Utfordringer fra grasrota

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringer fra grasrota"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Å se etter tegn Fotoreportasje 22 Hekta på hest Petit 26 Apps and downs Frisonen 27 På vei opp JANUAR 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 år Utfordringer fra grasrota

2 Redaksjonen januar 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist 12 Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Hovedsaken: utdanningsforbundet 10 år Utdanning har snakket med «grasrota» i organisasjonen om utfordringene framover for tiåringen. det finnes ikke bare én oppskrift. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Lærer Brit Thorstensen har Seven Summits på timeplanen. Hun håper å fostre polfarere. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Salgskonsulent Berit Kristiansen Salgskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Aktuelt 11 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Fotoreportasje 22 Friminutt 26 Frisonen 27 Bøker 28 Innspill 30 Dilemma 33 Debatt 34 Kronikk 42 Stilling ledig/ kunngjøringer 46 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Lærer Hanne Pedersen Anker debuterte som audiopedagog med klassen til skuespiller Ronny Patrick Jacobsen. 2 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Borgerlig strid om valgfagene Debatten om gjeninnføring av valgfag på ungdomstrinnet har gått høyt den siste tiden, både på Utdannings nettsider og i dagspressen. Det er sjelden vi får så mange reaksjoner og kommentarer som vi har fått på akkurat denne saken. De politiske partiene er enige om at ungdomstrinnet skal bli mer praktisk. Endringene som gjøres på trinnet fra høsten av, kommer derfor til å overleve eventuelle regjeringsskifter, sa stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet i forrige utgave av Utdanning. Ikke før hadde hun sagt det, så braket det løs på borgerlig side. 22 Fotoreportasjen De 25 jentene med faget «toppidrett hest» på Melsom videregående skole i Vestfold er hekta på trening og på hest. De bruker utallige timer i stallen og i ridehallen. 28 På tavla Med biografien «Kors og kårde» har Ingeborg Solbrekken kastet nytt lys over forfatteren, antroposofen, teologen og antisemitten Marta Steinsvik ( ). Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Utdanningsforbundet fyller 10 år. Utdanning har snakket med medlemmer om jubilanten. Foto: Erik M. Sundt Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre I spissen for kritikerne fant vi kanskje ikke så overraskende skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H). Han er en klar motstander av å innføre valgfag på ungdomstrinnet og mener det i stedet bør gis lokal handlefrihet. Jeg synes det heller bør brukes ressurser på grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Vi kommer til å søke departementet om fritak for å opprette valgfag, sa Ødegaard til Dagsavisen. Han fikk et klart og tydelig svar fra Fremskrittspartiets Tord Lien, som ga uttrykk for at det ikke er noen motsetning mellom å ha ambisjoner om viktige basisferdigheter og det å innføre valgfag. Lien sa også at motstanden fra Høyre kan skape problemer for et mulig borgerlig regjeringssamarbeid etter valget neste høst. Utdanningsforbundet støttet innføringen av valgfag i høringsuttalelsen som ble sendt i høst. Det blir sett på som et viktig tilbud, og et flertall av medlemmene støtter det. Likevel er skepsisen nå sterk, både på grasrota og sentralt i organisasjonen. Sentralstyremedlem Steffen Handal sier rett ut at begeistringen vil legge seg dersom det blir et hastverkstilbud uten tilstrekkelige ressurser. Vi får signaler om at kostnadene må bæres innenfor rammene. Da vil innføringen smuldre opp, sier Handal. Statsråd Kristin Halvorsens svar er at hun setter sin lit til kommunene. Innføringen er anslått å koste 470 millioner kroner, men i årets budsjett er det bare avsatt 68 millioner kroner. Det er nok ikke så ofte Torger Ødegaard har funnet trøst i å lese Utdanning, men det har han trolig gjort nå. For den anerkjente skoleforskeren Kirsti Klette og psykologiprofessor Hanne Haavind ga motstanderne av valgfag vann på mølla i starten av året. Å innføre valgfag er feil svar på skolens utfordringer, sa de to i hovedoppslaget om ungdomstrinnet. I stedet vil de ha færre fag i skolen med en litt bredere definisjon av innholdet i hvert av fagene. De ønsker nok ikke å bli tatt til inntekt for skolebyråden i Oslo, men vi hører likevel applausen fra ham i bakgrunnen. 3 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

4 Aktuelt internasjonal barnehagekonferanse i oslo representanter for 36 land samles i oslo når norge er vertskap for en stor oecd-konferanse om barnehager tirsdag 24. januar. fremtidens barnehager er tema. Dette går direkte inn i det norske arbeidet for å sikre barnehager med høy kvalitet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. en oecd-rapport om barnehager, Starting Strong III, vil bli presentert. Tariff arbeidstiden blir en del av ho Utdanningsforbundet og KS ble ikke enige om en ny avtale om lærernes arbeidstid. tekst jørgen jelstad Paal M. Svendsen Dermed blir arbeidstidsavtalen en del av årets hovedtariffoppgjør med streikerett. Utdanningsforbundet krever blant annet redusert undervisningstid for kontaktlærere. Nå har kontaktlærere èn time undervisningsfri i uka for å utføre andre oppgaver som jobben krever. Har jobbet for en enighet Vårt hovedmål var å lette lærernes arbeidspress gjennom en ny avtale. Vi klarte ikke å komme til et resultat hvor vi fikk en forsikring om at kontaktlærernes arbeidspress skulle lettes, og det var hovedpunktet hvor forhandlingene strandet, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Hun sier det er alvorlig at man ikke har fått til en ny avtale fordi lærernes arbeidssituasjon i dag er uholdbar, og at det haster med å få frigitt mer tid til kjerneoppgavene, som er å gi god undervisning til elevene. Utdanningsforbundet og leder Mimi Bjerkestrand ble ikke enig med KS om arbeidstidsavtalen.. Foto ToM-eGIl jensen Bjerkestrand mener Utdanningsforbundet hele tiden har jobbet for å få til en enighet, men at det i sluttfasen ble klart at det ikke ville gå. De totale endringene som ble foreslått i arbeidstidsavtalen, var også for omfattende til at vi kunne akseptere det, sier hun. Avgjøres i tariffoppgjøret Det betyr at forhandlingene om arbeidstidsavtalen blir innlemmet som en del av hovedtariffoppgjøret, og da vil det måtte komme en avgjørelse. Diskusjoner om arbeidstid er ikke uvanlig i et hovedtariffoppgjør, men å bringe særavtaler inn i tarifforhandlinger er mer uvanlig, sier Bjerkestrand. Ville ha flere arbeidsdager KS skriver i en pressemelding at de har ønsket «å legge bedre til rette for kompetanseutvikling og planlegging, ved å fordele arbeidstiden over flere dager i året». - Skolens ledelse har sammen med ansatte og tillitsvalgte en viktig rolle i å utvikle skolen. Partene er enige om mange tiltak, men konkrete endringer i lærernes arbeidstidsavtale viste det seg vanskelig å bli enige om, sier forhandlingsdirektør Hege Mygland i KS ifølge ks.no. Arbeidstidsavtalen det er blitt forhandlet om, gjelder for KS-området. Oslo-lærerne er derfor ikke en del av disse forhandlingene. Prolongering For to år siden ble avtalen prolongert, noe som daværende leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland sa var «til det beste for medlemmene». I november i fjor sa leder Mimi Bjerkestrand til Utdanning at hun hadde forventninger om justeringer av avtalen. Det er noen punkter som vi vil ha forbedrin- Økt fare for streik Fafo-forsker Bård Jordfald mener hovedoppgjøret er blitt et mer komplisert puslespill etter at forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale brøt sammen 18. januar. Forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for lærerne brøt sammen da Utdanningsforbundet og KS ikke klarte å bli enige. At en særavtale går til hovedoppgjøret, er ikke noe vi ser ofte, selv om det har skjedd tidligere. Teoretisk sett vil det bli økt fare for arbeidskonflikt når man bringer flere uavklarte forhold, som arbeidstidsavtalen, inn i hovedoppgjøret, sier Jordfald. Men han mener at innlemmingen av arbeidstidsforhandlingene i tariffoppgjøret ikke er entydig negativt. Partene vil nemlig få flere forhandlingskort. Det blir mer å spille på i forhandlingene, sier han. Hva legger du i det? Man kan tenke seg at det går an å bytte penger for tid. Puslespillet er blitt mer komplisert, men det gir også flere løsningsrom, sier Jordfald. Dersom det kan bli aktuelt å bytte penger for tid, kan det bety mindre penger i lommeboka? Det er umulig å svare på. Partene vil jo ikke si så mye om hvorfor de ikke kom til enighet, og holder kortene tett til brystet nå. Hvor langt Utdanningsforbundet og Mimi Bjerkestrand vil gå og hvor mye penger Sigrun Vågeng i KS har, vet jeg ikke, sier han. Er det sånn at man må bli enige om arbeidstidsavtalen i tariffoppgjøret? Der er partene suverene, og det er opp til dem. Kan det bli aktuelt med en prolongering, slik det ble for to år siden? Det samme gjelder her. Det er opp til partene å avgjøre når de møtes i forhandlinger til våren, sier Jordfall. Fafo-forsker Bård Jordfald mener hovedoppgjøret til våren blir et mer komplisert puslespill. Foto PrIvAT 4 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

5 Tittel Videreutdanning mot mobbing Xxxx Svenske Skolverket tilbyr et kurs i verdi og likebehandling for skoler som vil forbedre arbeidet mot trakassering. Kurset er i samarbeid med 14 universiteter og høyskoler og tilbys barnehager og skoler som vil jobbe mot diskriminering, trakasseringer og krenkende atferd, ifølge skolverket.se. Eget mobbeombud Buskerud får et eget mobbeombud i løpet av året. Samtidig krever stortingsrepresentant Anders B. Werp (H) et nytt nasjonalt krafttak mot mobbing. Bondevik II-regjeringen satte i gang en slik kampanje, men det begynner å bli mange år siden og det er på tide med et nytt krafttak, sier Werp til Drammens Tidende. vedoppgjøret l Hovedkravene fra Utdanningsforbundet: l Tidsressurs til kontaktlærertjenesten l Klargjøring av undervisningsbegrepet l Tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak l Tydeliggjøring av kommunenes/ fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse l Tydeliggjøring av formålet med og krav til utforming av arbeidsplaner l Sentral avtale med muligheter for lokale avvik ved enighet l Forpliktende samarbeid om langsiktige løsninger ger på, og vi prioriterer kontaktlæreren og seniortiltak, sa Mimi Bjerkestrand til Utdanning den gang. På spørsmål om hva det ville ha å si dersom forhandlingene om arbeidstidsavtalen ble en del av hovedoppgjøret, svarte hun: Det betyr at vi må konsentrere oss om to store Det ble ikke enighet mellom Utdanningsforbundet og KS om arbeidstidsavtalen. Ill. foto: øyvind SæTre tema, både lønns- og lønnsvilkår i tariffavtalen og arbeidstidsavtalen for skoleverket. Det betyr også at vi i større grad må prioritere hva vi skal ha hovedoppmerksomheten på. Streikerett Den retten som ansatte har til hel eller delvis arbeidsnedleggelse hvis de ikke er blitt enig med arbeidsgiveren om nye lønns- og arbeidsvilkår. Streik som legitimt virkemiddel fremgår blant annet av Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven samt av internasjonale konvensjoner og avtaler. Muligheten til å streike kan bli begrenset av inngåtte tariffavtaler eller av lovgivningen, for eksempel der viktige samfunnsinteresser blir berørt. Mer omfattende oppgjør Forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland, sier til Utdanning at de har hatt forhandlinger med gode prosesser med alle, og en særlig tett dialog med Utdanningsforbundet. Hva er det Utdanningsforbundet krever som dere ikke kan godta? Vi har gått nøye og grundig gjennom både vanskelige og mindre vanskelige temaer, og da vi kom til avslutningen, var avstanden for stor, men det vanskelige her er det som koster penger, sier Mygland. Blir puslespillet til våren enda vanskeligere å få til nå som arbeidstiden blir en del av oppgjøret? Vi skal forhandle om både lønn og arbeidstid. Oppgjøret blir helt klart mer omfattende, og sikkert mer krevende, sier hun. Ifølge Fafo-forsker Bård Jordfald er ikke innlemmingen av arbeidstidsforhandlingene i tariffoppgjøret entydig negativt. Han mener at partene vil få flere forhandlingskort, og at det kan tenkes at det går an å bytte penger for tid. Hva er din kommentar til det? Det vil jeg ikke kommentere, men vi har erfaring med å håndtere mange elementer i hovedtariffoppgjøret, sier hun. Det vanskelige her er det som koster penger, sier forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland. Foto SjøWAll 5 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

6 Aktuelt St. Olavs Orden til Halvdan Skard Halvdan Skard KS er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han har vært den lengst sittende lederen av KS og sørget for at KS har blitt en kompetent og synlig samfunnsaktør, ifølge pressemeldingen fra KS. Politisk streik Markering mot vikarbyrådirektivet Fleire LO-forbund samla den 18. januar medlemmer og sympatisørar over heile landet til politisk streik og markering mot innføring av EUs vikarbyrådirektiv. TEKST Kirsten Ropeid I Oslo var det fanemarkering på Youngstorget før demonstrasjonstog til Stortinget. «Utdanningsforbundet Oslo» og «Utdanningsforbundet Akershus» var blant namna ein kunne lese på fanene. I Oslo var det appellar frå representantar for Fellesforbundet, El og It Forbundet og Norsk Transportarbeiderforbund. Dei framheva at direktivet er ein trussel mot sentrale punkt i Arbeidsmiljølova (til dømes mellombels tilsetjing). SV seier nei Det finst krefter i LO som går inn for direktivet. Saka har vore oppe i leiande organ i LO tidlegare. Da har motstandarane mot direktivet vore i eit klart mindretal. Men forbunda som går imot innføringa av vikarbyrådirektivet, organiserer fleirtalet av LO-medlemmene. Desse forbunda krev at regjeringa nyttar vetoretten i EØS-avtalen og avviser direktivet. Av regjeringspartia har SV sagt klart nei til direktivet, Senterpartiet er skeptisk. Men Arbeidarpartiet vil ikkje leggje ned veto mot innføringa. Ifølgje Dagsavisen spelar forbunda som er imot direktivet, nå eit høgt spel. Og tida er knapp. Timeplanen for saka er slik at skal dei få LO-leiinga til å oppfordre regjeringa til å bruke vetoretten, må det skje seinast måndag 30. januar. Betre lønns- og arbeidsvilkår Arbeidarpartiet si stortingsgruppe har gått inn for direktivet. I eit innlegg på nettsidene til Delar av fagrørsla demonstrerte mot vikarbyrådirektivet den 18. januar. Biletet er frå markeringa på Youngstorget i Oslo. FOTO KIRSTEN ROPEID Arbeidarpartiet seier stortingsrepresentantane Anette Trettebergstuen og Knut Storberget at vikarbyrådirektivet regulerer ein bransje som i dag mange stader er fritt vilt, og at direktivet sikrar vikarane betre lønns- og arbeidsvilkår. Motstandarane trur ikkje direktivet vil ha den effekten. Kritikarane hevdar tvert om at innføring av direktivet vil svekke både rettane til norske arbeidstakarar og lønnsnivået. Vi fryktar at direktivet vil setje til side både norsk lov og tariffavtalen om det blir innført, seier leiar i Postkom, Odd Christian Øverland, til LO-aktuelt. Vikarbyrådirektivet: EU- direktiv som gir reglar om inn- og utleige av arbeidskraft. I september 2010 ba Arbeidsdepartementet høyringsinstansane vurdere konsekvensar dersom direktivet vert innført i Noreg. Etter denne høyringa blei det behov for fleire tiltak for å sikre at blant anna likebehandlingsprinsippet kan bli etterlevd. Arbeidsdepartementet sende difor ut ei tilleggshøyring med ytterlegare forslag til tiltak. Tilleggshøyringa har frist 30. januar. Det er ikkje bestemt når Stortinget skal handsame vikarbyrådirektivet. 6 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

7 kvinnelig lærer ingen ulempe Etter flere medieoppslag om kvinnedominert undervisning, går Kunnskapsdepartementet (KD) ut og avviser at kvinnelige lærere er en ulempe for gutter. Forskningen er ikke entydig når det gjelder at gutter oppnår bedre skoleresultater hvis de har mannlige lærere, uttaler KD på sine nettsider. Lærlinger trives i bedrift Lærlinger flest opplever det som positivt å gå fra skolebenken og ut i en bedrift, viser en ny rapport. Lærlinger i åtte forskjellige fylker og med ulike fag har deltatt i den omfattende undersøkelsen fra NIFU og Fafo. Lærlingene rapporterer at de er til dels mye mer fornøyd med opplæringen i bedrift enn i skole. Barnehagepolitikk styrket pedagogisk bemanning Leder av utvalget, Kjell Erik Øie. arkivfoto ERIK M. SUNDt Økt pedagogisk bemanning i barnehagene er et av forslagene fra utvalget som har vurdert endringer i barnehageloven. tekst John Roald Pettersen Øie-utvalget la nylig fram sin utredning. Utvalget foreslår en rekke endringer som skal sikre kvaliteten i barnehagene. Flertallet i utvalget foreslår 50 prosent førskolelærere i barnehagene fra 2020, og i tillegg at 25 prosent av de ansatte skal ha fagutdanning som barne- og ungdomsarbeider. Et mindretall i utvalget foreslår 40 prosent førskolelærere. Selv om det er dissens på andelen pedagoger, så er det et samlet utvalg som foreslår å lovfeste at det skal være flere pedagoger i barnehagen enn i dag. Det er et klart signal om at høyere andel førskolelærere er et mål for å sikre kvaliteten i barnehagene, sier leder for barnehagelovutvalget, Kjell Erik Øie. Barnets beste Utvalget foreslår en sterkere regulering på flere områder som er særlig viktige for å sikre høy kvalitet, og legger opp til et tydeligere og mer anvendelig regelverk. Blant annet foreslår utvalget at hensynet til barnets beste skal lovfestes, gjennom formuleringen «ved anvendelse av bestemmelsene i denne lov skal det legges avgjørende vekt på barnets beste». Utvalget foreslår videre at barnehagebarns rett til et godt fysisk og psykososialt miljø skal lovfestes, og at det skal komme inn bestemmelser som fastslår barns rett til å tilhøre en barnegruppe. En avklaring av når et barn skal regnes som tre år i barnehagelovens forstand, ligger også inne i forslaget. Et vesentlig punkt i utvalgets arbeid har vært hvordan tilsynet med barnehagene skal utføres. Vi ser at dette ikke er godt nok i dag, og et samlet utvalg foreslår at tilsynsorganet som får ansvar for Barnehagelovutvalget la nylig fram sin utredning. Økt pedagogisk bemanning er et av forslagene for å sikre kvaliteten i barnehagene. ill.foto BIRgIt RØE MathISEN tilsynet med kommunene, også skal gis adgang til å føre tilsyn med enkeltbarnehager, sier Kjell Erik Øie. Løfterikt Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, mener det er en løfterik utredning som er lagt fram, og at det kan bli en milepæl for norske barnehager dersom forslagene følges opp. Utvalget kommer med tydelige og målrettete kvalitetskrav, særlig når det gjelder bemanning og kompetanse. Utdanningsforbundet har lenge argumentert for 50 prosent førskolelærere, og nå kommer det som et forslag her. Det er bra, sier Bjerkestrand. I tillegg er det bra at utvalget har sett nødvendigheten av å rydde opp i kommunenes ansvarsog tilsynsforhold. Her er det helt nødvendig å gjøre noe, og det er positivt at utvalget foreslår krav til barnehagefaglig kompetanse i administrasjonen. Hva forventer du at det blir mest debatt om? Jeg regner med at det blir debatt om hvor realistisk det er å få en klart høyere andel førskolelærere, sier Mimi Bjerkestrand. Også barnehagepolitisk talskvinne i Høyre, Linda Hofstad Helleland, mener det ligger mye positivt i innstillingen fra Øie-utvalget. Utredningen er ambisiøs på barns vegne, det er bra, sier Helleland. l Barnehagelovutvalget Utvalget har hatt som oppgave å gjennomgå barnehageloven med forskrifter for å se om styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor. Utvalgets forslag ble lagt fram i NOU 2012:1 til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene. Denne sendes nå ut på høring. 7 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

8 Aktuelt Flere barn slår Politiet i Troms er bekymret over utviklingen hvor elever slår og truer medelever og lærere på skolen. Statistikk fra politidistriktet viser at stadig flere barn under den strafferettslige lavalderen på 15 år begår kriminelle handlinger. I 2011 behandlet Troms politidistrikt 100 tilfeller, som er en dobling fra Bryt læreplanen to år utan symjeopplæring grunnskoleelevar på Sandane i gloppen kommune i Sogn og Fjordane har vore utan symjeundervisning i to år. Kommunen bryt læreplanen, meiner leiaren for foreldra. Leiar for Foreldreutvalet ved Sandane skule, Gro Pleym Iversen, seier til avisa Firda at ho kjenner fjerdeklassingar som ikkje kan symje. Ifølgje læreplanen skal elevar på dette trinnet vere trygge i vatnet og symjedyktige. Ventar på basseng Årsaka til at elevane ikkje har fått symjeopplæring, er at bassenget i Firdahallen på Sandane har vore stengt sidan hausten Det skal kome ny symjehall i anlegget Trivselshagen, som er under bygging. Entreprenøren har fått frist til 1. mai i år til å ha bassenget ferdig. I mellomtida har elevane ved Sandane skule, Nordstranda skule og Gloppen ungdomsskule vore utan symjeopplæring. Intensivopplæring Foreldreleiar Gro Pleym Iversen krev at desse elevane blir frakta til det som nå er det einaste symjebassenget i kommunen, ved Hyen skule, vel tre mil frå Sandane. Men etter planane skal dette bassenget òg stenge. Oppvekstsjef i Gloppen, Olav Fure, seier til Firda at han vil sjekke kostnadene To år utan symjeopplæring er i strid med læreplanen, meiner Fau-leiar Gro Pleym Iversen. ill.foto BO MaTHISEn før han eventuelt lover å halde bassenget ope, slik at elevane frå dei tre skulane kan få opplæring der. Planen hans er at desse elevane skal få intensiv symjeopplæring dei siste seks vekene av skuleåret, etter at det nye bassenget er opna første mai. Underslo pensjonspremie Elevundersøkelsene i gang Undersøkelsene gir elever, lærlinger, lærere, instruktører og foresatte mulighet til å si sin mening. Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kan gjennomføres fra 16. januar til 30. april klokken 16, opplyser udir.no. Alle tre undersøkelsene kan gjennomføres både i høst- og vårsemesteret. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn, 10. trinn og Vg1 på våren. Lærlingundersøkelsen og Instruktørundersøkelsen blir gjennomført fra 3. oktober til 30. april. En tidligere daglig leder i en barnehage er dømt for å ha underslått ansattes premie til pensjonsforsikring. Moss tingrett dømte kvinnen til 30 dagers samfunnsstraff fordi hun holdt tilbake til sammen kroner. Beløpet ble i stedet brukt til drift av barnehagen. Barnehagen gikk konkurs i november Kvinnen var daglig leder og styreleder. Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om 30 dagers fengsel, men retten mente samfunnsstraff var tilstrekkelig, siden kvinnen ikke underslo beløpet til privat vinning, skriver Moss Avis. 8 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

9 Tittel Kan nekte elever å dekke seg til Xxxx Skoler kan nekte elever å bære heldekkende slør i visse situasjoner, slår svenske Skolverket fast. Det gjelder dersom tildekking forstyrrer samspillet mellom lærer og elev, eller dersom det kan føre til farlige situasjoner, som ved laboratoriearbeid. Vi er mer alene Menn er mer alene enn kvinner, mens barn og unge er minst alene. Vi er 1 time og 45 minutter mer alene i dag enn for 20 år siden, viser tall fra SSB. I 2000 var vi nesten en time mer alene per døgn enn vi var i Økningen har fortsatt, og nå er vi en time og tre kvarter mer alene enn for 20 år siden. Kunnskapsløftet Arbeidsmiljø tilsynssak om skolebygg Fylkesmannen starter tilsynssak om skoler i Bergen som er i svært dårlig forfatning. Kunnskapsløftet skulle gi de flinke elevene i ungdomsskolen større faglige utfordringer og muligheten til å ta fag fra videregående. ill. Foto: ErIk M. SunDT ikke alle kan ta vg-fag Kun i 45 kommuner får elever muligheten til å ta fag fra videregående mens de går på ungdomsskolen. Dette skjer til tross for at Kunnskapsløftet skulle gi de flinke elevene større faglige utfordringer, skriver Kommunal Rapport. Kunnskapsløftet skulle nemlig gi elever muligheten til å gjøre seg kjent med videregående skole ved å ta slike fag allerede i grunnskolen. Meningen var at de skulle kunne ta ett eller to fag fra videregående trinn 1 og dermed kjøre raskere gjennom eller bygge på med flere fag på videregående. Selv om det sakte, men sikkert er blitt flere og flere kommuner som tilbyr dette, er det bare en brøkdel av elevene som benytter seg av tilbudet. Men i kommuner som Nes i Akershus, Stjørdal og Lørenskog er det motsatt. Her har flere enn 10 prosent av avgangselevene i ungdomsskolen meldt seg på kurs på videregående nivå, ifølge Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Vi har bedt byrådet om et møte der de forklarer seg om hvorfor kommunen ikke klarer å gi elevene et godt fysisk arbeidsmiljø etter opplæringslovens paragraf 9, sier assisterende fylkesmann Rune Fjeld til ba.no. Avisa skriver at 22 av skolene ikke er godkjent etter «forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole». Utdanning har tidligere skrevet om Landås skole, men også ved skolene Møhlenpris og Varden forteller lærere og elever om hodepine, slimhinneirritasjoner og astma på grunn av inneklimaet. På Fylkesmannens nettsider vises det til medieoppslag om inneklima på skolene. Forholdene vi ser ved skolene er uakseptable, sier assisterende fylkesmann Rune Fjeld til bt.no. Forholdene ved mange skoler i Bergen er uholdbare, ifølge Fylkesmannen. ill. Foto: FrED HaralD nilssen Kampanje for helsearbeiderfaget Helsedirektoratet lanserte nylig årets rekrutteringskampanje for helsearbeiderfaget. Ungdom over hele landet må velge utdanningsprogram i videregående opplæring innen 1. mars. Helse- og sosialfag er i dag det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet på videregående skole, og det er stort behov for helsefagarbeidere. Målet med kampanjen er at enda flere ungdommer skal få informasjon om hvilke muligheter de har som helsefagarbeidere, opplyser direktoratet. I år som i fjor involverer Helsedirektoratet bloggere i kampanjen. Ti ferdigutdannete helsefagarbeidere blogger om sin arbeidshverdag. I tillegg følges tre elever på helse- og sosialfag ved tre videregående skoler. De blogger om tanker, opplevelser og forventninger til utdanningen de har valgt. 9 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

10 Aktuelt navn Talentjegeren Rektor Jarle Aarbakke har integrert likestillingsarbeidet i ledelsesstrukturen ved universitetet og sier at det er det viktigste grepet for suksessen. tekst Lena Opseth Foto Birgit Røe Mathisen Jarle Aarbakke (69) Hvem Rektor ved Universitetet i Tromsø Aktuell Universitetet ble tildelt Kunnskapsdepartementets likestillingspris for «Vi jobber også for å rekruttere menn til fag med klar kvinnelig dominans.» Hva har andre universitet og høgskoler å lære av Universitetet i tromsø når det gjelder likestillingsarbeid? - Vi tror på det vi gjør, andre får vurdere om det passer for dem. Det viktigste grepet er at likestillingsarbeidet er forankret i ledelsesgruppa som omfatter dekanene. I de seinere år har vi satt i gang en rekke spesifikke tiltak rettet mot opprykksordninger, og vi ser at mange virker godt. Vi har nå flere kvinner i professorater enn noe annet universitet - 27,4 prosent. aasland fortalte under prisutdelingen at dere anser kjønnsbalanse som en forutsetning for å lykkes. Forklar! - Vi tror at talent som kreves på et universitet fins jevnt fordelt. Hvis vi sørger for en rekruttering og videreutvikling av begge kjønn, vil vi samlet sett gjøre det bedre. Jeg vil understreke at likestillingsproblematikken gjelder begge kjønn: Vi jobber også for å rekruttere menn til fag med klar kvinnelig dominans. Hva skal dere gjøre med prisen på to millioner kroner? - Det vet vi ærlig talt ikke ennå, men det mangler ikke gode formål. Prisen har et skikkelig kronebeløp som gjør det mulig å få i stand enda flere gode tiltak. Målet er å få opp kvinneandelen i professorater til 30 prosent i Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? - Gro Harlem Brundtland for hennes tøffe stil, engasjement, mot og innsikt i verdens store problemstillinger, kvinners stilling i muslimske samfunn som et av flere eksempel. Hvem ville du gitt straffelekse? - Jeg er bedre på ikke å straffe, men belønne. Næringslivsledere og organisasjoner som ikke har fått med seg vårt økte næringslivsfokus: Vær på banen! Følg med på hva som skjer hos oss! Lytt på radio! Et enkelt spørsmål, da: Hvilke lag og foreninger er du medlem av? - Forskerforbundet, Den norske kreftforening og sannsynligvis Tromsø tennisklubb og Tromsøstudentenes idrettsforening, men er usikker på om jeg har betalt kontingenten. Hvem er din favorittpolitiker? - Jeg bryter reglene og svarer flere: Jonas Gahr Støre. Jeg har jobbet nært med ham, det er et privilegium. Statsministeren, som jeg har kjent fra 2005, gjør en stor politisk innsats og har en utrolig intellektuell kapasitet. Nelson Mandela. Angela Merkel. Eva Joly, som er professor 2 hos oss. Hun tar ufattelige tøffe debatter. En type politiker som kloden trenger. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? - Ikke noe. Jeg er ikke der. Hva er ditt bidrag for å redde verden? - Å lede et universitet som har en stor oppgave: Å videreutvikle nordområdene og få en bærekraftig utvikling av energi, mat, kultur. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? - Hva skal vi skal gjøre de neste 25 årene med oljefondet? Er det riktig at vi fem millioner mennesker, som tilfeldigvis er født i Norge, med et hav og en sokkel full av rikdom nødvendigvis bør se på oljefondet som noe som tilhører oss? Eller bør det anvendes til gode for hele verden? Hva liker du best med deg selv? - Hvis jeg er en vennlig mann, så er det hva jeg ønsker å være og liker best. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? - Løper, går på ski, sykler tar meg helt ut. Selv om jeg ikke er sikker på at det er hva jeg bør i min alder. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? - Får jeg tid, vil jeg lese flere av Dostojevskij om igjen. 10 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

11 Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansatte i barnehagen får mindre tid med barna på grunn av andre gjøremål. Det er administrative og praktiske gjøremål som gjør at barnehageansatte får mindre tid til ungene, ifølge en rapport fra Fafo. Færre elever får leksehjelp Nedgangen fra forrige til dette skoleåret er på drøyt 1500 elever, og det er de minste som faller fra. Ifølge Kommunal Rapport er det nå elever som får leksehjelp. Språklig samlings litteraturpris Utvider språket Ingvild H. Rishøi er tildelt Språklig samlings litteraturpris for Hennes siste bok er novellesamlingen «Historien om fru Berg». TEKST OG FOTO William Gunnesdal I Ingvild H. Rishøis siste bok, «Historien om fru Berg», mener juryen at leseren blir lokka inn i perspektivet og tankeverdenen til en jentunge og hennes følelser. Juryen har bestått av Pål Styrk Hansen, Marit Ims og Hege Hellum. Anmeldere bruker beskrivelsen nært og sårt og vart og vondt. For meg er dette først og fremst sterkt og bra!, sa Pål Styrk Hansen da han la fram juryens begrunnelse. Noterer nye ord Ingvild H. Rishøi (33) er født og oppvokst på Kjelsås i Oslo. Hun har hittil utgitt fire bøker og er utdannet journalist. Men Kjelsås er jo et boligstrøk vi ikke forbinder med et område der det snakkes et mer radikalt språk? Jeg er 33 år, og da jeg vokste opp der, var Kjelsås hva vi kunne kalle et arbeiderstrøk, slik at språket der var mer radikalt enn det er i dag, forteller hun. Du er kjent for at du i dine bøker «utvider» språket. Hvordan får du de ideene du formidler i bøkene dine? Jeg bor på Ammerud i Oslo, et område med mange innvandrere. Når jeg reiser med T-banen, lytter jeg til hvordan innvandrere, bl.a. somaliere, snakker med hverandre. Da kommer det norsk og somalisk om hverandre, og ordene er i mange variasjoner. Jeg har på lur ei notisbok, og der skriver opp en del formuleringer jeg hører. Tanken er at jeg kanskje kan anvende slike «kreative» ord i det jeg framover skal skrive, forteller hun. Har du vært mye ute og formidlet det du har skrevet? Ja, det har jeg, bl.a. i regi av den kulturelle skolesekken, der småskolebarna får skrive sin egen bok. Jeg blir veldig inspirert av ungenes språk, ofte lytter jeg til hvordan folk snakker, forteller Rishøi. Hun har hatt jobb både i barnehage og småskole, men understreker at det er forfatter hun vil være. Har du fått noen negative reaksjoner på din innimellom uortodokse bruk av det norske språket? Nei, men noen tror at jeg har tydd til «nødrim» når jeg bøyer verbene galt, sier hun med glimt i øyet. I ei av bøkene skriver hun for eksempel om en baker som gikk ned på kne i en speedbåt og «frei på en dønning ved Marseille». Rishøi har skrevet fire bøker de tre andre er «La stå» (2007), «Umbrakomonsteret Ikea om natten» (2007) og «Pling i bollen fine og ufine barnerim» (2011). Ny direktør Språklig samling Landslaget for språklig samling (LSS) ble etablert i 1959, og målet var å få til en tilnærming og en gang sammensmelting av radikalt bokmål og nynorsk. Prisen ble oppretta i si tid blant annet for å vise at hverdagsspråket, det folkelige, radikale bokmålet, duger som bokspråk, litterært språk, kunstspråk, og at forfattere det passer for, ikke skal måtte ta steget over i prestisjeformer for å bli estimert. Prisen ble første gang delt ut i 1963, til Mikkjel Fønhus. Årets prisbeløp er på kroner. Ingvild H. Rishøi er vinner av Språklig samlings litteraturpris for Trond Ingebretsen (45) er tilsatt som direktør for det nasjonale senter for IKT i utdanningen. Han er utdannet siviløkonom og kommer fra stillingen som daglig leder og medeier i konsulentselskapet Isfjord AS. Senteret er underlagt Kunnskapsdepartementet og skal arbeide aktivt for at IKT bidrar til økt kvalitet i opplæringen, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier hos barn, elever og studenter. 11 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

12 Hovedsaken UTDANNINGSFORBUNDET 10 ÅR Utdanningsforbundet fyller 10 år. Utdanning feirer med å spørre noen av de medlemmene hvordan de synes oppskriften fungerer. tekst Jørgen Jelstad Foto Erik M. Sundt 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Et stykke meninger fra grasrota 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken utdanningsforbundet 10 år Barnehage: Grunnskole: statusen må økes Lønnskampe Forbundet har en kjempejobb å gjøre med å få opp statusen til førskolelærerne, sier pedagogisk leder Trond Møller. Fire av de ansatte i Glitre barnehage i Bærum i Akershus sitter rundt bordet på møterommet og diskuterer sin egen fagforening. Utdanningsforbundet er for lite synlige i offentligheten, sier pedagogisk leder Vigdis Kristensen. Trond Møller nikker engasjert. De får penger av oss for å fronte vår yrkesgruppe, og det bør de gjøre i langt større grad. Jeg husker da Ingebrigt Steen Jensen gikk ut i lokalavisen her i Bærum og skrøt av barnehageansatte, og det førte til at alle i en kort periode var veldig opptatt av oss på en positiv måte. Slike utspill kunne også kommet fra Utdanningsforbundet, sier Møller. Størrelse og relevans Lønnsforhandlinger, billige forsikringer, ivaretakelse ved ansettelser og arbeidsforhold. Kjente saker kommer på bordet når de blir spurt om hvorfor de er medlemmer, og de ser både fordeler og ulemper ved å være en stor organisasjon. Fordelen er styrken man får gjennom å være store, og vi førskolelærere blir større og viktigere gjennom å stå sammen med de andre gruppene. Men størrelsen kan også føre til at vi føler vi blir litt borte i mengden, sier pedagogisk leder Torun Follerås. Møller legger til at aberet med å bli så store er at man av og til streiker og slåss for ting man ikke umiddelbart føler har relevans for sin egen yrkesgruppe. Blant annet fikk vi for noen år siden høre at vi UDFs utfordringer framover ifølge de ansatte i Glitre barnehage: sikre ressurser til bemanning. for å få en kvalitetsøkning må det følge ressurser med. Lønnsutvikling. Barnehagesektoren må være konkurransedyktig for å få kompetent arbeidskraft. Rekruttering. nå er altfor mange på dispensasjon. Trond Møller Vigdis Kristensen Torun Follerås skulle streike i solidaritet med lærerne, og det er greit, men da må også lærerne vise solidaritet med oss ved en senere anledning, sier Vigdis Kristensen. Vår tur De tror de barnehageansatte har vært litt for snille, framfor å slåss mer for sin egen yrkesgruppe. Nå er det på tide at andre viser litt ansvar overfor oss og sier at nå er det vår tur, sier Møller. Har dere forventninger til lønnsoppgjøret i år? Ja, det har jeg, sier Møller og krysser armene over brystet. Faglig veileder Camilla Haaland titter prøvende bort på han og smiler. Har du virkelig det? «Utdanningsforbundet er for lite synlige i offentligheten.» Pedagogisk leder Vigdis Kristensen Jeg var mot fusjonen for ti år siden, sier lærer Bernt Fauske. Han er verneombud på Belset skole i Bærum, og sammen med lærer og tillitsvalgt Kristin Koren og rektor Håvard Ulfsnes diskuterer de Utdanningsforbundet. Lærere i ungdomsskolen har nok mer til felles med lektorene enn med de barnehageansatte. Så hvis jeg selv kunne valgt noen å fusjonere med, ville det nok heller vært Lektorlaget enn barnehagene. Det blir jo også færre og færre allmennlærere, sier Ulfsnes. Ikke sterkere sammen Fauske mener slagordet «sterkere sammen», som ble brukt under fusjonen, ikke nødvendigvis fungerer i praksis. Vi har ikke noe samarbeid eller noe til felles med de ansatte i barnehagene. Og når vi skal kjempe for også denne gruppen, tenker jeg at mine interesser som lærer i ungdomsskolen blir svekket, sier han. Kristin Koren nikker bekreftende. Det er veldig mange som skal tas hensyn til, og det er et spørsmål om det er positivt for vår lønnsutvikling på sikt, sier hun. Rektor Ulfsnes tar ordet. Under lønnsoppgjøret kan for eksempel Utdanningsforbundet si at i år skal vi løfte førskolelærerne, men det kjennes overhodet ikke relevant for oss. Og jeg er usikker på om vi blir noe særlig sterkere sammen, sier Ulfsnes. Lønn viktigst De mener lønnskampen er den viktigste jobben til fagforeningen. Utdanningsforbundet skal primært ivareta lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppene de representerer. Men jeg synes de har altfor lite fokus på lønn, og hos mange medlemmer er det stor frustrasjon over det, sier Koren. Verneombud Fauske nikker. For å få god nyrekruttering og bedre lærere må det være en gulrot i den andre enden av utdannelsen, og da er det pengene som rår. Men det virker som forbundet har forsøkt å tone lønnskampen litt ned, sier Fauske. Savner synlighet De mener alle at Utdanningsforbundet er for lite synlige i offentligheten. Og hver gang de er i media, er det med negativt 14 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

15 Videregående: n viktigst Tøffere konkurranse «De nyansatte må jeg virkelig kjempe for å få inn, og de er langt mer kritiske i sitt valg av fagforening.» Lektor og tillitsvalgt Gunnar Schrøder Kristiansen Bernt Fauske Kristin Koren «Det virker som forbundet har forsøkt å tone lønnskampen litt ned.» Lærer Bernt Fauske fortegn om ting man ikke vil ha, ikke tror på, ikke vil være med på og så videre. De må være proaktive og komme med løsningsforslag, sier Ulfsnes. De ønsker seg mer positiv omtale av læreryrket. Vi kan ikke sammenlignes med andre yrker, sier Koren. Vi er på sett og vis kunstnere. Vi opptrer hver dag. Det er ikke mulig å måle læreryrket i antall produksjonsenheter, og dette er det viktig å få kommunisert ut, sier Fauske. Han vendte tilbake til læreryrket i forbindelse med forrige store lønnshopp for ti år siden. Men nå er lønnshoppet hentet inn igjen av andre grupper. Bør det være en hardere linje fra forbundets side? Ja, det mener vi, sier Koren. UDFs utfordringer framover ifølge de ansatte på Belset skole: Lønnskamp. Må være fanesaken. Positiv omtale i offentligheten. Mer synlighet. Rekruttering. Henger tett sammen med punktene over. Gunnar Schrøder Kristiansen og Gunnulv Hellesylt. De ansatte i grunnskolen er i klart flertall i organisasjonen, og vi føler vel at vi drukner litt, sier Gunnar Schrøder Kristiansen, lektor og tillitsvalgt på Lillestrøm videregående skole. Han ser mange fordeler med å være en stor organisasjon, som høy kompetanse og god kursing av tillitsvalgte, men han tror også det er en fare for at enkelte yrkesgrupper ikke får ivaretatt sine særinteresser. Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere nye medlemmer, sier Kristiansen. Adjunkt og tidligere tillitsvalgt på skolen, Gunnulv Hellesylt, sier at det er tøff konkurranse fra andre fagforeninger på de videregående skolene. Lærerrolle i endring På Lillestrøm videregående skole er det 65 medlemmer av Utdanningsforbundet av et pedagogisk personale på drøyt 120 personer. Lærerne er også i ferd med å bli en mer uensartet gruppe. Her på skolen har vi blant annet utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama og Medier og kommunikasjon. Ikke alle som hentes inn som lærere her, identifiserer seg nødvendigvis med lærerrollen. De får ofte heller ikke lønnsmessig uttelling for den praksisen og kompetansen de har gjennom det systemet lærerne har for dette. Slike Foto JøRgen JeLstaD medlemmer føler seg kanskje ikke så ivaretatt av organisasjonen, sier Kristiansen. Kontakt med grasrota De er også opptatt av at forbundet sier klart ifra i endringsprosesser. Vi opplever at Utdanningsdirektoratet finner på mye rart, og vi sitter her og rister på hodet på lærerværelset fordi vi skjønner at det de ønsker, er uklokt i praksis. Da må fagforeningen ta tak i dette. Når man jobber sentralt, er det fare for at man mister litt kontakt med grasrota, sier Kristiansen. De understreker begge at de generelt sett er fornøyde med Utdanningsforbundet. De synes imidlertid de er lite synlige i media, og Hellesylt savner også at de av til velger en litt tøffere tone i offentligheten. Det er ikke alt som skal forhandles om. Jeg synes ikke Utdanningsforbundet er flinke nok til å utnytte størrelsen. Vår tyngde gjenspeiles ikke i synlighet, sier Hellesylt. UDFs utfordringer framover ifølge Kristiansen og Hellesylt: Med så sprikende grupper i samme organisasjon risikerer man splittelser. Det blir vanskeligere å ivareta særinteresser. Konkurranse fra andre fagforeninger. Lærere blir en mer uensartet gruppe, særlig i videregående skole. Læreridentiteten er i endring, og da kan det bli vanskeligere å samle alle i Utdanningsforbundet. 15 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

16 Hovedsaken utdanningsforbundet 10 år Lederne: Lederdilemmaet Forskeren: Utdanningsforbundets medlemsgrupper Barnehage: grunnskole: Videregående opplæring: faglig-administrativt støttesystem: 6164 Høgskole og universitet: 1196 andre grupper: Pensjonister: studenter: folkehøgskole: 663 Kilde: Utdanningsforbundet en pragmatisk organisasjon Håvard Ulfsnes Flere og flere rektorer i Bærum går over i Skolelederforbundet, sier rektor Håvard Ulfsnes. Han er rektor på Belset ungdomsskole i Bærum og forteller at han selv har vurdert å melde seg ut av Utdanningsforbundet og inn i Skolelederforbundet. Det er av og til vanskelig å være i samme organisasjon som dem du skal lede, spesielt i vanskelige saker hvor det er konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Hvis det er en konflikt mellom rektor og en ansatt, og den ansatte har med den tillitsvalgte på møter, så er det jo sånn at den samme tillitsvalgte også skal representere rektor, sier Ulfsnes. Han mener Utdanningsforbundet aldri har hatt særlig fokus på ledermedlemmene i organisasjonen. I forbundet er lederne en liten gruppe, og vi har en del andre behov enn det lærerne og de andre gruppene har, sier Ulfsnes. «Det er av og til vanskelig å være i samme organisasjon som de du skal lede.» Rektor Håvard Ulfsnes Forsker Kristine Nergaard mener fusjonen har vært vellykket, men at Utdanningsforbundet vil møte økt konkurranse i tiden som kommer. Det ser ut til å ha vært en vellykket fusjon, og medlemsundersøkelser viser at medlemmene i hovedsak er fornøyde, sier forsker ved Fafo, Kristine Nergaard. En kritikk som har vært reist, er at lønnskampen har vært for snill, men Nergaard er ikke så sikker på at mer konfrontasjon er veien å gå. Det er usikkert hvor langt man kommer med å lage skikkelig bråk. En organisasjon som Utdanningsforbundet tenker ikke bare ett lønnsoppgjør, de må tenke mange over tid. Utdanningsforbundet har hatt en profil på lønnsdannelsen som har ligget kjernegruppene nær. De har ønsket gode generelle tillegg og ikke for mye flytting av midler ned til lokale forhandlinger, sier Nergaard. Hun sier det vil kreve mye å gå vesentlig ut av rammen for lønnsoppgjørene. Da måtte de ha solgt noe, for eksempel gjennom å åpne for mer individuell lønnsdifferensiering eller endring i arbeidstidsbestemmelser, sier Nergaard. Hun sier Utdanningsforbundet har valgt å være pragmatiske overfor myndighetene, selv om forholdet til KS har vært mer utfordrende enn forholdet til staten. De vet at innflytelse kommer fra gode allianser og ikke bare høyrøstet tale, sier Nergaard. Kristine Nergaard UDFs utfordringer framover, ifølge Nergaard: Foto fafo endringspress i offentlig sektor. Press for desentralisering av lønn. Press på endringer i lederrollen og mer innflytelse til den enkelte arbeidsgiver lokalt. en stor utfordring å opprettholde den politiske innflytelsen som gjør det mulig å påvirke utviklingen i en skole- og barnehagesektor i endring. Rekruttering utenfor kjernegruppene. Det blir vanskeligere å rekruttere høyt opp i utdanningssystemet, som i videregående skole, særlig de som har en universitetsutdannelse bak seg, og i universitets- og høyskolesektoren. Klarere definerte lederroller kan føre til at flere ledere vil forsvinne til andre organisasjoner. 16 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

17 - Bra med forventninger Utdanningsforbundets ledertrio Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied - svarer på noen av utfordringene fra grasrota. Fylkeslagslederne: Jeg er bekymret for at stadig flere viktige kamper nå utkjempes lokalt i kommunene og på arbeidsplassene, kamper som en sterk organisasjon bør ta kollektivt, det vil si bekrefte at vi er «sterkere sammen». Lisbet Strickert, Sør-Trøndelag Eg er overtydd om at medlemmene vil støtte opp om ei tøffare linje. Rolv Sæter, Møre og Romsdal Kanskje er vi blitt for mykje interesseorganisasjon på bekostning av fagforeining. Vi har den faglege tyngda som trengst, og vi har «kjøtvekta» og bør ta mål av oss å vere tydelegare som fagforeining i åra som kjem. Gunn Marit Haugsbø, Sogn og Fjordane Les mer Les mer om hva fylkeslagslederne mener på Les mer Les en lengre versjon av intervjuet med ledelsen på Hvordan jobber dere med å være synlige i offentligheten? - Det er bra at medlemmene har sterke forventninger til at vi skal være synlige, og det er noe vi jobber med kontinuerlig. Både ved å svare i forbindelse med aktuelle saker, men også gjennom å forsøke å sette agendaen selv, sier Bjerkestrand. Hun peker på noen utfordringer. - Som organisasjon har vi også et ansvar for å være nyanserte, etterrettelige og kunnskapsrike i våre budskap. Det passer ikke alltid inn i et tabloid mediebilde som ofte har ønske om konflikt. Vi har jobbet mye med å framstille våre yrkesgrupper på en positiv måte, men det er ikke alltid like lett å få plass i media for en fagforening som ønsker å snakke positivt om sin medlemsgruppe det er gjerne ikke det media er ute etter, sier Bjerkestrand. Hun trekker fram at Utdanningsforbundet har vært helt i front blant fagforeningene i bruk av sosiale medier som Facebook og Twitter, og at det er en kommunikasjonskanal mange medlemmer etter hvert benytter seg av. Er Utdanningsforbundet en pragmatisk organisasjon? - Å være pragmatisk til rett tid i riktige saker er en stor styrke, for det betyr at man evner å se når man bør søke løsninger for å komme et steg videre. Men hvis man har pragmatisme som et mål i seg selv, mister man fort verdigrunnlaget og kan bli uklar, og da er det negativt, sier Holst. Hvordan skal særinteressene til de forskjellige yrkesgruppene ivaretas? - Som forbund gjenspeiler vi helheten i et samlet utdanningsløp. Det gir oss stor politisk påvirkningskraft på et overordnet nivå. Samtidig har medlemmene på de enkelte arbeidsplassene behov for at vi ser nettopp deres hverdag og deres særinteresser og vektlegger dem. Vår utfordring er å greie dette internt i forbundet. Alternativet kjenner vi, det handler om flere og mindre forbund som må ta denne striden med hverandre, i tillegg til å vinne fram overfor en arbeidsgiver, sier Holst. Hvordan ser dere på økt konkurranse fra andre organisasjoner? - Vi må klare å synliggjøre hva vi faktisk representerer, og det blir ikke minst en utfordring når det kommer til rekruttering av nyutdannede, sier Lied. Holst sier at Utdanningsforbundet som en stor organisasjon hele tiden må balansere særinteresser mot en større politisk helhet, men at de også prøver å gi rom for det særegne gjennom for eksempel nettsider og blader. Mimi Bjerkestrand (til venstre), Haldis Holst og Ragnhild Lied. Foto JøRgen JeLstaD - Men jeg vil påstå at vi har innflytelsen som gjør oss best rustet til å oppnå noe, for eksempel i tarifforhandlinger. De andre organisasjonene vil alltid være i mindretall i sine forhandlingsutvalg, mens vi er i flertall, sier Holst. Er lønnskampen blitt tonet ned? - Definitivt ikke. Vi har hatt konflikt i de to siste hovedtariffoppgjørene, og det handlet om lønn. Det viser at vi har vilje til å sette makt bak kravene, sier Bjerkestrand. Hun mener man ikke kan se lønnspolitikken uavhengig av profesjonspolitikken, og at styrking av profesjonen er viktig for å få arbeidsgiverne til å forstå at kompetanse må gjenspeiles i lønn. - Samtidig er vi selvsagt ikke tilfredse, så jeg synes det er helt rimelig at medlemmene også melder om det. Hver eneste dag tenker vi lønnspolitikk og hvordan vi skal komme oss videre på det området, sier Holst. Hvordan skal dere beholde ledermedlemmene? - Vi skal være en organisasjon også for lederne og ha et godt tilbud for dem, både lederfaglig og fagforeningsmessig. Vi må selvsagt lytte til innspillene vi får fra medlemsgruppen og forbedre oss, sier Holst, men legger til at det også er helt avgjørende at ledermedlemmer og deres tillitsvalgte aktivt bruker forbundet til å fremme sin sak. Hvordan er kontakten med grasrota? - En av våre styrker er at vi har ressurser til skolering og kontakt ute på arbeidsplassene, så forbundet har gode linjer for kommunikasjon med grasrota. Vi i ledelsen møter ofte medlemmer, og jeg opplever at vi har en god dialog og at det vi jobber med, er noe de kjenner seg igjen i, sier Bjerkestrand. - Hele apparatet er bygd opp for at vi skal støtte opp under den jobben som gjøres lokalt på hver enkelt arbeidsplass der medlemmene er. Det er derfor vi er her, sier Lied. 17 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

18 Kort og godt «Den eneste virkelige utdannelse får du av de tingene som går deg imot.» André Gide ( ), fransk forfatter Vitenskap Lek Fysikkfagets fremvekst En samling av vitenskapelige instrumenter forteller historier om naturvitenskapens utvikling i Norge, fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Utstillingen kan sees på Teknisk museum i Oslo. Det fokuseres særlig på fysikkfagets fremvekst. Leker fra hele verden Instrumentene er både forunderlige og spektakulære, samtidig som flere av dem har vært viktige i den norske vitenskapshistorien, sier prosjektleder Frode Weium. Ett av instrumentene fra utstillingen, glasskammeret som fysikeren Kristian Birkeland brukte i sin nordlysforskning, vil kanskje noen kjenne igjen fra tegningen på tohundrelappen. ILL. FOTO: TEKNISK MUSEUM 53 inne- og uteleker for hele klassen er samlet i boka «All verdens leker». Lekene er hentet fra alle verdens hjørner og krever ikke mye utstyr. Tanken er at elevene skal bli kjent med verdens land og folk gjennom lekene deres. Det er bistands- og informasjonsorganisasjonen «Hei Verden» som har laget boka med støtte fra Norad. Boka er illustrert av Hilde C. «Pippi» Mollerin Borrevik. Les mer: Aktivitet Lærer bedre med bevegelse Elever som rører på seg, lærer bedre, slår Dansk Skoleidræt fast. Lise Sohl Jeppesen, prosjektleder i «Sæt skolen i bevægelse» sier til folkeskolen. dk at barn og unge har behov for minst en times mosjon per dag. Fysisk aktivitet virker positivt på språklige ferdigheter, arbeidshukommelse, logisk tekning og problemløsning, sier hun. Kampanjen «Sæt skolen i bevægelse» har en lang rekke konkrete forslag til mer bevegelse i skolen. Les mer: ILL. FOTO: ERIK M. SUNDT SITAT FRA SKOLEHVERDAGEN: Lærer: Vet dere at sola er hele 150 millioner kilometer borte? Elev: 150 millioner kilometer! Oi, det er over en mil, det. Innsendt av Nina Warloe, Vestfold B D A V U T O P P S I S U U M O D E R N E S K R I N R R A T T T O E R E E I D E M E T A T S S F R I I D R E T T C L Ø G N E R B I L B A O P O R S R O E R S E V A L D U B R U K T E R E I N E R D B J E R K E S T R A N D E T R I E R A R I E F E S S R I N U R R B A L A N S E G A S J S R A M E D A R A P A S F U A T E N E R N I T T I S K O L E L E D E R Å S A E M B A R R E L Y A P E F R Ø L Y S T R Y N I N G T I T D D R T O B A K K I N T E N S E E Ø R N L L E O E K S O S R A K I L E S E R E N S E E Kryssordløsning Vinnere av kryssordet i Utdanning nr. 21: Nora Andrea Moripen, Kristiansand og Kjell Bertheussen, Larkollen 18 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

19 Ut i verden Kort fra kloden USA Korea Sør-Afrika Videreutdanning for lærere South African Democratic Teachers' Union (Sadtu) sier ifølge Bua News at de i 2012 vil satse på videre- og etterutdanning for lærere. Videre- og etterutdanning for lærere er nøkkelen til høy kvalitet på all utdanning, sier Mugwena Maluleke, generalsekretæren i Sadtu. Vi vil oppfordre departementet for grunnutdanning og departementet for høyere utdanning til å bli enige om en nasjonal strategi for læreres videre- og etterutdanning, sier han. Medlemmene i Sadtu jobber for det meste i fattige jordbruks- og slumområder og skal sammen med myndighetene og foreldrene jobbe for å forbedre kvaliteten på utdanningen i disse områdene. ILL. FOTO: SXC Lærere ble uteliggere Både lærere og administrasjonen ved Lindale Middle School i Linthicum i Maryland i USA ble nylig uteliggere for en uke. Dette gjorde de for å lære elevene hva det vil si å være fattig, og hva de kan gjøre for å hjelpe. Det noe uvanlige skoleprosjektet hadde i tillegg som mål å samle inn mat og varer til de trengende og fattige i fylket Anne Arundel. Til tross for at gradestokken krøp ned mot null, kamperte skolepersonellet ute helt til en svær container var fylt med mat og varer. Det er TV-stasjonen ABC2 som melder dette. Det var fylkets mat- og ressursbank, som hjelper fattige og trengende, som skulle fylles. Pensjonsfond skal vokse Korea Teachers Credit Union (KTCU), et av landets største pensjonsfond, ønsker å investere midlene i noe som gir høyere avkastning, skriver The Korea Times. Lærerkooperativet skal i løpet av 2012 investere i aksjer og alternative fond for å øke fortjenesten. KTCU, som forvalter 20,86 billioner won (108,5 milliarder kroner), er landets tredje største pensjonsfond etter National Pension Service (NPS), som forvalter 350 billioner won og Korea Post med sine 80 billioner won. KURS FOR LÆRERE I GRUNNSKOLEN VÅREN 2012 Norsk trinn: Grunnleggende leseopplæring Dato Sted 15/3 Stavanger 16/3 Bergen 29/3 Trondheim 17/4 Drammen 18/4 Lillestrøm 24/4 Oslo 25/4 Fredrikstad 26/4 Hamar En spennende fagdag med morsomme og nyttige tips til den grunnleggende leseopplæringen! Med: Anne-Lise Gjerdrum, Anne Lise Aasgaard Solli, Hogne Moe og Kåre Kverndokken Dato Sted 20/3 Drammen 21/3 Oslo 22/3 Lillestrøm 17/4 Trondheim 18/4 Bergen 19/4 Stavanger 23/4 Hamar 24/4 Fredrikstad Engelsk trinn: Engelsk for aktivt lærende elever Effektiv og motiverende engelskundervisning med fokus på den muntlige språkopplæringen! Med: Liv Bøhler og Fiona Whittaker Grunnleggende norsk for flerspråklige elever trinn: Klar, ferdig, norsk! Dato Sted Hvordan lykkes med undervisning i 13/3 Fredrikstad 14/3 Hamar 15/3 Drammen 16/3 Porsgrunn 27/3 Stavanger 28/3 Oslo grunnleggende norsk for flerspråklige elever? Metodiske tips til aktiv språkog begrepslæring i klasserommet! Med: Åse Halvorsen og Astrid Madsen For mer informasjon og påmelding, se våre nettsider fagbokforlaget.no/kurs 19 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

20 Min favorittlærer Ronny Patrick Jacobsen Å se etter tegn FOTO KIRSTEN ROPEID Eleven Ronny Patrick Jacobsen (39) Frilansskuespiller, tegnspråkkonsulent. Spilte sist i forestillinga «Jeg var Fritz Moen», der tegnspråk og talespråk får smelte sammen til en kunstnerisk nyvinning. Forestillinga er et samarbeid mellom Riksteatret og Teater Manu, teater av og for døve, og er også framført på Nationaltheatret. Læreren Hanne Pedersen Anker (59) Audiopedagog. Underviser nå voksne asylsøkere og innvandrere i tegnspråk og norsk på Skullerud Voksenopplæringssenter. Lærer for Jacobsen på Ila skole, skolen for hørselshemmete. Hanne Pedersen Anker debuterte som audiopedagog med klassen til Ronny Patrick Jacobsen. FOTO KIRSTEN ROPEID Jeg var en urolig og krevende elev. Det lå helt sikkert alltid i bakhodet til Hanne. Men foran i hodet hennes, i ansiktet, så jeg bare tålmodighet og respekt, sier Ronny Patrick Jacobsen. TEKST Kisten Ropeid Spenning og usikkerhet prega både lærer og elev da de møttes for å ta fatt på første klasse i Dette var ei brytningstid for bruk av tegnspråk i undervisning. Jacobsen sier at hans egen utvikling av sjølforståelse i småbarnsåra hadde gått i skilpaddefart. En av grunnene til det meiner han var at bruk av tegnspråk ikke hadde noen sentral plass på Voldsløkka barnehage, der døve Oslobarn gikk. Men førskolelæreren, Gudny Hagen, som seinere er blitt kjent for å lage store barnefjernsynsserier som Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen, inviterte Ronny hjem og introduserte ham for tegnspråk der. På besøk i Utdannings lokaler forteller han gjennom døvetolker at han likevel meiner at han var en gutt med svært liten sjølinnsikt da han stilte til start i første klasse. Tospråklige barn Hanne Pedersen, som hun het da, var ferdig audiopedagog samme året som Ronny begynte på skolen. Utdanning har alt møtt henne på Skullerud voksenopplæringssenter, der hun nå underviser hørselshemmete innvandrere og asylsøkere i tegnspråk og norsk. Ronnys klasse var hennes første, og hun hadde den i fem år. Trass solid utdanning var hun svært nervøs for hvordan det skulle gå å omsette til praksis teoretisk kunnskap om språklæring for hørselshemmete. Men så blei det bare veldig morsomt. Vi gjorde så mye rart, sier hun. Målet var at barna skulle bli tospråklige; tegnspråk og norsk. Den dag i dag synes jeg det er utrolig så flinke de blei. Innsatsen som kreves av barn i deres situasjon, er enorm, sier hun. Klassen besto av sju elever med to lærere. Hanne Pedersen Anker hadde hovedansvaret for de fire døve elevene, og Anne Kristin Jellum Skomedal for de tre tunghørte. Dramatiserte bibelfortellinger Så var det ut å gå. De var på tur over alt, for å se og observere, og for så å snakke på tegnspråk om det de hadde sett tilbake på skolen. Gjett om Ronny breaka etter å ha sett breakdance på Karl Johan, sier Hanne Pedersen Anker. Men hun husker også Ronny, som den lederen han var, marsjere med alle de andre barna etter seg ut på rødt lys i det sterkt trafikkerte Carl Bernerkrysset. Vi hadde øvd masse på det med rødt lys, så da fikk han grov kjeft, husker Hanne. Sjøl om jeg var populær og en leder blant barna, var jeg ikke flink til å ta hensyn og se andres behov, erkjenner Ronny. Jeg var svært fysisk, glad i idrett og glad i å konkurrere og vinne. Den sterke interessa for det fysiske gjorde også at jeg ikke var særlig interessert i mye av den teoretiske undervisninga, reflekterer han. Læreren hadde likevel sine knep for å få han med: Vi dreiv enormt mye med dramatisering. Den gangen hadde vi jo fortsatt faget kristendomskunnskap, og vi dramatiserte bibelfortellinger titt og ofte. Det var en måte å gi barna grep om stoffet på, forteller Hanne Pedersen Anker. 20 UTDANNING nr. 2/27. januar 2011

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

- Konflikter på arbeidsplassen m.v. Er praksis i dag god nok? Kan denne typen saker ivaretas lokalt, eller må forbundet sentralt inn?

- Konflikter på arbeidsplassen m.v. Er praksis i dag god nok? Kan denne typen saker ivaretas lokalt, eller må forbundet sentralt inn? Ledere - intervjuguide - Bakgrunn: hvor lenge medlem, hvor lenge ledermedlem, hva er den største forskjellen på å være ordinært medlem og ledermedlem? Andre ledere organisert i Utdanningsforbundet? - Hvilken

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Innkalling til rådsmøte nr 1/2012 i Faglig råd for helse - og sosialfag 8. februar 2012 kl 10-15, Utdanningsdirektoratet, møterom 1

Innkalling til rådsmøte nr 1/2012 i Faglig råd for helse - og sosialfag 8. februar 2012 kl 10-15, Utdanningsdirektoratet, møterom 1 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 27 14 E-post: aina.helen.bredesen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 27.1.2012 Vår referanse: 2012/402 Deres dato: Deres referanse: Faglig råd

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Rettleiing av nyutdanna førskulelærarar og lærarar Rettleiar om krav til pedagogisk bemanning Tariff 2012 Finansiering av barnehagar

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Innst. X S (2014 2015)

Innst. X S (2014 2015) Innst. X S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane Fredric Holen Bjørdal, Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.3/15 LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 6.3.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Lønn og

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

14.10.10 ANSATTE SKOLEÅRET 2010/11:

14.10.10 ANSATTE SKOLEÅRET 2010/11: 14.10.10 Vi er godt i gang med nytt skoleår, og vi har fått noen nye medarbeidere og elever som vi ønsker spesielt velkommen! Noen har forlatt oss, men det hører også med, selv om vi synes det er vemodig

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

I februar innkaller vi til dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte grunnskole og videregående opplæring hver for seg (delte dagskurs).

I februar innkaller vi til dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte grunnskole og videregående opplæring hver for seg (delte dagskurs). Besøks- og postadresse: Brynsengveien 2, 0667 Oslo. Telefon: 23 13 81 00 Epost: oslo@udf.noweb: www.udf.no/oslo Facebook: www.facebook.com/udfoslotwitter: www.twitter.com/udfoslo Du mottar denne e-post

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Anja Engtrø og Ann Øjrebu, StatoilHydro Rotvoll. arb

Anja Engtrø og Ann Øjrebu, StatoilHydro Rotvoll. arb Anja Engtrø og Ann Øjrebu, StatoilHydro Rotvoll arb En organisasjon for eidsfolk Det vil si at vi kjemper for ei skikkelig lønn å leve av, og at vi skal ha det bra på jobb. Det klarer man ikke alene. Eirik

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer