VELFERDSTINGET I BERGEN V/ BUDSJETTKOMITÉEN Fordeling av semesteravgift for Budsjettkomiteens innstilling

Transkript

1 VELFERDSTINGET I BERGEN V/ BUDSJETTKOMITÉEN 2014 Fordeling av semesteravgift for 2015 Budsjettkomiteens innstilling Anders Sætra, Dag Ove Stubhaug, Mikkel Andreas Eriksen, Njaal Hendrick Neckelmann og Tobias Wichstrøm Munter

2 Innhold 1.0 Introduksjon Budsjettkomiteen (BK) Komiteens arbeid Søknads- og søknadsbehandlingsprosessen Instruks og kriterier for tildeling Tildelingsoversikt Historisk oversikt over tildelinger Årets innstilling Begrunnelse for innstillingen BI Studentidrett (BISI) Bergenstudentenes allianseidrettslag (BSI) BIS Slippen Bergen Student-TV (BSTV) Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI) Jussformidlingen K7 Bulletin (K7) Kulturstyret Norges Handelsshøyskoles Idrettsforening (NHHI) Studentersamfunnet i Bergen (Samfunnet) Studentradioen i Bergen (SriB) Studvest Velferdstinget i Bergen (VT) Økonomiformidlingen Oppsummering Budsjettkomiteens refleksjoner Takk for tilliten Side 1 av 24

3 1.0 Introduksjon 5 Dette er budsjettkomiteens innstilling til fordeling av semesteravgiftsmidler fra Velferdstinget for Budsjettkomiteen har etter beste evne forsøkt å komme frem til det vi mener er en innstilling som gir best mulig velferd for de 5,9 millioner kroner Velferdstinget har å fordele for Komiteens innstilling er enstemmig og er preget av stor enighet. 1.1 Budsjettkomiteen (BK) 2014 Komiteens medlemmer 2014: 10 Anders Sætra, bachelor i sam.pol. (UiB) 1. vara, ordinært medlem fra Dag Ove Stubhaug, automasjon (HiB) Mikkel A. Eriksen, master i historie (UiB) Leder, konstituert ved akklamasjon Njaal Hendrick Neckelmann, rettsvitenskap (UiB) 2. vara, ordinært medlem fra Tobias Wichstrøm Munter, master i økonomi og administrasjon (NHH) 15 Trygve Lehne, (NHH) Trakk seg fra komitéen Ida Torkjellsdatter Storehaug, bachelor i historie (UiB) Trakk seg fra komitéen Komiteens medlemmer har bred erfaring fra mange ulike studentorganisasjoner i Bergen, både i bredde og type, men også fra de ulike institusjonene, noe som har vært en stor fordel i arbeidet. Dette kan selvsagt også være en ulempe med tanke på habilitet, men komiteen vurderer det dithen at man har vært åpen om dette ved valg og innad i komiteen, og at det derfor ikke har lagt føringer for arbeidet. I henhold til endret instruks har vi under listet opp organisasjoner medlemmene har eller har hatt tilknytning til og som er relevant for medlemmenes habilitet. Ettersom Ida og Trygve begge trakk seg før vi hadde mottatt alle ettersendinger og begynt på den ordentlige behandlingen av søknader og innstilling, er ikke de inkludert i denne oversikten. Anders har vært tidligere journalist og nyhetsredaktør i Studvest ( ). Dag Ove har tidligere vært med i BTS, Bergen teknikersamfunn, som HiBI er en del av. Mikkel har tidligere sittet som UiBrepresentant i Velferdstinget, og er tilknyttet to av kulturstyrets søkerorganisasjoner. Njaal er tidligere UiB-representant i VT, har vært tilknyttet Kvarteret, og er nå en del av Studentersamfunnet i Bergen. Tobias har tidligere vært og er fortsatt medlem i flere organisasjoner i NHHS, inkludert Side 0 av 24

4 Kjernestyret, i tillegg til å ha vært medlem i VT til og med oktober Tobias har aldri vært medlem av noen av søkerorganisasjonene fra NHHS Komiteens arbeid Komitéens arbeid har etter vårt syn vært godt planlagt og fungert godt. Søkerne har fått klare frister, og vi har forsøkt å kommunisere med og svare på deres spørsmål etter beste evne. Vi har sett oss nødt til å være liberale med fristene for å sikre at alle søkere som har rett til å søke VT får muligheten til dette, fordi vi mener at velferdstilbudet ellers ville blitt skadelidende. Det er etter vår mening viktigere om søkeren har rett på støtte fra VT, enn om all informasjon kommer inn innen fristen. Informasjon har derfor blitt tatt imot, hentet inn og behandlet etter at fristene var gått ut. Komiteen har hatt aktiv møtevirksomhet og har ellers arbeidet ved hjelp av digitale hjelpemidler Søknads- og søknadsbehandlingsprosessen Komiteen begynte sitt arbeid i februar 2014, med å planlegge arbeidet og sette frister. Vi arbeidet deretter med utlysningen som ble proklamert i april gjennom en annonse i Studvest, publisering på VT sine nettsider, samt Facebook og andre sosiale medier. Søknadsfrist: 15. juli Ettersendingsfrist: 30. august Komiteen benyttet seg av fjorårets komités fremside 2 som søkerorganisasjonene skulle bruke, med noe redigering. Den fungerte samtidig som en liste over krav budsjettkomiteen stiller til søknaden. Dette fungerte godt i den grad organisasjonene fulgte kravene. Den 15. juli hadde vi mottatt de fleste av søknadene, men mange av disse hadde store mangler. Alle søkere hadde fått beskjed innen utgangen av juli. Noen søknader kom etter fristen 15. juli eller var svært ufullstendige av ulike årsaker. Disse kan for alle utenom K7 Bulletin deles i tre kategorier. For det første to nye søkerorganisasjoner. For det andre var det ulik frist fra i fjor, som en søker ikke hadde fått med seg. For det tredje hadde noen organisasjoner problemer med å fremskaffe riktige eller oppdaterte budsjetter av ulike gode grunner. Etter ettersendingsfristen manglet fortsatt noe informasjon som vi mottok like etterpå. På dette tidspunktet var alle søknader og all informasjon fra samtlige søkere tilfredsstillende, selv om vi hadde enkelte spørsmål til intervjurunden. Dette med unntak av K7 Bulletin. I K7 Bulletin sitt tilfelle slet komiteen med å få kontakt, og fikk ingen respons på gjentatte etterlysninger av ettersendingskrav før uti september. I tillegg var søknaden og ettersendingene 1 Komitéen vurderer denne som for sen, og anbefaler 15. august for neste komité. 2 Side 1 av 24

5 fortsatt mangelfulle og sprikende. Dette ble grundig gjennomgått på intervju, og komiteen hadde da dannet seg et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere søkeren Komiteen hadde møtevirksomhet etter all informasjon var mottatt, der vi behandlet hver søknad for seg, gikk gjennom ting vi lurte på til intervju og kom med estimat for hva hver søker fortjente basert på søknaden alene. Intervju ble gjennomført med samtlige organisasjoner lørdag 27. september. Tre av komiteens medlemmer var tilstede 3. BK mener intervjurunden var svært vellykket og viktig for å avklare en del ting og få den innsikten som behøvdes 4. Etter dette har BK hatt to møter for å komme til enighet om den endelige innstillingen, samt arbeide med dette dokumentet. Arbeidet har fungert godt, og det har vært et godt samarbeid og gode diskusjoner i komiteen. 75 Til slutt vil vi takke alle søkerorganisasjonene for søknadene, og berømme dem for at de alle gjør en stor og god innsats for studentenes velferdstilbud i Bergen Instruks og kriterier for tildeling I år som i fjor har det vært omsøkt betydelig mer enn det en har å fordele, og vi har derfor måttet gå svært kritisk til verks. Vi har i hovedsak sett på hva som trengs for å opprettholde tilbudet, samt kvaliteten og omfanget av dette, hva en økning i tildeling vil gi og hvorfor dette eventuelt er nødvendig, og hva et eventuelt kutt vil påvirke. Ellers har vi utført arbeidet i henhold til instruksen og det overordnede formålet: Det er en målsetning at midler fra Velferdstinget går til organisasjoner som når ut til og yter velferd for flest mulig av studentene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. 5 Vi har i liten grad tatt hensyn til prinsipielle spørsmål i selve innstillingen, fordi vi ønsker å overlate dette til VT. Vi har diskutert det på møter i forbindelse med arbeidet, og tanker om temaer som vi mener VT bør ha i mente og som de gjerne kan ta opp er oppsummert i slutten av dette dokumentet. Vi har således hatt et pragmatisk forhold til arbeidet og innstillingen og har fokusert på velferden kronene gir. I den sammenheng har vi også sett på tidsperspektivet for tildelingen, altså i hvilken grad penger bør/må gå til en organisasjon i denne tildelingen kontra en senere tildeling. 3 BK satte av 15 minutter til hver organisasjon, som i noen tilfeller ble litt lite, i andre litt mye. Alt i alt sprakk vi skjema med 20 minutter. Vi anbefaler neste BK å se an hvor mye de eventuelt forventer at det er å snakke om med den enkelte organisasjon, og sette av tid deretter. 4 BK mener at neste års BK bør ta intervjurunden tidligere, gjerne i begynnelsen av september. 5 Instruks for Velferdstingets Budsjettkomité Velferdstingets-budsjettkomite Side 2 av 24

6 95 Når det er sagt, mener budsjettkomiteen at det må presiseres at organisasjonene er svært forskjellige i virke, drift, og tilbud de utgjør. Derfor mener BK at sammenligninger mellom enkelte organisasjoner og enkeltsummer til for eksempel den mye diskuterte posten honorar, ofte har lite for seg når en diskuterer tildeling for neste års drift. Dette egner seg heller for en prinsipiell debatt i VT. BK har vurdert den velferden organisasjonen klarer å yte for de tildelte pengene, og har sett kritisk på alle summer i alle organisasjoner, inkludert honorar Tildelingsoversikt 4.1 Historisk oversikt over tildelinger Det kan være interessant for Velferdstinget å se søkerne og tildelingene i et historisk perspektiv. Organisasjon S2012 I2012 T2012 S2013 I2013 T2013 S2014 I2014 T2014 Bergen Challenge kr - kr - kr - kr kr - kr - kr kr kr - BSI kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 BSTV kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 BISI BIS Slippen Foto NHHS kr Fribyte kr kr kr - HIB Rolag kr HIBI kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 Jussformidlingen kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 K7 Bulletin kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 K7 Minutter kr kr Kulturstyret kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 Kvarteret kr kr kr kr NHHI kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 Samfunnet kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 SRIB kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 Studvest kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 UKK kr kr kr kr Velferdstinget kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 Økonomiformidlingen kr kr kr kr kr kr ,00 Sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00 Tabell 1: I denne tabellen er alle søkerne fra 2012 til 2014 med omsøkt, innstilt og tildelt beløp. 6 For eksempel betyr ikke midler til honorar at man nødvendigvis får mindre velferd ut av pengene, ofte synes det at det motsatte er tilfellet. Det samme gjelder interngoder til organisasjonens medlemmer osv. Alle summer er vurdert ut fra en totalvurdering om hvordan det påvirker tilbudet, dvs. velferden. Side 3 av 24

7 Figur 1: Oversikt over søkt, innstilt og tildelt beløp Figur 2: Oversikt over søkt, innstilt og tildelt beløp Side 4 av 24

8 Figur 3: Oversikt over totalt omsøkt og totalt innstilt beløp Årets innstilling Dette er innstillingen fra årets budsjettkomité, som vi mener er den beste fordelingen av Velferdstingets midler for 2015 ut fra kriteriet om å oppnå størst mulig studentvelferd. Organisasjon Omsøkt 2015 Tildelt 2015 BSI kr ,00 kr ,00 BSTV kr ,00 kr ,00 BISI kr ,00 kr ,00 BIS Slippen kr ,00 kr ,00 HIBI kr ,00 kr ,00 Jussformidlingen kr ,00 kr ,00 K7 Bulletin kr ,00 kr ,00 Kulturstyret kr ,00 kr ,00 NHHI kr ,00 kr ,00 Samfunnet kr ,00 kr ,00 SRIB kr ,00 kr ,00 Studvest kr ,00 kr ,00 Velferdstinget kr ,00 kr ,00 Økonomiformidlingen kr ,00 kr ,00 Sum kr ,00 kr ,00 Side 5 av 24

9 Tabell 2: Årets innstilling Figur 4: Omsøkt og innstilt beløp for årets søkere. 115 Figur 5: Kakediagram som viser årets innstilling fordelt på fem kategorier. Side 6 av 24

10 5.0 Begrunnelse for innstillingen BI Studentidrett (BISI) Omsøkt: Innstilt: BISI, BI Studentidrett, har rundt 400 medlemmer, der samtlige er studenter. Idrettslaget ble stiftet i 2012 som en samling av alle idrettslag tilknyttet BI. Idag utgjør dette 15 idrettslag eller undergrupper. Organisasjonen driftes utelukkende på frivillig grunnlag og har hittil basert økonomien på høye egenandeler. Organisasjonen er underlagt BIS Bergen, BI Studentsamfunn. BI ble i 2014 del av SiB, og dermed har studentorganisasjonene på BI fått mulighet til å søke Velferdstinget om penger. Budsjettkomiteen ser dette som svært positivt. BISI kan vise til en solid og trygg økonomi, samt et godt arbeid med å forbedre økonomien og rutinene tilknyttet denne. Organisasjonen har driftet tilnærmet utelukkende gjennom egenandeler og dugnadstimer fra utøverne, og ønsker med tilskuddet fra VT å redusere egenandelene. Dette er ment å gjøre terskelen for å benytte seg av tilbudet lavere, som forhåpentligvis vil føre til flere aktive utøvere. BK mener det er viktig å understøtte idrettstilbudet for BI-studentene med en slik basisbevilgning, som gjør at de får en tilsvarende/sammenlignbar støtte per student som de andre idrettslagene nå ligger på. Derfor har komiteen innstilt på å støtte BISI med BK fikk etter etterspørsel på intervju også presentert hvordan midlene ville bli fordelt i organisasjonen, for å sikre at en idrett ikke fikk relativt mer enn andre per spiller. Medregnet baneleie og innkjøp av fellesutstyr som pengene skal være med på å dekke, vil det dekke ca 28 % av hvert lag sitt enkelte budsjett for Komitéen hadde også spørsmål om pengene ville kunne gå til de store reiseutgiftene enkelte idretter som for eksempel Lacrosse-laget har, men fikk beskjed om at reiseutgifter fortsatt dekkes av den enkelte. Oppsummering: BK mener at BISI yter god og viktig studentvelferd for 400 SiB-studenter på BI, og ønsker derfor å innstille på at de støttes med kroner i Organisasjonen har allerede en oppegående og godt fungerende økonomi, og tilskuddet vil dermed føre til en direkte reduksjon i egenandel for deltakerne og stimulere til at flere kan benytte seg av tilbudet, noe BK mener er svært positivt. 155 Side 7 av 24

11 5.2 Bergenstudentenes allianseidrettslag (BSI) Omsøkt: Innstilt: BSI, Bergen Studentidrettslag, har over 2000 medlemmer, og rundt 1300 av disse er SiBstudenter. BSI er driftet utelukkende på frivillig arbeid. BSI er det største studentidrettslaget i Bergen, og har i dag lag i 27 idretter. Styret i BSI fordeler midlene fra VT til sine medlemslag BSI utgjør etter BK sin mening et svært godt og viktig tilbud for SiB sine studenter, og er også tilgjengelig og åpen for alle studenter tilknyttet SiB. BK mener de totalt sett drifter på en nøktern og god måte, og at de viser tegn på å hele tiden ønske å holde best mulig kontroll på økonomi og styring. Dette vises blant annet gjennom posten som går til markedsføring og administrasjon, som utgjør noe over kroner, som organisasjonens størrelse tatt i betraktning er relativt lavt. Medlemslagene skaffer også inntekter gjennom medlemskontingent, dugnadsarbeid og sponsoravtaler. Innsats for å skaffe egne midler blir vektlagt når BSI-styret skal tildele midler til lagene. Det har tidligere vært fokus på om midlene fra VT går til dyre idretter som for eksempel fallskjerm og til lag der en stor andel ikke er studenter. Gjennom søknad og intervju kom det etter BKs mening frem gode begrunnelser på begge punktene. Noen av idrettene tjener relativt mye penger selv, blant annet ved å ta betalt for tandemhopp, og får relativt beskjedne tilskudd fra styret i BSI. Pengene som tildeles lagene går kun til å redusere egenandelen for studentene i medlemslaget tilsvarende for andre studenter i BSI. Grunnen til at også ikke-studenter er med i BSI har to hovedgrunner. For det første fungerer en del av de eldre medlemmene som ikke lenger studerer som instruktører og trenere. For det andre er BSI eneste tilbyder av enkelte idretter i Bergen. Ikke-studenter betaler høyere medlemskontingent. Tidligere år har BSI hatt begrenset kapasitet og har måttet si nei til flere medlemmer i en del av lagene på grunn av økonomiske begrensninger. Det synes nå som om dette fortsatt er gjeldende i noen lag, mens at det for andre lag gjelder plassbegrensning knyttet til halltid. I tråd med at BSI per i dag er det idrettslaget som mottar mest penger per student, og den store økningen de fikk i sin tildeling fra 2013 til 2014, velger BK å innstille på , slik at organisasjonen frem mot neste søknadsperiode kan stabilisere sin drift og identifisere hvordan en videre vekst i medlemmer og tilbud best kan gjennomføres. BK har ikke sett på de enkelte lagenes regnskaper eller budsjett, men registrerer at de i 2014 har blitt tildelt omtrent den fulle summen de har søkt om fra BSI-styret. Dette er fordi BSI i 2014 i tråd med sine vedtekter og organisasjonens ønske har redusert egenkapitalen sin til ved å tildele ekstra i Organisasjonen som helhet har vært innforstått med at dette er ekstraordinært, og har derfor benyttet pengene hovedsaklig til investeringer, og har derfor i mindre grad utvidet den regulære driften. Side 8 av 24

12 205 Oppsummering: BK ser tilbudet BSI yter som svært positivt, særlig at de er tilgjengelig for alle studenter i Bergen, og at de har en stor bredde i tilbudet. Med begrunnelse i reduksjonen i egenkapitalen og fjorårets store økning i tildeling ønsker BK å instille på at BSI i 2014 tildeles kroner. 5.3 BIS Slippen Omsøkt: Innstilt: BIS Slippen er studentavisen ved BI Bergen. Avisen kommer ut seks ganger i året, med et opplag på 1500 eksemplarer. Slippen er drevet utelukkende på frivillighet. BIS Slippen er en relativt ny organisasjon. BK har forstått at det var problemer med å gi ut aviser regelmessig i fjor, men at dette har fungert langt bedre i år. For at BSI Slippen skal vokse til å bli en stabil kvalitetsavis for BI-studentene i Bergen, trengs det midler til investeringer. Dette dreier seg om utstyr til å lage og utforme avis. Slippen har søkt om kroner. I budsjettet for neste år er trykkerikostnader den største posten, og resten er investeringer og sosialkostnader. Det trengs kroner til å investere i foto- og redigeringsutstyr alle aviser må ha. BK har derfor funnet det riktig å innstille på den støtten som trengs til dette, slik at Slippen kan komme skikkelig i gang. Samtidig er det også budsjettert med kroner til opplæringstur til Oslo. BK anerkjenner at det er viktig med god opplæring for nye journalister, særlig i en så fersk organisasjon som Slippen, men mener ikke det vil være riktig av Velferdstinget å gi penger til dette. Dette kan gjennomføres på en billigere måte, eller finansieres på annet vis. Oppsummering: Budsjettkomiteen velger å innstille BIS Slippen på kroner, for å gi midler til oppstartsinvesteringer som kan heve kvaliteten på avisen og gjøre hverdagen for både lesere og medarbeidere mer forutsigbar. Vi oppfordrer samtidig organisasjonen til neste år å søke Kulturstyret. Det hadde de imidlertid ikke mulighet til i år, da BI Bergen kom med i Velferdstinget etter søknadsfristens utløp Bergen Student-TV (BSTV) Omsøkt: Side 9 av 24

13 Innstilt: Bergen Student-TV ble stiftet i 2003, og feiret 10-årsjubileum i Fra 2009 har BSTV vært et rent internettmedium. De formidler nyheter, sport og kultur som i hovedsak omhandler studenter i Bergen. Pr. september 2014 er de 85 medlemmer, alle tilknyttet SiB. BSTV har en fortsatt vekst i seertall. Pengene BSTV har søkt om for 2015 skal gå til drift, investeringer (51 000) og å sikre fortsatt honorar til ansvarlig redaktør ( ). De honorerer i tillegg daglig leder og teknisk sjef med kr hver i året. BK ser viktigheten av dette i lys av veksten i organisasjonen. BK ser positivt på arbeidet BSTV gjør, noe økende innhold og seertall er med på å underbygge. BK mener investeringene som er planlagt er gode og nødvendige, og mener støtte til dette er viktig. Likevel velger BK å innstille på Dette er både fordi BK mener BSTV har mulighet til å tjene inn flere midler eksternt og gjennom annonser, og fordi den rollen de selv uttrykker at de har, ikke samsvarer 100 % med kriteriene for å søke VT om penger. Gjennom intervju og søknad kom det frem at BSTV anser seg selv først og fremst som en utdanningsinstitusjon for sine medlemmer, i tillegg til å tilby sendinger og dekning for Student- Bergen. BK anser denne usikkerheten om organisasjonens formål som svært uheldig, da målet kan synes å ikke først og fremst være studentvelferd. Organisasjonen har likevel en klar PR-strategi som de arbeider aktivt med og som synes å gi resultater. BK mener at BSTV har et like stort potensiale for eksterne produksjoner i 2015, samtidig som vi ser at de går glipp av potensielt store annonseinntekter ved at nettsiden deres driftes av Fribyte. Vi ser at dette også sparer dem penger, men i og med at Fribyte er probono hindrer dette BSTV i å selge annonser på sine nettsider. BK mener at det finnes et betydelig økonomisk potensiale her om man sammenligner med andre organisasjoners annonseinntekter, og at BSTV er i en situasjon der de selv kan ta grep for å sørge for en romsligere økonomi. BK ser at dette vanskelig kan gjøres over natten og ønsker ikke å skade det gode arbeidet og den veksten BSTV har hatt. BK ønsker derfor ikke å hastig tvinge frem en slik løsning ved å innstille på større kutt. BK mener ansvar for videre vekst bør overlates BSTV, og BK vil på det sterkeste oppfordre til at de planlegger grep frem mot neste års søknadsprosess, og at neste års budsjettkomité og velferdsting har dette i mente Oppsummering BSTV yter god og viktig velferd for mange studenter. BK mener allikevel at de har et potensiale i eksterne oppdrag og annonseinntekter som vi vil oppfordre dem til å jobbe for å oppnå. I tillegg gjør en fortsatt usikkerhet knyttet til organisasjonens formål at BK ikke ønsker å øke støtten fra i fjor. I tråd med økte seertall og en god vekst på alle områder i organisasjonen ønsker BK heller ikke å redusere støtten. 5.5 Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI) Omsøkt: Innstilt: Side 10 av 24

14 Høgskolen i Bergen Idrett (HiBi) driver med idrett for alle studentene på HiB. Organisasjonen har i lengre tid fungert uten styre, men i 2007 ble det etablert et styre. HiBi har omkring 150 aktive medlemmer, der 5 av disse ikke er studenter. Organisasjonen er utelukkende frivillig driftet. HiBi har hatt store driftsvansker de siste årene, men virker nå å være på rett kjøl. Medlemstallet er kraftig stigende. Det siste året har de opprettet 2 nye undergrupper, og har ambisjoner om videre vekst. HiBi jobber aktivt med å profilere seg blant studentene på HiB, og med samlokaliseringen på Kronstad og i Møllendalsveien ser BK stort potensial for en videre vekst. HiBi har levert et ryddig og oversiktlig budsjett, samt budsjett for alle undergruppene. HiBi har i år søkt om kr, en stigning på kr siden BK mener den relativt store økningen i medlemmer, og ambisjoner om videre vekst forsvarer økningen i støtte, og har derfor innstilt på søknadsummen. Oppsummering: BK mener HiBi gjør en god jobb for studentene på HiB, og velger å innstille på kr Jussformidlingen Omsøkt: Innstilt: Jussformidlingen ble stiftet i 1972, og som uavhengig organisasjon tilbyr de gratis rettshjelp til privatpersoner, derav også studenter. De har 28 faste medarbeidere som er lønnet på heltid eller deltid, der 27 av disse er viderekomne studenter ved det juridiske fakultet, UiB. Mesteparten av støtten for sin drift får de av Justisdepartementet. Organisasjonen holder sommeråpent for å kunne bistå studenter i denne perioden. Budsjettkomiteen er av den oppfatning av at Jussformidlingen står for et svært godt og svært viktig grunn- og lavterskeltilbud for studentene i Bergen ved å tilby dem gratis rettshjelp. De bistår også ulike studentorganisasjoner i den grad de kan, og sparer dermed også ulike mottagere av velferdsmidler for penger eller mulige juridiske feilgrep. I 2013 fikk 3812 personer rettslig hjelp, det ble innledet et klientforhold til 1191 av disse, hvor 16 % var studenter. I tillegg er en større andel av de øvrige studenter med forespørsler om i hovedsak bolig. I tillegg blir studenter som søker hjelp i forbindelse med arbeid oppført som arbeidstakere. Jussformidlingen opplyser om at støtten fra Justisdepartementet har gått ned, og dette er noe av bakgrunnen for at de søker om mer midler for å kunne opprettholde tilbudet. Side 11 av 24

15 BK mener tallene viser at det er behov for Jussformidlingens tjenester blant studentene. At de har gjennomført og planlegger å gjennomføre flere PR-fremstøt mot byens studenter ved alle institusjoner mener BK er svært positivt. Jussformidlingen sitt virke er å i hovedsak ta i mot henvendelser ved disk og per telefon og deretter yte rettshjelp til vedkommende. De drifter også en nettside som gir svar på en del enkle spørsmål om rettigheter osv. I 2015 ønsker de også å holde foredrag for alle studenter i Bergen, og noen foredrag/kurs for jusstudenter ved UiB, noe de søker VT om midler til. Summen utgjør ca kroner. Dette ønsker ikke BK at det gis økonomisk støtte til av to grunner. For det første er prosjekter av faglig karakter spesielt rettet mot en gruppe studenter ved en institusjon ikke noe VT bør støtte økonomisk. Dette kan man søke faglige institusjoner eller organisasjoner om støtte til. For det andre mener vi at effekten av et foredrag om det juridiske aspektet ved boligforhold- og arbeidsforhold som er åpent for alle studenter vil være liten sammenlignet med det effekten av det vanlige virket deres har. Vi mener midler bør gies til arbeidet med å nå ut med budskapet om hovedvirket til organisasjonen, også fordi det ifølge organisasjonen selv kan være store forskjeller fra sak til sak og at generell informasjon om rettslige forhold nødvendigvis ikke er så mye verdt. Oppsummering 345 BK er av den oppfatning av at Jussformidlingen yter et svært godt og svært viktig velferdstilbud, og drifter på en meget god måte. BK innstiller derfor på en sum som kan opprettholde dagens tilbud, inkludert sommertilbudet, kroner De vi ønsker å kutte går til prosjekter BK mener det ikke vil være riktig å støtte, se begrunnelse over K7 Bulletin (K7) Omsøkt: Innstilt: K7 Bulletin er en fulldekkende studentavis en av to av sitt slag i Bergen og kommer ut med ny utgave annenhver uke. Innholdsmessig er nyhetsseksjonen av avisen primært rettet mot NHH-studenter, mens magasinet ønsker å ha en bredere rekkevidde. Medlemsmassen er hovedsakelig NHH-studenter, og avisen er utelukkende drevet på frivillig arbeid og genererer inntekter gjennom annonser. Innledningsvis må BK presisere at man ikke tar stilling til innholdet i avisen, og at det eneste som har ligget til grunn i innstillingen er søknaden presentert av K7 Bulletin. K7 Bulletin har for året 2015 søkt om kroner. Da søknaden gjentagende har hatt betydelige mangler og vært inkonsistent, har komiteen basert store deler av sin innstilling på skriftlig Side 12 av 24

16 tilbakemelding over e-post, samt intervju med representanter fra K7 Bulletin. I intervju har representanter fra styret til K7 Bulletin forklart at hovedbruken skal være drift og opprettholdelse av avisen, samt dekke økte trykkostnader. Avisen viser mange gode ideer, og har vist innovasjon med deres annonsesalg. Likevel står den overfor betraktelige utfordringer. Strukturen er ikke avklart på tilstrekkelig måte, visjon for avisen mangler, og organisasjonen virker å være usikker på hvordan de skal gjennomføre prosjekter. K7 Bulletin står klart overfor en situasjon hvor de må vurdere sitt eget kostnadsnivå og sin drift. Budsjettkomiteen synes det er ubehagelig å tildele penger til en organisasjon når det ikke kommer tydelig frem hva pengene skal brukes til, spesielt da avisen går en usikker tid i møte. Gjennom intervjurunden virket det for BK som om K7 Bulletin har brukt VT-midler som en hvilepute, og ikke trengt å ta store interne debatter og strukturelle endringer. VT-midler skal maksimere studentvelferd, og det er vanskelig å se hvordan dette skal skje når store summer blir knyttet opp i det som virker som en lite hensiktsmessig drift. Likevel skaper K7 Bulletin mye velferd gjennom sin drift, og BK ønsker ikke å ha et enormt innslag på K7 Bulletin sin økonomi eller mulighet til å drifte. Dog blir det å innstille på de søkte slik som søknaden foreligger direkte urettferdig, og i praksis ville dette bli en blankosjekk Budsjettkomiteen innstiller dermed på kr, kr under omsøkt, og mindre enn i fjor. Det er flere grunner for dette, men tallet er basert på utsagn fra K7 Bulletin i intervjurunden, som nevnte at kr var en «kritisk grense» for avisens drift. Budsjettkomiteen har ingen ønsker om å tvinge frem en nedleggelse av avisen, og dermed innstiller BK såvidt over smertegrensen. Det er ingen automatikk i tildelingene fra Velferdstinget, og gode, veldokumenterte søknader danner grunnlaget for tildelinger. Å sammenligne sin egen støtte mot andre organisasjoner er ikke et godt argument, spesielt når det er såpass mye usikkerhet knyttet opp mot organisasjon. Det er viktig å presisere at denne summen ikke er begynnelsen på en ny norm. Hvis K7 Bulletin tar nødvendige grep innen neste år, ser budsjettkomiteen ingen grunn til hvorfor de ikke kan motta flere midler i neste budsjettrunde. Oppsummering Budsjettkomiteen mener K7 Bulletin gjør en god innsats for studentvelferd i Bergen, spesielt på NHH. Likevel kommer det tydelig fram at organisasjon må vurdere sin egen struktur, visjon, og sitt kostnadsnivå. BK innstiller dermed på kr Kulturstyret Omsøkt: Innstilt: Side 13 av 24

17 400 Kulturstyret er Velferdstinget i Bergens utøvende organ for kulturpolitikk, og bevilger driftsstøtte, tidsskriftstøtte og prosjektsstøtte til medlemsorganisasjonene, i tillegg til å drive kompetansehevende kursvirksomhet for disse Kulturstyrets driftskostnader forventes å ligge stabilt. Kulturstyret forventer generelt en økt pågang fra musikk- og scene- samt fagmiljørelaterte organisasjoner, og kommende vedtektsendringer gjør i tillegg også at man forventer enda flere søkerorganisasjoner. En generell trend for Kulturstyret er at flere organisasjoner går fra prosjektstøtte til driftsstøtte. Budsjettkomiteen finner det beroligende at søkerorganisasjoner viser stabil forpliktelse og langvarig engasjement, men ønsker samtidig at den økte driftsstøtterammen det legges opp til ikke går på bekostning av muligheten til å starte nye prosjekter. Budsjettkomiteen anser det videre som rettferdig at vår økte budsjettramme kommer andre søkerorganisasjoner enn de som søker direkte til Velferdstinget til gode, fordi man også kan forvente flere søkere i forbindelse med samskipnadsutvidelsen. Oppsummering Budsjettkomiteen mener at Kulturstyrets søknad om økt tildeling gjenspeiler flere søkerorganisasjoner og økte søknadsbeløp, og at en økning av semesteravgiftsmidlene også bør medføre en rettferdig økning i potten som Kulturstyret deler ut. Budsjettkomiteen innstiller derfor på å innvilge Kulturstyret hele søknadsbeløpet på kroner Norges Handelsshøyskoles Idrettsforening (NHHI) Omsøkt: Innstilt: NHHI er idrettsforeningen underlagt NHHS, og har cirka 900 medlemmer i flere forskjellige idretter, der samtlige er studenter. Organisasjonen driftes på frivillig grunnlag. Årets søknad har økt kraftig i beløp, grunnet mulige baneleiekostnader for Stemmemyren pålydende , da det i en lengere periode virket som om disse ville tre i kraft fra og med Etter sen avklaring fra Bergen kommune virker det som om en vesentlig del av disse kostnadene faller fra, og BK har gått ut fra et «ekte» søkt beløp på kr. NHHI har en hensiktsmessig økonomistyring, og har vist i regnskap og budsjett at de drifter på en god måte. Organisasjonen har vesentlig flere medlemmer enn tidligere, og den søkte økning på kr Side 14 av 24

18 reflekterer økte kostnader. Kontingentsatsene virker rimelige med tanke på kostnadsnivået i organisasjon, samt aktiviteten og påkrevde utgifter inne i hver enkel sportsgruppe, og styret fordeler kontingenten på et nøkternt og ansvarlig grunnlag. Noen vil kanskje reagere på at NHHI mottar mindre enn de andre idrettsorganisasjonene per medlem. Da NHHI ikke har baneleieutgifter, har de betydelige lavere kostnader enn de andre idrettsorganisasjonene, og dermed blir det ikke hensiktsmessig å fordele like mye per medlem. Hvis man inkluderer den prosjekterte baneleien inn i en enkel en-rate kalkyle ligger de på cirka det samme som de andre idrettsorganisasjonene per medlem. Selv om denne analysen ikke er perfekt, mener BK at det gir et tentativt bevis på at ingen idrettsorganisasjon blir favorisert. BK velger etter en totalvurdering å innstille på mindre enn omsøkt. Dette fordi NHHI sammenlignet med andre idrettsorganisasjoner kommer godt ut av det med tanke på medlemskontingenter og penger tildelt per student, og fordi BK ser at organisasjonen på et tidspunkt vil stabilisere antallet medlemmer og driften i organisasjonen. I tillegg går et eventuelt overskudd fra organisasjonen til NHHS som er studentforeningen på NHH. Oppsummering: 455 BK mener at NHHI drifter godt og økonomisk forsvarlig, og innstiller dermed på tilnærmet søkt sum, minus baneleiekostnader, kr Studentersamfunnet i Bergen (Samfunnet) Omsøkt beløp: Innstilt beløp: Studentersamfunnet i Bergen har i overkant av 100 aktive medlemmer som bidrar i drift av organisasjonen, men når ut til langt flere ordinære medlemmer som besøker møtene. Studentersamfunnet driftes uten lønnede verv og klarer fortsatt å opprettholde et høyt profesjonalitetsnivå. Som formidler av kunnskap og debattarena av høy kvalitet er Studentersamfunnet unikt i Student-Bergen. De når ut til og legges merke til i både lokale og nasjonale medier, og har en lang rekke samarbeidspartnere Studentersamfunnet er dyktige til å skaffe økonomiske bidragsytere, og Velferdstingets tilskudd stod i fjor for rundt 17% av den totale budsjettrammen. I årene som har vært har Studentersamfunnet klart å øke aktivitetsnivået samtidig som besøkstallene på arrangement har vokst. Budsjettkomiteen mener dette viser at en økt støtte i år kan rettferdiggjøres, ettersom vi klart kan se at Studentersamfunnet utnytter midlene godt, og at det vil bidra til enda mer i studentvelferd. I tråd med en større budsjettramme legger Studentersamfunnet opp til å øke egenkapitalen, noe BK stiller seg bak. Egenkapitalen sikrer en videre drift av det velferdstilbudet som tilbys, og går ikke ut av Side 15 av 24

19 480 organisasjonen. Det kommer fortsatt frem av søknaden at Velferdstingets midler i hovedsak bidrar til økt møteaktivitet og opplæring, som igjen er en forutsetning for at Studentersamfunnet klarer å skaffe andre eksterne bidragsytere. Studentersamfunnet viser generelt god kontroll og bevissthet rundt sine økonomiske midler og prioriteringer. Det bør påpekes at fjoråret var Studentersamfunnets jubileumsår, og deler av budsjett og regnskap ikke gjenspeiler et normalår med tanke på drift og enkelte investeringer. 485 Oppsummering Samfunnet yter basert på frivillighet et bredt og godt tilbud. De drifter på en god og forsvarlig måte, og er gode til å hente inn midler utenfra. Den planlagte økningen av egenkapitalen skyldes at dette er deres eneste sikring, og gjenspeiler sikring av en økt aktivitet og et økt tilbud. Samfunnet søker også om mer midler fordi aktiviteten har økt kraftig de senere år. Budsjettkomiteen innstiller på å gi Studentersamfunnet de de har søkt om Studentradioen i Bergen (SriB) Omsøkt: Innstilt: Studentradioen i Bergen (SriB) har omtrent 170 medarbeidere, og er i all hovedsak driftet på frivillighet. Studentradioen sende både på internett og på FM-båndet, men skal etter planen gå over fra FM til DAB-radio i Kanalen er på luften 119 timer hver uke. De resterende 49 timene i uken leies ut til andre kanaler. Studentradioen i Bergen har omsøkt kroner til drift og investeringer i Økningen fra tidligere i år knytter seg hovedsakelig til opprettelsen av en 50 prosents stilling som teknisk ansvarlig, som er nødvendig i forbindelse med overgang til DAB i 2017, og investeringer i noe nytt utstyr. SriB har lenge bedt om støtte til å ansette en teknisk ansvarlig, fordi dette er spesielt viktig å forbindelse med overgangen til DAB. Denne kompetansen vil det etter BKs skjønn være svært vanskelig å innhente på frivillig basis. Til neste år skal det også testes ut en enkelt DAB-system, og derfor er det ekstra viktig at SriB blir gitt midler til dette nå. SriB hadde ved årsskiftet kroner i egenkapital. Dette er betydelig, men årsaken er at radioen har mye kostbart utstyr som jevnlig må byttes ut, og som det er nødvendig å ha buffer til å skifte på kort varsel. Denne uforutsigbarheten vil sannsynligvis bli mindre dersom det gis midler til å ansette en teknisk ansvarlig. Phonofestivalen koster ikke SriB penger, men BK mener likevel man bør vurdere å skille det ut fra organisasjonen, slik at Studentradioen heller kan hente inn sponsorinntektene til sin egen drift. Samtidig er det på grunn av konsesjonsvilkår en øvre grense på kroner for hvor mye SriB kan hente inn i sponsormidler, og det er derfor et begrenset potensial for å hente inn ekstra midler her. Side 16 av 24

20 SriB har også bedt om til å gjennomføre en lytterundersøkelse. Begrunnelsen for dette virker primært til å være at det vil være lettere for studentradioen å gi Velferdstinget et godt inntrykk av hvor mange lyttere kanalen har, i forbindelse med budsjettmøtene. Dette har ikke BK funnet det riktig å støtte. Samtidig viser de tallene SriB har for besøk på nettsider, nedlasting av podkaster og annet at de yter et tilbud som benyttes av mange studenter. Oppsummering: Samlet mener BK det er riktig å støtte SriB med midler til å opprette en stilling som teknisk ansvarlig og investeringer som er nødvendige for å sikre en god overgang til DAB. Vi mener ikke det er riktig bruk av semesteravgiftsmidlene å sponse en lytterundersøkelse. Derfor innstilles SriB på kroner Studvest Omsøkt: Innstilt: Studvest er landets nest største studentavis, etter Universitas i Oslo. Disse to er også de eneste studentavisene som kommer ut ukentlig i semesteret. Avisen har et opplag på 6000, og dekker alle studiestedene som ligger under Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er har tre redaksjoner foto, nyhet og kultur og sysselsetter omlag 40 medarbeidere, de aller fleste frivillige. Studvest har omsøkt kroner. Avisen søkte i fjor om og ble tildelt Den knappe økningen som er omsøkt i år, er i stor grad knyttet til et stadig vanskeligere annonsemarked. Studvest anslår at annonseinntektene vil gå ned fra 1,36 millioner kroner i 2013 til 1,2 millioner i år. Sett i sammenheng med et sterkt sviktende annonsemarked for mediene for øvrig, virker det vanskelig å stå i mot en nedgang på dette området. Derfor er det kuttet betydelige summer på flere poster. Studvest gikk tidligere i år ned fra 8500 til 6000 i opplag. Papirtykkelsen er også redusert, noe som gjør det billigere å trykke avis. Provisjonssatsen som gis til annonseansvarlig er også senket flere ganger de siste årene, og er nå nede i 7,5 prosent. Sammen med fallet i annonseinntekter utgjør dette nå en langt mer nøktern sum enn det gjorde for noen år siden. Studvest har også satset på styrking av nettavisen. Trafikken har gått kraftig opp siden i fjor våren 2014 hadde studvest.no 40 prosent flere unike brukere enn våren Mye av grunnen til dette er at det legges ut flere artikler på nett, og at dette gjøres kontinuerlig gjennom uken. Dette betyr også at journalistene får trening i å levere på flere plattformer, slik man må gjøre i de fleste store mediebedrifter i dag. Det tjener journalister og fotografer i Studvest, og det kommer leserne, Bergens studenter, til gode. Oppsummering: Side 17 av 24

21 BK mener Studvest har levert en nøktern, ryddig og god søknad, der det er gjort gode prioriteringer og nødvendige kutt. På bakgrunn av dette innstiller vi på kroner til Studvest, som også er den omsøkte summen. Dette mener vi er nødvendig for å opprettholde avisen slik den drives og utgis i dag Velferdstinget i Bergen (VT) Omsøkt: Innstilt: Velferdstinget er en sammenslutning mellom studentdemokratiene til alle utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiB. Velferdstingets arbeidsutvalg (VT-AU) er velferdstingets utøvende organ og har per i dag én fulltidsansatt leder. Formålet til VT er å gi alle studentene i Bergen tilknyttet SiB en felles stemme mot SiB og mot andre aktører i studentvelferdssaker VT-AU har sendt inn en ryddig og god søknad der de mellom annet søker om støtte til å opprette et nytt lønnet verv i VT-AU. BK mener Velferdstinget har markert seg som en viktig stemme i Velferdsaker lokalt i Bergen, og nasjonalt sammen med de andre Velferdstingene i Norge. Det siste året har det fått gjennomslag på en god del lokale saker og har fått til fleire arrangement. VT-AU mener at for å opprettholde og gjøre det gode arbeidet enda bedre trengs det enda en person på kontoret på full tid. BK mener at VT-AU gjennom søknaden og på intervju argumenterer godt om hvorfor det er behov for enda et lønnet verv, og forstår at en slik stilling ville gjort arbeidsbyrden til leder mindre, og frigjort kapasitet til å jobbe enda mer politisk. Dessverre finner ikke BK midler i søknadspotten til å innstille på søknadsummen, eller til å finansiere en deltidsstilling. For å få til dette måtte man ha kuttet svært mye andre steder, som BK mener ville gitt en ugunstig fordeling av semesteravgiftspengene fordi andre gode velferdstilbud da ville måttet lide ufortjent nå og i fremtiden. BK er gjennom søknad og intervju svært positivt innstilt til en ekstra lønnet stilling (deltid eller heltid) og hva VTAU kunne utrettet med denne ressursen. BK håper at det til neste år vil finnes rom for denne stillingsutvidelsen, selv om vi gjerne skulle ha hatt rom for det nå. På intervju ble VTAU spurt om hvilke tre saker de ville kunne prioritere å jobbe godt med dersom de fikk en utvidet stillingsprosent. De klarte å begrense seg til følgende fem saker: 1. En kampanje og arbeid opp mot politikere for å skaffe en sentral tomt til SiB. 2. En kampanje knyttet til tannlegeordning med 75% rabatt for studenter i forbindelse med at tannhelseloven skal revideres. 3. Side 18 av 24

22 Kollektivtransport. 4. En kampanje hetende «Studentbergen» knyttet til valget i Arbeide for et større samarbeidsforum for studentorganisasjoner i Bergen for å kunne dra lasset i samme retning. VTAU understreker at de ikke vil ha ressurser til alt dette dersom de ikke får en stillingsutvidelse. Til driftsutgifter utenom lønn har VT-AU søkt om en økning på kr fra BK synes VT i hovedsak har en nøktern pengebruk og argumenterer godt for behovet for økt tildeling og har innstilt på å gi VT resten av søknadsummen. Oppsummering Velferdstinget gjør en viktig jobb for studentene i Bergen, og BK ser at arbeidsbelastningen er stor på leder, med potensiale for å få utrettet mye med en ekstra stilling. Til tross for dette og på bakgrunn av manglende midler har BK valgt å ikke innstille på nytt lønnet verv, og innstiller derfor på kr til VT Økonomiformidlingen Omsøkt: Innstilt: Økonomiformidlingen er en organisasjon som tilbyr gratis økonomisk rådgivning i Bergensregionen, samt kurs innenfor personøkonomi. Organisasjonen er drevet av NHHstudenter, og benytter seg utelukkende av frivillig arbeid. Rådgiverne som er del av organisasjon må ha tatt relevante fag og må ha minst to års høyere utdannelse innenfor økonomi. Økonomiformidlingen har søkt om kr for drift av organisasjonen. Økonomiformidlingen har levert et godt og oversiktlig budsjett, og utledet på en god måte hvordan eventuelle midler fra VT vil bli benyttet. Organisasjonen har vist god driftsevne, og har begynt prosessen med å samle inn og søke midler fra statlige og kommunale kilder, etter ønske av både VT og BK tidligere. Likevel forstår BK at Økonomiformidlingen, som en ung organisasjon, ikke nødvendigvis innehar samme søkevilkår som eldre organisasjoner av lignende type. Organisasjonen har skaffet lokale i sentrum etter at de fikk avslag om kommunale kontorer, og har rekruttert flere nye medarbeidere til organisasjonen. I tillegg satser de stort på PR overfor studentmassen, og har i 2014 hatt stands og delt ut brosjyrer blant annet til internasjonale studenter på Fantoft. BK er av den oppfatning at Økonomiformidlingen er i god vekst, og at de er i gang med å bli en viktig velferdsyter for studentene i Bergen. Oppsummering: Side 19 av 24

23 645 Budsjettkomiteen mener at Økonomiformidlingen tilbyr en viktig tjeneste for både studenter og andre i utsatte økonomiske situasjoner, og fyller et hull i servicetilbudet i Bergen. Økonomiformidlingen bidrar til studentvelferd, og har en god og hensiktsmessig økonomistyring. Med denne bakgrunnen, samt en god søknad, innstiller BK på søknadssummen, kr Oppsummering Budsjettkomiteen har, som vi forsøker å vise ved begrunnelsene over innstilit midler, etter beste evne med bakgrunn i det vi er rett fordeling for semesteavgiften Det er begrensede midler i forhold til det som er omsøkt, og mange gode søkerorganisasjoner og søknader. Vi har prioritert i henhold til instruksen vår, i tillegg til en subjektiv vurdering av alle søkerorganisasjonene sine søknader samt samtaler på intervju Budsjettkomiteens refleksjoner Årets budsjettkomité har hatt en pragmatisk holdning til sin arbeid, og har ikke tatt prinsipielle eller ideologiske hensyn når det kommer til innstillingen. Vi har forholdt oss til instruksen og har innstilt slik vi mener vil gi best studentvelferd. Under vil vi likevel nevne noen ting VT kan ta opp til diskusjon for fremtiden. Honorering blir ofte fremstilt som et onde i forbindelse med fordeling av semesteravgiftsmidlene. Budsjettkomiteen er av den oppfatning av at en honorert stilling i noen organisasjoner er helt sentrale i det velferdstilbudet som eksisterer, og at man får mer igjen for pengene enn om de hadde blitt brukt annerledes i organisasjonen. Vi ser vanskelig for oss at de organisasjonene som i dag har honorerte verv vil fungere like godt og kanskje ikke engang tilfredsstillende uten disse. Når det er sagt, mener BK at Velferdstinget bør ta debatten om hvor mye en stilling skal være honorert. Vi vil ikke gå så langt som forrige budsjettkomité og anbefale en total likestilling, og er ikke sikre på om det er hensiktsmessig å ha faste satser. Slik det fungerer nå må hver organisasjon vurdere hvor mye en stilling skal være honorert, og selv søke om en økning, noe som gjenspeiler ulikhetene i organisasjonene og stillingene. Likevel kan det virke som om den generelle motviljen mot lønn/honorar kan være årsak til at stillingene over tid vil bli for lavt honorert, og at vedkommende som er ment å være frikjøpt i realiteten ikke er det. Dette fordi organisasjoner vegrer seg mot å søke økte midler til honorar og fordi dette ikke innvilges av VT. På et tidspunkt vil dette føre til at man når en smerteterskel, fordi det for den enkelte vil være for lite attraktivt å inneha en for organisasjonen viktig stilling. Slik kan man gå glipp av viktig talent, som igjen kan gå utover velferdstilbudet. Vi mener også at det er en forskjell på lønn og honorar, på 10 og 12 måneders arbeid, på en organisasjon med fast drift/virke året rundt, og en som er mer sesong/semesteravhengig. Stillingsinstruksene vi har mottatt i år gjenspeiler dette. Denne problemstillingen er komplisert, og tildelingen av honorar er som alt annet en vanskelig balansegang mellom å måtte nedprioritere andre tiltak, og det å gi for lite slik at tilbudet blir skadeligende. Vi mener det er viktig at VT tar en generell debatt om dette da er et gjentagende tema ved tildelingen av semesteravgiftsmidler. Side 20 av 24

24 Et annet tema BK mener VT bør diskutere, er avklaringer rundt kriteriene for å søke. BK synes det er problematisk at enkelte organisasjoner som søker er del av større organisasjoner, med mindre økonomien er ryddig adskilt. Når mor- og datterorganisasjonen i noen grad har felles økonomi der utgifter som er felles for hele den store organisasjonen overføres til datterorganisasjonen, samtidig som sistnevnte mottar midler i noen poster også, blir dette svært problematisk for BK å ta stilling til. Dette gjelder i særlig grad NHHS og søkere under den paraplyen. I tillegg vil et overskudd fra datterorganisasjoner som mottar støtte fra VT gå til moderorganisasjonen, og blir dermed ikke nødvendigvis brukt til det formålet eller av den organisasjonen man ønsket å støtte. Dette gjelder også HiBI. Denne problematikken har vært påpekt også av BK 2012, og vi håper VT kan ta debatten. Til sist vil vi påpeke at det brukes betydelig med penger på administrasjon i den bolken som tildeles idrett. Vi vil lufte tanken om å slå sammen idrettsorganisasjonene under en større paraply, om enn med samme identitet og organisasjon lokalt, med unntak av ledelsen og økonomien. Dette vil kanskje kunne gi rimeligere drift og flere økonomiske fordeler ved blant annet innkjøp og sponsoravtaler. Dette har tidligere vært luftet av BK 2012, og vi mener tiden er moden for en ny debatt med tilskuddet av enda en idrettsorganisasjon blant søkerne Takk for tilliten Budsjettkomiteen vil takke for tilliten Velferdstinget har gitt oss gjennom valg. Vi håper VT ser og setter pris på komiteens arbeid og innstilling, og setter seg grundig inn i den før tildelingsmøtet. Vi vil også gjerne takke tidligere års budsjettkomiteer for deres gode arbeid og de ressurser de har overlatt oss. Vi håper dette dokumentet er til hjelp og danner grunnlag for debatten når Velferdstingets representanter skal vedta den endelige fordelingen av midler for 2015, noe vi ser frem til i spenning Side 21 av 24