Undersøkelser av forurenset sjøbunn rundt Stavanger havneområde i 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelser av forurenset sjøbunn rundt Stavanger havneområde i 2011"

Transkript

1 Undersøkelser av forurenset sjøbunn rundt Stavanger havneområde i 2011 Stavanger kommune Stavanger. Fra venstre, bybrua, Skansekaien, Vågen, Blå Promenade og Gamle Stavangers trehusbebyggelse. Foto: Rudolf Meissner Rapportforfatter: Arnfinn Skadsheim Medarbeidere i planlegging og tilrettelegging: Olav Stav, Siv Margrethe Figved Nilsen, Stig Magne Hordnes & Kristin Herdis Bringedal Medarbeidere i prøvetaking av sjøbunn: Marianne Nilsen, Ann-Helene Tandberg & Stig Westerlund (IRIS) 1 av 42

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning og mål Bakgrunn Tidligere studier Hydrografi og bassengutforminger Materiale og metoder Prøvetaking i forurenset sjøbunn Databehandling Kjemianalyser Resultater Sjøbunn: samlet inntrykk Sjøbunnen per område Dusavika Bangarvågen Kalhammaren og sundåpningen Buøy til Engøy Vågen og sentrum øst til bybrua Galeivågen og rundt Jadarholm Sør for Strømstein og øst for bybrua Lervika Hillevåg Oppsummering og kommentarer Referanser Appendiks Appendiks App Appendiks Appendiks Appendiks Appendiks av 42

3 Sammendrag Prosjekt forurenset sjøbunn i Stavanger er et av 17 kyst- og fjordområder som er prioritert for videre oppfølging mht. opprydding i forusenset sjøbunn, j.fr. St.meld. nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø. Klif koordinerer og er pådriver for gjennomføring av arbeidet. De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til fjorddelene med sterkest forurenset sjøbunnen, samt kildeområder på land i tilknytning til disse. Formålet med tiltaksplanene er å se kilder på land og forurenset sjøbunn i sammenheng, og å identifisere de tiltak som er nødvendige for å nå aktuelle miljømål for området. Miljømålføringer i Vannforskriften, og grenser satt i Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) sine veiledere, gjør at forurensningsstatus og muligheter for tiltak må utredes. Fylkesmannen i Rogaland har laget miljømål og forslag til videre arbeid og tiltak. Kostholdsrestriksjoner for Stavanger viser at det er tatt hensyn til at miljøgifter fra forskjellige kilder muligens kan nå mengder i sjødyr som også kan påvirke folks helse ved konsum. I denne rapporten beskrives forurensningen i øvre 2 cm sjøbunn med det sist avsatt sedimentet for å få et inntrykk av status og hva av forurensning som tilføres sjøbunnen. I juni 2011 ble det tatt grabbprøver på 29 stasjoner eller lokaliteter. Flest prøver ble tatt i og ved fem hovedområder: Dusavika, Bangarvågen, Vågen, Galeivågen og Hillevågsvannet. Prøveantall og analyser av et begrenset utvalg forurensningsstoffer bygger på prøvetakingsprogrammet i en interkommunal resipientundersøkelse som også ble utført samtidig. Disse prøvene tatt dypere ned i sedimentet (10 cm) og flere stoffer vil bli analysert fordi budsjettet var mye større. De interkommunale resultatene vil foreligge som rapport i august Noen stasjoner er felles for å kunne sammenlikne de to studiene. De fleste interkommunale stasjonene var andre steder og vil utfylle de som inngår i denne rapporten. Vi fant her at metallforurensingen var den mest omfattende i sjøbunnen, fulgt av også vidt utbredt og omfattende PAH (polyaromatiske hydrokarboner også kalt tjærestoffer) forurensning, mens PCB (polyklorerte bifeer, som f.eks. transformator- og hydraulikkoljer) forurensningen var mest konsentrert i ytre Galeivågen og rundt Jadarholm, pluss forekomster i Vågen og Hillevågsvannet. I Dusavika var miljøgiftkonsentrasjonene på bakgrunn eller god tilstandsklasse. Området vi målte var således lite påvirket av aktiviteten på oljebasen. I ytre Galeivågen og rundt Jadarholm var det mest forurenset, fulgt av Vågen, Hillevågsvannet og Bangarvågen. Bangarvågen, og særlig den ytre delen av Bangarvågen, var reinere enn de tre andre bynære områdene. Prøvene ved Kalhammaren, Engøy, og Vågen indikerte at dyprenna fra Vågen og nordover i Byfjorden var forurenset. I sjøbunnsskråningen øst for bybrua og mot Gandsfjorden økte forurensningen med dypet. Forurensningsgrad er indikert etter Klifs tilstandsklasser. De er basert på giftighetstester som viser til miljøgiftkonsentrasjoner målt i sedimentet. Klasse en er renest og klasse fem er mest forurenset. En rangering basert på antall stasjoner (steder) med prøver som viste forurensning i klasse fem og fire (tallene i parenteser og med farge etter tilstandsklasse) per metall og per gruppe organiske miljøgifter (PAH (polyaromatiske hydrokarboner) eller PCB (polyklorerte bifeer)) viste følgende. For metallene var kvikksølvforurensningen (9 & 6) størst, fulgt av kobber (5 & 14), bly (1 & 14) og sink (0 & 4). Omfanget av PAH (10 & 6) forurensning var også omfattende. Omfanget av PCB (0 & 7) forurensning var mer begrenset. Helt lokale forhold i sedimentet vil avgjøre om forurensningen er så sterkt bundet til andre stoffer at skadefaren er liten, eller om stoffene er løsere bundet eller frie og kan tas opp i organismer og forårsake skade. Den nevnte rangeringen gir derfor kun et første inntrykk av mulig fare forbundet med sedimentforurensningen. 3 av 42

4 1 Innledning og mål Denne rapporten gir en introduksjon til data med de første resultatvurderinger av dagens forurensningssituasjon i fem områder, Dusavika, Bangarvågen, Vågen, Galeivågen og Hillevågsvannet, se Figur 1. De fire sistnevnte områdene ovenfor er pekt ut som mest belastet av fylkesmannen i Rogaland og Stavanger kommune på bakgrunn av tidligere undersøkelser. Dusavika ble inkludert ut fra at det forelå lite informasjon om tilstanden i sjøbunnen utenfor oljebaseområdet. Det ble også inkludert prøvetaking i Dusavika som en ekstra kontroll med andre metoder av kommunens overvåkingsprogram for å sjekke at det ikke er spredning fra den gamle fyllingen nord for Tasta og langs Dusavikveien. Det er ikke inkludert en sammenlikning med tidligere miljøgiftmålinger i de samme sedimentene fra de forskjellige områdene. Undersøkelsen var nødvendig for å få et kunnskapsgrunnlag til å kunne utforme og prioritere neste trinn med mer detaljerte beskrivelse av forurensningen i sjøbunnen, miljørisikoen forbundet med forurensningen, og for å klarlegge hva som kan være aktuelt av tiltak for å nå miljømål i Stavangers sjøbunn. Før tiltak kan gjennomføres i et avgrenset område, bør det også foreligge informasjon om at det ikke er aktive utslippskilder tilbake i området. Undersøkelsens mål: Oppdatere dagens status på forurensningen i sjøbunnen sitt øvre sedimentsjikt i utvalgte havneområder rundt Stavanger. 2 Bakgrunn 2.1 Tidligere studier Forurensningen i sjøbunnen i Stavangerområdet har over tid vært målt i varierende arealomfang og miljøgiftforekomstene er noen steder slik at status og muligheter for tiltak må utredes. Siste undersøkelse som dekket hele det kommunale ansvarsområdet pluss tilstøtende områder i på Jærhalvøya var Moen (2001). Kostholdsråd ble gitt i 2001 av Mattilsynet. Status nå er råd om ikke å spise blåskjell i Stavanger og Sandnes, se Mattilsynets nettsider). Kostholdsrestriksjonene viser at miljøgifter blant annet fra sjøbunnen kan skade sjødyr og folks helse. Fylkesmannen i Rogaland (2002, 2004, 2009) utførte undersøkelser og utarbeidet miljømål og forslag til videre arbeid og tiltak. Miljøundersøkelser av sjøbunn i forskjellige delområder ved Stavanger er blant annet blitt utført av Moen (2001), Rogalandsforskning (2003ab, 2004, 2005). Sjøbunnsforurensningen i Bangarvågen og Vågen er kartlagt av DNV (2003, 2004, 2006). I 2010 undersøkt og risikovurderte DNV på oppdrag fra Stavangerregionen Havn havnevirksomhetens forurensningsbidrag i Mekjarvika og Vågen DNV 2010ab). Asplan Viak (2008, 2011ab), Multiconsult (2010) og Norconsult (2011) har målt miljøgifter i sediment som ledd i utbygginger eller utfyllinger ved respekt Sølyst, Engøy, Klasakjæret, ved Jadarholm og i Bangarvågen. I 2011 ble det igjen gjennomført en omfattende interkommunal resipientundersøkelse som inkluderte prøvetaking fra sjøbunn på 17 stasjoner som er relevante for prosjektet på forurenset sjøbunn i Stavanger. 4 av 42

5 2.2 Valg av prøvetakingsstasjoner Stasjonene i den undersøkelsen som presenteres her ble vagt for å komplettere det som vil komme av data fra den interkommunale undersøkelsen. I Vågen og i Hillevågsvannet ble det tatt overlappende prøver for å kunne sammenlikne nøyere data fra de to undersøkelsene. Stasjonene ved Kalhammaren ble valgt fordi det er en tildekket søppelfylling (nå idrettsplass) og annen grunnforurensning i området, se også Appendiks 4. Den grunneste stasjonen sikter mest mot mulig grunnforurensnings så vel som andre kilder i dette havneområdet. Den andre stasjonen ble lagt i dyprenna i området for å få et inntrykk av forurensningstilstanden i dette akkumulasjonsområdet for finpartikulære sedimenter. Stasjonene i Bangarvågen ble valgt ut fra at fylkesmannen i Rogaland har prioritert området og ut fra beliggenheten til forsvarets anlegg ved Ulsnes, en tildekket søppelfylling innerst i Bangarvågen, annen angitt grunnforurensning og det store verftsområdet på Buøy. Når stasjonene for Bangarvågen ble valgt, var vi ikke oppmerksomme på undersøkelsen Norconsult (2011). Vi var oppmerksomme på at data ville komme for Engøy, Klasaskjæret og Sølyst området (Asplan Viak 2011ab). og la derfor kun en stasjon (Eng-1), se Figur 1, litt dypt ved munningen mellom Engøy og Buøy for å fange opp eventuell forurensning som kunne ha sedimentert i dette området. Prøver ble tatt i indre og ytre Galeivågen og rundt Jadarholm for å få oppdatert informasjon om dette området som er prioritert av fylkesmannen i Rogaland. Selv om grunnforurensningen ble fjernet i 2011 på Jadarholm var det uklart hvor mye forurensning som lå tilbake i sjøen etter den tidligere industrivirksomheten på Jadarholm. Kun en prøve ble tatt i Vågen fordi DNV (2010ab) ig hadde tatt en gradient med prøver fra innerst til i partiet i dyprenna øst av Bjergsted. En prøve ble dog ansett som nødvendig fra dette sentrumsområdet for å kunne sammenlikne med de andre prøvene i denne undersøkelsen og fordi området er prioritert av fylkesmannen. Prøvene i småhavnene øst i sentrum (VAG-2 til 5, se også Figur 1) ble inkludert ut fra påvist grunnforurensning, se Appendiks 4, eller fordi det var lite ny informasjon fra områdene. Stasjon VAG-2 ble også inkludert ut fra at her munner et overvannsutløp ut som fanger overvann helt fra Åsen byområde der tidligere søppelfyllinger er fjernet, avrenningen fra hele Mosvannet sitt tilsigsområde, den tildekkede søppelfyllingen på Kiellandsmyrå (nå idrettsplass), se nordvest for Mosvannet i Appendiks 4, samt også tilsigsområdet for Breiavannet i Stavanger sentrum. En stasjon ble lagt i Lervika for å måle status her. Det ble også inkludert en prøvetakingsgradient langs skråningen mot dypet øst for bybrua fordi tidligere undersøkelser (Moen 2001) har indikert at forurensningen ser ut til å nå sedimentet her når strømhastigheten avtar etter bybrua og videre østover når dypet øker og fjorden også vider seg ut her. Prøvene ved Hillevåg ble inkludert fordi området er prioritert av fylkesmannen i Rogaland. 5 av 42

6 2.2 Hydrografi og bassengutforminger Utenfor den Dusavika går det løpet av m ned til over 100 m dyp. Sørover mot innsmalningen i byfjorden stiger terrenget først til en terskel på m dyp. Lenger sørover ligger et langsmalt basseng med 3 groper med over 50 m dyp videre mot Vågen. Byfjorden avgrenses i sør med en terskel med 10 m dyp som øvre grense i partiet med øyer nordøst for området fra Vågen til Bybrua, se Figur Skråningen og bassenget øst for bybrua utgjør et stort sedimentakkumuleringsområde som går ned til over 100 m dyp. Sør for Hillevågsvannet skråner det til over 200 m dyp i Gandsfjorden. Dusavika Bangarvågen Galeivågen Dypholer med akkumulering av finkornet sediment og forurensning Rosenberg Jadarholm Klasaskjæret Bybrua Lervika Vågen Breivika Hillevågs - vannet Figur 1. Studieområdet med dybdeprofiler i sjøen, angivelser av befolkningssentra (brunt), ferdselsårer og større industriområder (grått). Prioriterte områder er angitt med rød tekst og pekelinjer. Terrengutformingen som en V som også er grunnest i spissen gir sterkest strøm mot sørøst når vannet går fra Nordsjøen og inn i fjordene. Vannet presses da også inn i Byfjorden pga. jordrotasjonen som gjør at sjøstrømmer vil dreie til høyre her. Under Bybrua kan strømmen nå 8 knop (ca. 15 km/time eller drøye 4 m/s, (Stavanger Havn, personlig meddelelse). Mest ny akkumulering av forurenset sediment vil ut fra kart og hydrografimålingene (SINTEF 1978) forventes å finne sted i renna med dypholer fra Bangarvågen til Vågen og i bassenget øst for bybrua ut fra strømbeskrivelse. 6 av 42

7 3. Materiale og metoder 3.1 Prøvetaking i forurenset sjøbunn Prøvetaking med grabb i sjøbunn og kjemianalyser av forurensningen i prøvene ble gjort for å måle forurensningen i sedimentets topplag (øvre ca. 2 cm hvor det sist avsatte materialet ligger). Målingene i topplaget kan også gi indikasjoner på pågående spredning av forurensning når det tas hensyn til dominerende sjøstrømmer i området og skipsaktivitet i havnene Ut fra Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA2229/2007) ble det ble prioritert å analysere på standard 8 metaller (As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni & Zn), PAH16 og PCB7. I tillegg inneholdt analysepakken målinger av Co og Vn. Målinger av båtbunnstoff, tributyltinn stoffer (TBT) ble utelatt fordi det er stor skipstrafikk i området og alle undersøkelser fram til i dag har vist at TBT innholdet er i tilstandsklasse IV eller V (etter TA2229/2007) overalt i undersøkelsesområdet. Sjøbunnsprøvene ble tatt av IRIS med van Ven grabb med prøveareal på 0,10 m 2 anvendt etter standard foreskreven metodikk for grabb etter Klifs bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering (TA 2803/2011). Samme båt, utstyr og mannskap ble også brukt i den interkommunale resipientundersøkelsen, men med flere parallelle grabbskudd og bunnprøvene inkluderte 10 cm sedimentdyp. 10 cm er standard dyp for overvåking og risikovurderinger etter Klif veiledere. Våre prøvetakingssteder ble valgt for å komplettere de i den interkommunale undersøkelsen. Den interkommunale resipientundersøkelsen dekker sjøområdene rundt Jærhalvøya og utgjør en del av miljøovervåkingen i området. Materialuttaket fra grabbprøver som rapporteres i denne rapporten avvek fra standard prosedyre. Kun øvre ca. 2cm av sjøbunnen ble tatt for analyse og kun 2 parallelle grabbskudd ble tatt og blandet sammen til en prøve for analyse. Totalt rapporteres det for 29 stasjoner og 31 sjøbunnsprøver hvorav 2 prøver er paralleller. Parallellene ble tatt i Vågen og i Hillevågsvannet. Posisjoner for prøvetaking er angitt i Appendiks 1. Prøvetakingssteder og posisjoner for den parallelle interkommunale resipientundersøkelsen er vist i Appendiks 2. Figur 2 gir en oversikt over hvor sjøbunnsprøvene ble tatt med indikasjoner på sjødypet i området. 7 av 42

8 Figur 2. Røde trekanter angir de steder der det ble tatt sjøbunnprøver og prøvekodene. Dusavika er separat segment øverst i figuren. 8 av 42

9 3.2 Databehandling Resultatene fra undersøkelsen er klassifisert etter Klifs veileder TA2229/2007. Fargekode på bakgrunnsfelt og faguttrykk for bekrivelse av tilstandsklasse er: BLÅ, klasse I som er kalt bakgrunn, GRØNN, klasse II som er kalt god, GUL, klasse III som er kaltmoderat, ORANGE, klasse IV som er kalt dårlig og RØD, klasse V som er kalt svært dårlig. Alle posisjoner for sjøbunnsprøver er lagt inn i kommunens database. Dette gjelder også posisjonene for sjøbunnsprøvene i Stavangerområdet som ble tatt i den interkommunale resipientundersøkelsen. Alle data som rapporteres her vil lagres hos Klif og være offentlig tilgjengelige gjennom den nasjonale databasen Vannmiljø. 3.3 Kjemianalyser Kjemianalyser ble utført ved akkreditert laboratorium i regi av NGU. To prøver ble også analysert ved ALS Laboratory Group Norway AS. Dette er det samme laboratoriet som vil analysere sjøbunnsprøvene fra den interkommunale undersøkelsen. Den ene parallellen fra Vågen og den ene parallellen fra Hillevågsvannet ble analysert hos ALS. 9 av 42

10 4 Resultater 4.1 Sjøbunn: samlet inntrykk I Figur 3-5 nedenfor gis et samleinntrykk fra miljøgiftmålingene i sedimentprøvene i det sentrale byområdet. I Dusavika var alle miljøgiftkonsentrasjonene i kl. I (bakgrunn) eller II (god) og således lave der det ble tatt prøver. Data derfra er presentert i Figur 6. I de tre figurene som følger er tilstandsklassene for miljøgifter i sentrum illustrert på de forskjellige prøvene. Figur 3. Samlebilde av metallforurensingen. Farger er etter koder i TA Stasjonen (stedet) fikk fargekode etter høyeste målte tilstandsklasse for et eller flere metaller. Fargekodene er forklart forrige side i avsnitt 3.3. I området fra Bangarvågen over til Kalhammarbukten og videre sørover i sentrale bydeler er sjøbunnen dårlig (klasse IV) til meget dårlig (klasse V) for flere målte forurensningsstoffer. Det samme er tilfelle inn i Galeivågen, til noe øst av Jadarholm. Også sør av Steinsøy, i dypområdet øst 10 av 42

11 for bybrua pluss i og sør for Hillevågsvannet var sjøbunnen dårlig (klasse IV) til meget dårlig (klasse V) for flere målte forurensningsstoffer (Figur 3-5). Arealet med forurenset sjøbunn kan være flere km 2. Figur 4. Sum PAH på lokalitetene. Koder etter tilstandsklasser i TA Koder som i Figur 3. Forurensningsgrad er indikert etter Klifs tilstandsklasser basert på giftighetstester som viser til miljøgiftkonsentrasjoner målt i sedimentet. En rangering basert på antall stasjoner (steder) der det ble tatt prøver som viste forurensning i klasse fem og fire (tallene i parenteser i dette avsnittet) per metall og per gruppe organiske miljøgifter (PAH eller PCB) viste følgende. For metallene var kvikksølvforurensningen (9 & 6) størst, fulgt av kobber (5 & 14), bly (1 & 14) og sink (0 & 4). Omfanget av PAH (10 & 6) forurensning var også omfattende. Omfanget av PCB (0 & 7) forurensning var mer begrenset. Resultatene må vurderes i forhold til at helt lokale forhold i sedimentet vil avgjøre om forurensningen er så sterkt bundet til andre stoffer at skadefaren er liten, eller om stoffene er løsere bundet eller frie og kan tas opp i organismer og forårsake skade. Den nevnte rangeringen gir derfor kun et første inntrykk av farepotensialet forbundet med forurensningen i sedimentet. 11 av 42

12 En rangering av de fire sentrumsnære sjø- og havneområdene for samlet forurensning tilsier at for PAH, PCB og metaller samlet, er sjøbunnen mest forurenset rundt Jadarholm og ytre del av Galeivågen. Sammenfattet fra delområdepresentasjonen nedenfor, ble det rundt Jadarholm og ytre del av Galeivågen målt sum PAH i kl. V, sum PCB i kl. IV og Pb, Cu og Hg i kl. V. Detter kommer Vågen som nummer to. Vågen er nær like forurenset som rundt Jadarholm. Tredje område i rangeringen er Hillevågsvannet (HIL-1) med sum PAH i kl. IV, sum PCB i kl. IV, Cu og Hg i kl. V og Pb og Zn i kl. IV. Prøven sør for Strømsbroen ga lavere verdier enn i Hillevågsvannet. Bangarvågen var minst forurenset av de fire hovedområdene i sentrum av Stavanger med sum PAH i kl. V på kun 1 (BAN3) av 5 stasjoner og resten i kl. III for sum PAH. Sum PCB var i kl. III på alle 5 stasjoner, mens blant metallene ble Cu målt til kl. IV på 2 stasjoner og Hg til kl. IV på 1 stasjon. Figur 5. Sum PCB på lokalitetene. Koder etter tilstandsklasser i TA Koder som i Figur av 42

13 4.2 Sjøbunnen per område Dusavika. Data er illustrert i Figur 6 og måleverdiene er gitt i Tabell 1. Metaller og sum PAH ble målt til tilstandsklasse I. Målegrensen for sum PCB er 0,02 mg PCB/kg tørrstoff. Denne verdien er over nedre grense for tilstandsklasse III. Følgelig vil sum PCB ikke oppgis lavere enn kl. II når intet er målt Bangarvågen Ytre del og viken innerst i sørøst i Bangarvågen framstår som minst forurenset i dette området, se Figur 7 og Tabell 2. Metallene var i tilstandsklasse I og II og 2*sum PAH og PAH var i tilstandsklasse III i disse delene av Bangarvågen. I nordre indre del, stasjon BAN 3, var Cu, Hg og sum PAH i kl. IV, mens Cu var i kl. IV innerst og øst i Bangarvågen. To eller flere PAH molekylformer var i kl. IV på alle 6 stasjonene i Bangarvågen. Tre PAH former var i kl. V på BAN Kalhammaren og sundåpningen Buøy til Engøy De tre stasjonene ved Kalhammaren og i sundåpningen mellom Buøy og ligger nærmere sentrum enn de som er omtalt per område så langt og høyere konsentrasjoner ble funnet for flere av miljøgiftene, se Figur 8 og Tabell 3. Blant metallene var Pb, Cu og Hg i tilstandsklasse IV i sedimentet på alle tre stasjonene unntatt for Hg innerst i Kalhammarbukten (KAL-1). Også Ni og Zn var i kl. IV på en stasjon hver seg. Sum PAH var i kl. V både grunt og dypt ved Kalhammaren og i kl. IV mot sundet lenger sør. 2*sum PCB steg fra kl. II til kl. III med økende dyp ved Kalhammaren (KAL-2) og konsentrasjonen var i kl. IV i sundet mellom Buøy og Engøy (ENG-1). Flere PAH molekylformer var i kl. V på alle tre stasjonene Vågen og sentrum øst til bybrua I Vågen og i småhavnene i øst mot bybrua var det kun prøven øst for Fiskapiren (VAG-4) der alle målte miljøgifter var i tilstandsklasse I eller II. I de andre prøvene var sedimentet forurenset med en rekke miljøgifter i tilstandsklasse IV og V, se Figur 9 og Tabell 4. Vest for Fiskapiren (VAG-3) var Pb i tilstandsklasse IV i sedimentet, mens de øvrige metallene og summene for PAH og PCB var i kl. I eller II. Tre PAH molekylformer var i kl. IV på VAG-4. Alvorligst forurensning i sedimentene ble funnet i Vågen (VAG-1) og vest for Jorenholmen (VAG-2) der Hg og sum PAH var i tilstandsklasse V. Cu var i kl. IV eller V og Pb og 2*sum PCB var i kl. IV på begge stasjoner (VAG-1 og 2). Lengst øst og nærmest bybrua og det smaleste i Straumsteinsundet viste prøven tatt inne i vika med Bekhuskaien og Verksalmenningen (VAG-5) at Pb, Cu, Hg og sum PAH var i kl. IV og 2*sum PCB i kl. III. To parallelle prøver ble analysert i to forskjellige laboratorier fra prøveuttaket i Vågen, Se VAG-1og VAG-1A. VAG 1 ble analysert ved det samme laboratoriet som de fleste andre prøvene - det NGU brukte - unntatt VAG-1A og Hil-1A. Begge 1A prøvene ble ved ALS laboratoriet i Tsjekkia. Verdiene fra ALS lå lavere enn de fra NGU laboratoriet for alle unntatt 2 enkeltmålinger, se Tabell 4 og Tabell 7. Forskjellen må ikke overtolkes. Det dreier seg om kun to prøver og tilfeldigheter ved kombinasjoner av ujevne fordelinger av stoffer i sedimentet og underprøveuttak vil kunne bidra til forskjeller. 13 av 42

14 Figur 6. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Dusavika. 14 av 42

15 Tabell 1. Konsentrasjoner og tilstandsklasser av miljøgifter sediment i Dusavika. Tilstandsklasser klassifisert til etter TA-2229/2007. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % DUS-1 5,4 35 0, ,079 9, ,1 83,3 DUS-2 3,4 43 < ,2 5,7 < , ,8 DUS-3 5,3 21 < , ,2 65,6 Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren Benso(a)antr acen Chrysen/Trif een Benso(b+k)fl uoranten Benso(a)pyr en Indeno(1,2,3- cd)pyren Dibenso(a,h) antracen Benso(ghi)p erylen PAH, carcinogene PAH, øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS DUS-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.35 < DUS-2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.35 < DUS-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.2 <0.1 0,12 <0.1 0,12 <0.35 <0.45 0,24 Prøvekode PCB-28 Triklorbife PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS DUS-1 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 DUS-2 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 DUS-3 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 < av 42

16 Figur 7. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Bangarvågen. 16 av 42

17 Tabell 2. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Bangarvågen. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % BAN-1 6,4 47 0, , ,7 56,5 BAN , , ,6 30,9 BAN-3 9,6 70 0, ,7 55,6 BAN-4 6,3 49 0, , ,4 57,5 BAN-5 5,2 34 < ,3 8, ,3 BAN-6 6,8 34 < , ,6 73,9 Benso(a)antr Chrysen/Trife Benso(b+k)fl Benso(a)pyre Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)pe PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen en uoranten n cd)pyren antracen rylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS BAN-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,43 0,41 0,27 0,25 0,63 0,31 0,29 <0.1 0,26 1,8 1,3 3,04 BAN-2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,32 0,64 0,55 0,32 0,38 0,84 0,37 0,35 <0.1 0,4 2,3 1,9 4,17 BAN-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,21 0,79 2,3 1,9 1,1 1,1 2,2 1,2 0,98 0,23 0,96 6,8 6,2 12,97 BAN-4 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,49 0,42 0,27 0,28 0,64 0,33 0,28 <0.1 0,27 1,8 1,4 3,17 BAN-5 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,55 0,47 0,4 0,41 0,96 0,52 0,46 <0.1 0,44 2,8 1,7 4,4 BAN-6 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,18 0,43 0,36 0,29 0,29 0,64 0,34 0,27 <0.1 0,23 1,8 1,2 3,03 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS BAN-1 <0.003 <0.003 <0.003 < ,0059 0,0058 <0.003 <0.02 BAN-2 <0.003 < ,0057 0,0041 0,0104 0,0128 0,0055 0,0415 0,083 BAN-3 <0.003 < ,0065 0,0043 0,0134 0,0234 0,005 0,0556 0,1112 BAN-4 0,0052 0,008 0,0092 0,007 0,0108 0,0129 0,0043 0,0574 0,1148 BAN-5 <0.003 < ,0032 < ,0073 0,0077 0,0037 0,0264 0,0528 BAN-6 < ,0035 0,0048 0,0039 0,008 0,0088 < ,032 0, av 42

18 Figur 8. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i ved Kalhammaren og i sundet mellom Buøy og Engøy. 18 av 42

19 Tabell 3. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i ved Kalhammaren og i sundet mellom Buøy og Engøy. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % ENG , , ,6 KAL , , KAL , , ,5 55,2 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ENG-1 <0.1 <0.1 <0.1 0,11 0,22 0,94 1,9 1,6 1 1,1 2,4 1,3 1 0,26 0,99 7,1 5,8 12,82 KAL-1 0,0637 0,0637 0,4296 0,4313 0,4463 2,8772 3,7627 2,8579 1,5688 1,8856 3,3722 1,8109 1,2769 0,3319 1, ,427 KAL-2 0,1 0,22 <0.1 0,13 0,33 1,1 2,6 2,2 2,2 1,9 4,8 2,7 2,1 0,45 1,7 14 8,4 22,53 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ENG-1 0,0044 0,0135 0,023 0,0206 0,0336 0,0326 0,0142 0,142 0,284 KAL-1 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 KAL-2 <0.003 < ,0073 0,0087 0,0167 0,0182 0,0075 0,0614 0, av 42

