Frode Borgås. Statsforvaltningen er sammen med kommuneforvaltningen

Transkript

1 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen Frode Borgås 2. Statsforvaltningen Statsforvaltningen er sammen med kommuneforvaltningen én av to undersektorer i offentlig forvaltning. I statistikken deles statsforvaltningen inn i Statskassen medregnet Folketrygden og Andre stats- og trygderegnskap. Statsforvaltningen driver ikke-markedsrettet virksomhet og er underlagt direkte politisk og administrativ kontroll og styring. Sektoren finansieres hovedsakelig ved beskatning av husholdninger og næringsvirksomhet. Sentrale oppgaver for statsforvaltningen er tjenesteproduksjon og inntektsomfordeling gjennom skatter og overføringer. Tjenesteproduksjonen omfatter generell administrasjon, forsvar, politi, rettsvesen, undervisning, helse- og sosialvesen mv., og kjennetegnes ved at tjenesten er gratis eller at brukeren bare dekker en mindre del av kostnadene. Inntektsomfordelingen skjer blant annet ved at skatteinntekter tilbakeføres til husholdninger og foretak ved ulike former for pensjoner, trygder, andre stønader og subsidier. Statsforvaltningen er en stor arbeidsgiver i Norge. Av landets 2,3 millioner sysselsatte personer i 2005 var over om lag , eller knapt 11 prosent, ansatt i statsforvaltningen. Det har vært en kraftig vekst fra 1990-tallet, og er særlig et resultat av statlig overtakelse av sykehus. Denne reformen medførte at drøyt sysselsatte ble flyttet fra kommuneforvaltningen til statsforvaltningen. Statsforvaltningen finansielle utvikling de siste 10 årene har vært preget av sterkt økende inntekter fra petroleumsvirksomhet. Også utgiftene har vokst, først og Figur 2.1. Statsforvaltningen i offentlig sektore Offentlig sektor Offentlig forvaltning Offentlige foretak Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen Offentlige ikke-finansielle foretak Offentlige finansielle foretak Statskassen medregnet folketrygden Andre stats- og trygderegnskap 17

2 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser fremst ved økning i ytelsene over folketrygden, men denne har vært langt svakere enn inntektsveksten. Dette har resultert i betydelige overskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, og avsetninger i Statens pensjonsfond utland Sentrale strukturelle endringer i statsforvaltningen de siste årene Figur 2.2. Milliarder kroner Statskassens overføringer til nettobudsjetterende virksomheter (ekskl. Statens Pensjonsfond Utland). Milliarder kroner Omorganisering Siden begynnelsen av 1990-tallet har det foregått en betydelig omorganisering av statlig sektor. Denne omorganiseringen har blitt gjennomført med ulike virkemidler, der nettobudsjettering, omdanning av forvaltningsvirksomhet til statlig eide foretak, privatisering og flytting av virksomheter mellom forvaltningsnivåene har vært de viktigste Kilde: Finansdepartementet Nettobudsjettering innebærer at statlige forvaltningsinstitusjoner som krever høy grad av faglig eller verdimessig uavhengighet, gis særskilte fullmakter med hensyn til både ressursforvaltning og intern organisering. Selv om regjeringen avstår fra direkte utøvelse av sin instruksjonsmyndighet er disse virksomhetene fremdeles en del av staten som juridisk person. I praksis innebærer dette blant annet at virksomhetene hovedsakelig finansieres gjennom løpende bevilgninger i en samlet og uspesifisert post over statsbudsjettet. I tillegg kan de ha enkelte inntekter ut over disse overføringene. Blant virksomhetene som i de siste ti årene har blitt nettobudsjetterende finner vi forskningsrådene, universiteter og høgskoler og kapitalforvaltningsenheter som Statens Pensjonsfond Utland (tidligere Petroleumsfondet) og Statens Pensjonsfond Norge (tidligere Folketrygdfondet). I statistikken for offentlige finanser er disse enhetene hjemmehørende i Andre stats- og trygderegnskap, en undersektor av statsforvaltningen. Den kraftige veksten i Andre stats- og trygderegnskap kan illustreres ved å se på overføringene fra statskassen til nettobudsjetterende enheter. Dette er gjort i figur 2.2, som viser en markant økning i overføringene på 2000-tallet. Omdanning av forvaltningsvirksomhet til statlig eide foretak innebærer at den aktuelle virksomheten skilles fra staten som juridisk enhet. Dette kan gjøres ved å opprette aksjeselskap (AS), selskap med begrenset ansvar (BA) eller statsforetak (SF). Staten vil dermed beholde kontrollen over virksomheten som eier. Av eksempler på omdannede virksomheter i perioden har vi Statens vegvesens produksjonsvirksomhet, som fra ble til statsaksjeselskapet Mesta AS etter omfattende omstilling både på forvaltningssiden og produksjonssiden. Mesta utfører anleggs- og vedlikeholdsoppdrag for både statlige, kommunale og private kunder og er en fri og kommersiell 18

3 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen aktør, mens man under Statens vegvesen ble tildelt oppdrag. Videre har vi Luftfartsverket, som fra ble omdannet til Avinor AS, et aksjeselskap heleid av staten. Privatisering vil si at staten oppgir kontroll over en virksomhet, for eksempel et statsaksjeselskap, ved å selge sine eierandeler i selskapet. Staten vil imidlertid i mange tilfeller fortsette å utøve myndighet på området gjennom lover og konsesjoner. Et eksempel på privatisering er Cermaq ASA (tidligere Statkorn Holding) som ble opprettet som heleid statsaksjeselskap i 1995 da virksomheten ble skilt ut fra Statens Landbruksforvaltning (tidligere Statens Kornforretning). I 1999 ble Cermaq delprivatisert ved at Stortinget vedtok at staten kan selge inntill 49 prosent av sine aksjer i selskapet. Året etter ble Cermaq fullt privatisert gjennom ytterligere nedsalg. Et annet eksempel er Telenor, som ble omformet fra et statlig monopol til et kommersielt selskap da Televerket ble omdannet til et statsaksjeselskap i I 2000 ble Telenor delprivatisert og børsnotert. Denne omstillingen skjedde som en gradvis tilpasning til en økende konkurranse i det norske telemarkedet etter dereguleringen på 1990-tallet, med fri konkurranse for alle tjenester fra Eierskifte av de offentlige sykehusene Gjennom sykehusreformen overtok staten ansvar og eierskap for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 3 1. januar Reformen ble blant annet begrunnet i behov for effektiv utnyttelse av ressursene i sektoren. Målsettingen med reformen var bedret innhold i helsetjenestene og et likeverdig tilbud uansett bosted. Selve reformen besto av to hovedelemen t- er 4. Det ene var statens overtak else av eieransvaret for virksomhetene. Det andre var foretaksorganisering av virksomhetene. Disse er ikke organisert som forvaltningsorganer, men som foretak. Staten etablerte fem heleide regionale helseforetak: Helse Øst, Helse Sør, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord 5. De fem regionale helseforetakene er igjen eiere av de offentlige sykehusene i sin region. Ved etableringen av helseforetakene ble det bestemt at foretakene skal følge regnskapslovens prinsipper for regnskapsføring. De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette kan gjøres ved å tilby tjenester fra egne helseforetak, ved å kjøpe tjenester fra private sykehus, fra private legespesialister, fra sykehus i andre regioner, eller i utlandet. Sykehusreformen medførte at om lag sysselsatte ble flyttet fra fylkeskommunene til staten. I statistikken er helseforetakene plasser i undersektoren andre stats- og trygderegnskap Statistikkgrunnlag og regnskapsprinsipper Statistikkgrunnlag Statsforvaltningens datagrunnlag er statsregnskapet medregnet folketrygden 6 og særskilt innhenting av regnskaper for delsektoren andre stats- og trygderegnskap. Statsregnskapet skal gjenspeile hvordan statsbudsjettet som Stortinget vedtar for det enkelte år, er gjennomført, og viser statens utgifter og inntekter fordelt på 3 Oslo kommune eide Ullevål og Aker sykehus før sykehusreformen. 4 Kilde: Odelstingsproposisjon nr 66 ( ). 5 Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen fra 1. juni Stortingsmelding nr 3. 19

4 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser departementer, kapitler og poster, samt programområder. Kapitlet forteller hvilken enhet som foretar transaksjonene, og er sammenfallende i statsbudsjettet og statsregnskapet. Kombinasjonen av post og underpost er avgjørende for hvilken type utgifter og inntekter det er snakk om (driftsutgifter, investeringer, overføringer etc). Programområde er departementenes inndeling av utgiftene etter politikkområde, og gir dermed informasjon om formålet med transaksjonene. Statsregnskapet inneholder dessuten opplysninger om driftsresultatet i den statlige forretningsdriften. Statlig forretningsdrift omfatter næringsvirksomhet der staten har ubegrenset økonomisk ansvar, f.eks. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Statens forretningsdrift er imidlertid ikke en del av statsforvaltningen i nasjonalregnskapssammenheng, da dette er enheter som anses å drive markedsrettet virksomhet. Selve driften føres derfor i andre institusjonelle sektorer, hovedsakelig ikke-finansielle foretak, mens resultatet inntektsføres i statsforvaltningen. Statsregnskapet inneholder også en oversikt over statskassens finansielle eiendeler og gjeld, samt realkapitalen i statens forvaltningsbedrifter. Dette kalles kapitalregnskapet og utgjør datagrunnlaget for delsektorens finansielle balanse. I tillegg innhentes det regnskapsinformasjon fra institusjoner og virksomheter som ikke dekkes av statsregnskapet, men som blir definert som en del av statsforvaltningen. Dette er enheter som får sin bevilgning overført fra statskassen, men der utgiftssiden holdes utenfor statsregnskapet. Disse virksomhetene klassifiseres i delsektoren Andre stats- og trygderegnskap, som inneholder alle nettobudsjetterende virksomheter og diverse statlige fond. Blant de største enhetene i delsektoren finner vi Statens Pensjonsfond utland, Statens Pensjonsfond Norge, universitetene og høgskolene, helseforetakene og Norges forskningsråd Avgrensning av statsforvaltningen mot statlige foretak Hovedregelen for avgrensning av statlig forvaltning er at den omfatter virksomhet som er kontrollert av myndighetene og hovedsakelig finansiert av statlige midler, det vil si driver ikke-markedsrettet virksomhet. Institusjoner og virksomheter regnes som en del av forvaltningen dersom mer enn 50 prosent av de løpende utgiftene dekkes av offentlige midler. Det betyr at statlige enheter som i hovedsakelig driver markedsrettet virksomhet, er å finne i sektoren offentlige foretak. Dette gjelder også enheter som juridisk sett er en del av staten, for eksempel statens forretningsdrift (statlige forvaltningsbedrifter). Se kapittel 1.4 for mer informasjon om skillet mellom markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet Regnskapsprinsipper I statsregnskapet benyttes kontantprinsippet for registrering av økonomiske transaksjoner. Dette er et regnskapsprinsipp hvor registreringen av en transaksjon bestemmes ut fra betalingstidspunktet. Virksomhetene i Andre stats- og trygderegnskap er i hovedsak underlagt norsk regnskapslov. De benytter dermed periodiseringsprinsippet. Dette gjelder for eksempel helseforetakene. Se kapittel for en omtale av de ulike regnskapsprinsippene. Regnskapstallene som inngår i dette kapitlet, er konvertert over til nasjonalregnskapets gruppering slik at statsforvaltningen kan sammenlignes med andre sektorer i 20

5 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen økonomien. Det er imidlertid ikke foretatt noen periodiseringer utover det som fremkommer i regnskapene. Det betyr at det kun er bokførte tall som presenteres. Dermed er for eksempel skatteinntektene basert på innbetalt skatt, og ikke utlignet skatt Konsolidering I regnskapsstatistikken for de to delsektorene i statsforvaltningen er strømmene sektorene imellom tatt med under inntekter og utgifter. For eksempel vil en overføring fra statskassen til et universitet være ført som en utgift i statskassen og som en inntekt i andre stats- og trygderegnskap. For statsforvaltningen samlet er imidlertid denne overføringen eliminert. Konsolidering innebærer dermed at inntekter og utgifter i statsforvaltningen ikke vil være lik summen av de to delsektorene Finansiell balanse Sammenstillingen av balansen for statsforvaltningen er som i inntekts- og utgiftsregnskapet summen av delsektorene ført etter sine respektive prinsipper. I balansestatistikken er det bare de finansielle eiendelene som inngår. Finansobjektene i statsregnskapets balanse, det vil si kapitalregnskapet, er ført etter pålydende verdier, dvs. den verdi objektet hadde på utstedelsestidspunktet, uavhengig av kostpris eller markedsverdi. I statsregnskapet blir investeringer i sin helhet belastet regnskapet det året de betales, i tråd med kontantprinsippet. Dermed fremkommer ikke statens årlige kostnader ved bruk av realkapital i statsbudsjettet eller statsregnskapet. Kapitalregnskap gir heller ingen fullstendig oversikt over verdien av statens realkapital som bygninger, eiendom, maskiner og løsøre. For bruk i nasjonalregnskapet beregnes imidlertid statsforvaltningens realkapital ved at de årlige investeringene i maskiner, inventar og utstyr på driftspostene akkumuleres. Deretter etableres det dataserier for statens beholdninger som avskrives gjennom beregninger av kapitalslit. Beregningene av statsforvaltningens kapitalbeholdning var på 305 milliarder kroner i 2003 og 327 milliarder kroner i Tilsvarende tall for offentlig forvaltning totalt var på henholdsvis 692 og 743 milliarder kroner. Enhetene i andre stats- og trygderegnskap fører sitt balanseregnskap etter regnskapsloven, og fører har dermed en fullstendig balanse der også realkapitalen inngår. Fordringer og gjeld balanseføres etter laveste verdis prinsipp, det vil si laveste verdi av kostpris og markedsverdi. Ett unntak i delsektoren er Statens Pensjonsfond Utland, som fører finansobjektene til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskurs og markedsverdi Statsforvaltningens inntekter Statsforvaltningens inntekter etter art Gjennom den siste tiårsperioden har statsforvaltningen hatt en betydelig inntektsvekst. I 1995 utgjorde driftsinntektene til forvaltningen i underkant av 400 milliarder kroner. I 2005 hadde dette steget til 920 milliarder kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8,8 prosent. Til sammenligning vokste bruttonasjonalinntekten 8 med 7,6 prosent per år i gjennomsnitt i samme periode. Figur 2.3 viser utvikling av statsforvaltningens driftsinntekter i perioden. 7 Definisjon av inntekter og utgifter finnes i vedlegg. 8 Bruttonasjonalinntekt defineres i nasjonalregnskapet som inntekt som tilfaller innlendinger (fastboende, dvs. nordmenn og utenlandske statsborgere bosatt i Norge) fra innenlandsk produksjon og formuesplasseringer i utlandet, fratrukket utlendingers inntekt av formuesplasseringer i Norge. 21

6 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser Figur 2.3. Milliarder kroner Statsforvaltningens driftsinntekter. Milliarder kroner og prosentvis vekst Kilde: Statistisk sentralbyrå. Driftsinntekter (milliarder kroner) Prosentvis vekst fra året før Prosent Av figur 2.3 går det fram at statsforvaltningens inntekter har økt kraftig siden midt på 1990-tallet. Den sterkeste veksten i inntektene kom i 2000, med nær 30 prosent økning i forhold til året før. Både veksten rundt 2000 og de siste par årene kan knyttes til økte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Dette er inntekter både i form av oljeskatter, overføring av driftsresultatet i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og avkastning på statens eierandeler i Statoil. I år 2000 var driftsresultatet fra SDØE rekordstort, og beløp seg til mer enn 95 milliarder kroner. Økte oljepriser og til dels sterk dollarkurs kan forklare mye av det gode resultatet. For øvrig viste årene 2000 og 2001 til god lønnsomhet i næringslivet ellers, noe som resulterte i økt innbetaling av fellesskatt til staten. Kun i 1998 og i 2002 var det en reduksjon i inntektene. For disse to årene sank driftsinntektene med om lag én prosent sammenlignet med nivået året før. Årsaken til dette var først og fremst fall i oljeprisen med påfølgende lave driftsresultat i petroleumssektoren. Driftsoverskuddet ble mer enn halvert i 1998 i forhold til året før. I tillegg ble skatteinntektene fra petroleumsaktiviteten kraftig redusert. For å se nærmere på sammensetningen av statsforvaltningens inntekter er det hensiktsmessig å bryte ned inntektene etter art. Dette er gjort i tabell 2.1. Tabellen viser at det er skatter og avgifter som er den viktigste inntektskilden til statsforvaltningen. I hele den aktuelle perioden har denne inntektsgruppen utgjort mer enn halvparten av statsforvaltningens inntekter. Innbetalingene av trygde- og pensjonspremier har vært på om lag 20 prosent. En mer detaljert oversikt over disse inntektene gis i tabell 2.2 og figur 2.4. Den tredje store inntektskilden for statsforvaltningen er formuesinntekter. Dette er rente- og utbytteinntekter som følge av at staten har eierandeler i en rekke selskaper og virksomheter. Av særlig betydning her er avkastningen på Statens Pensjonsfond Utlands (tidligere Petroleumsfondet) plasseringer i det internasjonale verdipapirmarkedet og eieruttak fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Se for øvrig kapittel for en nærmere omtale av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. De øvrige inntektene er gebyrer, overføringer og kapitalinntekter. Disse utgjør en relativt liten del av statsforvaltningens inntekter. Gebyrer består av salg av blant annet varer og tjenester, egenandeler, og husleieinntekter. Overføringer er overføringer fra privat sektor i form av bøter, inndragninger og lignende, samt tilbakeføringer fra kommuneforvaltningen. Den 22

7 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen Tabell 2.1. Statsforvaltningen. Inntekter etter art i prosent av driftsinntekter. Utvalgte år Skatter og avgifter 55,0 58,6 56,9 56,7 57,8 Trygde- og pensjonspremier 23,1 23,9 19,0 20,5 18,7 Formuesinntekter 13,8 12,9 19,5 19,9 20,7 Gebyrer 3,7 3,1 2,6 2,1 2,0 Overføringer 4,1 1,2 1,8 0,7 0,6 Kapitalinntekter 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Driftsinntekter 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Driftsinntekter i mrd. kr. 396,8 480,0 731,8 795,7 919,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabell 2.2. Statsforvaltningen. Inntekter etter art. Prosent av driftsinntekter og milliarder kroner. Utvalgte år Milliarder Prosent av driftsinntekter kroner Skatter 18,0 21,7 29,2 29,8 32, Skatt på inntekt og formue ekskl. petroleumsvirksomhet 12,6 16,7 14,1 14,8 14, Skatt på inntekt og formue fra petroleumsvirksomhet 4,7 4,2 14,5 14,3 17, Årsavg. motorvogn betalt av husholdninger 0,7 0,7 0,6 0,7 0, Annen skatt innt og formue 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 163 Avgifter 37,0 36,9 27,7 26,8 25, Merverdiavgift 22,1 23,0 17,8 17,3 16, Toll 0,7 0,5 0,2 0,2 0, Avgift på utvinning av petroleum 2,3 1,6 0,9 0,6 0, Avgift på alkohol 1,6 1,6 1,2 1,1 1, Avgift på tobakk 1,3 1,4 1,0 0,9 0, Avgift på bensin 2,5 2,4 1,2 1,1 0, Andre avgifter på motorvogner 3,1 3,4 2,3 3,1 2, Andre avgifter 3,4 3,1 3,1 2,7 2, Trygde- og pensjonspremier 23,1 23,9 19,0 20,5 18, Trygde- og pensjonspremier fra arbeidstakere 9,4 9,6 7,5 8,1 7, Trygde- og pensjonspremier fra arbeidsgivere 13,7 14,3 11,5 12,3 11, Andre inntekter 21,8 17,5 24,1 22,9 23, Driftsinntekter 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Kilde: Statistisk sentralbyrå eneste kapitalinntekten er avgifter på arv og gaver. Av tabell 2.2 ser vi at samlede skatter i statistikken deles inn i tre hovedgrupper: (1) Skatter (også kalt skatt på inntekt og formue), (2) Avgifter (også kalt produksjonsskatter) og (3) Trygde- og pensjonspremier. En nærmere beskrivelse av innholdet i de enkelte artene finnes i boks 2.1. Som det går fram av tabell 2.2 og figur 2.4, var avgiftene den største inntektskilden fram til Det er hovedsakelig merverdiavgift og avgift på investeringer som har bidratt til dette. På 2000-tallet har skatter økt kraftig og ligget på et høyere nivå enn avgiftene de siste fem årene. Dette har sin forklaring i en sterk økning i skatt på formue og inntekt ved utvinning av petroleum. I 2005 utgjorde disse 23

8 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser Figur 2.4. Prosent 40 Avgifter Skatter Statsforvaltningen. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier i prosent av driftsinntekter Kilde: Statistisk sentralbyrå 1999 Trygde- og pensjonspremier petroleumsskattene knapt 165 milliarder kroner. Dette tilsvarte nær 18 prosent av driftsinntektene. I 1995 var det tilsvarende tallet under 5 prosent. Trygde- og pensjonspremier har vokst relativt jevnt målt i kroner i den siste tiårsperioden. Variasjonene i tabellen og figuren over skyldes hovedsakelig variasjoner i de andre inntektsartene. Andre inntekter, det vil si alle inntekter bortsett fra skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier, nådde en relativ topp i Dette skyldtes et meget godt driftsresultat i SDØE, og dermed en stor inntekt i statsforvaltningen Statens petroleumsinntekter 2005 Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet Kapittel viste at den sterke inntektsveksten i statsforvaltningen de siste årene i stor grad kan forklares gjennom utviklingen i petroleumsrelaterte inntekter. Statens petroleumsinntekter, ofte omtalt som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet, består av tre hovedelementer: 1. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet 2. Driftsresultat i Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) 3. Avkastning på eierandeler i Statoil Skatter og avgifter er i hovedsak knyttet til skatt på overskuddet til virksomheter som driver utvinning av petroleum. Disse virksomhetene betaler for det første alminnelig selskapskatt tilsvarende 28 prosent av overskuddet. I tillegg betales det en særskatt som er begrunnet med de spesielt gode fortjenestemulighetene i virksomheten, det vil si mulighetene for såkalt grunnrente. Med grunnrente menes den meravkastning bruken av naturressurser gir utover normal avkastning på kapitalen. Særskatt lignes av samme inntektsgrunnlag som ordinær skatt, med unntak av fradrag for forskningstilskudd og underskudd i andre virksomheter på sokkelen. Særskatten er for tiden 50 prosent, slik at den formelle marginalskatten er 78 prosent. I tillegg til skatt på overskudd betaler virksomhetene produksjonsavgift 9, arealavgift og CO2-avgift. Dette er indirekte skatter som er avhengig av mengden petroleum som utvinnes. Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) ble opprettet i 1985, gjennom det såkalte oljeforliket året før. Oljeforliket innebar at Statoils deltagerandeler på kontinentalsokkelen ble splittet i to deler. Statoil beholdt den ene delen, mens den andre ble overført til SDØE, som staten eier direkte. Statsaksjeselskapet Petoro AS ble opprettet i 2001 for å forvalte SDØE. 9 Produksjonsavgiften er avviklet fra og med

9 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen Boks 2.1. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier i statsforvaltningen (1) Skatter: Ordinær skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum. Toppskatt på pensonlig inntekt for forskuddspliktige skatteytere. Formuesskatt og fellesskatt for forskudds- og etterskuddspliktige skatteytere. Grunnrenteskatt for kraftverk. Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer. Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum. Ordinær skatt på inntekt, dvs 28 prosent av resultatet, og formue. Særskatt på oljeinntekter tilsvarende 50 prosent av resultatet. Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger. Annen skatt på inntekt og formue mv. Trafikkskadeavgift til folketrygden. (2) Avgifter: Merverdiavgift og avgift på investeringer. Avgift på investeringer ble avskaffet fra og med juli Toll. Ordinære tollinntekter og auksjonsinntekter fra tollkvoter. Avgift på utvinning av petroleum. Produksjonsavgift og arealavgift på utvinning av petroleum, samt avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Avgift på alkohol mv. Produktavgift på brennevin, vin og øl som varierer med alkoholinnholdet i varen. Vinmonopolavgiften, som vinmonopolet betaler til staten istedenfor ordinær skatt. Avgift på tobakkvarer. Tobakksavgiften er en kvantumsavgift som er delt inn i seks avgiftsgrupper: Sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir og hylser. Avgift på bensin. Avgift per liter bensin som omsettes. Andre avgifter på motorvogner mv. Engangsavgift, årsavgift betalt av næringsdrivende, vektårsavgift og omregistreringsavgift på motorvogner. Autodieselavgift. Gebyr på statlige skjenkebevilgninger. Andre produksjonsskatter. Avgift på båtmotorer, forbruksavgift på elektrisk kraft, avgift på mineralolje, miljøavgift på mineralske produkter, miljøavgifter i landbruket, avgift på sluttbehandling av avfall, miljøavgift på klimagasser, sjokolade- og sukkervareavgift, avgift på sukker, avgift på alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje, dokumentavgift, totalisatoravgift, avgift på apotekenes omsetning, avgift på farmasøytiske spesialpreparater, mv. (3) Trygde- og pensjonspremier: Trygde- og pensjonspremier betalt av arbeidstakere. Medlemsavgift til folketrygden og arbeidstakerinnskudd i Statens pensjonskasse og andre statlige pensjonsordninger. Trygde- og pensjonspremier betalt av arbeidsgivere. Arbeidsgiveravgift til folketrygden og arbeidsgiverinnskudd i Statens pensjonskasse og andre statlige pensjonsordninger. Statens eierskap i Statoil gir betydelige inntekter til staten gjennom utbytte og eventuelt salg av aksjer. I 2001 ble inntekter fra salg av aksjer i Statoil tatt med i netto kontantstrømmen. Statens eierandel i Statoil var per på 70,9 prosent. Figur 2.5 viser hvordan netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet har utviklet seg i perioden Netto kontantstrøm passerte 100 milliarder kroner for første gang i 2000, og hadde i 2005 steget til 276 milliarder. Statens pensjonsfond Utland I 1990 vedtok Stortinget petroleumsfondsloven og opprettet Statens petroleumsfond, som fra 2006 skiftet navn til Statens pensjonsfond Utland. Statens pensjonsfond Utland skal underbygge de langsiktige hensynene ved anvendelse av petroleumsinntektene. Fondet er et redskap for å håndtere de finansielle utfordringene knyttet til en aldrende befolkning og avtakende petroleumsinntekter. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal i sin helhet overføres til fondet. Sammen med avkastningen på 25

10 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser Figur 2.5. Milliarder kroner Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner Kilde: Finansdepartementet fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Denne overføringen er bestemt av vedtak i Stortinget og tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet som illustrerer hvor mye av petroleumsinntektene som brukes i det enkelte år, jf kapittel Den første nettoavsetningen til fondet på underkant av 2 milliarder kroner skjedde i 1996 på bakgrunn av et overskudd i statsregnskapet for Statens pensjonsfond Utland skal være et finanspolitisk styringsmiddel for å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbygningen gjenspeiler det faktiske overskuddet på statsbudsjettet. Det er Finansdepartementet som etter loven er gitt i oppgave å forvalte Statens pensjonsfond Utland, men den operative forvaltningen av fondets midler er delegert til Tabell 2.3. Resultatregnskap for Statens pensjonsfond Utland. Milliarder kroner Inntekter 191,2 222,0 296,9 Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet 101,4 118,1 168,8 Driftsresultat i SDØE mv. 84,7 98,7 120,0 Renter og utbytte fra Statoil 5,1 5,2 8,1 Utgifter 17,6 18,7 21,4 Utgifter til SDØE 17,6 18,7 21,4 Netto kontantstrøm 173,6 203,3 275,5 Overført til statskassen 62,8 80,7 70,6 Avsatt til fondet 110,8 122,6 204,9 Renter og utbytte i fondet 25,8 33,3 36,9 Resultat 136,6 155,9 241,8 Netto finanstransaksjoner 105,9 8,6 136,7 Overskudd 242,5 164,5 378,5 Saldo i fondet 847, , ,1 Kilde: Finansdepartementet Norges Bank. Formelt er Statens pensjonsfond Utland en kronekonto som har sitt motstykke i at Norges Bank investerer tilsvarende beløp i utenlandske verdipapirer. Avkastningen på disse utenlandske verdipapirene gjenspeiler avkastningen i fondet. Det er også bestemte regler for hvilke markeder og hvilke typer verdipapirer fondet kan investeres i. Dette skal sikre at fondet forvaltes på en forsvarlig måte med siktemål om høy avkastning innenfor akseptabel risiko. Ved utgangen av 2005 utgjorde verdien av fondet milliarder kroner, en økning på mer enn 378 milliarder kroner i forhold til utgangen av Resultatregnskapet for Statens Pensjonsfond Utland vises i tabell 2.3. Handlingsregelen I 2001 etablert en handlingsregel for bruk av petroleumsinntektene. Denne handlingsregelen sikter mot en gradvis innfasing av petroleumsinntektene, og sier at 26

11 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen Tabell 2.4. Statens pensjonsfond Utland og den strukturelle budsjettbalansen. Milliarder kroner Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året Forventet avkastning (4 prosent av fondskapitalen) Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd ,6-18, ,3 24,8 30, ,6 24,2 39, ,1 33,9 48, ,5 40,5 52, ,1 55,6 56, ,8 71,3 67, ,0 86, ,4 100, ,4 114,3 - Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet (Revidert nasjonalbudsjett 2007). man skal kunne bruke forventet realavkastning i fondet. Forventet realavkastning er anslått med en rate på 4 prosent. Dette betyr at statsbudsjettet kan gjøres opp med et underskudd utenom oljeinntektene tilsvarende denne avkastningen. Retningslinjene understreker imidlertid at bruken av petroleumsinntektene i enkelte år kan avvike fra handlingsregelen, men over tid skal det være samsvar mellom bruken av inntektene og avkastningen i fondet. Det er det oljekorrigerte underskuddet som bestemmer hvor mye penger som må overføres fra Petroleumsfondet til statsbudsjettet. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet viser endringene i budsjettbalansen utenom petroleumsinntekter korrigert for aktivitetsnivå, overføringer fra Norges Bank, netto renteinntekter utover trendnivå og særskilte regnskapsforhold. Det er dette underskuddsbegrepet som inngår i handlingsregelen. Tabell 2.4 viser utviklingen i fondet; realavkastningen og strukturelt, oljekorrigert underskudd. Boks 2.2. Spesialbehandling av Statens pensjonsfond Utland i statistikken Gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler (repoer) i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake på et fremtidig tidspunkt. Regnskapsmessig behandles dette ved at porteføljen blir stående på aktivasiden i fondets balanse. Samtidig blir fondet tilført penger for salget som i første omgang fremkommer som økt bankinnskudd. For å få balanse føres salgsverdien av porteføljen som et lån fra den man selger til på passivasiden av balansen. Hvis man speilvender hele problemstillingen, kalles det for en gjensalgsavtale eller en omvendt repo. European System of Accounts (ESA) krever at gjenkjøpsavtaler skal omfattes av balansekategorien lån. Gjelden knyttet til repoer i Statens Pensjonsfond - utland inngår dermed i den offisielle beregningen av Norges bruttogjeld. Ettersom repoavtaler «blåser opp» begge sider i balansen, vil bruttogjelden slik ESA forutsetter at den beregnes, gi et misvisende bilde av den finansielle sitasjonen for offentlig forvaltning i Norge. Tall viser at omfanget av repoer er sterkt økende. I 2000 utgjorde verdien av gjenkjøpsavtalene drøyt 121 milliarder kroner, og i 2005 utgjorde de om lag 558 milliarder kroner Statsforvaltningens utgifter Statsforvaltningens utgifter etter art Statsforvaltningens utgifter gjenspeiler omfanget av offentlig forvaltnings oppgaver. Utgiftene skal både dekke egen tjenesteproduksjon og overføringer til kommuner og fylkeskommuner. I tillegg skjer en betydelig omfordeling av inntekt gjennom overføringer til private. Dette gjelder pensjoner, trygder og andre stønader til husholdninger, og subsidier til næringsvirksomhet. I likhet med inntektene har utgiftene hatt en forholdsvis jevn økning det siste tiåret. Til tross for økningen i utgiftene innenfor statsforvaltningen de siste ti årene, har utgiftenes andel 27

12 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser av bruttonasjonalproduktet 10 (BNP) vært synkende i perioden. Figur 2.6 illustrerer utviklingen av de to størrelsene fra 1995 til Figuren viser at BNP har økt klart mer enn statsforvaltningens utgifter i hele perioden. BNP er mer enn dobbelt så høyt i 2005 som i 1995, og har hatt en gjennomsnittelig årlig økning på 7,5 prosent. Det tilsvarende tallet for statsforvaltningens utgifter er 5,8 prosent. En viktig årsak til denne forskjellen er de store inntektene Norge har i forbindelse med petroleumsvirksomheten. Dette er inntekter som er med på å øke BNP, men i og med at en betydelig andel av inntektene avsettes i Statens pensjonsfond - Utland, bidrar de ikke i like stor grad til økte utgifter i staten. Til sammenligning kan det nevnes at BNP for Fastlands-Norge 11 har vokst med 6 prosent per år i samme tidsrom. Statsforvaltningens utgifter fordelt på art er illustrert i tabell 2.5. Tabellen viser at stønader til husholdninger er den klart største utgiftsposten for statsforvaltningen. Nær 40 prosent av utgiftene faller i denne artskategorien. Overføringer utgjør også en stor gruppe av utgiftsartene. Av særlig betydning her er overføringer til andre deler av offentlig forvaltning, det vil si kommuner og fylkeskommuner. Også overføringer til utlandet finnes her. Andre overføringers andel av utgiftene ble kraftig redusert fra 2001 til Dette skyldes først og fremst sykehusreformen i 2002, 10 Bruttonasjonalproduktet er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet. BNP tilsvarer den engelske forkortelsen GDP (Gross Domestic Product). BNP er målt i markedsverdi. 11 Med Fastlands-Norge menes all innenlandsk produksjonsaktivitet utenom utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart. Figur 2.6. Milliarder kroner Bruttonasjonalprodukt og statsforvaltningens totale utgifter. Milliarder kroner Bruttonasjonalprodukt Totale utgifter i statsforvaltningen 1997 Kilde: Statistisk sentralbyrå der staten overtok eierskapet av sykehusene fra fylkeskommunene, og dermed reduserte overføringene til fylkeskommunene knyttet til sykehusdrift. Sykehusreformen medførte en kraftig økning i antall sysselsatte i staten. Dermed kan vi også se en betydelig økning i lønnskostnadenes utgiftsandel fra 2001 til Kjøp av varer og tjenester har utgjort om lag 10 prosent av statsforvaltningens bruttoutgifter gjennom den aktuelle perioden. Denne utgiftskomponenten omfatter verdien av varer og tjenester som blir bruk i statlig produksjon, også kalt vareinnsats. Produktkjøp er kjøp av varer og tjenester til husholdningene, i hovedsak gjennom trygdevedtak. Andelen produktkjøp har økt de siste årene, noe som kan tyde på at staten i større grad kjøper lovpålagte tjenester av private aktører i stedet for å produsere tjenesten selv. Kjøp av helse

13 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen Tabell 2.5. Statsforvaltningen. Utgifter etter art i prosent av totale utgifter. Utvalgte år Lønnskostnader 10,4 11,0 10,8 15,9 16,0 Kjøp av varer og tjenester 10,1 9,9 10,9 11,0 10,9 Produktkjøp til husholdninger 3,0 3,5 3,8 4,5 4,7 Formuesutgifter 5,5 4,3 3,7 2,8 2,6 Subsidier 8,2 6,9 5,7 5,2 4,9 Stønader til husholdninger 37,0 38,2 39,6 39,2 38,4 Overføringer 21,0 21,4 22,3 17,6 18,4 Kapitaloverføringer 1,1 0,6 0,6 0,3 0,4 Bruttoinvestering i ikke-finansiell kapital 3,8 4,2 2,7 3,5 3,7 Totale utgifter 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totale utgifter i mrd. kr. 373,5 427,0 510,6 628,5 654,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå tjenester fra private aktører kan være et eksempel på dette. Formuesutgifter, subsidier og kapitaloverføringer utgjør forholdsvis små andeler av statsforvaltningens utgifter. Formuesutgifter består av renteutgifter, mens subsidier er løpende tilskudd til næringsdrift. Dette omfatter blant annet tilskudd i prissenkende øyemed og tilskudd for å bedre lønnsomheten i enkelte næringer. Kapitaloverføringer består av de overføringene til næringsvirksomhet og utlandet som er knyttet til investeringer og ettergivelse av gjeld. Her inngår også innskudd i internasjonale utviklingsbanker. Både renteutgiftene, subsidiene og kapitaloverføringene har vært synkende i staten de siste ti årene, målt som andel av totale utgifter. For eksempel har subsidiene til landbruket minsket i betydning. Bruttoinvesteringer i ikke-finansiell kapital vil si anskaffelse av fast realkapital og kjøp av tomter og grunn, fratrukket salg. Disse utgiftenes andel av totale utgifter har ligget på i underkant av fire prosent i perioden. Lavest var andelen i 2001, med 2,7 prosent. Stønader til husholdningene Tabell 2.5 viste at stønader til husholdninger utgjorde en betydelig andel av utgiftene i perioden Figur 2.7 illustrerer utviklingen i sammensetningen av stønadene fra statsforvaltningen til husholdningene. Figuren viser at pensjonsstønader er den største av stønadene. Til sammen utgjorde alders- og uførepensjoner i underkant av 60 prosent av samlede stønader i Utbetalingene til alderspensjoner alene utgjorde om lag 40 prosent. Dette er omtrent samme andel som i I løpende priser har imidlertid utgiftene til alderspensjoner økt sterkt i perioden. Dette er ikke først og fremst et resultat av flere alderspensjonister, men at en stadig økende del av pensjonistene har opparbeidet seg tilleggspensjon i folketrygden. Uførepensjoner har økt sterkt de siste 10 årene, både i løpende priser og som andel av samlede stønader. I 2005 var det nær mottakere av uførepensjon i Norge, noe som utgjør over 11 prosent av befolkningen i aldersgruppen år. Dette er en vesentlig økning fra midt på

14 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser Figur 2.7. Alderspensjoner Uførepensjoner Øvrige pensjonsstønader Statsforvaltningen. Stønader etter art i prosent av samlede stønader og 2005 husholdningsstønader gått vesentlig ned i Derimot ser vi at attføringsstønadene har økt, og ser man disse stønadene under ett, er de om lag uendret i relativ størrelse. Arbeidsledighetsstønaden er samtidig en av de stønadene der utbetalingene varierer mest, noe som henger sammen med konjunkturene i økonomien og i arbeidsmarkedet. Barnetrygd og kontantstøtte Sykepenger, fødselspenger mv. Arbeidsledighetsstønader Attføringstønader Utdanningsstønader Andre stønader Statsforvaltningens utgifter etter formål Utgiftene innenfor statsforvaltningen kan også presenteres etter hva som er formålet med den enkelte utgiften. Formålgrupperingen er en internasjonal standard 13, og utgiftene deles inn i ti hovedkategorier. Utviklingen i statsforvaltningens utgifter etter formål fra 1995 til 2005 er presentert i figur 2.8. Kilde: Statistisk sentralbyrå. tallet og er en stor andel også sammenlignet med andre OECD-land 12. Sykepenger, fødselspenger mv. er også en betydelig stønadspost, der andelen i forhold til totale stønader har økt moderat i tiårsperioden. I 2005 utgjorde den knapt 14 prosent. Dette har sammenheng med en generell økning i sykefraværet i perioden. Når det gjelder barnetrygd og kontantstøtte, samt utdanningsstønader, har disse andelene blitt redusert fra 1995 til 2005 til tross for en betydelig vekst i utbetalingene i løpende priser. Dette kommer i hovedsak av en relativt sterkere vekst i flere andre stønader. Sammenlignet med 1995 har arbeidsløshetsstønader som andel av totale 12 Statistisk sentralbyrå: Økonomiske analyser 1/2003, s Prosent Størstedelen av statsforvaltningens utgifter går til formålet sosial beskyttelse, og har i 2005 vokst til mer enn førti prosent av samlede utgifter. Innenfor dette formålet finner vi mange av overføringene til husholdninger i form av stønader som ble vist i kapittel Det gjelder for eksempel alders- og uførepensjoner og syke- og fødselspengeutbetalinger. Formålet med sterkest vekst i perioden er helse, noe som skyldes statens overtakelse av offentlige sykehus fra Reformen førte til høyere driftsutgifter til helse i staten, og samtidig lavere rammeoverføringer til kommuneforvaltningen. Rammeoverføringer er utgifter under formålet alminnelig offentlig tjenesteyting. Utgiftene til dette formålet er derfor redusert som følge av nevnte reform, slik figuren viser. 13 Classification of the Functions of Government, Statistical Papers, No. 70 (United Nations publication, Sales No. E.80.XVII.17). Norsk versjon: Norges offisielle statistikk - D364. ISBN

15 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen Figur 2.8. Sosial beskyttelse Alminnelig offentlig tjenesteyting Statsforvaltningen. Utgifter etter formål i prosent av totale utgifter og 2005 Helse Næringsøkonomiske formål Utdanning Forsvar Offentlig orden og trygghet Fritid, kultur og religion Miljøvern Boliger og Nærmiljø Kilde: Statistisk sentralbyrå Prosent Utgiftene forbundet med drift av universiteter og høgskoler, samt utbetalinger av utdanningsstønader er de dominerende utgiftene under formålet utdanning. At andelen utgifter til dette formålet er redusert, er først og fremst et resultat av meget sterk vekst i utgiftene til flere av de andre formålene. Dette gjelder også utgifter til forsvar og miljøvern. Utgiftene til næringsøkonomiske formål har relativt sett gått betydelig ned i perioden. Årsakene til dette er flere. Blant de viktigste er en generell nedgang i utgiftene til arbeidsmarkedstiltak og at produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble overført til det nyopprettede selskapet Mesta AS. I statistikken ble dermed produksjonen av tjenester i forbindelse med veier overført fra sektoren offentlig forvaltning til offentlige foretak. En oversikt over innholdet i formålskategoriene finnes i boks Statsforvaltningens finansielle situasjon og utvikling Nettofinansinvesteringer Nettofinansinvesteringer er nasjonalregnskapets overskuddsbegrep for offentlig sektors budsjettbalanse. Nettofinansinvesteringer fremkommer ved differansen mellom driftsinntekter og totale utgifter, og viser hva som er disponibelt til plassering i finansiell formue etter at utgifter til drift og investeringer er dekket. Tabell 2.6 viser utviklingen i statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i perioden Tabell 2.6 viser at statsforvaltningen har hatt positive nettofinansinvesteringer gjennom hele tiårsperioden. I 1995 utgjorde nettofinansinvesteringene 5,9 prosent av driftsinntektene. I 2005 hadde dette økt til 28,8 prosent. Det er først og fremst petroleumsinntektene som forklarer variasjonene i nettofinansinvesteringene, men overskuddet påvirkes også av konjunktursituasjonen. Det relativt svake resultatet i 1998 må ses i sammenheng med fall i oljeprisene og påfølgende kraftig reduksjon i driftsoverskuddet fra petroleumssektoren, samt lavere skatteinntekter. Overskuddet økte noe i 1999, men skatteinnbetalingene var fortsatt lave på grunn av det svake resultatet i petroleumssektoren året før. Videre ser vi at nettofinansinvesteringene økte kraftig i årene 2000 og 2001, noe som skyldtes både sterk dollarkurs, høy oljepris og store skatteinntekter. I 2002 ble overskuddet kraftig redusert. Dette skyldtes både økte utgifter og 31

16 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser Boks 2.2. Innholdet i formålskategoriene for statsforvaltningen i Norge i 2005 Formål 01 - Alminnelig offentlig tjenesteyting: Utgifter til Det konglige hus, Regjering, Stortinget og underliggende institusjoner, Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD), utviklingshjelp, Kommunal- og regionaldepartementet, Sametinget, Brønnøysundregistrene, Moderniseringsdepartementet, Fylkesmannsembetene, Statens forvaltningstjeneste, Finansdepartementet, Toll- og avgiftsetaten, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og forvaltningen av Statens Pensjonsfond - Utland. Renteutgifter på statsgjeld. Rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner. Overføringer til internasjonale organisasjoner som FN og EU. Formål 02 - Forsvar: Utgifter til Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og fellesinstitusjoner under Forsvarsstaben, Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet, Forsvarets logistikkorganisasjon og norske styrker i utlandet. Formål 03 - Offentlig orden og trygghet: Utgifter til tingrettene, lagrettene og Høyesterett, Justisdepartementet, kriminalomsorgen, Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten, Redningstjenesten og Utlendingsdirektoratet og utlegg i forbindelse med fri rettshjelp og statens erstatningsansvar. Formål 04 - Næringsøkonomiske formål: Utgifter til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Nærings- og handelsdepartementet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeri- og kystdepartementet, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Samferdselsdepartementet, Luftfartstilsynet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Statens jernbanetilsyn, Post- og teletilsynet, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat. Tilskudd til NSB, rederier og forskning relatert til næringsøkonomiske formål. Subsidier gjennom jordbruks- og reindriftsavtalen. Deler av utgiftene under Aetat og i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak og attføringsstønad. Formål 05 - Miljøvern: Utgifter til Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn, Norsk Polarinstitutt, overføringer til miljøvernrelatert forskning og utbetalinger til pant av bilvrak. Formål 06 - Boliger og nærmiljø: Overføringer til Husbanken og boligtilskudd til enkeltpersoner gjennom ordninger administrert av Husbanken. Formål 07 - Helse: Utgifter til Helseforetak, Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern, Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning og Statens legemiddelverk. Overføringer til kommuner øremerket arbeid for psykisk helse, rusmiddeltiltak, ressurskrevende brukere av omsorgstjenester og omsorgsboliger og sykehjem. Folketrygdens refusjoner og stønader ved helsetjenester. Formål 08 - Fritid, kultur og religion: Utgifter til Kultur- og kirkedepartementet, Den norske kirke, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Norsk kulturråd, kunstnerstipend, museer, biblioteker og Riksantikvaren. Tilskudd til trossamfunn, frivillighetssentraler, musikk-, opera- og teaterinstitusjoner, presse og politiske partier. Norsk tippings overføringer til idrettsformål. Formål 09 - Utdanning: Utgifter til universiteter, høyskoler og Utdanningsog forskningsdepartementet. Utdanningsstipend administrert av Statens lånekasse. Overføringer til kommuner øremerket grunn- og videregående skoler. Tilskudd til frittstående skoler. Formål 10 - Sosial beskyttelse: Folketrygdens alders-, etterlatte- og uførepensjoner, fødsels- og adopsjonspenger, dagpenger ved arbeidsledighet, attføringsstønader og sykepenger. Pensjoner over statens pensjonskasser. Utgifter til Utlendingsnemda, tiltak for flyktninger, bostøtte (administrert av kommuner), Trygdeetaten, Trygderetten, Arbeids- og sosialdepartementet, Barneog familiedepartementet, statlig forvaltning av barne- og familievern, kontantstøtte og barnetrygd. Overføringer til kommuner øremerket flyktninger og barnehager. Deler av utgiftene under Aetat og i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak. 1 Oversikten viser de dominerende utgiftene og virksomhetene under de ti hovedkategoriene, og er ikke uttømmende. 32

17 Offentlig sektors finanser Statsforvaltningen Tabell 2.6. Statsforvaltningen. Inntekter, utgifter og nettofinansinvesteringer. Milliarder kroner A Driftsinntekter 396,8 439,4 483,9 480,0 511,5 660,8 731,8 721,9 739,7 795,7 919,2 B Driftsutgifter 359,5 372,4 386,7 409,1 433,3 467,7 496,7 571,2 583,1 606,5 630,3 C Bruttoformuesendring fra drift (A-B) 28,0 57,3 87,0 60,2 66,8 181,0 222,5 135,6 141,5 173,4 272,2 D Bruttoinvestering i ikke-finansiell kapital 14,0 14,8 14,7 17,9 17,0 14,5 13,8 18,8 19,8 22,0 24,3 E Totale utgifter (B+D) 373,5 387,2 401,4 427,0 450,3 482,1 510,6 590,0 602,9 628,5 654,7 F Nettofinansinvestering (A-E) 23,3 52,2 82,5 53,0 61,2 178,6 221,2 132,0 136,9 167,2 264,6 Nto.fin.inv i pst. av driftsinnt 5,9 11,9 17,0 11,0 12,0 27,0 30,2 18,3 18,5 21,0 28,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå. reduserte inntekter. Inntektene ble redusert på grunn av lavere overføringer fra petroleumsvirksomheten samt at overføringene fra Norges Bank midlertidig falt bort. Utgiftene økte i hovedsak på grunn av sykehusreformen Fordringer og gjeld Kilder og verdsettingsprinsipper for statens balanse ble presentert i kapittel Figur 2.9 viser tidsserien over statsforvaltningens finansielle balanse i perioden Figur Statsforvaltningen. Fordringer og gjeld i alt. Milliarder kroner Fordringer i alt Gjeld i alt Figur 2.9 viser at både fordringer og gjeld har økt den siste 10-årsperioden. Fordringene har imidlertid økt langt kraftigere enn gjelden. Det er hovedsakelig avsetningene i Statens Pensjonsfond - Utland som ligger bak fordringsøkningen. Gjeldsøkningen kan knyttes til tekniske forhold i forbindelse med forvaltningen av Pensjonsfondet, se boks 2.2. Av den grunn er det mer relevant å se på nettofordringene dersom man vil studere statens finansielle posisjon. Nettofordringene framkommer som differansen mellom fordringer i alt og gjeld i alt. Figuren 2.10 viser statsforvaltningens nettofordringer fordelt på de to undersektorene Milliarder kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå. 33

18 Statsforvaltningen Offentlig sektors finanser Figur Statsforvaltningen med undersektorer. Nettofordringer. Milliarder kroner Statskassen medregnet folketrygden Andre stats- og trygderegnskap Milliarder kroner Statens finansielle balanse gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av statens totale formue. For det første er statskassens eierandeler i aksjeselskaper verdsatt til kostpris i denne statistikken. Den reelle markedsverdien til disse eierandelene vil som regel være langt høyere. Statens finansielle formue er derfor noe undervurdert i dette datamaterialet. For det andre er ikke verdien av ikke-finansiell kapital inkludert i dette formuesbegrepet. Dette er kapital staten har i form av bygninger, veier og anlegg, tomter og grunn og naturressurser. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Av figur 2.10 ser vi at statsforvaltningens nettofordringer har økt kraftig i hele tidsperioden. I 1995 var statsforvaltningens nettofordringer på 262 milliarder kroner. Dette hadde steget til milliarder i skiller seg ut i tidsserien, da nettofordringene ble redusert med 29 milliarder kroner sammenlignet med året før. Årsaken til dette ligger først og fremst i den sterke nedgangen i finansmarkedet. Dette medførte bokførte verdiendringer som valutatap og tap på aksjer på henholdsvis 103 og 48 milliarder kroner. Figuren viser også at det er i delsektoren andre stats- og trygderegnskap vi finner fordringsøkningen. Dette skyldes at Statens Pensjonsfond Utland er plassert i denne sektoren. Ved utgangen av 2005 var kapitalen i fondet milliarder kroner, noe som tilsvarer mer enn tre fjerdedeler av statens samlede nettofordringer. 34