Informasjon om rovvilt og beitesesongen 2015

Transkript

1 Informasjon om rovvilt og beitesesongen 2015 Juni 2015

2 Denne folderen er gitt ut av Fylkesmannen i Oppland og Statens naturoppsyn og inneholder aktuell informasjon om rovvilt og forvaltning i fylket. Folderen sendes til saueeiere og tamreinlag i Oppland, kommunene i Oppland, rovviltkontakter i Oppland, Oppland Sau og Geit, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukerlag, Naturvernforbundet i Oppland, NJFF-Oppland, fjellstyrene i Oppland, Rovviltnemnda i Oppland og Mattilsynet. Fylkesmannens rovviltberedskap Det er Fylkesmannens som skal kontaktes ved spørsmål om skadefellingssøknad (1.juni 15. feb) og erstatning for rovviltskade. Dersom en akutt skadesituasjon oppstår og en ønsker å søke om skadefelling eller akuttmidler, kan en benytte Fylkesmannens rovvilttelefon på kveldstid og i helger. Telefonen er betjent fra kl alle dager, i perioden 15. mai til 15. oktober. Det kan også legges igjen melding på mobilsvar. SMS-varsling Fylkesmannen sender ut SMS om rovviltobservasjoner og andre rovviltrelaterte hendelser, som har betydning for endret beredskap lokalt. SMSen sendes til én fra kommuneadministrasjonen og én fra beitenæringa i hver kommune. Det er opp til kommunene og beitenæringa å etablere systemer for videresending av relevant informasjon for å gi økt beredskap. Vi understreker at dette ikke er en oppgave forvaltningen er pålagt å gjøre, men en service SNO og Fylkesmannen gir beitenæringa med mål om å kunne ha økt beredskap og bl.a. forsterke tilsynet av bufe på beite. Varslingen går gjennom flere ledd og vi kan vanskelig garantere at all informasjon når ut. Skadefellingssøknader Det kan søkes om skadefellingstillatelse fra eier, beitelag eller kommune. På kveldstid og i helger kan det søkes per telefon, men skriftlig søknad skal ettersendes på nærmeste virkedag. For raskest mulig behandling av søknaden er det ønskelig med så mange opplysninger som mulig om skadesituasjonen. En søknad bør inneholde: Hvem søker (enkeltperson/beitelag etc.) og for hvilket område (beitelag/ kommune). Kartfestet info om kadaverfunn: ant. kadaver totalt, ant. undersøkt av SNO, savnede lam. I hvilket tidsrom tap eller skade har skjedd. Antall saueeiere som er berørt og antall dyr som går på beite i det aktuelle beiteområdet. Om det er gjennomført/mulig å gjennomføre forebyggende tiltak i beiteområdet. For å få en vellykket skadefelling er det viktig at: Det er tilstrekkelig tilsyn i området slik at skade oppdages raskt. Tilsyn med kadaverhund anbefales. Søknaden om skadefelling sendes hurtig ta gjerne telefonkontakt med Fylkesmannen på forhånd. Søknaden behandles raskt hos Fylkesmannen. Fellingslaget er godt organisert og har gjort nødvendige forberedelser. 2

