Undersøkelser av forurenset sjøbunn rundt Stavanger havneområde i 2011

Transkript

1 Undersøkelser av forurenset sjøbunn rundt Stavanger havneområde i 2011 Stavanger kommune Stavanger. Fra venstre, bybrua, Skansekaien, Vågen, Blå Promenade og Gamle Stavangers trehusbebyggelse. Foto: Rudolf Meissner Rapportforfatter: Arnfinn Skadsheim Medarbeidere i planlegging og tilrettelegging: Olav Stav, Siv Margrethe Figved Nilsen, Stig Magne Hordnes & Kristin Herdis Bringedal Medarbeidere i prøvetaking av sjøbunn: Marianne Nilsen, Ann-Helene Tandberg & Stig Westerlund (IRIS) 1 av 42

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning og mål Bakgrunn Tidligere studier Hydrografi og bassengutforminger Materiale og metoder Prøvetaking i forurenset sjøbunn Databehandling Kjemianalyser Resultater Sjøbunn: samlet inntrykk Sjøbunnen per område Dusavika Bangarvågen Kalhammaren og sundåpningen Buøy til Engøy Vågen og sentrum øst til bybrua Galeivågen og rundt Jadarholm Sør for Strømstein og øst for bybrua Lervika Hillevåg Oppsummering og kommentarer Referanser Appendiks Appendiks App Appendiks Appendiks Appendiks Appendiks av 42

3 Sammendrag Prosjekt forurenset sjøbunn i Stavanger er et av 17 kyst- og fjordområder som er prioritert for videre oppfølging mht. opprydding i forusenset sjøbunn, j.fr. St.meld. nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø. Klif koordinerer og er pådriver for gjennomføring av arbeidet. De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til fjorddelene med sterkest forurenset sjøbunnen, samt kildeområder på land i tilknytning til disse. Formålet med tiltaksplanene er å se kilder på land og forurenset sjøbunn i sammenheng, og å identifisere de tiltak som er nødvendige for å nå aktuelle miljømål for området. Miljømålføringer i Vannforskriften, og grenser satt i Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) sine veiledere, gjør at forurensningsstatus og muligheter for tiltak må utredes. Fylkesmannen i Rogaland har laget miljømål og forslag til videre arbeid og tiltak. Kostholdsrestriksjoner for Stavanger viser at det er tatt hensyn til at miljøgifter fra forskjellige kilder muligens kan nå mengder i sjødyr som også kan påvirke folks helse ved konsum. I denne rapporten beskrives forurensningen i øvre 2 cm sjøbunn med det sist avsatt sedimentet for å få et inntrykk av status og hva av forurensning som tilføres sjøbunnen. I juni 2011 ble det tatt grabbprøver på 29 stasjoner eller lokaliteter. Flest prøver ble tatt i og ved fem hovedområder: Dusavika, Bangarvågen, Vågen, Galeivågen og Hillevågsvannet. Prøveantall og analyser av et begrenset utvalg forurensningsstoffer bygger på prøvetakingsprogrammet i en interkommunal resipientundersøkelse som også ble utført samtidig. Disse prøvene tatt dypere ned i sedimentet (10 cm) og flere stoffer vil bli analysert fordi budsjettet var mye større. De interkommunale resultatene vil foreligge som rapport i august Noen stasjoner er felles for å kunne sammenlikne de to studiene. De fleste interkommunale stasjonene var andre steder og vil utfylle de som inngår i denne rapporten. Vi fant her at metallforurensingen var den mest omfattende i sjøbunnen, fulgt av også vidt utbredt og omfattende PAH (polyaromatiske hydrokarboner også kalt tjærestoffer) forurensning, mens PCB (polyklorerte bifeer, som f.eks. transformator- og hydraulikkoljer) forurensningen var mest konsentrert i ytre Galeivågen og rundt Jadarholm, pluss forekomster i Vågen og Hillevågsvannet. I Dusavika var miljøgiftkonsentrasjonene på bakgrunn eller god tilstandsklasse. Området vi målte var således lite påvirket av aktiviteten på oljebasen. I ytre Galeivågen og rundt Jadarholm var det mest forurenset, fulgt av Vågen, Hillevågsvannet og Bangarvågen. Bangarvågen, og særlig den ytre delen av Bangarvågen, var reinere enn de tre andre bynære områdene. Prøvene ved Kalhammaren, Engøy, og Vågen indikerte at dyprenna fra Vågen og nordover i Byfjorden var forurenset. I sjøbunnsskråningen øst for bybrua og mot Gandsfjorden økte forurensningen med dypet. Forurensningsgrad er indikert etter Klifs tilstandsklasser. De er basert på giftighetstester som viser til miljøgiftkonsentrasjoner målt i sedimentet. Klasse en er renest og klasse fem er mest forurenset. En rangering basert på antall stasjoner (steder) med prøver som viste forurensning i klasse fem og fire (tallene i parenteser og med farge etter tilstandsklasse) per metall og per gruppe organiske miljøgifter (PAH (polyaromatiske hydrokarboner) eller PCB (polyklorerte bifeer)) viste følgende. For metallene var kvikksølvforurensningen (9 & 6) størst, fulgt av kobber (5 & 14), bly (1 & 14) og sink (0 & 4). Omfanget av PAH (10 & 6) forurensning var også omfattende. Omfanget av PCB (0 & 7) forurensning var mer begrenset. Helt lokale forhold i sedimentet vil avgjøre om forurensningen er så sterkt bundet til andre stoffer at skadefaren er liten, eller om stoffene er løsere bundet eller frie og kan tas opp i organismer og forårsake skade. Den nevnte rangeringen gir derfor kun et første inntrykk av mulig fare forbundet med sedimentforurensningen. 3 av 42

4 1 Innledning og mål Denne rapporten gir en introduksjon til data med de første resultatvurderinger av dagens forurensningssituasjon i fem områder, Dusavika, Bangarvågen, Vågen, Galeivågen og Hillevågsvannet, se Figur 1. De fire sistnevnte områdene ovenfor er pekt ut som mest belastet av fylkesmannen i Rogaland og Stavanger kommune på bakgrunn av tidligere undersøkelser. Dusavika ble inkludert ut fra at det forelå lite informasjon om tilstanden i sjøbunnen utenfor oljebaseområdet. Det ble også inkludert prøvetaking i Dusavika som en ekstra kontroll med andre metoder av kommunens overvåkingsprogram for å sjekke at det ikke er spredning fra den gamle fyllingen nord for Tasta og langs Dusavikveien. Det er ikke inkludert en sammenlikning med tidligere miljøgiftmålinger i de samme sedimentene fra de forskjellige områdene. Undersøkelsen var nødvendig for å få et kunnskapsgrunnlag til å kunne utforme og prioritere neste trinn med mer detaljerte beskrivelse av forurensningen i sjøbunnen, miljørisikoen forbundet med forurensningen, og for å klarlegge hva som kan være aktuelt av tiltak for å nå miljømål i Stavangers sjøbunn. Før tiltak kan gjennomføres i et avgrenset område, bør det også foreligge informasjon om at det ikke er aktive utslippskilder tilbake i området. Undersøkelsens mål: Oppdatere dagens status på forurensningen i sjøbunnen sitt øvre sedimentsjikt i utvalgte havneområder rundt Stavanger. 2 Bakgrunn 2.1 Tidligere studier Forurensningen i sjøbunnen i Stavangerområdet har over tid vært målt i varierende arealomfang og miljøgiftforekomstene er noen steder slik at status og muligheter for tiltak må utredes. Siste undersøkelse som dekket hele det kommunale ansvarsområdet pluss tilstøtende områder i på Jærhalvøya var Moen (2001). Kostholdsråd ble gitt i 2001 av Mattilsynet. Status nå er råd om ikke å spise blåskjell i Stavanger og Sandnes, se Mattilsynets nettsider). Kostholdsrestriksjonene viser at miljøgifter blant annet fra sjøbunnen kan skade sjødyr og folks helse. Fylkesmannen i Rogaland (2002, 2004, 2009) utførte undersøkelser og utarbeidet miljømål og forslag til videre arbeid og tiltak. Miljøundersøkelser av sjøbunn i forskjellige delområder ved Stavanger er blant annet blitt utført av Moen (2001), Rogalandsforskning (2003ab, 2004, 2005). Sjøbunnsforurensningen i Bangarvågen og Vågen er kartlagt av DNV (2003, 2004, 2006). I 2010 undersøkt og risikovurderte DNV på oppdrag fra Stavangerregionen Havn havnevirksomhetens forurensningsbidrag i Mekjarvika og Vågen DNV 2010ab). Asplan Viak (2008, 2011ab), Multiconsult (2010) og Norconsult (2011) har målt miljøgifter i sediment som ledd i utbygginger eller utfyllinger ved respekt Sølyst, Engøy, Klasakjæret, ved Jadarholm og i Bangarvågen. I 2011 ble det igjen gjennomført en omfattende interkommunal resipientundersøkelse som inkluderte prøvetaking fra sjøbunn på 17 stasjoner som er relevante for prosjektet på forurenset sjøbunn i Stavanger. 4 av 42

5 2.2 Valg av prøvetakingsstasjoner Stasjonene i den undersøkelsen som presenteres her ble vagt for å komplettere det som vil komme av data fra den interkommunale undersøkelsen. I Vågen og i Hillevågsvannet ble det tatt overlappende prøver for å kunne sammenlikne nøyere data fra de to undersøkelsene. Stasjonene ved Kalhammaren ble valgt fordi det er en tildekket søppelfylling (nå idrettsplass) og annen grunnforurensning i området, se også Appendiks 4. Den grunneste stasjonen sikter mest mot mulig grunnforurensnings så vel som andre kilder i dette havneområdet. Den andre stasjonen ble lagt i dyprenna i området for å få et inntrykk av forurensningstilstanden i dette akkumulasjonsområdet for finpartikulære sedimenter. Stasjonene i Bangarvågen ble valgt ut fra at fylkesmannen i Rogaland har prioritert området og ut fra beliggenheten til forsvarets anlegg ved Ulsnes, en tildekket søppelfylling innerst i Bangarvågen, annen angitt grunnforurensning og det store verftsområdet på Buøy. Når stasjonene for Bangarvågen ble valgt, var vi ikke oppmerksomme på undersøkelsen Norconsult (2011). Vi var oppmerksomme på at data ville komme for Engøy, Klasaskjæret og Sølyst området (Asplan Viak 2011ab). og la derfor kun en stasjon (Eng-1), se Figur 1, litt dypt ved munningen mellom Engøy og Buøy for å fange opp eventuell forurensning som kunne ha sedimentert i dette området. Prøver ble tatt i indre og ytre Galeivågen og rundt Jadarholm for å få oppdatert informasjon om dette området som er prioritert av fylkesmannen i Rogaland. Selv om grunnforurensningen ble fjernet i 2011 på Jadarholm var det uklart hvor mye forurensning som lå tilbake i sjøen etter den tidligere industrivirksomheten på Jadarholm. Kun en prøve ble tatt i Vågen fordi DNV (2010ab) ig hadde tatt en gradient med prøver fra innerst til i partiet i dyprenna øst av Bjergsted. En prøve ble dog ansett som nødvendig fra dette sentrumsområdet for å kunne sammenlikne med de andre prøvene i denne undersøkelsen og fordi området er prioritert av fylkesmannen. Prøvene i småhavnene øst i sentrum (VAG-2 til 5, se også Figur 1) ble inkludert ut fra påvist grunnforurensning, se Appendiks 4, eller fordi det var lite ny informasjon fra områdene. Stasjon VAG-2 ble også inkludert ut fra at her munner et overvannsutløp ut som fanger overvann helt fra Åsen byområde der tidligere søppelfyllinger er fjernet, avrenningen fra hele Mosvannet sitt tilsigsområde, den tildekkede søppelfyllingen på Kiellandsmyrå (nå idrettsplass), se nordvest for Mosvannet i Appendiks 4, samt også tilsigsområdet for Breiavannet i Stavanger sentrum. En stasjon ble lagt i Lervika for å måle status her. Det ble også inkludert en prøvetakingsgradient langs skråningen mot dypet øst for bybrua fordi tidligere undersøkelser (Moen 2001) har indikert at forurensningen ser ut til å nå sedimentet her når strømhastigheten avtar etter bybrua og videre østover når dypet øker og fjorden også vider seg ut her. Prøvene ved Hillevåg ble inkludert fordi området er prioritert av fylkesmannen i Rogaland. 5 av 42

6 2.2 Hydrografi og bassengutforminger Utenfor den Dusavika går det løpet av m ned til over 100 m dyp. Sørover mot innsmalningen i byfjorden stiger terrenget først til en terskel på m dyp. Lenger sørover ligger et langsmalt basseng med 3 groper med over 50 m dyp videre mot Vågen. Byfjorden avgrenses i sør med en terskel med 10 m dyp som øvre grense i partiet med øyer nordøst for området fra Vågen til Bybrua, se Figur Skråningen og bassenget øst for bybrua utgjør et stort sedimentakkumuleringsområde som går ned til over 100 m dyp. Sør for Hillevågsvannet skråner det til over 200 m dyp i Gandsfjorden. Dusavika Bangarvågen Galeivågen Dypholer med akkumulering av finkornet sediment og forurensning Rosenberg Jadarholm Klasaskjæret Bybrua Lervika Vågen Breivika Hillevågs - vannet Figur 1. Studieområdet med dybdeprofiler i sjøen, angivelser av befolkningssentra (brunt), ferdselsårer og større industriområder (grått). Prioriterte områder er angitt med rød tekst og pekelinjer. Terrengutformingen som en V som også er grunnest i spissen gir sterkest strøm mot sørøst når vannet går fra Nordsjøen og inn i fjordene. Vannet presses da også inn i Byfjorden pga. jordrotasjonen som gjør at sjøstrømmer vil dreie til høyre her. Under Bybrua kan strømmen nå 8 knop (ca. 15 km/time eller drøye 4 m/s, (Stavanger Havn, personlig meddelelse). Mest ny akkumulering av forurenset sediment vil ut fra kart og hydrografimålingene (SINTEF 1978) forventes å finne sted i renna med dypholer fra Bangarvågen til Vågen og i bassenget øst for bybrua ut fra strømbeskrivelse. 6 av 42

7 3. Materiale og metoder 3.1 Prøvetaking i forurenset sjøbunn Prøvetaking med grabb i sjøbunn og kjemianalyser av forurensningen i prøvene ble gjort for å måle forurensningen i sedimentets topplag (øvre ca. 2 cm hvor det sist avsatte materialet ligger). Målingene i topplaget kan også gi indikasjoner på pågående spredning av forurensning når det tas hensyn til dominerende sjøstrømmer i området og skipsaktivitet i havnene Ut fra Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA2229/2007) ble det ble prioritert å analysere på standard 8 metaller (As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni & Zn), PAH16 og PCB7. I tillegg inneholdt analysepakken målinger av Co og Vn. Målinger av båtbunnstoff, tributyltinn stoffer (TBT) ble utelatt fordi det er stor skipstrafikk i området og alle undersøkelser fram til i dag har vist at TBT innholdet er i tilstandsklasse IV eller V (etter TA2229/2007) overalt i undersøkelsesområdet. Sjøbunnsprøvene ble tatt av IRIS med van Ven grabb med prøveareal på 0,10 m 2 anvendt etter standard foreskreven metodikk for grabb etter Klifs bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering (TA 2803/2011). Samme båt, utstyr og mannskap ble også brukt i den interkommunale resipientundersøkelsen, men med flere parallelle grabbskudd og bunnprøvene inkluderte 10 cm sedimentdyp. 10 cm er standard dyp for overvåking og risikovurderinger etter Klif veiledere. Våre prøvetakingssteder ble valgt for å komplettere de i den interkommunale undersøkelsen. Den interkommunale resipientundersøkelsen dekker sjøområdene rundt Jærhalvøya og utgjør en del av miljøovervåkingen i området. Materialuttaket fra grabbprøver som rapporteres i denne rapporten avvek fra standard prosedyre. Kun øvre ca. 2cm av sjøbunnen ble tatt for analyse og kun 2 parallelle grabbskudd ble tatt og blandet sammen til en prøve for analyse. Totalt rapporteres det for 29 stasjoner og 31 sjøbunnsprøver hvorav 2 prøver er paralleller. Parallellene ble tatt i Vågen og i Hillevågsvannet. Posisjoner for prøvetaking er angitt i Appendiks 1. Prøvetakingssteder og posisjoner for den parallelle interkommunale resipientundersøkelsen er vist i Appendiks 2. Figur 2 gir en oversikt over hvor sjøbunnsprøvene ble tatt med indikasjoner på sjødypet i området. 7 av 42

8 Figur 2. Røde trekanter angir de steder der det ble tatt sjøbunnprøver og prøvekodene. Dusavika er separat segment øverst i figuren. 8 av 42

9 3.2 Databehandling Resultatene fra undersøkelsen er klassifisert etter Klifs veileder TA2229/2007. Fargekode på bakgrunnsfelt og faguttrykk for bekrivelse av tilstandsklasse er: BLÅ, klasse I som er kalt bakgrunn, GRØNN, klasse II som er kalt god, GUL, klasse III som er kaltmoderat, ORANGE, klasse IV som er kalt dårlig og RØD, klasse V som er kalt svært dårlig. Alle posisjoner for sjøbunnsprøver er lagt inn i kommunens database. Dette gjelder også posisjonene for sjøbunnsprøvene i Stavangerområdet som ble tatt i den interkommunale resipientundersøkelsen. Alle data som rapporteres her vil lagres hos Klif og være offentlig tilgjengelige gjennom den nasjonale databasen Vannmiljø. 3.3 Kjemianalyser Kjemianalyser ble utført ved akkreditert laboratorium i regi av NGU. To prøver ble også analysert ved ALS Laboratory Group Norway AS. Dette er det samme laboratoriet som vil analysere sjøbunnsprøvene fra den interkommunale undersøkelsen. Den ene parallellen fra Vågen og den ene parallellen fra Hillevågsvannet ble analysert hos ALS. 9 av 42

10 4 Resultater 4.1 Sjøbunn: samlet inntrykk I Figur 3-5 nedenfor gis et samleinntrykk fra miljøgiftmålingene i sedimentprøvene i det sentrale byområdet. I Dusavika var alle miljøgiftkonsentrasjonene i kl. I (bakgrunn) eller II (god) og således lave der det ble tatt prøver. Data derfra er presentert i Figur 6. I de tre figurene som følger er tilstandsklassene for miljøgifter i sentrum illustrert på de forskjellige prøvene. Figur 3. Samlebilde av metallforurensingen. Farger er etter koder i TA Stasjonen (stedet) fikk fargekode etter høyeste målte tilstandsklasse for et eller flere metaller. Fargekodene er forklart forrige side i avsnitt 3.3. I området fra Bangarvågen over til Kalhammarbukten og videre sørover i sentrale bydeler er sjøbunnen dårlig (klasse IV) til meget dårlig (klasse V) for flere målte forurensningsstoffer. Det samme er tilfelle inn i Galeivågen, til noe øst av Jadarholm. Også sør av Steinsøy, i dypområdet øst 10 av 42

11 for bybrua pluss i og sør for Hillevågsvannet var sjøbunnen dårlig (klasse IV) til meget dårlig (klasse V) for flere målte forurensningsstoffer (Figur 3-5). Arealet med forurenset sjøbunn kan være flere km 2. Figur 4. Sum PAH på lokalitetene. Koder etter tilstandsklasser i TA Koder som i Figur 3. Forurensningsgrad er indikert etter Klifs tilstandsklasser basert på giftighetstester som viser til miljøgiftkonsentrasjoner målt i sedimentet. En rangering basert på antall stasjoner (steder) der det ble tatt prøver som viste forurensning i klasse fem og fire (tallene i parenteser i dette avsnittet) per metall og per gruppe organiske miljøgifter (PAH eller PCB) viste følgende. For metallene var kvikksølvforurensningen (9 & 6) størst, fulgt av kobber (5 & 14), bly (1 & 14) og sink (0 & 4). Omfanget av PAH (10 & 6) forurensning var også omfattende. Omfanget av PCB (0 & 7) forurensning var mer begrenset. Resultatene må vurderes i forhold til at helt lokale forhold i sedimentet vil avgjøre om forurensningen er så sterkt bundet til andre stoffer at skadefaren er liten, eller om stoffene er løsere bundet eller frie og kan tas opp i organismer og forårsake skade. Den nevnte rangeringen gir derfor kun et første inntrykk av farepotensialet forbundet med forurensningen i sedimentet. 11 av 42

12 En rangering av de fire sentrumsnære sjø- og havneområdene for samlet forurensning tilsier at for PAH, PCB og metaller samlet, er sjøbunnen mest forurenset rundt Jadarholm og ytre del av Galeivågen. Sammenfattet fra delområdepresentasjonen nedenfor, ble det rundt Jadarholm og ytre del av Galeivågen målt sum PAH i kl. V, sum PCB i kl. IV og Pb, Cu og Hg i kl. V. Detter kommer Vågen som nummer to. Vågen er nær like forurenset som rundt Jadarholm. Tredje område i rangeringen er Hillevågsvannet (HIL-1) med sum PAH i kl. IV, sum PCB i kl. IV, Cu og Hg i kl. V og Pb og Zn i kl. IV. Prøven sør for Strømsbroen ga lavere verdier enn i Hillevågsvannet. Bangarvågen var minst forurenset av de fire hovedområdene i sentrum av Stavanger med sum PAH i kl. V på kun 1 (BAN3) av 5 stasjoner og resten i kl. III for sum PAH. Sum PCB var i kl. III på alle 5 stasjoner, mens blant metallene ble Cu målt til kl. IV på 2 stasjoner og Hg til kl. IV på 1 stasjon. Figur 5. Sum PCB på lokalitetene. Koder etter tilstandsklasser i TA Koder som i Figur av 42

13 4.2 Sjøbunnen per område Dusavika. Data er illustrert i Figur 6 og måleverdiene er gitt i Tabell 1. Metaller og sum PAH ble målt til tilstandsklasse I. Målegrensen for sum PCB er 0,02 mg PCB/kg tørrstoff. Denne verdien er over nedre grense for tilstandsklasse III. Følgelig vil sum PCB ikke oppgis lavere enn kl. II når intet er målt Bangarvågen Ytre del og viken innerst i sørøst i Bangarvågen framstår som minst forurenset i dette området, se Figur 7 og Tabell 2. Metallene var i tilstandsklasse I og II og 2*sum PAH og PAH var i tilstandsklasse III i disse delene av Bangarvågen. I nordre indre del, stasjon BAN 3, var Cu, Hg og sum PAH i kl. IV, mens Cu var i kl. IV innerst og øst i Bangarvågen. To eller flere PAH molekylformer var i kl. IV på alle 6 stasjonene i Bangarvågen. Tre PAH former var i kl. V på BAN Kalhammaren og sundåpningen Buøy til Engøy De tre stasjonene ved Kalhammaren og i sundåpningen mellom Buøy og ligger nærmere sentrum enn de som er omtalt per område så langt og høyere konsentrasjoner ble funnet for flere av miljøgiftene, se Figur 8 og Tabell 3. Blant metallene var Pb, Cu og Hg i tilstandsklasse IV i sedimentet på alle tre stasjonene unntatt for Hg innerst i Kalhammarbukten (KAL-1). Også Ni og Zn var i kl. IV på en stasjon hver seg. Sum PAH var i kl. V både grunt og dypt ved Kalhammaren og i kl. IV mot sundet lenger sør. 2*sum PCB steg fra kl. II til kl. III med økende dyp ved Kalhammaren (KAL-2) og konsentrasjonen var i kl. IV i sundet mellom Buøy og Engøy (ENG-1). Flere PAH molekylformer var i kl. V på alle tre stasjonene Vågen og sentrum øst til bybrua I Vågen og i småhavnene i øst mot bybrua var det kun prøven øst for Fiskapiren (VAG-4) der alle målte miljøgifter var i tilstandsklasse I eller II. I de andre prøvene var sedimentet forurenset med en rekke miljøgifter i tilstandsklasse IV og V, se Figur 9 og Tabell 4. Vest for Fiskapiren (VAG-3) var Pb i tilstandsklasse IV i sedimentet, mens de øvrige metallene og summene for PAH og PCB var i kl. I eller II. Tre PAH molekylformer var i kl. IV på VAG-4. Alvorligst forurensning i sedimentene ble funnet i Vågen (VAG-1) og vest for Jorenholmen (VAG-2) der Hg og sum PAH var i tilstandsklasse V. Cu var i kl. IV eller V og Pb og 2*sum PCB var i kl. IV på begge stasjoner (VAG-1 og 2). Lengst øst og nærmest bybrua og det smaleste i Straumsteinsundet viste prøven tatt inne i vika med Bekhuskaien og Verksalmenningen (VAG-5) at Pb, Cu, Hg og sum PAH var i kl. IV og 2*sum PCB i kl. III. To parallelle prøver ble analysert i to forskjellige laboratorier fra prøveuttaket i Vågen, Se VAG-1og VAG-1A. VAG 1 ble analysert ved det samme laboratoriet som de fleste andre prøvene - det NGU brukte - unntatt VAG-1A og Hil-1A. Begge 1A prøvene ble ved ALS laboratoriet i Tsjekkia. Verdiene fra ALS lå lavere enn de fra NGU laboratoriet for alle unntatt 2 enkeltmålinger, se Tabell 4 og Tabell 7. Forskjellen må ikke overtolkes. Det dreier seg om kun to prøver og tilfeldigheter ved kombinasjoner av ujevne fordelinger av stoffer i sedimentet og underprøveuttak vil kunne bidra til forskjeller. 13 av 42

14 Figur 6. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Dusavika. 14 av 42

15 Tabell 1. Konsentrasjoner og tilstandsklasser av miljøgifter sediment i Dusavika. Tilstandsklasser klassifisert til etter TA-2229/2007. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % DUS-1 5,4 35 0, ,079 9, ,1 83,3 DUS-2 3,4 43 < ,2 5,7 < , ,8 DUS-3 5,3 21 < , ,2 65,6 Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren Benso(a)antr acen Chrysen/Trif een Benso(b+k)fl uoranten Benso(a)pyr en Indeno(1,2,3- cd)pyren Dibenso(a,h) antracen Benso(ghi)p erylen PAH, carcinogene PAH, øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS DUS-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.35 < DUS-2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.35 < DUS-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.2 <0.1 0,12 <0.1 0,12 <0.35 <0.45 0,24 Prøvekode PCB-28 Triklorbife PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS DUS-1 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 DUS-2 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 DUS-3 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 < av 42

16 Figur 7. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Bangarvågen. 16 av 42

17 Tabell 2. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Bangarvågen. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % BAN-1 6,4 47 0, , ,7 56,5 BAN , , ,6 30,9 BAN-3 9,6 70 0, ,7 55,6 BAN-4 6,3 49 0, , ,4 57,5 BAN-5 5,2 34 < ,3 8, ,3 BAN-6 6,8 34 < , ,6 73,9 Benso(a)antr Chrysen/Trife Benso(b+k)fl Benso(a)pyre Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)pe PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen en uoranten n cd)pyren antracen rylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS BAN-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,43 0,41 0,27 0,25 0,63 0,31 0,29 <0.1 0,26 1,8 1,3 3,04 BAN-2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,32 0,64 0,55 0,32 0,38 0,84 0,37 0,35 <0.1 0,4 2,3 1,9 4,17 BAN-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,21 0,79 2,3 1,9 1,1 1,1 2,2 1,2 0,98 0,23 0,96 6,8 6,2 12,97 BAN-4 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,49 0,42 0,27 0,28 0,64 0,33 0,28 <0.1 0,27 1,8 1,4 3,17 BAN-5 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,55 0,47 0,4 0,41 0,96 0,52 0,46 <0.1 0,44 2,8 1,7 4,4 BAN-6 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,18 0,43 0,36 0,29 0,29 0,64 0,34 0,27 <0.1 0,23 1,8 1,2 3,03 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS BAN-1 <0.003 <0.003 <0.003 < ,0059 0,0058 <0.003 <0.02 BAN-2 <0.003 < ,0057 0,0041 0,0104 0,0128 0,0055 0,0415 0,083 BAN-3 <0.003 < ,0065 0,0043 0,0134 0,0234 0,005 0,0556 0,1112 BAN-4 0,0052 0,008 0,0092 0,007 0,0108 0,0129 0,0043 0,0574 0,1148 BAN-5 <0.003 < ,0032 < ,0073 0,0077 0,0037 0,0264 0,0528 BAN-6 < ,0035 0,0048 0,0039 0,008 0,0088 < ,032 0, av 42

18 Figur 8. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i ved Kalhammaren og i sundet mellom Buøy og Engøy. 18 av 42

19 Tabell 3. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i ved Kalhammaren og i sundet mellom Buøy og Engøy. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % ENG , , ,6 KAL , , KAL , , ,5 55,2 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ENG-1 <0.1 <0.1 <0.1 0,11 0,22 0,94 1,9 1,6 1 1,1 2,4 1,3 1 0,26 0,99 7,1 5,8 12,82 KAL-1 0,0637 0,0637 0,4296 0,4313 0,4463 2,8772 3,7627 2,8579 1,5688 1,8856 3,3722 1,8109 1,2769 0,3319 1, ,427 KAL-2 0,1 0,22 <0.1 0,13 0,33 1,1 2,6 2,2 2,2 1,9 4,8 2,7 2,1 0,45 1,7 14 8,4 22,53 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ENG-1 0,0044 0,0135 0,023 0,0206 0,0336 0,0326 0,0142 0,142 0,284 KAL-1 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 KAL-2 <0.003 < ,0073 0,0087 0,0167 0,0182 0,0075 0,0614 0, av 42

20 Figur 9. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Vågen, og havnene vest av Jorenholmen, Fiskapiren, Bekhuskaien og Verksalmenningen. 20 av 42

21 Tabell 4. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Vågen, og vest av Jorenholmen, Fiskapiren og Verksalmenningen. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % VAG , , ,2 68,9 VAG-1A 7, , ,6 2,78 8, ,6 VAG , ,6 49,7 VAG-3 3,1 270 < ,9 0,14 5, ,1 83,9 VAG-4 6,4 11 < ,9 8,2 0, ,8 85,8 VAG , , ,9 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS VAG-1 0,56 0,84 0,52 1,4 4, ,3 1, ,62 VAG-1A 0,274 0,141 0,879 3,79 3, ,11 8,41 4,59 4,39 8,77 3,04 0,409 1,43 1, VAG-2 0,58 0,43 0,8 1,4 3, ,4 5,6 9,4 6,5 3,7 0,89 3, ,6 VAG-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,11 0,34 0,33 0,19 0,18 0,31 0,18 0,12 <0.1 0,11 0,98 0,89 1,87 VAG-4 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,12 0,14 <0.1 <0.1 <0.2 0,11 <0.1 <0.1 <0.1 <0.35 <0.45 0,37 VAG-5 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,63 1,4 1,3 0,79 0,73 1,5 0,87 0,61 0,13 0,56 4,6 4,1 8,71 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS VAG-1 0,0033 0,0063 0,0183 0,0132 0,0396 0,0394 0,0202 0,14 0,28 VAG1-A <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 VAG-2 < ,0035 0,0179 0,0148 0,0443 0,0479 0,0249 0,155 0,31 VAG-3 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 VAG-4 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 VAG-5 < ,0058 0,0126 0,0106 0,0114 0,0156 0,0038 0,0613 0, av 42

22 4.2.5 Galeivågen og rundt Jadarholm Alle sedimentprøvene inneholdt minst tre metaller i tilstandsklasse IV eller V, se Figur 10 og Tabell 5. Kvikksølv var i kl. V i begge prøvene fra Galeivågen (KRO-1 og JAD-1) og i begge prøvene øst for Jadarholm (JAD-2 og 3). Pb og Cu var i kl. IV eller V i alle fem prøvene. For de organiske miljøgiftene var sum PAH og 2*sum PCB i tilstandsklasse III i sedimentet i prøven fra indre del av Galeivågen. I de andre prøvene var sum PAH i kl. IV eller V. Sum PAH var i tilstandsklasse V nær Jadarholm (JAD-1 og 2) og 2*sum PCB var i kl. IV på de tre stasjonene rundt Jadarholm (JAD-1 til 3). 2*sum PCB var i kl. II på stasjon JAD-4 som ligger lenger sør, dypere ned og langs en skråning Sør for Strømstein og øst for bybrua. I sedimentprøven tatt i ytre del av bukten mellom Strømstein og Siriskjær (STR-1) var alle metaller og sum PAH i tilstandsklasse I eller II, og 2*sum PCB var i kl. III, se Figur 11 og Tabell 6. For de tre prøvene tatt med økende dyp ut øst for bybrua øket også miljøgiftkonsentrasjonene for både metaller og organiske miljøgifter langs denne dybdegradienten, STR-2 til 4 i Figur 11 og Tabell 6. Blant metallene kom Pb, Cu og Hg konsentrasjonene i sedimentet opp i tilstandsklasse IV på STR-3 og Hg kom opp i kl. V på den dypeste stasjonen, STR-4. Sum PAH var i kl. V på alle tre stasjonene og 2*sum PCB nådde kl. II på STR Lervika I Lervika som ligger lengst øst på halvøya som utgjør østre del Stavanger sentrum var alle metallene unntatt Cu i tilstandsklasse I eller II i sedimentprøven (EGE-1), mens konsentrasjonen av Cu var i kl. IV, se Figur 12 og Tabell 6. Sum PAH var i kl. V og 2*sum PCB i kl. III. Resultatene for Lervika er presentert med egen figur med anvendte detaljnivå ut fra begrensninger med å få angitt dybdeprofilene for sjøbunnen i dette området Hillevåg I Hillevågsvannet var Cu og Pb i tilstandsklasse V og Pb i tilstandsklasse IV og As var i kl. III, se Figur 13 og Tabell 7. Sum PAH og 2*sum PCB var i tilstandsklasse IV. De to parallelle prøvene i Hillevågsvannet (HIL-1 og 1A) er omtalt i del Sør for Strømsbroen og mer ut i munningen av Hillevågen var miljøgiftkonsentrasjonene lavere enn i Hillevågsvannet. I sedimentet på stasjon HIL-2 var Hg i kl. V, Cu var i kl. IV og Pb i kl. III. De øvrige metallene var i tilstandsklasse I eller II. Sum PAH var i kl. V på HIL-2, mens 2*sum PCB var i tilstandsklasse III. 22 av 42

23 Figur 10. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Galeivågen og rundt Jadarholm. 23 av 42

24 Tabell 5. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Galeivågen og rundt Jadarholm. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % KRO , , ,7 63 JAD , ,5 JAD , , ,7 JAD , , ,5 42,1 JAD < ,1 67 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS KRO-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,3 0,7 0,6 0,4 0,43 0,99 0,48 0,44 0,11 0,42 2,9 2 4,87 JAD-1 0,17 0,2 0,13 0,28 2,1 1,9 4,4 4,3 3 3,3 8,4 4,1 3,9 0,88 3, ,56 JAD-2 0,27 <0.1 0,16 0,3 0,56 2,8 5,6 4,8 3,9 4,2 10 4,8 4,2 0,99 3, ,38 JAD-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,2 0,66 1,6 1,6 1,3 1,2 2,9 1,4 1,2 0,31 1,3 8,3 5,4 13,67 JAD-4 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,15 0,43 1 0,89 0,64 0,69 1,5 0,86 0,74 0,16 0,69 4,6 3,2 7,75 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS KRO-1 < ,0054 0,0082 0,0077 0,0132 0,0122 0,0058 0,054 0,108 JAD-1 0,0228 0,0313 0,0567 0,054 0,097 0,106 0,0464 0,414 0,828 JAD-2 0,028 0,0308 0,0594 0,0485 0,154 0,167 0,112 0,6 1,2 JAD-3 0,0098 0,0093 0,0159 0,0175 0,0368 0,0405 0,0232 0,153 0,306 JAD-4 0,0045 0,0032 0,0048 0,0041 0,0117 0,0116 0,0042 0,0441 0, av 42

25 Figur 11. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment øst av bybrua og Straumsteinsundet. 25 av 42

26 Tabell 6. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment øst av bybrua, Straumsteinsundet og i Lervika. For Lervika, se Figur 12 på neste side. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % STR-1 5,1 23 0, , ,2 63,8 STR-2 9,6 47 0, , ,7 69,3 STR < , ,7 STR , ,3 EGE , , ,7 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS STR-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,12 0,42 0,84 0,71 0,43 0,39 0,71 0,42 0,28 <0.1 0,26 2,2 2,4 4,58 STR-2 0,23 0,48 0,16 0,66 0,56 7,6 8,6 6,2 2,4 2,9 5 2,6 2 0,36 1, ,55 STR-3 0,25 0,18 0,21 0,46 1,1 3,1 4,4 4,1 2,3 2,1 3,6 2,3 1,4 0,38 1, ,28 STR-4 0,15 0,25 0,11 0,23 0,76 2 4,5 4 2,8 2,4 4,8 2,7 2,1 0, ,27 EGE-1 <0.1 <0.1 0,32 0,16 0,25 1,5 3,7 2,8 1,8 1,7 3,5 2,2 1,5 0,36 1, ,19 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS STR-1 <0.003 < ,0037 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 STR-2 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 < ,0033 <0.003 <0.02 STR-3 <0.003 <0.003 <0.003 < ,0054 0,0053 <0.003 <0.02 STR-4 <0.003 < ,0079 0,0076 0,0216 0,0248 0,0115 0,0764 0,1528 EGE-1 <0.003 < ,0047 < ,0146 0,0187 0,0117 0,0542 0, av 42

27 Figur 12. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Lervika (nord for Egeland). Bybrua er i øvre venstre hjørne. 27 av 42

28 Figur 13. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Hillevåg. 28 av 42

29 Tabell 7. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Hillevåg. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % HIL , ,2 HIL-1A 17, , ,95 24, ,3 HIL < , ,8 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS HIL-1 <0.1 0,11 <0.1 <0.1 0,14 0,35 1,1 1,4 0,66 0,75 3,3 1,4 1,5 0,36 1,6 8 4,7 12,67 HIL - 1A 0,046 0,032 0,029 0,031 0,07 0,301 0,834 1,1 0,326 0,407 1,805 0,735 0,128 0,564 0, HIL-2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,35 0,79 0,71 0,47 0,49 1,1 0,57 0,5 0,13 0,51 3,3 2,4 5,62 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS HIL-1 0,0055 0,0069 0,022 0,0186 0,036 0,0397 0,0322 0,161 0,322 HIL-1A 0,0044 0,0079 0,0104 0,0138 0,0286 0,0144 0,0152 0,095 0,19 HIL-2 < ,0039 0,0098 0,0084 0,0161 0,0172 0,0123 0,0692 0, av 42

30 5. Oppsummering og kommentarer Bakgrunn mht. utslipp, spredning og konsekvenser. Forurensning i sjøbunn kan komme fra forskjellige kilder. Forurensningen kan komme opp gjennom tidligere forurenset sjøbunn, ut gjennom forurenset grunn som ligger til eller nær ved sjøen, med overflatevannet og i overløp for spillvann. Noe kommer også som langtransportert med luft og sjøstrømmer. Diffusjon og sjøstrømmer sprer forurensning fra utslippssteder. Med økende spredning begraves mer av det totale utslippet med naturlig sedimentering av rene partikler. Mange miljøgifter er sent til ikke nedbrytbare. Noe av forurensningen, i.e., flere miljøgifter, beveger seg opp gjennom sedimentet etter hvert som sedimentet endrer karakter over tid og med økende sedimentdybde. Gravende bunndyr bidrar til slik transport mot overflaten. Med økende forurensning forblir øvre sedimentlag forurenset og med mer forurensning etter hvert så forurenset at livet i sjøen skades og miljøgifter oppkonsentreres i sjødyr utover det som er satt som akseptable grenser. Tidligere store utslipp fra bedrifter eller urenset spillvann fra befolkningskonsentrasjoner kan på det viset bidra til forurensning i sedimentets topplag lenge etter at utslippene er avsluttet. Disse forholdene vil ligge til grunn for vurderinger av tiltak. Tiltak vil være basert på kildekontroll, nok kunnskap om forekomster og utbredelse av miljøgifter i sedimentet, spredning av miljøgiftene og i hvilket omfang miljøgiftene representerer fare for skade på planter, dyr og mennesker utover akseptkriterier satt nasjonalt og i EU. Denne undersøkelses mål var å oppdatere dagens kunnskapsstatus på forurensningen i sjøbunnen sitt øvre sedimentsjikt i utvalgte havneområder rundt Stavanger. Områdene er prioritert gjennom undersøkelser og evaluering i kommunens og fylkesmannens regi. Resultater Prøvene fra overflatelaget av sedimentet viste at for PAH, PCB og metaller vurdert samlet, er sjøbunnen mest forurenset rundt Jadarholm og ytre del av Galeivågen, fulgt av Vågen og Hillevågsvannet. Vi fant også forurenset sjøbunn ved Kalhammaren og i mindre områder som havneområdet vest for Jorenholmen og mellom Bekhuskaien og Verksalmeningen, se Figur 11 og Appendiks 4. Bangarvågen var mindre forurenset enn de forannevnte områdene. En indikasjon på muligens betydelig transport av forurensning østover gjennom Straumsteinsundet ble funnet med økende forurensning nedover sjøbunnsskråningen øst for bybrua. Stasjonene i Dusavika viste det minste innholdet av forurensning. En rekke miljøgifter var fraværende eller forekom i så små mengder i Dusavika at de var under målegrensene. De beskrevne funnene av forurensing i sjøbunnen støtter inntrykket av at det er de riktige større områdene som er prioritert for tiltaksvurderinger. Det mindre havneområdet vest for Jorenholmen (VAG-2) peker seg ut som et sted med flere miljøgifter i kl. V. Stasjon VAG-2 ble som før nevnt inkludert fordi et av byens hovedutløp for overvann munner ut her. Men dette overvannet har først passert Breiavannet, som vil fungere som et sedimentasjonsbasseng for en del partikkelbunden forurensning vestfra, se for eksempel grunnforurensning angitt i aktsomhetskartet i Appendiks 4. Forurensning i gamle utfyllinger i sjøkanten kan muligens også bidra som kilde ved Jorenholmen og andre steder. Felles for Jorenholmen og andre mindre havneområder i sundene fra sentrum øst til Buøy og Hundvåg, er også mulighetene for avsetninger med forurensede partikler ført dit med sjøstrøm gjennom sundene. Avsetningene skjer der det dannes hastighetsgradienter inn i bukter og viker, se Sintef (1978) for hydrografien. 30 av 42

31 De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter ble for metaller målt i ytre Galeivågen og øst for Jadarholm (JAD-1 og 2). På JAD-1 ble undersøkelsens høyeste sedimentkonsentrasjoner målt for både Pb, Cu og Hg med 1000, 840 og 8,4 mg/kg tørrstoff respektivt, se også Appendiks 5 der miljøgiftene er beskrevet samlet for hver stoffgruppe. Høye verdier med alt i kl. V for sum PAH, ble også målt ved Jadarholm. 2*sum PCB 7 ble målt i kl. IV på 6 stasjoner. Tre av stasjonene lå rundt Jadarholm (JAD-1 til 3) og konsentrasjonene her var de høyeste i undersøkelsen, se Appendiks 5. Sum PAH var høyest i Vågen (VAG-1) og ved Jorenholmen (VAG-2)., ved Kalhammaren, i Lervika, i skråningen øst for bybrua og i Hillevågsvannet, se Appendiks 5. Forurensningsgrad er indikert etter Klifs tilstandsklasser. De er basert på giftighetstester som viser til miljøgiftkonsentrasjoner målt i sedimentet. Klasse en er renest og klasse fem er mest forurenset. En rangering basert på antall stasjoner (steder) der det ble tatt prøver som viste forurensning i klasse fem og fire (tallene i parenteser) per metall og per gruppe organiske miljøgifter (PAH (polyaromatiske hydrokarboner) eller PCB (polyklorerte bifeer)) viste følgende. For metallene var kvikksølvforurensningen (9 & 6) størst, fulgt av kobber (5 & 14), bly (1 & 14) og sink (0 & 4). Omfanget av PAH (10 & 6) forurensning var også omfattende. Omfanget av PCB (0 & 7) forurensning var mer begrenset. Helt lokale forhold i sedimentet vil avgjøre om forurensningen er så sterkt bundet til andre stoffer at skadefaren er liten, eller om stoffene er løsere bundet eller frie og kan tas opp i organismer og forårsake skade. Den nevnte rangeringen gir derfor kun et første inntrykk av mulig fare forbundet med sedimentforurensningen. En større interkommunal resipientundersøkelse ble gjennomført sommeren 2011, se også omtale i kapittel 2 og 3. Omfattende kjemianalyser vil foreligge til våren. Prøvene dekker hele området rundt Rogalandshalvøya og inn i fjorden rundt Stavanger. De foreløpige deler av data som nå er under bearbeidelse hos konsulentene støtter de hovedtrekk som er presentert i denne rapporten. I september 2012 ble det målt forurensning i 94 sandfangkummer ned mot sjøkanten i de fem hovedområdene som er i fokus mht. forurenset sjøbunn. I tillegg ble det målt metallinnhold i husvegger i Gamle Stavanger og videre rundt Vågen. Undersøkelsen er presentert som en hovedoppgave gjennomført ved NTNU (Eidem 2012) og blir oppsummert i en NGU rapport (NGU 2012). Prøvene i sandfangkummene viste at overflatevannet kan føre med seg de forurensningsstoffene som ble målt i sjøbunnsprøvene. Eidem (2012) fant også at malingen, særlig på gamle trehus, kan inneholde betydelige mengder tungmetaller. PCB er målt i en rekke bygninger i flere norske byer. Mørtel og fugemasse utgjør de største kildene (NGU 2008b, 2010). Samme type målinger som det studiet til Eidem (2012) og de målingene som presenteres her fra sjøbunn i Stavanger viste, er utført i Bergen (NGU 2005, 2010, Alston 2011) og Trondheim (NGU 2008a). 31 av 42

32 6. Referanser Alston, J. F Identification of PCB-Sources and Evaluation of the Risk of Spreading in Puddefjorden, Bergen. Masteroppgave. NTNU, Trondheim. 90s. xii appendiks. Asplan Viak, Risikovurdering og tiltaksplan forurenset grunn Grunnundersøkelse Paradis. Rapport s s. vedlegg + 75 s. Appendiks. Asplan Viak, 2011a. Tiltaksplan Klasaskjær. Asplan Viak Rapport 1.0 / s s. vedlegg. Asplan Viak, 2011b. Tiltaksplan Kullkaien. Asplan Viak Rapport 1.0 / s s. vedlegg. DNV, Kartlegging av miljøgifter i Bangarvågen og Vågen i Stavanger Havn. Det Norske Veritas, 2003: Rapport nr DNV, Teknisk rapport, Fylkesmannen i Rogaland MVA, Miljøgiftundersøkelse i Vågen. Sedimenter, aktive landbaserte kilder og oppvirvling av sediment. Det Norske Veritas, Rapport nr Rev s. 54 s. appendiks. DNV, Miljøstatus og risikovurdering. Stavanger-havn Rapport for Stavanger Interkommunale Havn IKS og Stavanger kommune. Revidert versjon s. DNV, 2010a. Prøvingsrapport. Sedimentprøvetaking-Stavanger havn. Prosjektet Undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering av Vågen (EP014259). Det Norske Veritas, Rapport nr / 12IS2BK-9. rev. 01. DNV, 2010b. Undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering av Vågen og Mekjarvika. Det Norske Veritas, Rapport nr IS2BK-8. Rev. 02. Eidem, B Spredning av forurensning fra land til havnebasseng i Stavanger havn. Masteroppgave. NTNU, Trondheim. 103 s. Fylkesmannen i Rogaland, Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter i Stavanger havn. Miljørapport nr s. Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Havn oppsummerende rapport. Forslag til videre arbeid s. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøstatus og tiltaksmomenter. Powerpointpresentasjon. 8 lysark. Klif Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA Klif Forurenset sediment og for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Bakgrunnsdokumenter ril veiledere for risikovurdering. TA Multiconsult Jadarholm AS: Resultater av supplerende undersøkelser i grunnvann og sjø. Rapport nr s. 37 s. vedlegg. Moen, K Undersøkelse av forurensningen av sedimentene i Stavanger Interkommunale havn. 74 s. + vedlegg. NGU Spredning av miljøgifter fra tette flater i Bergen. NGU Rapport s. NGU, 2008a. Kartlegging og identifisering av aktive forurensningskilder til havnebassenget i Trondheim. NGU Rapport , 61 s. + vedlegg. NGU, 2008b. PCB i stående bygningsmasse undersøkelser fra Porsgrunn, Drammen, Ålesund, Kristiansand og Stavanger. NGU Rapport sider. NGU, PCB i maling og sandfang fra Kirkebukten, Bergen. NGU Rapport sider. NGU, Identifisering av aktive forurensningskilder i Stavanger. Rapportutkast. 32 av 42

33 Norconsult Miljøundersøkelse av sediment i forbindelse med utfylling, Buøy med tiltaksplan. Rv 13 Ryfast forprosjekt for Statens vegvesen region vest. Rapport Revisjon A. 34 s s. vedlegg. Rogalandsforskning, 2003a. Miljøundersøkelse av marine resipienter i Stavanger kommune, Rogalandsforskning. Rapport RF-2003/ s. + vedlegg. Rogalandsforskning, 2003b. Miljøundersøkelse av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, Rogalandsforskning. Rapport RF-2003/ s. + vedlegg. Rogalandsforskning, Analyse av miljøgifter i sediment i Galeivågen. Rogalandsforskning. Rapport. RF-2004/055. Gradering: Åpen. ISBN s + vedlegg. Rogalandsforskning, resultater fra sedimentanalyser i Dusavik, februar Notat til Stavanger kommune Sintef Resipientundersøkelse ved Stavangerhalvøya. Marinfysiske vurderinger av utslipp i Byfjorden og Gandsfjorden. SINTEF Rapport STF60 F av 42

34 Appendiks Appendiks 1 Sjøbunnsprøver. Koder og posisjoner. Navn Pos WGS 84 Grid Easting Northing Bangarvågen BAN 1 N E V BAN 2 N E V BAN 3 N E V BAN 4 N E V BAN 5 N E V BAN 6 N E V Dusavika DUS 1 N E V DUS 2 N E V DUS 3 N E V Lervik nord for Egeland EGE 1 N E V Mellom Engøy & Buøy ENG 1 N E V Hillevågsvannet HIL 1 N E V HIL 2 N E V Jadarholm &ytre Galeivågen JAD 1 N E V JAD 2 N E V JAD 3 N E V JAD 4 N E V Kalhammarbukta KAL 1 N E V KAL 2 N E V Indre Galeivågen KRO 1 N E V Sør for Bybrua mot Gandsfjorden STR 1 N E V STR 2 N E V STR 3 N E V STR 4 N E V Vågen & småhavner mot Bybrua VAG 1 N E V VAG 2 N E V VAG 3 N E V VAG 4 N E V VAG 5 N E V av 42

35 App Posisjoner og stasjonsbeskrivelser i den interkommunale resipientundersøkelsen. Kunde Vannforekomst Stasjon Posisjon WGS 84 Grid Easting Nothing Stavanger Gandsfjorden 202 N E V Stavanger Gandsfjorden 203 N E V Stavanger Gandsfjorden 204 N E V Stavanger Byøyene 205 N E V Stavanger Byøyene 206 N E V Stavanger Byøyene 207 N E V Stavanger Byøyene 208 N E V Stavanger Byøyene 209 N E V Stavanger Byøyene 210 N E V Stavanger Byfjorden 211 N E V Stavanger Byfjorden 212 N E V Stavanger Byfjorden 213 N E V Stavanger Byfjorden 214 N E V Stavanger Byfjorden 215 N E V Stavanger Byfjorden 216 N E V Stavanger Byfjorden 217 N E V Stavanger Byfjorden 218 N E V Stavanger Hafrsfjorden 220/HAF-1 N E V Stavanger Byfjorden B 19 N E V Stavanger Byøyene B 20 N E V IVAR Hafrsfjorden H 14 N E V IVAR Hafrsfjorden SA 4/HAF-3 N E V IVAR Hafrsfjorden SA 6/HAF-2 N E V av 42

36 Appendiks 2.2. Plassering sjøbunnsprøver i den interkommunale resipientundersøkelsen. 36 av 42

37 Appendiks 3. Klassifisering av forurensning i sjøbunn, fra TA Fargekode på bakgrunnsfelt: BLÅ GRØNN GUL ORANGE RØD 37 av 42