Naturvernverdiar i Askvika-området
|
|
- Siw Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Naturvernverdiar i Askvika-området Askvoll kommune - Sogn og Fjordane Ei utgreiing om verneverdiane som knyter seg til Askvika-området, med utgangspunkt i naturverninteressene, spesielt med sikte på å informere om dei verneinteressene som gjeld våtmarksområda og naturtypen. Ved Gunnar Godd Vipe Vanellus vanellus Foto : S.EftelAnd Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hermansverk - juli 1980
2 Etter oppmoding frå Miljøverndepartementet har Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sett igang arbeidet med ein verneplan for våtmarksområde i fylket. Ein vonar at eit første utkast vil verte ferdig i siste halvdel av Dette første utkastet vil då bli sendt ut til førebels fråsegn. På bakgrunn av innkomne førebels fråsegner vil eit revidert, endeleg framlegg bli sendt ut til fråsegn i samsvar med 18 i "Lov om naturvern". Deretter vil framlegg og innkomne fråsegner - saman med fylkesmannen si endelege vurdering - verte oversendt Miljøverndepartementet for slutthandsaming. På grunn av ulike interesser som gjer seg gjeldande i området Askvika, Leira og Kyllaren i Askvoll kommune (jfr. skriv frå Miljøverndepartementet av 2. november 1978) har det vore framsett ynskje om ei utgreiing av naturverninteressene i området.- Denne utgreiinga ligg no føre og vert sendt ut til orientering. Fagkonsulent Gunnar Godø er fagleg ansvarleg for utgreiinga. Opplysningane og vurderingane er basert på feltregistreringar som vart starta opp i 1974 etter initiativ frå naturvernkonsulenten og med økonomisk støtte frå Miljøverndepartementet. a1d Ulveseth -fylkesmannn Bj rdan -naturvernkonsulent-
3 INNHALD FØREORD Side 1 1, INNLEIING 2 Fig. 2a: Kart over Askvika og Leira 4 Fig. 2b: Kart over Kyllaren 5 Fig, 3 : Bilete av Askvika 6 Fig. 4 : Bilete av Leira 7 2, KVA ER VÅTMARK? 2.1 Funksjon 2.2 Produktiviteten i våtmark 2.3 Våtmarksfugl 2.4 Utbygging eller vern? 3, ULIKE VÅTMARKSTYPAR 3.1 Våtmark på fastlandet a. Myrområde b. Elvar og bekkar c. Næringsfattige vatn og innsjøar d. Middels næringsrike vatn og innsjøar e. Næringsrike vatn og innsjøar f. Myrvatn 3.2 Elvemunningar a. Estuarier b. Deltaområde 3.3 Våtmark i fjorder og.langs kysten a. Tidevassoner b. Gruntvassområde c. Djupare fjordar d. Strandsoner i avskjerma farvatn e. Avskjerma, grunne bukter og vågar f. Fersk- og brakkvassbukter g. Grunne straumar og sund h. Laguner 3.4 Landareal langs kysten a. Holmar og skjer b. Ulike strandsoneområde 4, VÅTMARK I SOGN OG FJORDANE 5, ASKVIKA, LEIRA OG KYLLAREN
4 side 5.1 Området Geologi Klima Naturtype 23 - Askvika - Leira 24 - Kyllaren 5.2 Plante og dyrelivet Puglefaunaen Andefuglar Vadefuglar Måsefuglar Andre våtmarksfuglar 33 Tabell 1: Observerte fuglearter i Askvika, Leira, Kyllaren i perioden Interessekonflikter i området (Utbyggingsinteressene) Nydyrkingsinteressene Vegplanane Industriområdet 6, KONKLUSJON 7, LITTERATURLISTE FIGURAR OG TABELL: Fig. 1 : Bilete av dvergsnipe 3 Fig. 2a: Kart over Askvika og Leira 4 Fig. 2b: Kart over Kyllaren 5 Fig. 3 : Bilete av Askvika 6 Fig. 4 : Bilete av Leira 7 Fig. 5 : Bilete av canadagås og grågås 7 Fig. 6 : Arealutnyttinga av kulturlandskapet i dei siste hundre åra 12 Fig. 7 : Skjematisk framstilling av strandeng med soneinndeling 26 Fig. 8 : Grågås (observasjonar i tida i Leira) 28 Fig, 9 : Tjeld (observasjonar i Askvika og Leira) 30 Fig. 10: Vipe (observasjonar i Askvika og Leira) 31 Fig. 11: Hettemåse (obervasjonar i Askvika) 33 Fig. 12 : Stare (observasjonar i Askvika) 34 Tabell 1: Observerte fuglearter i Askvika, Leira og Kyllaren i perioden
5 GUNNAR GODØ NATURVERDIAR I ASKVIKA-OMRADET 1 ASKVOLL KOMMUNE -- SOGN OG FJORDANE Ei utgreiing om verneverdiane som knyter seg t 1 Askvika-området Med utgangspurikt i naturverninteressene - spesielt med sikte på å informere om dei verneinteressene som gjeld våtmarksområda og naturtypen. 1. INNLEIING Miljøverndepartementet har i dei seinare åra gått inn for å få utarbeidt fylkesvise verneplanar av ulike naturtypar som t.d. edellauvskog, myr, våtmark og sjøfugllokalitetar. Ein får såleis ei samla vurdering av fleire områdeut frå eit større materiale. Tidlegare utarbeidde ein verneforslag for einskilde lokalitetar, som t.d. Moldvær i Askvoll som vart freda ved Kg1. res. av 4. juli Det første planutkastet i samband med verneplanane i Sogn og Fjordane var for edellauvskog som var ferdig i Ein liknande plan for våtmark vil truleg vere ferdig i løpet av Om lag 30 område vil etter alt å døme bli tekne med i forslaget, på grunnlag av synfaringar og registreringar av over 200 våtmarksområde i fylket. I Askvika, Leira og Kyllaren kom feltregistreringane først i gang i Det viste seg snart at området var ein særs viktig fuglebiotop, særleg for artar som
6 har tilknytning til våtmark som t.d. ender og vadefuglar (fig. 1). På grunn av utbyggingsinteressene i området, og særleg planane om veg over Askvika, har det vist seg å vere behov for ei særskilt utgreiing om naturverninteressene i Askvika, Leira og Kyllaren (fig. 2) Forslag om vernereglar og skjøtseltiltak vil først bli lagt fram i "Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane fylke", etter samråding med grunneigarane, kommunen m.f1. Fig. 1 DvergsnipeCalidris minuta. Foto : Svein Efteland
7 V H / =8 Nrone =A : - Fig.2a - Askvika og Leira 0)5A rn 100 m 200m 300m,..... ""--- s i4.01h ).";." :jeleite aue / r-«oW 24A1168,6) 1.-- ) 24/4 100(- A skheia 0 j 24/2./ =A 4 ' 0)S I... 24/1\ i. ',,--.2'4/- \\ y33 (..---,,V1-i...,,s,., 's \ 5 \ \\ 1 '!'' 3' I ) \ \ )17/ l' s.-..ed tb --._----,,,,. / " '.-.--.:P--- "...-",>---, 1 '-` :_,j / /41 / 1 ' ' ' '-,"- ',./ //8 //,----,-;,,,,==1",'''' : /, _ _ 57/ 4-=-.. -' B------:- oc:=, 11..'o -, / fr i ; 2y8 "b"., j e?'.t3 i =/) A r's ) ) ). -). )).../ V I - "," *"...). ))),.)` P '- - -> Ci ''. --f )) sl' ^N. ' 3 ""): /---.'...=8" ';'-. si.~... / - 0 _ ). -:4 --- fi \ 1 A '».)'. = e), -'...),...-i- \ ))) r\./;:_..1-i/t \ ''-')- \ -: -1 ) i Skute, :., ' = A )\ `',,,,. ), `,..!.,-../4i 1 ', -,-7,...',......H.::::,..::. -7',----.\. 24A ' -...,, :.... :\. I ) ) \ = 24/, = A = A '... ))...,);.. J2.. 4/3, if _ A \.:)..) \),' ) \).:_.,.._._.,.." ' =ir----'-''-r'ot X \ 'F)) H u, 1,,,,:, z,- I /4/24,25;27,...,0) '.. % )).,1...,,_-.:',. \.,... \.L.4).--s---" -' ',. H A 1 \ \ 414,,,,4:-.8c ' '--- /44/9,13 ), / /,, 7, ) - «;,' _-.../-1,\_...)< "---' : s ' \ \ \ y2 \ s \,,.:. B,, = t?'j - I, ;_ 1,--,-\\ --\! i:..\_:,-,-:,--,,)1.3 \,.,.. : --,......,.,, )14 c \ --, \ :-...,:>::,-;r8-r.tiri- (24/ 9., -7' \ ---'-----1:.-::. -,. 'K.:\, 1-24/9,13.../. ) V A : )\ Y9,13..' '....;...:2-: ::.. A.s:,ki.0. 6 ',. i i ' 2-%3 :".- I.v " 4t' N 24A2. \. 24Å; A=.18 =A 0, Grunne =A f ) 7/0 sl.,a Ve(en e / ("` & - '.!5 7 : Borgja n =A 27/15.0erunk ", TL\met - _ - =s 1\ 27/2 V, 2 =A Grunne Askv ). / 0)14/4
8 Eictsv ko Fig.2b - Kyllaren r, jj).391 Om 100m 200m 300m ' :... '1D \\ (V\. ' 'N N\- -._ n/f,ittes, 4>i (1,P,' I,) )._., i' ',,'- ',,`E,, i /,, ;/, (/,,, r, \; 1111 :,-,!,:,... :,..:- ',, -- ',.. \) `. '.,\' ' ''' :,,\.\1,, `. \ «x., -:;--;:---,1 \,, \,,,, /, \ --, ( / f17/ W I i "------_- \.:.. '''s. `,\ \ \ TET 67( 11; _ : ( 4L R ingstod --, \ ', - A Fristod "7. 26/3 25 0/k1 d
9 Fig.3 Askvika sett mot sør (frå riksveg 608), i bakgrunnen Olset. Vegtrasen (etter alternativ A), vil gå rett over Askvika, til høgre på biletet. I dette området er nokre av dei viktigaste beiteplassane for våtmarksfugl i Askvika. Foto : G.Godø
10 Fig.4 Leira sett frå vest, Kyllaren i bakgrunnen mot venstre. Foto : G.Godø Fig. 5 Canadagås Branta canadensis og grågås Anser anser. Foto : G.Godø
11 KVA ER VÅTMARK? Våtmark er eit nytt omgrep i det norske språket, og omfattar langt meir enn det som ein umiddelbart set i samband med oppbygginga av ordet: våt mark. Ordet er omsett frå engelsk "wetlands", jamfør også den svenske omsetjinga til "våtmarker". Om re et "våtmark" er definert som alle overfløymde eller vassmetta område, både naturlege og kunstige, ermanente, midlertidi e, stilleståand eller flytande, ferskt brakt eller salt. Dette vil m.a. omfatte naturområde som: - alle typar av myrområde - elvemunningar, grunne og stilleflytandelvestrekningar - strandeng, fjøre- og gruntvassområde i bukter og sund ved kysten og i skjergarden (ned til 6 m djupne) - sumpområde, tjern og grunne småvatn - grunne bukter og viker i større innsjøår Ut frå topografiske, geologiske, hydrologiske og biologiske kriterier er det såleis eit uhyre ueinsarta utval av miljø som her er sett saman. Fellesgrunnlaget er at vatn i ei eller anna form er tilstades, og i avgjerande grad pregar miljøet. Vatn er med andre ord hovudkomponenten, som dannar sjølve grunnlaget for det mangfaldige og ofte særprega plante- og dyrelivet som ein finn i tilknyting til våtmarksområda. For mange kan ordet våtmark virke noko kunstig. Men innan det zoologiske fagområdet - og særleg innan ornitologien - har våtmarksomgrepet vist seg å vere nyttig. Fleire fuglearter er gjennom heile sin livssyklus avhengig av våtmark i vidaste forstand, sjølv om dei gjennom året kan pendle mellom ulike miljø: Hekkeplassar på myrar og ved skogstjern, i trekktidene rastar dei i frodige sump- og strandområde og over-
12 vintrar på eller latgs kysten FUNKSJON Våtmarksområda har mange og viktige funksjohar i naturen, som eksempel kan nemnast: - Stor produksjon av plantemateriale som dannar grunnlaget for eit rikt og variert dyreliv. - Biotop for fleire særprega og sjeldne plantearter. - Gyte-, oppvekst- og leveområde for fleire fiskearter, amfibiar og krypdyr. - Hekke-, beite-, kvile-, raste-, myte-, trekk- og overvintringsområde for ei lang rekke fuglearter. Mange er knytte til våtmark heile livet, andre i periodar av året. - Tilhaldsstad for fleire pattedyr, som t.d. sel, oter og bever. I tillegg kjem at våtmark ofte har stor kapasitet til å lagre vatn, og at det av den grunn kan hindre eller redusere flaum. Våtmark kan også virke som naturlege reinseanlegg, forutan at slike område ofte utgjer ein estetisk komponent i naturlandskapet oa virkar attraktivt for rekreasjon og friluftsliv. Dessutan kan våtmark ha stor verdi for forskning og undervisning PRODUKTIVITETEN I VATMARK Eit viktig mål i naturvernarbeidet er å ta vare på den biologiske produktiviteten. Våtmark høyrer med til dei mest produktive områda ein kjenner. Det er planteproduksjonen som blir nytta som mål på produktiviteten i eit område, målt i kg plantetørrstoff pr. dekar oa dag:
13 - ørken under 0,5 kg - Lite produktive område 0,5-3,0 kg - Middels produktive område 3,0-10,0 kg - Høgproduktive område 10,0-25,0 kg Djupe innsjøar vil som regel bli rekna som lite produktive (oligotrofe) område, det same gjeld lynghei, skogar og visse typar jordbruksareal. Grunne innsjøar og fukteng vil som regel kome inn under middels produktive område, saman med sumpskogar og det meste av jordbruksareala. Som høgproduktive område vil ein finne fleire typar av våtmark, saman med intensivt drivne jordbruksareal (som t.d. dyrking av sukkerrør). Den høge biologiske produktiviteten er såleis ei viktig årsak til å verne om våtmarksområda VATMARKSFUGL For fuglelivet har våtmarksområda fleire funksjonar: - Hekkeområde t.d. på strender, myrområde, ved vegetasjonsrike vatn og vassdrag, på holfflar og skjer langs kysten, - Næringsområde som våtmarksfugiar er avhengige av for å finne næring. - Overvintringsområd er i vårt land særleg viktig for andefuglane. Dei største og viktigaste områda er grunnemarine farvatn langs kysten.
14 Myteområde i skjergarden og grunne bukter og innsjøar, der fuglane kan finne skjul i den tida fuglane ikkje er flygedyktige p.g.a. fjørskifte (myting). For å verne om våtmarksområda har Norge enctasjert seg internasjonalt, m.a. har vårt land ratifisert Ramsarkonvensjonen av 1975 og Wildlife-konvensjonen av Dette medfcbrer at vi er forplikta til å arbeide aktivt for å sikre viktige våtmarksområde i vårt land. I Norden har ein gått inn for å samordne innsatsen for å ta vare på verneverdige haturområde. I 1972 vart det oppnemnt ei arbeidsgruppe som i 1973 la fram "Oversikt over viktige våtmarker i Norden", der 40 norske lokalitetar er med som t.d. Fokstumyra i Oppland, PrestvidkiLml i Vestfold, Akersvika i Hedmark og øra i østfold. I Sogn og Fjordane er Botnavassdraget, Skor i Hyllestad med i oversikten, men på den tid hadde ikkje inventeringane i Askvika, Leira og Kyllaren kome gang. 2.4 UTBYGGING ELLER VERN? Våtmark er ein sterkt begrensa ressurs. Inngrep i våtmarksområde bør derfor berre utførast der dette er nødvendig ut frå ei langsiktig og allsidig ressursdisponering. (Fig. 6). Våtmarksområde er som regel større eller mindre samanhengande flater, ofte i tilknytning til vassdrag, fjordar eller langs kysten. I eit kupert og berglendt land som vårt - og særleg i eit fvlke som Sogn og Fjordane - er det derfor rimeleg at det er mange og ulike interesser som konkurrerer om å utnytte våtmarksområda: - Dyrkingsjord er ein knapp ressurs, og mange våtmarksområde er truga p.g.a. nydyrkingsplanar.
15
16 - Våtmark er ofte godt eignatil tomter for industri og andre utbyggingsføremål. - Mange våtmarksområde er veleigna til vegutbygging, kaianlegg og småbåthamner. - Våtmarksområde vert ofte brukt til søppelfylling m.v. Det er etter kvart mange eksempel på at utbyggingsinteressene er blitt tillagt større vekt enn naturverninteressene. Om dette har tidlegare statsråd, professor Olav Gjærevoll uttalt følgjande ("Miljønytt" nr. 6, 1977), sitat: "Men jeg vil gjerne få understreke ved en anledning som denne, at vil vi verne om kvaliteten og variasjonene i norsk natur, kan vi ikke nøye oss med å verne det som ikke kan brukestil noe annet. Det verner seg selv. Vi er nødt til å tillegge vernehensynet langt større vekt, det vil si det må bli likestilt med andre hensyn og interesser. Ennå er det dessverre oftest slik at før vi kan få et område vernet, må det slåes fast at området ikke kan brukes til noe av økonomisk betydning." Sitat slutt. Eit vedtak om vern av eit område kan sjølvsagt endrast om ein i ettertida finn at området bør nyttast til andre føremål, om dette har miljøvernminister Rolf Hansen uttalt følgjande (Landskonferansen om naturvern, 4. juni 1980), sitat: "Vi skal også ha i minnet at et vedtak om vern av et område ikke er et inngrep av uomgjørlig karakter, på samme måte som f.eks. vassdragsreguleringer, bygging av nye veier og tettstedsutbygging. Dersom vi en gang i framtida skulle komme i en knapphetssituasjon som gjør det nødvendig å dyrke opp en vernet myr, så kan vi gjøre om vernevedtaket. Dersom vi har tørrlagt og dyrket opp ei myr vil vi aldri kunne gjenskape den opprinnelige naturtilstanden på myra, selv om dette var aldri så mye ønskelig. Når det gjelder bygging av f.eks. veier, hytter, nye boliger, lokaler for næringsvirksomhet og opp-
17 dyrking av nye områder, så har vi vanligvis flere alternative muligheter for lokalisering av slik virksomhet. Men vi kan ikke flytte på en edellauvskog, den må få beholde sitt opprinnelige voksested eller gå til grunne sammen med den natur som er knyttet til den." Sitat slutt.
18 ULIKE VATMARKSTYPAR Det er fleire typar av våtmark, og i Sogn og Fjordane er dei fleste våtmarkstypane representert. Kort summert kan våtmark delast inn i fire kategoriar (NOF 1977) VATMARK PA FASTLANDET a. Myrområde Her under kjem alle typar av myr, både torv- og grasmyrar, vassrike og/eiler tørre. Dessutan kan sumpområde og små dammar reknast til myrområda. I Sogn og Fjordane er det store areal av myrområde, både til fjells og på øyane langs kysten (atlantisk myr). b. Elvar og bekkar Viktigaste elvane/bekkane i samband med våtmark er stilleflytande, svingete (meandrerande) parti med loner og sumpområde. I vårt fylke er det fleire viktige - men arealmessig små - område av denne typen, som t.d. ved Nor i Eidselva, deler av Stryneelva og ved Floen i Oldenvassdraget. c. Næringsfattige vatn og innsjøar Næringsfattige (oligotrofe) vatn er vanleg på Vestlandet, og den mest vanlege typen av alle vatn/ vassdrag i Sogn og Fjordane, både til fjells ocf i låglandet. Næringsfattige vatn er karakterisert ved låg biologisk produksjon med t.d. sparsom strandvegetasjon. d. Middels næringsrike vatn og innsjøar Ferskvatn blir gjerne klassifisert gjennom clet biologiske produksjonsnivået i ein gradvis overgang frå næringsfattige (oligotrofe) via middels næringsrike (mesotrofe) til næringsrike (eutrofe) vatn. I Sogn og Fjordane er d t fleire tidl&gare nærings-
19 fattige vatn, som i dag må reknast som mesotrofe p.g.a. tilsig av næringssalt frå omliggande jordbruk og busetnad, som t.d. Skilbreivatnet i Gaular og Digernesvatnet i Førde. e. Næringsrike vatn og innsjøar Typisk næringsrike (eutrofe) vatn finst knapt i vårt fylke. Kanskje med unntak av nokre vatn i vassdrag med slamførande brevatn (t.d. Lauervatn og Haukedalsvatn i Gaular) som har relativt høg produksjon. Dertil nokre strandsjøar (t.d. Ervikvatnet i Selje og Refvikvatnet i Vågsøy) som er gjennomgåande næringsrike p.g.a. tilførsel av næringssalt frå havet. For fuglelivet er dei såkalla kultureutrofe vatna særs viktige t.d. Botnavassdraget i Hyllestad og Skeivassdraget i Jølster. Tidlegare næringsfattige vatn som er blitt eutrofiert p.g.a. tilsig av næringsstoff frå dei omliggande områda (jordbruk og busetnad). f. Myrvatn Ofte stilleståande vatn med lite eller inga utskifting, med tilsig av humusrikt, brunfarga og surt vatn frå omliggande myrområde. Vert også klassifisert som dystrofe vatn. Ein relativt vanleg, men arealmessig minimal, våtmarkstype i Sogn og Fjordane, som først og fremst har verdi i samband med myrområde ELVEMUNNINGAR a. Estuarier Dette er ein relativt sjeldan natustype i vårt land, som det finst ytterst få av på Vestlandet. Askvika og Leira er eit estuar. Estuarier vert danna av lausmassar som blir avsett i godt skjerma (delvis innestengde) elvemunningar med gradvis uttynning i sjøvatn. Dessutan vil som regel
20 også skiftingane av tidevatnet ha innverknad. Lausmassane i dei sentrale delane av eit estuar er for det meste mudder. Stadige skiftingar av vassmengdene, dels p.g.a. tidevatnet, dels av elvestraumen, fører til at det i eit estuar ikkje vert bygt opp markerte avsetningssoner som kjenneteikner eit delta. Den biologiske produksjonen i eit estuar er rekna for å ligge opp mot det høgste nivå ein kjenner, kg plantestoff pr. dekar/dag. Arsaka er at eit estuar dels får tillørsel av næringsstoff med elvevatnet, dels via tidevatnet frå sjøen, som skaper eit næringsrikt miljø. Dei stadige vekslingane av ulike miljøfaktorar, set imidlertid store krav til plantar og dyr som lever i slike område. Den lågare faunaen i eit estuar er derfor prega av liten artsvariasjon, men med stor individtettleik. Dette er ei viktitårsak til det rike fugleiivet Askvika/Leira-området.. Deltaområde Eit delta er danna av lausmasser frå eit vassdrag. I eit delta foregår det ei kontinuerleg utbygging av landområde, med markerte soneringar og sjikt åv lausmasser i finare og grovare materiale. Eit aktivt delta er i stadig endrina, med oppbygging av øyrar, flate sand- og grusholmar og skifte av elveløp. Det skjer ein gradvis Overgang til strandenc, som gjev gode beite for ender og gjess. Verdfulle delta i Sogn og Fjordane er t.d. Bøyaøyra i Halestrand og Gaulaosen i Gaular VATMARK I FJORDER OG LANGS KYSTEN a. Tidevassoner Her under reknar ein alie typar av strender, frå sandstrand til svaberg og klipper. Slike område
21 er sterkt påverka av tidevatnet. Totalt sett utgjer strandsonene store areal i vårt fylke, som i kystfylka forøvrig. Den biologiske produksjonen er relativthøg,og i tidevassonene er det gjerne eit rikt fugleliv. Grotlesanden i Bremanger er eit godt døme på denne våtmarkstycen. b. Gruntvassområde Dei grunne sjøområda langs Norskekysten er totalt sett vår viktigaste og arealmessig største våtmarkstype. Dette gjeld også for vårt fylke. Som våtmark.teknar ein gruntvassområde ned til 6 meter djupne (ved fjøre sjø). Gruntvassområda er svært viktige for den biologiske produktiviteten i havet. I Sogn og Fjordane er det særleg store gruntvassområde langs kysten av Gulen, Solund, Askvoll, Flora og Bremanger. c. Djupare fjordar Denne typen er vanleg i Sogn og Fjordane, men er av relativt liten interesse i samband med våtmark fordi fjellsidene stuper rett ned i fjordane, som regel utan - eller med minimale - lausmasser langs strendene som t.d. langs Sognefjorden. Strandsoner i avskjerma farvatn Til desse områda reknar ein grunne, avskjerma lokalitetar som vert tørrlagt ved fjøre sjø som t.d. Leirvågsvikai Askvoll. e. Avskjerma, runne bukter og vå ar Til denne gruppa reknar ein område som ikkje vert tørrlagt ved fjøre sjø. I vårt fylke er det fleire slike bukter og vågar som t.d. Tungevåg i Selje og Furevågen i Askvoll.
22 Fersk- og brakkvassbukter I område der ferskvasstilførselen er stor, kan ein få brakkvass- og til dels ferskvassbukter. Kyllaren i Askvoll og Østerbøvatnet i Høyanger er eksempel på denne våtmarkstypen i vårt fylke. g. Grunne straumar o sund Dette er område som kan vere svært produktive, og er vanleg langs kysten av Sogn og Fjordane. Oldersundet i Bremanger er eit av dei viktigaste av denne våtmarkstypen i vårt fylke, men det er fleire straumar og sund i m.a. Selje, Vågsøy, Flora, Solund og Gulen som fell innanfor denne kategorien av våtmark. h. Laguner Denne våtmarkstypen er lite utbreidt i vårt land LANDAREAL LANGS KYSTEN a. Holmar og skjer Om lag 4,6% av landarealet i fylket er øyar, hdlmar og skjer langs kysten. Men slike lokalitetar går som regel inn som deler av eitt eller fleire andre våtmarkselement, som døme kan nemnast Sakrisøy i Hyllestad og Nordre-Nærøy i Flora. b. Ulike strandsoneområde Til denne gruppa reknar ein lokalitetar som ikkje fell inn under 3.3a og d. Som eksempel kan nemnast svaberg, knausar, rullesteinstrendeiog dynelandskap. I vårt fylke kan Vetvika i Bremanger og Hoddevika i Selje reknast til denne gruppa.
23 20 VÅTMARK I SOGN OG FJORDANE I Sogn og Fjordane er det relativt store areal som kan reknast som våtmark, imidlertid er det heller få og små våtmarksområde som kan reknast som verneverdige etter naturvernlova. Det er fleire årsaker til dette, men viktigast er den låge produktiviteten i dei fleste myrområda til fjells (torvmyrar) og langs kysten (atlantisk myr), noko som også gjeld for dei fleste vatna/vassdraga i fylket. Naturleg næringsrike vatn og vassdrag i opphavleg forstand finst vel knapt i Sogn og Fjordane (sjå pkt. 2.2). Dei fleste vassdraga er korte med stort fall. Mykje nedbør gjev stor utvasking. Dette fører til lite produktive vassdrag med låg bufferevne overfor kjemisk påvirkning. Det fuktige og nedbørsrike klimaet fører til utstrakt myrdanning, vidstrakte sure og næringsfattige lyngheier. I ytre deler av fylket finst det nokre område med rikare bergarter, t.d. kambrosilurske bergarter i Ytre Sogn og Sunnfjord. Enkelte stadar langs kysten er det marineavsetningar (tidlegare havbotn). I slike område er det betre tilgang på næringssalt, særleg kalk, noko som gjev grunnlag for rikare produksjon i vatn og vassdrag. Ein meir særeigen ferskvasstype i Sogn og Fjordane er dei såkalla strandsjøane - grunne, relativt produktive vatn på strandflatene like over havnivå, som t.d. Ervikvatnet i Selje og Refvikvatnet i Vågsøy. Den viktigaste årsaka til at der finst ein del.meir produktive vatn i Sogn og Fjordane, er tilsig av næringssalt frå jordbruk og bustadområde. Overgjødsling kan skape ubalanse og forureine eit vatn, men ved moderat påvirkning og god omsetning kan det utvikle seg viktige naturelement for våtmarksfugl
24 av høg verneverdi nettopp i slike kultureutrofe vatn og vassdrag. I Sogn og Fjordane er det fleire verneverdige våtmarksområde av denne kategorien som t.d. Botnavassdraget i Hyllestad og Skeivassdraget i Jølster. Elvemunningane er ein annan våtmarkstype som blir rekna som høgproduktive område. Deltaområda Sogn og Fjordane er arealmessig heller små, men viktige biotopar for fleire våtmarksfuglar. Imidlertid ligg fleire av desse områda svært utsett til, fordi dei fleste større deltaomxåde liga i nær tilknyting til befolkningskonsentrasjonane i fylket som t.d. i Stryn, Nordfjordeid, Førde og Lærdal. Utbygging i samband med service-, industri-, hamneog veganlegg har ført til at mange av dei største og viktigaste deltaområda har gått tapt. Det er derfor svært viktig å ta vare på dei områda som enno er intakt som t.d. Bukta i Gloppen,Bøyaøyra og Vetlefjordsøyra i Balestrand. Langs kysten er det i Sogn og Fjordane store marine gruntvassområde. Det er også i desse områda ein finn dei største konsentrasjonane av våtmarksfugl både hekketida og om vinteren. Langs kysten er det også store konsentrasjonar av sjøfugl, som delvis også har tilknytning til våtmark.
25 5, ASKVIKA, LEIRA OG KYLLAREN 5.1. OMRÅDET Askvika, Leira og Kyllaren ligg i Askvoll kommune. Askvika og Leira er eit vel da. stort estuar med tilhøyrande strandeng og sumpområde. Kyllaren er ein ca. 700 da. stor brakkvasspoll Geologi Berggrunnen i området er dominert av kvdrtsfattigneis, med soner av grønskifer, kvartsitt og granitt, i nordre del av Kyllaren eit felt av mangeritt (Skjerlie 1968). Kvartærgeologisk er Askvika, Leira og deler av Kyllaren dominert av havavsetningar. Rundt nord- og vestsida av Kyllaren er det store parti av morenemateriale rasmark og bart fjell Klima Klimaet i Askvoll-området er typisk oseanisk (kystklima), med mykje nedbør og liten temperaturforskjell på sommar og vinter. Næraste nedbørstasjonen er Osland i Stongfjorden, med ein årsnormal på mm ( ), største nedbørsmengda er målt i haustmånadane septembr-desember, med over 300 mm pr. månad. Næraste meteorologiske stasjon er Kinn ( ) og Takle ( ). I perioden vart det også føreteke temperaturmålingar ved ein stasjon på Bulandet i Askvoll. Middelstemperaturen (årsnormalen) for Kinn er 7,6 C, Bulandet 7.7 C og Takle 7,2 C. Langs kysten av Sogn og Fjordane er sør-sørvestlege og
26 nord-nordvestlege vindretningar dominerande, Naturtype Som naturtype skil Askvika og Leira seg klart ut frå området forøvrig, tildels gjeld dette også Kyllaren. Omgjevnadane er for det meste prega av jordbruksareal, med innslag av lauvskog (m.a. gråor, bjørk, rogn og hassel). Rundt Kyllaren er landskapet meir typisk for landsdelen, med bratte fjellsider og rasmark. I vest Fristadfjellet (479 m.o.h.) og mot aust Dokka (756 m.o.h.). Askvika og Leira er eit estuar, med små høgdevariasjonar frå Askvika opp til Kyllaren, med unntak av djupålen dreier det seg om under ein meter. Lausmaterialet som blir tilført området er svært fint, vesentleg leire og silt. Dei stadige utskiftingane dels ved elvestraumen, dels på grunn av tidevatnet, fører til at det i Askvika og Leira ikkje vert bygt opp markerte avsetningssoner. Samstundes som det ved flo sjø foregår ei gradvis uttynning av lausmateriale over heile området, - og ikkje berre i visse deler av området slik som t.d. i eit delta. Askvika Estuarier høyrer med til dei mest næringsrike våtmarkstypane ein kjenner til. Særleg viktig-er det stadige skifte i tilførsel av næringsstoff frå ulike miljø, dels frå havet via tidevatnet dels frå nedslagsfeltet via elvevatnet. Dei mest næringsrike områda i Askvika ligg i dei ytre delane av estuaret, med gode beiteplassar for ender og vadefuglar, med m.a. ålegras, muslingar, ormar, kreps- og blautdyr, forutan småfisk og yngel. Dersom den planlagde vegtraséen til Olset blir realisert, vil
27 det viktigaste beiteområdet i Askvika gå tapt, og næringsgrunnlaget for fleire fuglearter i området vil bli sterkt redusert. Dertil vil ei eventuell steinfylling/vegtrasé totalt endre Askvika sin karakter som estuar. Dei stadige skiftingane i tidevatnet - som har ein positiv effekt for alt plante- og dyreliv i området - vil bli drastisk redusert. Det er rimeleg å rekne med at svært mykje av det eksisterande planteliv og lågare dyreliv vil bli borte p.g.a. endringane i livsmiljøet. Ein kan vidare rekne med fare for aukande lausmdsseavsetningar med tilgroing av siv- og starrplanter (fig. 3). Leira Scml typeområde må også Leira reknast som eit estuar. Men området er blitt sterkt påvirka av vegfyllinga (riksveg 609) i nedre delane av området (fig.4). Det naturlege utløpet er blitt sterkt innsnevra, med den følgje at tidevatnet (ved fellande sjø) vert hindra i utløpet og stoppar opp, noko som fører til større utfelling av lausmaterialer enn kva naturtilhøva skulle tilseie. Noko som igjen har ført til tilgroing av saltkrevjande starr- og sivarter i store deler av Leira. Kyllaren Kyllaren er ein relativt djup brakkvasspoll. Utløpet av Kyllaren-er eit viktig beiteområde for m.a. sangsvaner og stokkender: Dersom planane om vegtrasé over Askvika vert realiserte, vil dette også i stor grad få verknad for Kyllaren, særleg p.g.a. mindre tilsig av saltvatn ved flo sjø.
28 5.2 PLANTE- OG DYRELIVET Vurdert som biotop for plante- og dyrelivet, kan Askvika og Leira delast inn i tre soner(fig. 7): - sublittoralsona - hydrolittoralsona - geolittoralsona Den sublittorale sona omfattar den ytterste delen av Askvika, som ligg under normalt fjøremål (låg vasstand). Dette er eit viktig oppvekstområde for fiskyngel. Her er det relativt lite av brunalgar (tang og tare), men rikeleg av ålegras. Eit viktig næringsområde for dykk- og fiskendene (t.d. siland og ærfugl), men også' for arter som beiter i ålegraset (t.d. sangsvane og canadagås). Den h drolittorale sona omfattar området mellom normal flo og fjøre. Forutan ein del ålegras på dei mest fuktige områda, er det heller sparsomt med vegetasjon i denne delen av Askvika, men i Leira er det store parti med salturt og fjøresaltgras (fig. 7). Den hydrolittorale sona er først og fremst vadefuglane sitt område. Nede i mudderet er det ein eigen fauna av m.a. ormar og små krepsdyr som vadefuglane beiter på. I trekktidene kan det ofte vere store flokkar av vadefugl som søkjer næring i mudderet i Askvika og Leira. Dette gjeld særleg fuglar som er heilt avhengige av denne typen av lokalitetar (våtmarksområde) for å finne næring. Den eolittorale sona er først og fremst typisk for Leira, der ein finn store område med strandeng, men også i indre deler av Askvika, er det eit godt utvikla strandengbelte. Her finn ein planter som t.d. fjøresauløk, strandstjerne, saltbendel og saltsiv. Desse strandpartia er viktige beitelokalitetar for m.a. grågås, canadagås, stokkand, krikkand og brunnakke, og
29 andre arter som raudstilk, enkeltbekkasin og sivspurv som søkjer ly og næring i strandenga. ALEGRAS SALTURT FJØRESALTGRAS RAUDSVINGEL diew SUBLITTORALSONA HYDROLITTORALSONA GEOLITTORALSONA FJORE FLO Fig. 7 Skjematisk framstilling av strandeng med soneinndeling. Subblittoralsona er området under fjøre sjø, hydrolittoralsona er mellom fjøre og flo, geolittoralsona er området over flo sjø. (Høiland 1976) Som tidlegare nemnt, er våtmark viktige oppvekstområde for fiskyngel. I Askvika, Leira og Kyllaren er det to fiskarter som er av særleg interesse, nemleg sjøaure og sild. Sjøauren går opp gjennom djupålen i Askvika og Leira, i dette området vert den i ein viss grad utsett for beskatning ved sport- og fritidsfiske. som det også vert drive ein del fiske etter. I følge Aasen (1952) og Nævdal(1972) har ein generelt for lite kunnskap om årsakene til rasedanning hos sild. Sildestamma i Kyllaren kunne såleis vere aktuell i samband med fiskeribiologiske granskingar. I Kyllaren er det ei isolert sildestamme,
30 5.3 FUGLEFAUNAEN Feltregistreringane i Askvika Leira og Kyllarenhar først og fremst vore innretta på kartlegging av fuglefaunaen i området (Godø 1977, Munkejord 1978). Første trekkfuglregistreringane vart utført i Seinare er det utført årlege registreringar (med unntak av 1976), først og fremst i trekktidene, men også registrering av hekkande og overvintrande arter. Til saman er det registrert 130 arter, av desse er omla 60 arter av våtmarksfuglar (tab. 1), som heilt eller delvis er avhengige av våtmark. Det er også registrert mange andre arter som er tiltrekt av våtmarksområdet. Særleg gjeld dette spurvefuglar, som kan vere svært talrike som t.d. stare, linerle og heipiplerke. Området virkar også tiltrekkande på rovfuglar, som t.d. vandrefalk, tårnfalk, dvergfalk og hønsehauk Andefu lar Askvika, Leira og Kyllaren har ein særleg viktig funksjon som næringsbiotop for gjess, svaner og ender. Dette gjeld stort sett heile året, men særleg i trekktidene. Til saman er det registrert 17 arter av andefugl, av desse fire gåsearter : Canadagås, grågås, sædgås og snøgås. Canadagås vart utsett i 1977, og. 7-9 individ har halde til i området. I 1979 vart det sett to snøgjess, men dette kan vere eit par av snøgjessene som vart utsett i Førde i Det er rimeleg å rekne med at eitt eller fleire par av canadagåsvilhekkei Leira/Kyllarenområdet i dei komande åra (fig. 5).
31 28 - Indv Tid:MKMKMKMKMKMKMK Dag: 6/8 7/8 8/8 9/8 10/8 11/8 12/8 Fig. 8 Grågås Anser anser observert i tida i Leira. Det er sett opptil 45 individ samstundes om morgonen (M = ca. kl. 6.00), og opptil 15 indv. om kvelden (K = ca. k ). Grågås er den einaste gåsearten som rugar i Sogn og Fjordane, om ein ser bort frå canadagås, som er utsett i dei seinare åra. Grågåsa nyttar Leiraområdet som beiteplass både i tida etter myting (fjørfelling), og under trekktidene vår og haust. På ettersommaren kan fleire familiar og mindre flokkar samle seg i strandenga i Leira tidleg om morgonen (fig. 8), for så å dra ut i skjergarden ut på dagen. Registreringar har vist at grågåsbestanden i Sogn og Fjordane er i vekst, ein kan såleis rekne med at talet på beitande grågås i Leira/vil syne ein aukande tendens i dei komande åra.
32 Sangsvane overvintrar årleg i Askvika og Leira, vinteren 1978/79 vart det registrert opptil 60 individ. Talet på overvintrande sangsvaner kan imidlertid variere frå år til år, og er avhengig av fleire faktorar. Ved lengre kuldeperiodar, og generelt kalde vintrar, vert mange overvintringslokalitetar i indre deler av fylket igjenfrosne. Sangsvanene og andre overvintrande arter, søkjer då utover til Askvika, som p.g.a. saltinnhald og variasjonane i tidevatnet har store isfrie parti. Også stokkand, kvinand og siland overvintrar årleg. Stokkanda er den talrikaste med individ overvintrande, men i trekktidene er det sett flokkar på over 200 individ i Askvika og Leira. Også ærfuglen kan vere talrik, flokkar på opptil 150 individ (1975) er sett. Brunnakke er sett i flokkar på individ under hausttrekket (1979), brunnakke kan også overvintre (1979/80). Av meir sporadiskeobservasjonar kan nemnast svartand, sjøorre, havelle og taffeland. I 1979 vart gravand påvist hekkande ved Leira. I dei seinare åra er denne arten - utanom Leira - berre funnen hekkande på Silda i Vågsøy. Andre rugande andefuglar er stokkand (10-15 par) og krikkand (2-3 par) Vadefuglar Til saman er det registrert 25 arter av vadefuglar i Askvika, Leira og Kyllaren. Trekkruta for vadefuglane ser ut til å gå vest for Askvika, langs den ytr'e skjergarden. Det har derfor vist seg at verforholda er svært avgjerande for talet på rastande vadefuglar i Askvika og Leira. Mange arter som t.d. tjeld, vipe, raudstilk, brushane, enkeltbekkasin og storspove er
33 30 Indv V H V H V HVH V H V H Fig. 9 Tjeld Haematopus ostralegus. Største tal (indv.) sett samstundes om våren (mai/juni) og om hausten (august/september) i Askvika og Leira i perioden (med unntak av 1976 og våren 1977). V = vår, H = haust. er årleg svært talrike i området. Tjeld er ein av karakterfuglane i området, den kjem tidleg om våren, mange alt i februar,'og held til i området til langt ut på hausten. Tjeld som hekkar i Askvoll-området, nyttar Askvika til næringssøk. Tida for beiting (særleg i den hydrolittorale sona, sjå fig. 3) er avhengig av tidevatnet, ved fjøre sjø kan det såleis vere flokkar på over 200 individ som søkjer næring i Askvika og Leira. Regulære næringstrekk er observert både frå aust sør og vest (fig. 9).
34 31 - Indv VHVHVHVHVHVH Fig. 10 Vipe Vanellus Danellus. Største tal (indv.)sett samstundes i Askvika og Leira om våren (V) og om hausten (H). Med unntak av 1976 og våren Vipe er ein annan av karakterfuglane i området. Fleire par er funne hekkande i Leira. Vipa er talrikast under hausttrekket, flokkar på opptil 600 individ (1977) er observert, men vanlegvis er flokkane på individ. Også under vårtrekket er det store flokkar vipe på næringssøk i Askvika og Leira (fig. 10).
35 Raudstilk dominerer i hekketida, med opptil 30 par i Raudstilken held til i Askvika og Leira heile året, mindre flokkar (10-15 individ) overvintrar årleg, i trekktidene er individ sett samstundes. Av bekkasiner er det observert både kvartbekkasin (1975 og 1977) og enkeltbekkasin. Enkeltbekkasin er vanleg rugefugl i området, særleg rundt Leira. I trekktidene er det sett flokkar på opptil 100 individ. Andre vanlege vadefuglar i trekktidene er myrsnipe, dvergsnipe, gluttsnipe, heilo og tundralo, men talet kan variere sterkt frå år til år, avhengig av fleire faktorar som t.d. hekkesuksess og vertilhøva under trekket. Av sjeldnare arter kan nemnast temmincksnipe, polarsnipe, tundrasnipe, grønstilk, sotsnipe og sandløper. Av spovene er det observert tre arter: lappspove, småspove og storspove. Både småspove og storspove er funnen hekkande i området rundt Askvika. Storspove kan også overvintre i Askvika Måsefuglar Alle dei vanlege måsefuglane er påvist i området: Svartbak, gråmåse, sildemåse og fiskemåse. I Askvika og Leira er den største påviste hettemåsekolonien i Sogn og Fjordane, opptil 150 individ er sett samstundes. Det ser ut til at hettemåsebestanden er aukande (fig.11).
36 Indv VZ Fig. 11 HettemåseLarus ridibundus observert samstundes i Askvika i perioden (med unntak av 1976). Som det går fram av figuren, har det vore ein tydeleg auke i bestanden frå ca. 40 indv. i 1974, til i underkant av 150 indv. i I Askvika/ Leira-området finn ein den største hettemåsebestanden i Sogn og Fjordane. Makrellterne og raudnebbterne vert dagleg sett på næringssøk i sommarhalvåret, opptil 5060 individ samstundes Andre våtmarksfu lar Gråhegre er ein av karakterfuglane i Askvika..Opptil individ er dagleg på næringssøk i området heile året - også vinterstid. Andre arter som kan nemnast er smålom, dver dykker og flamingo (truleg same individ som heldt til i Leirvågsvika).
37 - 34 I tillegg er det mange fuglearter som ikkje er direkte avhengige av våtmark, men som 1ikevel i stor grad nyttar Askvika, Leira og Kyllaren som trekk- og rasteplass. Vi kan her nemne arter som linerle, stare gråtrost og bokfink (fig. 12). T.ndi:Ni;( C1 2GCIC1 15Ga 1(WO 5(:10 Dato: Fig. 12 Stare Sturnus vulgariscbservert i Askvika i september I trekktidene kan det på ein dag vere fleire tusen spurvefuglar som søkjer næring i Askvika og Leira.
38 Tabell 1. Observerte fuglearter i Askvika, Leira og Kyllaren i perioda Teiknforklaring : R = hekking er påvist i området, V = vanleg på næringssøk/beiting i området, T = arten er observert relativt vanleg i trekktidene vår og haust, 0 = art som er påvist overvintrande i området, S = sjeldan/spordisk i området. ART STATUS Lomar 1. Smålom Gavia stellata Lappdykkerar 2. Dvergdykker Tachybaptes rufico1zis 0,S Pelikanfuglar 3. Havsule Sula bassana... S 4. Storskarv Phalacrocorax carbo 0 5. Toppskarv Phalacrocorax aristotelis V,0 Storkefuglar 6. Gråhegre Ardea cinerea V,0 Flamingoar 7. Flamingo PhoeniCopterus ruber Andefuglar Canadagås Branta canadensis Grågås Anser anser Sædgås Anser fabalis Snøgås Anser caerulercens V,0 V,T S S 12. Sangsvane Cygnus cygnus Gravand Tadorna tadorna... R,T,0 14. Stokkand Anas platyrhynchos R,V,T,0 15. Krikkand Anas crecca R,T 16. Brunnakke Anas penelope T 17. Taffeland Aythya ferina S 18. Bergand Aythya marila T 19. Ærfugl Somateria mollissima V,0 20. Svartand Melanitta nigra S 21. Sjøorre Me1anitta fusca S 22. Havelle Clangu1a hyemalis S 23. Siland Mergus serrator R,V,0 24. Laksand Mergus merganser 5
39 ART STATUS Rovfuglar 25. Havørn Haliaeetus albicilla 26. Høsehauk Accipiter gentilis V 27. Spurvehauk Accipi--ter 28. Vandrefalk Falco peregrinus 29. Dvergfalk Falco columbarius 30. Tårnfalk Falco tinnunculus Høsefauglar nisus V 31. Vannrikse Rallus aquaticus 32. Åkerrikse Crex crex 33. Sothøne Fulica atra S,0 Vadefuglar 34. Tjeld Haematopus ostralegus R,V,T 35. Sandlo Charadrius hiaticu1a T 36. Heilo Pluvialis apricaria T 37. Tundralo Pluvialis squatarola T 38. Vipe Vanellus vanellus RtV,T 39. Steinvender Arenaria interpres.. S 40. Dvergsnipe Calidris minuta T 41. Temmincksnipe Calidris temminckii T 42. Fjøreplytt Calidris maritima T,S 43. Myrsnipe Calidris alpina. T 44. Tundrasnipe Calidris ferruginea... T 45. Polarsnipe Calidris canutus T 46. Sandløpar Crocethia alba T,S 47. Brushane Philomachus pugnax T 48. Sotsnipe Tringa erythropus T,S 49. Raudstilk Tringa totanus R,V,T,0 50. Gluttsnipe Tringa nebularia T 51. Grønstilk Tringa glareola. T 52. Strandsnipe Tringa hypoleucos R,T 53. Lappspove Limosa lapponica T 54. Storspove Numenius arquata V,T,0 55. Småspove Numenius phaeopus..... V,T 56. Rugde Scolopax rusticola. R,T 57. Enkeltbekkasin Gallinago gallinago R,T 58. Kvartbekkasin GalZinagomedia T Måsefuglar 59. Tjujo Stercorarius parasiticus S 60. Hettemåse Larus ridibundus. R,V,0 61. Sildemåse Larus fuscus V 62. Gråmåse Larus argentatus V 63. Svartbak Larus øarinus... ø V 64. Fiskemåse Larus canus. R,V 65. Krykkje Rissa tridactyla... S
40 ART 66. Makrellterne Sterna hirundo Raudnebbterne Sterna paradisaea STATUS V Alkefuglar 68. Alkekonge PZautus alle 69. Lomvi Urfa aalge 70. Teist Cepphus grylle Duefuglar , Ringdue Columba palumbus' 72. Tyrkerdue Strevtopelfa decaocto Gaukfuglar 73. Gauk Cuculus canorus Hgler 74. Kattugle Strix aluco Spettefuglar 75. Grønspett Picus viridis 76. Gråspett Picus canus 77. Flaggspett Dendrocopos major Spurvefuglar 78. Sandsvale Riparia riparia 79. Låvesvale Hirundo rustica 80. Taksvale Delichon urbica 81. Sanglerke Alauda arvensis V V VV,T 82. Trepiplerke Anthus triviazis V,T 83. Heipiplerke Anthus pratensis V,T 84. Skjærpiplerke Anthus svinoletta V,T,0 85. Linerle Motacilla azba R,V,T 86. Stare Sturnus vulgaris V,T,0 87. Nøtteskrike Garrulus glandarius 88. Skjor Pica pica V 89. Kornkråke Corvus frugilegus Kråke Corvus corone V 91. Ramn Corvus corax V 92. Fossekall Cinclus cinclus V,0 93. Gjerdesmett TrogZodytes troglodytes V,T,0 94. Jernspurv Prunella modularis 95. Gulsanger Hippolais icterina 96. Hagesanger Sylvia borin 97. Munk Sylvia atricapilla S,T 98. Tornsanger Sylvia communis R,V 99. Løvsanger Phylloscopus trochizus R,V 100. Gransanger Phylloscopus collybita.
41 ART STATUS 101. Fuglekonge Regulus regulus 102. Hageflugesnapper Ficedula hypoleuca 103. Grå flugesnapper Muscicapa striata 104. Buskeskvett Saxicola rubetra R,T 105. Steinskvett Oenanthe oenanthe 106. Raudstrupe Erithacus rubecula R, Gråtrost Turdus pilaris R,V,T 108. Ringstrost Turdus torquatus 109. Svarttrost Turdus merula... V 110. Raudvengtrost Turdus iliacua R,V,T 111. Måltrost Turdua philomelos V,T 112. Løvmeis Parus palustris 113. Granmeis Parus montanus S 114. Blåmeis Parus caeruleus 115. Kjøtmeis Parus major V 116. Spettmeis Sitta europaea V 117. Trekryper Certhia familiaris 118. Grås-purvPasser domesticus.. V 119. Bokfink FringiZla coelebs V,T 120. Bjørkfink FringiZla montifringilla V,T 121. Grønfink Carduelis chloris V,T 122. Grønsisik Carduelis spinus V,T 123. Stillits Carduelis carduelis 124. Bergirisk Acanthis flavirostris V 125. Gråsisik Acanthis flammea V,T 126. Dompap Phyrrula pyrrhula 127. Kjernebiter Coccothraustes coccoth S 128. Gulspurv Emberiza leucocepha1a S 129. Sivspurv Emberiza schoeniclus V,T 130. Snøspurv Plectrophenax nivalis V,T
42 5.4. INTERESSEKONFLIKTAR I OMRADET (UTBYGGINGSINTERESSENE) I brev av søkte fleire av grunneigarane (Kåre Frøholm, Elling Strømmen, Arvid Sæter, Anton Fristad) Askvoll jordstyre om å få planlagt senkninqsanlegg for dyrking av Leira og Askvika. I brev av søkte tre valde representantar for grunneigarane (Kåre Frøholm, Arvid Sæter, Jorulf Ask) Sogn og Fjordane Landbruksselskap om å få prosjektet detaljplanlagt og om mogleg samordne planane med veg/ demning over Askvika. Askvoll kommune kjøpte i 1976 eit område til industriformål i Olsetvikane på sørsida av Askvika. Etter framlegg til soneplan skal industriområdet få vegutløysing over Askvika til riksveg Nydyrkingsinteressene I 1974 utarbeidde O.H. Fløene eit forslag til forprosjekt for inndemming og tørrlegging av Askvika og Leira (semesteroppgåve ved NLH, As). Fløene konkluderte med at: "Det synest økonomisk forsvarleg å tilrå ei inndemming og turrlegging av Leira og Askvika i Askvoll kommune etter det omtala alt. I." Alternativ I ville etter Fløene sine kalkyler fe5re til ein total kostnad på kr ,-. Med eit innvunne areal på 890 da. ville det bli ei utgift på kr. 932,60 pr. da. etter utrekningane frå I 1977 sende Landbruksdepartementet saka over til Institutt for hydroteknikk, Oslo for uttale. I eit revurdert kostnadsoverslag har B. Rognerud kome fram til ein totalkostnad på kr ,- Dette tilsvarar kr ,- pr. dekar, i tillegg vil det kome kostnader med oppdyrking og kultivering.
43 Landbruksdepartementet uttalte i skriv av at kostnadane er svært høge i høve til nytten. Saka skulle derfor leggast fram for kommunen og interessentane til fråsegn på grunnlag av dei nye vurderingane som var skissert. Etter dette er interessa for nydyrking i Askvika og Leira sterkt redusert. Så langt ein kjenner til foreligg det frå grunneigarane ikkje noko konkret plan om vidareføring av nydyrkingsplanane på det noverande tidspunkt Vegplanane Det foreligg to alternativ for vegutløysing til industriområdet i Olsetvikane: Alt. A. Veg over Askvika. Kostnaden er rekna til kr ,-. Avstanden til Askvoll sentrum blir om lag 2,5 km. Alt. B. Opprusting av eksisterande veg frå fylkesvegen Straumen/Fjaler grense til Nes. Dette alt. er kostnadsrekna til kr ,-. Avstanden til sentrum blir om lag 6 km. Fylkeslandbrukssjefen har gått inn for alt. A., og har fått tilslutning frå fylkeslandbruksstyret og Askvoll jordstyre. Fylkeslandbrukssjefen peikar på at: "Ved den jordlovmessige handsaminga var det lagt til grunn at tilkomsten skulle vera veg over Askvika i samsvar med soneplanforslag for sentrumsområdet i Askvoll." Askvoll kommunestyre gjorde i møte den vedtak om å halde fast ved soneplanen for Askvoll når det gjeld veg til industriområdet i Olsetvikane. Eit forslag om å utsette saka fall mot 7 røyster.
44 I saksframlegget frå kontorsjefen i Askvoll (av ) er naturverninteressene i området ikkje teke opp til vurdering. Om årsaka til dette skriv kontorsjefen følgjande: "Kommuneadministrasjonen har ikkje ressursar og til strekkeleg kunnskapar til å kunne gje ei fullnøyande utgreiing av dei interesser som knyter seg til saks komplekset." Industriområdet 1976 kjøpte Askvoll kommune eit areal p5 ca. 290 d. til industriformål i Olsetvikane, vest for Askvika. Med unntak av to mindre snekkarverksemder som har ytra ønskje om å få tildelt tomt i industriområdet i Olsetvikane, eksisterar det ikkje konkrete etableringsplanar for industri i området (jfr. utgreiinga frå kontorsjefen i Askvoll av ).
45 42 KONKLUSJON 'Askvika, Leira og Kyllaren i Askvoll er eit konfliktområde mellom jordbruk, industri-/vegutbygging og naturvern. Etter normene for vurdering av våtmarksområde (Folkestad og Suul 1978), skil Askvika, Leira og Kyllaren seg ut som det viktiaaste våtmarksområdet i Sogn oa Fjordane, både med omsyn til kvalitet (tal på arter) o kvantitet (mengde/individ). Som trekk- og overvintringslokalitet vert kravet til nasjonal verneverdi tilfredsstilt for fleire arter av våtmarksfugl. Til saman er 130 fuglearter observert, av desse er om lag 60 våtmarksfugl, som er heilt avhengige,av våtmark for å finne næring. Som naturtype skil Askvika og Leira seg klart ut. Ikkje berre mellom våtmarksområda i fylket, men også i landsdelen forøvrig, som det einaste estuar av denne storleik. Planane om vegtras6 over Askvika til industriområdet i Olsetvikane, vil gripe så alvorleg inn i naturtilhøva, at område sin karakter og funksjon vil gå tapt. Alternative vegtraséar bør derfor vurderast, jfr. vedtak i Askvoll bygningsråd den 07.11,78 og vurderinga frå rådg. ing. Brügger av Askvika, Leira og Kyllaren er eit våtmarksområde av nas'onal verneverdi. Området bør derfor skånast mot alle former for inngrep og vernast som naturreservat etter 8 i naturvernlova.
46 LITTERATURLISTE Asheim, V Kulturlandskapets historie. Universitetsforl., Oslo. 156 s. Den nordiske arb. gruppe vedr. besk. av våte fugleområder, Oversikt over vikti e våtmarker i Norden. 336 s. Fløene, O.H Tørrle ing av Askvika oq Leira i Askvoll. (Stensiltrykk).As-NLH. 44s. Folkestad, A.O. og Suul, J. 1978, Ornitologisk verneverdige våtmarker. Kriterier for vurderin av verneverdien. (Stensiltrykk). Trondheim. 13 s. Godø, G Trekkfu lregistreringar i Askvika- Leira i Askvoll kommune, So n o Fjordane. (Stensiltrykk). Alesund. 35 s. Høiland, K Marklandskap og brakkvannsområder. Norsk Natur 12 (nr. 2/76), Munkejord, Aa Ra ort fra ornitolo iske våtmarksundersøkelser høsten 1978 i Askvoll kommune, So n o Fjordane. (Stensiltrykk). Bergen. 28 s. Norsk Ornitologisk Forening, våtmarksutvalget Våtmarker og vannfugl. Sterna 16, Nævdal, G Rasedannelse hos sild og brisling. Fauna 25, Skjerlie, F.J The pre-devonian rocks in the Askvoll- Gaular area and adjacent districts, Western Norway. NGU's årbok 1968, Willgohs, J.F Om forekomsten av en del kyst- og sjøfugl på Vestlandet. Fauna 8, Aasen, The Lusterfjord herring and its,environment. Fisk. Dir. Havunders. 10, 63 s.
F O R V A L T N I N G S P L A N
Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av
DetaljerVANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT
VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl
DetaljerFUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK
FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK RESULTATER FRA 2002 OG 2003 av Morten Günther Haukugle (Surnia ulula) ved Skrøytnes, Sør-Varanger Foto Morten Günther 2002 1. Innledning I desember 2001 søkte
DetaljerNorsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Foreningen for fuglevern
Noregs vassdrags- og energidirektorat Deres ref. Deres kontaktperson Vår ref. Vår kontaktperson Dato 201202844-7 Steinar Pettersen 003/09-2015 Lars Ågren 07.09.2015, avdeling Hordaland Søknad om konsesjon
DetaljerHekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange
Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...
DetaljerFUGLER VED VASSBUNN (BERGSJØ) MODUM KOMMUNE, BUSKERUD FYLKE
FUGLER VED VASSBUNN (BERGSJØ) 1990-2005 MODUM KOMMUNE, BUSKERUD FYLKE Arve Olsen Geithus Registreringer. Registreringene av fugler ved Vassbunn i perioden 1990-2005 er gjort med varierende antall dager
DetaljerNorsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud c/o Steinar Stueflotten N-3032 Drammen Telefon: 913 34 123 (+ 47) e-post: buskerud@birdlife.no internett: www.birdlife.no Deresref.: 201700791-6 kv/jfj Deres
DetaljerStatus fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker 2015
Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker Steinar Stueflotten Drammen, 04.12.15 sstuef@broadpark.no Denne rapporten summerer opp status vedrørende fugleobservasjoner gjort i
DetaljerNOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf.
NOTT Oppdrag 1110438 Kunde Kystverket Notat nr. 00 Dato 2014/01/14 Til Fra Kopi Rambøll Dato 2014/01/14 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no 1. org 2 - Konsekvensutredning
DetaljerÅrsrapport Sundåsen 2013
Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten
DetaljerTjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec
Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner
DetaljerFuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.
Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok
DetaljerNorsk ornitologisk forening
Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske
DetaljerFugler på Tjeldstø 2003
Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)
DetaljerDette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.
størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller
DetaljerFUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE
FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken FUGLEÅRET 2004 145 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2004. Det er ingen nye arter dette året. Fra loggboka i fugletårnet leser vi: Antallet registreringsdager
DetaljerKartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010
Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning
DetaljerVedlegg 3 Raudlista dyreartar i Giske kommune per 2017, både kartlagt og observert
Vedlegg 3 Raudlista dyreartar i Giske kommune per 2017, både kartlagt og observert 1 Forord Vedlegg 3 innehelder ei liste med bilder av dyreartar i Giske kommune som er registrert for å være i risikogruppe
DetaljerFuglelivet ved Fiskumvannet i Øvre Eiker 2003
Fuglelivet ved Fiskumvannet i Øvre Eiker 2003 av Terje Bakken Fugleåret 2003 152 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2003. 3 nye arter er påtruffet ved vannet dette året. Det er STRIPEGÅS, LIRYPE og
DetaljerØstensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
DetaljerMidtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerÅrsrapport 1999. Ekskursjoner:
Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag
DetaljerKollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og
DetaljerHøringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.
Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:
DetaljerFuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008
Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerFugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand
Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth
DetaljerForslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner
Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerNOF Øvre Eiker Lokallag Krokstadelva i mars 2008 Terje Bakken
FUGLER VED FISKUMVANNET 2007 FUGLEÅRET 2007 Dette er nå 14. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 155 arter er registrert
DetaljerÅrsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle
DetaljerLandskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS
Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og
DetaljerVår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012
NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no
DetaljerVedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...
DetaljerFUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV
FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerFUGLER VED FISKUMVANNET 2005 Av Terje Bakken
FUGLER VED FISKUMVANNET 2005 Av Terje Bakken FUGLEÅRET 2005 Dette er nå 12. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 164 arter
DetaljerUtredning. Status for fugl i områdene Halsøen, Langøra og sjøen utenfor, Stjørdal kommune. Magne Husby Per Inge Værnesbranden
Utredning Status for fugl i områdene Halsøen, Langøra og sjøen utenfor, Stjørdal kommune Magne Husby Per Inge Værnesbranden Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 111 Steinkjer 2009 Status for fugl i
DetaljerMøteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.
DetaljerFUGLER VED FISKUMVANNET 2008 FUGLEÅRET
FUGLER VED FISKUMVANNET 2008 FUGLEÅRET 2008 Dette er nå 15. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 167 arter er registrert
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerNærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerRullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale
Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerFUGLER VED FISKUMVA ET 2006 Av Terje Bakken
FUGLER VED FISKUMVA ET 2006 Av Terje Bakken FUGLEÅRET 2006 Dette er nå 13. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 164 arter
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerProduksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
DetaljerKommuneplan i Førde kommune - motsegn til utbyggingsområde for fritidsbustader BFR1-3 Digernes Bruland.
Statsråden Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Deres ref Vår ref Dato 15/3136-12 18.12.2015 Kommuneplan i Førde kommune - motsegn til utbyggingsområde for fritidsbustader BFR1-3
DetaljerFELTARBEID VED FOKSTUMYRA
FELTARBEID VED FOKSTUMYRA 2006 med hovudvekt på ornitologi og ringmerking Kjell Mork Soot og Karl Johan Grimstad. Januar 2007 Skogsnipe, ungfugl, 31.07.2006 (Foto: Kjell Mork Soot). INNHOLD 1. LITT OM
DetaljerVannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010
Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag
DetaljerFuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009
Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein
DetaljerUglekasse for haukugle og perleugle
Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.
DetaljerUnner du borna det unike? Runde kystleirskule
Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk
DetaljerGamle fugleobservasjoner fra Rissa.
Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.
DetaljerStatus DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:
Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,
DetaljerStatus DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:
Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke
DetaljerBonnkonvensjonens liste 2
Bonnkonvensjonens liste 2 Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/internasjonale-konvensjoner/bonnkonvensjonen/bonnkonvensjonens-liste-2/ Side 1 / 6 Bonnkonvensjonens liste 2 Publisert
DetaljerHekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012
Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 En oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Karl-Birger Strann & Vigdis Frivoll NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerMøteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00
Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar
Detaljer----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Stein Byrkjeland, 5557 2114 Vår dato 16.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Til grunneigarane Stopp i arbeid
DetaljerNaturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som ligg mellom.
Tingvoll, 6.1.2018 Tingvoll kommune FRÅSEGN - NYDYRKING Vi viser til dykkar ref. 2017/1432. Naturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 29.01.2015 022/15 Kommunestyret 02.02.2015 010/15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:
DetaljerFig. 1. Kartutsnitt 1: , viser lokalitet Drevflesa og omkringliggende områder i Roan kommune. (Kilde: GisLink)
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Bjørøya AS Bjørøystøa
DetaljerVannfugltellinger i Pasvik naturreservat
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 36 2006 Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat Årsrapport 2004 og 2005 Morten Günther Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerKartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern
Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging
DetaljerFugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat
Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,
DetaljerHøg-Jæren Energipark:
1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering
DetaljerArtsliste for Verdal kommune
Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T
Detaljerdet objektive datagrunnlaget er særs mangelfullt behov for meir data/ overvaking i liten grad tatt stilling til om desse bør delast opp meir
Faggruppe sjø Faggruppe sjø er oppretta av AU og har vore samansett av representantar frå: Fiskeridirektoratet Region Vest Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mattilsynet Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vi
DetaljerUtdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden
Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk
DetaljerSjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata
Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005 Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Rapport Rapport nr. nr. 6-2005 11-2005 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste
DetaljerOrnitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerTiltak Skottvatnet Naturreservat. Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak
Tiltak Skottvatnet Naturreservat Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak 2010-12 Områdebeskrivelse Skottvatnet ligger på Selsvollene i Gudbrandsdalen, ca 8 km nordvest for Otta sentrum,
DetaljerSAMLA SAKSFRAMSTILLING
Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN
DetaljerFugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland
Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat 2016 En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland Informasjon om rapport Utførende institusjon: Lofoten Birding Prosjektansvarlig:
DetaljerHareid RG gjenfunn 1986 og 1987
Hareid RG gjenfunn 1986 og 1987 Teiknforklaring: pull: reirunge pull(4): reirunge, fire ungar i kullet M: hann F: hoe 1K: fugl i sitt første kalenderår 2K+: fugl i sitt andre kalenderår eller eldre x:
DetaljerSkredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind
DetaljerKARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER
Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508
1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om
DetaljerOrnitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72
Østfold-Natur nr. 45 2011 ISSN 0803-4443 Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72 Viggo Ree (red.) ISSN 0803-4443 Rapport-serien Østfold-Natur utgis av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold
DetaljerOrnitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden.
Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. for Kystverket Nordland / Senter for utbygging av Biotope AS - arkitektur & natur August 2016 / www.biotope.no Båtsfjord er et viktig
DetaljerFAKTA. Vintertemperaturene i perioden
8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210
DetaljerBalsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra
Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Forvaltning 07.02.2013 019/13 FRH Kommunestyre 26.02.2013 005/13 OIV Sakshandsamar: Frida Halland Arkiv: N-504, gbn- 014/001 Arkivsaknr: 2013000206
DetaljerUtkast per november 2014
Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerHovden del2 reguleringsplan frå 1997
Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden
DetaljerTilbodsinvitasjon Skildring av oppdraget
Tilbodsinvitasjon Skildring av oppdraget Påverknad frå avløp på vassførekomstar i Sogn og Fjordane 1 Bakgrunn for oppdraget Ureiningsforskrifta sett reinsekrav og peiker kommunane ut som ureinings- og
DetaljerÅrgang 14 -Nr ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON
Årgang 14 -Nr.4-1984 Organ for Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Vest-Agder --- ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON Rapport om virksomheten 1981 R E. D A K S J O N E. L T Redaksjonen: Bernt K. Knutsen,
DetaljerStyresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak
DetaljerKonsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen
Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..
DetaljerMuggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve
NOTAT Siri Bøthun Naturforvaltning Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve Notat frå synfaring 21. nov. 2014, førehandskartlegging Siri Wølneberg Bøthun september 2013 NOTAT 26.11.2014 12.09.2013
DetaljerRegulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning
Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerDIS- Sogn og Fjordane
DIS- Sogn og Fjordane ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014: DIS-Sogn og Fjordane Årsmeldinga gjeld for perioden frå 01.01.14 og til og med 31.12.14, med unnatak av avsnittet som gjeld minneord over leiar Geir
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerStatus for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag
Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar
Detaljer