(forsiden) NIF ER BORTE - TEKNA LEVER!

Transkript

1 NIF ER BORTE - TEKNA LEVER! (forsiden) Nå har Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) byttet navn til Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening. Navneskiftet har blitt mottatt med glede. Ingen oppegående mennesker som leser aviser skal unngå å legge merke til navneendringen og den nye logoen. Alle medlemmene har fått omfattende informasjonspakker, mens resten av befolkningen bombarderes med annonser i en rekke aviser. Alle medlemmer av Tekna skal allerede ha fått fyldig informasjon i postkassene. Ny nål til å feste på jakkeslag eller bluser fulgte med. -Tilbakemeldingene fra medlemmene er så langt svært god, sier Tom Dalbak, informasjonssjef i Tekna. Foreningen har fått nye hjemmesider, som blir godt besøkt. Det er ønsket om et navn som i større grad avspeiler utdanningsbakgrunnen til alle medlemsberettigete som er hovedgrunnen til navneskiftet. Beslutningen om å skifte navn ble truffet på foreningens representantskapsmøte i Vi har mange medlemmer som har høyere realfaglig utdanning, men som ikke er sivilingeniører. Med det nye navnet Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening, har vi fått et navn som virker inkluderende på alle som kan bli medlemmer i foreningen, sier president i Tekna Gunnar Berg. Tekna har i dag over medlemmer med teknisk- naturvitenskapelig utdanning, og er den største akademikerorganisasjonen i Norge for personer med utdanning på masternivå eller høyere.

2 LÆRERAKSJONER Forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet overføres som kjent til kommunesektoren fra 1. mai For å forberede overføringen av forhandlingsansvaret har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Utdanningsforbundet og KS. KS har kalt arbeidsgruppen for partssammensatt, men dette er ikke riktig ettersom kun én lærerorganisasjon deltar, og da kun på vegne av seg selv. Tekna og andre lærerorganisasjoner har bedt om å bli innkalt, men ettersom dette kun er samtaler og ikke forhandlinger har alle andre organisasjoner blitt holdt utenfor. Når de reelle forhandlingene starter skal selvsagt alle forhandlingsberettigede organisasjoner være med. Utdanningsforbundet uttaler at det nå er brudd i samtalene. Ettersom det ikke er forhandlinger kan man vel vanskelig kalle dette for brudd, men samtalene har tydeligvis gått i stå. Medlemmer i Utdanningsforbundet har pga dette gått til spontan arbeidsnedleggelse enkelte steder og det er grunn til å anta at slike aksjoner vil spre seg. Ettersom Tekna IKKE har deltatt i samtalene med KS og ikke vet bakgrunnen for bruddet kan vi selvfølgelig heller ikke delta i slike aksjoner. Aksjonene kan ikke kalles politisk streik (som er lovlig), aksjonene angår egne lønns- og arbeidsvilkår og er i tillegg for langvarige til det. Slike aksjoner er derfor ulovlige og Teknas medlemmer skal ikke delta i disse. Også Utdanningsforbundet sentralt medgir at aksjonene er ulovlige. Hvis slike aksjoner forekommer på egen arbeidsplass skal Teknas medlemmer gå på jobben som normalt, og forholde seg til sin normale arbeidsplan. Skulle skolens rektor velge å permittere skolens elever, selv om alle skolens ansatte ikke deltar i aksjonene, er dette et valg rektor gjør selv. Teknas medlemmer bes ev. ta kontakt med generalsekretariatet. Når det gjelder selve GRUNNLAGET for bruddet er Tekna Skole sannsynligvis helt på linje med Utdanningsforbundet. Ut fra hjemmesiden til KS leser vi at KS mener at uenigheten går langs to konfliktlinjer: Den ene er hvor detaljert og rigid det sentrale avtaleverket skal være, og hvor mye av styringen som kan legges lokalt. KS tror ikke på en sentral detaljstyring som hindrer lokal utvikling av skolen, og som fratar lokal skoleledelse og tillitsvalgte ansvaret for hvordan arbeidsdagen skal organiseres. Den andre konfliktlinjen er hvor stor del av arbeidstiden lærerne skal være på skolen. KS ønsker lærerne mer tilgjengelig på skolen for elever og kolleger for å øke kvaliteten på opplæringen. Utdanningsforbundet mener at en stor del av arbeidstiden skal lærerne disponere fritt selv, uten krav til å være på arbeidsplassen. Tekna støtter fullt ut synet om at lærerne må disponere det aller meste av sin ubundne tid SELV, uten krav til NÅR og HVOR dette arbeidet gjøres. Vi er enige i at dagens lesepliktsavtale er alt for detaljert og sentralstyrt, og er villige til å forhandle om forenklinger hvor detaljene fastsettes lokalt, under forutsetning av at samlet ressurs som skal fordeles blir opprettholdt. Tekna er innstilt på konstruktive forhandlinger med KS, men det synes pr i dag som om KS er lite innstilt på dette.

3 KONTAKTLÆRERE Som det vil være kjent fra SkoleInfo i høst ble det brudd i forhandlingene mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og berørte organisasjoner om tidsressurs og lønn til kontaktlærertjeneste, etter at Stortinget vedtok endringer i 8-2 i Opplæringsloven. Klassestyrerbegrepet er fjernet fra lovteksten, det samme er reglene for klassedeling. Bruddet ble behandlet i nemnd, og nemnda som ble ledet av riksmeklingsmann Reidar Webster, avsa kjennelse 18. desember 2003 med følgende slutning: Lønnstillegg til kontaktlærertjeneste Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole og i voksenopplæringen avsettes en lønnspott til godtgjøring av kontaktlærertjeneste for elever. Lønnstillegg for kontaktlærertjeneste for elevene fordeles til lærere som pålegges en slik tjeneste. Fordelingen av lønnstilleggene på den enkelte skole skal skje på grunnlag av forhandlinger. Den samlede lønnspotten til kontaktlærere ved den enkelte skole beregnes etter de avtaler som gjaldt for funksjonstillegg til klassestyrere pr Tidsressurs til kontaktlærertjeneste Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole, og i voksenopplæringen avsettes en tidsressurs til kontaktlærertjeneste for elevene. Tidsressursen fordeles til lærere som pålegges slik tjeneste. Fordelingen av tidsressursen på den enkelte skole drøftes etter bestemmelsene i hovedavtalen. Den samlede tidsressursen til kontaktlærere ved den enkelte skole beregnes etter de avtaler som gjaldt for tidsressurs til klassestyrere pr Denne kjennelse gjøres gjeldende fra og med 1. august 2003 til og med 30. april 2004." Slutningen innebærer at departementet har fått fullt medhold når det gjelder beregning og fordeling av tidsressurs til kontaktlærertjeneste. Departementet har også fått medhold når det gjelder beregning av størrelsen på lønnspotten til funksjonstillegg. Imidlertid fikk organisasjonen medhold i at det skal forhandles om fordelingen av funksjonstilleggene til kontaktlærertjeneste på den enkelte skole. Dette betyr at samtlige organisasjoner skal være med på disse forhandlingene, og ved uenighet skal saken løses på et høyere nivå. Tidsressursen er imidlertid kun gjenstand for drøfting, hvilket betyr at avgjørelsen tas av rektor. Avtalen gjelder til (i praksis ut skoleåret?) og skal reforhandles sammen med alle andre avtaleforhold i forbindelse med overføring til kommunalt avtaleområde pr

4 PENSJONSKOMMISJONEN - Flere forslag fra pensjonskommisjonen må endres dersom folks oppslutning om systemet skal opprettholdes. Klarer man ikke det, har folketrygden spilt fallitt, sier leder i Akademikerne, Christl Kvam. Kvam mener forslagene fra pensjonskommisjonen innebærer en snikprivatisering av folketrygden for stadig flere vil ha behov for egne pensjonsordninger i tillegg. - Snikprivatiseringen er med på å undergrave et sentralt element i velferdsstaten, sier Kvam. Pensjonskommisjonen foreslår at alle må jobbe lenger for å få full folketrygd, og pensjonen blir lavere enn i dag for de aller fleste. Forslaget fra kommisjonen betyr at inntekter over 8G ikke skal regnes inn i pensjonsgrunnlaget, mot grensen på 12 G i dag. Akademikerne mener pensjonskommisjonen setter et for lavt tak på pensjonene fra folketrygden. Det skal heller ikke gis uttelling for utdannelse. - Høyt utdannede og folk med inntekter over 8 G vil ha mindre interesse av å opprettholde systemet med folketrygd. Det er betenkelig fordi svekket oppslutning om folketrygden på sikt vil ramme de svakeste, sier Kvam. Akademikerne støtter forslaget om tjenestepensjoner til alle. Forutsetningen må være at dagens ordninger som er fremforhandlet gjennom mange år, består. Det er riktig å gjøre pensjonsalderen mer fleksibel. Akademikerne vil beholde den såkalte besteårs-regelen, ikke minst fordi den ivaretar viktige likestillingshensyn. - Vi oppfordrer til et bredt forlik om framtidens pensjonssystem. Det vil tjene oss både som enkeltmennesker og som samfunn, sier Akademikernes leder Christl Kvam. Vi klipper også fra hva Einar Madsen, tidligere president i NIF, Akademikernes første leder og Teknas pensjonsekspert, har skrevet (hele uttalelsen finnes på : Utvalget om fremtidens alderspensjoner, Pensjonskommisjonen, har lagt frem den mest kvinnediskriminerende reformen i Norge siden kvinnene fikk stemmerett i 1913, og denne reformen er egentlig helt unødvendig. Forskjellen i pensjon vil, etter kommisjonens forslag, øke sterkt - særlig vil forskjellen mellom menn og kvinner bli betydelige. Pensjonene skal knyttes sterkere til inntekten i alle yrkesaktive år, slik at det nå blir en mer direkte kobling mellom den totale livssinntekten din og den årlige pensjonen du får utbetalt. ut, De som jobber deltid i mange år kommer derfor vesentlig dårligere ut enn i dag. I dette utvalgsarbeidet har man forlatt all sosialdemokratisk likhet mellom de svake og de sterke i samfunnet. Her vil store sterke karer karre til seg ekstra pensjonskroner, mens små svake kvinner må betale regningen. At denne konklusjonen skulle komme fra dette offentlige utvalget, som var så bredt sammensatt og som i tillegg har jobbet så lenge, er helt ubegripelig. Her er det særlig deltidsarbeid som slår negativt. Her er det også grunn til å komme med en advarsel til de langtidsutdannede, som, pga bortfall av besteårsregelen, heller ikke får full opptjening av pensjon. Det hevdes riktignok i utvalgsinnstillingen at de som har høye inntekter vil få økt pensjon fra folketrygden, sammenlignet med dagens regler. De som har lave eller middels inntekter, vil få mindre i pensjon. Forutsetningene for de konklusjoner som trekkes i rapporten passer ikke for de langtidsutdannede. Det er to forhold som ikke er med i disse beregningene og som er helt avgjørende for resultatet. De langtidsutdannede studerer lenge og får dermed færre yrkesaktive år, og de oppnår sin topplønn vesentlige senere enn andre yrkesaktive. En pensjon som baserer seg på alle opptjente år gir dermed en lavere pensjon, for de langtidsutdannede, enn det som er tilfelle med dagens regler, der det kun er de beste 20 år som teller med. Det som pensjonskommisjonen burde ha gjort i sine bergninger av virkninger for den enkelte, var å bruke lønnsutviklingskurver fra forskjellige yrkesgrupper, der de tar med både karrieremønstre og normal lønnsutvikling. Dette er selvsagt vanskelig, men er helt nødvendig hvis man skal kunne vurdere konsekvensene, for folk flest, av de foreslåtte endringene. Utvalgsinnstillingen berører også de som har en tjenestepensjon. Her har de kun tatt for seg de offentlige tjenestepensjonene. Dette er naturligvis pga. at disse er bruttoordninger og berøres ikke av nedgangen i folketrygden, mens de private tjenestepensjoner blir automatisk redusert med endringene som kommer i folketrygden. Ved å gjøre også de offentlige tjenestepensjonene om til nettopensjoner, vil de samme reduksjonene som er nevnt ovenfor også ramme disse. Her er det mange kvinner med hard jobb og relativ lav lønn som vil bli hardt rammet. Det utvalget helt ser ut til å ha glemt, er at dette er tariffestete

5 rettigheter som de folkevalgte ikke kan endre. Det kan heller ikke arbeidsgiversiden ensidig gjøre, så her blir det duket for arbeidskamp. Denne kampen er, med det forslaget som ligger på bordet fra kommisjonene, dømt til å mislykkes. Ingen er villige til å endre bruttogarantien, etter at et slikt bredt sammensatt politisk utvalg har klart å bli enige om slike drastiske og lite gjennomtenkte forslag.

6 Tekna skoleinfo nr pdf-fil redaktør Kjell Holthe Denne utvidede versjonen av Tekna Skoleinfo sendes til samtlige videregående skoler og tekniske fagskoler i landet. Progam for MNF-forum til lærerværelset finnes inne i bladet. MNT-forum (Forum for matematikk, naturfagene og teknologi) er en møteplass mellom realfagslærere og næringslivet. Gjennom bedriftsbesøk og arrangemneter ska du få inspirasjon og hjelp til å levendegjøre undervisningen. Se program inne i bladet Nye styrer i Tekna Realistene og i Etatsforeningen Styret i Tekna Realistene På årsmøtet 7.februar ble følgende styre valgt for 2004: Leder Bjørn Gjermundsen, Fagerborg vgs., bjorn.gjermundsen@fagerborg.vgs.no Nestleder Tore Nordseth, Hamar katedralskole, tore.nordset@hedmark-f.kommune.no Gudmund Egeland, Drammen vgs., gudmund.egeland@skole.bfk.no Jan Thorstensen, Oppegård vgs., jan.thorstensen@oppegaard.vgs.no Kjell Holthe, Kvadraturen skolesenter, Fagskolen, kjell.holthe@kts.va.no (oppnevnt av etatsforeningen). Styret i Etatsforeningen På årsmøtet 12. mars ble følgende styre valgt for 2004: Leder Terje Mjøen, Kongsberg tekniske fagskole terje.mjoen@skole.bfk.no Stein Hansen, Hamar katedralskole steinhas@online.no Kjell Holthe, Kvadraturen skolesenter, Fagskolen kjell.holthe@kts.va.no Stein Hovind, Kirkeparken videregående skole steinho@kirkeparken.vgs.no Tor Ormberg, Høyanger videregående skole tor.ormberg@sensewave.com Ny arbeidstidsavtale Teknas kommentarer Reiserapport fra ASE-konferansen i Reading

7 I januar arrangerte Tekna Realistene fellestur til opplæringskonferansen til ASE i England. Les reiserapport på Realistenes hjemmeside! Vil du vite med om Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening? Ta kontakt med oss på post@tekna.no, telefon , eller se på

8 Tekna SkoleInfo 03/04 TRADISJONELT LØNNSOPPGJØR Lønnsoppgjørene i både statlig og kommunal sektor kom i mål adskillige timer på overtid. Det var knyttet stor spenning til om det var mulig å ro lærernes oppgjør i havn; KS hadde signalisert at de ønsket vesentlige endringer i lærernes meget detaljerte avtaleverk. Det endte opp med at KS etter hvert krøp til korset og kom med et tilbud som alle parter godtok. Akademikerne har siden 2002 hatt et eget "Akademikerkapitel", kap. 5, i kommunal hovedtariffavtale, og Tekna ønsket sine lærere innplassert i dette kapitlet. Da kunne vi forhandlet vår lønn lokalt uavhengig av andre hovedsammenslutninger. UHO motsatte seg at noen lærere skulle plasseres i eget kapitel, og fikk etter hvert KS med på at ALLE undervisningsstillinger skulle innplasseres i kap. 4. Skolelederne havner i "lederkapitlet", kap. 3. Følgelig bortimot tradisjonelt læreroppgjør. Den største endringen er at lønnsrammer og lønnstrinn er forsvunnet, man har nå et kronebeløp som forteller årslønnen. Og i utgangspunktet er dette den årslønnen man hadde pr Og i stedet for lønnstrinn med alternativer er det nå angitt en minstelønn for ulike stillingskategorier ved ulik ansiennitet, se tabell under. Hvis man sammenligner de nye minstelønnene for lærere med det som var alt. 1 i de gamle lønnsrammene kan det virke som om lærerne har fått en vesentlig økning. Men for lærere som har vært gjennom et par skolepakker og noen vellykkede lokale forhandlinger er det ingen som ligger på de laveste alternativene. Så økningen i minstelønn gavner bare dem som ikke har fått uttelling tidligere.

9 Hva er da det økonomiske resultat? Samlet har oppgjøret en ramme på 3,6 %. Dette fordeler seg på 0,62 % i overheng, 0,50 % på heving av minstelønnssatser, 1,47 % på det generelle tillegget til alle, 0,60 % til lokale forhandlinger og 0,28 % på forbedring av fellesbestemmelser. Generelt tillegg: Det gis et generelt tillegg på kr pr og et generelt tillegg på kr 1000 pr til alle stillinger som omfattes av HTA kapitel. 4. Lokale forhandlinger: Det avsettes en pott til lokale forhandlinger på 0,9 % pr (dette tilsvarer 0,60 % på årsbasis). Tillegg gitt i forbindelse med lokale forhandlinger i kap. 4 pr og som innhentes av sentralt avtalt minstelønnsjustering i kap. 4. pr , kommer i tillegg for de berørte ansatte. Minstelønn for undervisningsstillinger i kapitel 4 Generelt tillegg er inkludert i endret minstelønn. Virkningstidspunkt er Gruppe Minstelønn 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år 16 år pr Lærer Adjunkt Adjunkt m tilleggsutd. Lektor Lektor m tilleggsutd Ledere: Lederstrukturen fastsettes lokalt. Lønnsfastsettelse for ledere skjer lokalt ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Skoleledere som tilsettes etter , skal sikres minimum den lønn de ville hatt etter gjeldende kriterielønnssystem pr Godtgjøring for timeplanlegging Tidligere bestemmelse om godtgjøring for timeplanlegging bortfaller da det kan gis overtidsbetaling for dette arbeidet dersom det utføres utenfor ordinær arbeidstid. Overgangsordning og lønnsmidler knyttet til funksjoner pr Funksjonstillegg etter B- eller A-tabellen i staten inklusive eventuelle lokale tillegg blir omregnet til et kronebeløp pr Funksjonstillegget videreføres så lenge den enkelte arbeidstaker innehar funksjonen. Hvis funksjonen ikke videreføres fra , tilføres lønnsmidlene de lokale forhandlingene 2004

10 Kveldstillegg: For undervisning som foregår etter kl gis et tillegg i lønnen på 25%. Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30% av lønnen, for undervisningstimer etter kl Overtid : Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring når skoletid/fellestid overstiger 9 timer pr. dag eller 37,5 timer pr. uke og når det undervises utover gjennomsnittlig timetall for hel stilling. Overtidstillegg for undervisning beregnes ut fra timelønn for undervisning. Avlønning av vikarer: Beregning av timelønn for undervisning Formel: Årslønn x 1400 = timelønn Årsramme x 1687,5 Regulering 2.avtaleår Før utløpet av 1.avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom KS og forhandlingssammenslutningene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Fra Særavtale for undervisningspersonalet: Tidsressurser og fordeling. Tidsressurser til lov- og forskriftsregulerte tjenester: rådgivning om utdanning og yrkesvalg, sosialpedagogisk rådgivning, kontaktlærer og kontaktlærer for elevråd videreføres etter reglene i gjeldende avtaleverk pr Jf vedlegg. Organisering av dette tjenestetilbudet og fordeling av oppgaver og tidsressurs fastsettes etter drøftinger Byrdefull arbeidssituasjon. Ressurs til undervisningspersonale med en byrdefull arbeidssituasjon videreføres. Ressursnivået fastsettes ut fra gjeldende regelverk pr Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver Lønn for funksjoner. Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt. Tilleggene er pensjonsgivende. Skoleledelse Ledelsesressurs

11 F.o.m fastsetter kommunen/fylkeskommunen, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. Ressursnivået ut fra gjeldende avtaler pr videreføres som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, brukes gjeldende avtale pr som grunnlag for drøftingene om et nytt ressursnivå Lønnsinnplassering Lønnsfastsetting for skoleledere skjer f.o.m etter reglene i HTA. Skoleledere som tilsettes etter ovennevnte dato, skal sikres minimum den lønn de ville hatt etter gjeldende kriterielønnssystem pr EXIT ETATSFORENING Ved overgangen til KS pr. 01. mai blir Teknas skolemedlemmer overflyttet fra Tekna Stat til Tekna kommune. Lønnsarbeidet i statlig sektor har vært organisert i etatsforeninger, hvorav flere landsomfattende. Skolesektoren har da vært i Etatsforeningen ved tekniske fagskoler/videregående skoler. I kommunal sektor har hver enkelt kommune og fylkeskommune vært sin egen gruppe, og landsomfattende foreninger som vår har vært ukjente. For oss som er tillitsvalgte i skolesektoren er det helt nødvendig å ha en landsomfattende gruppe. Dette er selvsagt blitt forstått innad i Tekna. Men navnet Etatsforening er selvsagt uegnet siden det ikke finnes etatsforeninger i kommunal sektor, og Lønns- og interesseutvalget har bestemt at vi heretter skal kalles Teknas interesseforening ved skoleverket. Styret i Leder Terje Mjøen, Kongsberg tekniske fagskole, terje.mjoen@skole.bfk.no nestleder Stein Hansen, Hamar katedralskole, steinhas@online.no sekretær Tor Ormberg, Høyanger videregående skole, tor.ormberg@sensewave.com Kjell Holthe, Kvadraturen skolesenter, Fagskolen, kjell.holthe@kts.va.no Stein Hovind, Kirkeparken videregående skole, steinho@kirkeparken.vgs.no

12 OSLO KOMMUNE TARIFFREVISJONEN 2004 I forrige SkoleInfo ble tariffoppgjøret i KS omtalt. For mange vil det være kjent at Oslo kommune forhandler som et eget forhandlingsområde uavhengig av KS. Oslo-avtalen ble ferdig ca. ett døgn etter KS-avtalen, og for lærerne er det vesentlige forskjeller i frem-forhandlet avtale. Det er kanskje grunn til å tro at forskjellene med tiden vil bli større? Tekna velger å sende ut hovedpunktene i resultatet som en SkoleInfo til hele landet, bl.a for at alle skal kunne se likheter og forskjeller. Oslo kommune har fortsatt lønnsrammer og lønnstrinn, men verdien av lønnstrinnene er ikke lik i Stat og Oslo kommune. Man kan derfor ikke direkte sammenligne disse tabellene. Lærerne i Oslo må derfor innplasseres på et lønnstrinn som har minst like høy kroneverdi som det man hadde pr Dette vil i seg selv kreve visse kostnader, og halvparten av disse kostnadene skal belastes potten til lokale forhandlinger. Vi registrerer også at det generelle tillegget er gitt som et prosenttillegg på 2 % (men dog minimum kr ,-) og dette gavner for eksempel "eldre" lektorer. Vi gir her et utdrag fra fremlegget fra Riksmeglingsmannen, og legger ut fullstendig protokoll på hjemmesiden til Tekna Skole; Tillegg på Oslo kommunes lønnstabell Det gis et generelt tillegg på Oslo kommunes lønnstabell på 2 %, minimum kr ,-, med virkning fra Lokale forhandlinger Det gjennomføres lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet innenfor en økonomisk ramme på 0,85 % av lønnsmassen på årsbasis med virkning fra Lokale for-handlinger påbegynnes innen og sluttføres innen Undervisningspersonalet overføres til Oslo kommunes lønnssystem. Rammen for lokale forhandlinger for undervisningspersonalet i Utdanningsetaten reduseres tilsvarende halvparten av kostnadene tilknyttet tilpasningen av overføringen av undervisningspersonalet i grunnskolen og den videregående skolen og voksenopplæringen til Oslo kommunes lønnssystem. Regulering for 2. avtaleår Det inntas en reguleringsbestemmelse for 2.avtaleår, jfr. Fellesbestemmelsene 18. Spesielt om overføring av forhandlingsansvaret for lærere og skoleledere Lærere og skoleledere overføres til Oslo kommunes tariffavtaler fra , dog slik at særlige forhold reguleres i: Særavtale mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet vedr. tilpasning til fellesbestemmelsene (del A) og generelle særbestemmelser (del B) inntas i overenskomsten del C. Tilpasningsprotokoll til Hovedavtalen m.fl Lønnsrammer for undervisningspersonalet fremgår av vedlegg 8 (ikke med her). Kriterier for innplassering i stillingskoder tas inn i Oslo kommunes personalhåndbok med virkning fra TILPASNING TIL FELLESBESTEMMELSENE ( DEL A) OG GENERELLE SÆRBESTEMMELSER ( DEL B) ( TAS INN I OVERENSKOMSTENS DEL C) Timelønn for undervisning (t1) slik: Årslønn x (1687,5 t - ( ,5)) Årsramme x 1687,5

13 Forenklet: Årslønn x 1500 Årsramme x 1687,5 Timelønn for tilfeldige vikartimer - dvs. vikartimer inntil tre ukers varighet - (t2) defineres slik: tl x 80% Skoletid/fellestid utover undervisning Skoletid/fellestid utover undervisning godtgjøres slik (t3): Årslønn 1850 Ettermiddag/kveld: For undervisning gjelder følgende: Det gis et tillegg i lønnen på 25 % for undervisning som foregår etter kl for lærere i hel stilling. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter klokken 17. Voksenopplæring: Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30 % av lønnen, for undervisningstimer etter kl Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl Overtid: Undervisningspersonale i hel stilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte vikar-timer utover de som framkommer av arbeidsplanen og/eller årsrammen for leseplikt. Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte undervisningstimer som i den enkelte uke overstiger gjennomsnittlig ukentlig leseplikt for heltidsstilling. Funksjonstillegg Funksjonstillegg gis som T-trinns tillegg og skal, med unntak av punkt 2 og 5, minimum tilsvare verdien av to lønnstrinns tillegg til det lønnstrinnet vedkommende pr hvert år er lønnet etter på hovedlønnstabellen, dog minimum 40 T-trinn. Funksjonstillegg utbetales fullt ut for hver funksjon og uavhengig av stillingsprosent, men tillegget inngår ikke i grunnlaget for overtidsbetaling. Funksjonstillegg er tidsbegrenset for den tid man innehar funksjonen, og utbetales sammen med månedslønn som tillegg til denne. Dersom en ny arbeidstaker overtar den samme funksjonsoppgaven, tilstås også den nye arbeidstakeren funksjonstillegget. Funksjonstillegg er pensjonsgivende. Kontaktlærertjeneste (Klassestyrere) Det skal drøftes og forhandles om godtgjøring (tidsressurs og lønnspott) for kontaktlærertjeneste. a) Den samlede tidsressursen til kontaktlærere ved den enkelte skole beregnes etter de avtaler som gjaldt for tidsressurs til klassestyrertjeneste pr b) Den samlede lønnspotten til kontaktlærertjeneste ved den enkelte skole beregnes etter de avtaler som gjaldt for funksjonstillegg til klassestyrere pr : Særavtale om lønn og godtgjøringer med mer i skoleverket pkt Funksjonstillegg gitt i preliminære forhandlinger i 2000, 2001 og Konverterings- og vikarordninger m.v.

14 Gis undervisningspersonalet arbeidsoppgaver som forutsetter reduksjon i årsrammen for undervisning behandles dette på følgende måte, forutsatt at det ikke lokalt blir avtalt noe annet: Arbeidet utføres i skoletiden/fellestiden så sant ikke annet avtales. Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen i årsrammen for undervisning er samlet 15 % eller mindre, medfører ingen endring i skoletiden/fellestiden. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan skoletiden/fellestiden økes, men maksimalt opp til 1462,5 timer. For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning av en størrelsesorden som ligger mellom b og c fastsettes skoletiden/fellestidens størrelse med bakgrunn i bestemmelsene i b og c. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jfr. arbeidstidsavtalen, medfører ikke økning i skoletid/fellestid. Vikartimer som tas innenfor skoletiden/fellestiden og som ikke har inngått i den oppsatte arbeidsplanen, og ikke kommer til fratrekk i årsrammen for undervisning, medfører ingen endring av skoletiden/fellestiden. Det forutsettes at opprinnelig arbeid i aktuelt tidsrom utføres utenfor skoletid/fellestid. IKT driftsansvarlig I grunnskolen og den videregående skolen gis funksjonstillegg etter pkt. 1 for systemansvarlig for EDB/IKT. I tillegg gis IKT- driftansvarlig i full stilling i videre-gående opplæring og voksenopplæring 40 T-trinn. Dersom driftsansvaret bare er deler av full stilling, reduseres tillegget tilsvarende stillingsstørrelsen, avrundet oppover til nærmeste T-trinn. Tillegget følger funksjonen. Realistkompetanse (videreføring av protokollen fra lokale forhandlinger i 2000) Undervisningspersonale i undervisningsstilling med 20 vekttall eller mer innen realfag gis 1 alternativ opprykk. Undervisningspersonale i undervisningsstilling med 40 vekttall eller mer innen realfag gis ytterligere 1 alternativ opprykk. Nytt: Fra er det en forutsetning at det undervises minimum 4 timer pr. uke i realfag. Kompetansen skal være dokumentert, og den enkelte lærer har selv ansvar for å legge frem dokumentasjon for administrasjonen ved den enkelte skole. Rektor har ansvar for å informere lærene om ordningen. Samlingsstyrere Samlingsstyrere (der samlinger er eller blir opprettet) gis funksjonstillegg som T-trinn. Fagkoordinator/fag ansvarlig For fagkoordinator/fagansvarlig i videregående opplæring med tidsressurs på 5 % eller mer opprettes en funksjon som fagkoordinator. Tillegget er 52 T-trinn. Seniortillegg Undervisningspersonale i undervisningsstilling gis fra den måned de fyller 62 år opprykk på lønnsrammen omregnet fra 80 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen. Godtgjøring for timeplanlegging Arbeidet med timeplanlegging ved mindre skoler ses som en del av rektors administrative gjøremål, og han skal ikke ha særskilt godtgjøring for dette.

15 Når en rektor ved en større skole på grunn av arbeidsbyrden ikke makter arbeidet med timeplanleggingen selv, eventuelt ved hjelp av sitt kontor (herunder inspektør), kan han sette bort dette arbeidet mot særskilt godtgjøring. Godtgjøringen i den videregående skolen er kr. 435,- pr. klasse. I studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag utgjør godtgjøringen kr. 651,- pr. klasse. Arbeidstøy: Reglene videreføres.

16 LØNNSOPPGJØR PÅ DET JEVNE Så er et nytt skoleår i gang, og de fleste har muligens på lønnsslippen for august kunne registrere en liten økning i grunnlønnen sin. Hvis man i tillegg hadde forventet ekstralønn for de funksjoner man blir gitt dette året, har man sannsynligvis blitt skuffet. For her er det fortsatt visse uklarheter rundt tolkningen av tariffavtalen, samt at man for lokalt opprettede funksjoner skal forhandle godtgjøringen lokalt. Lønnsoppgjøret ble rimelig tradisjonelt og skremselsbildet av KS som forhandlings-motpart har bleknet. Akademikerne har siden 2002 hatt et eget "Akademikerkapitel", kap. 5, i kommunal hovedtariffavtale, og Tekna ønsket sine lærere innplassert i dette kapitlet. Da kunne vi forhandlet vår lønn lokalt uavhengig av andre hovedsammen-slutninger. Resultatet ble at ALLE stillinger i skoleverket skal innplasseres i et nytt kap. 4C, både undervisnings- og skoleleder-stillinger. Lønnsrammer og lønnstrinn er forsvunnet, man har nå et kronebeløp som forteller årslønnen. Og i utgangspunktet er dette den årslønnen man hadde på Hovedlønns-tabellen i Staten pr Og til dette legges det et generelt tillegg på kr. 6000,- pr til alle stillinger som omfattes av HTA kapitel. 4 (og så kommer det også et generelt tillegg på kr 1000,- pr ). Og den årslønnen man da kommer frem til må man sammenligne med den minstelønnen som er angitt for ulike stillingskategorier ved ulik ansiennitet, se tabell neste side. Har man lavere enn minstelønn, skal årslønnen heves opp til minstelønn. Har man høyere enn minstelønn beholder man selvsagt den lønnen man har. Så skal det i høst også avholdes lokale forhandlinger med en pott på 0,9 % pr (dette tilsvarer 0,60 % på årsbasis). Skoleverket skal her skal her beregne sin egen pott av egen lønnsmasse, dvs. vi skal i fylkeskommunen ikke kjempe om midlene med de øvrige fylkeskommunalt tilsatte. Potten til lokale forhandlinger kan fordeles både som personlige individuelle tillegg eller som funksjonstillegg som følger funksjonen. Hvor stor uttelling kan den enkelte forvente å få? Vel, våre medlemmer er såpass regnekyndige at de kan anslå hvor mye 0,90% av en gjennomsnittlig lærerlønn er. Altså størrelsesorden to-tre tusen. Og så vil noen få mer og noen mindre. Og noen kanskje ingenting. Noen organisasjoner vil forsøke å få mesteparten av potten til funksjonstillegg, mens andre vil forsøke å få det som individuelle tillegg. Tillegg gitt i forbindelse med lokale forhandlinger i kap. 4 pr og som innhentes av sentralt avtalt minstelønnsjustering i kap. 4. pr , kommer i tillegg for de berørte ansatte. Fristen for å gjøre ferdig de lokale forhandlingene er i løpet av sommeren forlenget til 31.10, med rapporteringsfrist

17 Minstelønn for undervisningsstillinger i kapitel 4 Generelt tillegg er inkludert i endret minstelønn. Virkningstidspunkt er Gruppe Minstelønn 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år 16 år pr Lærer Adjunkt Adjunkt m tilleggsutd. Lektor Lektor m tilleggsutd Lønn for funksjoner. Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr. år. Godtgjøring for lokalt opprettede funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt. Hvis man hadde funksjonstillegg forrige skoleår og beholder samme funksjon, så videre-føres dette med samme beløp så lenge den enkelte arbeidstaker innehar funksjonen. Hvis funksjonen ikke videreføres fra , tilføres lønnsmidlene de lokale forhandlingene Her er det en uenighet om det kan kalles å beholde samme funksjon hvis man i forrige skoleår var klassestyrer og dette året blir kontaktlærer. Skoleledere Alle skoleledere er pr i dag i kap 4C, men ordlyden i Hovedtariffavtalens kap. 3 tilsier at rektorer etterhvert vil havne i dette kapitlet, men det må forhandles om dette. Dog er ordlyden slik at det ved uenighet er arbeidsgivers ord som gjelder, slik at det reelt sett er drøftinger. Signaler fra fylkeskommunene sier at arbeidsgiverne ønsker dette. I kap. 3 forhandles lønnen lokalt (uten sentralt bestemte potter), og det er ingen frister for disse forhandlingene. Rektorer vil derfor garantert få de 6.000,- pr 01.05, men hvis man forhandles over i kap. 3 vil man ikke bli omfattet av de lokale forhandlingene for kap. 4C, men få egne lederforhandlinger sammen med de øvrige kommunale lederne. Avdelingslederne vil bli omfattet av de lokale 4C-forhandlingene, slik vi har vært vant med tidligere år. FORHANDLINGSRETT OG MEDBESTEMMELSE? I forhandlinger om lønn (som for eksempel lokale forhandlinger) har alle organisasjoner forhandlingsrett - som tidligere. Men det er viktig at alle våre tillitsvalgte (selv der hvor vi kun har ett medlem!) signaliserer dette inn til rektor. Alle rektorer er ikke like skolerte! Det er selvsagt ikke like lett å forhandle for seg selv, men det er da mulig å få hjelp av fylkestillitsvalgt eller tillitsvalgt for

18 samarbeidende foreninger. Ved medbestemmelsesmøter etter Hovedavtalen har vi fått forbedret møterett etter overgangen til KS. I statlig avtaleverk var vi avhengig å ha mer enn 10% av de ansatte for å ha selvstendig møterett. Denne begrensingen finnes ikke i avtalen med KS. Som KS selv skriver det i rundskriv B 07/04, pkt. 3, til sine medlemmer: Organisasjoner som velger en tillitsvalgt etter reglene i statens HA 30 har partsrettigheter i henhold til den kommunale hovedavtalen. Dette betyr at undervisningspersonalet ikke lenger er omfattet av den statlige bestemmelsen som begrenser partsstatus for organisasjoner som organiserer mindre enn 10 % av de tilsatte. FELLESREISE TIL ASE-KONFERANSEN I LEEDS? I januar arrangerer Tekna Realistene fellestur til opplæringskonferansen til ASE i England. Se tilbudet på eller i utvidet Skoleinfo som snart kommer. Turen er åpen for alle lærere uavhengig av organisasjonstilhørighet, med medlemsstipend til Tekna-lærere som deltar. I fjor var vi 17, i år blir vi flere! MNT-FORUM, FORUM FOR MATEMATIKK, NATURFAGENE OG TEKNOLOGI er en møteplass mellom realfagslærere og næringslivet. Gjennom bedriftsbesøk og arrangementer skal du få inspirasjon og hjelp til å levendegjøre undervisningen. Tekna er initiativtaker og med i styringsgruppen alle steder det arrangeres. Se oppdatert program på eller i utvidet Skoleinfo som sendes ut med det første. KURS Følgende kurs er aktuelle for tillitsvalgte og kontaktpersoner i Tekna-Kommune: Kurs i Motivasjon og ledelse; kl 10: kl 15:00 på Clarion Hotel Oslo Airport Kurset skal gi deltakerne kunnskap om arbeid i styrer og grupper/team, slik at arbeid blir effektivt, målrettet og ikke tar unødvendig tid. Det vil også bli gitt en innføring hvordan tillitsvalgte bør håndtere media. Opplegget er slik at en vil ha nytte av kurset i alle typer styrer, grupper og team også utenfor Tekna. Kurset gir også trening i effektiv møteledelse. Lønnskonferanser om den nye Hovedtariffavtalen: kl 12:00 Oslo, Teknas Generalsekretariat, Dronning Maudsgt. 15, 2. etg kl 12:00 Trondheim, Hotel Augustin, Kongensgt kl 12:00 Tromsø, Grand Nordic Hotel kl 12:00 Lillehammer, Rica Victoria Hotel kl 12:00 Bergen, Teknas lokaler i Nygårdsgaten 114 MINNEORD Per Edgar Sønsterud, lektor ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad, døde i juli 65 år gammel. Per Edgar var blant de første lektorer i allmennfaglig studieretning som valgte Tekna (den gang NIF, Norske Sivilingeniørers Forening) som sin organisasjon, og han fikk raskt følge av sine realistkolleger ved Christianslund videregående skole og nabo-skolen Frydenberg videregående skole (senere slått sammen til Frederik II vgs.). Han ble en aktiv deltaker i foreningen og ble raskt valgt til fylkestillitsvalgt i Østfold, for deretter å bli valgt inn i sentralstyret i etatsforeningen for tekniske fagskoler/videregående skoler. Her avanserte han etterhvert til nestleder. Han var aktivt med i etableringen av den faglige gruppen Realistene. Per Edgar hadde tenkt å gå av på pensjon dette skoleåret. Men han ble innhentet av sykdom, slik at han aldri fikk nyte sitt otium. Vi lyser fred over Per Edgar Sønsteruds minne.

19 Tekna ivaretar realistenes interesser i skoleverket! I Tekna finner du medlemmer som har felles interesse av realfagene og deres plass i skolen, og du får hjelp til å ivareta dine lønns- og arbeidsvilkår. Du som har en teknisk-naturvitenskapelig utdanning på hovedfags-/ masternivå er velkommen som medlem! Les mer om Tekna på baksiden, eller på Tekna ivaretar realistenes interesser i skoleverket! I Tekna finner du lærere som har samme utdanningsbakgrunn som deg medlemmer som har felles interesse av realfagene og deres plass i skolen møter og ekskursjoner som arrangeres i samarbeid med næringslivet hjelp til å ivareta dine lønns- og arbeidsvilkår Teknisk Ukeblad og Magasinet Tekna et talerør for teknologers og realisters profesjonsinteresser overfor beslutningstakerne Gunstige bank- og forsikringstjenester gjennom Teknas avtale med DnB NOR og Gjensidige Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening ønsker at realister skal ha en markedstilpasset lønn, enten de jobber i skolen eller i andre bransjer. Tekna er medlem av Akademikerne, og har fulle forhandlingsrettigheter på lik linje med andre lærerorganisasjoner. Teknas tillitsvalgte deltar aktivt i lokale forhandlinger i skolen. Hvis du er ansatt i skoleverket og medlem av Tekna, blir du automatisk med i både den faglige gruppen Tekna Realistene, og Teknas interessegruppe for skolen. Tekna het tidligere Norske Sivilingeniørers Forening, og har mer enn medlemmer. Foreningen skiftet navn for å få et navn som hele medlemsmassen kan identifisere seg med. Du som har en teknisk-naturvitenskapelig utdanning på hovedfags-/ masternivå er velkommen som medlem! I 2004 er medlemskontingenten i Tekna kr 2800, samt en kontingent til lokalavdelingen på mellom kr 100 og 300. Jeg har bl.a. valgt Tekna fordi de er opptatt av kontakt mellom skolen og næringslivet. Dette gjør oss bedre i stand til å vekke elevenes interesse for realfagene. Jeg ønsker at elevene skal se hvor viktige disse fagene er for å opprettholde industrien i Norge. Gunn Merete Hernes, sivilingeniør og lektor ved Manglerud vgs. Tekna-medlem siden 1987 Jeg føler meg hjemme i Tekna. Der finner jeg mennesker med samme faglige interesser som meg, og jeg har deltatt på flere spennende ekskursjoner og arrangementer gjennom MNT-forum Tore Nordseth, cand.real, og rektor ved Hamar Katedralskole. Tekna-medlem siden 2002 Les mer på og kontakt oss på post@tekna.no eller telefon !

20 MED TEKNA REALISTENE TIL ASE-KONFERANSEN I LEEDS 5-9. JANUAR 2005 Denne opplæringskonferansen omhandler naturvitenskapelige og teknologiske fag, og arrangeres av Association for Science Education, ASE. Tekna Realistene arrangerer en fellesreise for realfaglærere. Tilbudet er åpent for alle lærere uansett organisasjonstilknytning! Du vil finne et utrolig tilbud av forelesninger, workshops og demonstrasjoner tilpasset alle nivåer innen opplæringen, og en stor utstilling av naturfagutstyr. I tillegg er det mange ekskursjoner, samlinger og "elevøvelser" for lærere. Les mer på ASEs hjemmeside Prisen blir ca. kr * for en pakke bestående av - fly t/r Oslo Manchester via København. (Mulig med tilslutningsbilletter fra andre norske flyplasser til en gunstig pris) - buss til Leeds - fire overnattinger i studentbolig (enkeltrom), inkl frokost og middag - deltageravgift som inkluderer ett års medlemskap i ASE *Tidlig i oktober går det ut tilbud med eksakte priser, med en frist for bindende påmelding. Medlemmer i ASE får redusert pris. Du som er medlem i Tekna får en rabatt på kr. 800, så sant din innmelding er registrert før Påmelding Ikke-bindende påmelding må sendes innen torsdag til Teknas distriktskontor Agder, e-post: dk.agder@nif.no tlf faks Der kan du også få nærmere opplysninger.