Forvaltningsrevisjon Bømlo kommune. Regeletterleving i grunnskulen i Bømlo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Bømlo kommune. Regeletterleving i grunnskulen i Bømlo kommune"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Bømlo kommune Regeletterleving i grunnskulen i Bømlo kommune Audit & Advisory Juni 2009

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Metode Dokumentanalyse Spørjeskjema Kvalitative intervju Revisjonskriterium Tilpassa opplæring i grunnskulen Forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning Spesialundervisning i grunnskulen Individuell rett til spesialundervisning Sakshandsaming Kommunale retningsliner for vedtak om spesialundervisning Storleik på elevgruppene i grunnskulen Internkontroll Forsvarleg system Skulebasert vurdering Kompetanseutvikling Forsikring av elevar Data Organisering av grunnskulane i Bømlo kommune Tilpassa opplæring i grunnskulen I kva grad vert det gitt tilpassa opplæring ved skulen? Kartlegging av elevane sine behov Tilpassing til elevar på ulik fagleg nivå Hinder i samband med tilpassa opplæring Tilrettelegging og organisering Tilpassing og ressursbruk Storleik på elevgrupper Gruppeorganisering i skulane Spesialundervisning i grunnskulen Omfang av spesialundervisning Sakshandsaming Vedtak om spesialundervisning Oppfølging av vedtak Individuell opplæringsplan og halvårsrapportering Økonomiske tilhøve Kvalitetssikring av tilpassa opplæring Forsvarleg system Pedagogisk årsmelding Administrasjonsmøte Kartleggingsprøvar Skulebaserte vurderingar... 34

3 4.5.3 Avviksrapportering Kompetanseutvikling Interkommunalt samarbeid om kompetanseutvikling Forsikring for elevane Vurderingar Innleiing Tilpassa opplæring Gruppestorleik Spesialundervisning Kapasitetsproblem i PPT Kvalitetssikring på kommunenivå Kompetanseutvikling Forsikring av skuleelevar Forslag til tiltak Referansar Høyringsbrev frå rådmannen i Bømlo kommune

4 Figurliste Figur 1: Skulestruktur Figur 2: Grad av tilpassa opplæring Figur 3: Tilpassing til ulike elevgrupper Figur 4: Ressursar til tilpassa opplæring Figur 5: Pedagogisk forsvarlege undervisningsgrupper Figur 6: Krevjande enkeltelevar Figur 7: Behov for spesialundervisningsvedtak Figur 8: Mangelfull tilpassa opplæring over tid Figur 9: Samsvar mellom tilråding og vedtak Figur 10: Om grunngjeving for enkeltvedtak Figur 11: Spesialundervisning og organisasjonsform Figur 12: Spesialpedagog i spesialundervisning Figur 13: Ressursar til spesialundervisning Figur 14: Avviksmelderutinar ved skulane Figur 15: Avviksmelderutinar til kommunen Figur 16: Kartlegging av kompetanseutviklingsbehov

5 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn I samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Bømlo kommune datert og vedtak i sak nr. 47/08 er det gjennomført forvaltningsrevisjon av regeletterleving i grunnskulen i Bømlo kommune. Prosjektet er gjennomført i samsvar med RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon. 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet er å undersøke om Bømlo kommune følgjer opplæringslova og tilhøyrande forskrifter på utvalde område. Dette inkluderer områda tilpassa opplæring og spesialundervisning. Andre område vi har undersøkt, er kommunen sine plikter knytt til kompetanseutvikling og forsikring for elevane. På bakgrunn av føremåla med forvaltningsrevisjonsprosjektet, er følgjande problemstillingar undersøkt: Får alle grunnskuleelevar i Bømlo kommune opplæring som er tilpassa evner og føresetnadar? I kva grad blir krava i kapittel 5 i opplæringslova følgt når det gjeld tildeling og organisering av spesialundervisning ved grunnskulane i Bømlo kommune? I kva grad har kommunen kartlagt behov, laga planar og gjennomført kompetanseutviklingstiltak for lærarane i grunnskulen, i tråd med lovkrav og retningsliner for Kunnskapsløftet? Har alle elevane ved grunnskulane i Bømlo kommune ulykkesforsikringar som svarar til gjeldande krav i lov og forskrift? 2. Metode Det er samla inn data til forvaltningsrevisjonsprosjektet ved hjelp av dokumentanalyse, spørjeundersøking og kvalitative intervju. 2.1 Dokumentanalyse Dokumentanalyse er brukt som metode gjennom heile prosjektet. Det er innhenta styrande dokument, malar, rapportar med meir frå Bømlo kommune. Dokumenta dannar grunnlaget for analyse av korleis tilpassa opplæring og spesialundervisning vert gjennomført i kommunen. Det er òg samla inn relevant statistikk/talmateriale knytt til problemstillingane i prosjektet (Kostra/GSI) Deloitte AS

6 2.2 Spørjeskjema Det vart gjennomført ei elektronisk spørjeundersøking retta mot alle pedagogisk tilsette ved grunnskulane i Bømlo kommune. Til saman vart det sendt ut spørjeskjema til 177 pedagogisk tilsette i skulane, inkludert rektorar. Det kom inn svar frå 132 av dei spurte. Det utgjer ein svarprosent på 74,6. Revisjonen fekk melding om at åtte av dei tilsette var sjukemelde og difor ikkje kunne svare. Dersom vi justerar for dei som er sjukemelde blir svarprosenten 78,1. Spørjeundersøkinga innehaldt spørsmål knytt til tilpassa opplæring, spesialundervisning, kommunen sitt forsvarlege system og kompetanseutvikling. 2.3 Kvalitative intervju Det vart valt ut enkelte skular der rektor vart intervjua. Utvalet er gjort til dels med bakgrunn i resultata frå spørjeundersøkinga, og dels ut frå ynskje om variasjon i utvalet. I tillegg vart skulefagleg rådgjevar i kommunen intervjua. Det vart òg gjennomført eit kortare skriftleg intervju med hovudtillitsvald for Utdanningsforbundet på Bømlo. Totalt vart det gjennomført fem personlege intervju, og eit intervju via e-post. I den grad det har vore aktuelt, er utfyllende opplysningar innhenta per telefon og på e-post i etterkant av intervju og spørjeundersøking. Alle intervju er verifisert av dei som vart intervjua. 3. Revisjonskriterium Innsamla data er vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover, regelverk og relevante kommunale vedtak og retningsliner. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon 1. Revisjonskriteria vert presentert i underkapittel som er organisert etter tema. 3.1 Tilpassa opplæring i grunnskulen I føremålsparagrafen til opplæringslova ( 1-2) blir det slått fast at all opplæring i grunnskulen skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven. Faglitteraturen skil mellom ei smal og ei vid forståing av omgrepet tilpassa opplæring. Den smale forståinga er gjerne knytt til ei førestilling om at tilpassing er ulike former for konkrete tiltak, metodar og bestemte vis å organisere opplæringa på. Den vide forståinga av tilpassa opplæring er meir å oppfatte som ein ideologi eller som ei pedagogisk plattform som skal prege heile skulen og verksemda der. Då er måten undervisninga vert organisert og gjennomført på åleine ikkje tilstrekkelig eller sikkert nok kriterium for om opplæringa er tilpassa eller ikkje. Det krev ein meir omfattande og overordna strategi for skulen og verksemda som heilskap, med det utgangspunkt at alle elevar skal få så god opplæring som mogeleg. 1 RSK 001, Standard for forvaltningsrevisjon 5

7 I St.meld.nr 16 ( ) blir tilpassa opplæring skildra på følgjande vis 2 : Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringa. Kravet om at opplæringa skal være tilpasset elevenes evner og forutsetninger, er nedfelt i opplæringslovens 1-2, som også er lovens formålsbestemmelse. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen heiter det at tilpassa opplæring er eit gjennomgåande prinsipp i heile grunnopplæringa, og er eit verkemiddel som skal legge til rette for at alle elevar uansett evner og føresetnader skal få utnytte sitt potensiale. Vidare heiter det at: Departementet legger til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensiteten i opplæringen. 3 I tillegg understrekar departementet at: tilpasset opplæring ikke innebærer at hver elev har krav på en individuell plan for sin opplæring, eller at mer tid bør benyttes på individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. 4 Fleire av punkta på læringsplakaten, som er ein del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, tar òg for seg elevane sin rett til tilpassa opplæring og varierte arbeidsmetodar. Kunnskapsløftet har som eit av sine overordna mål å sørgje for at omfanget av tilpassa opplæring aukar ut frå eit klart ynskje om at fleire elevar skal prestere fagleg betre enn det dei gjer i dag Forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning I Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet går det fram at: elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Vidare heiter det at: bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen 6. I NOU 1995:18 står følgjande om tilpassa opplæring og om forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning 7 : Innenfor rammen av klasseundervisningen bør den enkelte lærer - i den utstrekning det er mulig - søke å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Dette gjelder ikke bare elever med 2 Side Side Side Bachmann og Haug januar Avsnitt

8 lærevansker, men også elever som har forutsetninger for å lære raskere eller mer enn gjennomsnittet. Alle elever skal så langt som mulig gis opplæring som tar hensyn til den enkelte elevs spesielle forutsetninger og evner. Dette målet forplikter ikke bare den enkelte lærer, men også den enkelte skole og kommunen, som i størst mulig utstrekning må følge det opp i planleggingen og driften av skolene. ( ) Hva den enkelte kommune og skole skal gjøre for å fremme prinsippet om tilpasset opplæring, er ikke nærmere fastlagt i loven. I praksis blir det da i stor utstrekning opp til den enkelte kommune å bestemme i hvilken grad den ønsker å prioritere generell tilpasning eller større bruk av spesialundervisning etter enkeltvedtak. Bak prinsippet (...) ligger det imidlertid at skolene i størst mulig utstrekning skal satse på tilpasset opplæring. I rettleiar frå Utdannings- og forskingsdepartementet Veiledning for spesialundervisning 8 blir grensa mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning skildra: Også spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av enkeltvedtak settes i gang særskilte tiltak for en som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, tiltak som bare noen har krav på. Hva de særskilte tiltakene går ut på, vil avhenge av situasjonen 9. Vidare går det fram at: Spørsmålet om vilkåret for spesialundervisning er til stede, må avgjøres etter ein konkret vurdering av om eleven får tilfredsstillende utbytte (skjønnstema) av den vanlige opplæringen. (...) Om en elev skal få spesialundervisning, er blant annet avhengig av hva kommunen/fylkeskommunen har satt inn av organisatoriske og pedagogiske styringstiltak i den vanlige opplæringen, og den enkelte skoles evne til å gi elevene et tilfredsstillende utbytte innenfor rammen av denne opplæringen Spesialundervisning i grunnskulen Heile kapittel 5 i opplæringslova omhandlar spesialundervisning. I 5-1, første ledd, går det fram at: elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Resten av kapittelet gjev reglar for korleis ein skal gå fram for å vurdere kven som har rett til spesialundervisning, reglar for sakshandsaming mm. Opplæringstilbodet som skal givast i spesialundervisninga vert skildra i 5-1, andre ledd: I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar (...). Vidare vert krav om sakkunnig vurdering skildra i 5-3: Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller 5-2 ( ) skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. 8 Utdannings- og forskningsdepartementet: Veiledning. Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring, revidert utgave Side Side 19. 7

9 ( ) Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 og omhandlar nærmare dei krav ein har til sakshandsaming i samband med vedtak om spesialundervisning: Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. ( ) Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. I 5-5 i opplæringslova går det fram krav til innhaldet i opplæringa: For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. ( ) Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen Individuell rett til spesialundervisning Følgjande står om spesialundervisning i NOU 2003:16 I første rekke : Spesialundervisning er en individuell rett for elever som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Det må foretas konkrete vurderinger av hva retten innebærer i hvert enkelt tilfelle. Det forutsetter at opplæringen skiller seg fra ordinær undervisning ved at den i større grad er tilpasset elevenes forutsetninger og behov, nærmere bestemt en individualisert tilpasning. Det betyr imidlertid ikke at opplæring skal gis atskilt fra den ordinære undervisningskonteksten, men at opplæringstilbudet skal være planlagt og gjennomført ut fra den enkeltes behov. Dette kommer til uttrykk ved kravet om at det skal utarbeides individuelle opplæringsplaner for hver enkelt elev som får spesialundervisning. 11 Det er ei uttalt politisk målsetting å forbetre evna i utdanningssystemet til å møte den enkelte sine behov for tilrettelegging og best mogeleg læringsutvikling. Tidleg innsats vert sett på som sentralt i denne samanhengen, og dreiar seg både om innsats tidleg i barn sitt liv og å gripe inn så snart som lærevanskar vert oppdaga (jf. St.meld.nr 16 ( )). I St.meld.nr 16 ( ) om Tidlig innsats for livslang læring står det mellom anna at: statistikk som viser omfanget av spesialundervisning, underbygger antakelsen om at tiltak settes inn på et for sent tidspunkt. Bruken av spesialundervisning øker med elevenes alder, noe som er i strid med prinsippet om tidlig innsats Avsnitt 9.2: Lover og forskrifter. 12 side 29 8

10 3.2.2 Sakshandsaming Dersom ein elev ikkje kan få utbytte av den ordinære undervisninga skal det gjerast enkeltvedtak om spesialundervisning. Om ressursar til spesialundervisning står det mellom anna følgjande i rettleiaren 13 : Skal det være mulig å realisere spesialundervisningsopplegg i samsvar med lovens krav, må en også stille til disposisjon de ekstra ressursene som er nødvendige i denne forbindelse. Kommunen ( ) har således ikke adgang til å avslå et berettiget krav på spesialundervisning med den begrunnelsen at det ikke er avsatt mer midler i budsjettet. Når det gjeld sakkunnige vurderingar, går det fram av rettleiaren at PP-tenesta ikkje kan instruerast om kva som skal være konklusjonen i dei faglige tilrådingane, trass i at PP-tenesten organisatorisk og økonomisk høyrer inn under kommunen. I Ot.prp nr 46 ( ) står følgjande om vedtaksmynde i samband med spesialundervisning 14 : "Dei sakkunnige er i lova ikkje gitt kompetanse til å ta bindande avgjerder. Kommunestyret, fylkestinget eller den dei delegerer kompetanse til, må gjere vedtak om spesialundervisning. Den sakkunnige vurderinga er såleis rådgivande. Lovutkastet fastset likevel i fjerde leddet ei særskild grunngivingsplikt dersom vurderinga er ulik vurderinga frå kommunen eller frå fylkeskommunen." Det går fram av retningslinene for Bømlo kommune at rektor har fått delegert mynde til å gjere vedtak om spesialundervisning. I Utdannings- og forskingsdepartementet sin rettleiar til spesialundervisning heiter det at: Det må [dessuten] legges til grunn at kapasiteten til PP-tjenesten må være tilstrekkelig stor til at utredningsoppgavene kan løses innen rimelig tid. Sivilombudsmannen refererer til denne rettleiaren i si vurdering av sakshandsaminga i samband med vedtak om spesialundervisning i Molde kommune 15. I Sivilombudsmannen sine merknader skriv han at: Det må på denne bakgrunn forutsettes at PPT utarbeider de sakkyndige vurderingene så rask at vedtak om spesialundervisning blir fattet i god tid før det nye undervisningsåret starter. Vidare peikar Sivilombudsmannen på at det er kommunen sitt ansvar å syte for at PPT har tilstrekkelege ressursar til å gjennomføre sine lovpålagde oppgåver etter 5-6 i opplæringslova. I samband med felles nasjonalt tilsyn med opplæringssektoren, vart det i fleire tilsynsrapportar vist til at kommunen har plikt til å fatte vedtak om spesialundervisning òg i tilfeller der den sakkunnige vurderinga konkluderer med at det ikkje er behov for spesialundervisning 16. Fylkesmannen i Rogaland peikar i ein lovkommentar på at: en avgjørelse om ikke å gi rett til spesialundervisning er også å regne som et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2b. Dersom en elev har sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning, enten spesialundervisning blir tilrådd eller ikke tilrådd, skal det fattes 13 Side Kapittel 31, Merknader til utkastet til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Merknader til Sivilombudsmannen: Undersøkelse av saksbehandlingen i Molde kommune i forbindelse med tildeling av ressurser til spesialundervisning. Sivilombudsmannens årsmelding. Referat av saker. Somb Sjå mellom anna Fylkesmannen i Rogaland, Tilsyn med Eigersund kommune, 26. februar arkivkode 08/952 og Fylkesmannen i Rogaland, Tilsyn med Stavanger kommune, 8. mai 2007, ref: 07/

11 grunngitt vedtak. Enkeltvedtak om spesialundervisning skal være skriftlig, jf. forvaltningsloven Kommunale retningsliner for vedtak om spesialundervisning Bømlo kommune reviderte prosedyreplan for spesialpedagogisk sakshandsaming hausten Kommunen har organisert sakshandsaming knytt til tildeling av ressursar til spesialundervisning/hjelp som ein søknadsprosedyre. Søknaden har frist 1. mars kvart år. Bømlo kommune sin prosedyre inneheld følgjande punkt: Skulen: Lærar melder skriftleg til rektor om behov hjå elev. Føresette får informasjon. Dersom skule el. føresette finn det naudsynt vert eleven tilmeld PPT. PPT: Fyrstegongssamtale innan 3 veker. Førebelssvar etter førstegongsamtale. Testing kartlegging. Sakkunnig vurdering. Tilbakemelding og gjennomgang av konklusjonar med føresette. Etter godkjenning frå føresette vert sakkunnig vurdering sendt til heim og skule. Heim/Skule Utformar søknad m/vedlagt individuell opplæringplan, sakkunig vurdering og halvårsrapport/rapport om igangsette tiltak. Kommunen v/rektor Fatte enkeltvedtak. Sende melding om vedtak. Prosedyreplanen inneheld ein oversikt over kva lovparagrafar dei ulike trinna i prosessen refererar til, og har eit døme på saksgang og når i skuleåret dei ulike trinna bør gjennomførast. Krava til innhald i enkeltvedtak om spesialundervisning går fram av ein oversikt i prosedyreplanen. Desse refererer direkte til førearbeid til opplæringslova og lovteksten. Kommunen har standardiserte skjema for søknad om spesialundervisning, individuell opplæringsplan, halvårsrapport og tilvising til PPT. 3.3 Storleik på elevgruppene i grunnskulen Storleiken på elevgruppene blir regulert gjennom 8-2 i opplæringslova. Formuleringa om gruppestorleik er som følgjer: Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg 19. Denne regelen kan knytast til føremålet med opplæringslova i 1-2, om at alle elevar har rett til tilpassa opplæring, i den grad gruppestorleiken spelar inn på høve til å gje tilpassa opplæring til elevane. 17 Fylkesmannen i Rogaland, Tilsyn med Stavanger kommune, 8. mai 2007, ref: 07/ Vedtak i utval for oppvekst, kultur og idrett, Den nye 8-2, gjeldande frå 1. august 2003, om organisering av elevane i grupper, erstatta dei tidlegare 8-2, 8-3 og 8-4 om klasseorganisering. 10

12 Kva som er pedagogisk forsvarlig i den konkrete opplæringssituasjonen må vurderast etter skjønn. Rettsregelen er ein rettsleg standard 20. Storleiken på gruppene vil være ein avgjerande faktor i forhold til skulen og læraren sitt høve til å tilpasse undervisninga for den enkelte elev. Bruken av rettsleg standard inneber at kva som er pedagogisk forsvarleg til ei kvar tid må vurderast i høve til det totale bilete av undervisningssituasjonen. I Ot.prp. nr. 67 ( ) og Innst.O. nr. 126 ( ) vert følgjande moment nemde som relevante i ei totalvurdering av om undervisninga er pedagogisk forsvarleg: Lærars skjønn Elevsamansetning Talet på pedagogisk personale Føresetnadane til det pedagogiske personalet Emnet det skal undervisast i Arbeidsformer Fysiske rammevilkår Tilpassa opplæring I Innst.O.nr. 126 ( ) blir det understreka at den nye regelen om organisering av elevane i grupper ikkje må nyttast som sparetiltak, og det tidligare gjeldande klassedelingstalet skal liggje til grunn som minstemål for ressurstildeling etter at regelen om klassedelingstal er oppheva. Av tidligare 8-3 om klassedelingstal gjekk det fram følgjande 21 : Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn - 12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen - 18 elevar når det er tre årskull i klassen - 24 elevar når det er to årskull i klassen - 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn - 30 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn. 3.4 Internkontroll Av kommunelova 23, andre ledd, går det fram at: ( ) Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Vidare går det fram av opplæringslova 13-10, første ledd, at: Kommunen (...) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast Forsvarleg system I opplæringslova 13-10, andre ledd, står følgjande om kommunen sitt ansvar for å ha eit forsvarlig system for kvalitetssikring på opplæringsområdet: Kommunen (...) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen (...) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp 20 Rettsleg standard er ein rettsregel som viser til ei vurderingsnorm utanfor seg sjølv som avgjerande kriterium. Et hovudpoeng med denne typen rettslig regulering er at det opnar for at ein og same lovregel kan tilleggast ulikt innhald til ulik tid, avhengig av kva som er den rådande oppfatninga av den aktuelle problemstillingen i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, gjeldende til

13 resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. I Ot.prp. nr. 55 ( ) 22 står følgjande om 13-10: Skoleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. ( ). Det er ikkje lagt føringar for korleis systemet skal vere, utover det at det er eit krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vere forsvarleg. Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidd ein rettleiar om kravet til skuleeigar sitt forsvarlege system 23. Rettleiaren inneheld mellom anna ei punktvis liste over kva som bør inngå i eit forsvarleg system. Der går det fram at systemet skal kunne dokumenterast skriftleg. Det går òg fram av rettleiaren at eit forsvarleg system skal leve i organisasjonen, og at eit viktig element er å sikre informasjonsflyt slik at manglar og svakheiter vert rapporterte til rette vedkommande. I Utdanningsdirektoratet sin rapport frå felles nasjonalt tilsyn i 2007 på opplæringsområdet vert det vist til at typiske eksempel på avvik knytt til kravet om forsvarlig system dreier seg om manglende system for innrapportering mellom skole og skoleeier, manglende system for sikring av felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring og forholdet mellom spesialundervisning og ordinær opplæring Skulebasert vurdering Kvar skule skal gjennom såkalla skulebasert vurdering jamleg vurdera eigen aktivitet. Krav til skulebasert vurdering ved den enkelte skule er spesifisert i 2-1 i forskrift til opplæringslova: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Kompetanseutvikling Undervisningspersonellet sine rettar knytt til kompetanseutvikling er omtalt i 10-8 i opplæringslova. Der heiter det at: Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Den nemnde paragrafen blei innført etter lovendring17. juni Den viktigaste endringa var ei presisering av skuleeigarane si plikt til å sørgje for kompetanseutvikling. I departementet sin strategiplan for perioden , Kompetanse for utvikling, blir krava til skuleeigarane konkretisert. I planen går det mellom anna fram at skuleeigarane har plikt til å vurdere kva 22 Ot.prp. nr. 55 ( ): Kapittel 6, Merknader til dei enkelte paragrafane. 23 Sjå Utdanningsdirektoratet/KS (2004): Veileder om kommunenes forsvarlige system i henhold til opplæringsloven Utdanningsdirektoratet: Rapport fra felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet 2007, Side Endringa trådde i kraft 5. mars

14 kompetanseutviklingstiltak som bør prioriterast for å gjennomføre Kunnskapsløftet, samt å utvikle, vedta og gjennomføre planar for kompetanseutvikling. I dette arbeidet skal medarbeidarar og arbeidstakarorganisasjonar takast med på råd. Å ha høg kompetanse blant undervisningspersonalet er eit av dei fem utviklingsmåla som vart vedtekne for Bømloskulane på kommunestyremøte Forsikring av elevar I 13-3b i opplæringslova går det fram at kommunen pliktar å sørgje for ulykkesforsikring for elevane. Detaljreglar for krav til innhald og omfang av forsikringa går fram av forskrift til opplæringslova, kapittel 8. Der det heiter følgjande: 8-3. Kva forsikringa gjeld Ved ulykkesskade skal forsikringa gi dekning for nødvendige utgifter til behandling og erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet, i den mon slike ytingar ikkje er dekte etter folketrygdlova eller yrkesskadeforsikringslova. Eit anna sentralt krav til forsikring av skuleelevar går fram i 8-4 første og andre ledd om Når og kvar forsikringa skal gjelde : Forsikringa skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt a. på opplæringsstaden i opplæringstida b. på veg mellom heim og opplæringsstad c. under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringa, og på veg mellom heim og arbeidsplass d. under transport, skoleturar, idrettsdagar, leirskolar og liknande som skolen er ansvarleg for e. under Operasjon dagsverk og andre liknande elevaktivitetar, og mellom heim og den stad der aktiviteten skjer Likestilt med heim i pkt. b, c og e er annan opphaldsplass. I 8-7 i forskrifta går det fram korleis forsikringsdekninga skal vere avgrensa. Der går det fram at forsikringa kan gjere unnatak frå dekning av ulykkesskade som har årsak i td. matforgifting, infeksjonar, insektstikk/bitt og bakterie/virussmite. Det kan òg gjerast unnatak for - psykiske skadar, som sjokkliding, depresjon, angst og liknande, med mindre det til same tid er oppstått lekamsskade som gir livsvarig medisinsk invaliditet. 13

15 4. Data 4.1 Organisering av grunnskulane i Bømlo kommune Bømlo kommune er organisert etter ein tonivåmodell, der rådmannen sitt team leier grunnskulane i kommunen. Rådmannsteamet er samansett av to kommunalsjefar saman med rådmannen. Den eine kommunalsjefen har ansvaret for oppvekst, kultur og idrett, der grunnskulane inngår i ansvarsområdet. Bømlo kommune har ti barne- og ungdomsskular, samt kulturskule og vaksenopplæring 26. Bremnes ungdomsskule er den einaste reine ungdomsskulen i kommunen, og Svortland skule er ein rein barneskule. I tillegg er Espevær, Gilje og Folderøy skular fådelte barneskular 27. Dei andre skulane i kommunen er kombinerte barne- og ungdomsskular. Skulane rapporterar til kommunalsjefen for oppvekst, kultur og idrett. Kommunen har ein spesialrådgjevar for skule som skal bidra med sakførebuing og kompetanse på skuleområdet. Spesialrådgjevar er ein fagleg støttefunksjon både ovanfor skulane, skuleleiarane og for rådmannsteamet. Spesialrådgjevar skal ivareta systema på kommunalt nivå og på skulenivå, og bidra ovanfor skulane i høve til lovverk og utviklingsarbeid på skulane, samt kompetanseutvikling. I tillegg skal spesialrådgjevar for skule førebu saker på oppvekstområdet, primært skuleområdet, for kommunestyret. Figur 1: Skulestruktur Rådmann Kommunalsjef Skulefagleg rådgjevar Bremnes Ungdomsskule Meling skule Espevær skule Folderøy skule Gilje skule Hillestveit skule Moster skule Rubbestadneset skule Svortland skule Våge skule 26 Kulturskule og vaksenopplæringa er ikkje inkluderte i forvaltningsrevisjonsprosjektet, då prosjektet skal undersøkje regeletterleving i grunnskulane i kommunen. 27 Fådelt skule: gruppene ved skulen er ikkje delte inn etter alderstrinn som på ein fulldelt skule, men har samla undervisningsgrupper over fleire alderstrinn. 14

16 4.2 Tilpassa opplæring i grunnskulen I kva grad vert det gitt tilpassa opplæring ved skulen? I spørjeundersøkinga som er gjennomført i samband med forvaltningsrevisjonen, fekk alle dei pedagogisk tilsette spørsmål om å ta stilling til følgjande påstand: Undervisninga ved skulen der eg arbeider er generelt sett godt tilpassa den einskilde elev sine evner og føresetnader. 61,4% er delvis einige og 10,2% er heilt einige i påstanden. Til saman er det 13,3% av alle respondentane som svarar at dei er delvis eller heilt ueinige i at opplæringa ved deira skule er godt tilpassa den einskilde eleven sine føresetnader. Dette går fram av figur 2. Figur 2: Grad av tilpassa opplæring Kor einig eller ueinig er du i påstandane nedanfor? - Undervisninga ved skulen der eg arbeider er generelt sett godt tilpassa den einskilde elev sine evner og føresetnader. Det er stor variasjon mellom skulane når det gjeld svar på i kva grad undervisninga er tilpassa den enkelte elev sine læreføresetnader. Både ved større barne- og ungdomsskular og ved ungdomsskulen er det fleire lærarar enn ved dei samla svara, som svarer at dei er heilt eller delvis ueinige i at opplæringa generelt er godt tilpassa den einskilde eleven sine evner og føresetnader. Blant rektorane er det sju av ni som svarer at dei er delvis einige i at undervisninga ved skulen generelt sett er godt tilpassa den einskilde eleven, og ein som er heilt einig. I tillegg er ein av rektorane verken einig eller ueinig i påstanden. I intervju hevdar alle rektorane at tilpassa opplæring er ei stor utfordring for skulen og lærarane. Utfordringa vert gjennomgåande kopla saman med behov for større lærartettleik og fleire vaksne på skulane Kartlegging av elevane sine behov I intervju kjem det fram at barnehagane i Bømlo kommune gjer ein god jobb med å fange opp barn som har særskilde utfordringar. Det vert opplyst i intervju at skulane får melding om elevar som treng ekstra oppfølging av ulikt omfang og karakter. Dette vert meldt til skulen i forkant av skulestart. Skulane gjennomfører då møter med foreldre, PPT og kontaktlærar for å førebu mottak av elevane ved skulen. 15

17 Elevar som ikkje er tilmelde til PPT og/eller har eit spesielt opplegg frå barnehagealder, er det opp til kontaktlærarane å fange opp. Fleire av rektorane fortel at ein særleg er merksam på elevar som har vanskar med å komme i gang med lesing. Fleire rektorar fortel i intervju at det er mykje fokus på elevvurdering som eit viktig verkty knytt til tilpassa opplæring. Ein rektor seier følgjande om elevvurdering: Ved skulen opplever dei at når dei er flinkare å konkretisere kompetansemål, bryte det ned i læringsmål for elevane, er det god hjelp i høve til å gi tilpassa opplæring. Dialogen mellom lærar og elev er svært viktig i dette arbeidet. Utfordringa er å finne nok tid til å ha slike treffpunkt mellom lærar og elev. Rektorane opplyser at det i stor grad er faglærarane som melder frå om, og oppdagar elevar med lærevanskar, men at dei i nokre høve vert kontakta av føresette Tilpassing til elevar på ulik fagleg nivå Dei som underviser fekk spørsmål om i kva grad dei klarer å gje elevgrupper på fire ulike faglege nivå opplæring som er tilpassa elevane sine evner og føresetnader. Dei fire elevgruppene er spesifisert som elevar med vedtak om spesialundervisning, elevar med svake læreføresetnader, elevar med vanlige læreføresetnader og elevar med sterke læreføresetnader. Blant svara er det tydelege forskjellar mellom dei ulike elevgruppene. Figur 3 viser svarfordeling på dei ulike alternativa. Figur 3: Tilpassing til ulike elevgrupper I kva grad maktar du, i di undervisning, å gje følgjande elevgrupper opplæring som er tilpassa elevane sine evner og føresetnader. Når det gjeld elevar med vedtak om spesialundervisning svarer 11,7% at dei i liten grad klarer å tilpasse opplæringa til denne gruppa. 14,5% meiner dei i liten grad klarer å tilpasse opplæringa til elevar med svake læreføresetnader. 5,9% av lærarane meiner dei i liten grad klarer å tilpasse opplæringa til elevar med sterke læreføresetnader. 2,5% av lærarane meiner dei i liten grad klarer å tilpasse opplæringa til elevar med vanlege læreføresetnader. 53,8% av lærarane meiner dei i stor grad klarer å tilpassa opplæringa til elevar med vanlege læreføresetnader. 23,7% meiner dei i stor grad klarer å tilpasse opplæringa til elevar med 16

18 sterke læreføresetnader. Når det gjeld elevar med vedtak om spesialundervisning meiner 19,2% at dei i stor grad klarer å tilpasse opplæringa. Vidare svarer 9,4% at dei i stor grad klarer å tilpasse opplæringa til elevar med svake læreføresetnader. Totalt sett er det elevar med svake læreføresetnader og elevar med spesialundervisningsvedtak lærarane i minst grad meiner dei klarer å tilpasse opplæringa til. Rektorane fekk òg spørsmål om tilpassing av undervisninga til elevgrupper på ulike faglege nivå. Åtte av rektorane har svara at elevar med svake læreføresetnader får tilpassa opplæring i nokon grad. Rektorane er samde med lærarane i at det er elevar med vanlege læreføresetnader i størst grad får tilpassa opplæring. Ein av rektorane har svart at ein i liten grad klarer å tilpasse undervisninga til elevar med svake læreføresetnader. Ved same skule har 18,2% av dei som underviser svart det same. Fleire av rektorane som er intervjua peikar på elevar med sterke læreføresetnader som den gruppa det er mest utfordrande å gje god tilpassa opplæring til. I intervju seier fleire av rektorane at dei i utgangspunktet har ein lærar per undervisningsgruppe. Dermed må den tilpassa opplæringa gjennomførast i form av varierte arbeidsmetodar for heile undervisningsgruppene samla. I den grad skulen har ein friressurs til å setje inn, blir denne brukt til delingstimar, assistent eller auka lærartettleik (tolærar). I tillegg vert denne brukt til å dekke inn vedtatt spesialundervisning som skulen ikkje har fått finansiert frå kommunen. Ein av rektorane opplyser i intervju angåande elevar som har ekstra behov utan vedtak at: Det er ein dialog mellom skulen og kommunen om desse elevane, men det vert ikkje laga noko systematisk oversikt over kven som har slike ekstrabehov utan vedtak Hinder i samband med tilpassa opplæring Lærarane vart bedt om å krysse av for kva som eventuelt er det største eller dei største hindringane for å kunne gje elevane tilpassa opplæring. Det var mogeleg å krysse av for fleire svaralternativ dersom ein opplevde fleire hindringar som relevante. Av svara går det fram at nær 80% av respondentane opplever for lita tid til kvar elev i undervisningssituasjonen som eit hinder for å tilpasse opplæringa. Vidare var det ein del lærarar (40,9%) som peika på romsituasjonen på skulen og for lita tid til planlegging av undervisninga (32,3%) som hindringar i høve til tilpassa opplæring. Det er noko variasjon mellom skulane når det gjeld kva hindringar som vert merka av. På Bremnes ungdomsskule (64%), Meling skule (85,7%) og Svortland skule (82,6%) var det mange fleire lærarar som svara at romsituasjonen ved skulen er eit hinder for tilpassa opplæring, enn ved andre skular i kommunen. Det går òg fram av intervju at romkapasiteten er ei stor utfordring for fleire av skulane. Meling skule og Svortland skule som begge er ca. 10 år gamle manglar grupperom, har overfylte klasserom og må nytte fellesareal og gangane for å drive spesialundervisning. Ved Meling skule og Bremnes ungdomsskule vert det opplyst at klasseromma er utforma på ein måte som gjev lite variasjonsmoglegheiter inne i klasseromma, mellom anna til å dele elevane inn i mindre grupper. Ved Meling skule har dei i tillegg tatt i bruk skulekjøkenet som klasserom. Mangelen på grupperom er gjennomgåande for nesten alle dei store skulane i kommunen, og i 17

19 intervju fortel rektorane at det skapar utfordringar for å gjennomføre elevsamtalar, drive tilpassa opplæring og gjennomføre spesialundervisning. Blant alle skulane var det ved Våge og Rubbestadneset skular størst andel av lærarane i undersøkinga som svarte at for lita tid til planlegging av undervisninga er eit av dei største hindringane for å tilpasse opplæringa. Ved Våge skule var det 66,7% og ved Rubbestadneset skule 50% av respondentane som kryssa av for dette alternativet. Respondentane som svarte at for lita tid til planlegging av undervisninga er eit hinder for å kunne gje tilpassa opplæring, fekk følgjande oppfølgingsspørsmål: Har du forslag til tiltak skulen kunne iverksett for at du skulle fått tilstrekkelig tid til planlegging av undervisninga, også når det gjeld tilpassa opplæring?. Det gjennomgåande forslaget var at lærarane må få redusert mengda papirarbeid og administrative oppgåver, og redusert leseplikt. Eit anna forslag som mange legg fram, er ei betre utnytting av fellestida ved skulen til å planlegge undervisninga. Totalt er det 19,7% av alle respondentane som meiner at mangel på utstyr og materiell (inkl. IKT-utstyr) er eit hinder for tilpassing av opplæringa. Bremnes ungdomsskule utmerka seg med at 40% av lærarane der kryssa av for dette alternativet. I eit oppfølgingsspørsmål til alle respondentane som hadde kryssa av på mangel på utstyr og materiell, fekk dei spørsmål om kva materiell/utstyr ein manglar ved skulen. Flest peika på at det var mangel på konkretiseringsmateriell (70,8%), bøker/altas (66,7%) og IKT-utstyr (45,8%) Tilrettelegging og organisering I spørjeundersøkinga vart respondentane bedt om å nemne dei viktigaste tilpassingstiltaka skulen gjennomfører i den ordinære undervisninga for å hjelpe elevar med moderate problem knytt til trivsel, utvikling og/eller læring. Svara tyder på noko variasjon mellom skulane, men eit fellestrekk er at skulane i stor grad nyttar auka lærartettleik og oppdeling av undervisningsgruppene (gruppeundervisning). Ved enkelte skular vert det nytta nivådeling i basisfag 28, medan andre nemner praktiske aktivitetar og elevsamtalar som viktige tiltak. Ved nokre skular har dei tilbod om kurs i enkeltfag som aktuelle tiltak for elevar som strevar med enkelte fag. Ved dei fådelte skulane vert utviklingssamtalar med elevane og individuelle arbeidsplanar/nivådeling nytta i større grad enn ved dei store skulane. Fådelte skular ser òg ut til å ha større høve til å nytte fellesaktivitetar for alle på skulen som eit ledd i arbeidet med trivsel på skulen. Når det gjeld trivsel forklarar enkelte lærarar ved dei større skulane at vaktordning i friminutta er viktige tiltak. I intervju blir det opplyst at alle skulane i Bømlo kommune har deltatt i antimobbeprogrammet Zero Tilpassing og ressursbruk I undersøkinga vert det peika på at fordelingsmodell for rammetimetal for skulane i Bømlo kommune tar inn dei lov- eller avtalepålagde ressursane; minstetimetal, ressurs til 28 Basisfag: Norsk, engelsk og matematikk. 29 Zero er eit antimobbeprogram utvikla av forskarar ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Programmet tar sikte på å bygge opp kompetanse, arbeide med holdningar, innføre rutinar og setje i verk konkrete tiltak i skulemiljøet. (jf. 18

20 kontaktlærarar, rådgjeving, elevråd, seniorressurs, spesialundervisning og vikarressurs. Det vert òg delt ut eigne midlar til opplæring av elevar med framandspråkleg bakgrunn og ressursar til tilsetjing av assistentar i grunnskulen. Bømlo kommune gjorde vedtak i sak 68/05 30 om at det er ei målsetting at skulane skal tildelast ein friressurs basert på talet på elevar i klassane 31. Det vart vedtatt at denne ressursen bør utgjere 22-25% av minstetimetalet. Desse ressursane skal skulane kunne nytte friare enn det bundne rammetimetalet. I saksframlegg til kommunestyret går det fram følgjande: Delingstimar og frie ressursar vert nytta til ei lang rekke tiltak for å oppretthalda og vidareutvikla ein god skule. Utan desse er det vanskeleg, for ikkje seia uråd, å skape kvalitet og utvikling i skulane våre. Rådmannen opplyser i ovannemnde sakframlegg at etter lovpålagde ressursar vart fordelt utgjorde friressursen om lag 8,5% av minstetimetalet. Den endelege ressursfordelinga for skuleåret 2008/2009 viser at den totale friressursen for alle skulane samla utgjer 11,7% av minstetimetalet. Rådmannen skreiv i saksframlegget til kommunestyret at: Det foreslegne rammetimetalet vil gje skulane tronge kår for kommande skuleår. Rådmannen vil nøla med å nytta ordet uforsvarleg, men slå fast at rammene for skuledrifta aldri i seinare tid har vore trongare enn dette. Det vil bli ei solid utfordring både for elevar, lærarar og heimane å møta denne situasjonen. Alle rektorane peikar på at ei av hovudutfordringane med denne ressurssituasjonen, er at ein ikkje klarar å gjennomføre den styrkinga av lærarressursar som skal til for å kunne gjennomføre ei satsing på tidleg innsats og førebygging. Alle respondentane i undersøkinga vart bedt om å ta stilling til påstanden: Skulen vår har for lite ressursar til å gjennomføre dei nasjonale ambisjonane om å gi tilpassa opplæring til alle elevane. 41,7% var heilt einige i denne påstanden, og 43,3% var delvis einige. 30 Kommunestyresak 68/ Tildelinga var basert på at skulen fekk ein ekstraressurs utrekna på bakgrunn av 50% av delingstalet. 19

21 Figur 4: Ressursar til tilpassa opplæring Kor einig eller ueinig er du i følgjande påstand? - Skulen vår har for lite ressursar til å gjennomføre dei nasjonale ambisjonane om å gi tilpassa opplæring til alle elevane. Blant rektorane var det åtte av ni som anten er heilt eller delvis einig i denne påstanden. Ein rektor har følgjande kommentar: Ressursane strekk ikkje til for å nå dei som treng det mest, difor vert det tilpassa dei "midt på". I intervju kjem det fram at målsettinga om tilpassa opplæring for alle elevar skapar frustrasjon og ei kjensle av tilkortkomming for mange lærarar, fordi dei ikkje klarar å gjennomføre det slik ein ynskjer. I tillegg vert det peika på i intervju at det er uklart kva som ligg i omgrepet tilpassa opplæring. Ein rektor fortel i intervju at: I ein ordinær skuletime er det svært lite rom for å gje tilpassa opplæring til kvar enkelt elev. Lærarane opplev nok at dei ikkje strekk til i høve til dei nasjonale ambisjonane om å gi tilpassa opplæring til alle elevar. [Det er] Særleg i storskulen at dette er ei utfordring for lærarane, som i praksis (etter å ha gjennomgått nytt fagstoff og instruksjon) har eit minutt til kvar elev i løpet av ein skuletime. I intervju vert det òg peika på at trass i lærarane sin frustrasjon og oppleving av at dei ikkje klarar å nå målsettingane med tilpassa opplæring, er dei fleste flinke til å nytte varierte læringsstrategiar, læringsarenaer og metodar i undervisninga. Generelt vert det i intervju peika på behovet for høgare lærartettleik og at skulane må få den friressursen som er politisk vedtatt i kommunen for å kunne gje betre tilpassa opplæring til alle elevar. Det er fleire rektorar som understrekar i intervju at det er viktig å formidle til kommunen og politikarane at det ikkje er rom for å kutte meir ned på ressursane til barneskulen. Det vert hevda at det kan bli meir kostbart for kommunen på sikt dersom dei ikkje vel å sikre at elevane får ei god opplæring i grunnskulen. Enkelte rektorar meiner det er romslegare ressursar på ungdomsskulen enn det er i barneskulen, eventuelt at skular med både barne- og ungdomsskule kan omprioritere ressursar til barneskulen. Rektorane meiner det skjer ei ressursmessige prioritering av ungdomsskulane som dei ikkje er einige i. Dei meiner dette blir meir kostbart for kommunen, fordi ein arbeider meir med å reparere enn å førebygge. 20

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune.

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune. Juli 2008 Audit & Advisory Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune. Tilpassa opplæring, læringsmiljø og fråværsføring i vidaregåande skular i Hordaland Innhald NK fååäéááåö KKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKQ

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009.

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009. Sakshandsamar, innvalstelefon Eva Bendiksen, 55 57 23 62 Vår dato 18.05.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/145 321 Dykkar referanse St. Paul skole Christiesgt. 16 5015 BERGEN Tilsyn med St. Paul skole

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m.

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m. Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 17.06.2015 06.05.2015 15/00907-2 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2015/2942 62 24142220

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Utviklingsprosjekt I Nordfjordkommunane 2005/07 - - Gjennomføring I Stryn kommune. På rett veg? Loen 11. mai 2007 Ansvaret til kommunen Lovgrunnlag heimel OPL 13.10

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Elevane sitt skulemiljø. Kapittel 9a i opplæringslova

Elevane sitt skulemiljø. Kapittel 9a i opplæringslova Elevane sitt skulemiljø Kapittel 9a i opplæringslova Opplæringslova: Det fullstendige namnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (grunnskolelova)». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/all/

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Klepp kommune Grunnskuleopplæring

Forvaltningsrevisjon Klepp kommune Grunnskuleopplæring Forvaltningsrevisjon Klepp kommune Grunnskuleopplæring November 2012 Samandrag Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet, datert 01.03.2012, gjennomført forvaltningsrevisjon av grunnskuleopplæringa

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhald 1. Føremål og problemstillingar... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Aon Norway Bergen Øygarden kommune Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Barneulukke dekningar og forsikringssummar Forsikringsvilkåra, som gjeld til ein kvar tid, er overordna

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Ulstein kommune ved v. rådmann Einar Vik Arset Postboks 143 6067 Ulsteinvik ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Ulstein kommune Ulstein ungdomsskule Innhald

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar

Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar Audit & Advisory September 2010 Innhald 1. Innleiing... 4 1.1 Føremål og problemstillingar...

Detaljer

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Januar 2013 Innhald 1. Innleiing... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Føremål og problemstillingar... 4 2. Revisjonskriterium...

Detaljer

Overgangsplan for aldersgruppe 0 16 år

Overgangsplan for aldersgruppe 0 16 år Overgangsplan for aldersgruppe 0 16 år Time kommune Innhald Innhald... 2 Innleiing... 3 Kva seier forsking om overgangane... 3 Kvifor fokusera på overgangar?... 3 For å få ein god overgang... 3 Intensjonar

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer