MØTEINNKALLING 0017/05 04/03044 DETALJERT BUDSJETT SENTRALADMINISTRASJON 0018/05 04/03566 INNSATSSTYRT FINANSIERING I KARMØY KOMMUNE (ISF)

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0016/05 04/01870 SKOLE- OG KULTURETATEN, BUDSJETT /05 04/03044 DETALJERT BUDSJETT SENTRALADMINISTRASJON 0018/05 04/03566 INNSATSSTYRT FINANSIERING I KARMØY KOMMUNE (ISF) 0019/05 05/00028 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE- FINANSIERING AV TILTAK I /05 05/00002 OVERDRAGELSE AV SALGSBEVILLING FOR ØL FRA STORESUND MAT AS TIL NG K IWI ROGALAND AS V/PER ERIK BURUD 0021/05 04/03776 SKJELLSANDOPPTAK - HANSAHOLMANE OG DYRHOLMEN I KARMØY KOMMUNE 0022/05 04/03122 KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM OVERDRAGELSE AV SERVERINGS- OG SKJENKEB EVILLING VED SCHONNERT BAR AS - ENERGY PUB N'CLUB 0023/05 05/00077 REFERATLISTA 0024/05 05/00078 EVENTUELT Karmøy rådhus, sign. sign.

2 Sak 0017/05 SKOLE- OG KULTURETATEN - BUDSJETT 2005 Saksbehandler: Terje Blikshavn Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 04/01870 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0060/04 Hovedutvalg skole og kultur /05 Formannskapet /05 Formannskapet Forslag til vedtak: Formannskapet ber hovedutvalg skole og kultur foreta de nødvendige budsjettreguleringer innenfor den gitte ramme i henhold til den utvikling som de nærmeste måneder vil vise. Ved eventuelle ønsker om oppretting av stillinger, må saken til kommunestyret for godkjenning Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 0060/04 Behandling: Svein H. Andersen fremmet følgende forslag fra gruppeledermøtet: Skole- og kulturetaten, budsjett ,25 mill. kroner Ansvar Funksjon Beløp Gjenopprette 1 "nedlagt" kulturstilling i etaten, sett i lys av omorganiseringen (idrett og fritid) Vormedal svømmehall, opprettholde dagens tilbud *) *) Bibliotek på Norheim, 1/2 stilling Gjennopprette 5 "nedlagte" stillinger som miljøarbeidere i 1. Klasse Gjennopprette svekkelse av gjennomgående spesialpedagogisk team Åpen SFO i juli Tilskudd til Kirkens Bymisjon **) **) Til disposisjon - Hovedutvalg *) Budsjettposten er satt opp hos teknisk og er pr. i dag ikke overført skole- og kultur sine budsjetter. **) Budsjettposten er satt opp hos SLT/rådmann og er pr. i dag ikke overført skole- og kultur sine budsjetter. Det er derfor ikke mulig å knytte opp mot ansvar og funksjon pr. i dag. Grant Hinderaker fremmet følgende forslag: Fordeling av ekstramidler: Vormedal svømmehall, opprettholde dagens tilbud, ny vurdering i møte Bibliotek Norheim ½ stilling Kirkens Bymisjon SFO sommeråpent legges i sammen med rest i disposisjonsfond Totalt Rest , ,- = ,- overføres disposisjonsfond. Side 2 av 30

3 Sak 0017/05 Andersens forslag vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer for Hinderakers forslag (3 Frp 1 H). Grant Hinderaker fremmet forslag om at saken skulle ankes inn for formannskapet for avgjørelse. Forslaget om anke til formannskapet fikk 3 stemmer (3 Frp) Saken går dermed videre til formannskapet for avgjørelse. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0002/05 Behandling: Rådmannen foreslo saken oversendt rådmannen og at sak fremmes. Helga Rullestad foreslo at anken ikke skulle tas til følge. Votering: Rådmannens forslag vedtatt med 9 stemmer, mot 2 stemmer for Rullestads forslag (2 AP). Vedtak: Oversendes rådmannen som fremmer sak. Side 3 av 30

4 Sak 0017/05 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn I forbindelse med budsjett 2005 vedtok kommunestyret at hovedutvalg skole og kultur skulle få kr. 3,25 millioner til disposisjon. I møtet den sak 0060/04 - vedtok hovedutvalget følgende: Gjenopprette 1 nedlagt kulturstilling i etaten, sett i lys av kr ,- omorganiseringen (idrett og fritid). Vormedal svømmehall, opprettholde dagens tilbud kr ,- Bibliotek Norheim, ½ stilling kr ,- Gjenopprette 5 nedlagte stillinger som miljøarbeidere i 1. klasse kr ,- Gjenopprette svekkelse av gjenomgående spesialpedagogisk team kr ,- Åpen SFO i juli kr ,- Tilskudd til Kirkens Bymisjon kr ,- Til disposisjon Hovedutvalg kr ,- Sum kr ,- Et mindretall anket vedtaket inn for formannskapet. Formannskapet vedtok i møte den : Oversendes rådmannen som fremmer sak. Problemstillinger Det er en del usikkerhet i forhold til budsjett for skole- og kulturetaten, da særlig knyttet til vikarutgifter. Etaten har mange oppgaver som skal løses, og flere av disse kunne det vært brukt enda flere krefter på. Elevene skal ha flere undervisningstimer, barnehagereformen skal på plass med store økonomiske problemstillinger kyttet til seg, og det er et ønske om å satse videre på barn og unges oppvekstvilkår. Samtidig er etaten midt inne i en omorganiseringsprosess som krever sitt. Kommunestyret tildelte etaten de ekstra 3,25 millioner fordi en såg at etaten har store utfordringer som skal løses. Det er flere gode formål som sannsynligvis kunne trenge en påplussing. Det er viktig at prioriteringene av midlene er gjennomtent og at en får mest mulig igjen for pengene. I en noe usikker budsjettsituasjone skal en være forsiktig med å sette i gang nye tiltak som krever midler før en er sikker på at en er i stand til å løse de forpliktelser som en allerede har tatt på seg. Det synes da fornuftig å ikke forhaste seg, men skaffe seg den nødvendige oversikt før en bestemmer seg for hvor midlene skal nyttes. Hovedutvalget må til en hver tid holdes oppdatert om utviklingen i etaten, og må underveis ta stilling til bruken av midlene. Dette gjøres ved melding om budsjettregulering. Ved eventuelle ønsker om oppretting av stillinger, må saken til kommunestyret for godkjenning. Rådmannens kommentarer Rådmannen mener det er for tidlig å ta konkret stilling til bruken av de 3,25 millionene. Med så mye usikkerhet, blant annet knyttet til vikarutgifter, bør midlene foreløpig legges på is. Side 4 av 30

5 Sak 0017/05 Rådmannen ser at hovedutvalget har gjort en vurdering, men anbefaler at endelig vedtak utsettes til en har fått full oversikt over den økonomiske utvikling i etaten. Hovedutvalget må holdes oppdatert, og foreta de nødvendige budsjettreguleringer innenfor den gitte ramme når dette er på plass. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 5 av 30

6 Sak 0017/05 DETALJERT BUDSJETT SENTRALADMINISTRASJON Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 04/03044 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0186/04 Formannskapet /05 Formannskapet /05 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar rådmannens forslag til detaljert budsjett 2995 for sentraladministrasjon i tråd med vedlegg. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0003/05 Behandling: Bente Thorsen foreslo saken utsatt og at formannskapet fikk saken tilbake med et verbalt tillegg. Thorsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Formannskapet får saken tilbake med et verbalt tillegg. Side 6 av 30

7 Sak 0017/05 SAKSFRAMSTILLING DETALJERT BUDSJETT SENTRALADMINISTRASJON Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for budsjettbehandling i Karmøy, skal formannskapet vedta en nærmere detaljering for sentraladministrasjon av kommunestyrets budsjettvedtak. Tilsvarende skal de enkelte hovedutvalg vedta detaljerte budsjetter for sine ansvarsområder. Det detaljerte budsjettet omfatter kun driftsbudsjettet, da kommunestyret allerede har vedtatt investeringsbudsjettet på laveste nivå. Rådmannens kommentar: Vedlagte oversikt er sortert på ansvar innen sentraladministrasjon, og derunder tjenester og gruppeart. Sammenligningskolonner er regnskap 2003 og opprinnelig vedtatt budsjett for Netto inntekt sentraladministrasjon er kr i tråd med følgende spesifisering: Netto rammeområde 1 (se side 6 i budsjettets del 4) Til fordeling Skatt på formue og inntekt Kan ikke fordeles Ordinært rammetilskudd Kan ikke fordeles Netto skatt på eiendom Kan ikke fordeles Statstilskudd ressurskrevende brukere Kan ikke fordeles Statstilskudd vedr flyktninger/innvandrere Kan ikke fordeles Til finansiering av investeringer Kan ikke fordeles Netto finansutgifter Kan ikke fordeles Bruk av ubundne avsetninger Kan ikke fordeles SUM i henhold til vedlegg for Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at formannskapet vedtar rådmannens forslag til detaljert budsjett 2005 for sentraladministrasjon i tråd med vedlegg.. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 30

8 Sak 0018/05 INNSATSSTYRT FINANSIERING I KARMØY KOMMUNE (ISF) Saksbehandler: Jo Inge Hagland Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 04/03566 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0004/05 Eldrerådet /05 Hovedutvalg helse og sosial /05 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Innsatsstyrt finansiering (ISF) innføres i deler av hjemmetjenesten i Karmøy kommune fra Evaluering av ordningen oversendes til kommunestyret når et års drift er gjennomført. En utvidelse av ordningen til institusjonstjenester legges fram i forbindelse med evalueringen av innsatsstyrt finansiering av hjemmetjenesten. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 0004/05 Behandling: Ingeborg Skoge foreslo: ELDRERÅDETS KOMMENTAR TIL RÅDMANNENS SAKSFRAMLEGG OM INNSATSSTYRT FINANSIERING I KARMØY KOMMUNE (ISF) Eldrerådet er enig i at ressursene må utnyttes mest mulig effektivt, men det må ikke gå på bekostning av kvaliteten på tjenestene. Med et stadig økende antall eldre og mangel på sykehjemsplasser, er hjemmesykepleien en svært viktig del av eldreomsorgen. Derfor er eldrerådet skeptisk til at politikerne skal bestemme kvalitet og omfang av tjenesteytingen, og omprioritere hvis budsjettmessige situasjoner gjør det nødvendig, jfr. beskrivelsen under Konsekvenser for det politiske nivå. På dette området må fagfolk bestemme, ikke politikerne. Pleie og omsorg kan ikke være avhengig av tilfeldige budsjett-tilpasninger, men av brukernes behov. Lov om helsetjenesten i kommunene sier noe om kommunens ansvar på dette området. Når det gjelder praktisk bistand (hjemmehjelp) omfattes ikke det direkte av Lov om helsetjenesten i kommunene, men loven omfatter både Pleie og omsorg, jfr. 1-3, punkt 4. Hjemmehjelp må sies å være omsorg, og bidrar til at eldre i høy alder kan bli boende i eget husvære. Hvis dette i større grad skal vurderes og fastsettes av politikerne, kan det få svært uheldige konsekvenser for brukerne. Hvis disse tjenestene reduseres/eventuelt må kjøpes til markedspris, kan det bli for dyrt for mange eldre. Side 8 av 30

9 Sak 0018/05 For å ivareta brukernes interesser ved innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) er det viktig for eldrerådet å bli løpende orientert i kartleggings-/planleggingsfasen. Forutsetningen for innføring av ISF må være at brukernes behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Skoges forslag enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0005/05 Behandling: Eldrerådets behandling utlagt på bordet. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 9 av 30

10 Sak 0018/05 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Innsatsstyrt finansiering (ISF) innebærer at tjenestene kommunen tilbyr prises og at ressursene fordeles løpende til de virksomhetene som utfører tjenestene. Populært uttrykt betyr det at pengene følger brukeren. Det planlegges å innføre ISF innenfor følgende tjenester: Praktisk bistand (hjemmehjelp) Hjemmesykepleien En målsetning med å innføre en slik finansieringsmodell innenfor hjemmetjenesten er at det vil gi en mer rettferdig fordeling av ressurser mellom virksomhetene og i større grad ta høyde for svingninger i aktivitetsnivået. ISF vil også kunne medføre at kommunens ressurser blir bedre utnyttet. Ordningen med innsatsstyrt finansiering er blant annet innført i Kristiansand kommune, Oslo kommune (ikke alle bydeler), Trondheim kommune, Moss kommune og Mjølby kommune (Karmøy kommunes vennskapskommune i Sverige), for å nevne noen. Basert på erfaringer fra andre kommuner vil rådmannen anbefale at Karmøy kommune innfører ISF innenfor deler av de hjemmebaserte tjenestene. Innføringen av ISF innebærer ikke en konkurranseutsetting av hjemmetjenestene. Faktagrunnlag: Bakgrunn I følge regjeringen er de største utfordringene for kommunesektoren de nærmeste årene stigende etterspørsel etter, og økte krav til gode og tilpassede tjenester. I tråd med denne utviklingen vil regjeringen støtte opp om lokalt utviklingsarbeid i kommunene som bidrar til at kommunene blir mer effektive tjenesteprodusenter og gode samfunnsutviklere, jfr. KRD, St.prp. nr 64: Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren Målet med innsatsstyrt finansiering (ISF) er at dette vil bidra til å gjøre kommunen bedre egnet til å opprettholde et likeverdig tjenestetilbud i kommunen og utnytte ressursene mest mulig effektivt. Innsatsstyrt finansiering (ISF) Innsatsstyrt finansiering er en finansieringsmodell som tar hensyn til variasjon i behov gjennom året. Med hvert vedtak om tildelt tjeneste til brukeren som fattes, følger det finansiering. På denne måten finansieres virksomheten etter innsats eller aktivitet. Dette systemet krever at tjenestene prises. Denne prisen kan fastsettes skjønnsmessig, kobles opp til markedspriser eller beregnes (kalkuleres) på bakgrunn av regnskapstall. Side 10 av 30

11 Sak 0018/05 Innsatsstyrt finansiering kan benyttes som finansieringsmodell og tildelingsprinsipp uavhengig av om kommunen velger konkurranseutsetting, selskapsdannelser, frie brukervalg eller først og fremst satser på intern effektivisering. Bestiller-utfører organisering Karmøy kommune innførte i 2002 en bestiller utførerorganisering i helse- og sosialetaten. En slik modell innebærer en organisatorisk løsning som skiller mellom bestillerfunksjoner og utførerfunksjoner. Modellen skiller mellom de som vurderer brukerens behov og fatter vedtak om hvilke tjenester brukeren skal få (bestiller), og den virksomheten som utfører tjenesten. Bestiller utfører organisering er en forutsetning for å kunne innføre innsatsstyrt finansiering (ISF). Ved å innføre ISF vil bestillerkontoret også få det økonomiske ansvaret og sørger for at den virksomheten som skal utfører vedtaket får økonomisk dekning for dette. Konsekvenser for det politiske nivå Innføringen av skillet mellom bestiller og utfører med innsatsstyrt finansiering innebærer at beslutninger om tjenesteytingens omfang og kvalitet i større grad blir vurdert og fastsatt i politisk sammenheng. Rollen til politikerne innen tjenesteområdet blir derfor mer tydelig da en vil ha ansvar for tjenesteytingens omfang og de overordnede kvalitetskravene tilknyttet denne tjenesteyting. Dette betyr også at dersom den budsjettmessige situasjonen blir vanskelig må det fremmes en politisk sak for hovedutvalget eventuelt kommunestyret som må vedta de nødvendige tilpasninger (for eksempel endre kvaliteten, omprioritere fra andre områder eller lignende tiltak). Eksempler og erfaringer fra andre kommuner ISF-modellene i Kristiansand kommune og Mjølby kommune i Sverige I Kristiansand har ISF prosjektet hatt som hovedhensikt å etablere et system for å kunne angi ressursforbruk forbundet med tjenestebestilling ved innføring av bestiller og utførerorganisering, tilsvarende modell er innført i Karmøy kommune. Kristiansandmodellen tar i første rekke utgangspunkt i kostnadene for bestemte tjenester. Modellen gir dermed en inntektsfordeling til virksomhetene (utfører) der tjenestene prises med bakgrunn i de kostnader kommunen har. Tilsvarende metode benyttes i Mjølby kommune i Sverige, men grunnlaget for prisingen av tjenestene er mindre omfattende enn i Kristiansand kommune. Begge kommunene priser ulike tjenester basert på regnskapsdata og tidsstudier. Prisen på tjenesten skal gi uttrykk for den gjennomsnittlige ressursbruken forbundet med utføringen av Side 11 av 30

12 Sak 0018/05 tjenesten. På bakgrunn av dette fordeler bestillerkontoret ressurser til virksomhetene en gang i måneden, basert på de vedtak som blir gjort 1. 1 Metoden som Kristiansand kommune har brukt til å fordele kostnader til aktiviteter kalles Aktivitetsbasert kalkulasjon eller Activity based costing (ABC). Dette er en internasjonalt akseptert måte å fordele kostnader på. Side 12 av 30

13 Sak 0018/05 Nedenfor er det satt opp et eksempel på hvordan man kan beregne prisen på hjemmesykepleien. Tallene er hentet fra veileder til innsatsstyrt finansiering for pleie- og omsorgstjenesten i Kristiansand kommune. Eksempel på hvordan beregne prisen på hjemmesykepleie i Karmøy kommune HJEMMESYKEPLEIE Utgifter Pleie i hjemmet Reise Side 13 av 30 Indirekte brukerrettet tid Trygghetsalarm Lønn og sosiale utgifter % 12 % 23 % 2 % Medisinsk utstyr og forbr. materiell % 0 % 0 % 0 % Reise, transport % 100 % 0 % 0 % Andre periodisk variable utgifter % 0 % 100 % 0 % Trygghetsalarm % 0 % 0 % 100 % Sum Aktiviteter Antall bestilte timer pleie i hjemmet Antall besøk til bruker Antall registrerte brukere Antall registrerte trygghetsalarmbrukere Antall aktiviteter Enhetspris Forklaring: Med utgangspunkt i tidsstudier fordeles kostnader på de ulike oppgaven. Lønn og sosiale utgifter (inkludert arbeidsgiveravgift og pensjon) fordeles på følgende oppgaver: 63 % på pleie i hjemmet 12 % reisetid 23 % indirekte brukerrettet tid 2 % trygghetsalarm På samme måte blir de ulike andre kostnadene fordelt, herunder medisinsk utstyr og forbruksmateriell, reise og transport og andre periodiske variable utgifter (strøm og telefon m.v.) Til sammen utgjør dette kostnadene til hjemmesykepleien. På grunnlag av dette kan det beregnes en enhetspris for de ulike aktivitetene. Det betyr at for hvert nytt vedtak fra bestillerkontoret betales det 175 kr per time, 17 kr per besøk og 1230 kr per bruker pr. måned. En gjennomsnittsbruker av hjemmesykepleie i Karmøy kommune har for eksempel 18 timer pleie i måneden fordelt på 46 besøk. Virksomheten (utførerenheten) får altså en finansiering på: 18 timer x 175 kr = kr for pleie i hjemmet 46 besøk X 17 kr = 780 kr for reise 1 bruker X kr = kr indirekte brukerrettet tid Sum = kr for å betjene denne brukeren i måneden Dersom denne brukeren har behov som medfører at han trenger assistanse fra to pleiere samtidig, vil antall timer bli utmålt tilsvarende brukerens pleietyngde.

14 Sak 0018/05 Vurdering Ut i fra de forutsetninger som foreligger i helse- og sosialetaten i Karmøy kommune, vil det være nærliggende og legge opp til et system som utnytter de ressurser og systemer som allerede er etablert i organisasjonen. Herunder bestiller utførerorganisering, ressursmåling, tidsstudier og analyse av egne regnskapstall. Basert på erfaringer fra andre kommuner vil rådmannen framheve følgende ved å innføre ISF. Økonomi og organisasjon Ved å fordele budsjettmidlene etter reelt behov kan kommunen oppnå en mer effektiv fordeling av ressursene. Dette vil også gi motivasjon til å utnytte ressursene i de enkelte virksomhetene bedre. ISF gir også et bedre grunnlag for å budsjettere realistisk basert på tidligere års behov for hjemmetjenester, og utarbeide gode prognoser for hvordan behovet for hjemmetjenester vil utvikle seg framover. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at virksomhetene bør være av en viss størrelse slik at de kan greie svingninger i aktivitetsnivået uten at dette får vesentlige konsekvenser for driften. I fase 1 (se framdriftplanen) er det derfor nødvendig å få kartlagt om det er behov for slå sammen virksomheter og/eller endre geografiske nedslagsfeltet til virksomheter som omfattes av ordningen. Siden deler av finansieringen av virksomhetene er basert på antall brukere og eller pleietyngden til brukeren, må kostnadssiden tilpasses aktiviteten. I praksis betyr dette at virksomhetene må tilpasse bemanningen etter hvor mange brukere eller hvor stor pleietyngden en har. For å muliggjøre dette kan det være nødvendig å flytte personell mellom virksomhetene. Ansatte og fagforeningene må tas med i denne prosessen. Framdriften i prosjektet Erfaringer fra kommuner som har innført ISF tilsier at det kreves en grundig kartlegging og planlegging for å kunne beregne riktig pris på tjenestene og tilpasse organisasjonen/ virksomhetene til ordningen. Innføring av ISF i Karmøy kommune vil tidsmessig strekke seg gjennom året Det er tilstrekkelig tid for å forberede og klargjøre en ordningen med planlagt oppstart fra og med Valg av tidspunkt for innføring av ISF har sammenheng med at det vil være uhensiktsmessig å innføre dette midt i ett budsjettår. Ressursmessig kan fase 1 av prosjektet løses innenfor de rammer som etaten har til disposisjon (se forslag til framdriftsplan nedenfor). Det gjelder kostnader knyttet til erfaringsinnhenting. I tillegg kan det bli noe konsulentkostnader knyttet til kontroll av grunnlagsdata og vurdering av samspill mellom ulike datasystemer. Rådmannen vil legge fram egen sak i april 2005 om kostnader knyttet til fase 2 og 3 dersom disse er vesentlige og ikke kan løses innenfor eksisterende budsjettramme. Se forslag til framdriftsplan nedenfor. Side 14 av 30

15 Sak 0018/05 Forslag til framdriftsplan Fase1-prosjektplan Januar/Februar/Mars 2005 Etablering av prosjektgruppe Utarbeide en prosjektplan med detaljert beskrivelse av: Organisering av arbeidet Framdriftsplan- og aktivitetsplan En kalkylemodell en budsjettfordelingsmodell som er tilpasset Karmøy kommune og eventuelt behovet for å gjennomføre nye tidsregistreringer Nødvendige tekniske løsninger i økonomisystemet og pleie- og omsorgssystemet kartlegges Beregne kostnader og ressursbehov i fase 2 og fase 3 ved innføring av ISF. Starte dialog med bestillerkontoret og virksomhetene som omfattes av ordningen Informasjon til arbeidstakerorganisasjonene Konsekvenser for arbeidsstokken vurdere behovet for å etablering av en vikarpool Håndtering av underskudd/overskudd ved innføring av ISF-ordningen. Fase 2 Driftstilpasning testing og justering April/Mai/Juni 2005 Karmøy kommune arrangerer seminar om bestiller- utførerorganisering, innsatsstyrt finansiering (ISF) og brukervalg. Rapportering til hovedutvalget for helse- og sosial om status i prosjektet gjennomgang av prosjektplanen. Informasjonsmøte med de virksomhetene som omfattes av ordningen. Planlegge eventuelle tilpasninger i virksomhetene som omfattes av ordningen slik at de kan å håndtere konsekvensene ved å innføre ISF. Konsekvenser for arbeidet med budsjettprosessen for budsjett og økonomiplanen 2006 til Fase 3 Innføring August/September 2005 Klargjøre økonomisystemet og pleie- og omsorgssystemet for å kunne håndtere ISF. Det utarbeides rutiner for hvordan bestillerkontoret og virksomhetene skal innrapportere aktiviteter og motta betaling for utførte tjenester. Oktober/November 2005 Rapportering til hovedutvalget for helse- og sosial om status i prosjektet. Planlegging og testing og kvalitetssikring av ISF-ordningen. Informasjon til media om innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF). Desember 2005 Forberede innføringen av ISF Januar 2006 Innføring av innsatsstyrt finansiering i hjemmetjenesten i Karmøy kommune. Juni 2006 Foreløpig evaluering og justering av eventuelle svakheter ved ordningen. Side 15 av 30

16 Sak 0018/05 Desember 2006 Ordningen med innsatsstyrt finansiering evalueres. Samtidig vil rådmannen vurdere om flere tjenester skal finansieres etter samme modell. Rådmannens konklusjon Hovedmålet med ISF er en mer rettferdig fordeling av ressurser mellom virksomhetene og i større grad kunne ta høyde for svingninger i aktivitetsnivået (antall brukere og pleietyngde) og rådmannen mener derfor dette vil være et bidrag for mer rasjonell/effektiv drift jfr. kommunestyrets vedtak i sak 0116/04, pkt. 9. Kommunene må uavhengig av ISF fordele en ramme som skal nyttes til hjemmehjelp til innbyggerne. En ISF modell vil gi en tydeligere sammenheng mellom bestilte tjenester og ressursfordeling, men det er viktig å ha klart for seg at en systemendring i seg selv ikke gir mer ressurser til tjenesteproduksjon. Det er kun vedtatt budsjettramme som kan fordeles. Rådmannens anbefaling er at Karmøy kommune innfører en ISF i deler av de hjemmebaserte tjenestene. Tjenestene prises med bakgrunn i de kostnader kommunen har og at inntektsfordeling til virksomhetene i større grad vil være avhengig av aktivitetsnivået. Evaluering av ordningen oversendes til kommunestyret når et års drift er gjennomført. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 16 av 30

17 Sak 0020/05 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE- FINANSIERING AV TILTAK I 2005 Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 05/00028 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0004/05 Hovedutvalg helse og sosial /05 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Idet en viser til vedtak i kommunestyresak 0116/04 pkt. 10 oversender hovedutvalg helse og sosial saken til formannskap og kommunestyre og hovedutvalget ber om at statens satsing på psykisk helsevern fullfinansieres idet det tilleggsbevilges kr. 1,1 mill. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0004/05 Behandling: Jan Birger Medhaug framsatte følgende forslag: Idet en viser til vedtak i kommunestyresak 0116/04 pkt. 10 oversender hovedutvalg helse og sosial saken til formannskap og kommunestyre og hovedutvalget ber om at statens satsing på psykisk helsevern fullfinansieres idet det tilleggsbevilges kr. 1,1 mill. Medhaugs forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og sosial vedtar følgende omdisponering/budsjettregulering for finansiering av tiltak tilknyttet Opptrappingsplanen for psykisk helse: Ekstrabev. til Hovedutvalg helse og sosial (jfr. KST 0116/04) - kr Inntektsøkning/brukerbetaling funksjon kr TOTALT - kr Side 17 av 30

18 Sak 0020/05 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken. Kommunestyret fattet i saknr. 0116/04 BUDSJETT 2005 ØKONOMIPLAN slikt vedtak i punkt 10: Kommunestyret ber rådmannen klargjøre usikkerheten som foreligger vedrørende finansiering av psykiatrien, til neste kommunestyremøte. Hovedutvalg helse og sosial behandlet i saknr. 0068/04 - i møte sak vedr RULLERING AV DELPLAN PSYKISK HELSE og fattet slikt vedtak i punkt 3: Administrasjonen bes komme tilbake med egen sak hvordan tiltakene er tenkt finansiert. Aktuell situasjon. Karmøy kommune fikk overført kr i tilknytning til Opptrappingsplanen i Denne overføringen ble økt til kr i 2005 altså en økning på kr I rådmannens opprinnelige forslag til budsjett for 2005 var psykiatritilskuddet lagt inn med en økning på kr og på utgiftssiden var det lagt inn nye tiltak/utvidelse av etablerte tiltak med samlede kostnader på kr og lønns-/prisvekst på tiltak som ble videreført fra 2004 til 2005 anslått til kr Under behandlingen av budsjettet ble inntektsøkningen i tilknytning til den aktuelle overføringen justert til 3 mill. kroner, men det ble ikke foretatt justeringer/reguleringer på utgiftssiden. I forbindelse med Opptrappingsplanen er det et krav at kommunene øker innsatsen - i form av nye tiltak/utvidelse av etablerte tiltak tilsvarende økningen i den statlige overføringen. Forslag til løsning: Under behandlingen av saknr. 0068/04 RULLERING AV DELPLAN PSYKISK HELSE tilrådde Hovedutvalg helse og sosial følgende styrking av innsatsen innen det psykiske helsearbeid i 2005 (utover den som er vedtatt i budsjett 2005): utvidelse/helårsdrift Dagsenter Åkra kr ,5 årsverk bistand bolig - fom (ubrukte midler benyttes til vikarutgifter) kr TOTALT kr Helse- og sosialsjefen anbefaler at ovennevnte utvidelse at innsatsen finansieres slik: Ekstrabev. til Hovedutvalg helse og sosial (jfr. KST 0116/04) - kr Inntektsøkning/brukerbetaling funksjon kr TOTALT - kr Helse- og sosialsjefen, Reidar Bråtveit sign. Side 18 av 30

19 Sak 0020/05 OVERDRAGELSE AV SALGSBEVILLING FOR ØL FRA STORESUND MAT AS TIL NG KIWI ROGALAND AS V/PER ERIK BURUD Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 05/00002 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0002/05 Hovedutvalg helse og sosial /05 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger NG Kiwi Rogaland AS v/per Erik Burud, på Kiwi 641 Torvastad, salgsbevilling for øl som inneholder over 2,5 t.o.m. 4,75% volumprosent alkohol jfr alkohollovens kap. 3, salg av alkoholholdige drikker, i resterende del av bevillingsperioden Godkjent styrer er Bjørn Sigve Matland og godkjent stedfortreder er Magnhild Fiskåen. 3. Salgstider mm for øl ihht pkt. K) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer: Salg av øl kan foregå til disse tider: Mandag fredag: Kl Lørdag, nyttårs- og pinseaften: Kl Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedalen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl/rusbrus skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere rusbrus/øl i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at øl/rusbrus ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrolløren mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at det er mulig å ta feil av alkoholholdig og alkoholfri drikk, kan bevillingshaveren pålegges å gjøre noe med dette. 4. Enhver endring i eiere, styrer, stedfortreder, driftskonsept og lokaler må forhåndsgodkjennes av kommunen. Styrer og stedfortreder må bestå kunnskapsprøven om alkoholloven og styrer, stedfortredere og eiere må ha godkjent vandel. 5. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0002/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 19 av 30

20 Sak 0020/05 SAKSFRAMSTILLING Ng Kiwi Rogaland AS v/per Erik Burud, Boks 551, 3412 Lierstranda søkte den om overdragelse av salgsbevilling for øl fra Storesund Mat AS Kiwi 663 Torvastad v/bjørn Sigve Matland. Nytt navn for utsalgsstedet blir Kiwi 641 Torvastad og overdragelsesdato var NG Kiwi Rogaland AS eies 100% av Norgesgruppen Rogaland AS, Stavanger, org.nr som igjen eies 100% av Norgesgruppen ASA, Oslo med org.nr Saken gjelder kun eierendring. Styrer, Bjørn Sigve Matland, og stedfortreder, Magnhild Fiskaaen, er tidligere godkjent og fortsetter med disse funksjonene etter eieroverdragelsen. Saken er ikke oversendt for vandelsopplysninger da NG Kiwi Rogaland v/per Erik Burud er godkjent fra før og har bl.a. salgsbevilling for øl på Kiwibutikkene på Langåker, Åkra, Avaldsnes og Vormedal. Med søknaden fulgte firmaattest for begge org.nr. og attest om restanser på skatt/avgift mv av for org.nr Det fremkommer ikke restanser på disse. Rådmannens kommentarer: Rådmannen har ingen innvendinger mot at søknaden innvilges da det kun er et eierskifte med tidligere godkjente eiere. Det daglige tilsynet av salgsbevillingen skal ivaretas av styrer og stedfortreder som allerede er godkjent og har hatt disse funksjonene i mange år. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at NG Kiwi Rogaland AS V/Per Erik Burud innvilges salgsbevilling for øl på Kiwi 641 Torvastad i resterende del av bevillingsperioden som utløper Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 20 av 30

21 Sak 0021/05 SKJELLSANDOPPTAK - HANSAHOLMANE OG DYRHOLMEN I KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: K53 Arkivsaksnr.: 04/03776 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0021/05 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune anbefaler at Tor Vea får fornyet konsesjon til opptak av skjellsand ved Hansaholmene nord-vest for Torvastad og får overta tidligere konsesjon fra Br. Halvorsen ved Dyrholmen/Salvøy vest av Vedavågen. 2. Karmøy kommune vil anbefale at en eventuell ny konsesjonsperiode innskrenkes til å gjelde for inntil 2 år, jf retningslinjer for skjellsandforvaltning, Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Innen de miljømessige konsekvensene av høstingen er nærmere kartlagt, bør det også i konsesjonsvilkårene angis hva skjellsandressursene skal kunne anvendes til. 3. Karmøy kommune anbefaler at forvalterne av skjellsandforekomster foretar undersøkelser og vurderinger for å avdekke mulige konsekvenser av uttaksvirksomheten, samt at det etableres en effektiv kontrollvirksomhet. Side 21 av 30

22 Sak 0021/05 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Olav Munkejord søker på vegne av Tor Vea om forlengelse av utgått konsesjon ved Hansaholmene nord-vest for Torvastad (konsesjon ble gitt ). I tillegg søkes det om å overta konsesjon fra Br. Halvorsen ved Dyrholmen/Salvøy vest av Vedavågen (konsesjon ble gitt ). Denne konsesjonen har ikke vært i bruk i de senere år og løp ut Det opplyses fra søker at grov skjellsand er svært effektiv som rensemiddel for kloakkvann, og at Vea er den eneste i landet som har satset på dette. Det søkes om et årlig opptaksvolum på m3 i en periode på 3-5 år på hver av lokalitetene. Opptaket skjer med fartøyet M/S Sandstrand (som tidligere het M/S Vitin). Rogaland Fylkeskommune er konsesjonsmyndighet og har oversendt søknaden til kommunen for en høringsuttalelse. Avgjørelse om konsesjonstildeling fattes av Regional-og kulturutvalget. Konsesjoner for uttak av skjellsand har vært gitt for en 4-års periode. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Skjellsand består av nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. Produksjon av ny skjellsand har vært beregnet til ca 1 cm pr 20 år. I praksis er derfor skjellsand en ikkefornybar ressurs. Det er anslått at 24 % av skjellsandressursene i Rogaland finnes i Karmøy. Skjellsand har tradisjonelt vært brukt i landbruket til kalking av jordsmonn og i hønse-og kraftfor. Den brukes også til kalking av vassdrag, søppelfyllinger, til brannhemmede bygningsplater, til å forbedre drikkevannskvalitet og til å binde-og tørke boreslam. Bruksområdene vil trolig bare bli flere, bl.a. innen industrien. I den senere tid har skjellsand også blitt brukt til å etablere kunstige sandstrender, både på Karmøy og andre steder. I Karmøy er det gitt 4 konsesjoner for uttak av skjellsand. Foruten omsøkte to lokaliteter, fikk Brødrene Nilsen AS anbefalt fornyet sine to lokaliteter ved Feøy og Visnes (Vedtak i formannskapet i møte den , sak 0015/04). Ellers i Rogaland er det foruten Karmøy sine 4 konsesjoner, tildelt en konsesjon ved Finnøy. Problemanalyse Bruk av skjellsand på land kan ha positive effekter i landbruket, på miljø og annet, men konsekvensene i det marine miljø av uttak av skjellsand er sannsynligvis negative. Dessverre foreligger det altfor lite informasjon om hva uttak av skjellsand fører til. Det antas at skjellsanduttak kan ha negativ effekt i gyte-og oppvekstområder. Når det gjelder kommersielle arter er det spesielt gytingen til norsk vårgytende sild i farvann omkring Karmøy som tilsier en forsiktig praksis. Dette har ført til at skjellsand kun tas ut fra august og ut året. Side 22 av 30

23 Sak 0021/05 Det er imidlertid mange andre marine arter som kan gyte i uttaksperioden og som kan ha stor betydning i et marint økologisk system selv om vi i øyeblikket ikke er klar over det. Kamskjell er en annen kommersiell art som lever på bunn med skjellsand. Skjellsandområdene er ofte godt egnet for kamskjelldyrking eller havbeiteformål. Skjellsanduttak kan derfor på sikt komme i konflikt med denne type næring. Økonomi For Tor Vea medfører virksomheten inntekter og arbeidsplasser. Vurdering: Kommunen skal gi en uttalelse med bakgrunn i kommuneplanens arealdel. Kommunen utarbeidet en fiskeri-og havbruksplan som ble innlemmet i kommuneplanen ved forrige revisjon. Eksisterende skjellsandkonsesjoner ble da vist på kommuneplanen. Lokaliteten ved Torvastad ligger i et viktig naturområde (sjøfugl). Lokaliteten ved Salvøy ligger i tilknytning til et naturområde. Videre er området vist til gytefelt. I kommuneplanens arealdel er det fastsatt retningslinjer for bruk av sjøområdene. Fra retningslinjene siteres følgende: Hovedtrekkene for den framtidige forvaltningen av skjellsand framkommer i fylkesdelplanen for kystsonen. I fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland er det vedtatt retningslinjer for offentlig planlegging og forvaltning av skjellsandressursene. Disse retningslinjene ligger vedlagt. Pkt. 2 i retningslinjene sier at konsesjoner skal normalt gis for 2 år av gangen. Konsesjon skal bare gis når fordelene ved uttaket er større enn de samlende ulempene. Skjellsanduttak kan normalt foregå i allmenne flerbruksområder, fiskeområder, naturområder og alle andre arealkategorier nevnt i plan-og bygningslovens Forutsetningen er at tiltaket ikke er til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen. Tidligere ble skjellsand i hovedsak brukt som jordforbedringsmiddel eller kalking av vassdrag. Dette var tiltak som kom naturen til gode på en eller annen måte. I dag opplever vi at skjellsand i mange tilfeller går til etablering av kunstige badestrender. Det er grunn til å stille spørsmål om dette er rett bruk av ikke fornybare ressurser. Dersom skjellsanduttak har negativ påvirkning av gyteområdene til bl.a. norsk vårgytende sild, vil ulempene med skjellsanduttak etter rådmannens vurdering være klart større enn fordelene. Gyteområdene vest av Karmøy er en viktig del av det marine økosystem og sågar essensiell for opprettholdelse av vår lokale kystkultur. Så lenge konsekvensene av uttak på det marine miljøet fortsatt beror i det uvisse, er rådmannen av den oppfatning av at forvaltningsmyndigheten bør tilstrebe en mer restriktiv linje i konsesjonsvilkårene enn hva tilfellet har vært til nå. Rådmannens konklusjon: Rådmannen legger til grunn i vurderingen at det her er snakk om fornying av eksisterende konsesjoner. Det anbefales derfor at Tor Vea får fornyet sin konsesjon ved Torvastad og overtatt eksisterende konsesjon ved Salvøy. Kommunen anmoder samtidig om at en eventuell ny konsesjon gis med en varighet på inntil 2 år og at det stilles vilkår til hva skjellsanden skal Side 23 av 30

24 Sak 0021/05 anvendes til. Kommunen anmoder videre fylkeskommunen om å etablere en effektiv kontrollvirksomhet. Dette med bakgrunn i at konsekvensene på det marine miljøet ikke er tilstrekkelig kartlagt, spesielt med tanke på hvilken konsekvenser dette har i for gyteområdene for ulike marine arter. Videre at skjellsand er å betrakte som en ikke-fornybar marin ressurs.. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 24 av 30

25 Sak 0022/05 KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM OVERDRAGELSE AV SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING VED SCHONNERT BAR AS - ENERGY PUB N'CLUB Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/03122 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0070/04 Hovedutvalg helse og sosial /04 Formannskapet /05 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Energy Pub N Club v/tom Jarle Helgesen serverings- og skjenkebevilling for øl og vin jfr. Alkohollovens kap. 4, kommunale skjenkebevillinger 4-2 for lokalene i Hovedgaten 28, Kopervik. Bevillingen gis under forutsetning av at de punktene som politiet påpekte etterkommes, evt. krav fra brannvesenet etterkommes og ytterdør i diskoteket benyttes kun som nødutgang. Skjenketider ihht pkt. H) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. 2. Det innvilges uteservering av øl og vin på avskjermet område som vist på tegning under forutsetning av at det kun blir en inngang/utgang til uteserveringsområdet, at porten i inngjerdingen kun blir nødutgang samt bedre belysning på uteserveringsområdet. Skjenketider for utservering ihht pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer med tilleggsvedtak i sak KST 0098/04 den , uteservering av øl og vin året rundt i perioden tom Som styrer godkjennes Tom Jarle Helgesen, f , og som stedfortreder godkjennes Jan Georg Larsen, f Styrer og stedfortreder må snarest gjennomføre og bestå kunnskapsprøven om alkoholloven og styrer må snarest gjennomføre og bestå etablererprøven i serveringsloven. 4. Enhver endring av styrer, stedfortreder, eier, driftsform, evt. ombygging og/eller konsept må forhåndsgodkjennes/meldes kommunen. Bevillingen må utøves i samsvar med alkoholloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne samt Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Det vises også til Reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres. Side 25 av 30

26 Sak 0022/05 SAKSFRAMSTILLING Tom Jarle Helgesen søkte den om overdragelse av serverings- og skjenkebevillingen ved Schonnert Bar AS, Hovedgaten 28, Kopervik. Tom Jarle Helgesen blir styrer av skjenkebevillingen, han er eneeier i firma med org.nr og nytt navn blir Energy Pub N Club. Dato for overdragelse var Rådmannen gikk i sin innstilling av inn for at søknaden blir avslått på bakgrunn av politiets uttalelse samt økonomiske opplysninger. Saken ble behandlet i hovedutvalg helse og sosial og det ble der (og i FSK ) framlagt følgende: Politiets uttalelse (i sin helhet) av Skriv fra Karmøyadvokatene av Hovedutvalg helse og sosial fattet den i sak 0070/04 følgende vedtak: Karmøy formannskap avslår søknaden om overdragelse av serverings- og skjenkebevilling fra Schonnert Bar AS til Energy Pub N Club v/tom Jarle Helgesen på bakgrunn av politiets uttalelse samt økonomiske opplysninger. Karmøy formannskap fattet den i sak 0191/04 følgende vedtak: Karmøy formannskap avslår søknaden om overdragelse av serverings- og skjenkebevilling fra Schonnert Bar AS til Energy Pub N Club v/tom Jarle Helgesen på bakgrunn av politiets uttalelse. Saksbehandler sendte den ut vedtaket til søker samt følgende orientering: Som det framgår av vedtaket ble søknaden avslått og som en følge av dette må skjenkestedet opphøre. Rådmannen opplyser at det gis noe tid til avvikling og skjenkestedet må derfor opphøre innen 1. februar Tom Jarle Helgesen sendte klage datert den med bl.a. følgende innhold: Søknaden ble avslått på bakgrunn av politiets uttalelse, noe jeg mener må være på feilaktig grunnlag, da politiet hadde ingen anmerkning for styrer og stedfortreder, men hadde noen tiltak de ønsket å se nærmere på, disse ønskene om tiltak er fulgt opp av meg, og jeg har vært i kontakt med politiet for å få en ny uttalelse vedrørende utestedet. Legger i den forbindelse ved nytt søknadsskjema, og ny oppdatert prisliste, da mine tidligere lave priser var også ett av punktene det ble lagt vekt på i forbindelse med avgjørelsen i saken. I følge ny oppdatert prisliste er det nå kun en pris på øl: kr 35,- for 0,33 liter. Tidligere var prisen mellom kr 20,- og kr 35,-. En forutsetter at de oppgitte varene i skjenkekartet er lovlige salgsvarer ved skjenkebevilling for øl og vin. Nye opplysninger: Søker oppsøkte politiet og opplyste der at søknaden ble avslått. Han opplyste videre at han ønsket en befaring på stedet da det var iverksatt flere tiltak for å rette opp i forholdene som Side 26 av 30

27 Sak 0022/05 politiet påpekte i sin uttalelse av Det ble foretatt en befaring på stedet den og fra politiet fikk vi følgende uttalelse den (gjengitt i sin helhet): Tirsdag den ble det foretatt en befaring på Schonnert Bar i Kopervik i forbindelse med behandlingen av søknaden om overdragelse av skjenkebevilling for stedet. De som deltok på befaringen var: Innehaver og søker Tom Jarle Helgesen, Førstesekretær Elin Vikene, John K. Vedø fra Karmøy Brannvesen, lensmann Aasmund Austerheim og politioverbetjent Trygve Johan Mørch. Det var Karmøy lensmannskontor som foreslo en befaring på stedet som et av tiltakene før en kunne anbefale søknaden. En ønsket følgende tiltak utført: Befaring på stedet med kommunens representant, brannvesenet og politi. Befaringen må danne grunnlag for om det skal gjøres noe med adkomstmulighetene, spesielt med tanke på bakgården og smauet. Belysning i bakgården. Brannsikring. Varslingsanlegg ved brann i begge lokalene. Rømmingsveier for begge lokalene. Dørvakter må ha plettfri vandel. Befaringen avdekket at innehaver allerede hadde utbedret/foretatt en del tiltak. Det ble klarlagt at det kun skal brukes en inngang til lokalet og at inngang fra bakgården ikke skal brukes. Ved sluttede selskap i tilleggsbygget ble det gitt sterke føringer om at driften for øvrig ikke må blandes. Innehaver så at dette var et problem gav uttrykk for at slik virksomhet måtte begrenses. Innehaver ble av alle parter anmodet om å forsterke lys i bakgård og lovet på stedet å sette opp en sterkere lyskaster over bakgårdområdet. Innehaver hadde forbedret røykegården med å sette opp høyere mur som gav mindre innsyn. Det var også satt opp gatelykt på veggen. Innehaver har allerede gjort justeringer med hensyn til vakter og de ansatte. Det er ingen andre enn innehaver selv som leder driften. John K. Vedø fra Karmøy Brannvesen vil utarbeide egen rapport for branninspeksjonen. Innehaver var villig og gav klart uttrykk for å etterkomme de krav og tiltak som ble foreslått. Med de rettelser som er gjort og vil bli gjort og med forbehold om ikke brannrapporten inneholder grove feil, anbefaler en herved søknaden om skjenkebevilling for Schonnert Bar as. Rådmannens kommentarer: På bakgrunn av at søknaden ble avslått med begrunnelse i politiets uttalelse og punktene i denne uttalelsen nå er/vil bli forbedret/iverksatt/etterkommet, kan rådmannen anbefale at søknaden imøtekommes. Side 27 av 30

28 Sak 0022/05 Det bør stilles som forutsetning at de krav politiet og brannvesenet måtte ha etterkommes samt at betaling av skatt/avgifter til enhver tid må være a jour. Det skal kun være en utgang til uteserveringsområdet og dør i inngjerdingen skal kun benyttes som nødutgang. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at vedtaket i FSK 0191/04 av omgjøres og at Energy Pub N Club v/tom Jarle Helgesen innvilges serveringsbevilling og skjenkebevilling for øl og vin, samt uteservering av øl og vin. Skjenketider ihht kommunens alkoholpolitiske retningslinjer. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Følgende vedlegg utdeles i møtet: Tom Jarle Helgesens klage på vedtak, vedrørende søknad om skjenkebevilling Politiets uttalelse av Telefaks fra Finn Henderson av vedlagt attester på restanser på skatt og avgifter Skriv fra Karmøyadvokatene DA v/kjell Natvig av Side 28 av 30

29 Sak 0024/05 REFERATLISTA Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 05/00077 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0023/05 Formannskapet Vederlag for opphold i institusjon Nye satser vedtatt i budsjett 2005 og økonomiplan Møteprotokoll fra eldrerådets møte Eldrerådet Talerett i kommunestyret 4. Konfliktrådet i Haugaland og Sunnhordland Årsmelding Hva må til om vi skal få elevene til å gå til skolen? 6. Konsekvensar etter flodbølga i Søraust-Asia God kommunal oppfølging Side 29 av 30

30 Sak 0024/05 EVENTUELT Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 05/00078 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0024/05 Formannskapet Side 30 av 30