10. Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk. Disposisjon. Bakgrunn. Om prosjektet

Transkript

1 10. Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk Carlo Aall, Vestlandsforsking Bakgrunn Vestlandsforsking Lokalisert i Sogndal Ca 20 forskere IT og miljø Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk Miljøforsking Kommunalt miljøvern Energi og miljø Reiseliv og friluftsliv Nasjonalt kunnskapssenter for geoturisme og bærekraftig reiseliv Presentasjon under Landskonferanse Friluftsliv i Kristiansand 1. juni 2007 Carlo Aall ( caa@vestforsk.no) Åpnet 2. mai 2007 Etablert av Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane 4 ½ forskerårsverk Mål om øremerkede statlige bevilgninger til 10 forskerårsverk Om prosjektet Disposisjon 1. Om fritidsprosjektet 2. Hva er fritidsforbruk? 3. Hvor stort er energiforbruket? Fritidsforbrukets miljøbelastning et ikke-tema Myndighetenes fokus Forbruk lite problematisert fokus på produksjon Miljøorganisasjonenes fokus Fritidsforbruk generelt Friluftsliv spesielt Fritid lite problematisert fokus på hverdagsforbruk Folks oppfatninger I fritida skal vi ha fri også fra miljøkrav 4. Den todelte bærekraftutfordringen: del av problemet og del av løsningen Bakgrunn Gjennomføring Toårig prosjekt finansiert av forskningsrådets program Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU) Samarbeid mellom Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Vestlandsforsking Faser Fritidsforbruk generelt Friluftsliv spesielt Fase 1: gjennomgang av internasjonal forskning Fase 2: kartlegge omfang og energiforbruk av norsk fritidsforbruk Fase 3: intervju av husholdninger om hva som styrer familiens fritidsvaner Fase 4: diskusjon med fritidssektoren om hvordan styre fritidsforbruket i en mer bærekraftig retning Referanseår for fase 2: 2001 Kategorisering av fritid: nivå 1 Kategorisering av fritid: nivå 2 (50/50??) 108

2 Energibruk som miljøindikator Direkte Energiforbruk ved sluttnivået (feks fritidsandelen av energi til å kjøre bilen, energi til å drive TVen) Indirekte Energiforbruk til å produsere varer og tjenester (feks en fritidsandel av energi som går med til å produsere bilene og veiene, eller til å produsere TVen) (Ser dermed bort fra andre miljøbelastninger som arealbruk, miljøgifter, støy.) Hva liker vi å gjøre i fritiden? Tidsbruk (prosent av samlet tidsbruk) Moderne hjemmeunderholdning (PC, data osv) Trad. hjemmeunderholdning (lesing, brettspill osv) Friluftsliv (motorisert, ikke-motorisert) og hytteturer Besøk slekt/venner Feriereiser Hjem (oppussing) og hage Restaurant/kafé Idrett og trening Hobby Organsasjonsvirksomhet Konferanseturisme Kultur/underholdning (museum, teater osv) Energiforbruk i fritid og hverdag Fritid og sum energiforbruk Energiforbruk (MJ) 23 % 10 % Offentlig forbruk Privat forbruk utenom fritidsforbruk Fritidsforbruk 67 % Fritid og energiintensitet Friluftsliv Energibruk per krone (MJ/kr) Feriereiser Besøk slekt/venner Moderne hjemmeunderholdning (PC, data osv) Hjem (oppussing) og hage Friluftsliv (motorisert, ikke-motorisert) og hytteturer Idrett og trening Konferanseturisme Organisasjonsvirksomhet Trad. hjemmeunderholdning (lesing, brettspill osv) Hobby Kultur/underholdning (museum, teater osv) Restaurant/kafé 80 % av energiforbruket Snitt hverdagsforbruk Tradisjonelt friluftsliv Lyskjøring / motorisert friluftsliv Hytter - 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 109

3 Tradisjonelt friluftsliv: metode Aktiviteter (fra tidsnyttingsundersøkelsen) Skiturer, fotturer i skog og mark, sykkelturer i skog og mark, bading og soling, båtturer, fisketurer, andre og uspesifiserte turer (jakt, bær, soppturer o.a.) Energibruk Produksjon av utstyr (fra Forbruksundersøkelsen) Større gjenstander til utendørs rekreasjon (hovedsakelig båter) Utstyr til sport og camping (anslår 90% friluftsliv/10% idrett) Kjøp av sykler (antar 50% brukes til friluftsliv) Ikke tatt med klær og sko pga vanskelig å skille ut data Drift av utstyr Bare tatt med båtmotorer (anslag stk) Produksjon, vedlikehold og drift av anlegg og støttefunksjoner For båtliv (småbåthavner, gjestehavner m.v.) men fant ikke tall for dette For vinteraktiviteter (ski, skøyter, snøbrett) - med fratrekk for idrettsdel Reiser til/fra aktivitetene Data fra Tidsnyttingsundersøkelsen og Reisevaneundersøkelsen Tradisjonelt friluftsliv: resultat Transportmiddelfordeling for reiser til/fra friluftsaktiviteter (andel av samla transportarbeid) Privatbil 82 % Kollektiv transport 13 % Gå 3 % MC/moped 2 % Sykkel 1 % Energiforbruk friluftsaktiviteter (andel av samla energiforbruk) Reiser 39 % Utstyr til friluftsliv 36 % Drift av utstyr (bare fritidsbåter) 19 % Anlegg og støttefunksjoner (bare drift av skianlegg) 6 % Lyskjøring / motorisert friluftsliv Aktiviteter Kjøring med bil, motorsykkel/moped (og snøskuter) Tidsnyttingsundersøkelsen 2000: kjøring for fornøyelse 2 min/dag med bil, motorsykkel/moped Levekårsundersøkelsen 2004: 6 % kjørt snøskuter i fritida siste 12 månedene = liten aktivitet sml med andre = lite energibruk = neglisjert av oss! Energiforbruk Ca 4800 TJ (eller ca ¼ del av sum for tradisjonelt friluftsliv) Hytter: metode Aktiviteter og energibruk Produksjon, vedlikehold og drift av egne hytter, samt reiser til og fra hyttene Aktiviteter som skjer med hytta som utgangspunkt hører under andre poster (tradisjonelt friluftsliv, lystkjøring o.a.) Noen fakta om hytter Antall i Norge i 2001: ca hytter Antall i utlandet i 2001: ca hytter (fritidshus/-leiligheter) Gjennomsnittsareal: 55 m 2 (nybygg økt fra 60 m 2 til 70 m 2 i perioden ) Hytter: resultat Friluftsliv og sum energiforbruk Transportmiddelfordeling for reiser til/fra hytter i Norge (andel av samla transportarbeid) Privatbil 95 % Kollektivt 3 % MC/moped 1 % Gå 0,50 % Sykkel 0,50 % Energiforbruk hyttebruk i Norge og utlandet (andel av samla energiforbruk) Energibruk i hytter (bare strøm i norske hytter) 49 % Bygging og vedlikehold av hytter 22 % Reiser innenlands 20 % Reiser utenlands 9 % 110

4 Friluftsliv og energiintensitet Energibruk per krone (MJ/kr) Snitt hverdagsforbruk Utvikling av fritidsforbruket Fritidsforbruket øker mer enn hverdagsforbruket + 21% i kroneforbruk til kultur og fritid mot + 15% for privat forbruk Det mest energikrevende fritidsforbruket øker mest +87% i antall utenlands fritidsreiser med rutefly mot stagnasjon i kroneforbruket til restaurant Skjermbruk vår viktigste fritidsaktivitet + 75% (i tidsbruk) til hjemmedatamaskin Motorisering av friluftslivet + 180% (i vekt) for import av fritidsbåter Tingliggjøring av friluftslivet + 100% (i vekt) for import av sportsutstyr Skifte i det norske fritidsidealet fra hytte til second home + 29% (i gjennomsnittsareal) for nybygde hytter i Norge Fritidens todelte bærekraftutfordring Som del av problemet Problem Fritidsforbruket øker mye; og det er de mest energikrevende former for fritidsforbruk øker mest Vi tar oss fri fra miljøholdninger i fritida? Strategi Øke energieffektiviteten blant tingene (elektronisk hjemmeunderholdning, oppvarming av hytter osv) Redusere energibruken fra transport (reise mer kollektivt, reise sjeldnere og bli lengre, reise kortere) Som del av løsningen Mulighet Enkelte former for fritidsforbruk har en svært lav energiintensitet Når vi har fri er vi mest åpne for nye impulser Strategi Vri forbruket i mer miljøvennlig retning (færre feriereiser og oftere restaurantbesøk osv) Bruke fritiden som arena for å lære miljøvennlig atferd og så legge til rette for å ta med seg dette inn i hverdagen (feks tilrettelegging for sykkelferie koblet med flere sykkelveier i byene, innføring av økologisk mat i restauranter koblet med bedre tilbud på økologisk mat i butikkene) Friluftslivets todelte bærekraftutfordring Som del av problemet Problem Stadig flere friluftsting Stadig mer friluftstransport til/fra friluftsaktivitetene Stadig mer motorisert friluftsliv Strategi Fremme det enkle (=mindre utstyrsintensive) friluftslivet Fremme energieffektivisering i produksjon av friluftslivsting Planlegge friluftsarealer ut fra tilgang til kollektivtransport Mer restriktiv når det gjelder omsetning og bruk av kjøretøy i utmark Som del av løsningen Mulighet Friluftsliv og hytte fortsatt (litt) mindre energiintensiv enn snitt for hverdagsforbruk Fortsatt et ideal om lavmaterielt liv i fritiden (men dette er i endring) Strategi Påvirke fritidsetterspørselen til mer friluftsliv (i Norge) og mindre feriereiser til utlandet Trening i friluft gir mindre energiforbruk enn trening i haller Få til en kobling mellom lavenergi friluftsliv (gåturer, sykkelturer, økomat på DNThytter o.a.) og og lavenergi hverdagsliv (gå eller sykle til jobb og handling, økomat i hverdagen o.a.) Den politiske utfordringen Skifte i myndighetenes miljøpolitisk fokus Fra (bare å diskutere) produksjon og teknisk fiks til (også å diskutere) forbruk og sosiale endringer Ikke lett; jf klimadebatten og anbefalingene fra Lavutslippsutvalget om at det ikke er behov for (egentlig: ikke realistisk å få til) livsstilsendringer Skifte i miljøbevegelsens fokus Fra (stort sett) liten problematisering av fritidsforbruk generelt og friluftsliv spesielt til (også) problematisere miljøbelastningen fra disse formene for forbruk Behov for mer kreativitet i miljøpolitikken Utvikle virkemidler som fremmer fritiden som en arena for læring av miljøvennlig atferd og utvikle virkemidler for å overføre en slik læringseffekt til hverdagsforbruket Politikkfelt der man (kanskje) kan få til slike endringer Avfallspolitikken, men da som en analogi til et politikkfelt som har avfallsreduksjon som hovedstrategi og der koblingen til forbruk er etablert Friluftslivspolitikken, men ingen ny melding i nær framtid (?) Reiselivspolitikken, gitt den store oppmerksomheten på opplevelse i urørt natur og ønsket om et mer miljøvennlig reiseliv Siste melding om rikets miljøtilstand har gitt miljø og forbruk en bred omtale (men avgrenser det til grønt offentlig innkjøp ; kan gi grunnlag for en bredere satsing i rullering av Nasjonal Agenda 21 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall (caa@vestforsk.no) 111

5 11. Friluftsloven 50 år; Hva nå? Håvard Steinsholt, Førsteamanuensis eiendomsfag, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskapsplanlegging Friluftsloven fyller 50 år omtrent på denne tida. Jeg har fått i oppgave å kommentere jubilantens helsetilstand i dag og framover i tid. Først av alt vil jeg gratulere oss alle, allmennheten i sin alminnelighet og særlig de kloke hoder som i sin tid utformet og vedtok loven Det her har gått ganske bra. Selv om allemannsretter også retten til umotorisert ferdsel, slett ikke er enestående norsk, var friluftsloven internasjonalt sett et stykke nyskapende åndsverk. I det store og hele har loven fungert godt og den gjør det fortsatt. Det skulle også bare mangle; Svangerskapet hadde vart i nesten 40 år, det ble fort rimelig oppslutning om loven. De kontroversielle punktene i loven ble siden dels lite brukt og dels forsvant de inn i annet lovverk. Lovteknisk hadde og har loven et litt rotete utgangspunkt ved at den (ved siden av en slags rettspleie) har tre funksjoner representert: 1. En politisk målsettingslov. 2. Offentlige regulerings- og tiltaksregler. 3. Et sett av privatrettslige kjøreregler for bruk av utmark. Politisk målsettingslov Målene ble mindre enn mer uttalt i 1957, men klart forutsatt. Institusjonelt: Lovens regler om oppretting av kommunale friluftsråd for å fremme friluftslivet var viktig i en lang periode ved at et interesse-organ fantes i den kommunale struktur. Siden er dette vannet ut ved sammenslåinger til større generalistutvalg i kommunene. Svekket posisjon i plansammenheng (utbygging, naturvern osv.) og i forvaltningssammenheng (DN, naturforvaltning osv.) Svekket koordinasjon kommuner ideell virksomhet. Svekket kommunalt initiativ på arealsikring m.v. Lov 21 juni 1996 nr. 37; Styrking av loven eller munnhell i tiden? 1. (Lovens formål) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Noen uklarheter: - Klargjøring av friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver OG kodifikasjon av den diffuse organisatoriske situasjon. Er valget av kommunenes sentrale rolle et ønske om at lite skal bli gjort? - Formålsparagrafen antyder Stortingets vilje til å bruke lovens Offentligrettslige reguleringsdel positivt og aktivt. Hvordan følges dette opp? (Hvordan er ressursfordelingen i MD og DA for eksempel?) - Er det også en juridisk tolkningsregel for den privatrettslige delen (sies ganske klart i Holmesaka)? - Gjelder i så fall tolkningsregelen bare de aktiviteter som skal fremmes som ut fra stortingsbehandlingen antydes enda snevrere. (I verste fall: må allemannsrett til helseskadelig 112

6 virksomhet nå finne hjemmel i sedvanen før 1957?) - Gir 1 også føringer for anvendelse av annet lovverk og forvaltning? --Overordnet: Synet menneske-natur. Bruk av PBL, Naturvernloven osv.), Organisatorisk: (krav om ekspertise på sentralt, regionalt og lokalt nivå m.v.), Detaljutforming. Offentlige regulerings- og tiltaksregler I utgangspunktet var Friluftsloven etlet til å være den viktige bevaringsloven for strandarealer og andre arealer viktige for friluftslivet. I noen grad fungerte den også slik. Dette er siden overlatt andre lover; Plan- og bygningsloven, Naturvernloven osv.. PBL er den viktigste lov for å tilrettelegge for og å ødelegge for friluftslivet. Friluftsliv er ofte et hissig tema rundt større utbyggingssaker. Men hvor ofte slår det gjennom, og hvor ofte holder planer kvalitet i forhold til friluftslivets behov (innfallsporter, oppmarsjområder, sammenhenger)? Fantastiske ressurser er bevart med utgangspunkt i Naturvernloven, sjøl om friluftsliv og opplevelse som eget vernegrunnlag er kommet i bakgrunnen, og man har temmelig rigide regler og forvaltninger mange steder. Friluftslovens egne interne reguleringshjemler (kap. II og IV) har i store deler av perioden vært lite i bruk: Høyesterett innrømmer at grunneiere som ordenspoliti ( eierens bortvisningsrett ) er ganske så hjelpeløs. På den annen side er friluftsfolket også rimelig hjelpeløse overfor overgrep i den faktiske situasjon. Reglene om erstatning er også vanskelig å anvende. Kommunens rolle som avklarer og konfliktløser fungerer i beste fall sjeldent og ujevnt. 13 om fjerning av sjikanøse stengsler var lenge sovende, men ble vekket til liv gjennom diverse strand-ryddingsprosjekter fra 90-tallet. Inngrepsløyvet til merking og rydding ble knapt brukt de 40 første åra, men er kommet i sterkere bruk seinere. Behovet for ekspropriasjon light for løypekjøring er trolig viktigere. Undervurdering av friluftsliv / allemannsrettene: - Allemannsrett er (juridisk riktig) ikke betraktet som en ordentlig rett bl.a. fordi den ikke har noe ansikt og adresse, og ikke innebærer noen erstatningsplikt. - Friluftslivet er overskuddsliv er ikke verdt noe sett overfor andre interesser. - Problemer med teoretiske reguleringer i forhold til praktisk utøvelse (også eiers bortvisningsrett). Overvurdering av allemannsretten: - Det er nok arealer andre steder! (sett både fra privatutviklere og det offentliges side). Norge har begrensede friluftsarealer! - Allemannsretten er i stand til å sortere rett og urett langs kysten og i andre tilsvarende interessetunge områder (Kardemommebylov eller tyngre regulering). - Allemannsrettene utgjør en slags friområderegulering på annen manns grunn utenom bolig- og hytteområder. - Kommunene er i stand til å fylle sin lovmessige rolle på en standardisert og aktiv måte. Privatrettslige kjøreregler Friluftsloven slår fast dels generelle og dels (unødvendig?) detaljerte samlivsregler for bruken av utmarka. Gjennom disse konfliktlave 50 åra er det vel den funksjonen har vist seg mest stabil. Kanskje var reglene godt i tråd med den tidligere tradisjonen eller så var de så vettuge at de ganske snart ble akseptert som norsk standard. Muligens var reglene så vage og reaksjonsformene så lite operative at man på godt og mindre godt fortsatt kunne gjøre som man lystet. Min erfaring er at mange mennesker i Norge vet at reglene er der men knapt hva de går ut på! Selv om det ble kommentert at loven for så vidt åpnet for lokale sedvanevarianter påviser Høyesterett 113