20 Figur 9. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Vågen, og havnene vest av Jorenholmen, Fiskapiren, Bekhuskaien og Verksalmenningen. 20 av 42

21 Tabell 4. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Vågen, og vest av Jorenholmen, Fiskapiren og Verksalmenningen. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % VAG , , ,2 68,9 VAG-1A 7, , ,6 2,78 8, ,6 VAG , ,6 49,7 VAG-3 3,1 270 < ,9 0,14 5, ,1 83,9 VAG-4 6,4 11 < ,9 8,2 0, ,8 85,8 VAG , , ,9 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS VAG-1 0,56 0,84 0,52 1,4 4, ,3 1, ,62 VAG-1A 0,274 0,141 0,879 3,79 3, ,11 8,41 4,59 4,39 8,77 3,04 0,409 1,43 1, VAG-2 0,58 0,43 0,8 1,4 3, ,4 5,6 9,4 6,5 3,7 0,89 3, ,6 VAG-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,11 0,34 0,33 0,19 0,18 0,31 0,18 0,12 <0.1 0,11 0,98 0,89 1,87 VAG-4 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,12 0,14 <0.1 <0.1 <0.2 0,11 <0.1 <0.1 <0.1 <0.35 <0.45 0,37 VAG-5 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,19 0,63 1,4 1,3 0,79 0,73 1,5 0,87 0,61 0,13 0,56 4,6 4,1 8,71 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS VAG-1 0,0033 0,0063 0,0183 0,0132 0,0396 0,0394 0,0202 0,14 0,28 VAG1-A <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 <0,0020 VAG-2 < ,0035 0,0179 0,0148 0,0443 0,0479 0,0249 0,155 0,31 VAG-3 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 VAG-4 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 VAG-5 < ,0058 0,0126 0,0106 0,0114 0,0156 0,0038 0,0613 0, av 42

22 4.2.5 Galeivågen og rundt Jadarholm Alle sedimentprøvene inneholdt minst tre metaller i tilstandsklasse IV eller V, se Figur 10 og Tabell 5. Kvikksølv var i kl. V i begge prøvene fra Galeivågen (KRO-1 og JAD-1) og i begge prøvene øst for Jadarholm (JAD-2 og 3). Pb og Cu var i kl. IV eller V i alle fem prøvene. For de organiske miljøgiftene var sum PAH og 2*sum PCB i tilstandsklasse III i sedimentet i prøven fra indre del av Galeivågen. I de andre prøvene var sum PAH i kl. IV eller V. Sum PAH var i tilstandsklasse V nær Jadarholm (JAD-1 og 2) og 2*sum PCB var i kl. IV på de tre stasjonene rundt Jadarholm (JAD-1 til 3). 2*sum PCB var i kl. II på stasjon JAD-4 som ligger lenger sør, dypere ned og langs en skråning Sør for Strømstein og øst for bybrua. I sedimentprøven tatt i ytre del av bukten mellom Strømstein og Siriskjær (STR-1) var alle metaller og sum PAH i tilstandsklasse I eller II, og 2*sum PCB var i kl. III, se Figur 11 og Tabell 6. For de tre prøvene tatt med økende dyp ut øst for bybrua øket også miljøgiftkonsentrasjonene for både metaller og organiske miljøgifter langs denne dybdegradienten, STR-2 til 4 i Figur 11 og Tabell 6. Blant metallene kom Pb, Cu og Hg konsentrasjonene i sedimentet opp i tilstandsklasse IV på STR-3 og Hg kom opp i kl. V på den dypeste stasjonen, STR-4. Sum PAH var i kl. V på alle tre stasjonene og 2*sum PCB nådde kl. II på STR Lervika I Lervika som ligger lengst øst på halvøya som utgjør østre del Stavanger sentrum var alle metallene unntatt Cu i tilstandsklasse I eller II i sedimentprøven (EGE-1), mens konsentrasjonen av Cu var i kl. IV, se Figur 12 og Tabell 6. Sum PAH var i kl. V og 2*sum PCB i kl. III. Resultatene for Lervika er presentert med egen figur med anvendte detaljnivå ut fra begrensninger med å få angitt dybdeprofilene for sjøbunnen i dette området Hillevåg I Hillevågsvannet var Cu og Pb i tilstandsklasse V og Pb i tilstandsklasse IV og As var i kl. III, se Figur 13 og Tabell 7. Sum PAH og 2*sum PCB var i tilstandsklasse IV. De to parallelle prøvene i Hillevågsvannet (HIL-1 og 1A) er omtalt i del Sør for Strømsbroen og mer ut i munningen av Hillevågen var miljøgiftkonsentrasjonene lavere enn i Hillevågsvannet. I sedimentet på stasjon HIL-2 var Hg i kl. V, Cu var i kl. IV og Pb i kl. III. De øvrige metallene var i tilstandsklasse I eller II. Sum PAH var i kl. V på HIL-2, mens 2*sum PCB var i tilstandsklasse III. 22 av 42

23 Figur 10. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Galeivågen og rundt Jadarholm. 23 av 42

24 Tabell 5. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Galeivågen og rundt Jadarholm. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % KRO , , ,7 63 JAD , ,5 JAD , , ,7 JAD , , ,5 42,1 JAD < ,1 67 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS KRO-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,3 0,7 0,6 0,4 0,43 0,99 0,48 0,44 0,11 0,42 2,9 2 4,87 JAD-1 0,17 0,2 0,13 0,28 2,1 1,9 4,4 4,3 3 3,3 8,4 4,1 3,9 0,88 3, ,56 JAD-2 0,27 <0.1 0,16 0,3 0,56 2,8 5,6 4,8 3,9 4,2 10 4,8 4,2 0,99 3, ,38 JAD-3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,2 0,66 1,6 1,6 1,3 1,2 2,9 1,4 1,2 0,31 1,3 8,3 5,4 13,67 JAD-4 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,15 0,43 1 0,89 0,64 0,69 1,5 0,86 0,74 0,16 0,69 4,6 3,2 7,75 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS KRO-1 < ,0054 0,0082 0,0077 0,0132 0,0122 0,0058 0,054 0,108 JAD-1 0,0228 0,0313 0,0567 0,054 0,097 0,106 0,0464 0,414 0,828 JAD-2 0,028 0,0308 0,0594 0,0485 0,154 0,167 0,112 0,6 1,2 JAD-3 0,0098 0,0093 0,0159 0,0175 0,0368 0,0405 0,0232 0,153 0,306 JAD-4 0,0045 0,0032 0,0048 0,0041 0,0117 0,0116 0,0042 0,0441 0, av 42

25 Figur 11. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment øst av bybrua og Straumsteinsundet. 25 av 42

26 Tabell 6. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment øst av bybrua, Straumsteinsundet og i Lervika. For Lervika, se Figur 12 på neste side. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % STR-1 5,1 23 0, , ,2 63,8 STR-2 9,6 47 0, , ,7 69,3 STR < , ,7 STR , ,3 EGE , , ,7 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS STR-1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,12 0,42 0,84 0,71 0,43 0,39 0,71 0,42 0,28 <0.1 0,26 2,2 2,4 4,58 STR-2 0,23 0,48 0,16 0,66 0,56 7,6 8,6 6,2 2,4 2,9 5 2,6 2 0,36 1, ,55 STR-3 0,25 0,18 0,21 0,46 1,1 3,1 4,4 4,1 2,3 2,1 3,6 2,3 1,4 0,38 1, ,28 STR-4 0,15 0,25 0,11 0,23 0,76 2 4,5 4 2,8 2,4 4,8 2,7 2,1 0, ,27 EGE-1 <0.1 <0.1 0,32 0,16 0,25 1,5 3,7 2,8 1,8 1,7 3,5 2,2 1,5 0,36 1, ,19 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS STR-1 <0.003 < ,0037 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 <0.02 STR-2 <0.003 <0.003 <0.003 <0.003 < ,0033 <0.003 <0.02 STR-3 <0.003 <0.003 <0.003 < ,0054 0,0053 <0.003 <0.02 STR-4 <0.003 < ,0079 0,0076 0,0216 0,0248 0,0115 0,0764 0,1528 EGE-1 <0.003 < ,0047 < ,0146 0,0187 0,0117 0,0542 0, av 42

27 Figur 12. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Lervika (nord for Egeland). Bybrua er i øvre venstre hjørne. 27 av 42

28 Figur 13. Tilstandsklasser for miljøgifter i sediment i Hillevåg. 28 av 42

29 Tabell 7. Tilstandsklasser og konsentrasjoner for miljøgifter i sediment i Hillevåg. Prøvekode Arsen As Bly Pb Kadmium Cd Kobber Cu Krom Cr Kvikksølv Hg Nikkel Ni Zink Zn Vanadium V Kobolt Co Tørrsubstans SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN ISO SS-EN , utg , utg 1 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % HIL , ,2 HIL-1A 17, , ,95 24, ,3 HIL < , ,8 Benso(a)antr Chrysen/Trif Benso(b+k)fl Benso(a)pyr Indeno(1,2,3- Dibenso(a,h) Benso(ghi)p PAH, PAH, Prøvekode Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Antracen Fenantren Fluoranten Pyren acen een uoranten en cd)pyren antracen erylen carcinogene øvrige Sum PAH GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS GC/MS Beregnet Beregnet Beregnet mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS HIL-1 <0.1 0,11 <0.1 <0.1 0,14 0,35 1,1 1,4 0,66 0,75 3,3 1,4 1,5 0,36 1,6 8 4,7 12,67 HIL - 1A 0,046 0,032 0,029 0,031 0,07 0,301 0,834 1,1 0,326 0,407 1,805 0,735 0,128 0,564 0, HIL-2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,35 0,79 0,71 0,47 0,49 1,1 0,57 0,5 0,13 0,51 3,3 2,4 5,62 PCB-52 Tetraklorbife PCB-101 Pentaklorbife PCB-118 Pentaklorbife PCB-138 Hexaklorbife PCB-153 Hexaklorbife PCB-180 Heptaklorbife PCB 7 st 2* PCB7 PCB-28 Prøvekode Triklorbife GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD GC-ECD mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS HIL-1 0,0055 0,0069 0,022 0,0186 0,036 0,0397 0,0322 0,161 0,322 HIL-1A 0,0044 0,0079 0,0104 0,0138 0,0286 0,0144 0,0152 0,095 0,19 HIL-2 < ,0039 0,0098 0,0084 0,0161 0,0172 0,0123 0,0692 0, av 42

30 5. Oppsummering og kommentarer Bakgrunn mht. utslipp, spredning og konsekvenser. Forurensning i sjøbunn kan komme fra forskjellige kilder. Forurensningen kan komme opp gjennom tidligere forurenset sjøbunn, ut gjennom forurenset grunn som ligger til eller nær ved sjøen, med overflatevannet og i overløp for spillvann. Noe kommer også som langtransportert med luft og sjøstrømmer. Diffusjon og sjøstrømmer sprer forurensning fra utslippssteder. Med økende spredning begraves mer av det totale utslippet med naturlig sedimentering av rene partikler. Mange miljøgifter er sent til ikke nedbrytbare. Noe av forurensningen, i.e., flere miljøgifter, beveger seg opp gjennom sedimentet etter hvert som sedimentet endrer karakter over tid og med økende sedimentdybde. Gravende bunndyr bidrar til slik transport mot overflaten. Med økende forurensning forblir øvre sedimentlag forurenset og med mer forurensning etter hvert så forurenset at livet i sjøen skades og miljøgifter oppkonsentreres i sjødyr utover det som er satt som akseptable grenser. Tidligere store utslipp fra bedrifter eller urenset spillvann fra befolkningskonsentrasjoner kan på det viset bidra til forurensning i sedimentets topplag lenge etter at utslippene er avsluttet. Disse forholdene vil ligge til grunn for vurderinger av tiltak. Tiltak vil være basert på kildekontroll, nok kunnskap om forekomster og utbredelse av miljøgifter i sedimentet, spredning av miljøgiftene og i hvilket omfang miljøgiftene representerer fare for skade på planter, dyr og mennesker utover akseptkriterier satt nasjonalt og i EU. Denne undersøkelses mål var å oppdatere dagens kunnskapsstatus på forurensningen i sjøbunnen sitt øvre sedimentsjikt i utvalgte havneområder rundt Stavanger. Områdene er prioritert gjennom undersøkelser og evaluering i kommunens og fylkesmannens regi. Resultater Prøvene fra overflatelaget av sedimentet viste at for PAH, PCB og metaller vurdert samlet, er sjøbunnen mest forurenset rundt Jadarholm og ytre del av Galeivågen, fulgt av Vågen og Hillevågsvannet. Vi fant også forurenset sjøbunn ved Kalhammaren og i mindre områder som havneområdet vest for Jorenholmen og mellom Bekhuskaien og Verksalmeningen, se Figur 11 og Appendiks 4. Bangarvågen var mindre forurenset enn de forannevnte områdene. En indikasjon på muligens betydelig transport av forurensning østover gjennom Straumsteinsundet ble funnet med økende forurensning nedover sjøbunnsskråningen øst for bybrua. Stasjonene i Dusavika viste det minste innholdet av forurensning. En rekke miljøgifter var fraværende eller forekom i så små mengder i Dusavika at de var under målegrensene. De beskrevne funnene av forurensing i sjøbunnen støtter inntrykket av at det er de riktige større områdene som er prioritert for tiltaksvurderinger. Det mindre havneområdet vest for Jorenholmen (VAG-2) peker seg ut som et sted med flere miljøgifter i kl. V. Stasjon VAG-2 ble som før nevnt inkludert fordi et av byens hovedutløp for overvann munner ut her. Men dette overvannet har først passert Breiavannet, som vil fungere som et sedimentasjonsbasseng for en del partikkelbunden forurensning vestfra, se for eksempel grunnforurensning angitt i aktsomhetskartet i Appendiks 4. Forurensning i gamle utfyllinger i sjøkanten kan muligens også bidra som kilde ved Jorenholmen og andre steder. Felles for Jorenholmen og andre mindre havneområder i sundene fra sentrum øst til Buøy og Hundvåg, er også mulighetene for avsetninger med forurensede partikler ført dit med sjøstrøm gjennom sundene. Avsetningene skjer der det dannes hastighetsgradienter inn i bukter og viker, se Sintef (1978) for hydrografien. 30 av 42

31 De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter ble for metaller målt i ytre Galeivågen og øst for Jadarholm (JAD-1 og 2). På JAD-1 ble undersøkelsens høyeste sedimentkonsentrasjoner målt for både Pb, Cu og Hg med 1000, 840 og 8,4 mg/kg tørrstoff respektivt, se også Appendiks 5 der miljøgiftene er beskrevet samlet for hver stoffgruppe. Høye verdier med alt i kl. V for sum PAH, ble også målt ved Jadarholm. 2*sum PCB 7 ble målt i kl. IV på 6 stasjoner. Tre av stasjonene lå rundt Jadarholm (JAD-1 til 3) og konsentrasjonene her var de høyeste i undersøkelsen, se Appendiks 5. Sum PAH var høyest i Vågen (VAG-1) og ved Jorenholmen (VAG-2)., ved Kalhammaren, i Lervika, i skråningen øst for bybrua og i Hillevågsvannet, se Appendiks 5. Forurensningsgrad er indikert etter Klifs tilstandsklasser. De er basert på giftighetstester som viser til miljøgiftkonsentrasjoner målt i sedimentet. Klasse en er renest og klasse fem er mest forurenset. En rangering basert på antall stasjoner (steder) der det ble tatt prøver som viste forurensning i klasse fem og fire (tallene i parenteser) per metall og per gruppe organiske miljøgifter (PAH (polyaromatiske hydrokarboner) eller PCB (polyklorerte bifeer)) viste følgende. For metallene var kvikksølvforurensningen (9 & 6) størst, fulgt av kobber (5 & 14), bly (1 & 14) og sink (0 & 4). Omfanget av PAH (10 & 6) forurensning var også omfattende. Omfanget av PCB (0 & 7) forurensning var mer begrenset. Helt lokale forhold i sedimentet vil avgjøre om forurensningen er så sterkt bundet til andre stoffer at skadefaren er liten, eller om stoffene er løsere bundet eller frie og kan tas opp i organismer og forårsake skade. Den nevnte rangeringen gir derfor kun et første inntrykk av mulig fare forbundet med sedimentforurensningen. En større interkommunal resipientundersøkelse ble gjennomført sommeren 2011, se også omtale i kapittel 2 og 3. Omfattende kjemianalyser vil foreligge til våren. Prøvene dekker hele området rundt Rogalandshalvøya og inn i fjorden rundt Stavanger. De foreløpige deler av data som nå er under bearbeidelse hos konsulentene støtter de hovedtrekk som er presentert i denne rapporten. I september 2012 ble det målt forurensning i 94 sandfangkummer ned mot sjøkanten i de fem hovedområdene som er i fokus mht. forurenset sjøbunn. I tillegg ble det målt metallinnhold i husvegger i Gamle Stavanger og videre rundt Vågen. Undersøkelsen er presentert som en hovedoppgave gjennomført ved NTNU (Eidem 2012) og blir oppsummert i en NGU rapport (NGU 2012). Prøvene i sandfangkummene viste at overflatevannet kan føre med seg de forurensningsstoffene som ble målt i sjøbunnsprøvene. Eidem (2012) fant også at malingen, særlig på gamle trehus, kan inneholde betydelige mengder tungmetaller. PCB er målt i en rekke bygninger i flere norske byer. Mørtel og fugemasse utgjør de største kildene (NGU 2008b, 2010). Samme type målinger som det studiet til Eidem (2012) og de målingene som presenteres her fra sjøbunn i Stavanger viste, er utført i Bergen (NGU 2005, 2010, Alston 2011) og Trondheim (NGU 2008a). 31 av 42

32 6. Referanser Alston, J. F Identification of PCB-Sources and Evaluation of the Risk of Spreading in Puddefjorden, Bergen. Masteroppgave. NTNU, Trondheim. 90s. xii appendiks. Asplan Viak, Risikovurdering og tiltaksplan forurenset grunn Grunnundersøkelse Paradis. Rapport s s. vedlegg + 75 s. Appendiks. Asplan Viak, 2011a. Tiltaksplan Klasaskjær. Asplan Viak Rapport 1.0 / s s. vedlegg. Asplan Viak, 2011b. Tiltaksplan Kullkaien. Asplan Viak Rapport 1.0 / s s. vedlegg. DNV, Kartlegging av miljøgifter i Bangarvågen og Vågen i Stavanger Havn. Det Norske Veritas, 2003: Rapport nr DNV, Teknisk rapport, Fylkesmannen i Rogaland MVA, Miljøgiftundersøkelse i Vågen. Sedimenter, aktive landbaserte kilder og oppvirvling av sediment. Det Norske Veritas, Rapport nr Rev s. 54 s. appendiks. DNV, Miljøstatus og risikovurdering. Stavanger-havn Rapport for Stavanger Interkommunale Havn IKS og Stavanger kommune. Revidert versjon s. DNV, 2010a. Prøvingsrapport. Sedimentprøvetaking-Stavanger havn. Prosjektet Undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering av Vågen (EP014259). Det Norske Veritas, Rapport nr / 12IS2BK-9. rev. 01. DNV, 2010b. Undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering av Vågen og Mekjarvika. Det Norske Veritas, Rapport nr IS2BK-8. Rev. 02. Eidem, B Spredning av forurensning fra land til havnebasseng i Stavanger havn. Masteroppgave. NTNU, Trondheim. 103 s. Fylkesmannen i Rogaland, Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter i Stavanger havn. Miljørapport nr s. Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Havn oppsummerende rapport. Forslag til videre arbeid s. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøstatus og tiltaksmomenter. Powerpointpresentasjon. 8 lysark. Klif Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA Klif Forurenset sediment og for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Bakgrunnsdokumenter ril veiledere for risikovurdering. TA Multiconsult Jadarholm AS: Resultater av supplerende undersøkelser i grunnvann og sjø. Rapport nr s. 37 s. vedlegg. Moen, K Undersøkelse av forurensningen av sedimentene i Stavanger Interkommunale havn. 74 s. + vedlegg. NGU Spredning av miljøgifter fra tette flater i Bergen. NGU Rapport s. NGU, 2008a. Kartlegging og identifisering av aktive forurensningskilder til havnebassenget i Trondheim. NGU Rapport , 61 s. + vedlegg. NGU, 2008b. PCB i stående bygningsmasse undersøkelser fra Porsgrunn, Drammen, Ålesund, Kristiansand og Stavanger. NGU Rapport sider. NGU, PCB i maling og sandfang fra Kirkebukten, Bergen. NGU Rapport sider. NGU, Identifisering av aktive forurensningskilder i Stavanger. Rapportutkast. 32 av 42

33 Norconsult Miljøundersøkelse av sediment i forbindelse med utfylling, Buøy med tiltaksplan. Rv 13 Ryfast forprosjekt for Statens vegvesen region vest. Rapport Revisjon A. 34 s s. vedlegg. Rogalandsforskning, 2003a. Miljøundersøkelse av marine resipienter i Stavanger kommune, Rogalandsforskning. Rapport RF-2003/ s. + vedlegg. Rogalandsforskning, 2003b. Miljøundersøkelse av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, Rogalandsforskning. Rapport RF-2003/ s. + vedlegg. Rogalandsforskning, Analyse av miljøgifter i sediment i Galeivågen. Rogalandsforskning. Rapport. RF-2004/055. Gradering: Åpen. ISBN s + vedlegg. Rogalandsforskning, resultater fra sedimentanalyser i Dusavik, februar Notat til Stavanger kommune Sintef Resipientundersøkelse ved Stavangerhalvøya. Marinfysiske vurderinger av utslipp i Byfjorden og Gandsfjorden. SINTEF Rapport STF60 F av 42

34 Appendiks Appendiks 1 Sjøbunnsprøver. Koder og posisjoner. Navn Pos WGS 84 Grid Easting Northing Bangarvågen BAN 1 N E V BAN 2 N E V BAN 3 N E V BAN 4 N E V BAN 5 N E V BAN 6 N E V Dusavika DUS 1 N E V DUS 2 N E V DUS 3 N E V Lervik nord for Egeland EGE 1 N E V Mellom Engøy & Buøy ENG 1 N E V Hillevågsvannet HIL 1 N E V HIL 2 N E V Jadarholm &ytre Galeivågen JAD 1 N E V JAD 2 N E V JAD 3 N E V JAD 4 N E V Kalhammarbukta KAL 1 N E V KAL 2 N E V Indre Galeivågen KRO 1 N E V Sør for Bybrua mot Gandsfjorden STR 1 N E V STR 2 N E V STR 3 N E V STR 4 N E V Vågen & småhavner mot Bybrua VAG 1 N E V VAG 2 N E V VAG 3 N E V VAG 4 N E V VAG 5 N E V av 42

35 App Posisjoner og stasjonsbeskrivelser i den interkommunale resipientundersøkelsen. Kunde Vannforekomst Stasjon Posisjon WGS 84 Grid Easting Nothing Stavanger Gandsfjorden 202 N E V Stavanger Gandsfjorden 203 N E V Stavanger Gandsfjorden 204 N E V Stavanger Byøyene 205 N E V Stavanger Byøyene 206 N E V Stavanger Byøyene 207 N E V Stavanger Byøyene 208 N E V Stavanger Byøyene 209 N E V Stavanger Byøyene 210 N E V Stavanger Byfjorden 211 N E V Stavanger Byfjorden 212 N E V Stavanger Byfjorden 213 N E V Stavanger Byfjorden 214 N E V Stavanger Byfjorden 215 N E V Stavanger Byfjorden 216 N E V Stavanger Byfjorden 217 N E V Stavanger Byfjorden 218 N E V Stavanger Hafrsfjorden 220/HAF-1 N E V Stavanger Byfjorden B 19 N E V Stavanger Byøyene B 20 N E V IVAR Hafrsfjorden H 14 N E V IVAR Hafrsfjorden SA 4/HAF-3 N E V IVAR Hafrsfjorden SA 6/HAF-2 N E V av 42

36 Appendiks 2.2. Plassering sjøbunnsprøver i den interkommunale resipientundersøkelsen. 36 av 42

37 Appendiks 3. Klassifisering av forurensning i sjøbunn, fra TA Fargekode på bakgrunnsfelt: BLÅ GRØNN GUL ORANGE RØD 37 av 42

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Handlingsplan for opprydding

Handlingsplan for opprydding Handlingsplan for opprydding Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/forurenset-sjobunn/handlingsplan-for-opprydding/ Side 1 / 5 Handlingsplan for opprydding Publisert 06.06.2013

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Obrestad Havn, Hå kommune

Obrestad Havn, Hå kommune RAPPORT Obrestad Havn, Hå kommune OPPDRAGSGIVER Kystverket EMNE Resultater fra kjemiske analyser av sjøbunnsedimenter DATO / REVISJON: 27. juni 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217288 RIGm RAP 001 Denne rapporten

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN

FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN BERGEN KOMMUNE FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN FAGRAPPORT RAP A040950-2015-08 Forurensning i sandfangsedimenter, Laksevåg ved Nordrevågen, 22.12.15, Versjon 1 2 Dokumentinformasjon

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger: status, kildekontroll & vurderinger av tiltak?

Forurenset sjøbunn i Stavanger: status, kildekontroll & vurderinger av tiltak? Forurenset sjøbunn i Stavanger: status, kildekontroll & vurderinger av tiltak? Prosjektleder: Arnfinn Skadsheim, Miljøseksjonen, Stavanger kommune Medarbeidere fra Stavanger kommune: Olav Stav, Kristin

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4 BADELAND EIENDOM AS NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER ADRESSE COWI AS Tordenskjods gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Områdebeskrivelse 2 3 Planlagte tiltak

Detaljer

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene. NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord

Detaljer

Vedlegg søknad til Fylkesmannen (kap. 3 og kap. 4) - Lokale forhold

Vedlegg søknad til Fylkesmannen (kap. 3 og kap. 4) - Lokale forhold Til: Fra: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tonje Stokkan Dato 2016-12-13 Vedlegg søknad til Fylkesmannen (kap. 3 og kap. 4) - Lokale forhold Geografisk plassering av området Figur 1 viser et utsnitt av aktuelt

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Detaljer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer

Detaljer

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge

Detaljer

KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG

KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG BERGEN KOMMUNE KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGNOTAT OPPDRAGSNR. A040590 DOKUMENTNR. A040950-2014-04 VERSJON

Detaljer

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN 2/6 TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE INNHOLD 1 Innledning 3 2 Tiltaket 3 3 Gjennomførte

Detaljer

NOTAT Vå r ref.: OKL-02344 Da to: 12. juli 2016 Miljøundersøkelser Molo Nord, Åmøy havn i Rennesøy kommune 1 INNLEDNING På forespørsel fra Åmøy havn v/andreas Kleppe har Ecofact foretatt miljøundersøkelser

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune Deres ref.: Vår dato: 14.12.2014 Vår ref.: 2010/4211 Arkivnr.: 472 Karmsund Maritime Eide AS Postboks 484 4291 KOPERVIK Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

E6 Selli-Asphaugen-Trøa

E6 Selli-Asphaugen-Trøa RAPPORT E6 Selli-Asphaugen-Trøa OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE Miljøgeologisk undersøkelse av skytebane DATO / REVISJON: 12. januar 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 416474-RIGm-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS

Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS RAPPORT LNR 5822-2009 Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS Fivelsdal Sløvåg Rambjørgsvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Metode: Skovel Kote terreng: 2,9 Dato: 17.09.2014 PrПй vetaker: Astri SПй iland DYP (m) PRПймVE BESKRIVELSE 0-0,05 Asfalt 0,05-1,2 SK1-A Brun sand, grus, stein, humusholdig 1,2-2,2 SK1-B Brun sand, grus,

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Fürstlia Interesselag 1367 Snarøya Ansvarlig entreprenør:

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

Orienteringsmøte om arbeid med

Orienteringsmøte om arbeid med Orienteringsmøte om arbeid med forurenset sjøbunn Prosjektgruppen i Stavanger kommune: Olav Stav BMU, Miljøseksjonen, Miljøvernsjef Kristin Herdis Bringedal BMU, Vann & Avløp Stig Magne Hordnes BMU,Renovasjon

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Lokalitets- og problembeskrivelse...3 3. Miljømål...3 4. Utførte undersøkelser...3

Detaljer

Søknad om tiltak i Store Lungegårdsvann etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Store Lungegårdsvann etter forurensningsloven. BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 62 75 kultur.kirke.idrett@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Miljøteknisk rapport 2013-01-10 HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2 (39) HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

Detaljer

Tiltaksplanen skal sendes Fylkesmannen innen 1. september 2017.

Tiltaksplanen skal sendes Fylkesmannen innen 1. september 2017. Deres ref.: Vår dato: 06.03.2017 Geir Gausland Vår ref.: 2017/156 Arkivnr.: 472 Buøy Invest AS Sendes bare som e-post. Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen

Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Eva Preede Elisabeth Gundersen Saksbehandler/innvalgsnr: Elisabeth Gundersen - 22073201 Vår dato: 21.08.2008 Vår referanse: 2008/080189-002 Sedimentprøver i Farrisvannet

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer