Er objektiv RLE-undervisning mulig? av Marte Bjørnstad 505 Veileder: Robert Kvalvaag, RLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er objektiv RLE-undervisning mulig? av Marte Bjørnstad 505 Veileder: Robert Kvalvaag, RLE"

Transkript

1 Er objektiv RLE-undervisning mulig? av Marte Bjørnstad 505 Veileder: Robert Kvalvaag, RLE Bacheloroppgave i GLU5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus Antall ord: 5905

2 Sammendrag I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på et dilemma innen religionspedagogikken som både jeg som student og etablerte religionslærere stadig kommer tilbake til. Hvordan en skal tolke kravet om objektiv undervisning i skolen? Jeg har drøftet ulike betydninger og forståelser for begrepene objektiv og nøytral for å se om dette samsvarer som synonym eller er ulikt. Innledningsvis har jeg tatt for meg fagets historie i Norge de senere årene helt kort for å se på hvordan vi endte med det faget vi kjenner i dag, inkludert dommen fra FNs menneskerettighetsdomstol i Deretter har jeg undersøkt begrepet objektiv i ulike kontekster, deriblant hvordan det beskrives innen vitenskapsteori og religionsvitenskap for å se på forskjeller i bruk og mening. Objektiv undervisning er komplisert, men likeså et krav i RLE i norsk skole i dag. Jeg har videre tatt opp ulike faktorer innen dette temaet som kan styre undervisningen, som betydning av lærerens språkbruk og kroppsspråk eller bruk av Ninian Smarts dimensjonsmodell som svar på nøytral undervisning. Forkynnelse skal være ikke-eksisterende i en objektiv undervisning, men oppfattes ulikt innen alle religioner, noe en bør bevisst på dersom en skal drive objektiv undervisning. Dette blir presentert og heretter kommer den hovedsakelige diskusjonsdelen der jeg drøfter om dette kravet i det hele tatt er mulig å gjennomføre. Jeg trekker inn etiske dilemmaer og drøfter ulike funn med hensikt om å finne ut om dette kravet i det hele tatt er mulig.

3 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING OM ARBEIDET: METODE BAKGRUNN FOR OPPGAVEN RELEVANTE STYRINGSDOKUMENTER RELIGIONSFAGETS HISTORIE OG DOM FOR BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE HVA ER OBJEKTIVITET? ER OBJEKTIV OG NØYTRAL DET SAMME? OBJEKTIVITETS- OG NØYTRALITETSIDEALET INNEN VITENSKAPSTEORI OBJEKTIVITETS-OG NØYTRALITETSIDEALET INNEN RELIGIONSVITENSKAP OBJEKTIV UNDERVISNING FAKTORER SOM STYRER UNDERVISNINGEN LÆRERENS SPRÅKBRUK OG KROPPSSPRÅK NINIAN SMARTS DIMENSJONER INNENFRA- OG UTENFRA-PERSPEKTIV PÅ UNDERVISNINGEN ER DET MULIG Å GJENNOMFØRE I PRAKSIS? FORKYNNELSE EN GRENSE FOR OBJEKTIV UNDERVISNING? LÆRERENS PERSONLIGE STÅSTED ET MÅL Å STREKKE SEG ETTER? OPPSUMMERING OG KONKLUSJON LITTERATURLISTE... I VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE... III VEDLEGG 2: EGENERKLÆRING ANGÅENDE FUSK OG PLAGIERING...V

4 Er objektiv RLE-undervisning mulig? Fordi lærerne er blant de voksne personer som barn og ungdom får mest å gjøre med, må de våge å stå fram tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og de verdier som skal formidles. (Utdanningsdirektoratet, 1997). 1.0 Innledning Denne oppgaven omhandler delen av læreplanen som krever at undervisningen i RLE skal være «objektiv, kritisk og pluralistisk»(utdanningsdirektoratet, 2008). Faget har vært stadig i endring de siste årene og det er stadig delte meninger om hvorvidt det er ferdig utviklet. Læreplanpunktet ovenfor er til for å forsikre seg mot forkynnelse i undervisningen, religiøs påvirkning fra læreren og for å fremme mangfoldet innad i hver religion. Dette kravet har ført til kontinuerlig debatt blant lærere og fagfolk, og det er reist spørsmål i forhold til om det i det hele tatt er mulig å utføre en fullstendig objektiv undervisning i grunnskolen. Er det enighet om hva vi legger i begrepet eller kan det oppfattes forskjellig utfra ulike kontekster? Gjennom arbeidsprosessen med denne oppgaven har jeg lært at objektivitet er et noe tvetydig begrep med delte meninger om hva en legger i det. Derfor er dette et viktig tema å belyse ettersom det har innvirkning både på innholdet i undervisningen og på lærerens rolle og måte å takle oppgaver. Som fremtidig lærer i RLE mener jeg derfor at dette er et svært spennende og viktig tema å drøfte og ta stilling til slik at en er forberedt på hva det innebærer og kan ha så gode RLE-timer som mulig. I denne oppgaven vil jeg altså ta utgangspunkt i kravet om «objektiv, kritisk og pluralistisk» undervisning men ha hovedvekten på begrepet «objektiv» da dette er det mest omdiskuterte og kompliserte av de tre øvrige begrepene. Problemstillingen jeg jobber utfra er: Hvordan skal en RLE-lærer forstå kravet om objektiv undervisning og er dette mulig i praksis? Dette er en kontinuerlig debatt som jeg vil komme med et bidrag til og gjennom arbeidsprosessen prøve å peke på komplikasjoner rundt. Senere i oppgaven vil jeg gå videre inn på temaet forkynnelse i undervisningen, ettersom det er en direkte link til hvorfor objektiv undervisning diskuteres og legges vekt på i læreplanen. Etter å ha drøftet dette vil det bli sett 1

5 nærmere på om dette virkelig er realistisk å forvente at lærere skal gjennomføre og hva dette eventuelt vil ha å si for elevenes læringsutbytte og motivasjon. 2.0 Om arbeidet: metode For å svare på problemstillingen over har jeg valgt to metoder som skal hjelpe meg i arbeidsprosessen. Jeg har i all hovedsak brukt en litteraturbasert metode der jeg har funnet fagbøker og artikler som er relevante for temaet; objektiv undervisning i RLE i grunnskolen. For å kvalitetssikre litteraturen jeg brukte, anvendte jeg for det første seriøse og anerkjente søkemotorer som Bibsys og Google Scholar. Ettersom jeg fant stoff som syntes å være interessant og relevant for oppgaven undersøkte jeg forfatteren(e), utgiver og utgivelsesår for å avgjøre kredibilitet. I litteraturlistene bak i de gjeldende bøkene og artiklene ser jeg også at forfatteren(e) har brukt mange og anerkjente kilder i sitt arbeid, noe som kvalitetssikrer litteraturen ytterligere. Jeg valgte også å se på utgivelsesår for å benytte meg av nyest mulig forskning som fundament for oppgaven min. Ved valg av data og kilder hadde jeg som forsker allerede etablert en mening om oppgaven og tanker rundt resultatet før jeg startet arbeidet med å samle inn informasjon og data. Dette kan ha hatt innflytelse på hva jeg valgte å bruke av kilder selv om jeg har forsøket å få et overblikk av hva som finnes om dette temaet og bruke det som er relevant, enten det beviser elle motbeviser mine påstander. (Dalland, 2013). Samtidig har jeg empirisk tilnærming i et intervju jeg har gjennomført. Intervjuet var et fokusert intervju der jeg intervjuet en tidligere praksislærer. Grunnen til at jeg valgte å spørre denne informanten er at han for det første er en svært dyktig og solid klasseleder og ikke minst at han har lang erfaring både med faget og med flere sider av læreryrket. Informanten er for tiden både klasseforstander i ungdomsskolen, teamleder på samme trinn og sosiallærer, noe som gjøre han svært kvalifisert til å svare på det jeg hadde å spørre om i forhold til dilemma knyttet til undervisning. Vi hadde etablert et godt forhold fra før av, noe som kan ha influert arbeidet selv om dette er lite trolig. Intervjuet ble avtalt over mail og jeg møtte informanten på hans arbeidsplass til avtalt tid. Jeg forberedte meg ved å lage en intervjuguide. Her delte jeg spørsmålene inn i fire faser. Første fase var rammesetting, der jeg stertet med litt løst og fast prat, deretter beveget meg inn på innledning og informasjon om intervjuet, ba om tillatelse til å ta opp intervjuet, forsikret om 2

6 anonymitet og taushetsplikt og forklarte hva intervjuet kom til å dreie seg om. Neste fase var erfaringer der vi gikk nærmere inn på hva informanten hadde av opplevelser og tanker om temaet fra før av, deretter kom fase tre med fokusering som gikk direkte inn på det jeg ville vite om han meninger om temaet, undervisningssituasjoner og personlig forhold til objektivitet i undervisningen. Til slutt avsluttet jeg med fase fire; tilbakeblikk og avslutning. Bruk av intervjuguide i forkant hjalp meg til å holde oversikt og drive intervjuet videre. Denne metoden ble anvendt for å understreke eller motsi og for å kunne referere til en annens mening om temaet. Jeg valgte kun å ha ett intervjuobjekt ettersom dette ikke er primærkilden men heller et supplement til det hele. Der det passer seg vil jeg i tillegg trekke inn erfaringer jeg selv har gjort i praksis ettersom temaet er praksisnært og noe jeg selv har tatt stilling til flere ganger allerede. Ettersom jeg var på jakt etter de svarene jeg ønsket kan dette ha påvirket spørsmål, oppfølgingsspørsmål og ordlyd i intervjuet. Som forsker forsøker en helst å holde seg objektiv men som et subjektivt individ er dette vanskelig å gjennomføre. Samtidig opplyser jeg om at informanten selv er religiøs da dette kan influere svarene. 3.0 Bakgrunn for oppgaven 3.1 Relevante styringsdokumenter Formålsparagrafen for faget inngår som første del av Læreplanen i religion, livssyn og etikk. Denne hentyder blant annet at formålet med faget er å kunne møtes i dialog mellom ulike livssyn og lære kritisk tenkning, reflektere over eksistensielle spørsmål og danne elevene til å fungere i et mer og mer multikulturelt samfunn med all den kunnskap og forståelse det krever. Denne delen av læreplanen inneholder også retningslinjer og krav om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning (Utdanningsdirektoratet, 2008). Opplæringsloven 2-4 slår fast at religions- og livssynsundervisning i norsk skole skal være «objektiv, kritisk og pluralistisk» og at disse pedagogiske prinsippene skal være grunnleggende i alle emner innen faget. Den samme paragrafen inneholder også et punkt om forkynnelse og at dette skal være ikke -eksisterende i undervisningen (Kunnskapsdepartementet, 2008). Denne delen ble tilført etter at Norge fikk rettet mot seg en dom i 2007 for brudd på menneskerettighetene. 3

7 3.2 Religionsfagets historie og dom for brudd på menneskerettighetene Religionsfaget vi kjenner som RLE i dag har gjennomgått en hel del endringer siden Grunnskoleloven i 1969 der 9-årig skole ble obligatorisk og kristendom som følge av dette ble et fag på linje med andre fag. De følgende årene økte sekulariseringen i landet og med M-97 fikk vi et fag som het Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Misnøye fra foreldre og andre religiøse har ført til endringer av navnet opptil flere ganger. (Sødal, Danelsen, Eidhamar, Hodne, Skeie, & Winje, 2009). Det tidligere norske religionsfaget KRL som kom i 1997 fikk som kjent en dom rettet mot seg i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007 grunnet kristendommens dominerende rolle i faget og begrensede rettigheter til fritak. Åtte foreldrepar med minoritetslivssyn mente dette var krenkende og ikke kunne kalles et likeverdig fag. Med støtte av Humanetisk forbund gikk de til sak mot den norske stat, staten vant flere ganger men saken ble til slutt anket til FNs menneskerettighetsdomstol(human.no). Her vant foreldrene og det ble senere slått fast at om undervisningen skulle være obligatorisk, måtte den også være nøytral og objektiv uten videre føringer som kunne oppfattes forkynnende eller krenkende for noen. (Sødal, H. K.(Red.); Danieldsen, R.; Eidhamar, L.G.; Hodne, H.; Skeie, G.; Winje, G.) 4.0 Hva er objektivitet? Objektivitet er et begrep de aller fleste har en formening om hva innebærer og blir gjerne forklart som det motsatte av subjektiv, men det er noe ulikt hva en konkret vil definere det som. Informanten forklarte begrepet slik i forhold til RLE-faget: At du ikke skal være, jobbe målrettet for å overbevise unger om et spesielt syn, at du ikke skal være målrettet på det. (Vedlegg 1). I Store Norske Leksikon blir begrepet kjennetegnet ved disse synonymene: saklig, upersonlig, upartisk, allmenngyldig, fordomsfri, gjengivende. Motsatt av subjektiv. (Kjøll, Objektiv, 2007). Dette er det nærmeste en kommer en definisjon av begrepet og blir derfor utgangspunktet for begrepets betydning videre i oppgaven. 5.0 Er objektiv og nøytral det samme? Objektiv og nøytral er to nærliggende begreper som ofte blir brukt om hverandre. I flere av de nyere lærebøkene og artikler som skrives om RLE-undervisningen står god RLE-undervisning beskrevet som både objektiv og nøytral om hverandre, og for mange blir objektivitet forstått som det å være nøytral. Det er derfor nødvendig å avgjøre om disse begrepene betyr det 4

8 samme og om de kan brukes på samme måte, i så fall: er objektiv undervisning og nøytral undervisning det samme? I Store Norske Leksikon blir nøytral beskrevet slik: Tar ikke parti for noen av partene i en strid, tar ikke sterke standpunkter; ligger (midt) mellom to ytterpunkter (Kjøll, Nøytral, 2007). Igjen må en gradere seg i forhold til begrepet skal en forstå «nøytral» som verdinøytral blir nøytral undervisning straks umulig. Rammeplanen uttrykker at all pedagogisk virksomhet formidler verdier (Utdanningsforbundet, 2010). Sødal og Eidhamar skriver om dette i boken Religions- og livssynsdidaktikk, og poengterer at en da verken kan oppdra til ærlighet, nestekjærlighet eller bevissthet rundt miljø. Ei heller annet holdningsskapende arbeid som antirasisme eller likestilling og demokrati som alle er viktige grunnholdninger elevene skal lære i løpet av skolegangen. Ettersom det er et viktig mål for skolen å formidle spesifikke definerte verdier, vil det sannsynligvis være svært få lærere som velger en verdinøytral undervisning (Eidhamar, 2009; Sødal & Eidhamar, Den gode religions- og livssynslæreren, 2009). En annen form for nøytral undervisning som er mer diskutabel er livssynsnøytral undervisning. Her menes det at en gjerne kan lære om rette og gale holdninger og verdier, men ikke ta stilling til hva som er å regne som sannhet når det kommer til livssyn og religion. En skal behandle alle retninger likt og ikke fremheve det ene fremfor noe annet. (Eidhamar, 2009; Sødal & Eidhamar, Den gode religions- og livssynslæreren, 2009). I utgangspunktet høres dette gjennomførbart ut, men når det kommer til stykket vil utgangspunktet til alle religioner være basert på en sannhet som er avgjørende for religionens innenfraperspektiv. Religionen selv utferder til å ta stilling til sannheten og dersom undervisningen underslår dette vil den ikke gi et fullstendig dekkende bilde av religionen. Objektiv og nøytral er derfor ikke forenelig som synonymer verken om nøytral forstås som verdinøytral eller livssynsnøytral. 5.1 Objektivitets- og nøytralitetsidealet innen vitenskapsteori Ragnhild Fauske har drøftet ulike tilnærminger til begrepet i boken Kunnskap til hva?. Ettersom objektiv er et begrep som kan brukes og forstås på ulike måter, er det vanskelig å definere det til et entydig og fast begrep. For å få et mer grundig overblikk over fenomenet objektiv kan en se det i lys av ulike bruksområder, en av dem være seg vitenskapsteorien. Her 5

9 går gjerne diskusjonen ut på hva en kan kalle objektiv kunnskap, utfra valg av metode brukt til å innhente informasjonen. Innen vitenskapsteori regnes et utsagn som sant dersom det er i overensstemmelse med fakta, som i korrespondanseteorien, eller om det blir skildret og oppfattet likt av noen utenforstående. Det som er kritikkverdig her er at dersom objektivitet er forenelig med å være fordomsfri vil en hermeneutiker argumentere for at slik kunnskap ikke finnes nemlig fordi kunnskapen blir konstruert av subjektive vesener som alltid vil se tilfeller i sammenheng med sin kultur og virkelighetsforståelse (Fauske, 2013). 5.2 Objektivitets-og nøytralitetsidealet innen religionsvitenskap Objektivitet er en vanskelig ideal å snakke om når det kommer til religion og religionsvitenskap og noe av uenigheten går ut på at det religion i utgangspunktet er subjektivt. Det å forske på dette gjøres derfor sjelden uten å ha en personlig interesse, noe som igjen kan innvirke på forskningen (Fauske, 2013). Finn Madsen er en religions-sosiolog som har kommet frem til tre hovedretninger innen religionsforskning: den agnostiske, den teologiske og den objektive. Her kan en stille seg spørsmålet om en slik forskning i det hele tatt kan være objektiv hvis objektiv skal forstås som upartisk og uten interesse. Madsen mener denne fremgangsmåten er samsvarende med innlevelse og er kritisk til dette som metode i forskning (Fauske, 2013). Nøytralitetsbegrepet er ikke spesifikt nevnt i denne typen forskning annet enn at det er strid innad i forskningsmiljøet om hva begrepet innebærer. Med så stor uenighet rundt de øvrige begrepene kan en neppe konkludere med annet enn at objektivitet og nøytralitet innen religionsvitenskap kommer an på hvordan en definerer begrepene og i hvilken grad en mener denne typen forskning er å betrakte som interessebasert. 6.0 Objektiv undervisning 6.1 Faktorer som styrer undervisningen I en undervisningstime finnes det ulike faktorer som er med på å både styre og bestemme hva som skal skje og hvordan, som igjen spiller inn på gjennomføringen av objektiv undervisning. Typiske rammefaktorer for en RLE-time er at både lærer, elever, fag og emner, metoder og arbeidsmåter, og mål og evaluering er med på å forme timene og sette forutsetninger for det som utspiller seg (Sødal, Danelsen, Eidhamar, Hodne, Skeie, & Winje, 2009). Kulturen i klassen omfavner det hele og er avgjørende for alle deler av rammefaktorene, samtidig som 6

10 de ulike faktorene alltid bør sees utfra den kulturelle sammenhengen man befinner seg i (Imsen, 2012). Alt dette skal tas i betraktning når en diskuterer objektiv undervisning. Mye har læreren kontroll over og kan planlegge, styre og tilpasse, men ikke alt. Derfor er det viktig å jobbe aktivt med et fungerende klassemiljø der det er akseptert å tro forskjellig fra flertallet og en snakker med respekt (Sødal & Eidhamar, Den gode religions- og livssynslæreren, 2009). Informanten fikk spørsmål om en situasjon utenfor hans kontroll som stred imot hans evne til å holde seg nøytral: Det er flere snublesteiner her altså. Ekstreme rasistiske synspunkter eller.. politiske synspunkter som ja.. som om noen skulle forsvare terror. Det finnes en del sånne ekstreme syn som jeg kjenner at der stopper det for meg. Altså jeg vil ikke late som jeg støtter ekstreme syn.(vedlegg 1). 6.2 Lærerens språkbruk og kroppsspråk Det essensielt at en er på vakt mot å bruke eksotismer i sammenheng med minoritetsretninger, altså bruke ord som vi og dem, skille mellom det normale og det som er annerledes fra vår kultur og liknende. Språket og ordene vi velger å bruke legger føringer på hva vi mener om temaet og hinter om hva vi mener elevene burde mene om samme sak. G. H. Mead forsket på selvoppfatning og hvordan det objektive selvet blir dannet gjennom speilingsteorien. Her er språket svært viktig - både verbalt, men også det fysiske kroppsspråket. Andres reaksjoner på deg bidrar til hvordan du oppfatter deg selv (Mead, 1934). I et klasserom er det derfor svært avgjørende at læreren er bevisst på språkbruk og på hvordan han eller hun ordlegger seg i fremstilling av religiøse tema og kultur. Under intervjuet fikk informanten stilt spørsmålet om han tenkte over språkbruken i forhold til objektiv undervisning: Nei altså jeg synes jo objektiv er et vanskelig ord. Objektiv er jo.. hvis det er snakk om noe som skjer mennesker imellom så blir det vanskelig fordi.. vi er der med mer enn ord (Vedlegg1). Dette er treffende fordi elever gjerne hører på det læreren sier men dersom kroppsspråket til læreren signaliserer noe annet er det gjerne dette de legger mest merke til (Imsen, 2012). 6.3 Ninian Smarts dimensjoner Religionsforskeren Ninian Smart har utarbeidet en modell for tilnærming til religion gjennom opprinnelig 7 dimensjoner han mener er tilstede i alle religioner. Denne modellen har vist seg å ha stor gjennomslagskraft i Norge, både i utarbeiding av læreplaner og pensum i 7

11 lærerutdanningen som eksempel på en nøytral tilnærming måte å presentere religioner i skolen(andreassen, 2012). Blant de syv ulike er; praktisk, dogmatisk, narrativ, etisk, opplevelsesmessig, sosial, materiell (og senere den supplerende politiske). Smart selv mener alle dimensjonene bør være tilstede under enhver presentasjon av religion, men at det vil være ulikt hva som vektlegges innen de forskjellige. I praksis kan en slik modell fungere som er redskap til oversikt og en påminnelse om pluralitet og mangfold og for en ryddig likeverdig fremstilling. Problemet er at denne modellen, som går for å være et verktøy for nøytral undervisning, i utgangspunktet er basert og utviklet etter mønster av kristendommen. Dette tyder på at modellen vil passe til presentasjon av de monoteistiske religionene Islam, kristendom og jødedom, men neppe utgjøre en rettferdig fremstilling av religioner som ikke følger samme mønster. En annen innvending bør siktes mot opplevelses- og den emosjonelle dimensjonen, der det på mange måter oppfordres til at forskeren skal gå inn i de religiøses situasjoner og praksis for å få en mer fullkommen forståelse av hva religionen innebærer (Andreassen, 2012). Dette er å betrakte som forkynnelse og ikke i tråd med verken objektiv eller nøytral undervisning. Selvsagt skal en ikke gå bort ifra at opplevelser og erfaringer utgjør en stor del av det å kjenne til og forstå en religion, men slik rammen for undervisning i norsk skole er i dag bør en være forsiktig med å kreve medvirkning på et slikt nivå. 6.4 Innenfra- og utenfra-perspektiv på undervisningen Innen religionsvitenskapen snakker en gjerne om to ulike tilnærminger til religionsfaget, innenfra- og utenfraperspektiv. Et innenfraperspektiv kan beskrives som å se religionen gjennom de troendes øyne, oppleve religionen og lære av det den har å by på. På den andre siden er utenfraperspektivet et langt mer distansert og kritisk blikk på religionen, og kan kort beskrives som å lære om religionen. Levi Geir Eidhamar tar innenfra- og utenfraperspektiver til undervisningen ett skritt videre når han skriver om faglige og personlige forhold. Han mener at begge disse forholdene kan ha et innenfra-og utenfra-perspektiv. Når en trer inn i lærerrollen bør en prøve å legge fra seg et eventuelt personlig utenfraperspektiv da dette går ut på å være mer eller mindre uenig i det trosretningene står for. For stor del av det som kalles et faglig utenfraperspektiv er heller ikke hensiktsmessig ettersom dette ofte er forenelig med å være uenig i det religionen praktiserer av lære. Et personlig innenfra perspektiv er heller ikke å foretrekke ettersom dette beskrives 8

12 som det forholdet en har til sin egen tro, altså kan en for stor andel av dette betraktes som forkynnelse (Eidhamar, 2009). Et faglig utenfraperspektiv brukes til noen grad i norsk skole, noe som kan forsvares men må gjøres med en viss varsomhet. Dette perspektivet til faget kan oppfattes brutalt vitenskapelig for den troende, ettersom vinklingen en presenterer ofte kan bryte med religionens egen lære til fordel for det forskere har konkludert med. Dette perspektivet i tillegg til et faglig innenfraperspektiv er å betrakte som aktuelle for korrekt RLE-undervisning. Et faglig innenfra perspektiv er noe mindre distansert enn det faglige utenfraperspektivet, men mindre nært enn et personlig innenfra perspektiv som kan virke forkynnende. Her kan en se på hvordan religionen selv vil bli forstått, drøfte og forklare utfra deres ståsted og få et innblikk i hvordan religionen oppleves, uten å føle at det blir for nært (Eidhamar, 2009). 7.0 Er det mulig å gjennomføre i praksis? Problemstillingen for denne oppgaven var: Hvordan skal en RLE-lærer forstå kravet om objektiv undervisning og er dette mulig i praksis?. Objektivitet i undervisningssammenheng handler ikke om at en naivt skal frastå fra enhver form for veiledning, irettesetting eller moralsk styring, men snarere om å behandle hver religion slik de religiøse selv ville funnet rettferdig og samtidig ha en nøytral tilnærming til de ulike livssynene. I lys av problemstillingen vil det nå bli videre drøftet hvor vidt dette er mulig å gjennomføre i praksis under de forutsetningene læreren er bundet av. 7.1 Forkynnelse en grense for objektiv undervisning? Bakgrunnen for debatten om objektiv undervisning har som nevnt tidligere opphav fra flere ulike hold, der noe av årsaken er et ønske om å forsikre seg mot forkynnelse i undervisningen. I formålsparagrafen til læreplanen i RLE står det presisert at I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse (Utdanningsdirektoratet, 2008). Forkynnelse strider kraftig imot objektiv undervisning og er for mange det som utgjør et tydelig skille mellom objektiv og ikke-objektiv undervisning, men hva er egentlig forkynnelse? Begrepet innen religion defineres i Store Norske Leksikon som «Det å preke, fortelle om Guds ord» (Store Norske Leksikon, ). Dette er i følge Bengt-Ove Andreassen det norske lærere legger i forkynnelse, naturlig nok ettersom det er dette protestantiske kistene legger i 9

13 begrepet. I følge Kvaalvåg og Schanke er ikke forkynnelse nødvendigvis en verbal aktivitet men noe som forstås ulikt innen alle religioner og livssyn. Bengt-Ove Andreassen skriver i boken Religion og livssyn (2013) at Forkynnelse er en normativ, lovprisende monologisk framstilling av religion. I forkynnelse ligger forståelse av sannhet, og det åpnes ikke for andre forståelser. (Andreassen, 2013) Dette dekker likevel ikke begrepet fullstendig mener Kvalvaag og Schanke som i sin artikkel eksemplifiserer variasjoner av forkynnelse innen ulike retninger. Ser en mot den ortodokse kirken vil prekenen og ordet ikke lenger være primært forkynnende men derimot likeverdig med bilder og ikoner som her oppfattes som vinduer til det hellige. Fremvisning av bilder og ikoner er altså noe en ortodoks kristen ville oppfattet som forkynnelse i undervisningen (Schanke & Kvalvaag, 2014). Et av fagets kunnskapsmål etter 10.klasse er å drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon (Utdanningsdirektoratet), deriblant utdrag fra Koranen. For en troende muslim regnes Koranen som et møte med det hellige der selve teksten er en ufeilbarlig og udiskutabel sannhet. Koranen inneholder Muhammads forkynnelse basert på åpenbaringen til engelen Gabriel og menes å være Guds ord. Andreassens måte å definere begrepet kommer derfor til kort mot det Schanke og Kvalvaag skriver om forkynnelse, nettopp at enhver sannhetsformidling med henblikk på å overbevise og som ikke kan legitimeres vitenskapelig eller som allmenn hverdagskunnskap kan, i en utvidet bruk av ordet, kalles forkynnelse (Schanke og Kvalvaag 2014, 2). Indoktrinering er et nærliggende begrep som i aller høyeste grad bør være mulig å unngå da dette går ut på å forsøke å forandre et menneskes holdninger og oppfatninger ved systematisk påvirkning (Store Norske Leksikon). Forkynnelse bør på mange måter unngås i like stor grad, men er det mulig at dette kan forekomme enkelte ganger på tross av stor bevissthet rundt objektivitet og at det faktisk enkelte ganger kan være uunngåelig med en viss påvirkning? I dette faget skal ingen religioner eller livssyn fremstilles som bedre eller mer sant enn andre. Objektivitet skal sikre at forkynnelse ikke forekommer og derfor ingen skal føle seg utilpass eller ufrivillig innblandet i religiøse aktiviteter. Det er likevel slik at religionsundervisningen hovedsakelig er delt i to aspekter; det kulturelle og det eksistensielle. Det eksistensielle aspektet er en særegen og viktig del av RLE faget der elevene skal ta stilling til livsforståelse og tenke over meningen i sin tilværelse. Her kan det tenkes at elevene vil komme til å stille spørsmål ved egen tro eller vurdere sider av andre trosretninger. Dette kan neppe karakteriseres som verken forkynnelse eller indoktrinering men likevel en form for 10

14 påvirkning til å stille spørsmål og være kritiske til livets mange spørsmål. Det er derfor ikke fastsatt at forkynnelse bestandig vil være en grense for objektivitet ettersom livssynspåvirkning er mulig uten at forkynnelse har forekommet. (Mogstad, 1999). 7.2 Lærerens personlige ståsted En RLE-lærer bør, som alle andre lærere, være profesjonell i jobben sin. Profesjonell kan defineres som det å være sosialisert til et yrke (Sødal & Eidhamar, Den gode religions- og livssynslæreren, 2009). Både faglig og holdningsmessig formes man etter hvert i takt med erfaringer. Det finnes ulike typer profesjonalitet når det gjelder yrket og en snakker gjerne om indre og ytre, der ytre profesjonalitet går på det faglige og indre profesjonalitet handler mer om holdninger. Dermed handler en lærers profesjonalitet også mye om moralsk grunnlag og integritet hos læreren, elevene læreren er et forbilde for det hun eller han skal undervise og må ikke dermed være enig i at som undervises med inneha tilstrekkelig utfyllende kunnskaper og stå for de holdninger og moralske retninger hun eller han underviser og som skolen står for (Sødal & Eidhamar, Den gode religions- og livssynslæreren, 2009). Når en lærer går inn i et klasserom for å undervise vil han/hun aldri kunne legge fra seg hele sin meningsbase og komme inn som en objektivisert versjon av seg selv. Som lærer i norsk skole er en bundet til retningslinjer gitt av skolen og øvrige pedagogiske prinsipper som omhandler relasjoner til elever, veiledning og omsorg. (Halvorsen, 2013). Selvfølgelig skal en være varsom med temaer som religion, som er ekstremt personlig og nært for mange elever, men lærere er også subjektive vesener (Sødal, Danelsen, Eidhamar, Hodne, Skeie, & Winje, 2009). Læreryrket krever selvsagt ikke at en skal måtte avgrense seg til en bestemt religion, men det kan være fordelsfullt å ha reflektert rundt egne verdier og egen tro for at yrkesutøvelsen skal være mest mulig profesjonell (Sødal, Barn med ulik tro, 2013). ( )Både humanetikeren og den kristne kan være religionslærere og gi faglige fremstillinger både av sin egen og andres tro. Men da gjør de dette som lærere, ikke som kristen eller humanetiker(eidhamar 2009: 95). Et spørsmål som ofte kommer opp i forhold til dette er om en som RLE-lærer bør fortelle om egen tro og religiøst ståsted. Mange lærere føler på denne utfordringen i løpet av sin karriere som religionslærer og kan kjenne på konflikten mellom å skulle innfri barnas behov, 11

15 foreldrenes krav og rammeplanens krav og egen tro (Sødal, Barn med ulik tro, 2013). På den ene siden kan det være negativt at læreren deler for mye av sitt personlige ståsted, spesielt om elevene er relativt unge og ikke enda har tatt et bevisst standpunkt eller er veldig usikre på egen tro. Det kan tenkes at elevene blir påvirket av å høre en lærer undervise om et livssyn de vet læreren har et personlig forhold til, og derav sannsynligvis mener er det eneste riktige. Dette kan påvirke elevene i større eller mindre grad (Halvorsen, 2013). En annen mulighet er at relasjonen til læreren kan bli komplisert dersom elevene får inntrykk av at læreren mener de tar feil uansett hvor forsiktig læreren svarer på spørsmålet om egen tro. Barn vil aller helst bli likt av læreren som de har så stor respekt for (Imsen, 2012). På de andre siden kan det forsterke enhver relasjon ved at man blir litt personlig og forteller om seg selv. Lærere forventer stadig at elever skal være personlige, fortelle og skrive om opplevelser eller meninger og det vil kunne skape en kunstig relasjon og ikke minst avstand mellom lærer og elever dersom læreren nekter å fortelle om deg selv. Skulle en nekte å svare kan det lett bli et tabubelagt tema, noe som ville være mot sin hensikt, men en bør uansett tenke gjennom hvordan en vil svare på forhånd (Imsen, 2012). Informanten hadde følgende å si om dilemmaet: Ja jeg synes det er rart om du får spørsmål om hva du tror på at du ikke sier det. Men så er det forskjell på at jeg tar det opp selv eller om jeg svarer når de lurer. Det er jo fullt mulig å stå der og være forkynnende. Hvis unger spør og hvis det er relevant så sier jeg hva jeg tror på eller hva jeg ikke tror på ( ) Jeg blir veldig blid om jeg får til dialog. Det tror jeg veldig på!(vedlegg 1) Dersom en har klart å etablere et velfungerende klassemiljø med rom for forskjeller, respekt for andre og toleranse av ulike meninger bør det ikke være negativt at elevene vet hva læreren tror eller ikke tror. Da tas det selvsagt forbehold av at det legges frem på en måte som ikke virker forkynnende eller sant i forhold til alt annet og at det er med hensikt å styrke relasjonen til elevene, ikke påvirkning (Sødal, Danelsen, Eidhamar, Hodne, Skeie, & Winje, 2009). Det ville være sannsynlig å tenke seg at elevene, dersom en nekter å fortelle hva en selv tenker om temaet, får inntrykk av at personlig tro er et tabu en ikke skal snakke om. Dette ville være mot sin hensikt da de holdningene en gjerne prøver å få frem er respekt og toleranse for alle religioner og at alle tenker forskjellig, noe som er helt naturlig i et multikulturelt samfunn som Norge i økende grad er. 12

16 7.3 Et mål å strekke seg etter? Selvsagt vil ikke dette bety at en skal forkaste ideen om en objektiv undervisning. Det vanskelig å tro at det som menes med dette er at all undervisning skal fremføres totalt uten følelser, veiledning av holdninger eller menneskelig påvirkning. Dette ville da være mer mot sin hensikt enn hva det er verdt, og ville stride mot flere punkter i opplæringsplanen enn det ville favnet. Det som derimot er viktig er å ha dette som overordnet mål og å med dette i minne gå en ekstra runde med seg selv spesielt før en innleder temaer som kan være vanskelig eller sårende for noen elever. Det er viktig å etablere et godt klassemiljø og at elevene er tålerange ovenfor hverandre og for andre de ikke kjenner til (Imsen, 2012). Objektivitet er.. kanskje du ikke kommer unna å nevne det og ha det som et mål. Men da blir det som et mål da! Men ingen må påstå at han er objektiv. Jeg påstår i alle fall ikke det. At jeg alltid kan være det.(vedlegg 1) En kulturformidlende RLE-lærer kan argumenteres for å være en god RLE-lærer i den forstand at faget i stor grad er sammensatt av ulike majoriteters og minoriteters kulturarv og tradisjon. Det norske samfunnet er i stadig endring og er i langt større grad enn tidligere et livssynsmessig mangfold. Gjennom sin undervisning bidrar læreren til å fremme det en kan kalle en konstruktivistisk kulturforståelse (Sødal, Danelsen, Eidhamar, Hodne, Skeie, & Winje, 2009). 8.0 Oppsummering og konklusjon Temaet jeg har behandlet i denne oppgaven er objektiv undervisning i RLE-faget. Hvordan skal en RLE-lærer forstå kravet om objektiv undervisning? Er det mulig å gjennomføre i praksis? De siste par tiårene har det skjedd store forandringer i dette faget og det har blitt økt fokus på objektiv undervisning, noe menneskerettighetsdommen i 1997 satte ekstra fart på i Norge. Det jeg har sett på er hvordan begreper som objektiv og nøytral kan tolkes og oppfattes på ulike måter i ulike situasjoner og videre hvordan disse bør behandles i en undervisningssituasjon. Informanten jeg intervjuet trodde ikke objektivitet var mulig å få til: 13

17 Det finnes jo aktivt ikke-troende som jeg møter av og til, som mener at de er objektive. Altså at når de lener seg på fakta og fornekter alt som ikke kan bevises, da er det objektive. Det provoserer meg. Jeg tror ikke objektivitet er mulig.(vedlegg 1). Det viser seg at det å være objektiv i ordets rette forstand kan synes å være en vanskelig, om ikke umulig oppgave med henblikk på lærerens allsidige oppgave, da en er langt mer enn bare en distributør av fakta og har langt flere aspekter ved rollen å ta hensyn til. Gjennom arbeidsprosessen med denne oppgaven har jeg ikke fått inntrykk av at poenget med objektiv undervisning er å stå der som en følelsesløs person uten meninger og moralsk veiledning. Snarere synes det å fremstå som et godt forbilde når det kommer til hvordan en behandler sine medmennesker og deres tro og livssyn med likeverdighet og respekt å være både gjennomførbart og rettferdig for alle parter. Samtidig som en er nøye med å fremstille hver religion både med et innenfraperspektiv som den religiøse kan kjenne seg igjen i og et utenfraperspektiv som er representativt og verdig. Det er vel så viktig tror jeg, for å skape og opprettholde et lærerikt og trygt klassemiljø og en god dialog, å kunne dele sine meninger i en naturlig setting både som lærer vel som elev. For å unngå forkynnelse mener jeg det er avgjørende at slike meninger kommer frem på en naturlig måte og at dersom læreren skal komme med personlige holdninger bør det være fordi elevene undrer og ikke av eget initiativ en passende setting og med velvalgte ord. Som et subjektivt individ med personlige erfaringer og opplevelser vil en neppe komme utenom å vise sine holdninger totalt. En er tilstede med mer enn ord og kroppsspråket kan tale hyere enn ordene enkelte ganger. Jeg tror elever setter pris på at læreren svarer på spørsmål om hva han/hun selv tror og ikke tror og at en skal være ærlig med elevene så langt det sømmer seg. Det er selvsagt viktig at en passer seg for all form for forkynnende adferd og ikke på noen som helst måte oppfordrer eller glorifiserer sitt eget ståsted men prøver å holde seg nøytral så langt det er mulig. Objektiv undervisning er derfor lite gjennomførbart i sin absolutte form, men nøytralitet er mer sannsynlig å kunne gjennomføre i RLE-undervisning. Likevel er det absolutt nødvendig å ha dette som et overordnet mål for undervisningen for å på best mulig måte forsikre seg om at alles rettigheter blir ivaretatt og ingen føler seg krenket eller feilbehandlet. Altså objektiv undervisning i form av saklig og upartisk fremstilling av temaer, og ikke i form av nøytral, er mulig og absolutt gjennomførbart, men fullstendig objektiv undervisning i ordets rette forstand slik opplæringsloven fastslår er utenfor lærerens 14

18 kontroll. For å opprettholde prinsippet om engasjert og spennende undervisning og samtidig innordne seg de styringsdokumentene en som lærer er bundet av, vil det å ha objektivitet som et mål å strekke seg etter samt være upartisk og saklig være det beste både for lærere og elever. 15

19 Litteraturliste Afset, B., Hatlebrekke, K., & Kleive, H. V. (2013). Kunnskap til hva? Trondheim: Akademika forlag. Andreassen, B.-O. (2012). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget AS. Dalland, O. (2013). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal Akademisk. Eidhamar, L. G. (2009). Undervisning om ulike trostradisjoner. I H. K. Sødal, R. Danelsen, L. G. Eidhamar, H. Hodne, G. Skeie, & G. Winje, Religions- og livssynsdidaktikk (s. 10). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Fauske, R. (2013). "Eg er så redd for ikkje å vere nøytral nok". I B. Afset, K. Hatlebrekke, & H. V. Kleive, Kunnskap til hva? (s. 20). Trondheim: Akademika Forlag. Halvorsen, A. M. (2013). Erfaringsbasert master i RLE. Hentet 01 25, 2014 fra bibsys.no: masteravhandling-halvorsen-navn.pdf?sequence=1 Helgestad, L.-P. (2013, 10 17). Religion og livssyn i skolen. Hentet 02 02, 2014 fra Humanetisk Forbund: Imsen, G. (2012). Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kjøll, G. (2007). Nøytral. Hentet 02 14, 2014 fra Store Norske Leksikon: Kjøll, G. (2007). Objektiv. Hentet 11 20, 2013 fra Store Norske Leksikon: Kunnskapsdepartementet. (2008, 06 27). Lovdata, 2-4. Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk. Hentet 12 12, 2013 fra Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova): Mead, G. H. (1934). Mind, self and society. From the standpoint of a social behaviorist. Chicago: University of Chicago Press. Mogstad, S. D. (1999). Fag, identitet og fortelling. Oslo: Universitetsforlaget. Sødal, H. K. (2013). Barn med ulik tro. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. Sødal, H. K., & Eidhamar, L. G. (2009). Den gode religions- og livssynslæreren. I H. K. Sødal, R. Danielsen, L. G. Eidhamar, H. Hodne, G. Skeie, & G. Winje, Religions- og livssynsdidaktikk (s. 15). Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. Sødal, H. K., Danelsen, R., Eidhamar, L. G., Hodne, H., Skeie, G., & Winje, G. (2009). Religions- og livssynsdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget. I

20 Schanke, Å. J., & Kvalvaag, R. (2014). Hva menes med "forkynnelse" i RLE? Religion og livssyn (1). Stabell-Kulø, A. (2005). Religioner i klasserommet Innføring i religionsdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Store Norske Leksikon. ( ). snl.no. Hentet 01 03, 2014 fra Store Norske Leksikon: Utdanningsdirektoratet. (1997). Generell del av læreplanen. Hentet 01 15, 2014 fra LK 06: Utdanningsdirektoratet. (2008). Læreplan i religion, livssyn og etikk. Hentet 02 05, 2014 fra udir.no: Utdanningsforbundet. (2010, 07 04). Rammeplanen. Hentet 03 03, 2014 fra Utdanningsforbundet: https://www.utdanningsforbundet.no/hovedmeny/barnehage/fag-ogutdanning/rammeplanen/ II

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 14/4955 Vår ref.: 14-2700 Oslo, 17.12.2014 Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Viser til høring om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.

Detaljer

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen AS Telefon: 400 88 055 E-post: post@humanistskolen.no Nettsted: www.humanistskolen.no Zetlitz' gate 3A 0165 Oslo Org.nr. NO 995 262 487 Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Magnus och Jessica Svärd (kontaktinfo fjernet) 15 april Fagavdelningen for barnehage og skole Bergen Kommune

Magnus och Jessica Svärd (kontaktinfo fjernet) 15 april Fagavdelningen for barnehage og skole Bergen Kommune Magnus och Jessica Svärd (kontaktinfo fjernet) 15 april 2016 Fagavdelningen for barnehage og skole Bergen Kommune Til Fagavdelingen for barnehage og skole, Vi klager herved på Apeltun skoles påskevandring

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Trinn: KRLE 9. og 10. trinn Skoleår: Høst og Vår 2015/2016 Faglærere: Tor Inge Mathisen Kjersti Nilsen Kompetansemål Tema/emne Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 RLE 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 31-32 (Pedlex Norsk Skoleinformasjon

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen ROM BARNEHAGE Mars 2014 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I RLE 8. KLASSE 2011-2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 33-36 Forelesning, samtaler Film: Sofies verden Kap 1 s. 6-23. Plantest

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole Undervisningen i faget følger læreplanen i Kunnskapsløftet med fokus på ferdigheter og måloppnåelse. Målene i faget er delt inn i 3 hovedområder, med mål innenfor:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE Ingeborg Tveter Thoresen og Geir Winje, med bidrag fra Jon-Håkon Schultz og Magne Raundalen: RELIGIONER, MANGFOLD OG ETIKK I BARNEHAGEN Cappelen Damm 2012 300 sider ISBN/EAN 9788202406288 FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

LOKAL ÅRSPLAN I RLE 8. 10. trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

LOKAL ÅRSPLAN I RLE 8. 10. trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE LOKAL ÅRSPLAN I RLE 8. 10. trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE Elverum Ungdomsskole Lokal læreplan i Religion, livssyn og etikk (RLE) for 8. 10. trinn. Formål med faget (Hentet fra Kunnskapsløftet) Religioner og

Detaljer

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett Halvårsrapport i RLE KLASSE 8 ABCD, HØSTEN 2014 LÆRER: CAMILLA RØNNESTAD, ELIN ENGH Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål (kompetansemål) Uke 34-35 Å undre seg, å tro, å tenke -Sokrates -Eksistensielle

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn) Emne GLU2041_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2041_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering Årsplan Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering 8. klasse 01/01 Faglærer: Heidi Angelsen Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

MOBBING INNLEDNING: HVA ER MOBBING?

MOBBING INNLEDNING: HVA ER MOBBING? MOBBING INNLEDNING: Mobbing er et tema de fleste ikke ser på som relevant i barnehagen. Men undersøkelser viser klart at det forekommer mobbing i barnehagen. Det er viktig å sette fokus på dette. Mobbingen

Detaljer

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn, 2015-2016 - 1 -

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn, 2015-2016 - 1 - Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn, 2015-2016 - 1 - Religion, livssyn og etikk Anne Marie Rise, Anne Stenhaug, Ellen Othelie Grøtan Horisonter 10 10. trinn, 2015-2016 Denne årsplanen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer