Årsmelding Nes kommune, Akershus. Postboks 114, 2151 Årnes.

Transkript

1 Årsmelding 2005 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes

2 2

3 Innhold 1. Forord Hovedtrekk i kommunens økonomiske situasjon Driftsregnskap Utviklingen i kommunens driftsinntekter Utviklingen i kommunens driftsutgifter Utviklingen i brutto driftsresultat Finansinntekter og finansutgifter Utviklingen i netto driftsresultat Kostratall Oppsummering Investeringsregnskapet Ivesteringsregnskapet Investeringsprosjekter Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital og gjeld Sentraladministrasjonen Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Administrasjon Økonomi Skatt Informasjon og service IKT Personal og organisasjon Likestilling Etat for skole og barnehager Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Pedagogisk område - skoler Pedagogisk område barnehager Måloppnåelse ihht årsbudsjett 2005 økonomiplan Generelle kommentarer Kostratall Etat for Helse- og sosiale tjenester Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kommuneoverlegens område Familiens hus Avdeling for forebyggende helsearbeid Barneverntjenesten Psykiatrivirksomheten Fysio- og ergioterapi - hjelpemiddelformidling

4 7.11. Pleie- og omsorgstjenesten Hjemmebaserte tjenester Institusjoner Kjøkkendrift Miljøarbeidertjenesten Sosialavdelingen Kostratall Etat for kultur og fritid Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Administrasjon Kulturanlegg Avdeling Fritid Nes Bibliotek Nes kulturskole Nes kulturhus Kostratall Etat for utbygging og tekniske tjenester Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Administrasjon Samferdsel og grøntanlegg Landbruk og viltforvaltning Bygnings-, bolig og eiendosmforvaltning Brannvesen Kostratall Selvkostområder Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Vann, avløp og renovasjon Feiing Byggesak, oppmåling og geodata Forretningsdrift Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Administrasjon Esval fyllplass Esval gård Nes kommuneskoger

5 1. Forord Kommunen som organisasjon er først og fremst til for å betjene sine innbyggere. De fleste oppgavene er pålagt oss gjennom lov og forskrift. Noen er likevel frivillig valgt gjennom lokale prioriteringer. Nes er en kommune i vekst selv om innbyggertallet sank med 3 i Med betydelig byggeaktivitet, spesielt på Årnes, forventes folketallet å stige i de nærmeste årene. Befolkningsvekst innebærer generelt økt etterspørsel etter kommunale tjenester. I tillegg synes forventningene til standard og service å øke i takt med den generelle økonomiske utviklingen i samfunnet. Dette representerer en stor utfordring for kommunesektoren. Med begrensede økonomiske midler må kommunen stadig være på jakt etter mer effektive løsninger. Årsmeldingen for Nes kommune viser også for 2005 stor aktivitet og mange positive resultater. Det gjøres en imponerende innsats i etatene ikke minst sett i forhold til de relativt knappe ressursene som stilles til rådighet. Dette innebærer at Nes, i forhold til sammenlignbare kommuner, på mange områder produserer rimeligere tjenester. Budsjettet for 2005 var meget stramt og bygget på enkelte uoppnåelige forutsetninger. I løpet av året økte aktiviteten relativt betydelig i forhold til det budsjetterte. Etatene ble likevel pålagt økonomisk tilbakeholdenhet blant annet med hensyn til tilsettinger i ledige stillinger, vikarbruk, overtidsbruk og innkjøp. Totalt sett førte dette til et positivt netto driftsresultat på nesten 11 mill kr. Også resultatet etter avsetninger ble positivt. Nes kommune kan vise til et regnskapsmessig overskudd på 3,2 mill kr. I forhold til totalomsetningen er imidlertid dette et beskjedent beløp. Behovet for å bygge opp nye reserver er stort. At egenfinansieringsandelen ved investeringer er lav, at rentekostnadene forventes å stige de nærmeste årene og en generell usikkerhet med hensyn til klienttilgangen, er momenter som underbygger dette behovet. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette ved behandlingen av økonomiplanen for I tilknytning til arbeidet med økonomplanen for ble det besluttet å ta i bruk balansert målstyring (BMS) som nytt styringsverktøy. Denne beslutningen er til vurdering. Rådmannen ønsker alternativt å arbeide videre med et lokalt opplegg for økonomistyring. Rådmannen er på den annen side av den oppfatning at Nes kommune styres godt og får mye igjen for pengene. Dette skyldes ikke minst ansvarlige folkevalgte og dyktige medarbeidere på alle plan. Kurt-Gøran Adriansen rådmann 5

6 6

7 2. Hovedtrekk i kommunens økonomiske situasjon 2.1. Driftsregnskap Regnskap Rev budsjett Oppr budsjett Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen som inngår i komm. tjen.prod Kjøp av tjen som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

8 2.2. Utviklingen i kommunens driftsinntekter. Så godt som alle kommunens inntekter har økt fra 2004 til Ny momskompensasjonsordning førte til en omfordeling av inntektene i Momskompensasjon for 2003 ble utbetalt med vel kr 12 mill samtidig som rammetilskuddet ble redusert tilsvarende. Reduksjonen i rammetilskudd ble likevel delvis kompensert ved inntektsutjamning og ekstra midler til kommunene etter regjeringsskiftet høsten Den øvrige økningen i overføringer med krav til motytelser stammer fra Esval fyllplass som følge av statlig refusjon vdr vedtak om unntak fra regelen om dobbel bunntetting. Se kapittel om forretningsdrift for ytterligere detaljer. Økningen i andre statlige overføringer skyldes primært nye og utvidede barnehager som medfører økte overføringer fra staten. For forklaringer omkring brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter anbefales det å se nærmere på de enkelte etater. Hovedforklaringene ligger under økt omsetning på Esval fyllplass, større aktivitet innen saksbehandling byggesaker og økt aktivitet innen helseetaten. Totalt gjør dette seg utslag i at inntekter i form av skatt og rammetilskudd samlet har hatt en flat utvikling, mens øvrige inntekter har en markant oppgang Skatt Rammetilskudd Andre inntekter. Figur 1 - Driftsinntekter 8

9 2.3. Utviklingen i kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten. I 2005 utgjorde disse to postene til sammen 63,5 % (lønn 49,6 % og sosiale utgifter 13,9 %) av de totale driftsutgiftene mot 64,8 % i 2004 og 65,7 % i Selv om de faktiske lønnskostnadene har økt siden 2003, har lønnskostnadene relativt sett blitt redusert de to siste årene i Nes kommune. 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 63,0 62,0 61,0 Lønn og sos utg i % Fra 2001 til 2005 har lønn og sosiale utgifter økt med 34,3 %. Av dette har lønnen økt med 31,9 % mens sosiale utgifter har økt med 43,4 %. Den store økningen i sosiale utgifter skyldes i stor grad økte pensjonsinnbetalinger. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon, økte med 6,4 % i samme periode. Fra 2004 til 2005 økte lønnen med 6,2 prosent og sosiale utgifter med 2,6 prosent. Figur 2 - Lønn og sosiale utgifter i % Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens egen tjenesteproduksjon utgjorde 14,2 prosent i Totalt er 77,7 prosent av de totale utgiftene knyttet til egen tjenesteproduksjon. Økningen på kr 4,1 mill fra 2004 skyldes et gjennomgående større aktivitetsnivå enn tidligere. Det samme forklarer også kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon. Ved innføring av KOSTRA i 1999 ble også nye avskrivningsregler innført. Dette har medført at avskrivningene har økt kraftig. Nye avskrivningsregler gir et mer riktig bilde av hva det koster å drive kommunene. Kapitalslit ble tidligere ikke registrert i regnskapet som en kostnad Totalt økte driftsutgiftene fra 2001 til 2005 med 34,6 % inklusive avskrivninger. Fra 2004 til 2005 økte driftsutgiftene inklusive avskrivninger, med 7,5 %. 9

10 Lønn ink sos Andre driftsutg. Figur 3 Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsutgifter korr avskr Figur 4 - Driftsinntekter og -utgifter Figur 4 viser at kommunen har hatt brukbar balanse i driften, med unntak av i 2003 hvor driftsinntektene relativt sett var synkende. I 2005 har utviklingen i driftinntekter og driftsutgifter, korrigert for avskrivinger, vært tilnærmet lik med hhv 7,5 % og 7,7 % økning. Driftsutgiftene er korrigert for avskrivninger slik at økningen i driftsutgifter viser hva som må dekkes opp gjennom økte inntekter. 10

11 2.4. Utviklingen i brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er de midlene kommunen har til overs etter at løpende driftsutgifter er betalt. Synker brutto driftsresultatet, har kommunen ubalanse i driften fordi utgiftene øker raskere enn inntektene. Brutto driftsresultat skal dekke opp kommunens utgifter til renter og avdrag. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke opp netto renter og avdrag, er kommunen i en underskuddssituasjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er dekket opp er kommunens netto driftsresultat Brt driftsres korr avskr Figur 5 - Brutto driftsresultat Figuren viser at brutto driftsresultat har variert og at den gode trenden med et godt brutto driftsresultat fra 2004 videreføres i Brutto driftsresultatet økte med 9 mill kr fra 2001 til 2005 eksklusive avskrivninger Finansinntekter og finansutgifter Netto renteutgifter er kommunens rente-, provisjon og andre finansutgifter fratrukket renteinntekter, utbytte og eieruttak. Mens netto avdrag er kommunens avdragsutgifter fratrukket innbetaling av avdrag fra midler kommunen har lånt ut (Startlån). 11

12 Figur 6 - Netto renteutgifter Netto renteutgifter Reduksjonen i renteutgiftene skyldes kombinasjonen av lav opplåning i 2005, et historisk lavt rentenivå samt at flere låneavtaler ble reforhandlet på tampen av 2004 og i Netto avdragsutgifter Figur 7 - Netto avdragsutgifter Kurven for netto avdragsutgifter gjenspeiler utviklingen i lånegjelden og avdragstiden. Økningen fra 2003 til 2004 skyldes den store opplåningen i At det ikke var en tilsvarende økning fra 2002 til 2003 skyldes at det i 2002 ble tatt opp et avdragsfritt obligasjonslån. For detaljer vdr lånegjelden, se kapittel om balanseregnskapet. 12

13 Figur 8 - Utvikling i lånegjeld, hele 1000 kr 2.6. Utviklingen i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter Netto driftsresultat Figur 9 - Netto driftsresultat I forhold til 2003 har kommunen bedret sitt netto driftsresultat fra minus kr 2,6 mill til pluss kr 11 mill. Til forskjell fra 2004, hvor finansutgiftene økte, har kommunen i 2005 med reduserte finansutgifter fått et relativt høyt positivt netto driftsresultat. Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr 3,18 mill fremkommer etter netto avsetninger på kr 7,7 mill. 13

14 2.7. Kostratall Teknisk etat 15 % Kirken 1 % Selvkost 4 % Driftsutgifter pr etat/ansvarsområde Skatt og rammetilskudd 1 % Forretningsdrift 1 % Finans 0 % Sentraladministra sjonen 5 % Fellesposter 1 % Kulturetaten 3 % Skoleetaten 35 % Helseetaten 34 % Figur 10 - Driftsutgifter pr etat/ansvarsområde Driftsugtifter pr kostrafunksjon Kultur 3 % Samferdsel 1 % Kirke 1 % Planlegging, kulturmine, natur og nærmiljø 1 % VAR 4 % Barnevern 2 % Bolig 2 % Brann og ulykkesvern Næring 1 % 1 % Adm, styring og felles - alle etater 8 % Barnehager 11 % Sosialtjeneste 2 % Pleie og omsorg 27 % Grunnskoleopplæring 31 % Kommunehelse 5 % Figur 11 - Driftsutgifter pr kostrafunksjon uavhengig av etater og ansvarsområder 14

15 Fig 10 viser fordelingen av driftskostnadene for de enkelte etater/ ansvarsområder, mens fig 11 viser driftskostnadene fordelt etter funksjoner i Kostra rapporteringen. Fig 10 og fig 11 kan da sees i sammenheng. For fig 11 vil f eks andelen til administrasjon, styring og fellesutgifter være større, da kostnader til administrasjon innen etatene fremkommer her, mens det i fig 10 er en del av etatens andel. Naturlig nok er det innen helse og skole/barnehager den største andelen utgifter ligger. I en kommune som Nes med til dels spredt bebyggelse og få personer pr km infrastruktur (se fig 26), vil det alltid være et relativt stort behov for midler til f eks samferdsel og VAR. Figur 11 viser at hhv 1 og 4 % er avsatt til disse formålene. Andel administrasjonsutgifter - alle etater Nes ØRU-snitt Gr Figur 12 - Prosentandel brutto driftsutgifter til adm, syring og fellesutgifter alle etater Andelen av driftsutgiftene som går til administrasjon, styring og fellesutgifter på tvers av etater, er her sammenlignet med ØRU og Kostragruppe 7 1. Nes har siden 2000 redusert andelen til administrasjon, styring og fellesutgifter med over 2 %, og har pr 2005 en lavere andel slike utgifter enn sammenligningskommunene. 1 Inndelingen av kommuner i Kostragrupper skjer langs tre dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader pr innbygger og frie disponible inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger. Nes kommune inngår i gruppe 7 som beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbyger og lave frie disponible inntekter. Nes kommune har siden starten av Kostra publiseringen vært i gruppe 8 (mellomstor med lave bundne kostnader og middels frie inntekter), men etter ny gruppeinndeling basert på 2003 tall, ble Nes flyttet til gruppe 7. Den nye grupperingen ble publisert 15. mars 2006 og medførte at 47 % av kommunene i landet fikk nye kostragrupper. Det er verdt å merke seg at SSB kun har oppdatert 2005-tallene med nye grupper, slik at historiske data inneholder gamle grupper. Revidering av historiske data vil skje 15. juni. 15

16 Administrasjon, styring og fellesutgifter - alle etater Nes ØRU Gr Figur 13 - Netto driftsutgifter pr innbygger til adm, styring og fellesutgifter alle etater Lønnsutgifter adm, styring og fellesutgifter - alle etater Nes ØRU Gr Figur 14 - Lønnsutgifter pr innbygger til adm, styring og fellesutgifter alle etater Fig 13 og fig 14 bekrefter også at Nes kommune ikke bruker mye penger på administrasjon i forhold til de kommuner vi sammenligner oss med. Både driftskostnader (pr innbygger) og lønnskostnader (pr innbyger) til administrasjon, styring og fellesutgifter ligger lavere enn snittet til sammenligningskommunene Oppsummering Økonomisk preges 2005 av en markant økning i både inntekter og utgifter. En økning i omsetningen målt i driftsinntekter på kr 50 mill, til kr 700 mill, tilsier en gjennomgående høy økning i aktivitetsnivået. De siste årenes høye investeringstakt som i stor grad er finansiert 16

17 ved låneopptak, gjør at finansbelastningen i form av renter og avdrag er betydelig. Dette gjelder også for 2005 selv om styringsrenten var på et historisk sett meget lavt nivå, og dette gjør økonomien sårbar for eventuelle kraftige renteoppganger. Nes kommune har en lav andel frie inntekter og ingen store buffere i form av fond som kan dekke uforutsette fremtidige utgifter. En eventuell tilstramming må skje gjennom effektivisering og kutt i driften av tjenester viser et positivt resultat på kr 3,2 mill, men store poster som til dels ligger utenfor kommunens kontroll (som f eks lavere pensjonsforpliktelser og refusjon til Esval), er i høy grad med på å bidra til dette resultatet. Med et så lavt resultatkrav som ligger til grunn i budsjettet vil kun noen få prosent avvik fra budsjettet være nok til at kommunen vil kunne gå med et betydelig underskudd. Avvik fra opprinnelig budsjett er ikke til å unngå. Dette understreker imidlertid nok en gang behovet for å budsjettere med en positiv resultatgrad slik at nødvendige buffere kan bygges opp. I tillegg vil det fortsatt være viktig å etablere og videreføre gode rutiner for økonomikontroll i alle ledd i organisasjonen. 17

18 18

19 3. Investeringsregnskapet 3.1. Ivesteringsregnskapet Investeringsregnskapet Regnskap Rev budsjett Oppr budsjett Regnskap Tall i hele Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsregnskapet for 2005 viser investeringer i bygg og anlegg på kr 53 mill. De største investeringene i 2005 er Nes sykehjem 20 mill Jerpestad skole 11 mill Familienshus 4,5 mill Senterutvikling Årnes 2,4 mill Vanninvesteringer i SO 2,2 mill Ventilasjon rådhuset 1,2 mill IKT plan elever 1,0 mill Nes kommune har i 2005 lånt ut kr 7 mill gjennom startlånsordningen. Avdrag på lån gjelder innbetaling av ordinære og ekstraordinære avdrag til Husbanken (startlån). De ekstraordinære innbetalingene har vært ca kr 5 mill høyere i 2005 enn i I 2005 mottok kommunen kr 44,5 mill i oppstartingstilskudd for Nes sykehjem, disse pengene er avsatt. I tillegg er årets overskudd på kr en del av posten avsetninger. Det totale finansieringsbehovet for 2005 er på kr 131 mill. Inntekter for salg av anleggsmidler gjelder blant annet Solhaug og Opsahl skog. Posten mottatte avdrag på utlån og refusjoner inneholder oppstartingstilskuddet for Nes sykehjem og ekstraordinære innbetalinger i forbindelse med startlånsordningen. I posten, bruk av avsetninger, er blant annet bruken av oppstartingstilskuddet vi fikk i

20 3.2. Investeringsprosjekter Bevilget Forbruk Prosjekt Ramme tom 2005 tom 2005 IKT plan elever Runni u.skole Vormsund u-skole Jerpestad skole Skogbygda barnehage Nes sykehjem Familienshus Boliger psykiatri Rådhuset - ventilasjon Gatebruksplan* Renseanlegg Fjellfoten * forskuttering av 15 mill.i -07 IKT plan elever Det ble i 2005 innkjøpt 100 brukte stasjonære maskiner til elevnettverket. Det blir kontinuerlig vurdert og investert i nettverksskrivere (6 stk i 2005), samt vedlikehold og investering av programvare. Nes kommune har i dag ca 3,8 elver pr maskin. Runni ungdomsskole Ble ferdigstilt i 2005 med idrettsbygg og utvendige arbeider. I oversikten over brukte investeringsmidler er det avsatt penger til framtidig vedlikehold. Det ble avsatt kr ,- til dette. Vormsund ungdomsskole Arkitekt ble valgt og avtale inngått. Forprosjekt med romprogram og etappevis utbygging er lagt til grunn. Forprosjektet skal være ferdig juni 06. Jerpestad skole Første fase av utbyggingen ble ferdigstilt som planlagt desember Utvidelsen skal være sluttført i august Utvidelse barnehagekapasitet Skogbygda. Utvidelse ved Skogbygda barnehage er igangsatt, ferdigstilles april Nes sykehjem Byggeprosjektet avsluttet i august med uteanlegg og innvending oppussing av midtfløy. Byggregnskapet er pt. ikke avsluttet, men etter prognosene er det ikke betydelige avvik i kostnadene. Utvidelse barnehagekapasitet Skogbygda. Utvidelse ved Skogbygda barnehage er igangsatt, ferdigstilles april Familiens hus. Prosjektet ble ferdig med utearealer i august. Utbyggingskostnaden ble som planlagt. Rådhuset ventilasjon Prosjektet hadde oppstart i november og forventes å være ferdig i april

21 Boliger for psykiatri En administrativt sammensatt arbeidsgruppe har vurdert forskjellige tomtealternativer. Den beste plasseringen er i en slik avstand til NBSS eller Nes sykehjem at felles administrasjon kan benyttes. En annen løsning vil bli betydelig dyrere. Det lyktes ikke å komme til enighet med private grunneier om kjøp av en slik tomt i Muligheten for å få statlig tilskudd er tidsbegrenset til Det vil arbeides videre med tomter i Gatebruksplanen Kommunestyrets vedtak den om å videreføre gatebruksplanen inneværende år med bygging av jernbanegata fra ENN- Senteret til kryss Rådhusgata, er under utførelse. Anlegget ventes ferdigstilt med beplantning juni Når dette anlegget er ferdig, utløses grunneierbidraget fra de grunneierne som har inngått avtale på denne strekningen. Renseanlegg Fjellfoten RA Utvidelse av Fjellfoten renseanlegg ble politisk vedtatt høsten Samarbeidsløsninger ble vurdert og var ikke aktuelle. Detaljprosjektering starter i

22 22

23 4. Balanseregnskapet Balanseregnskapet Regnskap Regnskap Endringer i Endringer i Tall i hele kroner prosent Faste eiendommer og anlegg % Utstyr, maskiner og transportmidler % Utlån % Aksjer og andeler % Pensjonsmidler % Sum anleggsmidler % Kortsiktige fordringer % Premieavvik % Aksjer og andeler % Kasse, bankinnskudd % Sum omløpsmidler % Sum eiendeler % Disposisjonsfond % Bundne driftsfond % Ubundne investeringsfond % Bundne investeringsfond % Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve % Kapitalkonto % Sum egenkapital % Pensjonsforpliktelse % Ihendehaverobligasjonslån % Sertifikatlån % Andre lån % Sum langsiktig gjeld % Kassesredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld % Premieavvik Sum Kortsiktig gjeld % Sum gjeld % Sum egenkapital og gjeld % Ubrukte lånemidler % Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene % Sum memoriakonti % 23

24 4.1. Eiendeler Balansen har økt med 7 % eller omlag kr 112 mill fra 2004 til Økningen av eiendeler har først og fremst funnet sted innenfor postene faste eiendommer og anlegg, pensjonsmidler og kasse, bankinnskudd. Økningen innenfor posten faste eiendommer og anlegg skyldes at det i 2005 er foretatt betydelige investeringer hvorav Nes sykehjem og gymbygg på Runni ungdomsskole er de som har stått for hoveddelen. Nes kommune har en økning i aksjer og andeler som skyldes verdiøkning av plasseringer i verdipapirfond. Pensjonsmidlene har fra 2004 til 2005 økt med kr 26 mill slik at verdien på pensjonsmidlene i KLP nå er på kr 334,6 mill og i Statens Pensjonskasse (SPK) på kr 136,6 mill Egenkapital og gjeld Netto gjeldsøkning var på 4 % eller om lag kr 52 mill. Det er verdt å merke seg at kommunens pensjonsforpliktelser er ført som gjeld i balansen og at denne forpliktelsen har økt med kr 59,6 mill. Det er også verdt å merke seg at selv om kommunens egenkapital har økt, så går kommunens disposisjonsfond kraftig ned. Dette betyr i praksis at en langt større del av kommunens egenkapital nå er bundet opp i bundne fond eller avsatt til investeringsformål. Således har kommunen langt mindre frie midler til rådighet enn tidligere. Lånegjelden har nesten fordoblet seg siden 2000 og representerer en meget betydelig driftskostnad. Den langsiktige gjelden (eksklusiv pensjonsforpliktelser) i 2005 er imidlertid noe lavere enn i Det er første gang på mange år at Nes kommune kan vise til en nedgang i langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser). Se for øvrig figur 8 som viser utviklingen i langsiktig lånegjeld over tid (eksklusiv pensjonsforpliktelser). 24

25 5. Sentraladministrasjonen 5.1. Organisering Politisk og administrativ struktur i Nes kommune Kontrollutvalg Kommunestryre Formanskap Næringsutvalg Administrasjonsutvalg Opplæringsutvalg Kulturutvalg Ordfører Politisk struktur Rådmann Administrativ struktur Sentralstab Økonomistab Etat for kultur og fritid Etat for skole og barnehage Etat for helse- og sosialtjenester Etat for utbygging og tekniske tjenester 25

26 Organisering av sentraladministrasjon og økonomiavdeling Fellestjenester 16 stillinger (13,7 ÅV) Ass Rådmann Sjef Fellestjenester 1 stilling (1 ÅV) Prosjekter Politisk sekretariat 1 stilling (1 ÅV) Post/Arkiv/Trykkeri 4 stillinger (2,5 ÅV) Lønn og personal 6 stillinger (6 ÅV) Servicetorg 4 stiliinger (3,2 ÅV) Økonomi 13 stillinger (12,8 ÅV) Økonomisjef 1 stilling (1ÅV) Regnskap 3 stillinger (3 ÅV) Skatt 6 stillinger (5,8 ÅV) Plan og budsjett 3 stillinger (3 ÅV) 26

27 5.2. Driftsregnskap Sentraladministrasjonen Regnskap Rev budsjett Oppr budsjett Regnskap Tall i hele Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen som inngår i komm. tjen.prod Kjøp av tjen som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Sum finansutgifter Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Resultat etter avsetninger Avvik mellom regnskap og budsjett Regnskapet viser kun små avvik i forhold til revidert budsjett. Totalt har sentraladministrasjonen et resultat som er ca 1 mill bedre enn budsjettert Administrasjon Rådmannen ble innvilget studiepermisjon og fratrådte sommeren 2005 hvoretter ass. rådmann ble konstituert som rådmann. Ny rådmann tiltrådte 1. november har vært et år med fokus på økonomistyring og tilrettelegging av stabs- og støttefunksjoner for å sette etats- og virksomhetsledere bedre i stand til god økonomi- og personalhåndtering Økonomi Arbeidet med økonomisk planlegging, rapportering og regnskap har i 2005 vært preget av overgangen til nytt økonomisystem. Full effekt av denne overgangen forventes ikke før i Skatt Innfordringen av skatt rapporteres i eget regnskap. Dette viser meget gode resultater for Nes. 27

28 5.7. Informasjon og service Prøveprosjektet Fri rettshjelp som startet opp i 2002, har også blitt tilbudt innbyggerne i 2005 og vært fullfinansiert av Justisdepartementet IKT Digitale Gardermoen IKS har fra 2005 tatt over driftsansvaret for kommunens IKT-tjenester med unntak av skolenes elevnett. Året har vært preget av mange driftsproblemer, og mye tid har gått med til å følge opp DGI gjennom mange møter, forhandlinger og drøftinger. Det er besluttet å gå til innkjøp av nytt felles sak/arkivsystem og internett/e-postløsninger som vil fjerndriftes fra DGI s lokaler på Gardermoen gjennom det nye felles bredbåndsnettet som er bygget ut mellom alle ØRU-kommunene i Personal og organisasjon Innføring av nytt personalsystem (NØPS) har også gjennom 2005 krevd mye ressurser og stor innsats både lokalt og i ØRU-sammenheng. Fra 2005 er alle tilsettinger sentralisert og skjer i regi av Personal- og organisasjonsavdelingen som har blitt omorganisert i team for på en bedre måte å støtte virksomhetslederne. I tråd med IA-avtalen, har Nes tatt initiativ til et regionalt fyrtårnsprosjekt for å øke arbeidsnærværet hos medarbeidere i sykehjem. Prosjektet er kommet godt i gang og har fått ekstern finansiering. Det har blitt gjennomført flere tiltak knyttet til oppfølging av vedtatt personalpolitisk handlingsplan for å holde sykefraværet på et lavest mulig nivå. Likevel har det samlede sykefravær i Nes gått noe opp. Sykefravær i % 8,5 8 7,5 7 6, Sykefravær i % 6,9 7,2 7,7 8,1 7,6 8,2 Figur 15 Sykefraværet i hele Nes kommune Likestilling I Nes kommune er begge kjønn godt representert, dog med en klar overvekt av kvinnelige ansatte. Kommunens personalpolitiske handligsplan har fokus på likestilling og angir klart hvordan dette skal håndteres. 28

29 6. Etat for skole og barnehager 6.1. Organisering Etat for skole og barnehager 389 stillinger (350,52 ÅV) Etatssjef 1 stilling (1 ÅV) Stab 8 stillinger (6,7 åv) Pedagogisk tjeneste 11 stillinger (15,8 ÅV) Barnehager 53 stillinger (46,8 ÅV) Barneskoler 237 stillinger (204,52 ÅV) Ungdomsskoler 79 stillinger (75,7 ÅV) Skogbygda barnehage 6 stillinger (4,5 ÅV) Svarverud barnehage 14 Stillinger (13,1 ÅV) Auli skole 34 Stillinger (29,6 ÅV) Brårud skole 15 Stillinger (13,8 ÅV ) Runni ungdomsskole 48 Stillinger (45,8 ÅV) Vormsund ungdomsskole 31 Stillinger (29,9 ÅV ) Fjellfoten barnehage 14 stillinger (11,2 ÅV) Sølvvirke barnehage 10 Stillinger (10 ÅV) Fjellfoten skole 20 Stillinger (16,1 ÅV ) Framtun skole 16 Stillinger (14,2 ÅV ) Auli barnehage 9 stillinger (8 ÅV) Jerpestad skole 18 Stillinger (14,7 ÅV ) Neskollen skole 21 Stillinger (18,73 ÅV ) Opaker skole 14 Stillinger (11,95 ÅV ) Skogbygda skole 17 Stillinger (14,6 ÅV) Udnes skole 19 Stillinger (15,94 ÅV ) Vormsund skole 14 Stillinger (10,85 ÅV ass) Østgård skole 16 Stillinger (14,85 ÅV) Årnes skole 33 Stillinger (29,2 ÅV ) 29

30 6.2. Driftsregnskap Etat for skole og barnehager Regnskap Rev budsjett Oppr budsjett Regnskap Tall i hele Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen som inngår i komm. tjen.prod Kjøp av tjen som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Sum finansutgifter Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Resultat etter avsetninger Avvik mellom regnskap og budsjett Regnskapet for skole- og barnehageetaten viser god budsjettdisiplin. Den enkelte virksomhet styrer godt etter tildelte rammer. Regnskapet viser et netto mindreforbruk på kr De fleste artsgruppene viser marginale avvik, men posten for avsetning til bundne fond viser et større avvik. Dette skyldes i hovedsak øremerkede midler til ny grunnskolereform Økningen i driftsutgifter på totalt kr 18 mill stammer i hovedsak fra større overføringer til private barnehager (kr 15 mill). Nes kommune har fått 178 flere private barnehageplasser i Den samme forklaringen gjelder også for økte inntekter i form av andre statlige overføringer. 30

31 6.4. Driftsutgifter pr virksomhet Regnskap Rev.budsjett Avvik Regnskap Endring Skoleetaten regnsk/bud / 05 Skole og barnehageadministrasjon Spesialundervisning Pedagogisk tjeneste Fellesutgifter grunnskolen Flolangen Voksenopplæring Auli Skole Brårud Skole Fjellfoten Skole Framtun Skole Jerpestad Skole Neskollen Skole Oppaker Skole Skogbygda Skole Udnes Skole Vormsund Barneskole Østgård Skole Årnes Skole Runni Ungdomsskole Vormsund Ungdomsskole Administrasjon Barnehager Auli Barnehage Fjellfoten Barnehage Skogbygda Barnehage Svarverud Barnehage Sølvvirke Barnehage Private Barnehager Skoleetaten Pedagogisk område - skoler Målsettingene for utvikling av Nes-skolen for 2005 finnes i Plan for skolene i Nes for perioden (revidert utgave av skolesjefens strategidokument) og i Kultur for læring plan for kunnskapsløftet i Nes-skolen Hovedtyngden av det pedagogiske arbeidet har vært forberedelser til innføringen av kunnskapsløftet. Ut fra kartlegging av lærernes kompetanse/kompetansebehov har ca. 90 lærere deltatt i etterutdanning i norsk for 1.-5.klasse og ca. 90 lærere har deltatt i etterutdanning i matematikk for klasse. Høyskolen i Hedmark har vært faglig ansvarlig. 9 lærere har tatt videreutdanning i 2. fremmedspråk ved Universitet i Oslo. Alle lærere og ledere har hatt innføringskurs i den nye læreplanen. Skoleledere, trinnledere, barnehagestyrere, SFO ledere og ansatte i pedagogisk tjeneste har hatt kursdager under overskriften Skolen en lærende organisasjon Kommunale tiltak i lese/skriveopplæring og matematikk har vært gjennomført også i Gjennom arbeidet med internasjonalisering har Runni u.skole hatt studietur til Alberta i Canada. Formålet var å lære av de beste. Både elever, lærere og foresatte var med på turen i tillegg til representanter fra pedagogisk tjeneste og rektorgruppa. Det har vært avholdt et åpent seminar på Runni i etterkant, der inntrykk og resultater av turen ble presentert. 31

32 Antall personer som mottar kommunale tjenester Sum 12 barneskoler Sum 2 ungdomsskoler Sum elever i grunnskolen Skolefritidsordninger (sfo) Barn med kommunal barnehageplass Voksenopplæring Furukollen psykiatriske senter Voksenopplæring grunnskoleopplæring (opplæringsloven 4A) Voksenopplæring norsk med samf. for flyktninger og innvandrere Sum: Minoritetsspråklige elever Elever med særskilt norskopplæring Elever med tospråklig fagopplæring Elever med morsmålsopplæring Elever med både tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring Departementets dato for innsamling av grunnskoledata 1. oktober- er benyttet for telling av elever Pedagogisk område barnehager Hovedfokus år 2005 har vært på fagområdet språk, tekst og kommunikasjon og på kvaliteten i barnehagetilbudet som gis til barn med nedsatt funksjonsevne. Barnehagenes kvalitetsutvikling blir fulgt opp på medarbeidersamtaler med kommunale styrere og ved tilsynsbesøk med samtlige ledere i kommunale og private barnehager. Hovedfokus framover vil være implementering av ny barnehagelov som gjelder fra januar 2006 og ny rammeplan som skal gjelde fra august Antall barn som søker/har barnehageplass Antall søkere til fristen 1.mars Antall ledige plasser til hovedopptak i mars Antall barn med barnehageplass per Av disse er: kommunale barnehageplasser private barnehageplasser Antall minoritetsspråklige barn i barnehagene * Dekningsprosent (1-5 år) per sept. 47 % 58 % 66 % Antall nye kommunale plasser 0 År 2003: Åpen barnehage, Familiens Hus Neskollen 25 År 2004: Fjellfoten 6 Antall nye private plasser 178 År 2004: Neskollen 0 94 (VIFO opprettholdt 86 plasser, opprettet 94 nye) * I 2003 ble det kun rapportert ant. som mottok tospråklig assistanse. Fylkesmannens kostrarapportering per 15.des. er benyttet for telling av barn i barnehagene. 32

33 Pedagogisk tjeneste (PT) Målet er å være en tilgjengelig tjeneste som gir rask og god hjelp. Tjenesten er bemannet og åpen for publikum alle dager fra 7.30 til Det har ikke vært noen henviste saker som er satt på venteliste i Etterspørring av kvalitet I forhold til kvaliteten i arbeidet på skolene har rektor og kontaktperson fra PT evaluert den enkelte skole i desember. Oppfølging etter evalueringen gjøres av en arbeidsgruppe av rektorer og PT med mål om å forbedre og effektivisere samarbeidet ytterligere. Det er gjennomført brukerundersøkelse (foreldre til barn med enkeltvedtak) som viser at brukerne i hovedsak er fornøyde. Det vises til rapporten: Rettighet og hva så? Leder for PT deltok på tilsynsrunden i alle barnehagene i høsthalvåret. Aktivitet Tjenesten har blitt tilført en halv logopedstilling (tidligere en stilling under helse og sosialetaten) for å overta behandlingen av voksne, blant annet afasipasienter. For øvrig har systemarbeid hatt høy prioritet, samtidig som henvisningene av enkeltsaker ikke har gått ned. I 2005 er det henvist 13 fra ungdomstrinnet, 49 fra barnetrinnet, 23 førskolebarn og ti andre brukere (totalt 95 enkeltsaker). Saksmengden tilsier fortsatt enkeltsaker pr saksbehandler. Det er stor variasjon i antall enkeltvedtak pr enhet. PT har bidratt i forhold til den enkelte skole og barnehage med kompetansebygging og tilbudt kurs, for eksempel svømmesertifisering for alle lærere som skal ha svømmeundervisning, og kurs for elevrådsrepresentantene. Videre har det vært arrangert nettverk og kurs for videre målgrupper som fagfolk og foreldre, for eksempel Tegn-til-tale-kurs. Det vises for øvrig til PT s virksomhet på som oppdateres ukentlig og er en ressursbank for lærere, elever og foresatte samtidig som den speiler tjenestens aktivitet. Innstallasjon og brukerstøtte til lærere og elever er fulgt opp i henhold til plan for dette arbeidet og tjenestene innenfor dette 6.7. Måloppnåelse ihht årsbudsjett 2005 økonomiplan Brukere 1. Det er gjennomført evaluering av tjenestene for brukere med sammensatte behov. Det er utarbeidet en rapport rettighet og hva så i etterkant av undersøkelsen. Stort sett er disse brukerne godt fornøyd og det vil bli jobbet videre med områder som bør bli bedre tjenesteområder har avklart standard gjennom tjenestebeskrivelser. (Serviceerklæring for Nes-skolen og serviceerklæring for samordnet opptak i Nes kommune barnehagesektoren) 3. Det er ikke lagt fram samlet resultatvurdering for Nes-skolen.. Det er gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i norsk og matematikk, nasjonale prøver på 4., 7. og 10. trinn samt eksamen for 10.trinn. Resultatene på nasjonale prøver for 4. og 7.trinn var meget bra, over landsgjennomsnittet for flere skoler. Kartleggingsprøvene for 2. klasse viser gode resultater. Vi er ikke fornøyd med eksamensresultatene for 10. trinn. Det vil bli utarbeidet en rapport over resultatene av kartleggingsprøvene når vi har god nok dokumentasjon som viser utvikling over tid for de ulike trinn. Kartleggingene gjør at vi skal kunne følge den enkelte elevs profil og utvikling over år. Alle resultater følges nøye opp med alle involverte parter. 33

34 4. Det er bygd ut plasser tilsvarende 2 fire avdelingsbarnehager Furuholmen og Kløverenga 5. Barnehageplanen ble rullert i mars 2005 og det ble fattet vedtak om utbygging av ny privat barnehage på Opaker, ny kommunal barnehage på Årnes samt utvidelse av Skogbygda og Auli barnehager. Dette vil etter all sannsynlighet medføre at alle som ønsker barnehageplass fra høsten 2006, kan tilbys plass, men kommunen vil ikke kunne tilby plass til alle i de barnehagene de fortrinnsvis ønsker. Plan for dekning av behov for barnehageplasser, som av Kommunestyret er vedtatt som retningsgivende for å oppfylle Nes kommunes forpliktelser etter barnehagelovens 8, skal derfor rulleres etter hovedopptak vår Medarbeidere 1. Medarbeiderundersøkelse er gjennomført. Medarbeiderne visere stor tilfredshet med sin arbeidsplass. Lederne skårer høyt på god ledelse. 2. Har ikke gjennomført tertialvis rapportering fra IA-arbeidet. Har imidlertid god oppfølging av sykefraværet. For etaten som helhet var fraværet på 5.9% i Det er vi ganske fornøyd med, men det er store forskjeller mellom enhetene. Resten av resultatkravene i forhold til medarbeiderne er ikke gjennomført. Det gjelder videreføring av balansert målstyring, gjennomføring av 360 graders lederevaluering og dokumentasjon av møtekvalitet. Økonomi Dette er kommentert innledningsvis under avvik mellom regnskap og budsjett Generelle kommentarer Både skoler og barnehager har jobbet målbevisst for å øke kvaliteten på tilbudet til barn og unge. Det er fortsatt tilpasset opplæring, kreativ ressursutnyttelse og dokumentasjon av læringsresultater som er fokusområder. Det er innført ny pedagogisk læringsplattform for alle skolene i ØRU. Utgangspunktet for forbedringsarbeidet i skolene har vært skolesjefens strategidokument, den kommunale planen for innføring av kunnskapsløftet samt alle statlige dokumenter. Vi mener å kunne se resultater av målbevisst satsing på leseopplæring og matematikkopplæring selv om vi ikke er fornøyd med læringsutbyttet for alle elevene. Den statlige kvalitetssatsingen Den gode barnehagen har vært rettesnoren for forbedringsarbeidet i barnehagene. Etatssjefen er meget godt fornøyd med det arbeidet som gjøres i skoler, barnehager og pedagogisk tjeneste både når det gjelder kvaliteten på arbeidet og budsjettstyringen. 34

35 6.9. Kostratall Prioritering grunnskole Nes ØRU Gr Figur 16 - Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år Figuren viser utgifter til drift pr grunnskoleelev unntatt utgifter til bygg, anlegg og skoleskyss. Redusert lærertetthet pr elev og sterk reduksjon av utgifter til undervisningsmateriell er årsaken til nedgangen i kostnadene. Nes kommunes utgifter til undervisningsmateriell er lavere enn kommunene det er sammenlignet med. SFO Nes ØRU Gr Nes ØRU Gr 7 Figur 17 - Brutto driftsutgifter til SFO pr kommunal og privat bruker Grunnen til de høye brutto utgiftene pr elev er mange skoler med få elever i hver ordning, et relativt stort antall sterkt behovstrengende barn som trenger ekstra bemanning og videre åpningstider enn flere andre kommuner. Kommunens netto driftsutgifter pr innbygger til SFO 35

36 (ikke vist her) viser nedgang og er nå godt under landsgjennomsnittet og nærmer seg gjennomsnittet i ØRU kommunene. Prioritering Barnehager Nes ØRU-snitt Gr Figur 18 - Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år Fremstillingen viser summen av de tre funksjonene ordinære utgifter til barnehagedrift, styrket tilbud til barn med redusert funksjonsevne inkl. skyss og barnehagelokaler. Den prosentvise fordelingen mellom de tre funksjonene viser at det er større utgifter til behovstrengende barn og til lokaler i Nes enn i sammenligningskommunene. Undersøkelser viser at små barnehager er dyrere i drift enn store barnehager. Nes har fortsatt relativt små barnehager. 36

37 7. Etat for Helse- og sosiale tjenester 7.1. Organisering Etat for helseog sosiale tjenester 559 stililnger (346,46 ÅV) Etatsjef 1stillinger (1 ÅV) Stab (inkl flyktn konsl/tilsynslege 7 stillinger (6,5 ÅV) Fellestjenesten PLO 8 stillinger (5,8 ÅV) NBSS (somatisk avd) 41 stillinger (23,75 ÅV) Nes sykehjem (dagtid, kortid, langtidsavd) 142 stillinger (83,93 ÅV) Ergo og fysioterapi 10 stillinger (8,85 ÅV) Familiens hus (b vern/forb helse/åpen bhg) 28 stillinger (22,25 ÅV) NBSS (demensomsorg) 78 stillinger (45,8 ÅV) Hovedkjøkken 19 stillinger (13,75 ÅV) Psykiatritjenesten 6 stillinger (6 ÅV) Miljøarbeidertjenesten (botilbud/avlastning/dagsenter) 104 stillinger (51,08 ÅV) Nes Legevakt 9 stillinger (3,95 ÅV) Hjemmebaserte tjenester Årnes 53 stillinger (35,83 ÅV) Hjemmebaserte tjenester Vormsund 41 stillinger (26,37 ÅV) Sosialtjenesten 12 stillinger (11,6 ÅV) 37

38 7.2. Driftsregnskap Etat for helse og sosiale tjenester Regnskap Rev budsjett Oppr budsjett Regnskap Tall i hele Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen som inngår i komm. tjen.prod Kjøp av tjen som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Utlån Sum finansutgifter Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Resultat etter avsetninger Avvik mellom regnskap og budsjett Etaten har et regnskapsmessig merforbruk på kr 2,3 mill. Tabellen viser at etaten har merinntekter på kr 1,5 mill som i hovedsak skyldes refunderte sykepenger uten at det har vært tatt inn vikar i tilsvarende omfang, samt noe momsinntekter som må sees i sammenheng med merforbruk på utgiftspunktet overføringer. Etaten har et merforbruk lønn på kr som tilskrives et fortsatt høyt sykefravær i stillinger med vikarbehov også i arbeidsgiverperioden. Etaten har et mindreforbruk på sosiale utgifter på kr 1,2 mill som skyldes mange deltidsstillinger og bruk av vikarer som ikke er innmeldt i KLP. Samlet er det kjøpt varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen for kr mer enn budsjett. Dette er først og fremst merforbruk av medisinsk forbruksmateriell og kjøp av medisiner da institusjonene i hele 2005 har hatt 5-10 pasienter i overbelegg. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon viser et merforbruk på kr 1,2 mill. Dette gjelder kjøp av institusjonsplasser for enkeltbrukere deler av året innenfor barnevern, psykiatri og funksjonshemmede. Posten overføringer har et merforbruk på kr 2,5 mill som skyldes et etterslep på statlig fakturering av kommunale egenandeler barnevern, samt en forhøying av egenandelen som alene utgjør over kr I tillegg kommer momsutgifter på kr samt oppgjør for gjestepasienter fastlegeordningen på kr Samlet har etaten et avvik på netto driftsresultat på kr 1,7 mill før bruk av bundne fond (kr ) og avsetning til budne fond med kr (øremerkede midler til psykiatri, opplæring). 38