MØTEINNKALLING DEL 1. Kommunestyre

Transkript

1 MØTEINNKALLING DEL 1 Møtetid: Kl. 16:45 - INVITASJON Kl. 18:00 - INNKALLING Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på Frogn rådhus (servicetorget). Dokumentene publiseres på INVITASJON: KL INFORMASJON OG ORIENTERINGER Kl. 16:45 Årets aktiviteter ved Oscarsborg festning v/kommandant Stein Erik Kirknes Muntlige orienteringer Ordfører Rådmann Kl SPØRSMÅL/INNSPILL FRA INNBYGGERNE Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra innbyggerne. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. Kl. 17:30 SERVERING AV MIDDAG INNKALLING: Kl. 18:00 Behandlingen av sakene starter 13/00340

2 Saksliste Side Orienteringer Informasjon Spørsmål og innspill fra innbyggerne Saker til behandling 27/15 Referatsaker kommunestyret /15 Høringsuttalelse til KVU for kryssing av Oslofjorden 7 29/15 Vann- og avløpsledning Odalen - Haveråsen. Rammer for utbygging av kommunalt vann- og avløpsnett og oppgradering av veien. 30/15 Tilskuddssats for ikke-kommunale barnehager og årsregnskap /15 Gebyr for tilsyn på mindre avløpsanlegg 34 32/15 EPC 39 33/15 Høringsuttalelse til Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus 44 34/15 Søknad om å arrangere minifestival og konsert på Drøbak torg eller Bankløkka 4. juli 35/15 Søknad om serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med endret foretaksform ved Pizza Roma AS 36/15 Søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Ode bryggeri AS org. nr /15 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - MS Jacobine - Bjørvika AS org. nr /15 Søknad om utvidelse av skjenkeområdet - Drøbak fiskerøkeri 72 39/15 Bevilgning av midler til innkjøp av traktor 75 40/15 Dialogmøter, presisering av kommunestyres vedtak i sak 13/ /15 Valgstyrets sammensetning - vurdering av endringer - oppfølging av interpellasjon fra Venstre 81 42/15 - og fylkestingsvalget stemmesteder og tider 86 Side 2 av 102

3 43/15 Sak fra kontrollutvalget - Kontrollutvalgets årsrapport for /15 Sak fra kontrollutvalget: Rådmannens andre tilbakemelding - oppfølging rapport om prosjektstyring 45/15 Sak fra kontrollutvalget: Kontrollutvalgets protokoller og rapportering til kommunestyret /15 Søknad om fritak som meddommer i Follo Tingrett 98 47/15 Interpellasjon fra Frogn Arbeiderparti til kommunestyret : Nei til utvidet adgang til midlertidige ansettelser 101 Spørsmål fra medlemmene Frogn, Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no v/anne Lise Larsson. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 3 av 102

4 Orienteringer 4/15 Rullering av Helhetlig Ros- analyse 15/ Informasjon Spørsmål og innspill fra innbyggerne Side 4 av 102

5 Saker til behandling KS-27/15 - referater Referatsaker kommunestyret Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 27/ Rådmannens innstilling: t tar følgende referatsaker til orientering: - Brev fra Mayors for Peace, datert Protokoll fra kontrollutvalget Brev til kontrollutvalget, datert Kontrollrapport 2014 skatteoppkreverfunksjonen, datert Vedlegg: - Brev fra Mayors for Peace, datert Protokoll fra kontrollutvalget Brev til kontrollutvalget, datert Kontrollrapport 2014 skatteoppkreverfunksjonen, datert Side 5 av 102

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Følgende referatsaker legges frem til orientering: - Brev fra Mayors for Peace, datert Protokoll fra kontrollutvalget Brev til kontrollutvalget, datert Kontrollrapport 2014 skatteoppkreverfunksjonen, datert Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 6 av 102

7 KS-28/15 KVU Oslofjorden Høringsuttalelse til KVU for kryssing av Oslofjorden Saksbehandler: Randi Margrethe Tornås Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 25/ / Rådmannens innstilling: Frogn kommune anbefaler byggetrinn II for Oslofjordtunnelen. Reguleringsplan for byggetrinn II er vedtatt i kommunestyret Byggetrinn II anbefales fordi: Valg av tunnel kontra bru ble tatt da byggetrinn I av Oslofjordtunnelen ble realisert. Kommunen har i sin arealbruk og utvikling hensyntatt dagens veiløsning og bl.a. utviklet næringsarealer inntil Månakrysset og Rv 23. For landskap, natur, friluftslivs- og kulturmiljø gir en tunnel vesentlig mindre negative konsekvenser enn en bru. Ny tunnel vil gi en fremtidsrettet løsning med god kapasitet, vesentlig bedre trafikksikkerhet, vesentlig reduserte konsekvenser ved uønskede hendelser, vesentlig redusert antall stengninger og dermed økt forutsigbarhet for trafikantene. Ny tunnel med to adskilte løp og firefelts-veg er det eneste realistiske alternativet for å kunne oppfylle krav i tunnelforskriften om utbedring innen 30. april Bru kan tidligst ferdigstilles i Frogn kommune ser at den skisserte bruløsningen ser ut til å gi vesentlig bedre samfunnsøkonomisk nytte, spesielt grunnet 6 km kortere reisevei og mindre stigning, men løsningen innebærer også store arealbeslag og er i konflikt med landskap, natur, kulturmiljø- og friluftslivsverdier. Dersom bru, som erstatning for RV 23, skal utredes videre må følgende vektlegges: Konstruksjonene må gis høy arkitektonisk kvalitet og hengebruer må velges framfor en kombinasjon av henge- og pilarbru. Det må vektlegges at dette blir et landemerke som må oppleves som en helhet og som noe mer enn en motorveikonstruksjon. Tilgjengelighet for gående og syklende må vektlegges og mulighet for å komme ned på Håøya for gående må vurderes. Det må settes av tid og ressurser til en omfattende planprosess hvor konsekvenser av tiltaket blir grundig belyst. Frogn kommune støtter videre utredning av en forbindelse mellom E6 ved Vassum og E18. Side 7 av 102

8 Frogn kommune støtter videre utredning av en fast forbindelse mellom Moss og Horten. Vedlegg: Hovedrapport - KVU for kryssing av Oslofjorden.pdf SAKSUTREDNING: Sammendrag: Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden er sendt på høring. Rådmannen har spesielt vurdert bru som alternativ til tunnel for rv 23 og anbefaler byggetrinn II av Oslofjordtunnelen. Dersom bru skal utredes videre anbefales føringer for videre utredning. Rådmannen støtter en videre utredning av en forbindelse mellom E6 ved Vassum og E18 og en fast forbindelse mellom Moss og Horten. Bakgrunn for saken: Statens vegvesen har i brev av sendt på høring konseptvalgutredning (KVU) for kryssing av Oslofjorden. Store statlige samferdselsprosjekter med antatt kostnad over 750 mill. kroner skal i en tidlig fase kvalitetssikres av eksterne konsulenter (KS1). Hensikten er å sikre et godt beslutningsgrunnlag for valg av løsning. Som grunnlag for KS1 utarbeides en KVU som redegjør for relevante behov, mål, krav og utreder virkninger av ulike konsepter og anbefaler rammer for videre planlegging. Regjeringen beslutter den videre behandling av saken. På bestilling fra Samferdselsdepartementet har Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen utarbeidet en KVU for kryssing av Oslofjorden som nå er sendt på høring med høringsfrist 1. mars KVU- rapporten ble først presentert for kommunestyret Frogn kommune har derfor fått utsatt høringsfrist til 24. mars. Statens vegvesen Region øst har hatt prosjektlederansvaret for utredningen. Utredningen KVU for kryssing av Oslofjorden har utredet to hovedspørsmål: 1. Konsepter som kan redusere Oslofjorden som barriere for transport 2. Om bru kan være alternativ til å utvide rv. 23 Oslofjordtunnelen Konseptvalgutredningen og underlagsrapporter er tilgjengelig på: Kryssing av Oslofjorden (KVU) Side 8 av 102

9 Sammendrag (hentet fra KVU-rapporten): Konseptvalgutredningen ser nærmere på hvordan Oslofjorden kan reduseres som barriere for transport, spesielt for nærings- og godstransport. Videre analyserer utredningen hvordan et bedre transportsystem kan bidra til utvikling av et felles arbeids- og boligmarked over Oslofjorden. I tillegg vurderer utredningen bru som alternativ til utvidelse av rv. 23 Oslofjordtunnelen. Det bor om lag 2 millioner mennesker i området rundt Oslofjorden, og ifølge SSB forventes det stor befolkningsvekst de nærmeste tiårene. Langs Oslofjorden er det store arealinteresser knyttet til kulturminner, landskap, friluftsliv, naturmiljø og jordbruk, og store områder er vernet mot inngrep. I dag er det mulig å krysse Oslofjorden med ferje mellom Moss og Horten eller gjennom Oslofjordtunnelen mellom Frogn og Hurum. Reisevaneundersøkelser og transportanalyse av dagens situasjon viser at rv. 23 Oslofjordforbindelsen og ferja Moss-Horten i hovedsak betjener ulike transportstrømmer i et nordlig og sørlig marked. På denne bakgrunn ble det utviklet konsepter i et nordlig, midtre og søndre delområde. Etter siling ble det utredet fire konsepter; K1Forbedret ferjetilbud, K2 Hurumforbindelsen med veg og jernbane, K3 Bru Moss Horten og K4 Tunnel Moss- Horten. I transportanalysen ser en fast forbindelse over Oslofjorden i hovedsak ut til å ha to virkninger for transportstrømmene. For det første skjer det en endring for en del relativt korte, lokale reiser som tidligere hadde start og mål på en og samme side av fjorden og som nå velger å krysse fjorden. For disse reisene øker andel bilreiser på bekostning av kollektivtransport, sykkel og gåing. For det andre skjer det en endring i rutevalget for lengre reiser som flyttes fra E18 på vestsida til E6 på østsida av Oslofjorden. En fast forbindelse Moss - Horten bør utredes videre Det anbefales videre utredning og planlegging av en fast vegforbindelse i korridoren Moss-Horten fordi en slik løsning gir størst reduksjon i reisetid og reisekostnader og bidrar mest til regionforstørring. Horten og Jeløya peker seg ut som landingspunkter for bru eller tunnel. Dette skyldes høy trafikantnytte som redusert reisetid og forhold knyttet til grunnforhold, teknologi, kostnader og muligheter for å begrense arealkonflikter. Det forutsettes at ei bru bygges uten varige inngrep i landskapet i de store verneområdene. K3 Bru Moss - Horten gir best muligheter for kollektivtransport og sykling og for å knytte byområdene tettere sammen. Basert på de analyserte alternativene for bru og tunnel framstår konsept K4 Tunnel Moss Horten som best når det gjelder prissatte virkninger fordi byggekostnadene antas å være vesentlig lavere enn for bru. Det er så stor usikkerhet knyttet til kostnader, tekniske løsninger og risiko og sårbarhet Side 9 av 102

10 at valg mellom bru og tunnel krever videre utredning. Det er store konflikter mellom transportmålene og klimamålet i valg mellom konsepter for utvikling av transportsystemet over Oslofjorden. I videre planlegging vil det være viktig å vurdere hvordan samordnet areal- og transportplanlegging kan begrense uønskede virkninger i form av økte utslipp av klimagasser og mer biltrafikk i byene. K1 forbedret ferjetilbud bør utvikles på kort sikt På kort sikt anbefales det at K1 Forbedret ferjetilbud utvikles med utgangspunkt i rammene for ny ferjekonsesjon. Dette forutsetter at rv. 19 gjennom Moss bygges ut som anbefalt i KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen bru vil gi størst nytte på lang sikt Anbefalingen om videre utredning av faste forbindelser mellom Moss og Horten betyr at rv. 23 Oslofjordforbindelsen fortsatt skal gå i en korridor ved Drøbak. En utvidet tunnel med to løp vil gi en vegforbindelse som tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og har samme kapasitet som en løsning med bru. Valg mellom bru eller tunnel må gjøres ut fra en helhetlig avveiing av netto nytte, måloppnåelse og mulighet for finansiering. På lang sikt vurderes alternativet med bru som vesentlig bedre i den samfunnsøkonomiske analysen. Brualternativet er også noe bedre når det gjelder måloppnåelse. For å kunne oppnå denne mernytten av ei bru kreves imidlertid en mye større statlig investering i løpet av de neste årene enn det en tunnel vil kreve. Per i dag er det ikke marked for jernbanekryssing over Oslofjorden Per i dag er det vanskelig å se at en investering på det aktuelle nivået (40-50 milliarder kroner) kan forsvares. På lengre sikt kan det likevel være aktuelt å vurdere en Oslofjordkryssing over Hurum i det videre arbeidet med å utvikle jernbanen, for eksempel som et strategisk grep for langsiktig utvikling av areal- og transportsystemet i Oslo-området. Alternativer: 1. Rådmannens innstilling 2. Frogn kommune anbefaler byggetrinn II for Oslofjordtunnelen. Reguleringsplan for byggetrinn II er vedtatt i kommunestyret Byggetrinn II anbefales fordi: o Valg av tunnel kontra bru ble tatt da byggetrinn I av Oslofjordforbindelsen ble realisert. Kommunen har i sin arealbruk og utvikling hensyntatt dagens veiløsning og bl.a. utviklet næringsarealer inntil Månakrysset og Rv 23. For landskap, natur, friluftslivs- og kulturmiljø gir en tunnel vesentlig mindre negative konsekvenser enn en bru. Side 10 av 102

11 o Ny tunnel vil gi en fremtidsrettet løsning med god kapasitet, vesentlig bedre trafikksikkerhet, vesentlig reduserte konsekvenser ved uønskede hendelser, vesentlig redusert antall stengninger og dermed økt forutsigbarhet for trafikantene. o Ny tunnel med to adskilte løp og firefelts-veg er det eneste realistiske alternativet for å kunne oppfylle krav i tunnelforskriften om utbedring innen 30. april Bru kan tidligst ferdigstilles i Frogn kommune anbefaler ikke videre utredning av en bruforbindelse som erstatning for tunnel under Oslofjorden. Den skisserte bruløsningen ser ut til å gi god samfunnsøkonomisk nytte, spesielt grunnet 6 km kortere reisevei og mindre stigning, men innebærer også store arealbeslag og er i konflikt med landskap, natur, kulturmiljø- og friluftslivsverdier. Frogn kommune støtter videre utredning av en forbindelse mellom E6 ved Vassum og E18. Frogn kommune støtter videre utredning av en fast forbindelse mellom Moss og Horten. Miljømessige konsekvenser: En utvidelse av tunnelen under Oslofjorden og av Rv 23 vurderes å ha lite konfliktpotensiale fordi utvidelsen skjer langs eksisterende vei hvor det allerede er inngrep og hvor det er hensyntatt at det skal komme en veiutvidelse. Den skisserte bruforbindelsen over Oslofjorden, som erstatning for Rv 23 vurderes i rapporten å ha middels konfliktpotensial for landskap, nærmiljø og friluftsliv og kulturmiljø. For naturressurser og naturmiljø vurderes konfliktpotensiale med bru som lite. Rådmannen vil påpeke at denne vurderingen er kort og savner en mer grundig vurdering av ikke prissatte konsekvenser. På dette nivået skal en ikke gå langt ned i detaljer. Samtidig er det viktig med et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere om bru skal utredes videre. Hvordan skal tilbud til myke trafikanter vektes? Rådmannen stiller spørsmål ved at gruppen gående og syklende trekkes frem i rapportens samlede vurdering og vektlegges ved valg av bru kontra tunnelløsning over Oslofjorden. At bru muliggjør et tilbud for gående og syklende er en fordel, men denne mener rådmannen ikke kan tillegges stor vekt i valg av løsning. For folkehelse er det viktig å legge tilrette for gange og sykkel på de korte reisene i og nær tettsteder. Det skal oppleves trygt og effektivt å sykle til skole, arbeidsplass og butikken. Det er også et stort potensiale i å få flere til å gå og sykle mellom daglige gjøremål og at flere av de korte reisene tas gjennom gange eller sykkel. Avstanden over Oslofjorden og til aktuelle målpunkt på hhv Frogn og Hurumsiden er så lang at få vil sykle eller gå strekningen for å utføre daglige gjøremål. Dette blir hovedsakelig et tilbud for fritidsreiser. Skal en trekke frem tilbudet til myke trafikanter i valg av Side 11 av 102

12 tunnel eller bru bør en jo samtidig trekke frem konsekvenser for de som i dag bruker Oslofjorden på fritiden. Dersom en imidlertid velger å bygge en bru er det viktig å tilrettelegge for at også gående og syklende kan bruke anlegget. Utslipp I følge rapporten vil en bruforbindelse gi reduserte CO2 utslipp sammenlignet med en tunnel fordi bruforbindelsen er kortere og tunnelen har større stigning. Bru ser ut til å redusere utslippene med ca tonn CO2 ekvivalenter over 40 år sammenlignet med Referanse 2030, mens tunnelen kan gi en økning på tonn. Økonomiske konsekvenser: I følge rapporten s. 56 innebærer bru og tunnel følgende investeringskostnader: I følge rapporten har kostnadstallene for nytt tunnelløp og bru en nøyaktighet på +/- 40%, mens andre kostnader er anslått ut fra løpemeter-kostnader fra lignende prosjekter. Det påpekes også at kostnader for bru har større usikkerhet enn for tunnel fordi det bygger på et skisseprosjekt. Investeringskostnaden for bru blir ca. dobbelt så stor som for tunnel. Det er også gjennomført en nytte kostnadsanalyse for de to alternativene. I følge denne gir bru positiv nettonytte, i motsetning til tunnel. Det skyldes hovedsakelig den Side 12 av 102

13 høye trafikantnytten. Følsomhetsanalyser med hhv 40 og 60 % høyere investeringskostnad for brualternativ gir fortsatt positiv netto nytte per budsjettkrone. Vurdering: KVU-en gir en bred vurdering av mulighetsrommet for fremtidig kryssing av Oslofjorden i et nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv. Formålet med KVU-en er å utrede ulike konsepter med utgangspunkt i prosjektutløsende behov og samfunnsmål. På bakgrunn av høringsrunden og ekstern kvalitetssikring vil Regjeringen beslutte om planleggingen skal videreføres. I så fall vil videre utredninger og konkret planlegging etter plan- og bygningsloven iverksettes. Samferdselsdepartementet har fastsatt følgende samfunnsmål for KVU-arbeidet: Side 13 av 102

14 «Et miljøvennlig og effektivt transportsystem med forutsigbar reisetid, som ivaretar næringslivets behov, og som knytter bolig- og arbeidsmarkedene på hver side av Oslofjorden sammen». Rv 23 Oslofjordforbindelsen bru eller tunnel I rapporten er prissatte og ikke-prissatte virkninger sammenstilt i følgende tabell (s. 62): Bru vurderes i rapporten som et bedre alternativ enn utvidelse av tunnelen for prissatte konsekvenser. For ikke prissatte konsekvenser er det omvendt. Forskjellen i nettonytte er så stor at bru rangeres som det samfunnsøkonomisk beste alternativet. Rådmannen anbefaler likevel byggetrinn II for Oslofjordtunnelen. Reguleringsplan for byggetrinn II er vedtatt i kommunestyret og innebærer etablering av et nytt løp under Oslofjorden og oppgradering av strekningen Måna-Vassum fra to til firefelts vei. Prosjektets totale lengde er ca. 14 km. Byggetrinn II anbefales fordi: - Valg av tunnel kontra bru ble tatt da byggetrinn I av Oslofjordforbindelsen ble realisert og forbindelsen åpnet i juni I Stortings-proposisjon 87 ( ) ble det vedtatt at Oslofjordtunnelen skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen. Byggingen ble planlagt i to trinn, hvorav første omfattet dagens Oslofjordtunnel. Det var en stor debatt om valg av løsning, men tunnelløsningen ble valgt. Frogn kommune har i sin arealbruk og utvikling hensyntatt dette valget og bl.a. utviklet næringsarealer ved Månakrysset inntil Rv 23. Næringsområdet Måna øst er under bygging og flere andre næringsarealer er ferdig regulert. Den skisserte bruløsningen innebærer store arealbeslag. For landskap, natur, friluftslivs- og kulturmiljø gir en tunnel vesentlig mindre negative konsekvenser enn en bru. - Ny tunnel vil gi en fremtidsrettet løsning med god kapasitet, vesentlig bedre trafikksikkerhet, vesentlig reduserte konsekvenser ved uønskede hendelser, vesentlig redusert antall stengninger og dermed økt forutsigbarhet for trafikantene. - Ny tunnel med to adskilte løp og firefelts-veg er det eneste realistiske Side 14 av 102

15 alternativet for å kunne oppfylle krav i tunnelforskriften om utbedring innen 30. april Bru kan tidligst ferdigstilles i Rådmannen ser samtidig at en bruløsning gir fordeler og vektlegger da spesielt den samfunnsøkonomiske nytten. Dette skyldes hovedsakelig at veiforbindelsen blir 6 km kortere, noe som gir redusert reisetid. Beregnet trafikantnytte for brualternativet er mye større enn for tunnelen. Det må også vektlegges at en unngår en stigning på 7%, som er til stor ulempe spesielt for tungtrafikken. Dersom bru skal utredes videre bør følgende vektlegges: Konstruksjonene må gis høy arkitektonisk kvalitet og hengebruer må velges framfor bru på pilarer. Det må vektlegges at dette blir et landemerke som oppleves som en helhet og som noe mer enn en motorveikonstruksjon. Tilgjengelighet for gående og syklende må vektlegges og mulighet for å komme ned på Håøya for gående må vurderes. Forbindelse E6 Vassum E18 Rådmannen anbefaler en videre utredning av en forbindelse mellom E6 ved Vassum og E18. Det må vurderes nærmere hvordan en slik forbindelse kan påvirke godstrafikken og avlaste trafikk inn og gjennom Oslo. For Frogn kommune vil forbindelsen gi en bedre og kortere vei til Ski, som planlegges som en regional by. God bussforbindelse til Ski og 11 min togtur videre med Follobanen til Oslo kan aktualisere matestrategien for kommunens pendlere. Ny forbindelse Moss - Horten Rådmannen anbefaler at en fast forbindelse over Oslofjorden i korridoren Moss - Horten utredes videre fordi en krysning her gir størst reduksjon i reisetid og reisekostnader, binder byene tettere sammen og bidrar mest til regionforstørring. Jernbane over Oslofjorden I KVU en påpekes det at det per i dag ikke er marked for jernbane, og at investeringer til jernbane derfor ikke kan forsvares. Vurderingene baserer seg kun på persontrafikken. Det er pekt på at det på lengre sikt kan være aktuelt å vurdere en Oslofjordkryssing over Hurum i det videre arbeidet med å utvikle jernbanen, for eksempel som et strategisk grep for langsiktig utvikling av areal- og transportsystemet i Oslo-området. KVU en er tydelig på at det er store konflikter mellom de skisserte transportmålene og nasjonale klimamål. Det synes klart at vurderingene av jernbanebehovet må vurderes i et langt bredere og mer langsiktig perspektiv enn det som er gjort i KVU en. Det er et mål å få mer av godset over fra veg til sjø og bane. Togforbindelse over fjorden må ses i sammenheng med den nasjonale godsutredningen, KVU for terminalstruktur i Oslofjorden og utbyggingen av jernbanen for øvrig. Særlig bør potensialet for godstogforbindelser vurderes. Medbestemmelse: Side 15 av 102

16 En bredt sammensatt referansegruppe med de mest berørte interessentene har bidratt med innspill til arbeidet underveis. Frogn kommune har deltatt med ordfører og avdelingsleder for plan og utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler byggetrinn II for Oslofjordfjordtunnelen. Rådmannen ser samtidig at den skisserte bruløsningen ser ut til å gi vesentlig bedre samfunnsøkonomisk nytte, spesielt grunnet 6 km kortere reisevei og mindre stigning, men løsningen innebærer også store arealbeslag og er i konflikt med landskap, natur, kulturmiljø- og friluftslivsverdier. Dersom bru, som erstatning for RV 23, skal utredes videre anbefales føringer for videre planarbeid. Rådmannen anbefaler videre utredning av en forbindelse mellom E6 ved Vassum og E18 og en videre utredning av en fast forbindelse mellom Moss og Horten. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 16 av 102

17 KS-29/15 VA Odalen Haveråsen Vann- og avløpsledning Odalen - Haveråsen. Rammer for utbygging av kommunalt vann- og avløpsnett og oppgradering av veien. Saksbehandler: Otto Schacht Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 9/ / Rådmannens innstilling: 1- Det bevilges 18,7 millioner for å etablere vann- og avløpsanlegg langs Vestbyveien med respektive utbedring av veien jf. notat av Finansiering gjøres via lånopptak. 2- For nærliggende områder ikke tilknyttet Haveråsen vel tilbys det tilknytning til kommunalt nett. Det forutsettes at: a. Tilknytningsgebyr betales per boenhet etter normalsats, bebyggelse inntil 140 m2. b. Vannmåler installeres slik at alt vannforbruk måles på eiendommen 3- For tilknytning til kommunalt nett via anlegg som er bygd av Haveråsen vel, forutsettes det at alle privatrettslige forhold er avklart med Haveråsen vel som ledningseier. 4- Etter nærmere avtale med ledningseier, kan kommunen overta vederlagsfritt hovedtrekket av det private vann- og avløpsanlegget, Overtagelsen gjennomføres etter kommunens premisser og krav, og kommunen bestemmer omfanget av overtakelsen. Vedlegg: HOVEDDOKUMENT _1_1.PDF, Oversiktskart.pdf, Kart over boliger og hytter som kan tilkoples..pdf, Liste over boliger og hytter som kan tilkoples.pdf, SV Haveråsen.msg, Notat alternativ Vestbyvenen docx Side 17 av 102

18 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Haveråsen vel har i brev til kommunen søkt om tilknytning til kommunalt nett, samt avklaring av eventuelle avgiftssatser. Vellet består at ca. 30 hytter/fastboende som ønsket innlagt vann og bedre sanitære forhold. Det var en kjent sak at mange hadde ulovlig innlagt vann, og faren for forurensing derfor var stor. Med bakgrunn i dette ble følgende vedtak fattet i kommunestyre den : 1- For områder utenfor Frogn rensedistrikt avsatt til fritidsbebyggelse med annen spredt bebyggelse innenfor området, fastsettes ved først gangs tilknytning til offentlig nett, et gebyr, pr. boenhet både for fritidsbolig og annen bebyggelse. Avgiften fastsettes for 2010, med samme generelle økning som ordinær tilknytningsavgift innenfor rensedistriktet til kr for vann og kr for avløp i eget avgiftsområde. 2- Haveråsen vel gis tillatelse til tilknytning til kommunalt avløpsnett. 3- Eventuell tilknytning til kommunal vannforsyning tas opp som egen sak, når og hvis dette blir aktuelt. 4- Søknad om legging av ledninger behandles administrativt etter vanlige prosedyrer, når søknad foreligger. 5- Haveråsen vel betraktes som eget avgiftsområde, utenfor rensedistriktet på likt linje med Leiumåsen m.fl og tilknytningsavgiften settes til kr for vann og kr for kloakk eks. mva. 6- Årlige vann og kloakkavgifter fastsettes som for bebyggelse med måler. Som følge av vedtaket har Haveråsen vel igangsatt utbygging av et vann- og avløpsanlegg med forventet ferdigstillelse høst Haveråsen vel har søkt om vederlagsfri kommunal overtakelse av hovedanlegg for vann og spillvann med tilhørende tekniske installasjoner. Bakgrunn for saken: Haveråsen vel er i gang med utbygging av vann- og avløpsnett, der alle deltakere tilknyttes anlegget. Forventet ferdigstillelse av anlegget er høst Anlegget ble bygd under den forutsetning at kommunen bygger vann- og avløpsinstallasjoner fra Odalen med tilknytningspunkt for begge anlegg ved Haveråsen. Kommunen har kontrahert en entreprenør, og utbyggingen kan settes i gang omgående. Det ble prosjektert en ledningstrase som i hovedsak er ført over private eiendommer. For rett til å utføre arbeid, samt tinglyste rettigheter til å liggende VAanlegg på privat, krever grunneiere økonomisk erstatning. Noen grunneiere har gitt positive tilbakemeldinger og har signerte en avtale med kommunen. Det er enighet mellom alle grunneiere og kommunen at av-kloakkering av området er et miljømessig behov, og er positive til kommunens VA-prosjekt. Side 18 av 102

19 Det har imidlertid oppstått en utfordring med de grunneiere som driver med land- og gårdsbruk. En betydelig andel av det kommunale nettet er prosjektert slik at den plasseres langs eiendommer med dyrket mark. Som følge av dette, er disse grunneiere tilbydd en økonomisk kompensasjon som varierer fra kr og opp til Kompensasjonen er beregnet etter normalt sats per dekar som benyttes av landbrukskontoret og utgjør kr per dekar per år for dyrket mark. I dialogmøte mellom kommunen og grunneiere, ble det av grunneiere mottatt følgende krav for at avtalen skal signeres og dermed godkjennes av grunneiere: 1- Aktuelle grunneiere tilbys tilknytning til kommunalt nett med samme sats for tilknytningsgebyr som Haveråsen vel. Dette betyr at alle i nærliggende området, som ønsker tilknytning til kommunalt nett, får tilbud om tilknytningsgebyr med lav sats. 2- Tilbudet skal gjelde i 3 år. Ved utarbeidelse av forslag til avtale ble det også stilt følgende krav fra grunneiere: 1- Det kartlegges for bl.a. Floghavre og Potetcystenematode. For områder som ikke er registrert med nevnte sykdommer og disse oppstår i ettertid, skal dette skyldes anlegget og dermed vil kommunen være erstatningspliktig. Med bakgrunn i mottatt krav fra grunneiere har kommunen vurdert omfanget og konsekvensene som slike avtaler kan medføre. Kommunen har også gjennomført en faglig vurdering og kommet fram til alternative løsninger som kan være mer hensiktsmessige med tanke på drift og vedlikehold, økonomi og framtidige usikkerheter ved anleggelse av kommunalt vann- og avløpsanlegg på privat grunn. Alternativer: 1- Rådmannens innstilling 2- Det inngås avtale med grunneiere der det tilbys tilknytningsgebyr med samme sats som Haveråsen vel. Tilbudet gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Tilbudet gjelder for alle eksisterende fritidsbolig og annen bebyggelse jf. kart og liste over aktuelle eiendommer som kan tilkobles kommunalt nett. 3- Det foretas ekspropriasjon av alle aktuelle områder der det kommunaltekniske anlegget skal installeres. Det søkes deretter Fylkesmannen om forhåndstiltredelse. Miljømessige konsekvenser: Av-kloakkering av Haveråsen er et positiv miljøtiltak. Eksisterende eiendommer har vann- og avløpsløsninger som ikke kan betraktes som tilstrekkelig og iht. gjeldende lovverk. Økonomiske konsekvenser: Va-delen av prosjektet er selvfinansierende selvkostprinsippet. Side 19 av 102

20 Opparbeidelse av veien til en bedre standard blir en ny investering, med økte renter og avdrag. Men dette er antatt å være økonomisk fordelaktig på sikt ved eventuelle brudd på ledningen eller behov for drift og vedlikehold. Vurdering: Den opprinnelige ledningstraseen er budsjettert til totalt kr. 11,1 million. Dette inkluderer kostnader knyttet til grunnerverv. Dette krever at ledningen i hovedsak legges på private eiendommer. Dette vil være en utfordring for fremtidig drift og vedlikehold ved f.eks. ledningsbrudd, ettersom kommunen kan være erstatningspliktig ved skade som kan påføres eiendommene. Samtidig presiseres det at kontrakten mellom kommunen og entreprenør ikke inkluderer merarbeid i forbindelse med at enkelte landbruksområder i anleggsbeltet er oppført å inneholde potetparasitten Potetcystenematode og / eller Floghavre. Det er nå prosjektert en alternative løsning som hovedsakelig innebærer å legge det kommunale vann- og avløpsanlegg i Vestbyveien, som er kommunal eiendom. Dette utløser oppgradering av eksisterende veinett, som er nedslitt og ikke tåler eksisterende transportbelastning (både lett og tungtransport). For å legge ledningen langs veien er det behov for å øke det opprinnelige budsjettet fra 11,1 til 18,7 millioner. Rådmannen tilrår at prosjektet finansieres av selvkostområdet da hoveddelen av tiltaket er knyttet til etablering av et kommunalt vann- og avløpsanlegg. Arbeidet kan gjennomføres av allerede kontrahert entreprenør. Ved å imøtekomme krav fra grunneiere med hensyn til lav sats på tilknytningsgebyret, kan kommunen få redusert inntekten med ca. 3,7 millioner ekskl. mva. beregnet i forhold til normalsatser for Totalt er det ca. 24 hytter og 17 boliger som er aktuelle for tilknytning og et slikt tilbud. Det er viktig å presisere at tilknytningsgebyr er beregnet etter selvkostprinsippet. Rådmannen er meget positiv til at vann- og avløpsinstallasjoner legges i veien med tilhørende rehabilitering av den del av Vestbyveien mellom Odalen og Haveråsen. Vestbyveien er en av kommunens hovedveiakser for adkomst til Drøbak. Veien er høyt trafikkert av både lett- og tungtransport. Veien er også nedslitt og har behov for rehabilitering. Eksisterende bæreevne er ikke dimensjonert for den tungtransport som veien er utsatt for. Foreslått rehabilitering ville øke veiens dimensjonerende bæreevne til å tåle store akseltrykk. En slik rehabilitering ville sikre veiens kapasitet til å håndtere eksisterende og fremtidige belastning. Med tanke på fremtidig utbygging av nærliggende område som f.eks. Kolstad vil en oppgradering av veien være et behov. Rådmann betrakter veioppgradering som et forebyggende tiltak. Veien ville kunne avlaste kommunens interne nett og andre eksterne nett som f.eks. Åsveien. Side 20 av 102

21 Rådmannen mener at det med tanke på fremtidig drift og vedlikehold av både vei og va-anlegg, er mest hensiktsmessig å etablere va-anlegget i Vestbyveien. Dette sikrer blant annet kommunen direkte tilgang til va-anlegget og unngår en eventuell belastning som bl.a. reparasjon av anlegget ved brudd ville medføre grunneierne. Det er landbruksområder som vil være anleggsområder. Noen av disse er registret med Floghavre, mens andre er registrert kun med Potetcystenematode. Disse landbruksområdene er svært nærme hverandre, og sannsynlighet for krysskontaminering anser vi derfor som stor. Det vil derfor være svært ressurskrevende for entreprenør å unngå krysskontaminering, da tiltaket ville medføre spyling/vasking av alt utstyr (både lett og tung) før arbeidet fortsetter på et annet område. Et slikt tiltak er dessverre ikke inkludert i kontraktsarbeidet på kr. 11,1 millioner, og både praktisk umulig og økonomisk uhensiktsmessig. Rådmannen mener videre at det ikke er noen grunn til at kommunen skal bære risikoen for eventuell fremtidig inntreff av Floghavre eller Potetcystenematode. Konklusjon: Rådmannen har i saksframlegget påpekt de store teknisk, miljømessig og forurensingsmessig fordelene som en tilknytning til kommunalt nett vil medføre. I tillegg kan kommunen innhente delen av investeringen via tilknytningsgebyr eller årlige gebyrer. Tilknytningsgebyret er en engangsavgift for tilknytning til det kommunale nettet. Dette er som nevnt, beregnet etter selvkostprinsippet. Det er rådmannens mening at det er gjennomført faglige og økonomiske vurderinger, som tilsier at det er mest hensiktsmessig å legge va-anlegget hovedsakelig i Vestbyveien. Det er en strategiske forutsetning at rehabilitering/utbygging av vannog avløpsanlegg bør gjennomføres sammen med rehabilitering av veien. Rådmannen mener at en eventuell regulering og utbygging av Kolstad, med respektiv tverrforbindelse, vil øke behovet for sikring av kapasitet på det kommunale veinettet. Ved en eventuell utbygging av Kolstad, med tilhørende økt trafikk, vil Vestbyveien være svært viktig i forhold til adkomstmuligheter og som avlasting av øvrige veiforbindelser. Totalt sett er foreslått tiltak mer økonomisk gunstig med tanke på fremtidig drift og vedlikehold. Kommunen vil da bli mindre utsatt for usikkerheter knyttet til å ha betydelig kommunale installasjoner på privat grunn, samt erstatningsansvar ved eventuell påvisning av Floghavre og Potetcystenematode på i dag «friske» jordbruksarealer. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Side 21 av 102

22 Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 22 av 102

23 KS-30/15 tilskuddssatser barnehage Tilskuddssats for ikke-kommunale barnehager og årsregnskap 2014 Saksbehandler: Hege Therese Skarbø Berle Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 10/ / Rådmannens innstilling: De ikke-kommunale barnehagene tilbys tilbakebetalingsplan som passer den enkelte barnehages økonomi og tilbakebetaler hele beløpet etter avregning. Vedlegg: 2014 Finansiering av ikke-kommunale barnehager Håkonsen.pdf, Barnehage - Tolkingsbrev pensjonsutgifter ved beregning av tilskudd.pdf, Fratrekk for bruk av premiefond.docx Side 23 av 102

24 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Den foreløpige avregningen av tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2014 der bruk av premiefond pensjon holdes utenfor tilskuddsberegningen, gir et tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene på 105 %. Dette nivået vil da bli gjeldende for kommende års tilskuddsberegninger. Etter rådmannens oppfatning sikrer ikke dette en likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Rådmannen foreslår at de ikke-kommunale barnehagene kan tilbakebetale beløpet de har mottatt for mye i 2014 på en måte som passer den enkelte virksomhets rammer. Bakgrunn for saken: Saken har bakgrunn i kommunestyrets behandling av offentlig tilskuddssats for 2015, sak 5/15. s vedtak : Sak 5/15 Følgende satser for tildeling av tilskudd (drifts og kapitaltilskudd) til ikke kommunale barnehager i Frogn vedtas for 2015: Ordinære ikke- kommunale barnehager: Barn under 3 år Barn over 3 år Inkludert kapitaltilskudd Familiebarnehager Barn under 3 år Barn over 3 år Inkludert kapitaltilskudd Rådmannen legger fram en sak i neste kommunestyre om alternativer for tilbakebetaling av tilskudd fra de ikke kommunale barnehager for 2014 som følge av bruk av pensjonsfond. Ikke-kommunale barnehager skal ha 100% av det de kommunale barnehagene har. I 2014 ble de ikke-kommunale barnehagene tildelt for mye i tilskudd og dette må de nå betale tilbake. Denne saken handler om prinsipper for likeverdig behandling etter forskriften. Forskrift om likeverdig behandling Side 24 av 102

25 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager. FOR fra Rundskriv Udir (sist endret , publisert ): Formål og virkeområde: Det vises til at det for denne saken er Forskrift om likeverdig behandling som ligger til grunn. Denne er hjemlet i Lov om barnehagers 14. Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Hovedformålet er at «Godkjente ikke-kommunale, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd.» Overgangsår 13a. «Dersom kommunens regnskap for 2014 viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelser av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager». De ikke-kommunale barnehagene i Frogn har blitt gjort kjent med endringene i forskriften helt fra begynnelsen av budsjettåret Av Rundskrivet ser vi at dette ble publisert 18. september. I hht. Overgangsåret 2015 ser vi at barnehagene har tidlig fått informasjon om tilskuddssats 2015, da denne ikke fastsettes før etter kommunestyremøtet i januar. Når det gjelder bruk av premiefond ble dette formidlet samtidig. Tolkning av regelverket: Utdanningsdirektoratet har , gjort følgende tolkning av regelverket vedrørende beregning av prosentsats: Hva sier regelverket? Barnehageloven 14 fastsetter kommunens finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager. Dette er nærmere regulert i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I forskriften 3 andre ledd står det: Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 96 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen må gi minst den samme prosentsatsen som året før Utgangspunktet er at kommunen må gi minst den samme prosentsatsen som året før, og per i dag minst 96 prosent. Hvis en kommunen har vedtatt og utbetalt tilskudd utfra en høyere sats enn minimumsforpliktelsen, skal denne legges til grunn ved tilskuddsberegningen neste år. Dette ivaretar forutberegneligheten for de ikkekommunale barnehagene. Omgjøring av vedtak Side 25 av 102

26 Dersom vilkårene etter fvl. 35 første ledd er oppfylt, kan kommunen omgjøre et vedtak. I et tilfelle der kommunen har gjort en feil, og utbetalingen av tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene blir høyere enn det de som minimum har krav på som følge av denne feilen, kan kommunen vurdere omgjøring etter fvl. 35 første ledd. Dersom vilkårene etter fvl. 35 er oppfylt og kommunen har omgjort et vedtak, skal det nye vedtaket legges til grunn, også ved tilskuddsberegningen neste år. Kommunen skal derfor bruke (minst) prosentsatsen etter det nye vedtaket nest år. Der vilkårene for omgjøring etter fvl. 35 foreligger, har ikke den ikke-kommunale barnehage n en berettiget forventningen på noe mer enn det som følger av det nye vedtaket. Hvis kommunen på bakgrunn av en omgjøring etter fvl. 35 vil kreve tilbake allerede utbetalt tilskudd, følger dette reglene om condictio indebiti og andre privatrettslige regler. Kommunens regnskap, prinsipper for pensjonskostnader Premiefondet bygges av overskudd i KLP som tilbakeføres eierkommunene. Regnskapet for 2013 inneholder ikke bruk av premiefond og tilskuddssatsene for 2015 påvirkes ikke, men er heller for høye fordi premiefond ikke ble brukt dette året. Det er selskapets overskudd som overføres, avsettes til premiefond. Vårt premiefond består av overskudd fra leverandørene vi har brukt de siste årene, dvs Storebrand, DNB og KLP. Kommunen har disposisjonsrett over fondet, men det kan bare benyttes til nærmere angitte formål, i hovedsak framtidig premieinnbetaling det er dette som har skjedd i Viser til brev med presiseringer fra Utdanningsdirektoratet (av ) «Tolkningsbrev pensjonsutgifter ved beregning av tilskudd» - vedlagt saken i sin helhet, her et utdrag: «Etter rundskriv Udir skal beregning av kommunens pensjonsutgifter basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Det skal ikke korrigeres for årlige premieavvik eller amortiseringskostnader, verken i dag eller for tiden fremover. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Fratrekket kan beregnes ved å bruke den samme fordelingsnøkkelen som kommunen har benyttet når den har fordelt pensjonspremiene ut til de enkelte tjenestene. Dette kan for eksempel være sum lønn i kommunale barnehager delt på sum lønn i kommunen.» «Etterjusteringen etter forskriften 8 tredje skal legge til grunn kommunens regnskapsførte utgifter. Dette gjelder også pensjonsutgiftene. Hvis kommunen har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte, betyr det at de barnehagesatte og andre ansatte i kommunen inngår i samme risikofelleskap, og pensjonspremien for disse er derfor lik. Denne pensjonspremien er en del av grunnlaget for kommunens pensjonsutgifter i regnskapet, og skal derfor legges til grunn i etterjusteringen av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagen». Pensjonsutgifter i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Side 26 av 102

27 Tall fra Telemarksforskning. «Finansiering av ikke-kommunale barnehager», pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager». TF-rapport nr (vedlagt saken) Den første viser kommunal pensjonsutgift i 2012, mens den andre viser tilsvarende for private barnehager. Et veid snitt for ikke-kommunale barnehager er en brutto pensjonsutgift på 5,82% (2012) og for kommunen er det tilsvarende beløpet 18,30% (for årene ) av brutto lønn. Tilsvarende tall for private-/ ikke-kommunale barnehager 2013: Pensjonskostnader i private/ ikke-kommunale barnehager 2013 % Barnehage pensjonskostnader Sogstieika barnehage 8,60 % Dyrløkketoppen barnehage 6,30 % Drøbak Montesorri barnehage 5,60 % Solgry barnehage 12,50 % Heer Grendehus barnehage 5,40 % Bjerkeveien barnehage 7,30 % Tertitten barnehage 2 % Lindebakken barnehage 6,50 % Gjennomsnitt private Frogn 7,61 % Disse to tabellene viser at uavhengig av bruk av premiefond, har de kommunale barnehagene en vesentlig høyere pensjonskostnader enn det tilsvarende ordinære ikke-kommunale barnehager har. Hvordan ser tilskuddet ut i Follo kommunene. Side 27 av 102

28 Tilskuddssatser i FOLLO Kommunene 0-2 år % minimumstilskudd 0-2 år * 2015 Vestby % Frogn % Nesodden % ,41 % ,67 % ,83 % ,00 % Ski Oppegård ? Ås % *ikke endelige for 2014, det må forventes for alle kommunene at dette tallet går ned *har brukt alle budsjetterte tall fra kommunene ikke etter årsavregning da dette skjer først etter kommuneregnskapet er vedtatt. Tilskuddssatser i FOLLO Kommunene 3-5 år % minimumstilskudd 0-2 år * 2015 Vestby % Frogn % Nesodden % ,41 % ,67 % ,83 % ,00 % Ski Oppegård Ås % *ikke endelige for 2014, det må forventes for alle kommunene at dette tallet går ned *har brukt alle budsjetterte tall fra kommunene ikke etter årsavregning da dette skjer først etter kommuneregnskapet er vedtatt. Hva tabellen viser: viser at de ikke- kommunale barnehagen i Frogn har de samme rammevilkår eller bedre enn i de øvrige Follo kommunene. Foreløpig avregning- tilbakebetalingsbeløp for de ikke- kommunale barnehagene i Frogn Side 28 av 102

29 Følgende tabell viser hvor mye den enkelte barnehage har mottatt i tilskudd for Foreløpig avregning 2014, samt det kommunen har utbetalt for mye i Utbetalt 2014 Avregning 2014 Avvik 2014 % tilbakebetaling Tilskudd Tilskudd 2014 Solgry ,032 7 % Tilskudd Tilskudd 2014 Lindebakken ,703 8 % Tilskudd Tilskudd 2014 Sogstieika ,706 6 % Tilskudd Tilskudd 2014 Heer grendeh ,254 7 % Tilskudd Tilskudd 2014 Dyrløkketoppen , % Tilskudd Tilskudd 2014 Montessori ,022 0 % Tilskudd Tilskudd 2014 Bjerkeveien ,751 2 % Tilskudd Tilskudd 2014 Tertitten ,388 8 % Forklaringer til modellen og årsaker til at det har skjedd endringer i beregningsgrunnlaget: De ikke-kommunale barnehagene har i foreløpig avregning fått mer enn 100% tilskudd i Flere av barnehagene har endringer i barnetall og også i fordelingen mellom små og store barn. Tilskuddet er basert på antall barn og at små barn gir høyere tilskudd enn store barn. De som må betale tilbake større beløp er i hovedsak de som har hatt færre småbarn i 2014 og flere store barn. Denne tabellen viser ulikheter i antall barn fra til Barnehage Sum Sum Solgry Lindebakken Sogstieika Grendehuset Dyrløkketoppen Montessori Bjerkeveien Tertitten Tilskuddssatsen for 2014 Etter foreløpig avregning av tilskuddet har tilskuddssatsene for 2014 gått ned med henholdsvis 6,7% (12 616,- i kr) for små barn og 7,3% (7 009,- i kr) for store barn. Med en reduksjon på 7% i tilskuddssats vil endringer og variasjon i barnetallet, fordelingen over og under 3 år medføre reduksjon i tilskuddet. Vi ser at dette stemmer i hovedsak med % vis tilbakebetaling for den enkelte ikke-kommunale barnehage. De fleste ligger på 6-8% tilbakebetaling. Barnehager som skiller seg vesentlig ut i % er blant annet Bjerkeveien barnehage - deres 2% er lavere enn snittet. Dette skyldes at de har tatt inn flere småbarn og de Side 29 av 102

30 har en høyere tilskuddssats enn store barn. Dyrløkketoppen har både en ordinær og en familiebarnehage. Denne barnehagen har økt sin andel barn i familiebarnehagen. I den ordinære barnehagen har de flere store barn enn tidligere og dette reduserer tilskuddet betraktelig. Drøbak Montessori barnehage har fått ny godkjenning og har utvidet sin virksomhet, det er tatt inn flere barn og dette gir lavere tilbakebetaling. Alternativer for tilbakebetaling Kommunen har tidligere hatt praksis på å avtale nedbetaling av skyldige beløp med hver enkelt barnehage. Tidligere har noen barnehager valgt å betale tilbake hele beløpet med en gang mens andre har ønsket å tilbakebetale gjennom hele året. Rådmannen foreslår å videreføre den etablerte praksisen. Tabell med eksempler tilbakebetaling. Alternativer og 24 måneder. Barnehage 12 mnd 18mnd 24 mnd Solgry Lindebakken Sogstieika Heer Grendehus Dyrløkketoppen Montessori Får penger tilbake Bjerkeveien Tertitten Dette er siste året der 8 i Forskrift om likeverdig behandling vedrørende avregning er gjeldende, vedrørende overgangsåret 2015 at det som tidligere år skal skje etterjustering i 2015, på samme måte som tidligere etter Forskriftens 13.a) Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen. Alternativ 2: De ikke-kommunale barnehagene betaler ikke tilbake tilskudd over 100%. Merkostnadene finansieres i forbindelse med regnskapsavslutningen og reduserer regnskapsmessig mindreforbruk med 1,66 millioner kroner. Alternativ 3: De ikke-kommunale barnehagene betaler en % andel av tilskudd gitt over 100% Merkostnadene finansieres i forbindelse med regnskapsavslutningen og reduserer regnskapsmessig mindreforbruk tilsvarende. Alternativ 4: t tar endelig stilling til tilbakebetaling av tilskudd i forbindelse med behandlingen av regnskapet 2014, jf. kommunestyremøte Alternativ 5: Som rådmannens innstilling med følgende endringer: a) b) c) Side 30 av 102

31 Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene kan i store trekk beskrives ved å sette opp de 2 beløpene for hva tilskuddet vil bli med og uten bruk av pensjonsfondsmidler Tilbakebetaling slik avregningen er uten bruk av premiefond Kommunens netto utgifter på funksjonen 201 og 221 (eksklusiv bruk av premiefond) settes til regnskapsførte utgifter for De kommunale- og de private barnetallene settes til et veid snitt av årsmelding 2013 og 2014: o Tilskudd små barn: o Tilskudd store barn: o Kapitaltilskudd: o Totalt tilskudd: kroner kroner kroner kroner Tilbakebetaling slik avregningen er inklusive bruk av premiefond Kommunens netto utgifter på funksjonen 201 og 221 (inklusiv bruk av premiefond) settes til regnskapsførte utgifter for De kommunale- og de private barnetallene settes til et veid snitt av årsmelding 2013 og 2014: o Tilskudd små barn: o Tilskudd store barn: o Kapitaltilskudd: o Totalt tilskudd: kroner kroner kroner kroner Tilskudd eks. bruk av premiefond Tilskudd inkl. bruk av premiefond Det er 1,66 millioner som er forskjell på tilbakebetaling med og uten bruk av pensjonsfond. Side 31 av 102

32 Tilbakebetalingen uten bruk av pensjonsfond gir en tilskuddssats på 105%, som etablerer nivået for fremtidige tilskuddsutbetalinger. Vurdering: Foreløpig avregning for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2014 omfatter bruk av premiefond, og gir en samlet tilbakebetaling på ca. 2,1 millioner kroner. Dersom vi velger å holde bruken av premiefond utenfor avregningen gir dette en samlet tilbakebetaling på ca kroner, som betyr en reduksjon i tilbakebetalingen på ca. 1,66 millioner kroner. Denne reduksjonen vil fordele seg på den enkelte ikke kommunale - barnehage basert på kriteriene for tilskuddsberegningen og vil bety at den enkelte ikke-kommunale barnehage vil få et tilskudd for 2014 tilsvarende 105%. Total tilbakebetaling (avregning) fra regnskap Bruk av premiefonds andel av total tilbakebetaling (avregning) 78 % Tilbakebetaling uten bruk av premiefond Andre forhold sin andel av total tilbakebetaling (avregning) 22 % Det vil etter forvaltningslovens 28 være klageadgang på vedtak om etterjustering som vanlig. Likeverdighetsprinsippet: 100% tilskudd regnes som 100% av driftskostnadene pr kommunal barnehageplass. Dette reguleres i forskriftens 1. første ledd. Formål og virkeområde, andre avsnitt. «Kommunens adgang til å yte tilskudd ut over forskriftens rammer følger av forvaltningsloven og de alminnelige forvaltningsrettslige regler om saklighet, rimelighet og likebehandling. Dersom kommunen ønsker å tildele enkeltbarnehager tilskudd utover det som følger av forskriften, må kommunen kunne begrunne hvorfor de ønsker å tilgodese den bestemte barnehagen. Bakgrunnen for dette er det forvaltningsrettslige prinsippet om ikke å foreta usaklig forskjellsbehandling.» Medbestemmelse: Det ble avholdt informasjonsmøtet med de private barnehagene for å gi en forhåndsvarsling om bruk av premiefond i 2014, 3 desember. Barnehageenheten inviterte den 12 og 13 februar den enkelte ikke-kommunale barnehage til en gjennomgang av tallene i kommunes regnskap og det som ligger til grunn for foreløpig utregnet tilbakebetaling/avregning. Nye avtaler er inngått med Heer Grendehus, Lindebakken. Tertitten barnehage har gitt tilbakemelding om at tallgrunnlaget i modellen så ok ut så langt. Det ble gjennomført møte med gjennomgang av tilskuddsberegning med Frelsesarmeens barnehage, Solgry. Øvrige har ikke gitt noen tilbakemelding (Sogstieika og Drøbak Side 32 av 102

33 Montesorri barnehage). Bjerkeveien og Dyrløkketoppen barnehager møtte ikke. Møtets hensikt var å avklare spørsmålsstillinger, svare på spørsmål vedrørende tall i KS/PBL modellen, samt sjekke barnetall og eventuelt andre avklaringer. Konklusjon: For at det skal være 100% tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene er de summene som står i avregningen pr i dag inklusive bruk av premiefond det som vil gi 100%. Ved å velge en avregning hvor bruk av premiefond pensjon holdes utenfor vil dette gi et tilskudd tilsvarende 105%, som ikke gir likeverdig behandling. Kommunen vil fortsette å bruke premiefond. Dette vil fremover i tid tas ut jevnlig. Med ny finansieringsform fra skal det brukes regnskap for 2 år tilbake og dermed vil kostnadene allerede være hensynstatt, dermed blir overgangsåret 2015 et engangstilfelle. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 33 av 102

34 KS-31/15 gebyr for tilsyn Gebyr for tilsyn på mindre avløpsanlegg Saksbehandler: Pernille Sandemose Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 12/ / Rådmannens innstilling: 1. Med virkning fra endres årsgebyr for tilsyn på mindre avløpsanlegg fra 200,- kroner til 645,- kroner. Vedlegg: 1. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Frogn kommune, 2. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll-tilsyn av mindre avløpsanlegg, Frogn kommune, 3. Bioforsk rapport, 2007, 4. Norsk vann Rapport 184, 2011, 5. Morsa rapport, 2011, 6. Morsa rapport 2015, 7. Tilsyn på mindre avløpsanlegg , 8. Tilsyn på minirenseanlegg 2014 DaØ Side 34 av 102

35 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Den vedtok kommunestyret å sette ned tilsynsgebyret på mindre avløpsanlegg fra 645,- til 200,-. Tilsynet er basert på selvkost og gjøres så kostnadseffektivt som mulig. Kommunen har, som forurensningsmyndighet, plikt til å drive tilsyn med mindre avløpsanlegg. Drifts- og serviceavtalen, kan ikke erstatte tilsynet. I kommunens lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg er det vedtatt at det skal være både serviceavtale og tilsyn. Både tilsyn på mindre avløpsanlegg og kravet til drift- og serviceavtale på avløpsanlegg er lovpålagt gjennom forurensningsloven. Bakgrunn for saken: Den vedtok kommunestyret å sette ned tilsynsgebyret på mindre avløpsanlegg fra 645,- til 200,-. t fattet vedtaket uten forutgående utredning. Rådmannen fremmer derfor sak for å belyse forholdet. Forurensningsloven pålegger kommunen å føre tilsyn med tillatelser gitt i medhold av loven. Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensning i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Med mindre avløpsrenseanlegg menes anlegg for boliger og hytter hvor det er innlagt vann. I forurensningsforskriften har kommunene fått delegert myndighet for alle utslipp fra mindre avløpsanlegg. Med myndighet til å gi tillatelse følger også ansvar for å føre tilsyn med tillatelsene. Dette innebærer at forurensningsmyndigheten skal føre systematisk kontroll med at grenseverdiene for utslipp overholdes. Tilsyn innebærer også sanksjon ved brudd på tillatelsene, og eventuelle avvik fra forutsetningene utløser pålegg om tiltak. Alle mindre avløpsanlegg har behov for et minimum av drift og vedlikehold for å fungere som forutsett. Det er blant annet hjemlet i 9 lokal forskrift om mindre avløpsanlegg (vedlegg 1) at alle mindre avløpsanlegg skal ha en service- og driftsavtale med kompetent firma for å få utslippstillatelse, og at denne skal være minimum i henhold til vedlegg 2 i nevnte forskrift. I samme paragraf står det at kommunen fører tilsyn med at forskriften følges og skal ha adgang til anlegget for prøvetaking og kontroll. Tilsynet som føres er en funksjonskontroll og kontroll av plassering og spesifikasjoner opp imot byggesaken samt utslippstillatelsen som er gitt i henhold til forurensingsloven. Tilsynet utføres ved oppfølging av servicerapporter og tømmerrapporter og ved at hele anleggsmassen i gjennomsnitt kontrolleres med to til fem års mellomrom, avhengig av anleggstype. Det bl.a. tas vannprøver for å sjekke om utslippet er i henhold til rensekrav stilt i utslippstillatelsen. I tillegg skal Side 35 av 102

36 tilsynspersonell også observere anlegget for å sjekke kvalitet på utført service og vedlikehold. Anleggseiere og serviceansvarlige mottar deretter et skriv fra kommunen med informasjon fra tilsynet og resultat av vannprøven. De anleggene som ikke renser etter forskriften blir fulgt opp. Vassdragene i Frogn kommune er fordelt på tre vannområder; PURA (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), Morsa (Vansjø- Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder) og Indre Oslofjord Vest (for Frogn: Hallangen). I alle tre områdene er det et overordnet mål at alle vassdrag skal ha god kjemisk og økologisk tilstand innen En betydelig del av kommunens tilsyn har som formål å sikre at overordnede målsettinger fra departementet sikres ved kontroll, oppfølging og tiltaksplanlegging. Alternativer: 1. Rådmannens innstillling. 2. Årsgebyret blir værende på 200,- kroner og tilsynsaktiviteten reduseres tilsvarende. Det planlegges at områder med mindre avløpsanlegg blir tilknyttet kommunalt nett. Miljømessige konsekvenser: Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensning i drikkevann og vassdrag. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Det å sikre riktig drift av anleggene er essensielt for å få mest mulig miljø igjen for pengene som innbyggerne og kommunen har investert i renseprosjektet. Fra kommunens Hovedplan for avløp og vannmiljø : «Vannmiljøene i kommunen skal ha en kvalitet som ivaretar deres funksjon som rekreasjonskilde og som leveområde for det biologiske mangfoldet, samt jordvanningskilde og drikkevannskilde der det er aktuelt. Vannkvaliteten må ikke bli dårligere enn i dag. Økt forurensning av fjorden er ikke aktuelt og bekkene og vassdragene må få en vannkvalitet som nærmer seg naturtilstanden. Økonomiske konsekvenser: Tilsyn av mindre avløpsanlegg er gjennomført etter selvkostprinsippet. En reduksjon på tilsynsgebyret vil kreve en tilsvarende reduksjon av den lovpålagte aktivitet. Myndighetsutøvelse krever ressurser og personell for å gjennomføre tilsynsarbeid. Kommunen har ikke anledning til å bruke VA-gebyrene til finansiering av tilsyn. Dette reguleres via den lokale forskrift for gebyrer ved tilsyn og saksbehandling, jamfør Side 36 av 102

37 forurensningsforskriften 11-4 om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer, for å kunne dekke utgiftene ved tilsyn. Gebyret er summen av kostnadene Frogn kommune har ved tilsynet. Dette inkluderer forberedelser, oppfølging av servicerapporter og avvik ved slamtømming, besøk ved anlegget, vannprøver og etterarbeid med oppfølging. Gebyret betales årlig for alle avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Dette er vedtatt i Frogn kommunestyre 18. november Vurdering: Rådmannen fikk I 2002 oppdrag om å starte en opprydding av avløpsforhold fra spredt bebyggelse. Det har siden da blitt jobbet systematisk med å sende ut pålegg og behandle utslippstillatelser. Det er om lag eiendommer i spredt bebyggelse i Frogn kommune. Gråvannsanlegg inneholder filtermasse som skal binde fosfor et prioritert, skadelig næringsstoff for vassdrag. Filtrene blir gradvis mettet med fosfor, og avhengig av bruk er det er naturlig å forvente at en del anlegg som har stått 8-10 år vil ha redusert evne til å binde fosfor. Frogn kommune har mange anlegg i denne aldersgruppen som det vil være behov for å følge med på i fremtiden Det har til sammen blitt gitt utslippstillatelse til 1314 eiendommer i Frogn kommune siden oppstarten av oppryddingen. Det er gitt utslippstillatelse til 690 enkelt anlegg og ca. 600 eiendommer er tilknyttet små og store fellesanlegg. Av disse har nesten 1100 ferdigattest, resten er under etablering. Det er rundt 215 eiendommer som har fått pålegg om opprydding. Disse er i prosess med å prosjektere løsninger. Over 300 fritidseiendommer opplyser å ikke ha innlagt vann. Disse eiendommer vil kreve veiledning og oppfølging fra kommunen. I 2007 ble kommunene i Norge pålagt av Miljøverndepartementet å føre tilsyn med avløpsanlegg. Parallelt med opprydding i avløpsforhold har Rådmannen siden 2012 delegert tilsynsmyndigheten til ansvarlig enhet slik at det føres tilsyn på mindre avløpsanlegg. Generelt er mindre renseanlegg enkle i drift og krever lite vedlikehold i forhold til den viktige jobben anleggene utfører. Men det er også slik at uten tilsyn, som dessverre ofte er tilfelle, virker ikke renseanleggene som forutsatt (vedlegg 7 og 8). Dersom anleggseier ikke vil utbedre feil som blir oppdaget ved ordinær service er det lite foretaket som utfører service kan gjøre uten å risikere å miste kunder. Feil som blir oppdaget ved kommunens tilsyn resulterer i krav om tiltak for å utbedre feilen. En større undersøkelse i MORSA kommunene viste at mange av de godkjente minirenseanleggene ikke fungerte slik de skulle (vedlegg 6). Dette skyldtes i hovedsak enten feil på anlegget, feil bruk eller feil ved montering. Tilsyn på mindre avløpsanlegg i Frogn (vedlegg 7 og 8) har også avdekket at en god del av renseanleggene ikke renser i henhold til kravene vedtatt i lokal forskrift. Side 37 av 102

38 Det kreves ressurser og personell for å gjennomføre tilsynsarbeid. Tilsynet skal sørge for at avløpsanleggene ikke fører til forurensning eller helsefare, og at alle krav i utslippstillatelsen tilfredsstilles. Dette er nødvendig for å oppnå kommunens vedtatte miljømål. Tilsynet skal sikre brukerinteresser (drikkevann, bading/rekreasjon og fiske), biologisk mangfold og gode miljøforhold i vannforekomstene, samt gi sikkerhet for at investeringer foretatt av anleggseier gir riktig utbytte. I Frogn er det utført tilsyn på i overkant av 650 godkjente avløpsanlegg de siste tre årene. Resultater fra tilsyn på mindre avløpsanlegg i Frogn viser at det er behov for oppfølging og tilsyn (vedlegg 5 og 6). Fosforresultater fra vannprøver tatt fra mindre avløpsanlegg viste at 20 % av gråvannsanleggene og 60 % av minirenseanleggene ikke klarte rensekravet. Anlegg som ikke renser innenfor kravene følges opp tett med både anleggseier og leverandør. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret øker årsgebyret for tilsyn slik at det er mulig å drive et effektivt tilsyn med mindre avløpsanlegg slik kommunen er pålagt gjennom forurensningsloven. Tilsynet er en lovpålagt myndighetsutøvelse som finansieres etter selvkostprinsippet. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 38 av 102

39 KS-32/15 - EPC EPC Saksbehandler: Karl Erik Slettebøe Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 11/ / Rådmannens innstilling: 1. t godkjenner at det blir gjennomført energiøkonomiseringstiltak og vedlikehold av kommunale bygg etter modellen med EPC-kontrakt (Energy Performance Contracting) 2. Rådmannen gjennomfører en konkurranse av fase 0 og 1 slik det er skissert i saksutredningen. Disse fasene forutsettes gjennomført innenfor vedtatte rammer for EF. 3. Rådmannen fremmer egen sak om prioriterte prosjekter for gjennomføring av tiltak (fase 2-3). Tiltakene forutsettes å være selvfinansierende med en forventet inntjeningstid på 8-10 år. Vedlegg: Side 39 av 102

40 SAKSUTREDNING: Sammendrag: EPC (Energy Performance Contracting) gjør det mulig for kommunen å realisere sparetiltak som elles ikke ville blitt gjennomført, på en svært rasjonell måte. En ekstern aktør- en energi-entreprenør står for planlegging og gjennomføring av avtalte energitiltak. Reduksjon i energikostnader dekker normalt nedbetaling av investeringen. Kontrakts-lengden blir dimensjonert slik at summen av kapitalkostnader, energikostnader og drift av tiltak etter gjennomføring av tiltak ikke blir høyere enn dagens energikostnad. Garanti for reduksjon for tiltaks-pakken blir kontraktsfestet. Redusert arbeid og risiko med gjennomføring av tiltakene er resultatet for byggeier. Tiltakene blir gjennomført i løpet av en 2-3 års periode når kommunestyret vedtar investeringspakken. Bakgrunn for saken: Kommuneplanen punkt 5.1, vedtatt melding om klima og energi Punkt 7.4, vedtatt Ett av fokusområdene i klima og energiplanen er energiforbruk i bygg. Erfaringer fra Frogn kommune og andre kommuner er at utfordringen ikke er å sette reduksjonsmål i energiforbruk i planer, men faktisk å gjennomføre de lønnsomme energitiltakene. Dette erkjente Kommunenes Sentralforbund (KS) i KS fikk utarbeidet maler for EPC-kontrakter som var tilpasset kommuner. Disse malene ble brukt som bakgrunn for Norsk Standard (NS) som laget en NS for EPC-kontrakter i KS-malen er pr dato brukt i om lag 35 kommuner. Erfaringene er svært gode. I gjennomsnitt er garantert energireduksjon i disse EPC-prosjektene om lag 30% med en inntjeningstid på 8-10 år (5%kalkulasjonsrente). Kommunen kan søke Enova om tilskudd for gjennomføring av energisparende tiltak. Dersom kommunen oppnår Enova-støtte på tiltakene vil inntjeningstiden ofte gå ned med 1-2 år. Økonomisk støtte: Enova har gitt Frogn kommune i støtte til fase 0 (Kartlegging) og fase 1 (Analysefasen) Erfaring tilsier Enova gir støtte på tiltak mellom 0,8 og 1.0 kr/spart kwh. (fase 2) Fakta om EPC: EPC- konseptet (Energisparekontrakter) er mye brukt i land som Sverige, Tyskland, Østerrike og USA. I korte trekk går EPC- konseptet ut på følgende: Fase 0: Kommunen lyser ut en konkurranse på Doffin (konkurranse med forhandling) med en definert bygningsmasse, og ber om tilbud på garantert energireduksjon på lønnsom tiltakspakke med inntjeningstid på f.eks. 10 år. Tildelingskriteria er hvor stor Side 40 av 102

41 energireduksjon entreprenøren garanterer, samt kostnader til energianalyser og oppfølging av tiltak i heile inntjeningstiden til pakka. Kommunen har en ensidig opsjon på å gjennomføre energitiltakene(alle, eller deler) når analysene er ferdige. Fase 1:Valgt entreprenør gjennomfører energianalyse av de bygg kommunen har tatt med i konkurransen. Alle tiltak (lønnsomme og ulønnsomme) skal vurderes og dokumenteres etter bestemte krav. Entreprenøren garanterer både investeringene, driftsutgiftene og redusert energibruk på tiltakspakken. Hvert tiltak er beskrevet detaljert, og investeringskostnader i analysene er bindende i tilbudet. Fase 1 tar omlag 5-6 mnd. Når analysene er presentert og godkjent, så velger kommunen hvilke tiltak som skal være med i gjennomføringspakken. I ytterste konsekvens kan kommunen avslutte hele samarbeidet med entreprenøren. Blir dette gjort skal det bare betales for de analysene entreprenøren har utført. Fase 2: Dette er gjennomføringsfasen i prosjektet. Entreprenøren gjennomfører de tiltak kommunen har bestemt seg for. t får presentert investeringspakken i egen sak. Erfaringstall tilsier at denne tiltakspakken for Frogn kommune er på mill. Erfaringer fra kommuner som har brukt EPC modellen er at samtlige fortsetter inn i gjennomføringsfase, og det blir ofte tatt med tiltak med stort innslag av vedlikehold (skifte av vinduer, dører). Dette er ofte tiltak der redusert energibruk ofte ikke gir god nok inntjeningstid, men gjennomføring kan være nødvendig også av andre grunner som inneklima, råte og trekk. Det er også ofte vanskelig å finne rom for investeringer for slike tiltak innenfor ordinære budsjettrammer. Gjennomføring av alle tiltak i EPC prosjekt tar 1-2 år. Lengden på garantikontrakten (oftest inntjeningstid på pakken) blir sett slik at kommunen i sum av energikostnader, renter, avdrag og drift av tiltak, ikke betaler mer enn totalt energibudsjett pr. i dag. Kommunen tar fremdeles risikoen for energiprisen og klimasvingninger. Entreprenøren tar risiko med redusert energi og effektbruk. Energimerkingen blir gjennomført som del av fase 2, og det blir oppnådd svært rimelige priser både på analyse og energimerking når det blir lagt inn som del av prosjektet. Fase 3: Når alle tiltak er gjennomførte starter fase 3, som er garantiperioden. Entreprenøren har etablert et energioppfølgingssystem der forbruket i alle bygg blir fulgt opp, ofte på ukebasis, og det blir sett inn ekstra tiltak dersom forbruksutviklinga ikke er som garantert. I garantiperioden på 8-10 år vil det oftest være halvårlige kurs/oppfølgingsmøter med driftspersonell og andre ressurspersoner. I tillegg kan kommunen bestemme at andre opplæringsaktiviteter skal legges inn i kontrakten (for eks. kommunalteknikk, innbyggerne, skoleverket eller politikerne). Etter ett år ut i garantiperioden blir det gjennomført en evaluering. Faktisk forbruk blir justert for utetemperaturen for gjeldende år, endret bruk av lokaler, endret areal osv. Side 41 av 102

42 Den justerte energireduksjonen blir så sett opp mot den garanterte. Dersom reduksjonen er innenfor % av beregnet så er kontrakten oppfylt. Dersom reduksjonen er under 90 % av beregnet så betaler entreprenøren opp til 90 % av beregnet reduksjon med aktuell energipris. Dersom reduksjonen blir over 110 % så deler entreprenør og kommune det overskytende. Denne mekanismen er viktig for kommunen. Mulighet for bonus over 110 % gjør at entreprenøren følger opp tett, og prøver å hjelpe til med drift av anlegg i hele garantiperioden. Etter år osv. skjer det samme. Når garantiperioden er over er anleggene nedbetalt. Andre fakta om EPC: Det er ikke en outsourcing av driftsteknikertjenester. Entreprenøren blir brukt som faglig hjelp i drift av bygg i tillegg til å gjennomføre tiltak og garantere besparelser. Evaluering av gjennomførte EPC-prosesser i norske kommuner viser: o Hovedkonklusjonen er svært positiv o Sparegaranti og rasjonell gjennomføring er det viktigste o Det er viktig å følge opp entreprenøren på en aktiv og profesjonell måte o Gjennomføring gir mer kunnskap om energi og drift av bygg blant driftspersonell og andre. o Underentreprisene blir i stor grad gjennomført av lokale entreprenører Alternativer: Finansiere tiltakene gjennom ordinære vedlikeholdsbudsjetter. Miljømessige konsekvenser: Bidrar til målene i handlingsplanen om «klimautslipp fra stasjonær energi skal reduseres med 20% innen 2024 i forhold til 2012 nivå. Økonomiske konsekvenser: Fase 0 og 1 gjennomføres innenfor rammen til EF. I fase 2 vil kostnaden være mellom mill for Frogn kommune, avhengig av hvilke tiltak kommunestyret ønsker å gjennomføre og hvilket ambisjonsnivå kommunestyret har. Det er mulig å søke Enova om støtte for enkelttiltak. Støtten pr tiltak er mellom 0,8 og 1.0 kr/spart kwh. Vurdering: Side 42 av 102

43 Ved å gjennomføre EPC blir energi-kostnaden lavere over tid, og kommunen lettere kan nå sine klima-mål. Medbestemmelse: Ikke aktuelt Konklusjon: 1. t godkjenner at det blir gjennomført energiøkonomiseringstiltak og vedlikehold av kommunale bygg etter modellen med EPC-kontrakt (Energy Performance Contracting) 2. Rådmannen gjennomfører en konkurranse av fase 0 og 1 slik det er skissert i saksutredningen. Disse fasene forutsettes gjennomført innenfor vedtatte rammer for EF. 3. Rådmannen fremmer egen sak om prioriterte prosjekter for gjennomføring av tiltak (fase 2-3). Tiltakene forutsettes å være selvfinansierende med en forventet inntjeningstid på 8-10 år. Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 43 av 102

44 KS-33/15 - fremkommelighetsstrategi Høringsuttalelse til Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus Saksbehandler: Torunn Hjorthol Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 29/ / Rådmannens innstilling: 1. Frogn kommune anbefaler at strategien drøfter hva som er tilstrekkelig fremkommelighet på ulike typer strekninger, og i konkurranse med andre trafikanter. Framkommeligheten bør vurderes i forhold til bussens ulike roller lokalt og som linje til Oslo. 2. Frogn kommune ønsker at strategien utvikler en metodikk kommunen selv kan følge i framtidig veiplanlegging. Vi anbefaler derfor at strategien utdyper og gjør innholdet i kriteriene effekt, viktighet og gjennomførbarhet tydeligere, i tillegg til å vekte kriteriene mot hverandre. 3. Frogn kommune ønsker at strategien drøfter flere alternative tiltak som kan øke kapasiteten på veien i tillegg til tog hvordan vil for eksempel busser med to etasjer eller et utvidet tilbud på fjorden påvirke veikapasiteten? 4. Frogn kommune ønsker at strategien gir et bedre grunnlag for å vurdere hva som er konkurransedyktig reisetid på ulike typer strekninger, ved ulike reiseforløp og til forskjellige tider på døgnet. 5. Frogn kommune støtter strategiens vurdering av en direkte busslinje Drøbak- Oslo som viktig også i fremtiden. Dette er en busslinje der en alternativ mating til tog ville gitt ulemper i form av uholdbar reisetid og unødig bytte av transportmidler. 6. Frogn kommune etterlyser mer vekt på fremkommelighet for buss i områder der det ikke finnes alternative transportmidler. 7. Frogn kommune støtter forslaget om at Oslo kommune, AFK, Ruter og Statens vegvesen jobber i fellesskap med koordinerte tiltak for kollektivtransport i Oslo og Akershus gjennom et felles forum. 8. Frogn kommune etterlyser både kortsiktige og langsiktige tiltak som bedrer fremkommeligheten i sørkorridoren inn mot Oslo og i Oslo sentrum. 9. Frogn kommune etterlyser et helhetlig perspektiv der strategien setter den reisende i sentrum og ser bussen som et ledd i en reise der man øker konkurransekraften gjennom bedre fremkommelighet. Her er det også aktuelt å spørre hvilke gruppen bussen skal være til for. 10. Frogn kommune ønsker et tydelig kollektivknutepunkt tett på Gamle Drøbak og vil ha kriterier for hvordan vi kan sikre god fremkommelighet for både de reisende og bussen. Side 44 av 102

45 Vedlegg: Høringsbrev, Vedlegg - Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus Følgebrev høring Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus Side 45 av 102

46 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Akershus fylkeskommune har sendt en fremkommelighetsstrategi for buss på høring. Frogn kommune setter pris på initiativet i en tid der mye vekt blir lagt på tog, men ønsker en tilnærming som gir mer forutsigbarhet og anvendbarhet over tid og rom i tillegg til å se bussens ulike roller i en mer kompleks virkelighet. Rådmannen anbefaler at Frogn kommune sender høringsuttalelsen til Akershus fylkeskommune. Bakgrunn for saken: Akershus fylkeskommune har vedtatt mål om at transportveksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkeskommunen ser fremkommelighet som avgjørende for å få flere reisende med kollektivtransport og har bestilt en fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus fra Statens vegvesen og Ruter. Strategien ble lagt frem for Hovedutvalget for samferdsel i møte 10.september 2014, sak 37/14. Hovedutvalget besluttet å sende strategien ut på høring til kommunene i Akershus. Langsiktige og kortsiktige mål med strategien For at kollektivtrafikken skal være konkurransedyktig og kunne ta veksten i motorisert trafikk, mener strategien at pålitelighet og reisetid er blant de viktigste faktorene. Strategien skal bidra til både å løse dagens utfordringer og å etablere robuste traseer for framtiden. Det langsiktige målet for strategien er full fremkommelighet med egne kollektivtraseer. I påvente av at dette lar seg gjennomføre, forstår vi det som om man skal prioritere tiltak ut i fra kriteriene effekt, viktighet og gjennomførbarhet. Hovedmålet er en strategi som danner grunnlaget for prioriteringer inn mot Samferdselsplanen for Akershus I tillegg skal strategien gi oversikt over kortsiktige tiltak som skal vurderes inn mot Handlingsprogram for fylkesvegnettet Hva innebærer full fremkommelighet i praksis? Frogn kommune stiller spørsmål ved det universelle målet om full fremkommelighet, slik det er definert, fordi det ikke er relevant for alle veier der det i dag finnes et busstilbud. Man bør se på hvilke kriterier som bør gjelde i ulike situasjoner, slik at strategien bedre avspeiler bussens komplekse posisjon i forhold til andre hensyn i samfunnet. Kriteriene bør vurderes i forhold til bussens ulike roller lokalt og som linje til Oslo. Vi ønsker dessuten at strategien vurderer målet om full fremkommelighet for buss opp i mot elbilens rolle i trafikken. Full fremkommelighet er kanskje det riktige for rollen som linje til Oslo, men ikke nødvendigvis i rollen som lokalrute. Vi støtter imidlertid målet om egne kollektivtraseer på trafikkerte strekninger der det er fare for store fremkommelighetsproblemer knyttet til kø eller lignende. Samtidig ønsker vi at strategien utdyper definisjonene av kriteriene og særlig vektingen mellom dem. Slik vi forstår definisjonen av kriteriene det lettere å oppnå en høy poengsum på målene om viktighet og gjennomførbarhet enn på effekt fordi en bare må oppfylle to krav innen disse to kriteriene. Vi anbefaler for eksempel at Side 46 av 102

47 tiltakets evne til å bidra til profilering og signaleffekt vurderes lavere enn redusert og forutsigbar reisetid. Frogn kommune savner et tydelig og strategisk verktøy som gjør det lettere å forutse fylkeskommunale prioriteringer, og som kan være til hjelp i egne planprosesser. Det er ikke mulig for en slik strategi å forutse alle fremtidige traseer. Samfunnsutviklingen kan påvirke behovene for busslinjer og vi etterlyser føringer som oppfordrer kommunene til å vurdere om det er nødvendig med framkommelighet for buss i nye veiplaner også der bussen ikke går i dag. Hva gir kapasitet i transportsystemet? Frogn kommune savner en utvidet drøfting av hvilke tiltak som kan gi mer kapasitet i transportsystemet inn mot Oslo. Vi registrerer at strategien viser til kollektivfelt, bussbytter og mating til tog som de viktigste tiltakene. Vi savner imidlertid en drøfting av mulige kapasitetsproblemer på tog som vil gjøre mating til fulle tog til en dårlig løsning. I tillegg savner vi en drøfting av hvordan bussene kan få mer kapasitet for eksempel gjennom to-etasjes busser, og at strategien ser på hvordan alternative transportmidler som båt kan bedre kapasiteten på vei. I Gamle Drøbak har vi dessuten spesielle utfordringer og begrensninger knyttet til et kulturmiljø som gjør det aktuelt å spørre om mindre busser kan være et alternativ. Hvilken reisetid oppfatter vi som akseptabel i Akershus? Strategien angir konkrete mål for framkommelighet definert som gjennomsnittlig hastighet. Målene er ikke sett opp imot hastigheter på andre transportmidler, eller sett i forhold til hastigheter på busstrafikk på tilsvarende steder, nasjonalt eller internasjonalt. Den viser heller ikke hvilke hastigheter de reisende oppfatter som tilstrekkelige for å velge buss på ulike typer strekninger, med og uten bytter og lignende. En viktig mangel er videre at den ikke skiller mellom gjennomsnittlig reisetid i og utenfor rushtiden. Om man vinner hastighet på tider der få reiser, betyr det lite for de fleste reisende. Dette gjør det vanskelig å vurdere målene i strategien og gir et lite hensiktsmessig verktøy om dette skal brukes til å vurdere nye traseer og tiltak. Strategien gir bussen to hovedroller: 1. Bussen som hovedlinje mellom Akershus og Oslo. I dette perspektivet utfyller bussen tilbudet på tog og bane. 2. Bussen som transportaktør på linjer mellom steder i Akershus. Strategien definerer toget som grunnstammen i den regionale strukturen og anbefaler i stor grad økt mating til toget. Drøbak-Oslo blir imidlertid nevnt spesielt som eksempel på en linje der man har behov for direkte buss uten omstigning til tog. Hva med reisende som ikke er avhengig av Ski? Frogns bussreisende oppfatter fremkommeligheten som spesielt dårlig på veiene innenfor Oslos grenser og i Oslo sentrum. Dette bekrefter også strategien. Samtidig inneholder strategien ingen tiltak som kan avhjelpe situasjonen for busspendlerne i sørkorridoren inn mot Oslo. Strategien definerer seg i stor grad vekk fra riksvegnettet, men anbefaler at Oslo kommune, AFK, Ruter og Statens vegvesen jobber i Side 47 av 102

48 fellesskap med koordinerte tiltak for kollektivtransport i Oslo og Akershus gjennom et felles forum. Strategien definerer fire typer tilnærminger til ulike områder: 1. Sentrumspakker. 2. Strekningstiltak på fylkesveg og knutepunkter. 3. Kortsiktige tiltak. 4. Strekningstiltak på innfartsårer. Tilnærmingene bærer preg av å være en oppsummering av vedtatte planer og foreslåtte tiltak. Sørkorridoren inn mot Oslo (E18 Mosseveien) blir dermed avspist med at «Nærmere utredninger vil avklare om disse utfordringene bør løses ved hjelp av tiltak langs E18 og/eller E6). Frogn kommune etterlyser et mer handlekraftig og strategisk svar på problemene både gjennom kortsiktige og langsiktige tiltak. Strategien viser til Ski og Ås sin status i Plansamarbeidet og legger vekt på tiltak som kan løse utfordringer med fremkommelighet knyttet til disse stedene. Ski får rollen som regionsenter og knutepunkt for samspill mellom tog og buss, og strategien anbefaler Ski som kandidat for det strategien definerer som en sentrumspakke. Frogn kommune etterlyser imidlertid mer vekt på å legge til rette for bussen i områder der den er eneste alternativ. Fremkommelighetsstrategi for den som reiser med buss Fremkommelighetsstrategien setter bussens reise på veien i sentrum for analysen og definerer seg derfor bort fra å måtte si noe om innfartsparkering for bil og sykkel, i tillegg til andre utfordringer knyttet til den reisendes atkomst, avgang eller bytte av transportmidler. Frogn kommune ønsker at strategien i større grad tar utgangspunkt i en helhetlig reise fra dør til dør. Den reisende vurderer hele reiseforløpet, og perspektivet bør derfor ha dette som utgangspunkt. Frogn kommunes prinsipper Frogn kommune vedtok 8. desember 2014 melding om pendling. Denne ser på hvordan Frogn kommune kan ivareta interessene for dem som kollektivpendler i dag og vurderer hvordan kollektivpendling kan bli mer attraktivt for flere. Ettersom kollektivpendling i Frogn foregår med buss, er denne meldingen svært relevant for vår høringsuttalelse til strategien. melding om pendling angir følgende prinsipper for Frogn kommunes arbeid med kollektivpendling: Prinsipper for vår rolle som pådriver I regionale prosesser og i møte med eksterne aktører bør Frogn kommune jobbe for: buss i en tid der mye vekt er lagt på bane bedre kollektivtilbud mellom Follokommunene, med korresponderende ruter fra de sentrale boområdene mest mulig direkte ruter mot Oslo og andre sentra der mange pendlere jobber, og fra de sentrale boområdene sammenhengende kollektivfelt inn og ut av Oslo bedre framkommelighet for regionbussene, og endeholdeplass for Drøbaksrutene i Oslo sentrum i nærheten av Vika Side 48 av 102

49 best mulig frekvens og kapasitet for reiser i rushtiden, og særlig på de mest trafikkerte rutene høy komfort på regionbussene mest mulig klima- og miljøvennlig kollektivtrafikk å opprettholde og bedre busstilbudet i Nordre Frogn Alternativer: 1. Rådmannens innstilling vedtas. 2. Utvalget vedtar rådmannens innstilling med følgende endringer: a) b) c) 3. Utvalget vedtar følgende høringsuttalelse: 4. Utvalget vedtar ikke uttalelsen og Frogn kommune sender ingen høringsuttalelse til Akershus fylkeskommune. Miljømessige konsekvenser: Bedre fremkommelighet for buss gir mindre kø og utslipp både lokalt og med tanke på det globale klimaet. Økonomiske konsekvenser: Bedre fremkommelighet for buss betyr at reisetidene går ned og forutsigbarheten går opp, hvilket innebærer samfunnsøkonomisk gevinst. Vurdering: Frogn kommune setter pris på en fremkommelighetsstrategi for buss i en tid der mye vekt blir lagt på bane. Strategien oppleves imidlertid å ha begrenset overføringsverdi over tid og mellom steder. Den drøfter i liten grad bussens fremkommelighet sett opp mot andre hensyn og trafikanter, og har ingen klar metodikk for å vurdere tiltak. Dette er problematisk med tanke på at den skal danne grunnlag for prioritering fram mot Samferdselsplanen for Akershus Vi er glade for at strategien bekrefter vårt behov for en direkte busslinje mellom Drøbak og Oslo, men strategien inneholder samtidig få konkrete tiltak som hjelper våre bussreisende. Medbestemmelse: Frogn kommunes vedtok i 2014 kommunestyremelding om pendling, der pendlerne selv på ulike måter var involvert i arbeidet. Pendlermeldingens prinsipper for Frogns rolle som pådriver er lagt inn i høringsuttalelsen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler å sende høringsuttalelsen til Akershus fylkeskommune. Side 49 av 102

50 Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 50 av 102

51 KS-34/15 Drøbak torg eller Bankløkka Søknad om å arrangere minifestival og konsert på Drøbak torg eller Bankløkka 4. juli Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 10/ / Rådmannens innstilling: Søknad om serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1+2 (øl og vin) i forbindelse med konsert innvilges jf. alkoholloven 1-7 for området Bankløkka med følgende spesifikasjon: Punkt 1: Det gis dispensasjon fra forskrift om åpnings- og skjenketider til å drive med musikk/underholdning til kl Punkt 2: Konserten kan tidligst starte kl og må være avsluttet innen kl Rigging av scenen kan starte kl Punkt 3: Skjenkingen skal foregå i området beskrevet i søknad. Skjenkeområdet avgrenses slik at nordre del av parkeringsplassen blir tilgjengelig for parkering. Punkt 4: - Skjenketid kl Skjenkingen må være avsluttet kl og området avstengt kl Skjenkeområdet skal avgrenses med gjerder eller tilsvarende års aldersgrense i skjenkeområdet. - Vakthold og sikring skal være tilfredsstillende. - Det skal sendes melding til Mattilsynet. - Det tas forbehold om at politiet ikke har merknader til søknaden. Punkt 5: Søknad om minifestival avslås. Begrunnelsen er at søker ikke har fremmet en komplett søknad som beskriver innholdet i festivalen. Punkt 6: Rådmannen gis fullmakt til å tildele serverings- og skjenkebevilling når uttalelse fra politiet er mottatt. Side 51 av 102

52 Vedlegg: Side 52 av 102

53 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Baremas Tapas og Bar har søkt om å arrangere minifestival og konsert lørdag på Drøbak torg, alternativt på Bankløkka. Søker planlegger å arrangere konsert med Loveshack og forventer inntil 1000 gjester. Arrangør vil gi flere detaljer til programmet for minifestivalen når det blir avklart hvorvidt søknaden blir innvilget eller ikke. Rådmannen anbefaler at søknaden om konsert innvilges på enkelte vilkår, men at søknad om minifestival avslås. Bakgrunn for saken: Baremas Tapas og Bar har søkt om å arrangere minifestival og konsert den i tidsrommet kl i Drøbak sentrum. De har fremmet ønske om å benytte Drøbak torg, men har opplyst at Bankløkka også kan være et alternativ. De har informert om at de må starte med rigging kl for å rekke å klargjøre scenen til konserten. Det er bedt om at komplett program for minifestivalen vedlegges søknaden. Søker har på sin side informert om at programmet for minifestivalen ikke er klart og at de pr kun har inngått avtale med bandet Loveshack. Baremas opplyser at endelig program vil bli ettersendt når det er avklart om de får anledning til å benytte området hele dagen. Bandet Loveshack beskriver seg selv på sin Face book side som et «partyband som oser av 80-tall og svunnen moro». Alternativer: 1) Som innstillingen 2) Søknaden avslås. Begrunnelsen er Vurdering: Bruk av Drøbak torg til konsert- og festivalområde: t vedtok den følgende føringer for utleie av torget i sak 28: s vedtak : «Drøbak torg leies ut til mindre ikke-kommunale arrangementer forutsatt at området er ledig og ikke kommer i konflikt med torghandlerne. Bankløkka eller deler av denne kan leies ut som arena til større ikke-kommunale arrangementer, forutsatt at området er ledig. Søknad om stenging av gater i forbindelse med avvikling av arrangementer vurderes fra søknad til søknad etter uttalelse fra politiet.» Side 53 av 102

54 Da søker planlegger et arrangement med inntil 1000 gjester mener rådmannen at torget ikke er et egnet område. Rådmannen viser videre til at det vanligvis er stor aktivitet på torget i denne perioden og at området er utleid til torghandlerne. Rådmannen anbefaler at søknad om å benytte torget til minifestival eller konsert avslås. Bruk av Bankløkka som konsert- og festivalområde: I kommunestyrets vedtak av ble det lagt føringer om at større konserter/arrangementer kan gjennomføres på Bankløkka. Rådmannen er av den oppfatning at Bankløkka kan være et egnet område og viser til konserten med Smokie i fjor, som ble arrangert på Bankløkka. Søker har lagt ved skisse av området han ønsker å benytte til minifestival og konsert. Skissen viser at innkjøringen fra Kirkegata til parkeringsplassen blir stengt. Det vil i praksis medføre at hele Bankløkka blir avstengt i en periode det normalt er et stort behov for parkeringsplasser. Rådmannen anbefaler derfor at utleie av området avgrenses og at nordre del av området blir tilgjengelig for parkering. Avgrensingen utføres av Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk. Søker har opplyst, den , at han vil møte Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk, den for å inngå avtale om leie av Bankløkka. Rådmannen forutsetter at det inngås avtale mellom enheten og søker før området kan benyttes til omsøkt formål. Rådmannen har tatt forbehold ovenfor søker om at en inngåelse av avtale om leie av kommunal grunn ikke automatisk medfører tillatelse på eventuelle søknader om andre nødvendig tillatelser. Søknad om dispensasjon fra forskrift om åpnings- og skjenketider: Søker ønsker tillatelse til å drive med utendørs musikk/underholdning til kl Av Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider kommer det frem at det i uteserveringer er forbudt med musikk/underholdning etter kl Tilsvarende søknad om dispensasjon fra bestemmelsene om utendørs musikk/underholdning ble behandlet i 2014 i forbindelse med Henning Kvitnes konsert på torget og Smokie konsert på Bankløkka. t innvilget da dispensasjon til å drive med utendørs musikk/underholdning frem til kl Side 54 av 102

55 Rådmannen anbefaler, med utgangspunkt i kommunestyrets tidligere behandlinger, at søknad om dispensasjon fra forskrift om åpnings- og skjenketider innvilges til kl Annen aktivitet i Drøbak sentrum 4. juli: Vielser i Drøbak kirke: Drøbak kirke opplyser at det vil være to vielser i kirken den 4. juli, kl og De regner normalt 1 time til hver seremoni og brudefølget bruker gjerne litt tid utenfor kirken. Kirkekontoret har med bakgrunn i dette fremmet ønske om at konsertaktiviteter ikke tillates før kl Sommerscenen 2015: Enhet for kultur har planlagt et arrangement i forbindelse med sommersenen 4. juli. Bandet «sommer på brygga» skal spille i den gamle gymsalen og kulturenheten har opplyst om at de i sin opprinnelige plan har lagt opp til at konserten vil foregå mellom kl Enheten har informert om at de vil vurdere å fremskynde arrangementet med 1 time og avslutte kl med bakgrunn i søknaden fra Bare Mas. I den sammenheng ser rådmannen at det kan være hensiktsmessig at Bare Mas gjennomfører konserten i tidsrommet kl kl , slik at begge arrangementene kan gjennomføres uten overlapp fra hverandre Rådmannen anbefaler at søker gis anledning til å arrangere konserten mellom kl Søknad om minifestival: Baremas Tapas og Bar har søkt om å arrangere minifestival i tillegg til konsert. Søker har ikke lagt ved beskrivelse av program for festivalen. Det er bedt om at dette vedlegges søknaden. Søker har på sin side informert om at programmet for minifestivalen ikke er klart, men at de vil komme tilbake med flere detaljer når det blir avklart om søknaden innvilges. Rådmannen anbefaler at søknaden om minifestival avslås på grunn av at den ikke er komplett. Rådmannen vurderer at det vil være uheldig å innvilge søknad om å benytte et kommunalt område uten å inneha kunnskap om hvilke aktiviteter som skal foregå der. Skjenketid: Søker har fremmet ønske om å arrangere minifestival og konsert i tidsrommet kl Rådmannen legger til grunn at tidspunktet også gjelder for skjenking. Side 55 av 102

56 I og med at rådmannen anbefaler at søknad om minifestival avslås på grunn av at søknaden er ufullstendig, vil det heller ikke være naturlig å anbefale å imøtekomme søkers ønske om å skjenke øl og vin fra kl Rådmannen viser til at arrangør av Smokie konserten, Simply the best, i fjor sommer fikk tillatelse til å skjenke i tidsrommet fra kl til Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at søker gis mulighet til å skjenke øl og vin fra kl Uttalelse fra politiet Det er bedt om uttalelse fra politiet, men denne er ennå ikke mottatt. Rådmannen tar forbehold om å endre innstillingen dersom det kommer frem opplysninger som gir grunnlag for dette. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknad om konsert innvilges og at Bankløkka stilles til disposisjon på de vilkår som nevnt i innstillingen. Søknaden om minifestival avslås på grunn av at søker ikke har fremmet en komplett søknad. Endelig avgrensing av området konsert og skjenkeområde gjøres av rådmannen ved Enhet for miljø, idrett og kommunal teknikk. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 56 av 102

57 KS-35/15 Pizza Roma AS Søknad om serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med endret foretaksform ved Pizza Roma AS Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 9/ / Rådmannens innstilling: 1) I medhold av serveringsloven 3 gis det serveringsbevilling med følgende spesifikasjon: Bevillingshaver: Pizza Roma AS, org. nr Serveringssted: Pizzaria Roma, Storgata 23, 1440 Drøbak Daglig leder for serveringsbevillingen: Mahdi Pirzadeh Type virksomhet: Restaurant, Pizza og grillmat, utkjøring av mat og «takeaway». Serveringsområde: Innendørs og utendørs Åpningstider: I hht Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. Serveringsbevillingen gis under forutsetning av at: - Krav til vandel i hht serveringsloven 6 vedr. skatt, avgift og regnskapsmessige forhold er oppfylt. - Politiet ikke har merknader til søknaden. 2) I medhold av alkoholloven 1-7 gis det skjenkebevilling for bevillingsperioden frem til med følgende spesifikasjon: Bevillingshaver: Pizza Roma AS, org. nr Serveringssted: Pizzaria Roma, Storgata 23, 1440 Drøbak Styrer: Mahdi Pirzadeh Stedfortreder: Mohammed Chabuk Type virksomhet: Restaurant, Pizza og grillmat, utkjøring av mat og «takeaway». Alkoholtype: Alminnelig bevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (øl og vin). Serveringsområde: Innendørs og utendørs Skjenkebevillingen gis under forutsetning av at: - Krav til vandel i hht alkoholloven 1-7 vedr. skatt, avgift og regnskapsmessige forhold er oppfylt. Side 57 av 102

58 - Politiet ikke har merknader til søknaden. - Sosialtjenesten ikke har innvendinger til søknaden Skjenketider i henhold til Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. I tillegg til alkohollovens regler gjelder de til enhver tid gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer for Frogn kommune. Bevillingene gis under forutsetning av at de til enhver tid gjeldende bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikk og forskrifter om åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Frogn blir fulgt. Bevillingen er gitt ut fra dagens beskrivelse av driftskonsept. Eventuelle endringer i driftskonseptet krever ny behandling. 3) Fullmakt til rådmannen: Rådmannen gis fullmakt til å tildele serverings- og skjenkebevilling når vilkårene som er nevnt i vedtaket er oppfylt. Vedlegg: Side 58 av 102

59 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Pizza Roma har levert søknad om serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med endring av foretaksform. Tidligere har driftsselskapet vært registrert som et enkeltmannsforetak, men er nå endret til aksjeselskap. Det er ikke meldt om endringer i driften ut over dette og bevillingshaver vil videreføre dagens konsept. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges, men på gitte vilkår. Bakgrunn for saken: Pizza Roma har søkt om ny serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med endret foretaksform. Tidligere har stedet vært drevet under foretaket «Pizzeria Roma Frogn Mahdi Pirzadeh» med org. nr Nytt ansvarlig foretak er Pizza Roma AS, org. nr Det er ikke meldt om endringer ut over dette, og tidligere konsept blir videreført. Ved overdragelse av en skjenkebevilling bortfaller bevillingen, jf. alkoholloven 1-10, første ledd. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager, etter overdragelsen. Alternativer: 1) Som innstillingen. 2) Søknaden avslås. Begrunnelsen er Vurdering: Konsept: Søker har i søknaden opplyst at stedets driftskonsept vil videreføres. Det er heller ikke meldt om endringer i skjenkeområdet eller i styrer og stedfortreder for bevillingen. Vandelskrav: Alkoholloven 1-7 stiller vandelskrav til bevillingshaver og andre sentrale personer involvert i driften. Kommunen plikter å ta hensyn til vandelskravene. Alkoholloven 1-7b stiller krav om at bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha vist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts og regnskapslovgivningen. Rådmannen har bedt om vandeluttalelse fra Politiet, Kemnerkontoret og Skatt-øst. Når det gjelder styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen gjelder andre vandelskrav. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med Side 59 av 102

60 alkohollovens formål. Vandelsuttalelse fra politiet, kemneren og Skatt øst er ennå ikke mottatt. Rådmannen tar forbehold om å endre innstillingen hvis det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for dette. Kunnskapsprøve i serveringsloven: Daglig leder har gjennomført kunnskapsprøve i serveringsloven. Kunnskapsprøve i alkoholloven: Styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen har forevist dokumentasjon på gjennomført kunnskapsprøve i alkoholloven og kompetansekravene anses som oppfylte. Uttalelse fra sosialtjenesten: Det er bedt om uttalelse fra NAV-Sosial, men denne er ennå ikke mottatt. Rådmannen tar forbehold om å endre innstillingen dersom det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for dette. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 60 av 102

61 KS-36/15 Ode bryggeri AS Søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Ode bryggeri AS org. nr Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 12/ / Rådmannens innstilling: 1) I medhold av serveringsloven 3 gis det serveringsbevilling med følgende spesifikasjon: Bevillingshaver: Ode Bryggeri AS, org. nr Serveringssted: Ode Bryggeri AS, Hallangenveien 91, 1455 Nordre Frogn. Daglig leder for serveringsbevillingen: Olav Dvergsdal Type virksomhet: «Bryggeripub med forskjellige arrangementer som kurs, smakinger større og mindre eventer og selskaper. Unntaksvis vil det bli arrangert intimkonserter med levende musikk i forbindelse med eventer og selskaper. Bryggeripubkveldene er også tenkt å være et tilbud for lokalbefolkningen i området». Åpningstider: I hht Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. Serveringsbevillingen gis under forutsetning av at: - Krav til vandel i hht serveringsloven 6 vedr. skatt, avgift og regnskapsmessige forhold er oppfylt. - Politiet ikke har merknader til søknaden. 2) I medhold av alkoholloven 1-7 gis det skjenkebevilling for bevillingsperioden frem til med følgende spesifikasjon: Bevillingshaver: Ode Bryggeri AS, org. nr Serveringssted: Ode Bryggeri AS, Hallangenveien 91, 1455 Nordre Frogn. Styrer: Olav Dvergsdal Stedfortreder: Ole Dischler Enger Type virksomhet: «Bryggeripub med forskjellige arrangementer som kurs, smakinger større og mindre eventer og selskaper. Unntaksvis vil det bli arrangert intimkonserter med levende Side 61 av 102

62 musikk i forbindelse med eventer og selskaper. Bryggeripubkveldene er også tenkt å være et tilbud for lokalbefolkningen i området». Alkoholtype: Alminnelig bevilling for alkohol i gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin). Serveringsområde: Innendørs og utendørs i henhold til søknad. Skjenkebevillingen gis under forutsetning av at: - Krav til vandel i hht alkoholloven 1-7 vedr. skatt, avgift og regnskapsmessige forhold er oppfylt. - Politiet ikke har merknader. - Sosialtjenesten ikke har merknader. Skjenketider i henhold til Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. I tillegg til alkohollovens regler gjelder de til enhver tid gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer for Frogn kommune. Bevillingene gis under forutsetning av at de til enhver tid gjeldende bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikk og forskrifter om åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Frogn blir fulgt. Bevillingen er gitt ut fra dagens beskrivelse av driftskonsept. Eventuelle endringer i driftskonseptet krever ny behandling. 3) Fullmakt til rådmannen: Rådmannen gis fullmakt til å tildele serverings- og skjenkebevilling når vilkårene som er nevnt i vedtaket er oppfylt. Vedlegg: Konseptbeskrivelse.pdf, Kart skjenkeområde ute.pdf, Kart skjenkeområde inne.pdf Side 62 av 102

63 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Ode mikrobryggeri er et bryggeri som produserer håndbrygget øl for salg til butikker, vinmonopol og horeca markedet i Norge og utlandet. Foretaket har levert søknad om serverings- og skjenkebevilling og planlegger å starte en bryggeripub i lokalene til bryggeriet. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Bakgrunn for saken: Ode mikrobryggeri leverte 2. februar søknad om salgs- og skjenkebevilling i forbindelse med oppstart av bryggeripub tilknyttet lokalene til bryggeriet i Nordre Frogn. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Søknaden avslås. Begrunnelsen er Vurdering: Rådmannen har registrert at søker ønsker å starte serveringsvirksomhet i samme bygning som produksjonslokalene til bryggeriet i Hallangenveien 91. Det bemerkes at det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for tilvirkningsbevillingen til bryggeriet og kommunen har ansvaret for den ordinære salgs- og serveringsbevillingen. Konsept: Det er opplyst at Ode mikrobryggeri produserer håndbrygget øl for salg til butikk, vinmonopol og horeca markedet i Norge og utlandet. Selve bryggeriet er lokalisert i Hallangenveien og er etablert og i daglig drift. I dag selges produksjonen fortrinnsvis i Follo samt Oslo og Akershus. Søker disponerer et areal som muliggjør plass for inntil 140 personer inne og ca. 60 personer ute. De søker om åpningstider i henhold til kommunens maksimalt definerte skjenke- og åpningstider, men planlegger ikke å holde åpent på regelmessig basis hverken på hverdager eller helger. De vil unntaksvis holde små intimkonserter med levende musikk i forbindelse med eventer og selskaper. Målgruppen for brygeripuben er i all hovedsak øl interesserte personer, bryggerier, bloggere og øl faglige sammenkomster. I tillegg er det opplyst at bryggeripubkveldene også skal være et tilbud for lokalbefolkningen i området. Omfang av virksomheten: Søker ser for seg drift av vanlig bryggeripub ca. 1 gang pr. måned og litt oftere i sommersesong når det er mye hyttegjester i området. Dette blir da uten musikk eller konserter, men gjester kan sitte ute i fint vær. Arrangementer utendørs med musikk blir sjelden, kanskje 1-2 ganger pr år. Side 63 av 102

64 Beliggenhet: Det ligger ett hus ca. 50 meter unna serveringsstedet og 2 hus ca. 100 meter unna lokalene der serveringen skal foregå. Det er også enkelte hus og hytter lengre unna og det ligger en skog imellom disse og skjenkestedet. Rådmannen har merket seg at serveringsstedet kun planlegger å arrangere bryggeripub ca. 1 gang pr måned og litt oftere i sommersesongen. Det er opplyst at det ikke vil bli spilt musikk i forbindelse med uteserveringen og at arrangementer med musikk eller annen underholdning kun planlegges gjennomført 1-2 ganger pr. år. Med bakgrunn i at søker planlegger relativt få arrangementer og bryggerikvelder ser ikke rådmannen at det er behov for å foreslå begrensinger med tanke på åpnings- og skjenketiden. Dette er også vurdert i forhold til at enkelte naboer bor i relativt nærme serveringsstedet. Alkoholpolitiske retningslinjer: Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og forskrift om åpnings- og skjenketider er gjennomgått og rådmannen kan ikke se at det foreligger grunner for å avslå søknaden med utgangspunkt i disse. Kompetansekrav: Styrer- og stedfortreder for skjenkebevillingen har gjennomført og bestått prøve i alkoholloven og tilfredsstiller kompetansekravene etter alkoholloven. Daglig leder har opplyst at han vil gjennomføre prøve i serveringsloven og vil forevise dokumentasjon på gjennomført prøve når denne er bestått. Uttalelser: Det er bedt om uttalelse fra politiet, skatteetaten, kemneren og Nav-kontoret, men disse er ennå ikke mottatt. Rådmannen tar forbehold om å endre innstillingen hvis det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for dette. Foreløpig svar: Rådmannen har i sitt foreløpige svar til søker, datert , gjort bevillingshaver oppmerksom på sin plikt til å sørge for eventuelle andre tillatelser og godkjenninger som må på plass. Dette er for eksempel tillatelse fra Mattilsynet, eventuell brukstillatelse fra enhet for samfunnsutvikling og eventuell tillatelse fra Brannvesenet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges og at han får fullmakt til å utstede bevilling når kompetansekravene er oppfylt og samtlige uttalelser mottatt. Rådmannen i Frogn Side 64 av 102

65 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 65 av 102

66 KS-37/15 MS Jacobine Søknad om serverings- og skjenkebevilling - MS Jacobine - Bjørvika AS org. nr Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 11/ / Rådmannens innstilling: 1) I medhold av serveringsloven 3 gis det serveringsbevilling med følgende spesifikasjon: Bevillingshaver: Bjørvika AS, organisasjons nr Serveringssted: MS Jacobine Daglig leder for serveringsbevillingen: Eva Løff Type virksomhet: «Charterbåt med enkel servering. Charterturer, kulturarrangementer, jazzturer og sommerkafé ved kai. MS Jacobine vil få kaiplass i Oslo og fartsområde vil være Oslo Drøbak.» Det planlegges at enkelte av aktiviteten skal ha utgangspunkt i Drøbak. Åpningstider: I hht Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. Serveringsbevillingen gis under forutsetning av at: - Krav til vandel i hht serveringsloven 6 vedr. skatt, avgift og regnskapsmessige forhold er oppfylt. - Politiet ikke har merknader til søknaden. Det presiseres at serveringsbevillingen gjelder for turer/arrangementer med oppstart i Frogn kommune. Serveringsbevillingen gjelder ikke når Jacobine ligger fortøyd ved kai og i realiteten vil være et skjenkested. 2) I medhold av alkoholloven 1-7 gis det skjenkebevilling for bevillingsperioden frem til med følgende spesifikasjon: Bevillingshaver: Bjørvika AS, organisasjons nr Serveringssted: MS Jacobine Styrer: Knut Elvin Stedfortreder: Unni Aune Side 66 av 102

67 Type virksomhet: «Charterbåt med enkel servering. Charterturer, kulturarrangementer, jazzturer og sommerkafé ved kai. MS Jacobine vil få kaiplass i Oslo og fartsområde vil være Oslo Drøbak.» Det planlegges at enkelte av aktiviteten skal ha utgangspunkt i Drøbak. Alkoholtype: Alminnelig bevilling for alkohol i gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin). Serveringsområde: Innendørs og utendørs på fergen. t understreker at dette ikke er en tillatelse til å skjenke alkohol når båten ligger fast til kai. Begrunnelsen er at det ikke foreligger en avtale med grunneier om permanent bruk av kaianlegg i kommunen på søknadstidspunktet. Hvis bevillingshaver ønsker en permanent serverings- og skjenkebevilling for Jacobine tilknyttet en bestemt brygge, må det fremmes ny søknad om dette. Skjenkebevillingen gis under forutsetning av at: - Krav til vandel i hht alkoholloven 1-7 vedr. skatt, avgift og regnskapsmessige forhold er oppfylt. - Politiet ikke har merknader. - Sosialtjenesten ikke har merknader. Det presiseres at skjenkebevillingen gjelder for turer/arrangementer med oppstart Frogn kommune. Skjenkebevillingen gjelder ikke når Jacobine ligger fortøyd ved kai og i realiteten vil være et skjenkested. Skjenketider i henhold til Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. I tillegg til alkohollovens regler gjelder de til enhver tid gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer for Frogn kommune. Bevillingene gis under forutsetning av at de til enhver tid gjeldende bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikk og forskrifter om åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Frogn blir fulgt. Bevillingen er gitt ut fra dagens beskrivelse av driftskonsept. Eventuelle endringer i driftskonseptet krever ny behandling. 3) Fullmakt til rådmannen: Rådmannen gis fullmakt til å tildele serverings- og skjenkebevilling når vilkårene som er nevnt i vedtaket er oppfylt. Vedlegg: Side 67 av 102

68 Side 68 av 102

69 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Foretaket Bjørvika AS har overtatt Ms Jacobine og søker om serverings- og skjenkebevilling om bord i fergen når den ligger til kai i og når de arrangerer turer som har utgangspunkt i Drøbak. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges for arrangementer som har Frogn kommune som utgangspunkt, men at søknad om skjenkebevilling når Jacobine ligger til kai i Frogn, avslås. Bakgrunn for saken: Bjørvika AS har levert søknad om serverings- og skjenkebevilling den 4. februar 2015 for MS Jacobine. Alternativer: 1) Som innstillingen. 2) Søknaden avslås. Begrunnelsen er Vurdering: I henhold til alkoholloven 1-7 skal bevilling for skjenking på tog eller om bord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter 5-2, gis av den kommunen som skipet har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner.» Rådmannen legger til grunn at i de tilfellene bevillingshaver skal arrangere jazzcruise eller tilsvarende arrangementer med oppstart Frogn, vil det være behov for serverings- og skjenkebevilling fra Frogn kommune. Det vil også være påkrevet med en skjenkebevilling fra Frogn kommune hvis fergen ligger til kai og i realiteten fungerer som et skjenkested. Søker opplyser om at han pr. nå ikke har avtale om kaiplass for Jacobine i Drøbak, men regner med å kunne ta ombord passasjerer ved Sundbrygga og Molo B, eventuelt ved andre brygger. Det kommer videre frem av søknaden at bevillingshaver på sikt ønsker å drive sommerkaffe ved kaien på Sjøtorget etter at bryggen er satt i stand. MS Jacobine har en lang tradisjon for å tilby turer med ulike former for underholdning i Drøbak og omegn. Det har over flere år blitt drevet serveringsvirksomhet fra Jacobine i forbindelse med arrangementer av forskjellig bevillingshavere. Ny eier har opplyst at tidligere konsept planlegges videreført. Konseptet er beskrevet slik: «Konseptet er i starten å selge fartøyet til lukkede selskaper i juni og august/sept., musikkarrangementer med mer. Vi håper å få en del kunder fra Drøbak og selvfølgelig Oslo. Side 69 av 102

70 Så langt har vi ingen rutekjøring. Vi vil ikke lage mat om bord, men selge reker og koldtbord fra land-kjøkken. Spiskammerset på Fagerstrand er en av våre leverandører». Bevillingshaver har et ønske om å videreføre jazzcruise som tidligere. Rådmannen understreker at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å legge til ved Sjøtorget og at enhet for Eiendomsforvaltning vil måtte godkjenne bruk av bryggen før den eventuelt tas i bruk. Tidspunktet for en mulig utbedring av bryggen ved Sjøtorget ikke er avklart. Da søker ikke har fast bryggeplass i Drøbak, anbefaler rådmannen at skjenkebevillingen avgrenses til å gjelde for turer som har Frogn kommune som utgangspunkt. Rådmannen understreker at bevillingshaver selv er ansvarlig for å skaffe tillatelse fra grunneier før noen av bryggene kan benyttes. En eventuell skjenkebevilling medfører ikke automatisk tillatelse til å benytte bryggene i kommunen. Vandelskrav: Alkoholloven 1-7 stiller vandelskrav til bevillingshaver og andre sentrale personer involvert i driften. Kommunen plikter å ta hensyn til vandelskravene. Alkoholloven 1-7b stiller krav om at bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha vist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts og regnskapslovgivningen. Det er bedt om vandeluttalelse fra Politiet, Kemnerkontoret og Skatt-øst. Når det gjelder styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen gjelder andre vandelskrav. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Vandelsuttalelse fra politiet, kemneren og Skatt øst er ennå ikke mottatt. Rådmannen tar forbehold om å endre innstillingen hvis det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for dette. Uttalelse fra sosialtjenesten: Det er bedt om uttalelse fra NAV-Sosial, men denne er ennå ikke mottatt. Rådmannen tar forbehold om å endre innstillingen dersom det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for dette. Kunnskapsprøve i serveringsloven og alkoholloven Daglig leder har gjennomført kunnskapsprøve i serveringsloven. Styrer for skjenkebevillingen og stedfortreder har forevist dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Foreløpig svar til søker: Side 70 av 102

71 Foreløpig svar til søker ble sendt I brevet ble søker gjort oppmerksom på at han er ansvarlig til å sørge for andre eventuelle tillatelser/godkjenninger som må på plass, for eksempel fra mattilsynet og brannvesenet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges og gjelder for turer/arrangementer med oppstart Frogn kommune, men at søknad om serverings- og skjenkebevilling forbindelse med drift av sommerkaffe ved kaien på Sjøtorget avslås. Søker oppfordres til å fremme ny søknad etter at bryggen er satt i stand og det eventuelt foreligger en avtale om bruk av bryggen mellom søker og grunneier. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 71 av 102

72 KS-38/15 Drøbak fiskerøkeri Søknad om utvidelse av skjenkeområdet - Drøbak fiskerøkeri Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 8/ / Rådmannens innstilling: Søknad om utvidelse av skjenkeområdet for Drøbak fiskerøkeri AS innvilges. Det eksisterende skjenkeområdet utvides i henhold til søknad til også å gjelde 1. etasje i Handelshuset i Torggata 2. Vedlegg: Side 72 av 102

73 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Drøbak fiskerøkeri AS har søkt om å utvide skjenkeområdet til også å gjelde 1. etasje i Handelshuset i Torggata 2. Søker planlegger i den forbindelse å etablere restaurant og pub i lokalene i Handelshuset. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Bakgrunn for saken: Drøbak fiskerøkeri, som er et kombinert fiskerøkeri med utslag av egenproduserte fiskeprodukter og restaurant, har søkt om å utvide det eksisterende skjenkeområde til også å gjelde 1. etasje i Handelshuset i Torggata 2. Søker opplyser at han planlegger å etablere en restaurant og pub inne i Handelshuset. Det anslås at en slik utvidelse vil øke kapasiteten med inntil 80 gjester. I sin nåværende bevilling har Fiskerøkeriet kun utendørs skjenkeområde i hagen ved vestenden av handelsbygningen mot torget. I tillegg har bevillingshaver tillatelse til å arrangere inntil 20 konserter og/eller arrangementer i bakgården pr år. Det er søkt til fylkeskommunen om dispensasjon fra kulturminneloven til å benytte lokalene i Handelshuset i Torggata 2 til næringsvirksomhet. Begrunnelsen er at bygningen er midlertidig fredet. Fylkeskommunen har innvilget dispensasjon til omsøkt formål, men på gitte vilkår. Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. Søknaden om utvidelse av skjenkeområdet avslås. Begrunnelsen er Vurdering: Rådmannen har merket seg at søker ønsker å utvide det eksisterende skjenkeområde til deler av 1. etasje i Handelshuset og at han anslår at utvidelsen av området vil øke kapasiteten med inntil 80 gjester. Søker ønsker i forbindelse med utvidelsen å etablere en pub og restaurant i Handelshuset. Rådmannen og har registrert at fylkeskommunen har behandlet søknad om bruk av Handelsbygningen. Av fylkeskommunens svar kommer det frem at søker har fått dispensasjon til å benytte bygningen til serveringsformål på enkelte vilkår. Rådmannen har i sitt foreløpige svar til søker, datert , gjort bevillingshaver oppmerksom på sin plikt til å sørge for eventuelle andre tillatelser og godkjenninger som må på plass. Dette er for eksempel tillatelse fra Mattilsynet, eventuell brukstillatelse fra enhet for samfunnsutvikling og eventuell tillatelse fra Brannvesenet. Det er bedt om uttalelse fra politiet og Nav-kontoret men disse er ennå ikke mottatt. Rådmannen tar forbehold om å endre innstillingen hvis det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for dette. Side 73 av 102

74 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og forskrift om åpnings- og skjenketider er gjennomgått, men rådmannen kan ikke se at det foreligger grunner for å avslå søknaden med utgangspunkt i disse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 74 av 102

75 KS-39/15 bevilgning traktor Bevilgning av midler til innkjøp av traktor Saksbehandler: Otto Schacht Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 13/ / Rådmannens innstilling: 1- Rådmannen gis fullmakt til å disponere inntil 1,6 millioner kroner til innkjøp av ny traktor med tilhørende utstyr. 2- Midlene finansieres med kroner fra forsikringsutbetaling for kondemnert traktor og inntil 1,385 millioner kroner omdisponeres fra Hovedplan vann og avløp. Vedlegg: Side 75 av 102

76 SAKSUTREDNING: Sammendrag: t vedtok å bevilge kr 1,4 mill. til anskaffelse av nødvendig traktor med tilleggsutstyr til vann- og avløp samt til snøbrøyting. Ved en inkurie var ikke videreføring av midlene til 2015 innarbeidet i Handlingsprogrammet for og falt således ut. Rådmannen tilrår i foreliggende sak at kommunestyret bevilger de nødvendige midlene. Bakgrunn for saken: t bevilget ved behandling av 2. tertial i møte 3. november 2014 kr. 1,4 million til innkjøp av ny traktor for vann- og avløp jf. saksnummer 116. En fullverdig og oppdatert traktor er kritisk og nødvendig utstyr for forvaltningen av både vann- og avløp samt for brøyting av kommunale veier. Rådmannen startet anskaffelsesprosess av en ny 4 hjulsving traktor i slutten av Anskaffelsen viste seg dessverre å ta lengre tid enn forventet. Dette har medførte at anskaffelsen av utstyret ikke kunne gjennomføres i løpet av 2014 og før avslutning av årets regnskap. Daværende utstyret var gammelt med betydelige driftsog reparasjonskostnader. Kommunen har ikke lenger tilgang til eksisterende traktor. Det er inntruffet et uhell etter kommunestyrets behandling i Traktoren fikk i uhellet skader som har ledet til at den ble kondemnert av forsikringsselskapet. Videre ble en del nødvendig utstyr ødelagt. Dette estimeres til omkring kr å erstatte. Traktoren blir levert til forsikringsselskapet. Kommunen har mottatt et tilbud fra forsikringsselskapet på kr som forsikringsoppgjør. Alternativer: 1- Rådmannens innstilling 2- Det bevilges ikke nye midler til innkjøp av en traktor. 3- Rådmannen gis fullmakt til å disponere forsikringsutbetaling på kr til innkjøp av tilleggsutstyr for drift og vedlikehold Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Kommunen har hatt betydelig kostnader ved driftsstans og/eller reparasjon av traktor. En investering forventes å ville redusere risikoen for driftsstans og kostbare utbedringer. Traktoren har blitt kondemnert og blir levert til forsikringsselskapet. Dette medfører at kommunen ikke har tilgang til den og er sårbar når det gjelder brøyteberedskap. Side 76 av 102

77 Vurdering: Erstatning fra forsikringsoppgjør premie vil ikke kunne dekke innkjøp av ny traktor med utstyr. Utstyr som ble skadet er f.eks. til brøyting og strøing. Traktoren og tilleggsutstyret ble i sin tid kjøpt med investeringsmidler der kapitalkostnadene ble finansiert over selvkostregnskapet. Tilsvarende forutsettes også denne gang. Det skjer deretter en mellomregning ved bruk til andre formål enn det som inngår i det aktuelle selvkostregnskapet. Rådmannen foreslår at bevilgningen finansieres både av forsikringsoppgjør og omdisponering av hovedplan for vann- og avløp gjennom å utsette mindre prosjekter som etablering av ledning Folkvang Husby. Konklusjon: Rådmannen tilrår at det bevilges inntil 1,6 millionen til innkjøp av traktor med tilhørende utstyr. Bevilgningen finansieres delvis via forsikringsoppgjøret og investeringsrammen for vann og avløp. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 77 av 102

78 KS-40/15 dialogmøter - presisering Dialogmøter, presisering av kommunestyres vedtak i sak 13/15 Saksbehandler: Jo-Ragnar Finserås Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 40/ Rådmannens innstilling: ts vedtak punkt 1 og 2 i sak 13/15 presiseres som følger: 1. Det oppnevnes en arbeidsgruppe som får som mandat å revidere kommunes styringsindikatorer, samt rapportering av disse i den månedlige rapporteringen, tertialrapporteringen og i handlingsprogrammet 2. Arbeidsgruppen utarbeider et forslag til reviderte styringsindikatorer, samt fremtidig rapportering for politisk behandling i formannskapet / kommunestyret i juni Vedlegg: Side 78 av 102

79 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I samråd med ordfører fremmes sak om presisering av kommunestyrets vedtak i sak 13/15 om dialogmøter og nedsettelse av egen arbeidsgruppe. Presiseringen går på arbeidsgruppen oppgaver (punkt 1 og 2 i vedtaket) som endres til: 1. Det oppnevnes en arbeidsgruppe som får som mandat å revidere kommunes styringsindikatorer, samt rapportering av disse i den månedlige rapporteringen, tertialrapporteringen og i handlingsprogrammet. 2. Arbeidsgruppen utarbeider et forslag til reviderte styringsindikatorer, samt fremtidig rapportering for politisk behandling i formannskapet / kommunestyret i juni Bakgrunn for saken: I samråd med ordfører fremmes sak om presisering av kommunestyres vedtak i sak 13/15, vedtaket fra kommunestyret er slik: «ts vedtak i sak 120/13 oppheves og antall dialogmøter reduseres til 2 møter i Møtene gjennomføres som lunsj til lunsjmøte. 1. Det oppnevnes en arbeidsgruppe som får som mandat å revidere kommunes styringsindikatorer, samt den månedlige rapporteringen, tertialrapporteringen og handlingsplanen Arbeidsgruppen legger frem et forslag til reviderte styringsindikatorer, samt fremtidig rapportering for politisk behandling i formannskapet / kommunestyret i juni Arbeidsgruppen skal bestå av 3-5 politikere oppnevnt av ordføreren, samt relevante representanter fra administrasjonen oppnevnt av rådmannen.» Rådmannen har forstått at det er behov for å presisere vedtakets punkt 1 og 2 da det neppe har vært kommunestyrets intensjon at arbeidsgruppen skal revidere handlingsprogrammet for , arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til styringsindikatorer til handlingsprogrammet. Videre er teksten justert slik at spørsmålet om innstilling er i overenstemmelse med gjeldende delegeringsreglement. Formannskapet behandler egen sak 11. mars om politisk prosess for utarbeidelse av handlingsprogram Punktene 1 og 2 i vedtaket foreslås endret til: Side 79 av 102

80 1. Det oppnevnes en arbeidsgruppe som får som mandat å revidere kommunes styringsindikatorer, samt rapportering av disse i den månedlige rapporteringen, tertialrapporteringen og i handlingsprogrammet. 2. Arbeidsgruppen utarbeider et forslag til reviderte styringsindikatorer, samt fremtidig rapportering for politisk behandling i kommunestyret i juni Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen Alternativ 2: Opprettholde opprinnelig vedtak i kommunestyret Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuelt i denne saken Økonomiske konsekvenser: Alternativ 2 krever flere møter og medfører større ressursbruk. Vurdering: Rådmannen fremmer saken i samråd med ordfører og forstår at det ikke har vært kommunestyrets intensjon at arbeidsgruppen skal revidere kommunens handlingsprogram. Formannskapet behandler hvert år egen sak der prosessen for arbeidet med Handlingsprogrammet vedtas. I vedtaket inngår milepæler, politisk medvirkning undervegs i prosessen etc. Formannskapet behandler saken 11. mars for handlingsprogrammet I Frogn kommune har rådmannen et selvstendig ansvar for å revidere handlingsprogrammet. Arbeidsgruppen bør kun utarbeide forslag til styringsindikatorer til handlingsprogrammet. Medbestemmelse: Saken er ikke drøftet med tillitsvalgte. Konklusjon: t vedtak i sak 13/15 presiseres slik det er vist i innstillingen. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 80 av 102

81 KS-41/15 valgstyrets sammensetning Valgstyrets sammensetning - vurdering av endringer - oppfølging av interpellasjon fra Venstre Saksbehandler: Guro Merlid Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 41/ Rådmannens innstilling: Det foretas ikke endringer i valgstyrets sammensetning. Vedlegg: Saksutskrift kommunestyresak fra møte doc Side 81 av 102

82 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn Venstre fremmet i kommunestyret interpellasjon om valgstyrets sammensetning. Venstre mener valgstyret ikke bør ha medlemmer som er listekandidater til valget. Ordfører har bedt om at det legges frem en sak om dette for kommunestyret. Rådmannen viser til gjeldende rett og lovforarbeidene og anbefaler at det ikke foretas endringer i valgstyrets sammensetning. Bakgrunn for saken: Frogn Venstre fremmet interpellasjon til ordfører i kommunestyremøtet om valgstyrets sammensetning. Interpellasjon og ordføreres svar følger vedlagt. Venstre mener valgstyret ikke bør ha medlemmer som er listekandidater til det aktuelle valget. Venstre viser til uttalelse fra valgobservatører fra organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) etter Stortingsvalget i 2009 der Norges bruk av listekandidater i valgstyrene ble kritisert. Venstre viser til følgende uttalelse fra OSSE: «Valgkandidater bør ikke kunne delta i stemmestyrene og valgstyrene. Slik hindrer man faktiske eller opplevde interessekonflikter, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter. Ordfører har bedt om at det legges frem en sak for kommunestyret. Valglovens bestemmelser og forarbeidene til valgloven: Etter valgloven 9-3 (4) ble det fra valget i 2013 innført begrensninger i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføring av valg. Listekandidater er ikke lenger valgbare til stemmestyrene, og de kan heller ikke tjenestegjøre som stemmemottakere eller valgfunksjonærer. Hver stemmekrets har et stemmestyre som er ansvarlig for valggjennomføringen på det aktuelle valglokalet. Bestemmelsen gjelder kun de som er listekandidater ved det aktuelle valget. I forarbeidene til lovendringen - prop. 64 L ( ) - fremgår følgende: «Det er, etter departementet mening, prinsipielt uheldig at kandidater som selv stiller til valg har direkte kontakt med velgerne i stemmesituasjonen. Det er ikke påvist at utilbørlig påvirkning av velgerne forekommer selv om spørsmål har vært reist. Uavhengig av dette, pekte departementet på at selve muligheten for eller mistanken om slik påvirkning kan bidra til å svekke tilliten og å skape negative holdninger til valgordningen. I OSSEs anmodning skilles det ikke mellom valgstyrer og stemmestyrer. I høringsnotatet pekte departementet imidlertid på viktige forskjeller mellom disse som har betydning for debatten og en eventuell begrensning. Side 82 av 102

83 Departementet understreket at en eventuell begrensning ikke bør settes videre enn det som anses nødvendig, basert på det grunnleggende prinsippet om at færrest mulig skal være utelukket fra valg til folkevalgte organer. Valgstyrene har det overordnede ansvaret for valgavviklingen på kommunalt nivå. De skal blant annet godkjenne lister til kommunestyrevalg og har ansvar for prøving og opptelling av stemmesedler og for valgoppgjøret ved kommunestyrevalg. Departementet la i høringsnotatet vekt på at valgstyrene ikke har direkte kontakt med velgeren i valglokalene. Videre vil et valgstyre i større grad være tverrpolitisk sammensatt og alle møtene holdes for åpne dører slik at offentligheten har mulighet til å kontrollere hva som foregår. Departementet mente derfor at det ikke bør gjøres begrensninger i hvem som er valgbare til valgstyrer. Når det gjelder stemmestyrer har de gjennom sine funksjoner i valglokalet nær kontakt med velgerne ved selve stemmegivningen, og departementet mente at det for velgerne derfor vil kunne oppleves som mer problematisk at listekandidater sitter i stemmestyret. Departementet mener høringsrunden bekrefter at det ikke er grunn til å begrense listekandidater fra å sitte i valgstyrer. Kun Senter for menneskerettigheter uttaler at listekandidater også bør utelukkes fra valgstyrer. Etter departementets vurdering ville en slik endring medført en omlegging av hele systemet for politisk valgte organs oppgaver knyttet til valg. Etter departementets vurdering foreligger det ikke tilstrekkelig tungtveiende hensyn som taler for en slik omlegging her i landet. Valgstyrene har flere oppgaver knyttet til valggjennomføringen, men ingen til selve valghandlingen. Kommunal og moderniseringsdepartementet har i høringsnotat av evaluert valget i 2013 og bedt om høring på forslag til endringer i valgloven og valgforskriften. I notatet er også anbefalinger fra valgobservasjon tatt med. OSSE hare gjentatt anbefalingen om at listekandidater ikke bør velges til valgstyre. OSSE har bedt departementet foreta en ny vurdering. Departementet har i høringsforslaget ikke foreslått endringer i valgloven på dette punktet. Valgstyrets oppgaver: Valgstyret har ansvaret for å forberede og gjennomføre valget på kommunalt nivå. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen. Side 83 av 102

84 Alternativ 2: 1. Valgstyrets sammensetning endres slik at listekandidater til det aktuelle valget utelukkes fra valg. 2. Valg til nytt valgstyret legges frem i egen sak etter at valglistene er godkjent. Vurdering: Rådmannen viser til de vurderingene som departementet har gjort i lovforarbeidene og slutter seg til disse. Valgstyret har flere oppgaver knyttet til valget men ingen oppgaver knyttet til selve valghandlingen. Begrunnelsen for å endre regelverket for stemmestyrene var at disse hadde direkte kontakt med velgerne i valglokalet. Valgstyret har ikke en slik funksjon. Valgstyret vil gjerne ha en bredere politisk sammensetning. Valgstyrets møter holdes for åpne dører og dette er med på å sikre offentlighetens kontroll. I tillegg er det et grunnleggende prinsipp at færrest mulig skal være utelukket fra valg til folkevalgte organer slik at eventuelle begrensninger ikke bør settes videre enn det som anses nødvendig. Dersom kommunestyret likevel ønsker å endre valgstyrets sammensetning kan nyvalg skje etter at listeforslagene er godkjent. Fristen for å godkjenne valglistene er 1. juni. Det vil være behov for å foreta nyvalg av valgstyre hvert annet år. Det er mulig at partiene får en utfordring med å finne aktuelle kandidater til valgstyret i valgår med kommunestyre- og fylkestingsvalg. Forberedelsene til valget starter i underkant av ett år før valget. Det innebærer at både «nytt» og «gammelt» valgstyre blir involvert i arbeidet med forberedelsene til valget dersom kommunestyret ønsker å gå for Venstres forslag. Dette kan bidra til noe mindre kontinuitet enn dersom gjeldende ordning videreføres. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det ikke foretas endringer i valgbarhetsreglene til valgstyret. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 84 av 102

85 Vedlegg til sak Side 85 av 102

86 KS-42/15 valg 2015 stemmesteder - stemmetider - og fylkestingsvalget stemmesteder og tider Saksbehandler: Guro Merlid Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Valgstyret 2 42/ Rådmannens innstilling: 1) Valgting 14.september for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 holdes på følgende steder: Drøbak gamle skoles gymsal ved Torget Sogsti skoles gymsal Dyrløkeåsen skoles gymsal Heer skoles gymsal Dal skole - for Drøbak krets - for Sogsti krets - for Dyrløkkeåsen krets - for Heer krets - for Nordre Frogn krets 2) Det gis adgang til stemmegivning i samtlige stemmekretser fra kl til kl Vedlegg: Side 86 av 102

87 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken tar for seg hvilke valglokaler som skal benyttes på valgdagen 14. september og åpningstidene. Valgstyret bestemmer dette. t kan imidlertid selv bestemme å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har bestemt. Et mindretall i kommunestyret (minimum 1/3) kan avgjøre dette. Det er anledning til å holde åpent frem til kl Kommunen bestemmer selv når valglokalene skal åpne. Rådmannen anbefaler samme valglokaler og åpningstider som tidligere. Rådmannen anbefaler at valglokalene holdes åpne fra til kl Bakgrunn for saken: Det er 5 stemmekretser i Frogn med hvert sitt valglokale. t gjorde endringer i stemmekretsene ved forrige valg. Da ble Dal og Digerud stemmekrets slått sammen til «Nordre Frogn» med Dal skole som valglokale. Valglokaler krav til tilgjengelighet: Tilgjengelighet til valg handler både om hvilke lokaler som benyttes til stemmegivningen, og hvordan lokalene tilrettelegges. Tilgjengelighet til valglokaler omfatter ruten fra parkeringsplass / stoppested for kollektivtransport og frem til inngangen, samt inngangspartiet, trapper, ganger etc. inne i bygningen samt skilting, merking, logistikk, lysforhold valgutstyr. Valgloven 9-3 har følgende bestemmelse om tilgjengelighet: «Stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger» Valgforskriften har utfyllende bestemmelse om tilgjengelighet. «Ved tilrettelegging for stemmegivning i valglokalene, skal det legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.» Vurdering av valglokalene: Drøbak stemmekrets: Den gamle gymsalen ved Biblioteket har alltid vært brukt som valglokale. Valglokalet har fått permanent løsning for rullestolbrukere. Valglokalet er blitt betydelig bedre etter denne endringen. Side 87 av 102

88 Når det gjelder fremkommeligheten frem til valglokalet mener rådmannen det bør søkes å få til flere midlertidige parkeringsplasser i bakgården for bevegelseshemmede på valgdagen. Tilgang med offentlig kommunikasjon er god. Fasilitetene for stemmestyre og valgfunksjonærer er ikke de beste. Det finnes imidlertid ikke alternative lokaler i Drøbak sentrum. Alternativet må i så fall være å flytte valglokalet til Seiersten ungdomsskole. Oppsummert er tilgjengeligheten til valglokalet god nok. Sogsti stemmekrets: Gymsalen på Sogsti skole er benyttet ved tidligere valg. Offentlig kommunikasjon: grei avstand fra bussholdeplass på Skorkeberg til valglokalet. Parkeringsforholdene er gode. Oppsummert er tilgjengeligheten til valglokalet god. Dyrløkkeåsen stemmekrets: Hallen på Dyrløkkeåsen skole er benyttet ved tidligere valg. Offentlig kommunikasjon: det er forholdsvis kort vei fra busstopp til valglokale. Veien er imidlertid forholdsvis bratt. Parkeringsforholdene er gode. Oppsummert er tilgjengeligheten til valglokalet god. Heer stemmekrets: Gymsalen på Heer skole er benyttet ved tidligere valg. Det er kort vei fra busstopp til valglokale. Parkeringsforholdene er gode. Oppsummert er tilgjengeligheten til valglokalet god. Nordre Frogn stemmekrets: Valglokalet som benyttes i Nordre Frogn stemmekrets er Dal skole, samfunnsdelen. Mulighet for offentlig kommunikasjon er begrenset. Parkeringsforholdene er gode. Oppsummert er tilgjengeligheten til valglokalet god. Vurdering av stemmekretser: Fristen for å gjøre endringer i stemmekretsene er 31. mars i valgåret. t gjorde som kjent endringer i stemmekretsene ved forrige valg. Da ble Dal og Digerud stemmekrets slått sammen til «Nordre Frogn». Det ble gjort en grundig vurdering. Rådmannen kan ikke se at det er behov for å gjøre endringer i stemmekretsene ved årets valg. Vurdering av åpningstidene: Side 88 av 102

89 Ved Storingsvalget i 2009 ble valgloven endret slik at kommunestyret selv kan bestemme å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har bestemt. Det er tilstrekkelig at et mindretall (1/3) i kommunestyret ønsker lengre åpningstider. Frogn kommune har i mange år fulgt valglovens maksimale åpningstider, ved de siste valgene frem til kl De øvrige Follokommunene og Oslo kommune har også hatt åpningstider frem til kl Kommunen velger selv når valglokalene skal åpne. Departementet oppfordrer kommunene til å vurdere og åpne valglokalene tidligere enn det som har vært vanlig f eks kl Det blir trukket fram at dette kan gi velgere mulighet til å stemme før de drar på jobb. Rådmannen vil ikke anbefale å åpne valglokalene tidligere. Rådmannen mener åpningstidene er gode på valgdagen, i tillegg er det også anledning til å forhåndsstemmer. Rådmannen vektlegger også hensynet til stemmestyrene og valgfunksjonærene på stemmestedene som allerede har en lang arbeidsdag. De møter opp 1 time før valglokalene åpner og må være tilstede ca. 2 timer etter at valglokalene er stengt. Rådmannen anbefaler at gjeldende åpnings- og stengetider videreføres. Alternativer: Alternativ 1: som innstillingen. Alternativ 2: Det kan vedtas andre åpnings- og stengetider for valglokalene. Konklusjon: Rådmannen viser til vurderingene over. Gjeldende åpningstider for valglokalene fra kl kl videreføres. Valglokalene som er benyttet ved tidligere valg benyttes også ved årets valg Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 89 av 102

90 KS-43/15 KU Årsrapport 2014 Sak fra kontrollutvalget - Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 43/ Kontrollutvalgets innstilling: t tar kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering. Vedlegg: Særutskrift KU sak Kontrollutvalgets årsrapport.docx, Årsrapport 2014.docm Side 90 av 102

91 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kontrollutvalget behandlet den 19. mai 2014 sak vedrørende Sogstieika. Kontrollutvalget har oversendt saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret tar kontrollutvalgets vedtak til orientering. Bakgrunn for saken: Innstilling, behandling og saksutredning i kontrollutvalget er som følger: «Sekretariatets innstilling: 1. Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 vedtas. 2. Årsrapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: t tar kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering. Frogn kontrollutvalgs behandling : Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Frogn kontrollutvalgs vedtak : 1. Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 vedtas. 2. Årsrapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: t tar kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering. SAKSUTREDNING: Forslaget til årsrapport for 2014 legges fram for kontrollutvalget til behandling.» Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 91 av 102

92 KS-44/15 KU prosjektstyring Sak fra kontrollutvalget: Rådmannens andre tilbakemelding - oppfølging rapport om prosjektstyring Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 44/ Kontrollutvalgets innstilling: t tar rådmannens tilbakemeldinger om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Prosjektstyring» til orientering Vedlegg: Særutskrift til t fra Kontrollutvalget - rådmannens tilbakemelding.docx, vedlegg 1 - rådmanens andre tilbakemelding.docx, vedlegg 2 - kopi av KU sak pdf Side 92 av 102

93 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kontrollutvalget behandlet den sak vedrørende rådmannens andre tilbakemelding oppfølging rapport om prosjektstyring. Kontrollutvalget har oversendt saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret tar kontrollutvalgets vedtak til orientering. Bakgrunn for saken: Innstilling, behandling og saksutredning er som følger: «Sekretariatets innstilling: 1. Kontrollutvalget tar rådmannens andre tilbakemelding om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrapporten «Prosjektstyring» til orientering. 2. Saken oversendes t med følgende forslag til vedtak: t tar rådmannens tilbakemeldinger om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Prosjektstyring» til orientering. Frogn kontrollutvalgs behandling : Rådmannen ga en kort orientering og svarte på spørsmål. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Frogn kontrollutvalgs vedtak : 1. Kontrollutvalget tar rådmannens andre tilbakemelding om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrapporten «Prosjektstyring» til orientering. 2. Saken oversendes t med følgende forslag til vedtak: t tar rådmannens tilbakemeldinger om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Prosjektstyring» til orientering. SAKSUTREDNING: Rådmannens tilbakemelding på rapport om prosjektstyring forelå i brev av og ble behandlet i kontrollutvalget 11. november 2013, jf sak 38/13. Kontrollutvalget tok tilbakemeldingen til orientering, og ba om en ny tilbakemelding når alle anbefalingene var iverksatt. Rådmannen ble også bedt om å utarbeide en oversikt over hvilke prosjekter med en kostnadsramme på over som ikke følger prosedyren for prosjektstyring. En oppdatert tilbakemelding forelå i brev av , rådmannen er invitert til møtet for å svare på eventuelle spørsmål. Gjennomgang av rådmannens statusrapport: 1. Iverksettelse av prosedyre for prosjekter med en kostnadsramme over kr Samtlige prosjekter innen eiendomsforvaltning og VVA følger prosedyren som er vedtatt for prosjektstyring. Sekretariatets kommentar Side 93 av 102

94 Dette er i tråd med rådmannens tilbakemelding av , og anbefalingen i rapporten. 2. Rutiner for økonomirapportering i prosjekter Rutiner for rapportering av økonomien i prosjekter er implementert og følges opp med månedlige møter mellom de involverte enhetene i administrasjonen. Sekretariatets kommentar Tiltaket er fulgt opp i tråd med anbefalingspunkt nr. 2 i rapporten. 3. Styring av investeringsprosjekter som faller utenom prosedyrene for byggeprosjekter og større IT-prosjekter. Rådmannen svarer at Frogn kommune per i dag ikke har større investeringsprosjekter (større enn ) som faller utenom prosedyrene. Sekretariatet mener rådmannen har fulgt opp anbefalingene i rapporten.» Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 94 av 102

95 KS-45/15 KU protokoller og rapportering Sak fra kontrollutvalget: Kontrollutvalgets protokoller og rapportering til kommunestyret Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 45/ Kontrollutvalgets innstilling: t tar saken om kontrollutvalgets protokoller og rapportering til kommunestyret til orientering. Vedlegg: Særutskrift til t fra Kontrollutvalget - Protokoller og rapportering til KS.docx Side 95 av 102

96 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kontrollutvalget behandlet den sak om vedrørende kontrollutvalgets protokoller og rapportering til kommunestyret. Kontrollutvalget har oversendt saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret tar kontrollutvalgets vedtak til orientering. Bakgrunn for saken: Innstilling, behandling og saksutredning i kontrollutvalget er som følger: «Sekretariatets innstilling: 1. Kontrollutvalget tar saken om protokoller og rapportering til kommunestyret til orientering. 2. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: t tar saken om kontrollutvalgets protokoller og rapportering til kommunestyret til orientering. Frogn kontrollutvalgs behandling : Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Frogn kontrollutvalgs vedtak : 1. Kontrollutvalget tar saken om protokoller og rapportering til kommunestyret til orientering. 2. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: t tar saken om kontrollutvalgets protokoller og rapportering til kommunestyret til orientering. Saksfremlegg Sekretariatets innstilling: 1. Kontrollutvalget tar saken om protokoller og rapportering til kommunestyret til orientering. 2. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: t tar saken om kontrollutvalgets protokoller og rapportering til kommunestyret til orientering. SAKSUTREDNING: I kommunestyret den ble det i vedtak til sak 130/14 Referatsaker til kommunestyret notert følgende protokolltilførsel: Venstre mener det er ønskelig at referatene til Kontrollutvalget gir en dypere innholdsmessig oversikt over behandlingen i møtene, eksempelvis når det gjelder oppfølging av forvaltningsrevisjon. Ludolf Bjelland tok opp saken under eventuelt i kontrollutvalgets møte den 16. desember 2014, og ba sekretariatet forberede en sak til neste møte. Side 96 av 102

97 FIKS ser det som positivt at kontrollutvalgets saker interesserer kommunestyrets representanter og at disse vil ha mest mulig informasjon om utvalgets arbeid. Kontrollutvalgets møtebøker/protokoller føres i tråd med gjeldende standarder på området og følger Frogn kommunes reglement for folkevalgte organer. Praksis for hva som gjengis fra behandlingen er habilitetsspørsmål, innkomne forslag, votering og endelig vedtak. Ut over dette er vi forsiktige med å gjengi det som diskuteres i møtene, og her er FIKS helt på linje med politisk sekretariat i Frogn kommune. Når det gjelder Kontrollutvalgets rapportering til t om forvaltningsrapporter og rådmannens oppfølging, sendes alltid disse sakene i sin helhet til kommunestyret etter behandlingen i kontrollutvalget. Her følger særutskrift av KU sin behandling og vedtak, sekretariatets utredning og rapporten eller rådmannens skriftlige redegjørelse dersom det er en oppfølging av rapporten. I disse sakene vil ofte kontrollutvalgets leder i tillegg legge frem saken for kommunestyret og svare på eventuelle spørsmål. Sekretariatet vil sørge for at øvrige saker som tas opp i utvalget i størst mulig grad er skriftlige, slik at det blir enda mer åpenhet rundt det som diskuteres i møtene. Vi minner for øvrig om at kontrollutvalgets møter er åpne for publikum.» Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 97 av 102