7 (Furumoadommen) at loven nå i større grad må forstås som felles for landet. At loven positivt beskriver en ferdselsrett for alle kunne- og kan leses som et slags unntak; et inngrep i eller angrep på en opprinnelig, total og eksklusiv eiendomsrett. Selv om dette inngreps-synspunktet nok er i tråd med juridisk språklig logikk, har eiendomsretten (i alle fall til utmark) bruksmessig eller juridisk ikke noen gang vært total. Allemannsrettene er på sett og vis avhengig av aksept fra alle parter; kjøper man en utmarkseiendom eller ei hytte i utmark ja så kjøper man folk på tur også! Like fullt er dette en teoretisk diskusjon som alltid dukker opp. Om den er mer hissig nå enn før, er umulig å si, men jeg vil påpeke følgende: Den som eier språket eier tanken, har noen visstnok sagt. Mens det politiske språk hadde røtter i ideologisk tenkning, juss og militær terminologi, har vi vært gjennom en periode der fagøkonomisk språk har blitt viktigere. I banal økonomi er eiendom relatert til varer med entydig eksklusiv utnyttelsesrett. Heldigvis synes det som også flere økonomer etter hvert har innsett at eiendom til land er noe mer komplekst: At eiendom må forstås i avhengighet til infrastruktur, naboer og myndigheter, at bruk og rettigheter av et og samme objekt kan være splittet på flere og noen bruker kan tilhøre alle og enhver. Bakom kan man kanskje også ane myten om at åpen tilgang til ressurser nødvendigvis fører til overforbruk og katastrofe jamfør Harding: Tragedy of the commons, noe fri ferdsel i utmark vel kan sies å motbevise. Kanskje kan en se en fare i glidningen fra å organisere samfunnet via allmenne ordninger mot sterkere innslag av kontraktsmessige individuelle rettigheter. Den dagen man betrakter det å gå i skogen som en individuell rett og ikke som en åpning til deltagelse i et samliv med andre turgåere, bruksrettshavere og grunneiere (gjerne pippipper og elg også) da risikerer man å møte en hardere eiendomsrett på andre siden av bordet. Jeg synes å ane at det individuelle og det offentlige er blitt de to polene i vårt samfunnsbilde mens bevisstheten om det kollektive og særlig det privat kollektive har forvitret. Sjølsagt er vi også utsatt for påvirkning fra andre kulturer og land, og kanskje har vi en tendens til å skue vestover når vi sammenligner. I nordamerikansk (samt bl.a. australsk) rett er ferdselen på privat grunn som del av grunneierretten. Da kan vi kanskje tro at vår ferdselsrett er et unntak, selv om svært mange andre land har former for fri ferdsel. Britene (England, Skottland og Wales) har i løpet av de siste åra fastslått/innført open access. Mer grunnleggende alvorlig er det dersom holdningene til risiko, ansvar og skadeerstatning begynner å endres. Dersom ikke friluftsferdselen skjer på egen risiko kan ikke allemannsretten eksistere. Påvirkning fra juristriksjoner der ansvars-bildet er helt annerledes er åpenbart til stede. En egen grein av norske advokater synes å ha spesialisert seg på å skyve erstatningsgrenser av denne typen. Videre foregår mye av ferdselen i vår tid på tilrettelagte anlegg, i organiserte og ofte kommersielle former. Vi kan lett stille krav til kvalitet og sikkerhet ved slike tilbud og da lurer spørsmål om tilretteleggerens (og kanskje grunneierens) ansvar og erstatningsansvar rett om hjørnet. Den mest dramatiske endring i allemannsrettenes samlivssituasjon er likevel endringen som på få 10-år har skjedd i eierstrukturen til norsk utmark. Fra en situasjon der bygdefolk engasjert i jord- og skogbruk dominerte blant eierne til at utenbygdsboende ikke landbruksaktive nå er i flertall mange steder. Den tidligere eier-gruppa var rimelig entydig i sin landbrukstilknyttede praktiske bruksinteresse som også er den lovens kjøreregler primært spiller opp mot. Slik norske teiger engang er, var de ofte vant til samarbeid og sambruk med naboer (også utenom sameier og allmenninger). Oftest hadde de egeninteresse eller godvilje for tilretteleggingstiltak og organisert aktivitet. Med en langt mer mangfoldig eier-gruppe vil også grunneierinteressen bli mer mangfoldig og dermed uoversiktlig. Man kjenner eksempler på at urbant boende eiere har hatt problemer med å se forskjellen på eiendomsretten til en villahage og en teig i utmarka. Men også friluftsfolket blir mer urbane; flere bor bygdefjernt men kan likevel oppsøke utmarks fjernt fra der de bor. Men allemannsretten i 1957 hadde sterkere preg av å være et lokalt fellesgode i slekt med 114

8 allmenningsrettene er den i vår tid i større grad blitt reelt allmenn. På sett og vis har Friluftslovens prosjekt om å lage en norsk standard av kjøreregler blitt enda mer relevant. På den annen side kan det bli konflikter fordi borteboende turfolk og/eller eiere ikke kjenner lokal skikk og bruk om dette. Uten at problemet bør overdramatiseres, er det slik at Friluftslovens kjøreregler fordrer en fellesforståelse av en del landbrukstilknyttede fenomener. Vi kan ikke lenger ta en slik forståelse for gitt heller ikke på eiersida. I vesentlig grad regulerte friluftsloven allmennhetens bruk overfor en eierinteresse som var en landbruksinteresse. I dag er denne interessen langt mer mangfoldig. En konklusjon I vår kultur bør fri ferdsel og aktivitet der dette er til liten plage eller skade for andre være en selvfølge. Jeg har stor forståelse for det svenske ressonement som tilsier at vi ikke bør ha noen lov som ved sin blotte eksistens kan leses som et avvik fra noe annet. Kanskje burde vi i stedet for en friluftslov hatt en begrepsmessig påminnelse i grunnloven: Som i Sveriges konstitusjon: Alla skall ha tillgång till naturen enligt allemansrätten Eller som i Tyskland; GG 14.2: Eigentum verpflichtet. Sein Gebrauch soll zugleich dem Wohle der Allgemeinheit dienen Som et kompromiss burde man gjøre det klart at loven kun gir kjøreregler for en ordning som alt er der. Hva med å ta inn en omskrivning av Christian den 5. Norske Lov 3-12; en viktig paragraf og et viktig kulturminne som etter 900 år i norsk rett ble fjernet under 90-tallets kunnskapsløse effektiviseringskjekkaseri. Saa skal i alminding være, saasom den har været fra gammel tid Omskrevet til: Saa skal almenhedens brugsadgange være, saasom de har været og udviklet sig fra gammel tid? Omvendt konklusjon - lovforbedring Etter ut fra bare en problemstilling - å ha slått fast at vi prinsipielt ikke bør ha noen friluftslov, vil jeg straks ile til og mene at det bør vi selvfølgelig ha. For det første har loven vært et forvarsverk mot prinsipielle angrep på allemannsrettene. For det andre ser vi at stadig flere land ser behovet for tilsvarende lovfesting (sist Tsjekkia, England, Skottland og nå Wales). For det tredje har lovens kjøreregler fungert godt. For det fjerde ville en fjerning av en lov som er der, garantert blitt misforstått og misbrukt. Altså bør vi diskutere om og hva vi kan gjøre for å forbedre loven vi har. Friluftsrådenes landsforbund (FL) gjør et slikt innspill til Miljøverndepartementet 22. februar i år; her referert med mine kommentarer (i kursiv): Enklere justeringer: FL: Formålsparagrafen bør justeres m.h.p. ferdselsadgang i strandsona etter Høyesterettsdommene. a. Lovens formål bør kanskje rettes bare mot de offentligrettslige delene. b. Formålet bør inneholde mer om de mellommenneskelige relasjonene (hensyn bør tas til eierinteressen, naturen men OGSÅ til andre friluftsfolk). c. Formålet kan være noe rausere med hensyn på aktivitetsformer. d. Det bør slås fast at kommersiell og organisert ferdsel er en del av allemannsretten innafor dens grenser. Enkel innskriving av ganske avklarte fenomener: FL: Fri ferdsel i skogplantefelt: Kanskje er ferdselsutmark en grei kompromisskategori inntil videre? FL: Rett til sykling og riding på veg og sti over innmark utenom tun a. Samme uklarhet gjelder også gangtrafikk. b. Samme problem gjelder også private veisystemer gjennom felt, brygger i utmark, golfbaner, alpinanlegg, større inngjerdinger og andre grå 115

9 arealbrukssoner. Også velmente innskrenkende tiltak. c. Hva er sti og veg? FL: Sjikanøse stengsler klart forbud der disse hindrer aktivitet ikke bare ferdsel. Bytt ut ordet sjikanøst ; trenger ikke være satt opp av vond vilje! Mer omfattende endringer: FL: Skillet Utmark innmark: mer aktiv definisjon av utmark, ekstensive bruksformer, Is eller snødekt innmark: Frostfrie områder, datogrensene, Ta opp (vanlig) ferdsel på stubbet åker og liknende! Mer operative regler om skilting av sårbare områder (høstsådd åker med mer). FL (refererer): Generell ferdselsrett i strandsona. Utenom tettbygd strøk og dyrka mark? FL: Telting; justering av avstandsreglene. Sette begrensinger for telt-okkupasjon overfor andre friluftsfolk (med eller uten grunneiers tillatelse). FL: Friluftsmark: Obligatorisk vurdering ved salg av offentlig grunn m.v.. Friluftsmark også på privat grunn Konflikten er ikke vesentligst privat allmennhet, men utbygging allmennhet. Hva med kollektive skog-kjøpsordning etter Skotsk mønster? Gjennomgang av annet lovverk: FL: Gjøre bålbrenningsreglene mindre rigide. FL: Modernisere og samle nyttesrettene i Friluftsloven (gjøre nøtter til full allemannsrett?). a. Vurdere å annullere privilegiene til innenbygdsboende og moltebærlandeiere i Nordnorge. Eller gi kun næringsplukkere slikt vern. b. Hjemmel for Lett-ekspropriasjon for skiløyper og skiløypepreparering bør vurderes. c. Grunneierens ansvarsfrihet og tilretteleggeres svær begrensede ansvar bør presiseres FL: Presisere krav til begrunnelse og saklighet ved innføring av ferdselsrestriksjoner i verneområder. Behov for massiv gjennomgang av tidligere verneområder; både vedtatte restriksjoner og forvaltning, med vurdering av saklighet i restriksjoner i dag. Det samme gjelder militære områder og andre områder med restriksjoner. -- Jeg synes Friluftsrådenes landsforbund (og jeg selv) her har kommet med kloke innspill til en lovendring. Så er det opp til diskusjonen - her og andre steder. Men vi bør ikke glemme at loven, med alle sine svakheter, har fungert godt med nesten konsensus i ryggen. I feige øyeblikk tenker jeg: Never change a winning team! På den annen side tåler vel dette viktige norske symbolet av en lov et og annet bytte av en sliten, skadet eller dårlig paragraf. Skål for jubilanten! 116

10 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær Arvid Libak Landskonferanse Friluftsliv Kristiansand, fredag 1. juni 2007 Norsk institutt for skog og landskap 2 Friluftsliv, natur og opplevelser Friluftsliv, natur og opplevelser Viktige faktorer for livskvalitet og helse fysisk, psykisk og sosialt Gir nødvendig avkobling og rekreasjon Beskyttende effekt mot livsstilsrelatert sykdomsutvikling og helseplager, jf fysisk aktivitet Nyttig som ledd i behandling ved sykdom/helseplager eller i rehabilitering Viktige faktorer for folkehelsen? Ja, men da må det favne ut over familien også de som trenger det mest Sterk gradient i oppslutning som følger både inntekt og utdanning 3 4 Overordnede mål for folkehelsepolitikken Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Folkehelsearbeid: Arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko Redusere sosiale helseforskjeller uten at noen grupper får dårligere helse Helsetjenesten og sektoren for øvrig: Forebygging i helsetjenestene, oversikt og kunnskap om helseforhold, og være bidragsyter i samspill med andre sektorer

11 Sosiale helseforskjeller i Norge Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Føringer for de neste 10 årene Gjelder for de fleste aldersgrupper og begge kjønn Store forskjeller uansett uttrykk for sosial bakgrunn Gjelder for mange ulike mål på helse Har vedvart over tid og er økende Angår hele befolkningen ikke utelukkende marginaliserte grupper 7 8 Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr Menn, år 1400 Kvinner, år døde pr lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 9 10 En kjede av årsaker som påvirker sosiale helseforskjeller 4 hovedgrep Sosioøkonomiske forhold Atferd Tjeneste 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Målrettet innsats for sosial inkludering 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy

12 Andel dagligrøykere fordelt på utdanning, år, % Grunnskole 5 Videregående skole Universitet/høgskole Oppslutning om friluftsliv og fysisk aktivitet Andel overvektige 8 og 12 åringer i Oslo i 2004 Friluftsliv fortsatt sterk tradisjon i den norske befolkningen Fotturer i skog og mark er den mest vanlige aktiviteten for begge kjønn Andelen som driver ulike former for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet er høyere blant de med høy utdanning og høy inntekt Kun halvparten av voksne har et aktivitetsnivå i tråd med faglige anbefalinger om minst en halvtime daglig fysisk aktivitet til moderat intensitet/rask gange Andel overvektige barn % Indre øst Ny drabantby Eldre drabantby Indre vest Ytre vest Ja takk, begge deler! Aktivitetsfremmende bo- og nærmiljøer Befolkningsstrategier innsats rettet mot samfunnsforhold og miljøfaktorer som kommer hele befolkningen til nytte Gode oppvektsvilkår Gang- og sykkelveger, god tilgjengelighet til grøntområder og natur Matvarepriser, frukt og grønt i skolen Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Risikostrategier målrettet innsats mot grupper med helserisiko Inntekstssikring Målrettede livsstilstiltak og helsetjenester

13 Mangfold av byrom God tilgjengelighet Aktivitetsfremmende skoler og barnehager Muligheter for alle ivaretas i planlegging Planlegging: et virkemiddel for å fremme universelle tiltak og sikre en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen Plan- og bygningsloven: verktøyet for sektorovergripende planlegging Beslutninger som har betydning for befolkningens helse tas ofte utenfor helsesektoren Plansystemet: arenaen for forankring, prioriteringer og samordning Helsesektoren har viktig kunnskap men vi må bli flinkere til å bringe kunnskapen inn i plan- og beslutningsprosesser 60 minutter hver dag! Skolen favner alle - arena for å utjevne sosiale helseforskjeller Honnør til Kristiansand! Regjeringen vil En by med gode friluftslivsmuligheter En by som har sett verdien i grøntområder, trivelige, vakre og trygge byrom og nærhet til natur- og rekreasjonsområder Utnyttet handlingsrommet som norske kommuner har til selv å ta beslutninger som er viktige for innbyggernes helse og trivsel Beslutningen om å øke timetallet i kroppsøving ved byens grunnskoler er nok et eksempel på at politikerne utnytter handlingsrommet og tar ansvar legge til rette for daglig fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i skolen Innføre en ordning med frukt og grønt i skolen Erfaringer fra prosjekt fysisk aktivitet og måltider i skolen 400 skoler Behov for kompetanse hos personell Læring i friluft et viktig bidrag til bedre uteskole og til å ta i bruk naturen som lekeog læringsarena Barn som er fysisk aktive som barn legger et godt grunnlag for å være fysisk aktiv som voksen

14 Partnerskap for folkehelse forsterket med St. meld. nr. 12 ( ) Alle fylker med i partnerskapsordningen fra 2007 frivillige organisasjoner skal inkluderes Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og planmyndighet har pådriver- og lederrollen i regionale partnerskap for folkehelse ytterligere forsterket med forvaltningsreformen Fylkesmannsembetet som formidler av statlig politikk og nasjonale satsinger har en viktig rolle i å bidra med helsefaglig kunnskap, verktøy og metoder i det regionale og lokale arbeidet Stimuleringsmidler til lokale tiltak kanaliseres gjennom regionale partnerskap, eks. kap 719 post 73 til fysisk aktivitet Friluftsloven 50 år i 2007 Skal sikre allmennheten god tilgang til naturog rekreasjonsområder Allemannsretten betyr mye for folkehelsen En rettighet som er viktig å verne om Gratulerer og lykke til med markeringer!