisk tilstand, der vi legger følgende måleparametere til grunn: arts- og alderssammensetning av laksefisk (laks og/eller ørret). tetthet av årsyngel av laksefisk (0+). tetthet av ungfisk ( 1+) av laksefisk. Det er utviklet et scoresystem for de ulike måleparametere. For å få full score, dvs. Meget god økologisk tilstand, kreves det at minst en av laksefisk-artene er til stede, minst 3 årsklasser (deriblant årsyngel), og at tettheten av årsyngel er >100 individer per 100 m² og ungfisk > 50 individer per 100 m². For nærmere detaljer, se tabell 4. Dersom det er flere stasjoner i en bekk må alle tilfredsstille god tilstand, minimum 7 poeng av 12 oppnåelig, for at bekken skal klassifiseres til God økologisk tilstand. Fiskeundersøkelser er foretatt ved bruk av elektrisk fiskeapparat (elfiske) og er gjennomført i alle bekker (30) og stasjoner (55), jf tabell 1. Elfisket er gjennomført av to personer etter standardisert metode (Jf. NS-EN 14011), det vil si tre gjentatte overfiskinger med minimum 30 minutter mellom hver fiskeomgang (Bohlin et al. 1989). Avfisket areal på hver prøveflate varierte fra ca m². Elfisket ble gjennomført i områder med moderat vannhastighet (< 1,0 m/s) og dyp (< 0,6 m). Samtlige fiskearter som ble fanget ble registrert. Fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. All fisk ble lengdemålt fra snutespiss til naturlig utstrekt halefinne. Etter lengdemåling ble fiskene sluppet tilbake i bekken igjen. Aldersfordelingen er basert på lengdefrekvensfordelingen i materialet. På stasjoner med laksefisk er det beregnet tetthet av yngel og ungfisk etter Zippin (1958). interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 15

16 Tabell 4. Klassifisering av økologisk tilstand i bekker og småelver i Trøndelag Forslag til scoresystem for laksefisk (ørret og/eller laks) for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk tilstand. Art og aldersammensetning laksefisk (ørret-laks) Score alle forventede årskl. (0+,1+, 2+ ev.3+) (meget god) 4 minimum tre årskl., årsyngel 0+ inkl. (god) 3 minimum to årsklasser (moderat) 2 en årsklasse (dårlig) 1 ingen laksefisk tilstede 0 Beregnet tetthet av årsyngel (0+): ant.fisk per 100 m² > 100 årsyngel per 100 m² (meget god tetthet) årsyngel per 100 m² (god tetthet) årsyngel per 100 m² (moderat tetthet) 2 < 20 årsyngel per 100 m² (lav tetthet) 1 ingen årsyngel 0 Beregnet tetthet av ungfisk (0+ ikke medregnet): ant.fisk per 100 m² > 50 ungfisk per 100 m² (meget god tetthet) ungfisk per 100 m² (god tetthet) ungfisk per 100 m² (moderat tetthet) 2 < 10 ungfisk per 100 m² (lav tetthet) 1 ingen ungfisk 0 Fiskesamfunn KLASSE Score Meget god God 7-9 Moderat 4-6 Dårlig 1-3 Meget dårlig 0 interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 16

17 4.4 Resultater og vurderinger Innledningsvis er det grunn til å presisere at våre vanndata er basert på `en stikkprøve på den enkelte lokalitet i For mange lokaliteter finnes det fra tidligere ingen andre målinger for de utvalgte parametere. Det er derfor knyttet usikkerhet til om den målte verdien på den enkelte lokalitet representerer vannkvalitetstilstanden. For flere lokaliteter i Trondheim kommune finnes det derimot relativt mye data gjennom kommunens eget overvåkingsprogram (jf. Nøst 2007, 2008). For disse lokalitetene har vi derfor et godt datagrunnlag for å karakterisere vannkvaliteten. Her vurderer vi også at overføringsverdien til andre IKSvannforekomster er relativt stor ettersom avløps- og landsbruksforurensning generelt er de sentrale påvirkningsfaktorer. Tilførsler av næringssalter (fosfor og nitrogen) Tilførsler av næringssalter (fosfor og nitrogen) er antatt å være en forurensningskomponent som potensielt vil kunne gi negative effekter på den økologiske tilstand i vannforekomstene. Overgjødsling (eutrofiering) kan bl.a. gi fiskedød og ødelagte gyteområder, og fravær av naturlig bunndyrsamfunn. Målinger av vannets innhold av fosfor og nitrogen kan derfor gi indikasjoner på økologiske forstyrrelser. De målte nivåene av total fosfor og nitrogen i IKS-vannforekomstene viser stor variasjonsbredde, fra svært lave nivåer (Meget god vannkvalitet) til høye nivåer (Meget dårlig vannkvalitet) etter SFT`s klassifiseringssystem fra 1997 (figur 4 og 5, vedlegg 1). SFT (1997) har angitt total fosfor som en nøkkelparameter. I de lavereliggende og leirutsatte områdene i Trondheimsregionen antar vi imidlertid at innholdet av total fosfor også kan gjenspeile naturlig og bundet fosfor som følger med leirpartikler ut i bekkene. Gjennom de biologiske undersøkelsene erfarer vi også at høye verdier av total fosfor nødvendigvis ikke har medført forventede og påviselige forstyrrelser på den økologiske tilstanden, jf. kap og Mulige effekter på økologien vil være direkte koblet mot den bioaktive fraksjonen av fosfor; ortho-fosfat. Hvor stor andel ortho-fosfat utgjør av den totale fosformengde er derfor avgjørende for økologisk effekt. Tidligere data fra Leirelva i Trondheim kommune (Lykke 1999) viser bla. at ortho-fosfat utgjorde 60 % av total fosforinnhold. Dette indikerer at SFT`s system fra 1997 er for upresist til å angi forurensningsgrad basert på total fosfor i de leirpåvirkede vannnforekomster. Vi er kjent med at det skal utvikles et nytt nasjonalt klassifiseringssystem for vannkvalitet, der også dette problemkomplekset blir berørt. Inntil videre vil vi nedenfor kommentere forurensningsgrad for næringssalter ut fra eksisterende klassifiseringssystem fra I vannområde Nidelva indikerer målingene at de fleste bekkene et utsatt for tilførsler av næringssalter. Unntaket synes å være Litlelva, der forurensningspotensialet i feltet antas å være mer begrenset. På bakgrunn av våre enkeltmålinger karakteriseres 7 av de 12 undersøkte bekkene til å ha Meget dårlig vannkvalitet m.h.t. næringssalter (i.h.t. til klassifiseringssystem fra SFT 1997). Særlig høye nivåer ble målt i Amundsbekken og Osbekken. Det er grunn til å anta at variasjonene i næringssaltnivåene kan være betydelig innenfor den enkelte bekk. I nedre del av Leirelva ( 1) har Trondheim kommune et måleprogram som fanger opp ukentlige interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 17

18 variasjoner i innhold av total fosfor (Nøst 2008). Målingene herfra i 2007 viser at enkeltverdien fra mai 2007 (13, 5 µg/l), som ligger til grunn i figur 4, tilsvarer et av de laveste nivåene for total fosfor som er målt gjennom hele året Figur 3. viser at fosfornivåene i denne delen av Leirelva varierte mellom 8 og 560 µg/l med årsgjennomsnitt på 50 µg/l. Et annet eksempel er at enkeltmålingen (i mai) fra Heimdalsbekken viste svært lavt innhold av fosfor, 2 µg/l. Månedlige målinger i 2007 i samme bekk foretatt av Trondheim kommune viste derimot variasjon fra µg/l Leirelva - innhold av total tot P - ug/l jan. 07 feb. 07 mar. 07 apr. 07 mai. 07 jun. 07 jul. 07 aug. 07 sep. 07 okt. 07 nov. 07 des. 07 Figur 3. Innhold av total FOSFOR i nedre del av Leirelva ( 1). Grønn og gul strek angir grense for h.h.v. God og Mindre god vannkvalitet etter SFT (1997) jf. tabell 2.). I vannområde Gaula indikerer våre målinger at de fleste bekkene som drenerer landbruksarealer og bebyggelse er utsatt for tilførsler av næringssalter. Særlig utsatt er bekker på Byneset, som Ristbekken og Eggbekken, Søra (som drenerer fra Heimdalsområdet), samt bekker i Melhus kommune (Langbekken og Varmbubekken). Samtlige av disse bekkene viste næringssaltnivåer som tilsvarer Meget dårlig vannkvalitet. I likhet med de utsatte bekkene i vannområde Nidelva antas det å være tildels betydelig variasjoner i nivåene over året. Målingene indikerer at øvre deler av bekkene er mindre utsatt for næringssalttilførsler, og vannkvaliteten synes her generelt å være tilfredstillende. Klefstadbekken på Byneset skiller seg ut med gunstige næringssaltnivåer både i nedre og øvre deler. For øvrig indikerer målingene lave næringssaltnivåer i flere bekker, bl.a. i Gaua, Henda, Herjåa og Gynnilda. Felles for disse er at nedbørfeltene er lite preget av potensielle forurensningskilder. I vannområde Stjørdalselva indikerer målingene fra Leksa at tilførsler av næringssalter ikke synes å være noen vesentlig trussel mot vannmiljøet. Både fosfor og nitrogennivåene var tilfredstillende på alle 3 stasjoner. Voldselva derimot synes å være utsatt for næringssalttilførsler (figur 4 og 5). interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 18

19 1000 innhold av total fosfor bekker vannområde NIDELVA tot P - ug/l Lok. 1 Lok. 2 Lok. 3 Lok. 4 Lok. 4 Lok. 6 Lok. 7 Lok. 8 Lok. 9 Lok. 10 Lok. 11 Lok. 12 Lok. 13 Lok. 14 Lok. 15 Lok. 16 Lok. 17 Lok. 18 Lok innhold av total fosfor bekker vannområde GAULA tot P - ug/l tot P - ug/l Lok. 21 Lok. 22 Lok. 23 Lok. 23 Lok. 24 Lok. 25 Lok. 26 Lok. 27 Lok. 28 Lok. 29 innhold av total fosfor Leksa og Voldselva i vannområde STJØRDALSELVA Lok. 30 Lok. 31 Lok. 32 Lok. 33 Lok. 34 Lok. 35 Lok. 36 Lok. 37 Lok. 38 Lok. 39 Lok. 40 Lok. 41 Lok. 42 Lok. 43 Lok. 44 Lok. 45 Lok Lok. 49 Lok. 50 Lok. 51 Lok. 52 Lok. 53 Lok. 54 Lok. 55 Figur 4. i utvalgte bekker i vannområde Gaula, Nidelva og Stjørdalselva ( i h.h.t. tabell 1). Innhold av total FOSFOR. Grønn og gul strek angir grense for h.h.v. God og Mindre god vannkvalitet etter SFT (1997) jf. tabell 2.). interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 19

20 10000 innhold av total nitrogen bekker vannområde NIDELVA tot N - ug/l Lok. 1 Lok. 2 Lok. 3 Lok. 4 Lok. 4 Lok. 6 Lok. 7 Lok. 8 Lok. 9 Lok. 10 Lok. 11 Lok. 12 Lok. 13 Lok. 14 Lok. 15 Lok. 16 Lok. 17 Lok. 18 Lok innhold av total nitrogen bekker vannområde GAULA tot N - ug/l tot N - ug/l Lok. 21 Lok. 22 Lok. 23 Lok. 23 Lok. 24 Lok. 25 Lok. 26 Lok. 27 Lok. 28 Lok. 29 Lok. 30 innhold av total nitrogen Leksa og Voldselva i vannområde STJØRDALSELVA Lok. 31 Lok. 32 Lok. 33 Lok. 34 Lok. 35 Lok. 36 Lok. 37 Lok. 38 Lok. 39 Lok. 40 Lok. 41 Lok. 42 Lok. 43 Lok. 44 Lok. 45 Lok Lok. 49 Lok. 50 Lok. 51 Lok. 52 Lok. 53 Lok. 54 Lok. 55 Figur 5. i utvalgte bekker i vannområde Gaula, Nidelva og Stjørdalselva ( i h.h.t. tabell 1). Innhold av total NITROGEN. Grønn og gul strek angir grense for h.h.v. God og Mindre god vannkvalitet etter SFT (1997) jf. tabell 2.). interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 20

21 Organiske stoffer Problemer knyttet til organisk stoff kan være et resultat av naturlige prosesser (for eksempel humus) eller en sekundæreffekt av eutrofiering. Nedbryting av organisk materiale skjer under forbruk av oksygen. Tilførsler av organisk stoff fra menneskelig aktivitet kan i første rekke skje gjennom kloakk- og landbruksforurensning. De fleste bekkene i vår undersøkelse har innhold av organisk stoff som tilsvarer mindre god til dårlig vannkvalitet (figur 6). Vi antar at dette er en typisk situasjon i disse bekkene. Bl.a. viser en rekke tidligere målinger i Leirelva (vannområde Nidelva) og Søra (vannområde Gaula) at dette er typiske nivåer (jf. Lykke 1998, Nøst 2001). Høyeste måling i Løksbekken i vannområde Nidelva ligger opptil grensen for meget dårlig vannkvalitet. I enkelte bekker som Gaua, Henda, Herjåa og Gynnilda i vannområde Gaula ble det målt lavt innhold av organisk stoff, noe som antas å være den generelle situasjonen i disse bekkene. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 21

22 TOC - mgc/l Lok. 21 Lok. 22 Lok. 23 Lok. 23 Lok. 24 Lok. 25 Lok. 26 Lok. 27 Lok. 28 innhold av organisk stoff bekker vannområde GAULA Lok. 29 Lok. 30 Lok. 31 Lok. 32 Lok. 33 Lok. 34 Lok. 35 Lok. 36 Lok. 37 Lok. 38 Lok. 39 Lok. 40 Lok. 41 Lok. 42 Lok. 43 Lok. 44 Lok. 45 Lok. 46 TOC - mgc/l Lok. 21 Lok. 22 Lok. 23 Lok. 23 Lok. 24 Lok. 25 Lok. 26 Lok. 27 Lok. 28 innhold av organisk stoff bekker vannområde GAULA Lok. 29 Lok. 30 Lok. 31 Lok. 32 Lok. 33 Lok. 34 Lok. 35 Lok. 36 Lok. 37 Lok. 38 Lok. 39 Lok. 40 Lok. 41 Lok. 42 Lok. 43 Lok. 44 Lok. 45 Lok. 46 TOC - mgc/l innhold av organisk stoff Leksa og Voldelva i vannområde STJØRDALSELVA Lok. 49 Lok. 50 Lok. 51 Lok. 52 Lok. 53 Lok. 54 Lok. 55 Figur 6. i utvalgte bekker i vannområde Gaula, Nidelva og Stjørdalselva ( i h.h.t. tabell 1). Innhold av ORGANISK STOFF (TOC). Grønn og gul strek angir grense for h.h.v God og Mindre god vannkvalitet etter SFT (1997)- jf. tabell 2. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 22

23 Bakteriologisk vannkvalitet Avrenning fra landbruksarealer og forurensningstap gjennom kloakkavløp kan skape uakseptable hygeniske forhold i en vannforekomst. Selv om bakterieinnholdet ikke direkte kan koples opp mot effekter på den økologiske tilstand, vil likevel måling av den bakteriologiske vannkvaliteten indikere om det er knyttet vesentlig kloakk eller landsbruksforurensning til vannforekomsten. Måleparameteren tkb (termotolerante koliforme bakterier) er en indikator på tilførsel på fersk avføring fra mennesker eller pattedyr. Våre enkeltmålinger indikerer at de fleste bekkene, særlig i nedre og lavereliggende deler, har dårlig eller meget dårlig bakteriologisk vannkvalitet (figur 7). Særlig høyt bakterieinnhold ble målt i Søra (midtre og nedre del) med omkring tkb per 100 ml. Undersøkelser i denne bekken de siste 10-årene bekrefter at den bakteriologiske vannkvaliteten her er veldig dårlig (jf. Nøst 2008). Også andre bekker i Trondheim (f.eks Uglabekken og Heimdalsbekken i vannområde Nidelva og Eggbekken i vannområde Gaula) er periodevis utsatt for høye bakterienivåer (jf. Nøst 2008). Typisk er at bakterienivåene kan variere mye gjennom året. Det er derfor grunn til å anta at flere av bekkene i vår undersøkelse viser periodevis store variasjoner i bakterieinnhold. Noen av bekkene synes imidlertid å kunne ha stabil og gunstig bakteriologisk vannkvalitet. I vannområde Nidelva gjelder dette Litjelva. I vannområde Gaula synes spesielt bekkene Henda, Gaua, Herjåa, Gynnilda og Klefstadbekken å ha meget god eller god bakteriologisk vannkvalitet. Surhetsgrad (ph) Forsuring av vassdrag medfører økologiske forstyrrelser og påvirkning av alle nivåer i næringskjeden. Laksefisk og enkelte bunndyrarter vil bl.a. være følsomme ovenfor forsuring. Forsuringseffekter i vann skyldes tilførsler av forsurede stoffer (særlig sulfater og nitrater) via nedbør og avrenning, samt enkelte typer industri- og gruveaktivitet. Målingene indikerer at samtlige bekker og stasjoner holder et gunstig og godt surhetsnivå; tilsvarende God vannkvalitet etter SFT (1997). Surhetsgraden lå gjennomgående mellom omkring ph 7 8 (figur 8). Dette er typiske ph-nivåer i områder under marin grense, ca. 180 m o.h. (jf. Nøst 2007, Nøst 2008). I områder over marin grense vil surhetsgraden variere mer, bl.a. ut fra humuspåvirkning. Surhetsgraden antas generelt ikke å være en begrensende faktor for økologisk tilstand i vassdrag i Trøndelag. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 23

24 10000 innhold av tarmbakterier bekker vannområde NIDELVA tkb - antall per 100 ml Lok. 1 Lok. 2 Lok. 3 Lok. 4 Lok. 4 Lok. 6 Lok. 7 Lok. 8 Lok. 9 Lok. 10 Lok. 11 Lok. 12 Lok. 13 Lok. 14 Lok. 15 Lok. 17 Lok. 18 Lok. 19 tkb - antall per 100 ml tkb - antall per 100 ml innhold av tarmbakterier bekker vannområde GAULA Lok. 21 Lok. 22 Lok. 23 Lok. 23 Lok. 24 Lok. 25 Lok. 26 Lok. 27 Lok. 28 Lok. 29 Lok. 30 Lok. 31 Lok. 32 Lok. 33 Lok. 34 Lok. 35 innhold av tarmbakterier Leksa og Voldselva i vannområde STJØRDALELVA Lok. 36 Lok. 37 Lok. 38 Lok. 39 Lok. 40 Lok. 41 Lok. 42 Lok. 43 Lok. 44 Lok. 45 Lok Lok. 49 Lok. 50 Lok. 51 Lok. 52 Lok. 53 Lok. 54 Lok. 55 Figur 7. Bakteriologisk vannkvalitet i utvalgte bekker i vannområde Gaula, Nidelva og Stjørdalselva ( i h.h.t. tabell 1). Innhold av TKB. Grønn og gul strek angir grense for h.h.v God og Mindre god vannkvalitet etter SFT (1997)- jf. tabell 2. Merk. data fra 16 mangler. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 24

25 9,0 surhetsgrad bekker vannområde NIDELVA 8,5 8,0 ph 7,5 7,0 6, ,0 Lok. 1 Lok. 2 Lok. 3 Lok. 4 Lok. 4 Lok. 6 Lok. 7 Lok. 8 Lok. 9 Lok. 10 Lok. 11 Lok. 12 Lok. 13 Lok. 14 Lok. 15 Lok. 16 Lok. 17 Lok. 18 Lok. 19 9,0 surhetsgrad bekker vannområde GAULA 8,5 8,0 ph 7,5 7,0 6, ,0 Lok. 21 Lok. 22 Lok. 23 Lok. 23 Lok. 24 Lok. 25 Lok. 26 Lok. 27 Lok. 28 Lok. 29 Lok. 30 Lok. 31 Lok. 32 Lok. 33 Lok. 34 Lok. 35 Lok. 36 Lok. 37 Lok. 38 Lok. 39 Lok. 40 Lok. 41 Lok. 42 Lok. 43 Lok. 44 Lok. 45 Lok surhetsgrad Leksa og Voldselva i vannområde STJØRDALSELVA 7,5 ph 7 6, Lok. 49 Lok. 50 Lok. 51 Lok. 52 Lok. 53 Lok. 54 Lok. 55 Figur 8. i utvalgte bekker i vannområde Gaula, Nidelva og Stjørdalselva ( i h.h.t. tabell 1). SURHETSGRAD (ph). Grønn angir grense for God vannkvalitet etter SFT (1997)- jf. tabell 2. interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 25

26 Tungmetaller Gruveaktivitet kan avgi tungmetaller til overflatevann og gi negative økologiske effekter. Bekkene Benda og Hesja i Holtålen kommune er vurdert som mulig risiko for slik forurensning. Analyser av aktuelle tungmetaller (kadmium, sink, kobber og jern) fra bekkene i august 2007 indikerer at kadmium, sink og jern ikke utgjør noen påviselig belastning. Nivåene for disse var svært lave, tilsvarende tilstandsklasse I ubetydelig forurenset (SFT 1997) (jf. vedlegg 1). Innholdet av kobber gir imidlertid indikasjoner på at det kan være en viss forurensningsbelastning fra gruveaktivitet. I Benda tilsvarer innholdet av kobber tilstandsklasse III-markert forurenset, og i Hesja tilstandsklasse II moderat forurenset. Det må imidlertid bemerkes at en stikkprøve i bekkene gir et begenset grunnlag for å vurdere påvirkningsgrad Ulike grupper og arter av bunndyr har forskjeliige toleransegrenser i forhold til forurensningsbelastning og annen påvirkning. I en ren bekk, som i liten grad avviker fra naturtilstanden og har økologisk tilstand God eller bedre, vil man kunne forvente å finne en klar dominans av døgn-, stein- og vårfluer (i tillegg til rentvannsformer av fjærmygg). Høy artsdiversitet, der følsomme arter opptrer med tetthet større enn enkeltfunn, og liten forskyving av dominansforhold mot tolerante arter, vil være karakteristisk. Sterkt innslag av gravende og detritusspisende bunndyrgrupper, som f.eks. børstemark, igler, midd, fjærmygg og andre tovinger med høy toleranse ovenfor forurensning og påvirkning, vil derimot være indikatorer på forurensninger. Ved klassifisering av økologisk tilstand etter BIOKLASS-indeksen havnet hele 22 av 27 stasjoner i bekkene i vannområde Gaula i kategorien Dårlig eller Meget dårlig. 5 stasjoner, fortrinnsvis i øvre deler av vassdragene, ble her klassifisert til Moderat økologisk tilstand. Ingen av de undersøkte bekkestasjonene i vannområde Gaula oppnådde altså God økologisk tilstand. Bekkene i vannområde Nidelva kommer dårligere ut. Her havner alle 13 stasjoner i kategorien Dårlig eller Meget dårlig. Figur 9 viser oversikt over indeks-scorene for de ulike stasjonene. Detajerte oversikter over bunndyranalysene, med artslister og tetthetstabeller, finnes i vedlegg 2 og 3. Mange av bekkene i vannområde Gaula og Nidelva vurderes på bakgrunn av BIOKLASS indeksen for bunndyr å ha relativt store negative avvik for økologisk tilstand i forhold til målsetningen angitt i vannrammedirektivet. I forhold til EPT-artene angitt i BIOKLASS-indeksen har de fleste undersøkte bekkene betydelig færre arter enn det man kan forvente i en vannforekomst som er tilnærmet upåvirket. Dette gjelder særlig nedre deler av vannforekomstene, der forurensningsbelastningen gjerne er størst. Artsinventaret viser tydelige tegn på påvirkning, med lav diversitet og stor forskyvning av dominansforhold mot tolerante arter og bunndyrgrupper. Fraværet av forurensningsfølsomme bunndyrarter/slekter/grupper i flere bekker er markant. Dette er som forventet i bekker med høy grad av påvirkning fra bebyggelse, industri og jordbruk. Tilstedeværelsen av forsuringsfølsomme arter i de fleste bekker viser derimot at lav ph ikke representerer et problem i vannregionen. Det som imidlertid er overraskende er at stasjoner som vi har antatt (ut fra vannkvalitet og vurdering av påvirkning) ikke skulle ha noen vesentlig avvik fra en forventet naturtilstand, også scoret så vidt dårlig på BIOKLASS-indeksen. EPTinterkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag 26