Utfordringer fra grasrota

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Å se etter tegn Fotoreportasje 22 Hekta på hest Petit 26 Apps and downs Frisonen 27 På vei opp JANUAR 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 år Utfordringer fra grasrota

2 Redaksjonen januar 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no 12 Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Hovedsaken: utdanningsforbundet 10 år Utdanning har snakket med «grasrota» i organisasjonen om utfordringene framover for tiåringen. det finnes ikke bare én oppskrift. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Lærer Brit Thorstensen har Seven Summits på timeplanen. Hun håper å fostre polfarere. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Aktuelt 11 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Fotoreportasje 22 Friminutt 26 Frisonen 27 Bøker 28 Innspill 30 Dilemma 33 Debatt 34 Kronikk 42 Stilling ledig/ kunngjøringer 46 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Lærer Hanne Pedersen Anker debuterte som audiopedagog med klassen til skuespiller Ronny Patrick Jacobsen. 2 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Borgerlig strid om valgfagene Debatten om gjeninnføring av valgfag på ungdomstrinnet har gått høyt den siste tiden, både på Utdannings nettsider og i dagspressen. Det er sjelden vi får så mange reaksjoner og kommentarer som vi har fått på akkurat denne saken. De politiske partiene er enige om at ungdomstrinnet skal bli mer praktisk. Endringene som gjøres på trinnet fra høsten av, kommer derfor til å overleve eventuelle regjeringsskifter, sa stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet i forrige utgave av Utdanning. Ikke før hadde hun sagt det, så braket det løs på borgerlig side. 22 Fotoreportasjen De 25 jentene med faget «toppidrett hest» på Melsom videregående skole i Vestfold er hekta på trening og på hest. De bruker utallige timer i stallen og i ridehallen. 28 På tavla Med biografien «Kors og kårde» har Ingeborg Solbrekken kastet nytt lys over forfatteren, antroposofen, teologen og antisemitten Marta Steinsvik ( ). Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Utdanningsforbundet fyller 10 år. Utdanning har snakket med medlemmer om jubilanten. Foto: Erik M. Sundt Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre I spissen for kritikerne fant vi kanskje ikke så overraskende skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H). Han er en klar motstander av å innføre valgfag på ungdomstrinnet og mener det i stedet bør gis lokal handlefrihet. Jeg synes det heller bør brukes ressurser på grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Vi kommer til å søke departementet om fritak for å opprette valgfag, sa Ødegaard til Dagsavisen. Han fikk et klart og tydelig svar fra Fremskrittspartiets Tord Lien, som ga uttrykk for at det ikke er noen motsetning mellom å ha ambisjoner om viktige basisferdigheter og det å innføre valgfag. Lien sa også at motstanden fra Høyre kan skape problemer for et mulig borgerlig regjeringssamarbeid etter valget neste høst. Utdanningsforbundet støttet innføringen av valgfag i høringsuttalelsen som ble sendt i høst. Det blir sett på som et viktig tilbud, og et flertall av medlemmene støtter det. Likevel er skepsisen nå sterk, både på grasrota og sentralt i organisasjonen. Sentralstyremedlem Steffen Handal sier rett ut at begeistringen vil legge seg dersom det blir et hastverkstilbud uten tilstrekkelige ressurser. Vi får signaler om at kostnadene må bæres innenfor rammene. Da vil innføringen smuldre opp, sier Handal. Statsråd Kristin Halvorsens svar er at hun setter sin lit til kommunene. Innføringen er anslått å koste 470 millioner kroner, men i årets budsjett er det bare avsatt 68 millioner kroner. Det er nok ikke så ofte Torger Ødegaard har funnet trøst i å lese Utdanning, men det har han trolig gjort nå. For den anerkjente skoleforskeren Kirsti Klette og psykologiprofessor Hanne Haavind ga motstanderne av valgfag vann på mølla i starten av året. Å innføre valgfag er feil svar på skolens utfordringer, sa de to i hovedoppslaget om ungdomstrinnet. I stedet vil de ha færre fag i skolen med en litt bredere definisjon av innholdet i hvert av fagene. De ønsker nok ikke å bli tatt til inntekt for skolebyråden i Oslo, men vi hører likevel applausen fra ham i bakgrunnen. 3 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

4 Aktuelt internasjonal barnehagekonferanse i oslo representanter for 36 land samles i oslo når norge er vertskap for en stor oecd-konferanse om barnehager tirsdag 24. januar. fremtidens barnehager er tema. Dette går direkte inn i det norske arbeidet for å sikre barnehager med høy kvalitet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. en oecd-rapport om barnehager, Starting Strong III, vil bli presentert. Tariff arbeidstiden blir en del av ho Utdanningsforbundet og KS ble ikke enige om en ny avtale om lærernes arbeidstid. tekst jørgen jelstad jj@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Dermed blir arbeidstidsavtalen en del av årets hovedtariffoppgjør med streikerett. Utdanningsforbundet krever blant annet redusert undervisningstid for kontaktlærere. Nå har kontaktlærere èn time undervisningsfri i uka for å utføre andre oppgaver som jobben krever. Har jobbet for en enighet Vårt hovedmål var å lette lærernes arbeidspress gjennom en ny avtale. Vi klarte ikke å komme til et resultat hvor vi fikk en forsikring om at kontaktlærernes arbeidspress skulle lettes, og det var hovedpunktet hvor forhandlingene strandet, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Hun sier det er alvorlig at man ikke har fått til en ny avtale fordi lærernes arbeidssituasjon i dag er uholdbar, og at det haster med å få frigitt mer tid til kjerneoppgavene, som er å gi god undervisning til elevene. Utdanningsforbundet og leder Mimi Bjerkestrand ble ikke enig med KS om arbeidstidsavtalen.. Foto ToM-eGIl jensen Bjerkestrand mener Utdanningsforbundet hele tiden har jobbet for å få til en enighet, men at det i sluttfasen ble klart at det ikke ville gå. De totale endringene som ble foreslått i arbeidstidsavtalen, var også for omfattende til at vi kunne akseptere det, sier hun. Avgjøres i tariffoppgjøret Det betyr at forhandlingene om arbeidstidsavtalen blir innlemmet som en del av hovedtariffoppgjøret, og da vil det måtte komme en avgjørelse. Diskusjoner om arbeidstid er ikke uvanlig i et hovedtariffoppgjør, men å bringe særavtaler inn i tarifforhandlinger er mer uvanlig, sier Bjerkestrand. Ville ha flere arbeidsdager KS skriver i en pressemelding at de har ønsket «å legge bedre til rette for kompetanseutvikling og planlegging, ved å fordele arbeidstiden over flere dager i året». - Skolens ledelse har sammen med ansatte og tillitsvalgte en viktig rolle i å utvikle skolen. Partene er enige om mange tiltak, men konkrete endringer i lærernes arbeidstidsavtale viste det seg vanskelig å bli enige om, sier forhandlingsdirektør Hege Mygland i KS ifølge ks.no. Arbeidstidsavtalen det er blitt forhandlet om, gjelder for KS-området. Oslo-lærerne er derfor ikke en del av disse forhandlingene. Prolongering For to år siden ble avtalen prolongert, noe som daværende leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland sa var «til det beste for medlemmene». I november i fjor sa leder Mimi Bjerkestrand til Utdanning at hun hadde forventninger om justeringer av avtalen. Det er noen punkter som vi vil ha forbedrin- Økt fare for streik Fafo-forsker Bård Jordfald mener hovedoppgjøret er blitt et mer komplisert puslespill etter at forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale brøt sammen 18. januar. Forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for lærerne brøt sammen da Utdanningsforbundet og KS ikke klarte å bli enige. At en særavtale går til hovedoppgjøret, er ikke noe vi ser ofte, selv om det har skjedd tidligere. Teoretisk sett vil det bli økt fare for arbeidskonflikt når man bringer flere uavklarte forhold, som arbeidstidsavtalen, inn i hovedoppgjøret, sier Jordfald. Men han mener at innlemmingen av arbeidstidsforhandlingene i tariffoppgjøret ikke er entydig negativt. Partene vil nemlig få flere forhandlingskort. Det blir mer å spille på i forhandlingene, sier han. Hva legger du i det? Man kan tenke seg at det går an å bytte penger for tid. Puslespillet er blitt mer komplisert, men det gir også flere løsningsrom, sier Jordfald. Dersom det kan bli aktuelt å bytte penger for tid, kan det bety mindre penger i lommeboka? Det er umulig å svare på. Partene vil jo ikke si så mye om hvorfor de ikke kom til enighet, og holder kortene tett til brystet nå. Hvor langt Utdanningsforbundet og Mimi Bjerkestrand vil gå og hvor mye penger Sigrun Vågeng i KS har, vet jeg ikke, sier han. Er det sånn at man må bli enige om arbeidstidsavtalen i tariffoppgjøret? Der er partene suverene, og det er opp til dem. Kan det bli aktuelt med en prolongering, slik det ble for to år siden? Det samme gjelder her. Det er opp til partene å avgjøre når de møtes i forhandlinger til våren, sier Jordfall. Fafo-forsker Bård Jordfald mener hovedoppgjøret til våren blir et mer komplisert puslespill. Foto PrIvAT 4 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

5 Tittel Videreutdanning mot mobbing Xxxx Svenske Skolverket tilbyr et kurs i verdi og likebehandling for skoler som vil forbedre arbeidet mot trakassering. Kurset er i samarbeid med 14 universiteter og høyskoler og tilbys barnehager og skoler som vil jobbe mot diskriminering, trakasseringer og krenkende atferd, ifølge skolverket.se. Eget mobbeombud Buskerud får et eget mobbeombud i løpet av året. Samtidig krever stortingsrepresentant Anders B. Werp (H) et nytt nasjonalt krafttak mot mobbing. Bondevik II-regjeringen satte i gang en slik kampanje, men det begynner å bli mange år siden og det er på tide med et nytt krafttak, sier Werp til Drammens Tidende. vedoppgjøret l Hovedkravene fra Utdanningsforbundet: l Tidsressurs til kontaktlærertjenesten l Klargjøring av undervisningsbegrepet l Tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak l Tydeliggjøring av kommunenes/ fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse l Tydeliggjøring av formålet med og krav til utforming av arbeidsplaner l Sentral avtale med muligheter for lokale avvik ved enighet l Forpliktende samarbeid om langsiktige løsninger ger på, og vi prioriterer kontaktlæreren og seniortiltak, sa Mimi Bjerkestrand til Utdanning den gang. På spørsmål om hva det ville ha å si dersom forhandlingene om arbeidstidsavtalen ble en del av hovedoppgjøret, svarte hun: Det betyr at vi må konsentrere oss om to store Det ble ikke enighet mellom Utdanningsforbundet og KS om arbeidstidsavtalen. Ill. foto: øyvind SæTre tema, både lønns- og lønnsvilkår i tariffavtalen og arbeidstidsavtalen for skoleverket. Det betyr også at vi i større grad må prioritere hva vi skal ha hovedoppmerksomheten på. Streikerett Den retten som ansatte har til hel eller delvis arbeidsnedleggelse hvis de ikke er blitt enig med arbeidsgiveren om nye lønns- og arbeidsvilkår. Streik som legitimt virkemiddel fremgår blant annet av Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven samt av internasjonale konvensjoner og avtaler. Muligheten til å streike kan bli begrenset av inngåtte tariffavtaler eller av lovgivningen, for eksempel der viktige samfunnsinteresser blir berørt. Mer omfattende oppgjør Forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland, sier til Utdanning at de har hatt forhandlinger med gode prosesser med alle, og en særlig tett dialog med Utdanningsforbundet. Hva er det Utdanningsforbundet krever som dere ikke kan godta? Vi har gått nøye og grundig gjennom både vanskelige og mindre vanskelige temaer, og da vi kom til avslutningen, var avstanden for stor, men det vanskelige her er det som koster penger, sier Mygland. Blir puslespillet til våren enda vanskeligere å få til nå som arbeidstiden blir en del av oppgjøret? Vi skal forhandle om både lønn og arbeidstid. Oppgjøret blir helt klart mer omfattende, og sikkert mer krevende, sier hun. Ifølge Fafo-forsker Bård Jordfald er ikke innlemmingen av arbeidstidsforhandlingene i tariffoppgjøret entydig negativt. Han mener at partene vil få flere forhandlingskort, og at det kan tenkes at det går an å bytte penger for tid. Hva er din kommentar til det? Det vil jeg ikke kommentere, men vi har erfaring med å håndtere mange elementer i hovedtariffoppgjøret, sier hun. Det vanskelige her er det som koster penger, sier forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland. Foto SjøWAll 5 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

6 Aktuelt St. Olavs Orden til Halvdan Skard Halvdan Skard KS er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han har vært den lengst sittende lederen av KS og sørget for at KS har blitt en kompetent og synlig samfunnsaktør, ifølge pressemeldingen fra KS. Politisk streik Markering mot vikarbyrådirektivet Fleire LO-forbund samla den 18. januar medlemmer og sympatisørar over heile landet til politisk streik og markering mot innføring av EUs vikarbyrådirektiv. TEKST Kirsten Ropeid I Oslo var det fanemarkering på Youngstorget før demonstrasjonstog til Stortinget. «Utdanningsforbundet Oslo» og «Utdanningsforbundet Akershus» var blant namna ein kunne lese på fanene. I Oslo var det appellar frå representantar for Fellesforbundet, El og It Forbundet og Norsk Transportarbeiderforbund. Dei framheva at direktivet er ein trussel mot sentrale punkt i Arbeidsmiljølova (til dømes mellombels tilsetjing). SV seier nei Det finst krefter i LO som går inn for direktivet. Saka har vore oppe i leiande organ i LO tidlegare. Da har motstandarane mot direktivet vore i eit klart mindretal. Men forbunda som går imot innføringa av vikarbyrådirektivet, organiserer fleirtalet av LO-medlemmene. Desse forbunda krev at regjeringa nyttar vetoretten i EØS-avtalen og avviser direktivet. Av regjeringspartia har SV sagt klart nei til direktivet, Senterpartiet er skeptisk. Men Arbeidarpartiet vil ikkje leggje ned veto mot innføringa. Ifølgje Dagsavisen spelar forbunda som er imot direktivet, nå eit høgt spel. Og tida er knapp. Timeplanen for saka er slik at skal dei få LO-leiinga til å oppfordre regjeringa til å bruke vetoretten, må det skje seinast måndag 30. januar. Betre lønns- og arbeidsvilkår Arbeidarpartiet si stortingsgruppe har gått inn for direktivet. I eit innlegg på nettsidene til Delar av fagrørsla demonstrerte mot vikarbyrådirektivet den 18. januar. Biletet er frå markeringa på Youngstorget i Oslo. FOTO KIRSTEN ROPEID Arbeidarpartiet seier stortingsrepresentantane Anette Trettebergstuen og Knut Storberget at vikarbyrådirektivet regulerer ein bransje som i dag mange stader er fritt vilt, og at direktivet sikrar vikarane betre lønns- og arbeidsvilkår. Motstandarane trur ikkje direktivet vil ha den effekten. Kritikarane hevdar tvert om at innføring av direktivet vil svekke både rettane til norske arbeidstakarar og lønnsnivået. Vi fryktar at direktivet vil setje til side både norsk lov og tariffavtalen om det blir innført, seier leiar i Postkom, Odd Christian Øverland, til LO-aktuelt. Vikarbyrådirektivet: EU- direktiv som gir reglar om inn- og utleige av arbeidskraft. I september 2010 ba Arbeidsdepartementet høyringsinstansane vurdere konsekvensar dersom direktivet vert innført i Noreg. Etter denne høyringa blei det behov for fleire tiltak for å sikre at blant anna likebehandlingsprinsippet kan bli etterlevd. Arbeidsdepartementet sende difor ut ei tilleggshøyring med ytterlegare forslag til tiltak. Tilleggshøyringa har frist 30. januar. Det er ikkje bestemt når Stortinget skal handsame vikarbyrådirektivet. 6 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

7 kvinnelig lærer ingen ulempe Etter flere medieoppslag om kvinnedominert undervisning, går Kunnskapsdepartementet (KD) ut og avviser at kvinnelige lærere er en ulempe for gutter. Forskningen er ikke entydig når det gjelder at gutter oppnår bedre skoleresultater hvis de har mannlige lærere, uttaler KD på sine nettsider. Lærlinger trives i bedrift Lærlinger flest opplever det som positivt å gå fra skolebenken og ut i en bedrift, viser en ny rapport. Lærlinger i åtte forskjellige fylker og med ulike fag har deltatt i den omfattende undersøkelsen fra NIFU og Fafo. Lærlingene rapporterer at de er til dels mye mer fornøyd med opplæringen i bedrift enn i skole. Barnehagepolitikk styrket pedagogisk bemanning Leder av utvalget, Kjell Erik Øie. arkivfoto ERIK M. SUNDt Økt pedagogisk bemanning i barnehagene er et av forslagene fra utvalget som har vurdert endringer i barnehageloven. tekst John Roald Pettersen Øie-utvalget la nylig fram sin utredning. Utvalget foreslår en rekke endringer som skal sikre kvaliteten i barnehagene. Flertallet i utvalget foreslår 50 prosent førskolelærere i barnehagene fra 2020, og i tillegg at 25 prosent av de ansatte skal ha fagutdanning som barne- og ungdomsarbeider. Et mindretall i utvalget foreslår 40 prosent førskolelærere. Selv om det er dissens på andelen pedagoger, så er det et samlet utvalg som foreslår å lovfeste at det skal være flere pedagoger i barnehagen enn i dag. Det er et klart signal om at høyere andel førskolelærere er et mål for å sikre kvaliteten i barnehagene, sier leder for barnehagelovutvalget, Kjell Erik Øie. Barnets beste Utvalget foreslår en sterkere regulering på flere områder som er særlig viktige for å sikre høy kvalitet, og legger opp til et tydeligere og mer anvendelig regelverk. Blant annet foreslår utvalget at hensynet til barnets beste skal lovfestes, gjennom formuleringen «ved anvendelse av bestemmelsene i denne lov skal det legges avgjørende vekt på barnets beste». Utvalget foreslår videre at barnehagebarns rett til et godt fysisk og psykososialt miljø skal lovfestes, og at det skal komme inn bestemmelser som fastslår barns rett til å tilhøre en barnegruppe. En avklaring av når et barn skal regnes som tre år i barnehagelovens forstand, ligger også inne i forslaget. Et vesentlig punkt i utvalgets arbeid har vært hvordan tilsynet med barnehagene skal utføres. Vi ser at dette ikke er godt nok i dag, og et samlet utvalg foreslår at tilsynsorganet som får ansvar for Barnehagelovutvalget la nylig fram sin utredning. Økt pedagogisk bemanning er et av forslagene for å sikre kvaliteten i barnehagene. ill.foto BIRgIt RØE MathISEN tilsynet med kommunene, også skal gis adgang til å føre tilsyn med enkeltbarnehager, sier Kjell Erik Øie. Løfterikt Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, mener det er en løfterik utredning som er lagt fram, og at det kan bli en milepæl for norske barnehager dersom forslagene følges opp. Utvalget kommer med tydelige og målrettete kvalitetskrav, særlig når det gjelder bemanning og kompetanse. Utdanningsforbundet har lenge argumentert for 50 prosent førskolelærere, og nå kommer det som et forslag her. Det er bra, sier Bjerkestrand. I tillegg er det bra at utvalget har sett nødvendigheten av å rydde opp i kommunenes ansvarsog tilsynsforhold. Her er det helt nødvendig å gjøre noe, og det er positivt at utvalget foreslår krav til barnehagefaglig kompetanse i administrasjonen. Hva forventer du at det blir mest debatt om? Jeg regner med at det blir debatt om hvor realistisk det er å få en klart høyere andel førskolelærere, sier Mimi Bjerkestrand. Også barnehagepolitisk talskvinne i Høyre, Linda Hofstad Helleland, mener det ligger mye positivt i innstillingen fra Øie-utvalget. Utredningen er ambisiøs på barns vegne, det er bra, sier Helleland. l Barnehagelovutvalget Utvalget har hatt som oppgave å gjennomgå barnehageloven med forskrifter for å se om styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor. Utvalgets forslag ble lagt fram i NOU 2012:1 til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene. Denne sendes nå ut på høring. 7 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

8 Aktuelt Flere barn slår Politiet i Troms er bekymret over utviklingen hvor elever slår og truer medelever og lærere på skolen. Statistikk fra politidistriktet viser at stadig flere barn under den strafferettslige lavalderen på 15 år begår kriminelle handlinger. I 2011 behandlet Troms politidistrikt 100 tilfeller, som er en dobling fra Bryt læreplanen to år utan symjeopplæring grunnskoleelevar på Sandane i gloppen kommune i Sogn og Fjordane har vore utan symjeundervisning i to år. Kommunen bryt læreplanen, meiner leiaren for foreldra. Leiar for Foreldreutvalet ved Sandane skule, Gro Pleym Iversen, seier til avisa Firda at ho kjenner fjerdeklassingar som ikkje kan symje. Ifølgje læreplanen skal elevar på dette trinnet vere trygge i vatnet og symjedyktige. Ventar på basseng Årsaka til at elevane ikkje har fått symjeopplæring, er at bassenget i Firdahallen på Sandane har vore stengt sidan hausten Det skal kome ny symjehall i anlegget Trivselshagen, som er under bygging. Entreprenøren har fått frist til 1. mai i år til å ha bassenget ferdig. I mellomtida har elevane ved Sandane skule, Nordstranda skule og Gloppen ungdomsskule vore utan symjeopplæring. Intensivopplæring Foreldreleiar Gro Pleym Iversen krev at desse elevane blir frakta til det som nå er det einaste symjebassenget i kommunen, ved Hyen skule, vel tre mil frå Sandane. Men etter planane skal dette bassenget òg stenge. Oppvekstsjef i Gloppen, Olav Fure, seier til Firda at han vil sjekke kostnadene To år utan symjeopplæring er i strid med læreplanen, meiner Fau-leiar Gro Pleym Iversen. ill.foto BO MaTHISEn før han eventuelt lover å halde bassenget ope, slik at elevane frå dei tre skulane kan få opplæring der. Planen hans er at desse elevane skal få intensiv symjeopplæring dei siste seks vekene av skuleåret, etter at det nye bassenget er opna første mai. Underslo pensjonspremie Elevundersøkelsene i gang Undersøkelsene gir elever, lærlinger, lærere, instruktører og foresatte mulighet til å si sin mening. Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kan gjennomføres fra 16. januar til 30. april klokken 16, opplyser udir.no. Alle tre undersøkelsene kan gjennomføres både i høst- og vårsemesteret. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn, 10. trinn og Vg1 på våren. Lærlingundersøkelsen og Instruktørundersøkelsen blir gjennomført fra 3. oktober til 30. april. En tidligere daglig leder i en barnehage er dømt for å ha underslått ansattes premie til pensjonsforsikring. Moss tingrett dømte kvinnen til 30 dagers samfunnsstraff fordi hun holdt tilbake til sammen kroner. Beløpet ble i stedet brukt til drift av barnehagen. Barnehagen gikk konkurs i november Kvinnen var daglig leder og styreleder. Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om 30 dagers fengsel, men retten mente samfunnsstraff var tilstrekkelig, siden kvinnen ikke underslo beløpet til privat vinning, skriver Moss Avis. 8 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

9 Tittel Kan nekte elever å dekke seg til Xxxx Skoler kan nekte elever å bære heldekkende slør i visse situasjoner, slår svenske Skolverket fast. Det gjelder dersom tildekking forstyrrer samspillet mellom lærer og elev, eller dersom det kan føre til farlige situasjoner, som ved laboratoriearbeid. Vi er mer alene Menn er mer alene enn kvinner, mens barn og unge er minst alene. Vi er 1 time og 45 minutter mer alene i dag enn for 20 år siden, viser tall fra SSB. I 2000 var vi nesten en time mer alene per døgn enn vi var i Økningen har fortsatt, og nå er vi en time og tre kvarter mer alene enn for 20 år siden. Kunnskapsløftet Arbeidsmiljø tilsynssak om skolebygg Fylkesmannen starter tilsynssak om skoler i Bergen som er i svært dårlig forfatning. Kunnskapsløftet skulle gi de flinke elevene i ungdomsskolen større faglige utfordringer og muligheten til å ta fag fra videregående. ill. Foto: ErIk M. SunDT ikke alle kan ta vg-fag Kun i 45 kommuner får elever muligheten til å ta fag fra videregående mens de går på ungdomsskolen. Dette skjer til tross for at Kunnskapsløftet skulle gi de flinke elevene større faglige utfordringer, skriver Kommunal Rapport. Kunnskapsløftet skulle nemlig gi elever muligheten til å gjøre seg kjent med videregående skole ved å ta slike fag allerede i grunnskolen. Meningen var at de skulle kunne ta ett eller to fag fra videregående trinn 1 og dermed kjøre raskere gjennom eller bygge på med flere fag på videregående. Selv om det sakte, men sikkert er blitt flere og flere kommuner som tilbyr dette, er det bare en brøkdel av elevene som benytter seg av tilbudet. Men i kommuner som Nes i Akershus, Stjørdal og Lørenskog er det motsatt. Her har flere enn 10 prosent av avgangselevene i ungdomsskolen meldt seg på kurs på videregående nivå, ifølge Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Vi har bedt byrådet om et møte der de forklarer seg om hvorfor kommunen ikke klarer å gi elevene et godt fysisk arbeidsmiljø etter opplæringslovens paragraf 9, sier assisterende fylkesmann Rune Fjeld til ba.no. Avisa skriver at 22 av skolene ikke er godkjent etter «forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole». Utdanning har tidligere skrevet om Landås skole, men også ved skolene Møhlenpris og Varden forteller lærere og elever om hodepine, slimhinneirritasjoner og astma på grunn av inneklimaet. På Fylkesmannens nettsider vises det til medieoppslag om inneklima på skolene. Forholdene vi ser ved skolene er uakseptable, sier assisterende fylkesmann Rune Fjeld til bt.no. Forholdene ved mange skoler i Bergen er uholdbare, ifølge Fylkesmannen. ill. Foto: FrED HaralD nilssen Kampanje for helsearbeiderfaget Helsedirektoratet lanserte nylig årets rekrutteringskampanje for helsearbeiderfaget. Ungdom over hele landet må velge utdanningsprogram i videregående opplæring innen 1. mars. Helse- og sosialfag er i dag det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet på videregående skole, og det er stort behov for helsefagarbeidere. Målet med kampanjen er at enda flere ungdommer skal få informasjon om hvilke muligheter de har som helsefagarbeidere, opplyser direktoratet. I år som i fjor involverer Helsedirektoratet bloggere i kampanjen. Ti ferdigutdannete helsefagarbeidere blogger om sin arbeidshverdag. I tillegg følges tre elever på helse- og sosialfag ved tre videregående skoler. De blogger om tanker, opplevelser og forventninger til utdanningen de har valgt. 9 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

10 Aktuelt navn Talentjegeren Rektor Jarle Aarbakke har integrert likestillingsarbeidet i ledelsesstrukturen ved universitetet og sier at det er det viktigste grepet for suksessen. tekst Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Foto Birgit Røe Mathisen Jarle Aarbakke (69) Hvem Rektor ved Universitetet i Tromsø Aktuell Universitetet ble tildelt Kunnskapsdepartementets likestillingspris for «Vi jobber også for å rekruttere menn til fag med klar kvinnelig dominans.» Hva har andre universitet og høgskoler å lære av Universitetet i tromsø når det gjelder likestillingsarbeid? - Vi tror på det vi gjør, andre får vurdere om det passer for dem. Det viktigste grepet er at likestillingsarbeidet er forankret i ledelsesgruppa som omfatter dekanene. I de seinere år har vi satt i gang en rekke spesifikke tiltak rettet mot opprykksordninger, og vi ser at mange virker godt. Vi har nå flere kvinner i professorater enn noe annet universitet - 27,4 prosent. aasland fortalte under prisutdelingen at dere anser kjønnsbalanse som en forutsetning for å lykkes. Forklar! - Vi tror at talent som kreves på et universitet fins jevnt fordelt. Hvis vi sørger for en rekruttering og videreutvikling av begge kjønn, vil vi samlet sett gjøre det bedre. Jeg vil understreke at likestillingsproblematikken gjelder begge kjønn: Vi jobber også for å rekruttere menn til fag med klar kvinnelig dominans. Hva skal dere gjøre med prisen på to millioner kroner? - Det vet vi ærlig talt ikke ennå, men det mangler ikke gode formål. Prisen har et skikkelig kronebeløp som gjør det mulig å få i stand enda flere gode tiltak. Målet er å få opp kvinneandelen i professorater til 30 prosent i Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? - Gro Harlem Brundtland for hennes tøffe stil, engasjement, mot og innsikt i verdens store problemstillinger, kvinners stilling i muslimske samfunn som et av flere eksempel. Hvem ville du gitt straffelekse? - Jeg er bedre på ikke å straffe, men belønne. Næringslivsledere og organisasjoner som ikke har fått med seg vårt økte næringslivsfokus: Vær på banen! Følg med på hva som skjer hos oss! Lytt på radio! Et enkelt spørsmål, da: Hvilke lag og foreninger er du medlem av? - Forskerforbundet, Den norske kreftforening og sannsynligvis Tromsø tennisklubb og Tromsøstudentenes idrettsforening, men er usikker på om jeg har betalt kontingenten. Hvem er din favorittpolitiker? - Jeg bryter reglene og svarer flere: Jonas Gahr Støre. Jeg har jobbet nært med ham, det er et privilegium. Statsministeren, som jeg har kjent fra 2005, gjør en stor politisk innsats og har en utrolig intellektuell kapasitet. Nelson Mandela. Angela Merkel. Eva Joly, som er professor 2 hos oss. Hun tar ufattelige tøffe debatter. En type politiker som kloden trenger. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? - Ikke noe. Jeg er ikke der. Hva er ditt bidrag for å redde verden? - Å lede et universitet som har en stor oppgave: Å videreutvikle nordområdene og få en bærekraftig utvikling av energi, mat, kultur. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? - Hva skal vi skal gjøre de neste 25 årene med oljefondet? Er det riktig at vi fem millioner mennesker, som tilfeldigvis er født i Norge, med et hav og en sokkel full av rikdom nødvendigvis bør se på oljefondet som noe som tilhører oss? Eller bør det anvendes til gode for hele verden? Hva liker du best med deg selv? - Hvis jeg er en vennlig mann, så er det hva jeg ønsker å være og liker best. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? - Løper, går på ski, sykler tar meg helt ut. Selv om jeg ikke er sikker på at det er hva jeg bør i min alder. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? - Får jeg tid, vil jeg lese flere av Dostojevskij om igjen. 10 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

11 Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansatte i barnehagen får mindre tid med barna på grunn av andre gjøremål. Det er administrative og praktiske gjøremål som gjør at barnehageansatte får mindre tid til ungene, ifølge en rapport fra Fafo. Færre elever får leksehjelp Nedgangen fra forrige til dette skoleåret er på drøyt 1500 elever, og det er de minste som faller fra. Ifølge Kommunal Rapport er det nå elever som får leksehjelp. Språklig samlings litteraturpris Utvider språket Ingvild H. Rishøi er tildelt Språklig samlings litteraturpris for Hennes siste bok er novellesamlingen «Historien om fru Berg». TEKST OG FOTO William Gunnesdal I Ingvild H. Rishøis siste bok, «Historien om fru Berg», mener juryen at leseren blir lokka inn i perspektivet og tankeverdenen til en jentunge og hennes følelser. Juryen har bestått av Pål Styrk Hansen, Marit Ims og Hege Hellum. Anmeldere bruker beskrivelsen nært og sårt og vart og vondt. For meg er dette først og fremst sterkt og bra!, sa Pål Styrk Hansen da han la fram juryens begrunnelse. Noterer nye ord Ingvild H. Rishøi (33) er født og oppvokst på Kjelsås i Oslo. Hun har hittil utgitt fire bøker og er utdannet journalist. Men Kjelsås er jo et boligstrøk vi ikke forbinder med et område der det snakkes et mer radikalt språk? Jeg er 33 år, og da jeg vokste opp der, var Kjelsås hva vi kunne kalle et arbeiderstrøk, slik at språket der var mer radikalt enn det er i dag, forteller hun. Du er kjent for at du i dine bøker «utvider» språket. Hvordan får du de ideene du formidler i bøkene dine? Jeg bor på Ammerud i Oslo, et område med mange innvandrere. Når jeg reiser med T-banen, lytter jeg til hvordan innvandrere, bl.a. somaliere, snakker med hverandre. Da kommer det norsk og somalisk om hverandre, og ordene er i mange variasjoner. Jeg har på lur ei notisbok, og der skriver opp en del formuleringer jeg hører. Tanken er at jeg kanskje kan anvende slike «kreative» ord i det jeg framover skal skrive, forteller hun. Har du vært mye ute og formidlet det du har skrevet? Ja, det har jeg, bl.a. i regi av den kulturelle skolesekken, der småskolebarna får skrive sin egen bok. Jeg blir veldig inspirert av ungenes språk, ofte lytter jeg til hvordan folk snakker, forteller Rishøi. Hun har hatt jobb både i barnehage og småskole, men understreker at det er forfatter hun vil være. Har du fått noen negative reaksjoner på din innimellom uortodokse bruk av det norske språket? Nei, men noen tror at jeg har tydd til «nødrim» når jeg bøyer verbene galt, sier hun med glimt i øyet. I ei av bøkene skriver hun for eksempel om en baker som gikk ned på kne i en speedbåt og «frei på en dønning ved Marseille». Rishøi har skrevet fire bøker de tre andre er «La stå» (2007), «Umbrakomonsteret Ikea om natten» (2007) og «Pling i bollen fine og ufine barnerim» (2011). Ny direktør Språklig samling Landslaget for språklig samling (LSS) ble etablert i 1959, og målet var å få til en tilnærming og en gang sammensmelting av radikalt bokmål og nynorsk. Prisen ble oppretta i si tid blant annet for å vise at hverdagsspråket, det folkelige, radikale bokmålet, duger som bokspråk, litterært språk, kunstspråk, og at forfattere det passer for, ikke skal måtte ta steget over i prestisjeformer for å bli estimert. Prisen ble første gang delt ut i 1963, til Mikkjel Fønhus. Årets prisbeløp er på kroner. Ingvild H. Rishøi er vinner av Språklig samlings litteraturpris for Trond Ingebretsen (45) er tilsatt som direktør for det nasjonale senter for IKT i utdanningen. Han er utdannet siviløkonom og kommer fra stillingen som daglig leder og medeier i konsulentselskapet Isfjord AS. Senteret er underlagt Kunnskapsdepartementet og skal arbeide aktivt for at IKT bidrar til økt kvalitet i opplæringen, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier hos barn, elever og studenter. 11 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

12 Hovedsaken UTDANNINGSFORBUNDET 10 ÅR Utdanningsforbundet fyller 10 år. Utdanning feirer med å spørre noen av de medlemmene hvordan de synes oppskriften fungerer. tekst Jørgen Jelstad Foto Erik M. Sundt 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Et stykke meninger fra grasrota 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken utdanningsforbundet 10 år Barnehage: Grunnskole: statusen må økes Lønnskampe Forbundet har en kjempejobb å gjøre med å få opp statusen til førskolelærerne, sier pedagogisk leder Trond Møller. Fire av de ansatte i Glitre barnehage i Bærum i Akershus sitter rundt bordet på møterommet og diskuterer sin egen fagforening. Utdanningsforbundet er for lite synlige i offentligheten, sier pedagogisk leder Vigdis Kristensen. Trond Møller nikker engasjert. De får penger av oss for å fronte vår yrkesgruppe, og det bør de gjøre i langt større grad. Jeg husker da Ingebrigt Steen Jensen gikk ut i lokalavisen her i Bærum og skrøt av barnehageansatte, og det førte til at alle i en kort periode var veldig opptatt av oss på en positiv måte. Slike utspill kunne også kommet fra Utdanningsforbundet, sier Møller. Størrelse og relevans Lønnsforhandlinger, billige forsikringer, ivaretakelse ved ansettelser og arbeidsforhold. Kjente saker kommer på bordet når de blir spurt om hvorfor de er medlemmer, og de ser både fordeler og ulemper ved å være en stor organisasjon. Fordelen er styrken man får gjennom å være store, og vi førskolelærere blir større og viktigere gjennom å stå sammen med de andre gruppene. Men størrelsen kan også føre til at vi føler vi blir litt borte i mengden, sier pedagogisk leder Torun Follerås. Møller legger til at aberet med å bli så store er at man av og til streiker og slåss for ting man ikke umiddelbart føler har relevans for sin egen yrkesgruppe. Blant annet fikk vi for noen år siden høre at vi UDFs utfordringer framover ifølge de ansatte i Glitre barnehage: sikre ressurser til bemanning. for å få en kvalitetsøkning må det følge ressurser med. Lønnsutvikling. Barnehagesektoren må være konkurransedyktig for å få kompetent arbeidskraft. Rekruttering. nå er altfor mange på dispensasjon. Trond Møller Vigdis Kristensen Torun Follerås skulle streike i solidaritet med lærerne, og det er greit, men da må også lærerne vise solidaritet med oss ved en senere anledning, sier Vigdis Kristensen. Vår tur De tror de barnehageansatte har vært litt for snille, framfor å slåss mer for sin egen yrkesgruppe. Nå er det på tide at andre viser litt ansvar overfor oss og sier at nå er det vår tur, sier Møller. Har dere forventninger til lønnsoppgjøret i år? Ja, det har jeg, sier Møller og krysser armene over brystet. Faglig veileder Camilla Haaland titter prøvende bort på han og smiler. Har du virkelig det? «Utdanningsforbundet er for lite synlige i offentligheten.» Pedagogisk leder Vigdis Kristensen Jeg var mot fusjonen for ti år siden, sier lærer Bernt Fauske. Han er verneombud på Belset skole i Bærum, og sammen med lærer og tillitsvalgt Kristin Koren og rektor Håvard Ulfsnes diskuterer de Utdanningsforbundet. Lærere i ungdomsskolen har nok mer til felles med lektorene enn med de barnehageansatte. Så hvis jeg selv kunne valgt noen å fusjonere med, ville det nok heller vært Lektorlaget enn barnehagene. Det blir jo også færre og færre allmennlærere, sier Ulfsnes. Ikke sterkere sammen Fauske mener slagordet «sterkere sammen», som ble brukt under fusjonen, ikke nødvendigvis fungerer i praksis. Vi har ikke noe samarbeid eller noe til felles med de ansatte i barnehagene. Og når vi skal kjempe for også denne gruppen, tenker jeg at mine interesser som lærer i ungdomsskolen blir svekket, sier han. Kristin Koren nikker bekreftende. Det er veldig mange som skal tas hensyn til, og det er et spørsmål om det er positivt for vår lønnsutvikling på sikt, sier hun. Rektor Ulfsnes tar ordet. Under lønnsoppgjøret kan for eksempel Utdanningsforbundet si at i år skal vi løfte førskolelærerne, men det kjennes overhodet ikke relevant for oss. Og jeg er usikker på om vi blir noe særlig sterkere sammen, sier Ulfsnes. Lønn viktigst De mener lønnskampen er den viktigste jobben til fagforeningen. Utdanningsforbundet skal primært ivareta lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppene de representerer. Men jeg synes de har altfor lite fokus på lønn, og hos mange medlemmer er det stor frustrasjon over det, sier Koren. Verneombud Fauske nikker. For å få god nyrekruttering og bedre lærere må det være en gulrot i den andre enden av utdannelsen, og da er det pengene som rår. Men det virker som forbundet har forsøkt å tone lønnskampen litt ned, sier Fauske. Savner synlighet De mener alle at Utdanningsforbundet er for lite synlige i offentligheten. Og hver gang de er i media, er det med negativt 14 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

15 Videregående: n viktigst Tøffere konkurranse «De nyansatte må jeg virkelig kjempe for å få inn, og de er langt mer kritiske i sitt valg av fagforening.» Lektor og tillitsvalgt Gunnar Schrøder Kristiansen Bernt Fauske Kristin Koren «Det virker som forbundet har forsøkt å tone lønnskampen litt ned.» Lærer Bernt Fauske fortegn om ting man ikke vil ha, ikke tror på, ikke vil være med på og så videre. De må være proaktive og komme med løsningsforslag, sier Ulfsnes. De ønsker seg mer positiv omtale av læreryrket. Vi kan ikke sammenlignes med andre yrker, sier Koren. Vi er på sett og vis kunstnere. Vi opptrer hver dag. Det er ikke mulig å måle læreryrket i antall produksjonsenheter, og dette er det viktig å få kommunisert ut, sier Fauske. Han vendte tilbake til læreryrket i forbindelse med forrige store lønnshopp for ti år siden. Men nå er lønnshoppet hentet inn igjen av andre grupper. Bør det være en hardere linje fra forbundets side? Ja, det mener vi, sier Koren. UDFs utfordringer framover ifølge de ansatte på Belset skole: Lønnskamp. Må være fanesaken. Positiv omtale i offentligheten. Mer synlighet. Rekruttering. Henger tett sammen med punktene over. Gunnar Schrøder Kristiansen og Gunnulv Hellesylt. De ansatte i grunnskolen er i klart flertall i organisasjonen, og vi føler vel at vi drukner litt, sier Gunnar Schrøder Kristiansen, lektor og tillitsvalgt på Lillestrøm videregående skole. Han ser mange fordeler med å være en stor organisasjon, som høy kompetanse og god kursing av tillitsvalgte, men han tror også det er en fare for at enkelte yrkesgrupper ikke får ivaretatt sine særinteresser. Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere nye medlemmer, sier Kristiansen. Adjunkt og tidligere tillitsvalgt på skolen, Gunnulv Hellesylt, sier at det er tøff konkurranse fra andre fagforeninger på de videregående skolene. Lærerrolle i endring På Lillestrøm videregående skole er det 65 medlemmer av Utdanningsforbundet av et pedagogisk personale på drøyt 120 personer. Lærerne er også i ferd med å bli en mer uensartet gruppe. Her på skolen har vi blant annet utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama og Medier og kommunikasjon. Ikke alle som hentes inn som lærere her, identifiserer seg nødvendigvis med lærerrollen. De får ofte heller ikke lønnsmessig uttelling for den praksisen og kompetansen de har gjennom det systemet lærerne har for dette. Slike Foto JøRgen JeLstaD medlemmer føler seg kanskje ikke så ivaretatt av organisasjonen, sier Kristiansen. Kontakt med grasrota De er også opptatt av at forbundet sier klart ifra i endringsprosesser. Vi opplever at Utdanningsdirektoratet finner på mye rart, og vi sitter her og rister på hodet på lærerværelset fordi vi skjønner at det de ønsker, er uklokt i praksis. Da må fagforeningen ta tak i dette. Når man jobber sentralt, er det fare for at man mister litt kontakt med grasrota, sier Kristiansen. De understreker begge at de generelt sett er fornøyde med Utdanningsforbundet. De synes imidlertid de er lite synlige i media, og Hellesylt savner også at de av til velger en litt tøffere tone i offentligheten. Det er ikke alt som skal forhandles om. Jeg synes ikke Utdanningsforbundet er flinke nok til å utnytte størrelsen. Vår tyngde gjenspeiles ikke i synlighet, sier Hellesylt. UDFs utfordringer framover ifølge Kristiansen og Hellesylt: Med så sprikende grupper i samme organisasjon risikerer man splittelser. Det blir vanskeligere å ivareta særinteresser. Konkurranse fra andre fagforeninger. Lærere blir en mer uensartet gruppe, særlig i videregående skole. Læreridentiteten er i endring, og da kan det bli vanskeligere å samle alle i Utdanningsforbundet. 15 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

16 Hovedsaken utdanningsforbundet 10 år Lederne: Lederdilemmaet Forskeren: Utdanningsforbundets medlemsgrupper Barnehage: grunnskole: Videregående opplæring: faglig-administrativt støttesystem: 6164 Høgskole og universitet: 1196 andre grupper: Pensjonister: studenter: folkehøgskole: 663 Kilde: Utdanningsforbundet en pragmatisk organisasjon Håvard Ulfsnes Flere og flere rektorer i Bærum går over i Skolelederforbundet, sier rektor Håvard Ulfsnes. Han er rektor på Belset ungdomsskole i Bærum og forteller at han selv har vurdert å melde seg ut av Utdanningsforbundet og inn i Skolelederforbundet. Det er av og til vanskelig å være i samme organisasjon som dem du skal lede, spesielt i vanskelige saker hvor det er konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Hvis det er en konflikt mellom rektor og en ansatt, og den ansatte har med den tillitsvalgte på møter, så er det jo sånn at den samme tillitsvalgte også skal representere rektor, sier Ulfsnes. Han mener Utdanningsforbundet aldri har hatt særlig fokus på ledermedlemmene i organisasjonen. I forbundet er lederne en liten gruppe, og vi har en del andre behov enn det lærerne og de andre gruppene har, sier Ulfsnes. «Det er av og til vanskelig å være i samme organisasjon som de du skal lede.» Rektor Håvard Ulfsnes Forsker Kristine Nergaard mener fusjonen har vært vellykket, men at Utdanningsforbundet vil møte økt konkurranse i tiden som kommer. Det ser ut til å ha vært en vellykket fusjon, og medlemsundersøkelser viser at medlemmene i hovedsak er fornøyde, sier forsker ved Fafo, Kristine Nergaard. En kritikk som har vært reist, er at lønnskampen har vært for snill, men Nergaard er ikke så sikker på at mer konfrontasjon er veien å gå. Det er usikkert hvor langt man kommer med å lage skikkelig bråk. En organisasjon som Utdanningsforbundet tenker ikke bare ett lønnsoppgjør, de må tenke mange over tid. Utdanningsforbundet har hatt en profil på lønnsdannelsen som har ligget kjernegruppene nær. De har ønsket gode generelle tillegg og ikke for mye flytting av midler ned til lokale forhandlinger, sier Nergaard. Hun sier det vil kreve mye å gå vesentlig ut av rammen for lønnsoppgjørene. Da måtte de ha solgt noe, for eksempel gjennom å åpne for mer individuell lønnsdifferensiering eller endring i arbeidstidsbestemmelser, sier Nergaard. Hun sier Utdanningsforbundet har valgt å være pragmatiske overfor myndighetene, selv om forholdet til KS har vært mer utfordrende enn forholdet til staten. De vet at innflytelse kommer fra gode allianser og ikke bare høyrøstet tale, sier Nergaard. Kristine Nergaard UDFs utfordringer framover, ifølge Nergaard: Foto fafo endringspress i offentlig sektor. Press for desentralisering av lønn. Press på endringer i lederrollen og mer innflytelse til den enkelte arbeidsgiver lokalt. en stor utfordring å opprettholde den politiske innflytelsen som gjør det mulig å påvirke utviklingen i en skole- og barnehagesektor i endring. Rekruttering utenfor kjernegruppene. Det blir vanskeligere å rekruttere høyt opp i utdanningssystemet, som i videregående skole, særlig de som har en universitetsutdannelse bak seg, og i universitets- og høyskolesektoren. Klarere definerte lederroller kan føre til at flere ledere vil forsvinne til andre organisasjoner. 16 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

17 - Bra med forventninger Utdanningsforbundets ledertrio Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied - svarer på noen av utfordringene fra grasrota. Fylkeslagslederne: Jeg er bekymret for at stadig flere viktige kamper nå utkjempes lokalt i kommunene og på arbeidsplassene, kamper som en sterk organisasjon bør ta kollektivt, det vil si bekrefte at vi er «sterkere sammen». Lisbet Strickert, Sør-Trøndelag Eg er overtydd om at medlemmene vil støtte opp om ei tøffare linje. Rolv Sæter, Møre og Romsdal Kanskje er vi blitt for mykje interesseorganisasjon på bekostning av fagforeining. Vi har den faglege tyngda som trengst, og vi har «kjøtvekta» og bør ta mål av oss å vere tydelegare som fagforeining i åra som kjem. Gunn Marit Haugsbø, Sogn og Fjordane Les mer Les mer om hva fylkeslagslederne mener på Les mer Les en lengre versjon av intervjuet med ledelsen på Hvordan jobber dere med å være synlige i offentligheten? - Det er bra at medlemmene har sterke forventninger til at vi skal være synlige, og det er noe vi jobber med kontinuerlig. Både ved å svare i forbindelse med aktuelle saker, men også gjennom å forsøke å sette agendaen selv, sier Bjerkestrand. Hun peker på noen utfordringer. - Som organisasjon har vi også et ansvar for å være nyanserte, etterrettelige og kunnskapsrike i våre budskap. Det passer ikke alltid inn i et tabloid mediebilde som ofte har ønske om konflikt. Vi har jobbet mye med å framstille våre yrkesgrupper på en positiv måte, men det er ikke alltid like lett å få plass i media for en fagforening som ønsker å snakke positivt om sin medlemsgruppe det er gjerne ikke det media er ute etter, sier Bjerkestrand. Hun trekker fram at Utdanningsforbundet har vært helt i front blant fagforeningene i bruk av sosiale medier som Facebook og Twitter, og at det er en kommunikasjonskanal mange medlemmer etter hvert benytter seg av. Er Utdanningsforbundet en pragmatisk organisasjon? - Å være pragmatisk til rett tid i riktige saker er en stor styrke, for det betyr at man evner å se når man bør søke løsninger for å komme et steg videre. Men hvis man har pragmatisme som et mål i seg selv, mister man fort verdigrunnlaget og kan bli uklar, og da er det negativt, sier Holst. Hvordan skal særinteressene til de forskjellige yrkesgruppene ivaretas? - Som forbund gjenspeiler vi helheten i et samlet utdanningsløp. Det gir oss stor politisk påvirkningskraft på et overordnet nivå. Samtidig har medlemmene på de enkelte arbeidsplassene behov for at vi ser nettopp deres hverdag og deres særinteresser og vektlegger dem. Vår utfordring er å greie dette internt i forbundet. Alternativet kjenner vi, det handler om flere og mindre forbund som må ta denne striden med hverandre, i tillegg til å vinne fram overfor en arbeidsgiver, sier Holst. Hvordan ser dere på økt konkurranse fra andre organisasjoner? - Vi må klare å synliggjøre hva vi faktisk representerer, og det blir ikke minst en utfordring når det kommer til rekruttering av nyutdannede, sier Lied. Holst sier at Utdanningsforbundet som en stor organisasjon hele tiden må balansere særinteresser mot en større politisk helhet, men at de også prøver å gi rom for det særegne gjennom for eksempel nettsider og blader. Mimi Bjerkestrand (til venstre), Haldis Holst og Ragnhild Lied. Foto JøRgen JeLstaD - Men jeg vil påstå at vi har innflytelsen som gjør oss best rustet til å oppnå noe, for eksempel i tarifforhandlinger. De andre organisasjonene vil alltid være i mindretall i sine forhandlingsutvalg, mens vi er i flertall, sier Holst. Er lønnskampen blitt tonet ned? - Definitivt ikke. Vi har hatt konflikt i de to siste hovedtariffoppgjørene, og det handlet om lønn. Det viser at vi har vilje til å sette makt bak kravene, sier Bjerkestrand. Hun mener man ikke kan se lønnspolitikken uavhengig av profesjonspolitikken, og at styrking av profesjonen er viktig for å få arbeidsgiverne til å forstå at kompetanse må gjenspeiles i lønn. - Samtidig er vi selvsagt ikke tilfredse, så jeg synes det er helt rimelig at medlemmene også melder om det. Hver eneste dag tenker vi lønnspolitikk og hvordan vi skal komme oss videre på det området, sier Holst. Hvordan skal dere beholde ledermedlemmene? - Vi skal være en organisasjon også for lederne og ha et godt tilbud for dem, både lederfaglig og fagforeningsmessig. Vi må selvsagt lytte til innspillene vi får fra medlemsgruppen og forbedre oss, sier Holst, men legger til at det også er helt avgjørende at ledermedlemmer og deres tillitsvalgte aktivt bruker forbundet til å fremme sin sak. Hvordan er kontakten med grasrota? - En av våre styrker er at vi har ressurser til skolering og kontakt ute på arbeidsplassene, så forbundet har gode linjer for kommunikasjon med grasrota. Vi i ledelsen møter ofte medlemmer, og jeg opplever at vi har en god dialog og at det vi jobber med, er noe de kjenner seg igjen i, sier Bjerkestrand. - Hele apparatet er bygd opp for at vi skal støtte opp under den jobben som gjøres lokalt på hver enkelt arbeidsplass der medlemmene er. Det er derfor vi er her, sier Lied. 17 Utdanning nr. 2/27. januar 2012

18 Kort og godt «Den eneste virkelige utdannelse får du av de tingene som går deg imot.» André Gide ( ), fransk forfatter Vitenskap Lek Fysikkfagets fremvekst En samling av vitenskapelige instrumenter forteller historier om naturvitenskapens utvikling i Norge, fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Utstillingen kan sees på Teknisk museum i Oslo. Det fokuseres særlig på fysikkfagets fremvekst. Leker fra hele verden Instrumentene er både forunderlige og spektakulære, samtidig som flere av dem har vært viktige i den norske vitenskapshistorien, sier prosjektleder Frode Weium. Ett av instrumentene fra utstillingen, glasskammeret som fysikeren Kristian Birkeland brukte i sin nordlysforskning, vil kanskje noen kjenne igjen fra tegningen på tohundrelappen. ILL. FOTO: TEKNISK MUSEUM 53 inne- og uteleker for hele klassen er samlet i boka «All verdens leker». Lekene er hentet fra alle verdens hjørner og krever ikke mye utstyr. Tanken er at elevene skal bli kjent med verdens land og folk gjennom lekene deres. Det er bistands- og informasjonsorganisasjonen «Hei Verden» som har laget boka med støtte fra Norad. Boka er illustrert av Hilde C. «Pippi» Mollerin Borrevik. Les mer: Aktivitet Lærer bedre med bevegelse Elever som rører på seg, lærer bedre, slår Dansk Skoleidræt fast. Lise Sohl Jeppesen, prosjektleder i «Sæt skolen i bevægelse» sier til folkeskolen. dk at barn og unge har behov for minst en times mosjon per dag. Fysisk aktivitet virker positivt på språklige ferdigheter, arbeidshukommelse, logisk tekning og problemløsning, sier hun. Kampanjen «Sæt skolen i bevægelse» har en lang rekke konkrete forslag til mer bevegelse i skolen. Les mer: ILL. FOTO: ERIK M. SUNDT SITAT FRA SKOLEHVERDAGEN: Lærer: Vet dere at sola er hele 150 millioner kilometer borte? Elev: 150 millioner kilometer! Oi, det er over en mil, det. Innsendt av Nina Warloe, Vestfold B D A V U T O P P S I S U U M O D E R N E S K R I N R R A T T T O E R E E I D E M E T A T S S F R I I D R E T T C L Ø G N E R B I L B A O P O R S R O E R S E V A L D U B R U K T E R E I N E R D B J E R K E S T R A N D E T R I E R A R I E F E S S R I N U R R B A L A N S E G A S J S R A M E D A R A P A S F U A T E N E R N I T T I S K O L E L E D E R Å S A E M B A R R E L Y A P E F R Ø L Y S T R Y N I N G T I T D D R T O B A K K I N T E N S E E Ø R N L L E O E K S O S R A K I L E S E R E N S E E Kryssordløsning Vinnere av kryssordet i Utdanning nr. 21: Nora Andrea Moripen, Kristiansand og Kjell Bertheussen, Larkollen 18 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

19 Ut i verden Kort fra kloden USA Korea Sør-Afrika Videreutdanning for lærere South African Democratic Teachers' Union (Sadtu) sier ifølge Bua News at de i 2012 vil satse på videre- og etterutdanning for lærere. Videre- og etterutdanning for lærere er nøkkelen til høy kvalitet på all utdanning, sier Mugwena Maluleke, generalsekretæren i Sadtu. Vi vil oppfordre departementet for grunnutdanning og departementet for høyere utdanning til å bli enige om en nasjonal strategi for læreres videre- og etterutdanning, sier han. Medlemmene i Sadtu jobber for det meste i fattige jordbruks- og slumområder og skal sammen med myndighetene og foreldrene jobbe for å forbedre kvaliteten på utdanningen i disse områdene. ILL. FOTO: SXC Lærere ble uteliggere Både lærere og administrasjonen ved Lindale Middle School i Linthicum i Maryland i USA ble nylig uteliggere for en uke. Dette gjorde de for å lære elevene hva det vil si å være fattig, og hva de kan gjøre for å hjelpe. Det noe uvanlige skoleprosjektet hadde i tillegg som mål å samle inn mat og varer til de trengende og fattige i fylket Anne Arundel. Til tross for at gradestokken krøp ned mot null, kamperte skolepersonellet ute helt til en svær container var fylt med mat og varer. Det er TV-stasjonen ABC2 som melder dette. Det var fylkets mat- og ressursbank, som hjelper fattige og trengende, som skulle fylles. Pensjonsfond skal vokse Korea Teachers Credit Union (KTCU), et av landets største pensjonsfond, ønsker å investere midlene i noe som gir høyere avkastning, skriver The Korea Times. Lærerkooperativet skal i løpet av 2012 investere i aksjer og alternative fond for å øke fortjenesten. KTCU, som forvalter 20,86 billioner won (108,5 milliarder kroner), er landets tredje største pensjonsfond etter National Pension Service (NPS), som forvalter 350 billioner won og Korea Post med sine 80 billioner won. KURS FOR LÆRERE I GRUNNSKOLEN VÅREN 2012 Norsk trinn: Grunnleggende leseopplæring Dato Sted 15/3 Stavanger 16/3 Bergen 29/3 Trondheim 17/4 Drammen 18/4 Lillestrøm 24/4 Oslo 25/4 Fredrikstad 26/4 Hamar En spennende fagdag med morsomme og nyttige tips til den grunnleggende leseopplæringen! Med: Anne-Lise Gjerdrum, Anne Lise Aasgaard Solli, Hogne Moe og Kåre Kverndokken Dato Sted 20/3 Drammen 21/3 Oslo 22/3 Lillestrøm 17/4 Trondheim 18/4 Bergen 19/4 Stavanger 23/4 Hamar 24/4 Fredrikstad Engelsk trinn: Engelsk for aktivt lærende elever Effektiv og motiverende engelskundervisning med fokus på den muntlige språkopplæringen! Med: Liv Bøhler og Fiona Whittaker Grunnleggende norsk for flerspråklige elever trinn: Klar, ferdig, norsk! Dato Sted Hvordan lykkes med undervisning i 13/3 Fredrikstad 14/3 Hamar 15/3 Drammen 16/3 Porsgrunn 27/3 Stavanger 28/3 Oslo grunnleggende norsk for flerspråklige elever? Metodiske tips til aktiv språkog begrepslæring i klasserommet! Med: Åse Halvorsen og Astrid Madsen For mer informasjon og påmelding, se våre nettsider fagbokforlaget.no/kurs 19 UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

20 Min favorittlærer Ronny Patrick Jacobsen Å se etter tegn FOTO KIRSTEN ROPEID Eleven Ronny Patrick Jacobsen (39) Frilansskuespiller, tegnspråkkonsulent. Spilte sist i forestillinga «Jeg var Fritz Moen», der tegnspråk og talespråk får smelte sammen til en kunstnerisk nyvinning. Forestillinga er et samarbeid mellom Riksteatret og Teater Manu, teater av og for døve, og er også framført på Nationaltheatret. Læreren Hanne Pedersen Anker (59) Audiopedagog. Underviser nå voksne asylsøkere og innvandrere i tegnspråk og norsk på Skullerud Voksenopplæringssenter. Lærer for Jacobsen på Ila skole, skolen for hørselshemmete. Hanne Pedersen Anker debuterte som audiopedagog med klassen til Ronny Patrick Jacobsen. FOTO KIRSTEN ROPEID Jeg var en urolig og krevende elev. Det lå helt sikkert alltid i bakhodet til Hanne. Men foran i hodet hennes, i ansiktet, så jeg bare tålmodighet og respekt, sier Ronny Patrick Jacobsen. TEKST Kisten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Spenning og usikkerhet prega både lærer og elev da de møttes for å ta fatt på første klasse i Dette var ei brytningstid for bruk av tegnspråk i undervisning. Jacobsen sier at hans egen utvikling av sjølforståelse i småbarnsåra hadde gått i skilpaddefart. En av grunnene til det meiner han var at bruk av tegnspråk ikke hadde noen sentral plass på Voldsløkka barnehage, der døve Oslobarn gikk. Men førskolelæreren, Gudny Hagen, som seinere er blitt kjent for å lage store barnefjernsynsserier som Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen, inviterte Ronny hjem og introduserte ham for tegnspråk der. På besøk i Utdannings lokaler forteller han gjennom døvetolker at han likevel meiner at han var en gutt med svært liten sjølinnsikt da han stilte til start i første klasse. Tospråklige barn Hanne Pedersen, som hun het da, var ferdig audiopedagog samme året som Ronny begynte på skolen. Utdanning har alt møtt henne på Skullerud voksenopplæringssenter, der hun nå underviser hørselshemmete innvandrere og asylsøkere i tegnspråk og norsk. Ronnys klasse var hennes første, og hun hadde den i fem år. Trass solid utdanning var hun svært nervøs for hvordan det skulle gå å omsette til praksis teoretisk kunnskap om språklæring for hørselshemmete. Men så blei det bare veldig morsomt. Vi gjorde så mye rart, sier hun. Målet var at barna skulle bli tospråklige; tegnspråk og norsk. Den dag i dag synes jeg det er utrolig så flinke de blei. Innsatsen som kreves av barn i deres situasjon, er enorm, sier hun. Klassen besto av sju elever med to lærere. Hanne Pedersen Anker hadde hovedansvaret for de fire døve elevene, og Anne Kristin Jellum Skomedal for de tre tunghørte. Dramatiserte bibelfortellinger Så var det ut å gå. De var på tur over alt, for å se og observere, og for så å snakke på tegnspråk om det de hadde sett tilbake på skolen. Gjett om Ronny breaka etter å ha sett breakdance på Karl Johan, sier Hanne Pedersen Anker. Men hun husker også Ronny, som den lederen han var, marsjere med alle de andre barna etter seg ut på rødt lys i det sterkt trafikkerte Carl Bernerkrysset. Vi hadde øvd masse på det med rødt lys, så da fikk han grov kjeft, husker Hanne. Sjøl om jeg var populær og en leder blant barna, var jeg ikke flink til å ta hensyn og se andres behov, erkjenner Ronny. Jeg var svært fysisk, glad i idrett og glad i å konkurrere og vinne. Den sterke interessa for det fysiske gjorde også at jeg ikke var særlig interessert i mye av den teoretiske undervisninga, reflekterer han. Læreren hadde likevel sine knep for å få han med: Vi dreiv enormt mye med dramatisering. Den gangen hadde vi jo fortsatt faget kristendomskunnskap, og vi dramatiserte bibelfortellinger titt og ofte. Det var en måte å gi barna grep om stoffet på, forteller Hanne Pedersen Anker. 20 UTDANNING nr. 2/27. januar 2011