3 Tilsyn/beitelag/kadaverhundekvipasje raskt melder fra om nye funn/observasjoner til fellingsleder og SNO. Eventuelle søknader om bruk av motorkjøretøy blir raskt behandlet. En vurderer bruk av trente hundeekvipasjer i fellingsforsøket (se eget punkt). Statens naturoppsyn kan bistå i arbeidet med felling av særskilte problemindivider av rovvilt. Rovviltkontaktene kan i en skadefellingsperiode være behjelpelig med å vurdere alderen på evt. nye kadaver. Ansvarlig fellingsleder kan selv ta kontakt med SNO for eventuell bistand. Slik bistand kan f.eks. bestå av kompetanseoppbygging/ opplæringstiltak eller praktisk innsats. SNO kan bidra i fellingsforsøk på de samme vilkårene som er gitt det kommunale fellingslaget. SNO vurderer eventuell bistand bl.a. med bakgrunn i egen kapasitet. Forespørsel om denne type bistand rettes primært til tlf (Esben Bø) eller (Ole Knut Steinset). Forespørsel om SNO kan ta over fellingsforsøket må komme fra kommunen eller fellings leder selv om det er Fylkesmannen som har gitt fellingstillatelsen. Slik forespørsel vil bli vurdert bl.a. opp mot andre pågående fellingsforsøk. Dersom SNO skal ta over et fellingsforsøk må det klareres av Miljødirektoratet. Når SNO overtar et fellings forsøk utføres det etter «Instruks for det statlige fellingslaget ved uttak av vilt». INFORMASJON FRA STATENS NATUROPPSYN (SNO) SNO har 16 rovviltkontakter fordelt på fire regioner i Oppland. Rovviltkontaktene utfører skadedokumentasjon ved mistanke om rovdyrskade på bufe/tamrein, og kontroll av meldinger om spor og sportegn etter store rovdyr. Spor- og synsobservasjoner av rovvilt For å kunne følge med i bestandssituasjonen av rovdyr er det viktig at alle antatte sportegn eller synsobservasjoner av rovdyr raskt meldes til en av SNOs rovviltkontakter. Rovviltkontakten kan da, etter fastsatte retningslinjer, dokumentere dette slik at det blir registrert i det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr. Alle innmeldte spor/synsobservasjoner loggføres av SNO. Prosedyrer ved kadaverfunn Funn av kadaver der det er mistanke om rovviltskade skal umiddelbart meldes inn til en av SNOs rovviltkontakter. Dette gjelder uansett kadaverets tilstand. Dersom lokal rovviltkontakt ikke er tilgjengelig kan den nærmeste i en annen region kontaktes eller melding gis direkte til SNO. Det kan også legges igjen melding på mobilsvar. Samle liste over kadaver datert tilbake i tid, som leveres etter beisesesongen og som ikke kan undersøkes, avvises av SNO (jf. erstatnings forskriften 4c). Når SNO v/rovviltkontakt har undersøkt skader på husdyr, orienteres husdyreier om utfallet i etterkant dersom han eller hun ikke selv er med på undersøkelsen. Ved nye skadesituasjoner forårsaket av bjørn og ulv, og i noen grad jerv og gaupe, varsles i tillegg 3

4 rovviltnemnda ved sekretariatet hos Fylkesmannen. Det samme gjelder ved tilsvarende dokumenterte rovviltobservasjoner. Sekretariatet hos Fylkesmannen vil da varsle videre til aktuelle kommuner. For oppdatering om skadesituasjonen, se Rovbasens innsynsløsning via Rovviltportalen. I tilfeller der innleid tilsyn/kadaverhundekvipasjer finner rovviltskade på bufe, tilrår Fylkesmannen at både SNOs rovviltkontakt og husdyreier blir varslet umiddelbart. Noen praktiske tips ved funn av kadaver La kadaveret ligge mest mulig urørt, men dekk det til for å verne mot åtseletere (ikke plast). Noter kartreferanse (ev. avmerk på kart) og ta gjerne bilder også nærbilde. Merk stedet slik at det er lettere å finne igjen, f.eks. med en hvit duk, og vær innstilt på å påvise funnstedet dersom ikke GPS-kartreferanse er oppgitt. Meld snarest fra til SNOs rovviltkontakt (se telefonliste). Det er dyreeiers ansvar at skader blir meldt. Undersøk om det er ytterligere tap/skader i området. På bakgrunn av rovviltkontaktens rapport vil regionalt rovviltansvarlig i SNO sette en endelig konklusjon, og dette vil være grunnlaget når Fylkesmannen behandler søknader om erstatning. «Stikkprøveordning» etter avtale med Fylkesmannen I enkelte situasjoner der det er mange skader av samme rovviltart vil det være svært ressurs krevende for rovviltkontakt å undersøke alle skadetilfellene. Da kan Fylkesmannen og rovviltkontakt avtale at for eksempel hvert 3. kadaver undersøkes. Når en slik avtale inngås, har Fylkesmannen «nok» kadaver for å iverksette/forlenge skadefellingstillatelsen, mens det i erstatningsoppgjøret vil være det totale antallet dokumenterte/antatte rovviltskader som er gjeldende. Dyreeier skal derfor fortsette å gå tilsyn og melde inn alle kadaver til rovviltkontakt. Innmeldte kadaver som ikke blir undersøkt, vil registreres som «antatt» i Rovbase, dersom det er sannsynlig at det er samme skade gjørende rovvilt. Dette er svært viktig for å få et korrekt antall kadaver i forbindelse med erstatningsutmålingen. 4

5 Statens naturoppsyns rovviltkontakter i Oppland i 2015 SNO v/esben Bø (regionalt rovviltansvarlig) leder arbeidet med skade dokumentasjon og kan ta imot melding på tlf , esben.reidar.bo@miljodir.no, eller Ole Knut Steinset (rovviltmedarbeider) på tlf , ole.knut.steinset@miljodir.no. Fortrinnsvis meldes skader direkte til lokal rovviltkontakt eller annen rovviltkontakt i regionen: SNO lokale rovviltkontakter Adresse Postadresse Hustelefon Mobil E-postadresse Region Nord-Gudbrandsdal t.o.m. Nord Fron/ Ottadalen Jon Nørstebø Årbogvegen Lesja jon.norstebo54@hotmail.no Atle Erik Berget Kyrkjevegen Lesja atle.e.berget@gmail.com Kari Svendsgard Furumoen Dovre kari.svendsgard@fjellstyrene.no Jan Skogen Finnkanten Vågå jan@skogen.it Christian Vole Øvergrendsvg Lom ch-vo@online.no Erling Dagsgard Skjåk Solside Skjåk erling.dagsgard@skjaak.kommune.no Hans Mathias Ulberg Baksidevegen Sør-Fron h_ulberg@yahoo.no Tor Erik Myhren Nørdre Dalain Skjåk torerikmyhren@msn.com Region Midt-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer og Gausdal: Christen Bårdsløkken Skottvegen Ringebu Chr_baards@hotmail.com Odd Steinar Granheim Krukhaugvg Tretten osgran@frisurf.no Eivind Fossum Veltevegen Øyer efossu@frisurf.no Region Toten/Land/Hadeland: Leif Westrum Gjøviklina Odnes Leif.westrum@gmail.com Jon Petter Bergsrud Skirstadgutua Gran jpbergsrud@gmail.com Kjell Arvid Briskodden Snertingdalsvegen Aust-Torpa kjell.arvid.briskodden@gmail.com Region Valdres: Per Ivar Stensæter Steinsætervg Bagn pestense@bbnett.no Stein Olav Windingstad Bygdinvegen Rogne Stein.o.w@gmail.com Esben Bø, postboks 94, 2688 Lom Ole Knut Steinset, Etnedalsvegen 1283, 2890 Etnedal 5

6 INFORMASJON FRA MATTILSYNET Dyrevelferd på beite Mattilsynet er opptatt av at husdyr skal ha trygge forhold på utmarksbeite, uten vesentlig risiko for sykdom eller skader. Beiting anses som et dyrevelferdsmessig gode. Mattilsynet samarbeider tett med Fylkesmannen og rovviltforvaltningen for å forebygge skader forårsaket av fredet rovvilt. Fredet rovvilt utgjør en betydelig dyrevelferdsrisiko i mange distrikter. Mattilsynet forventer at tilsyn med dyr på beite øker når faresituasjoner oppstår. Varsle Mattilsynet Når dyreeier eller beitelag oppdager fredet rovvilt som utgjør en potensiell skaderisiko i områder prioritert for beiting, eller skaden allerede har skjedd, ber vi om at dette varsles til Mattilsynets avdelingskontor. Varsling er viktig for at Mattilsynet skal få oversikt over en skadesituasjon så tidlig som mulig og at vi kan bidra til å sette inn nødvendige forebyggende tiltak. Oppgi alltid kommune og sted for hendelse samt telefonnummer du treffes på. Mattilsynet kan vedta nedsanking eller samling av dyr Dyreeier er ansvarlig for sine beitedyr. I spesielle situasjoner kan Mattilsynet fatte vedtak om samling av dyr og nedsanking fra beite. Dyreeier kan da være berettiget en kompensasjon for å dekke ekstra fôrkostnader på hjemmebeite. Overvåkning av skrapesjuke hos småfe Mattilsynet minner om at det skal tas hjerneprøver av alle småfe eldre enn 18 mnd. som kreperer på beite eller blir avlivet. Uttak av hjerneprøver er et ledd i helseovervåkningen og er viktig for å dokumentere og opprettholde en god helsestatus i saue- og geiteholdet. Mattilsynets avdelingskontor varsles (jf. varslingsplikten) for å vurdere praktisk mulighet for uttak av hjerneprøve. Prøvetaking og undersøkelse er uten kostander for dyreeier. Når dyr dør, skal dyreholdjournal oppdateres. God helse status er avgjørende for å sikre at forbrukerne har tillitt til mattryggheten i norske landbruksprodukter. Kontaktopplysninger for Mattilsynet sine avdelinger i Oppland Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres: internpost.nbhv@mattilsynet.no Avdeling Gudbrandsdal: internpost.gudbrandsdal@mattilsynet.no Avdeling Mjøsområdet: internpost.mjosomradet@mattilsynet.no Felles sentralbord:

7 Sauehold i Oppland - Tall fra organisert beitebruk 2014 Region Antall sauer og lam sleppt 2014 Antall sauer og lam sleppt 2013 Endring av sauetall Andel fylkets sauetall 2014 Antall sleppte dyr pr besetning 2014 Antall sleppte dyr pr besetning 2013 Antall produsenter 2014 Antall produsenter 2013 Nord-Gudbrandsdal ,5 % 25 % Midt-Gudbrandsdal ,0 % 23 % Lillehammer-regionen ,2 % 14 % Gjøvik/Land-regionen ,6 % 18 % Hadeland ,6 % 6 % Valdres ,4 % 14 % Oppland % 100 % Statistikk fra 119 beiteområder med sau fra OBB 2014 kan oppsummeres slik: 29 beiteområder hadde tap under 2,5 % 34 beiteområder hadde tap mellom 2,5 % og 4 % 40 beiteområder hadde tap mellom 4 % og 8 % 16 beiteområder hadde tap over 8 % 7

8 Kommuneoversikt største og minste tap registrert gjennom OBB 2014 Kommuner med de største tap i 2014 Antall dyr sluppet Taps % 2014 Antall dyr tapt på utmarksbeite 2014 Taps % 2013 Nr. på tapslista i 2013 Antall dyr tapt på utmarksbeite Skjåk , ,91 Nr Sør-Aurdal , ,35 Nr Søndre Land , ,72 Nr Gran , ,10 Nr Dovre , ,46 Nr Østre Toten , ,08 Nr Sel , ,40 Nr Lesja , ,26 Nr Nordre Land , ,22 Nr Lunner/Jevnaker , ,16 Nr Lom , ,83 Nr Nord-Fron , ,92 Nr Gjøvik , ,06 Nr Gausdal , ,45 Nr Øystre Slidre , ,35 Nr Ringebu , ,10 Nr Vang , ,23 Nr Sør-Fron , ,12 Nr Vestre Toten , ,43 Nr Øyer , ,68 Nr Etnedal , ,17 Nr Vågå , ,20 Nr Nord-Aurdal , ,14 Nr Lillehammer , ,10 Nr Vestre Slidre , ,39 Nr SUM OPPLAND , , Totaltapet for Oppland i 2014 ble 4,66 %. Dette er en reduksjon fra i fjor da total tapet for fylket var 5,58 %. I et stort sauefylke som Oppland betyr relativt små endringer i prosentpoeng mange dyr. Kommuneoversikten over tapsprosent viser stor variasjon fra år til år. ROVVILT Bestandsmål i Oppland Stortinget vedtok i 2004 følgende bestandsmål for region 3/Oppland: 5 familiegrupper av gaupe årlig 4 årlige ynglinger av jerv Det skal ikke være ynglende bjørn og ulv i Oppland. I 2014 hadde Skjåk fylkets høyeste tapsprosent med 9,06 %. Deretter fulgte Sør- Aurdal (8,97 %), Søndre Land (7,80 %), Gran (7,68 %) og Dovre (7,41 %). I 2013 var tapsprosenten i Skjåk 5,91 % og taps prosenten i Dovre 12,46 %. Bestandssituasjon i Oppland per 8. juni 2015 Jerv: I fjor ble det påvist syv ynglinger av jerv i Oppland. Årets registreringsarbeid er ikke avsluttet, men pr. 8. juni er det påvist ni ynglinger. Lokalitetene med yngling er i Ringebu (Samdalen), Lom (Finndalen og Visdalen), Sør-Fron (Vuludalen), Skjåk 8

9 (Tundradalen og Rauddalen), Øyer (Åstdalen), Lesja(Grøndalen) og Dovre (Haverdalen). Det er foretatt fire hiuttak. I Åstdalen, Samdalen, Finndalen og Tundradalen. Totalt ni valper og tre tisper ble avlivet ved hiuttak. Ni jerv ble tatt ut på lisensfelling vinteren 14/15. Gaupe: Før jakt i 2014 ble det påvist 5,5 familiegrupper av gaupe i Oppland. Det endelig tellende antall familiegrupper for 2014/15 vil bli publisert av Rovdata i juni, men en foreløpig vurdering tilsier minimum 7 familiegrupper. Bjørn: I 2014 ble det gjennom DNA-analyser påvist at bare én hannbjørn hadde størstedelen av sin aktivitet i Oppland. Det ble funnet DNA fra ytterligere to individer, men disse har hatt mest aktivitet i andre fylker. Ulv: Oppland har årlig flere besøk av streifende ulver, og også i 2015 har det vært observasjoner av ulv i fylket. Én ulv er felt på skadefelling i mai 2015 (Ringebu) og en på skadefelling i juni (Lillehammer). Det er svært uforutsigbart om og evt. hvor det vil dukke opp ulv i fylket, men det må påregnes noe aktivitet av ulv i Kongeørn: Bestanden i Oppland er på par. Det ble påvist 31 hekkinger i 2014, mot de tre foregående årene. Målene om fire og fem årlige ynglinger av hhv. jerv og gaupe skal søkes nådd innenfor forvaltningsområdene: Yngleområde for jerv Yngleområde for gaupe Om lisensfelling av jerv 2014/-15 Sju av jervene ble felt innenfor forvaltningsområdet for jerv, og to utenfor. Fire av dyra ble felt ved åtejakt, ett ved sporingsjakt med hund, og fire ved båsfangst. 75 % av kvoten ble tatt ut, mot gjennomsnittlig 63 %. Prosjektet Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland ble startet i jaktlag deltok i prosjektet siste periode, og disse fikk støtte i form av åtebuer, viltkameraer og åtevarslere. Prosjektet skal videreføres. 9

10 Biologiske fakta om freda rovvilt BJØRN (URSUS ARCTOS), BJØRNEFAMILIEN Størrelse: Små binner fra 100 kg til store hannbjørner inntil 350 kg. Næring: Planter, bær, insekter, rein, elg og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 4 6 år. Parringstid i mai/juni. Binna går drektig 6 8 mnd., og fosterutviklingen starter først om høsten. Fødsel i januar/februar. Vanligvis 2 3 unger. Hannbjørner kan drepe unger for å få paret seg med mora. Levevis: Alene. Binner lever hele livet nær oppvekststed, mens særlig unge hann bjørner som taper i kampen om brunstige binner, kan vandre svært langt. Ligger i hi 5 7 måneder hver vinter. Yngelpleie: Ungene forlater hiet sammen med binna i mai. Bjørne unger lever sammen med mora 2 3 år. ULV (CANIS LUPUS), HUNDEFAMILIEN Størrelse: Tisper kg og hanner kg. Næring: Elg, rein, rådyr, sau, hare, små gnagere og fugl. Åtsel når det er lite mat. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 2 år. Parringstid februar/april og fødsel april/juni. Drektighetstiden er 9 uker. Vanligst med 4 7 valper. Levevis: Ulver er flokkdyr med hierarkisk opp bygging og streng rangordning. På toppen står alfaparet og som regel er det bare de som får lov å pare seg. Yngelpleie: Første 3 uker ligger valpene rolig i hiet og får morsmelk. Fra 3 8 uker får valpene i tillegg halvfordøyd mat som tispa gulper opp til ungene. Fra 2 mnd. får ungene fast føde som tispa og de andre i ulveflokken bringer til ungene. 4 6 mnd. gamle blir ungene med på jakt. GAUPE (LYNX LYNX), KATTEFAMILIEN Størrelse: Voksen hunn kg, voksen hann kg. Kroppslengde inntil 130 cm. Næring: Rådyr, hare, skogsfugl, rein, rødrev, smågnagere og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 2 år. Parring i mars og drektighetstid på 10 uker. Vanligst med 2 3 unger i kullet. Ungene blir født i mai/juni. Levevis: Gauper lever aleine, ev. med unger og hevder revir. Gaupa jakter kveld, natt og morgen og kan gå langt. Yngelpleie: Fra 5 måneders alder, i november, blir ungene med mor på jakt. Ungene følger mor fram til neste vår. KONGEØRN (AQUILA CHRYSAETOS), HAUKE FAMILIEN Størrelse: 4 5 kg. Hunnen er større enn hannen. Næring: Rype, hare, hønse fugler, smågnagere, rein, sau og åtsel. Reproduksjon: Kongeørn danner par og kan hekke fra 3 4 års alder. Paret bygger reir fra tidlig på vinteren, og har flere alternative reir i gamle furuer eller fjellhyller. Hunnen legger normalt to egg i mars/april og ruger i dager. Levevis: Kongeørn er standfugl, men ung fugler kan trekke innen Skandinavia. Hvert par har sitt territorium. Yngelpleie: Eggene blir klekt i slutten av mai. Første 3 uker ligger hunnen mye på reiret og hannen finner mat. Seinere jakter begge foreldrene. Ungene er flygedyktige i slutten av juli.

11 JERV (GULO GULO), MÅRFAMILIEN Størrelse: Voksen tispe 8 12 kg og voksen hann kg. Kroppslengde inntil 100 cm. Næring: Rein, elg (åtsel), hare, bever, små gnagere, fugl og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra mnd. Parring om sommeren, deretter ligger befruktet egg i ro i livmora i opptil 6 mnd. Drektighetstid med fosterutvikling er kun dager, og fødsel i februar/mars i hi. Vanlig kullstørrelse er 2 3. Levevis: Stor sett alene. Jerven samler mat, særlig utover høsten og lagrer kadaver i bekker og myrer for ha mat til vinteren. Yngelpleie: I mai/juni blir ungene med mor ut av hiet, og vandrer mellom flere hiplasser. Om nettene ligger ungene i ro, mens mor finner mat. Mot vinteren er ungene store nok til å leve alene. Kvote for betingede skadefellingstillatelser 2015/2016 Rovviltnemnda i region 3/Oppland vedtok 11. mai følgende kvoter for betingede skadefellingstillatelser for perioden 1. juni februar 2016: Jerv 6 dyr Gaupe 2 dyr Bjørn 3 dyr Ulv 4 dyr (2 dyr tatt ut) Godtgjøringsordning for skadefellingsforsøk Ordningen gjelder kommunalt og interkommunalt fellingslag. Privatpersoner eller lag som ikke er tilknyttet kommune eller fylke faller ikke inn under ordningen. Ordningen kan ikke brukes til kompensasjon til kommunene i forbindelse med administrasjon av skadefellingslagene eller godtgjøring av beredskapsvakt. Deltakere som mottar godtgjøring må være registrerte lisensjegere. Det kan maksimalt utbetales kr. 1400,- pr. jeger pr. døgn. For jaktlaget vil dekning av direkte og dokumenterte kostnader være begrenset oppad til kr , per fellingsforsøk (bompenger, telefonutgifter, kjøring m.m.) Fylkesmannen skal fastsette en ramme for hver skadefellingstillatelse, og dersom det er behov for økning i rammen skal Fylkesmannen kontaktes i forkant. Utbetalingen må ikke overstige de rammene som framgår av Fylkesmannens vedtak om felling, og kommunen må beregne feriepenger/arbeidsgiveravgift av den gitte ramme. Den enkelte kommune har ansvaret for å føre utførlige timelister for mannskapet i fellingslaget for hvert fellingsforsøk. Timelistene skal inneholde dato, klokkeslett for start og slutt, antall timer, antall km kjørt, start og stoppested. Administrasjonskostnader knyttet til fellingsleder må spesifiseres. Sporhundekvipasjer Navn Tlf IKKE tilgjengelig Terje Dalbakk Lillehammer, Fåberg Ylva Österstrømt Hadeland, Gran Raymond Ødegård Vang i Valdres, Øye aug Ved sporingsoppdrag i områder hvor ekvipasjene har lang reiseavstand, er det likevel mulig å ringe en av de andre (med unntak av Terje i oppsatt tidsrom). Ved flere sporingsoppdrag samtidig er alle tre tilgjengelige. Ekvipasjene kan settes inn i sporingsoppdrag på både bjørn, ulv, jerv og gaupe, selv om de har trent mest på bjørn. 11

12 Avgang fredet rovvilt 1. april juni 2015 Dato Sted Antall Kjønn Merknad ULV Nord-Fron 1 Hunn Skadefelling Vågå 1 Hunn Skadefelling Nord-Aurdal 1 Hann Skadefelling Ringebu 1 Hann Skadefelling Lillehammer 1 Hunn Skadefelling JERV Ringebu 3 Hiuttak kun valper Sør-Fron 3 Hiuttak Dovre 2 Hiuttak kun valper Sel 1 Hann Lisensfelling rifle Lom 1 Hann Lisensfelling rifle Øyer 1 Hann Lisensfelling rifle Lesja 1 Hunn Lisensfelling hagle Lesja 1 Hann Lisensfelling båsfangst Lesja 1 Hann Lisensfelling båsfangst Øyer 1 Hann Lisensfelling rifle Lesja 1 Hann Lisensfelling båsfangst Lom 1 Hann Lisensfelling båsfangst Øyer 3 Hiuttak Ringebu 3 Hiuttak Skjåk 3 Hiuttak kun valper Lom 3 Hiuttak GAUPE Søndre Land 4 Mordyr og tre unger Trafikk og påfølgende avliving Søndre Land 1 Hann Kvotejakt - rifle Gausdal 1 Hann Kvotejakt - rifle Ringebu 1 Hann Kvotejakt rifle Ringebu 1 Hann Kvotejakt rifle Vang 1 Hunn Kvotejakt rifle Vang 1 Hann Kvotejakt rifle Gausdal 1 Hann Kvotejakt rifle Nordre Land 1 Hann Kvotejakt rifle Sør-Aurdal 1 Hann Kvotejakt rifle Søndre Land 1 Hunn Trafikk BJØRN Øyer 1 Hann Skadefelling Gausdal 1 Hann Skadefelling 12 Om ekvipasjene Ekvipasjene er utdannet etter opplegg fra Scandinavian Working Dog Institute (SWDI). Utdanningen skal gjøre ekvipasjene i stand til å følge individspesifikke spor av rovvilt, uansett art, uten å slå over på spor av annet vilt. Alle tre ekvipasjer vil være gode redskap for å finne spor på barmark og følge dette, men som ved all bruk av hund, er det ingen garanti for at sporingsforsøkene lykkes. De siste årene har gitt mange gode erfaringer, både for ekvipasjene og skadefellingslaga som benyttet ekvipasjene (både på bjørn og ulv), og det er ønskelig at denne erfaringsutvekslingen videreføres i størst mulig grad også i år. Bruk ekvipasjene Det vil være en tett dialog og samarbeid mellom sporhundekvipasjene og kadaverhundekvipasjene. Beitelag og beitedyreiere oppfordres til å kontakte ekvipasjene ved mistanke om rovviltangrep før dokumentasjonen gjøres av SNO. Ekvipasjen vil da

13 komme til et så ferskt spor som mulig, og kan spore rovviltet i forkant av en evt. skadefellingstillatelse. Gis det ikke skadefellingstillatelse, avblåses sporingen. Gis skadefellingstillatelse er muligheten for å lykkes med et uttak bedre. I alle tilfeller hvor ekvipasjene brukes er det viktig at en kjentmann deltar sammen med ekvipasjen. Ekvipasjene bruker GPS som gjør det mulig for jaktlaget å se hvor ekvipasjen til enhver tid oppholder seg. Ved skadefelling underlegges ekvipasjen skadefellingsleder, og godtgjøres via Fylkesmannen (dette går utenom den rammen som er gitt det kommunale fellingslaget). Andre oppdrag anses som trening og gjøres etter avtale med beitelag/dyreeier/ SNO. Hundeførerne har løst lisens og er storviltjegere. Hundene går i bånd (langline) og vil ikke være en trussel for beitedyr eller annet vilt. Ekvipasjene er tilgjengelige for oppdrag i hele fylket. Ekvipasjene kan avløse hverandre og bistå hverandre der dette er nødvendig. MIDLER TIL FOREBYGGENDE OG KONFLIKTDEMPENDE TILTAK I 2015 Rovviltnemnda i region 3/Oppland fikk tildelt en økonomisk ramme fra Miljødirektoratet på kr til forebyggende tiltak, kr til tjenestekjøp og kr til drift av nemnd og sekretariat. Fylkesmannen har mottatt 36 søknader om midler til FKT fra kommuner, lag, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner. Det er totalt søkt om nær 8 millioner kroner. I tillegg har rovviltnemnda satt av midler til akutte tiltak og skadefellingsforsøk. Fylkesmannen har fordelt midler til følgende tiltak: Planlagt utvida tilsyn/overvåking og bruk av kadaverhund kr Kortvarig intensivt tilsyn ved akutte rovdyrskader/i kombinasjon med kadaverhund kr Tidlig nedsanking av sau med prioritet for beiteområder med tap til jerv kr Kurs og utdanningstiltak kr Beredskapskveer/flytting/kalvingstilsyn kr Oppland radiobjøllelag kr NJFF-Oppland og NINA - gaupeovervåking med viltkamera/gaupesporing kr Kongeørnovervåking kr Prosjekt Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland kr Prosjekt Effektiv skadefelling av freda rovvilt kr Norske kadaverhunder kr Annet kurs, lokale FOU m.m.kr Akutte tiltak kr Skadefelling Kr Sum kr Akutte tiltak Det er satt av midler til akutte tiltak som kan være ekstraordinært tilsyn, flytting av beitedyr og tidlig nedsanking. Søknad kan sendes hele beitesesongen, men evt. akutt tiltak må være avklart med Fylkesmannen i forkant av iverksettelse. Tidlig nedsanking av sau bør prioriteres i jervesonen, og Fylkesmannen anbefaler tidlig nedsanking primært i områder der det oppstår skader av jerv i august og utover. Tiltaket er tilskuddsberettiget dersom beiteområder/beitelag i samarbeid med kommunen søker fylkesmannen i forkant. Det godtgjøres med kr. 6/sau pr. dag for dagene før 1. sept. Kadaverhundekvipasjer Bruk av kadaverhundekvipasje øker sannsynligheten for å avdekke tap og tapsårsaker på et tidlig tidspunkt. Beitelag/dyreeier må ha avtale i forkant. Beredskapstelefon v/leder Nils Steinvik. Se også 13

14 Tilgjengelige kadaverhundekvipasjer Albrechtsen Torill Øyer Arntsen Eivind Aurdal Bakken Kåre Dovreskogen Bredvold Bjørn Lillehammer Eggen Else Løvås Heggenes Ersvær Audun V.Gausdal Grimnes Heidi Fagernes Hansen Kristine Bybrua Hovland Turid Roa Kristiansen Hans K. Lunner Krogh Are Kvam Mathisen Jonny Kvam Myhren Asgeir Tretten Myren Guttorm Bøverdalen Ristebråten Anne K. Hunndalen Erstatning for tap av sau/tamrein drept av fredet rovvilt Det er Fylkesmannen som behandler søknader om rovvilterstatning. Det ble 30. mai 2014 vedtatt ny erstatningsforskrift, men hoved trekkene i det gamle regelverket er beholdt. Erstatningsforskriften finnes på Lovdata.no eller kan fås tilsendt fra Fylkesmannen. Det er dyreeiers ansvar å forevise kadaveret for SNO dersom det er mistanke om skade av fredet rovvilt. Fylkesmannen forholder seg til SNOs konklusjon om dødsårsak. Dersom det unnlates å melde om kadaverfunn der det er mistanke om rovviltskade, skal erstatningen avkortes eller bortfalle. Romsås Tor Ringebu Romsås Tor Ringebu Rudstaden Trine Dokka Rudstaden Trine Dokka Schytter Guro F. Fagernes Smestad Arne Ringebu Smestad Kjell V.Gausdal Stenvold Gry Bybrua Stenvold Gry Bybrua Steinsrud Morten Rogne Strand Kjell E. Fagernes Teigen Øyvind Nordberg Van Der Markt Astrid Ulnes Rossing Tom E. Lom Siste frist for å søke om erstatning for rovviltskader på sau er 1. november 2015, og for tamrein 1. april Søknadsfristen må overholdes og det er søkers eget ansvar å søke innen fristen. Selv om rovviltkontakt har vært på stedet og dokumentert rovviltskade, må det søkes om erstatning. Alle kadaver med status «antatt» og «dokumentert» tatt av rovvilt gjelder som dokumenterte skader i erstatningsoppgjøret. Det er obligatorisk å benytte elektronisk søknad; se Antall dyr erstattet fordelt på rovviltart

15 KORT FORTALT! Ved funn av kadaver der det er mistanke om rovviltskade: La kadaveret ligge mest mulig urørt, men dekk det til for å verne mot åtseletere. Noter kartreferanse (ev. avmerk på kart) og ta gjerne bilder også nærbilde. Merk stedet slik at det er lettere å finne igjen, og vær innstilt på å påvise funnstedet dersom ikke GPS-kartreferanse er oppgitt. Meld snarest fra til en av SNOs rovviltkontakter, uansett kadaverets tilstand. Dersom lokal rovviltkontakt ikke er tilgjengelig, kontakt Esben Bø tlf eller Ole Knut Steinset tlf SNOs rovviltkontakter: Region Nord-Gudbrandsdal t.o.m. Nord-Fron/ Ottadalen: Region Toten/Land/Hadeland: Jon Nørstebø Leif Westrum Atle Erik Berget Jon Petter Bergsrud Kari Svendsgard Kjell Arvid Briskodden Jan Skogen Christian Vole Erling Dagsgard Hans Mathias Ulberg Tor Erik Myhren Region Midt-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer og Gausdal: Region Valdres: Christen Bårdsløkken Per Ivar Stensæter Odd Steinar Granheim Stein Olav Windingstad Eivind Fossum Ved søknad om skadefelling: Kontakt kommunen/landbrukskontoret og oppgi antall undersøkte kadaver med SNOs konklusjon om dødsårsak. Oppgi også ev. kadaver som ikke er undersøkt av SNO og om det mangler lam, er urolige dyr m.m. Normalt søker kommunen Fylkesmannen om skadefellingstillatelse, men beitelag kan også søke selv. Dersom beitelag søker selv, må kommunen informeres. Fylkesmannens rovvilttelefon: , alle dager Ved iverksatt skadefelling: Beskjed om nye skader gis direkte til fellingsleder. Tilsynet tilpasses etter fellingsleders ønske Beredskapstelefon kadaverhund: Beredskapstelefon for Oppland Sau og Geit (Arnfinn Beito): Sporhundekvipasjer: Terje Dalbak: Ylva Österström: Raymond Ødegård:

16 RETUR: Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Rovviltnemnda i region 3/Oppland Ivar Odnes (Sp) leder: Mariann Isumhaugen (Ap) nestleder: Signe von Streng (Sv:) Olaf Nils Diserud (Frp): Jørand Ødegård Lunde (H): Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord: Vakttelefon for rovvilt: Miljøvernavdelingen: Ola Hegge fung. avdelingsdirektør: Steinar Fossum underdirektør: Harald Klæbo: Erik Sandberg: Stein Egil Granli: Landbruksavdelingen: Anders Prestgarden avdelingsdirektør: Sidsel Røhnebæk: Statens Naturoppsyn: Sentralbord: Jotunheimen, Lom regional rovviltansvarlig Esben Bø: Gausdal regionmedarbeider rovvilt Ole Knut Steinset: Mattilsynet Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres: internpost.nbhv@mattilsynet.no Avdeling Gudbrandsdal: internpost.gudbrandsdal@mattilsynet.no Avdeling Mjøsområdet: internpost.mjosomradet@mattilsynet.no Felles sentralbord: