Ein kamp for framtida. Oppgave 6b. Tidlig innsats.

Transkript

1 Ein kamp for framtida Oppgave 6b Tidlig innsats

2 HUSK ForSIKrINg Forsikringer er kanskje ikke det første man tenker på ved semesterstart, men det er det siste man vil stå uten dersom noe skulle skje. Har du forsikring slipper du å blakke deg helt hvis noen for eksempel stjeler sykkelen din, mobilen, eller om det skulle bli brann eller vannskade der du bor. Den koster 1296 kroner i året og inneholder fire ulike forsikringer: Innboforsikring: Forsikringssum kr Egenandel kr Lavere egenandel ved tyveri eller plutselig skade på småelektronikk (PC, mobiltelefon, ipod etc) kr reiseforsikring for en person: Gjelder hele døgnet i hele verden, med unntak av i hjemmet og på arbeid/studiested. Dekker reiser med inntil 90 dagers varighet. Ingen egenandel. Uføreforsikringen er viktigere enn mange tror. Blir man ufør som student, risikerer man å ende opp med samme inntekt som en minstepensjonist, siden studenter vanligvis ikke har opptjent noen pensjonsordning. Vi har derfor inkludert en uføreforsikring i pakken, som du får uten å levere inn helseerklæring, noe man vanligvis må. Det er ikke alltid like lett å vite hva slags forsikringer man bør ha, derfor har Pedagogstudentene, Utdanningsforbundet og Tryg sammen laget en forsikringspakke som er spesielt tilpasset deg som student. Ulykkesforsikring: Forsikringssum kr Dekker invaliditet etter en ulykke, samt behandlingsutgifter. Gir utbetaling på kr ved bruddskade. (ben, arm, skulder, hodebrudd). Uføreforsikring: Dekker 5G(ca kr ) ved minst 50 % varig arbeidsuførhet. Det kreves ikke helseerklæring for å kjøpe forsikringen. Enkelt å bestille Studentforsikringen kan enkelt bestilles ved å sende SMS «udf 223» til Du kan også bestille på e-post forsikring@udf.no, eller via forsikringskalkulatoren på PEDAGOGSTUDENTENE I UTDANNINGSFORBUNDET UNDER UTDANNING Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: ps@utdanningsforbundet.no Leder Marie Furulund Nestleder Martin Asheim Arbeidsutvalget ( ) Stine Drotningsvik Synnøve Bjørgum Bjørn Roberg Silje Marie Bentzen (vara) Redaktør Marit Nerås Krogsæter Tips oss redps@udf.no Bidragsytere Ole-Morten Mouridsen Jan Ola Ellingvåg Ida Sandholtbråten Camilla R Solheim Kathrine Dtrina Stine Drotningsvik Synnøve Bjørgum Foto LL Karl Reksten Tellefsen Design DOdesign AB Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 Kjære pedagogstudenter! Enten dere er førsteårsstudenter eller er godt igang med studiene deres, vil jeg ønske dere velkommen til et nytt studieår. Studietiden er en krevende tid, og det kan virke uoverkommelig å skulle svare til alle forventningene de rundt deg har til deg. De tre, fire eller fem årene du studerer er kanskje den frieste, men samtidig mest hektiske tiden du kommer til å oppleve. Mulighetene står i kø, og du kan mer eller mindre styre tiden din selv. Det er viktig å utnytte mulighetene mens du enda kan: engasjer deg i noe, finn det du brenner for, knytt vennskap og bygg deg et nettverk før du går inn i en hektisk lærerhverdag. En bred kontaktflate kan skaffe deg drømmejobben, og har du i tillegg engsjert deg utenfor lesesalen havner du fort øverst i søknadsbunken. Alle vil ha en engasjert lærer! I min erfaring gir økt engasjement utenfor lese salen økt effektivitet på lesesalen. Istedenfor å begynne på en ny serie du ikke egentlig er interessert i, oppsøk studentorganisasjonene i din studieby og finn ut hva de kan tilby deg. Jeg lover at det vil gi deg mer overskudd enn å ligge på sofaen. Nyt studietiden, og velkommen til verdens beste yrke. Marie Furulund Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Kjære lesar! Hjarteleg velkommen tilbake til eit nytt studie år for de av dykk som har kome i gang med utdanninga og mykje lukke til alle de som er nye pedagogstudentar rundt om i heile landet. Pedagogstudentene har i den siste tida hatt stor medlemsvekst, og til alle dykk som får dette medlemsbladet for fyrste gong: Velkommen så mykje til oss! I denne utgåva av Under Utdanning kan de lese om kvifor Pedagogstudentene er ein organisasjon for deg som ynskjer å engasjere deg og for deg som har meiningar om di eiga utdanning. Du kan lese om streiken til Utdanningsforbundet og at Pedagogstudentene har vore svært aktiv for å støtte dagens super heltar. Kathrine Drtina har skrive ned tankane sine om korleis det er å vere lærar for fyrste gong og Ida Sandholtbråten har skrive om korleis livet er som lærar og korleis ein planlagt time ikkje vert slik som ein forventa. Du kan òg lese om kvifor ein det er viktig med å ha nok folk i barnehagen og korleis ein kan formidle ein barnelitterær klassikar i skulen. Kva er eigentleg skilnaden på lærar og lektor? Er det ein skilnad? På sidene har Silje Marie Bentzen skrive om identitet og John Brumo ved NTNU har blitt intervjua om den nye rammeplanen for lektorutdanningane. Vil den nye rammeplanen skape ei kjensle av at alle er lærarar? Det får tida vise. Er det behov for yrkesfag i framtida? Camilla Rikardsen Solheim har finlest rapporten «Fram i lyset» og gjev dykk eit innblikk i korleis yrkesfaglærarutdanningane er og korleis ein skal møte framtidas utfordringar. Innhold Leder Pedagogstudentene gjør noe med deg! ein kamp for framtida Vi satser på oss lærare alice i eventyrland Å formidle ein barnelitterær klassiker i skolen tidlig innsats i barnehagen virkelighet eller luftslott Kva meiner DU? oppgave 6b Jeg skal ikke bli lærer jeg skal bli lektor rammer for betre utdanning rapport: Fram i Lyset en kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag Kos dykk mykje med denne utgåva av Under Utdanning. Lukke til med det nye studieåret og god lesing! studenten 23 Marit Nerås Krogsæter Redaktør Under Utdanning 3

4 Pedagogstudentene, gjør noe med deg! Jan ola ellingvåg Aller først så vil jeg gjerne gratulere deg som leser dette bladet! gratulerer med å være medlem i en organisasjon som representerer lærerstudenter fra hele landet, gjennom medlemskapet i Pedagogstudentene får du være med på å forme din egen utdanning. gratulerer også med valg av yrke! å være lærer i skole eller barnehage er spennende, utfordrende og ingen dag er lik. gled deg til du kommer ut i praksis og senere i jobb! Selv ble jeg medlem i Pedagogstudentene da jeg begynte på allmennlærerutdanningen ved Høgskulen i Volda i I starten var jeg det man kaller et passivt medlem. Jeg hadde aldri vært noe særlig engasjert. Så disse konferansene og møtene som det ble snakket om trodde jeg ikke var noe for meg. Jeg var passivt medlem helt til En medstudent lurte meg med på årsmøtet til Pedagogstudentene i Volda (De hadde gratis pizza). Jeg ble med, og plutselig ble jeg valgt til nestleder i lokallaget og jeg ble delegat på landsmøtet i Bergen. Lite visste jeg da at akkurat dette skulle forandre min hverdag betraktelig. Landsmøtet ga mersmak. Det var spennende å diskutere saker om lærerutdanning, og få si hva jeg selv mente om min egen utdanning. Men kanskje den viktigste faktoren til at det ga mersmak var at det var så mange hyggelige mennesker der. 4 Under Utdanning

5 På høsten 2009 skulle vi ha høstleir på Høgskulen i Volda. Det skulle komme PS-ere fra hele landet for å lære om PS. I tillegg skulle det være landsstyremøte. Landsstyrerepresentanten fra Volda var så uheldig å få spysjuka, og lokallaget mitt ble enige om at jeg skulle være landsstyrerepresentant i hennes fravær. Etter dette ble jeg med i en arbeidsgruppe som skulle se på PS sitt internasjonale arbeid og jeg ble med i landsstyret som vararepresentant før jeg senere ble fast landsstyrerepresentant for lokallaget i Volda. Det ble mange møter, spennende diskusjoner, sene kvelder og jeg fikk mange nye venner. Venner som jeg fortsatt har den dag i dag. I forkant av landsmøtet i 2011 bestemte jeg meg for å stille til valg som nestleder for Pedagogstudentene. Nestleder og leder i Pedagogstudentene er frikjøpte og jobber fulltid med kontorer i Oslo. Jeg så på dette som en mulighet til å være med på å bygge organisasjonen videre og en mulighet til å kunne i større grad være med på å forme morgendagens lærerutdanning. Jeg ble valgt, og på landsmøtet i 2012 ble jeg valgt til leder for organisasjonen. Jeg var altså så heldig at jeg fikk lov til å jobbe for Pedagogstudentene i to år på fulltid. Disse to årene var hektiske, spennende, morsomme og utrolig lærerike. Så hva sitter jeg nå igjen med etter å ha vært tillitsvalgt i Pedagogstudentene gjennom mange år? Jeg skal nå begynne på mitt andre år som lærer i barneskolen. Første året som nyutdannet lærer er ganske heftig. Det er mye å sette seg inn i, og en hel del å lære seg. Selv om man har gått fire år på lærerutdanningen er det noen ting man bare ikke klarer å lære seg før man står midt oppi det. Årene mine som tillitsvalgt og engasjert medlem i Pedagogstudentene har fylt ryggsekken min med ting som lærerutdanningen ikke klarte. Jeg har lært meg å snakke for meg selv, debattere, grunngi og analysere hva jeg sier før jeg sier det. Jeg har som oftest noe å bidra med når vi har klubbmøter med Utdanningsforbundet på arbeidsplassen min. Gjennom å være engasjert i Pedagogstudentene får man et mye større helhetsbilde av lærerprofesjonen og et litt bredere blikk på hva som skjer i utdannings-norge. I tillegg så gjør det at jeg har hatt verv i Pedagogstudentene meg attraktiv for potensielle arbeidsgivere. Det aller viktigste jeg sitter igjen med er likevel alle vennene og bekjentskapene jeg fikk over hele landet. Så hva er det jeg prøver å si? Jeg vil at DU som leser dette bladet skal ta kontakt med ditt lokallag. Om det ikke er lokallag på din institusjon så kan du ta kontakt med Pedagogstudentene sentralt. Grip sjansen, og bli engasjert i Pedagogstudentene! Du vil sitte igjen med mange gode minner og erfaringer. Og mest av alt, du vil få venner for livet! Under Utdanning 5

6 ein kamp for framtida Marit nerås Krogsæter Det har vore ein haust prega av tøffe diskusjonar mellom profesjonsutøvarar og arbeidsgjevarar, det har vore mange elevar i skulen som ikkje har fått undervisning og lærarar som har vist ei enorm vilje til å kjempe for det dei trur på. Denne hausten har vist oss at ein står mykje sterkare saman når ein organiserer seg. Klem ein streikar 6 Under Utdanning

7 I underkant av to månadar var Utdanningsforbundet med fleire i streik for å få til ein betre arbeidstidsavtale. Alt tyda på at det var stor misnøye til Kommunesektorens organisasjon (KS) sitt forslag til å binde lærarane til fleire timar på arbeidsplassen. Med eit rungande nei i uravstemminga vart det klart med mot røyster at medlemmane i Utdanningsforbundet skulle ut i streik. I Bergen starta dei med streiken allereie 1.juli og 11.august starta streiken i resten av landet, så nær som Oslo. Streikevilja var stor og det var svært tydeleg at dette var ein kamp medlemmane i Utdanningsforbundet satsa alt på å vinne. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) var tidleg ute med støtteerklæring til dei streikande lærarane. Marie Furulund, leiar i PS, sa mellom anna at denne kampen som medlemmane i UDF tok er ein kamp som det er for seint å ta for dei som utdannar seg til lærarar og pedagogar i dag. For denne streiken handla om korleis ein ynskjer at framtida skal sjå ut, og kva ein meiner er best for både lærarar og elevar i den norske skulen. Tillitsvalde i PS har gjennom heile streikeperioden vore gode støttespelarar for Utdanningsforbundet. I heile landet, frå Universitetet i Agder i sør til Universitetet i Tromsø i nord, har dei lokale laga i Pedagogstudentene vore med på streikemarkeringar, aksjonar, halde appellar og bistått Utdanningsforbundet. For det er slik som Furulund seier; dette er ein kamp som me ikkje kan ta, for då er det alt for seint. De som er medlemmar i Pedagogstudentene er framtidas superheltar, men det er som lokallaget ved NTNU har sagt i mange appellar under streiken: «Me er framtidas superheltar, men i dag tar me av oss kappa for de som er i streik. For det er dykk som er våre superheltar» Under Utdanning 7

8 Vi satser på oss lærere Kathrine Drtina så godt vi kan, men husk nå da, at vi som regel er tre eller fire studenter, og planlegger det meste sammen. Rapportering til foreldre eller skoleledelsen er heller ikke blant våre oppgaver, og er vi heldige får vi lov til å sitte på et planleggingsmøte eller to, og kanskje et foreldremøte. Som vi ikke bestandig trenger å forberede oss til, og vi må for all del ikke glemme det kontinuerlige vurderingsarbeidet. Jeg beundrer dere jeg nå kan kalle kollegaer. Jeg beundrer dere for jobben deres, innsatsen, viljen og ikke minst kunnskapen dere sitter inne med som gjør dere til flotte lærere. Nå har jeg startet i min aller første lærerjobb. Som den første årgangen av grunn skole lærere er jeg så heldig at jeg har fått jobb på en ungdomsskole. Kontaktlærer i åttende klasse. Etter fire år som lærerstudent gleder jeg meg til å endelig kunne praktisere et yrke som mine medstudenter og jeg har omtalt som verdens fineste jobb. Lite aner vi om virkeligheten, da praksis er en altoppslukende tilstand og de 100 dagene vi får øve oss er som et plutselig vindkast, over på sekunder. Jeg er klar over at praksis for meg på mange måter har vært virkelighetsfjern. En periode av studiet hvor jeg får mulighet til å være lærer. Den type lærer KS omtaler egentlig. Som forbereder seg til timer, underviser, planlegger litt til, for så å gå hjem for dagen. Allikevel begynner dagene mine i praksis like tidlig som dere ordentlige lærere. Jeg sitter like lenge som mange av dere på skolen, for å planlegge, rådføre meg med kollegaer og medstudenter. Så drar også vi hjem, men som oftest fortsetter planleggingen, for vi vil jo alle være drømmelærere, og gi alt vi kan i denne perioden. Forskjellen er at vi ikke har det ansvaret for elevene som dere har. Vi trenger ikke bestandig notere ned enkelthendelser i timene (praksislærer står som regel bakerst i klasserommet og følger med). Vi tilrettelegger Jeg blir derimot redd når jeg tenker på forslaget til KS. Redd for at mitt første år som lærer skal bli en mare, og at jeg til neste vår fortsetter studiet eller velger en annen karrierevei. For som tidligere student vet jeg at jeg trenger tid. Tid til planlegging, tid til å kunne spørre og grave for å føle meg sikker i de oppgavene jeg har foran meg. Med forslaget til KS er jeg redd for at jeg ikke kommer til å føle meg sikker. At fastlåst arbeidstid gjør at jeg gjentatte ganger går hjem med dårlig samvittighet. For det går sakte. Sakte fordi alt er nytt og at tankene fra praksis brutalt viskes ut med det vi kaller virkeligheten. Kjære KS, vi satser på oss lærere. Vi satser på unge mennesker som har valgt et yrke av godhet for andre, ønsket om å utgjøre en forskjell, viljen til å stå på for alle barn og unge, uansett utgangspunkt. Vi satser på de menneskene som ønsker å gi av sin kunnskap, lære mer i samhandling med andre og som ønsker at alle skal kunne føle seg som morgendagens helter. Jeg vet egentlig ikke konsekvensen av fastlåst arbeidstid, da jeg ikke vet hvordan det er å jobbe som lærer. Det jeg vet etter fire år som lærerstudent, er at 7,5 timer er utenkelig lite. Når jeg som student bruker nærmere 9, hvordan skal jeg da bruke 1,5 time mindre? Hver dag. Hver uke. Det regnestykket går ikke opp, og de sommerfuglene som var i vår, har brått blitt byttet ut med møll. Skam dere, KS, for at dere virkelig tror at læreryrket er et yrke med en arbeidsdag på 7,5 time. Til og med jeg som student er klar over det. Ikke ødelegg verdens fineste yrke. Ikke la morgendagens helter bli OK, fordi lærerne ikke hadde god nok tid til å la dem bli fantastiske. Jeg tar meg friheten til å låne ordtaket til Vi menn ; La lærere være lærere. 8 Under Utdanning

9 Å formidle en barnelitterær klassiker i skolen Alice i Eventyrland stine DrotningsViK Litteraturformidling handler om å gi. Når en voksen formidler en tekst til barn og unge gir man noe av seg selv, av sin egen leselyst og leseglede. Ved å formidle barnelitterære klassikere til elever i grunnskole og barnehagen gir man dem en mulighet til å bli del av et litterært fellesskap, der de får mulighet til å utvikle sin kulturelle kompetanse. Valg av klassiker Mark Twain definerer en klassiker som books pepole praise, but dont read. Selv om man kan diskutere omfanget av definisjonen er den representativ for mitt barndomsforhold til Alice i Eventyrland. Det er en fortelling hvor handlingen alltid har vert kjent, men en bok som i lang tid stod ulest. Språket og bildene i boken gjenkjennes av mange, både som intertekstualitet i bøker, reklame, film og i dagligtale. Man kan si at elementer fra historien har blitt en del av en kollektiv bevissthet. Man har dermed et forhold til boken, fortellingen og karakterene uten nødvendigvis å ha lest den originale teksten. Bakgrunnen for valg av klassiker bygger på et forhold til fortellingen om Alice. Samtidig er det en nysgjerrighet på om elevene opplever at det kjenner fortellingen og om elementer fra historien fortsatt er en del av deres kollektive bevissthet. Den originale teksten henvender seg til en bred lesergruppe og er derfor et godt utgangspunkt dersom man skal formidle en tekst til ulike alderstrinn i skolen. stine Drotningsvik >>> Under Utdanning 9

10 >>> Alice i Eventyrland Å formidle en barnelitterær klassiker i skolen Lewis Carroll og historien om Alice Historien om Alice s Adventures in Wonderland (1865), ble første gang fortalt i 1862 av matematikeren, fotografen og forfatteren Charles L. Dodgson. Fortellingen ble snart nedskrevet og utgitt under pseudonymet Lewis Carroll. Syv år senere ble boken Through the Looking-Glass utgitt. Boken bygger videre på historien om Alice, der Alice legger ut på nok en reise inn i en annen verden. Selv om en klassiker ofte har gode litterære kvaliteter, kan de først og fremst regnes som klassikere fordi de har overlevd i tid. Man kan med andre ord si ultimately, they are classics because they are still here. Alice i Eventyrland har eksistert i over hundre år og kommer stadig i nye oppslag, med nye illustrasjoner til teksten, og i adaptert form. Siden 1907 har over hundre kunstnere skapt illustrasjoner til fortellingen. De originale illustrasjonene og historien av Carroll/Tennell (1865) blir oppfattet som kjernen av arbeidet, det er, med få unntak, de samme motivene og karakterene en tar utgangspunkt i når man lager nye illustrasjoner. Karakterene og illustrasjonene har forankret seg i vår kollektive bevissthet og bygger opp under bokens klassikerstatus. Dette viser at den originale versjonen er respektert og verdsatt. Det er, som Cleaver og Erdman (2009) skriver, As with any classic, very different interpretations would be inappropriate. Fortellingen, Alice s Adventures in Wonderland, har en klar ambivalent status og ble svært populær blant barn og voksne. Da Carrol døde, i 1898, var boken om Alice blant de mest leste bøkene i England. Klassikerstatusen Stevenson skriver The idea is that classics are the best representatives of the genre of children s literature books published to respect and acclaim. Alice s Adventures in Wonderland (1865) har en høy status som litterært verk. Boken stod for en ny litterær term innen for litteraturen, nonsense, som vi i dag hovedsakelig finner i barnelitteraturens fortellinger, rim, regler og vers. Verket bidrog dermed med noe nytt i den barnelitterære kanonen og er blitt stående som et eksempel, en klassiker, fra sin tid og innenfor en ny sjanger. Litteraturformidling I Innganger (2004) skriver Åse Kristine Tveit at litteraturformidlingens oppgave er både å skape leselyst og å utbre kjennskap til det store mangfoldet av god litteratur. I arbeidet med en performativ presentasjon av Alice i Eventyrland, der målgruppen var elever i femte og fjerde trinn, er det valgt å legge vekt på å skape en opplevelse av historien og at tilhørerne skal stifte et bekjentskap med fortellingen om Alice. Den performative presentasjonen av Alice i Eventyrland inneholder ulike momenter. Det veksles mellom dialog, gjenfortelling, konkretisering og høytlesing. Virkemidler som bygger opp under opplevelsen og formidlingen av historien. Presentasjonen startet med at eleven ble bedt om å lukke øynene. De skulle tenke seg at de falt gjennom et mørkt hull. Denne aktiviteten ble tatt med inn i en fortellingssekvens der det ble vekslet mellom å lese høyt og å gjenfortelle de to første kapitlene av boken. I formidlingen ble det lagt opp til elevdeltakelse gjennom bruk av rekvisitter eller konkreter, dialog og i dramakonvensjonen, tanketunnel. Elevene fikk være aktive deltakere der de fikk lov å føle på gjenstander, lytte, snakke og lese. Dette gav dem mulighet til å erfare deler av fortellingen ved å bruke ulike sanser. Responsen de gav på presentasjonen var svært positiv. Rekvisittene ble et spesielt spenningsmoment i formidlingen. Elevene var oppmerksomme på det som ble fortalt og var aktive i arbeidet med dialog og tanketunnel. 10 Under Utdanning

11 I høytlesningssekvensen kan man velge å presentert elevene for enkelte av de estetiske særpregene i teksten. Lund-Iversen (2005) skriver at et av de sentrale spørsmålene i Alice i Eventyrland er spørsmålet om Alice sin identitet. I starten av fortellingen kommer dette frem når Alice stadig skifter størrelse. Høytlesningssekvensen tar utgangspunkt i en indredialog hvor Alice drøfter spørsmålet om sin egen identitet. Elevene blir dermed presenter for et lite utdrag av den originale tekstens særpreg, både i tematikk, men også de estetiske kvalitetene som kommer fram i språket i teksten. Foruten om Mark Twain sin definisjon på en klassiker, ser man også at det finnes andre fellesnevnere for hva en klassiker er. Ord som gikk igjen når fjerde og femtetrinn skulle utforske særtrekkene til klassikerbegrepet var: populær, gammel og god bok. I Classics and Canons (2009) av Deborah Stevenson kan man se at mange av de samme ordene blir brukt når man skal definere klassikerbegrepet. En klassiker har kvaliteter som gjør at den blir husket og videreformidlet. Den står dermed som et eksempel innenfor sin sjanger og tiden den ble skrevet. Det er en bok vi kan lære noe av både litterært og om samfunnet generelt. Hvorfor formidle barnelitterære klassikere? Helgesen (2013) er inne på at det å formidle litteratur handler om å gi. Når man formidler en barnelitterær klassiker til nye generasjoner lesere er man blant annet med på å gi dem en felles litteraturopplevelse og et felles litterært grunnlag. All litteratur har en forbindelse med det som er skrevet tidligere. Litterære verk går i dialog med tidligere tekster. Ved å formidle klassikere til barn og ungdom gir man dem et større referansegrunnlag og mulighet til å kjenne igjen enkelte stemmer i den litterære dialogen. Litteraturformidling handler om å gi. Når en voksen formidler en tekst til barn og unge gir man noe av seg selv, av sin egen leselyst og leseglede. Ved å formidle barnelitterære klassikere til elever i grunnskole og barnehagen gir man dem en mulighet til å bli del av et litterært fellesskap, der de får mulighet til å utvikle sin kulturelle kompetanse. Når man formidler klassikere i barnelitteraturen gjør man elevene kjente med faste steder i litteraturen. Elvene blir dermed orientert i et tekstlandskap og kan kjenne igjen stedene i møte med nye tekster. I arbeidet med dialog og i tanketunnelen ble elevene utfordret til å presentere egne tolkinger av personer og handling. Elevene ble bedt om å svare på spørsmålet hva tror du Alice tenker i det hun?. I stedet for å la elevene få komme med tilbakemeldinger på presentasjonen og historien i sin helhet kan de være interessant å stille spørsmål som er knyttet direkte opp til ulike hendelser i teksten og skape en dialog, her, ut fra karakterens tanker. Dialog som virkemiddel i undervisningen kan bidra til å utvikle egne meninger og kunne begrunne egne valg. Elevene ble presentert for det samme spørsmålet og fikk erfare at det var ulike svar og tolkninger i gruppen. På denne måten kan man jobbe videre for en vurdering og tolkning av teksten som kan gi en mer estetisk lesing. Under Utdanning 11

12 Tidlig innsats i barnehagen virkelighet eller luftslott? Alle ønsker god kvalitet i barnehagen. Så er det litt uenighet om hva som er god kvalitet, og hvordan vi kan skape denne kvaliteten. Etter 15 år i barnehage ser jeg ett element som peker seg ut som den mest avgjørende faktoren og forutsetningen for god kvalitet; de ansatte! rett folk til rett arbeid, og ikke minst nok folk! 12 Under Utdanning

13 ole-morten glastad MoUriDsen På de årene jeg har jobbet i barnehage, og aktivt fulgt med på barnehageutviklingen, ser jeg en tendens til at barnehagene og eierne er stadig flinkere til å ha rett folk på rett plass. Dyktige assistenter, dyktige barne- og ungdomsarbeidere, og dyktige barnehagelærere. Barnehagelærerne har fått et klarere mandat, det er større bevissthet rundt hvilke oppgaver en barnehagelærer bør utføre, og statusen er i ferd med å ta seg opp. Det er dessverre ett område som ikke har fått samme positive utvikling, og det er å ha nok folk i barnehagene. I gamledager (les 15 år siden) var en helt normal bemanning i barnehage 1 ansatt per 3 små eller 6 store barn. Det er dessverre heller unntaket i dag. Barnegrupper på størrelse med en liten landsby med stadig færre ansatte preger barnehagebildet i dag. Etter at finansieringen av barnehagen gikk fra øremerket tilskudd over i rammetilskuddet til kommunene har barnehageeierne blitt stadig mer kreativ i budsjettprosessen. Både private og offentlige eiere deltar i dette kortsiktige sparingskappløpet som jeg mener både er skadelig for de barna som i dag går i barnehagen, og på sikt vil få store negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. I tillegg til stadig økende barnetall, flere arbeidsoppgaver og større kompleksitet i arbeidet pålegges flere ledere ansettelsesstopp og vikarstopp store deler av barnehageåret. Bemanningsnorm, ordet enhver politiker gjerne tar i sin munn, men som hverken den rødgrønne eller den blåblå regjeringen evner å vedta. Jeg mener absolutt ikke at vi skal gi opp kampen om å få en lovfestet norm for bemanning, og ikke bare for pedagogisk bemanning. Men i påvente av politikere som ikke tør vedta dette før i 2020, må vi som fagpersoner ta ansvar for kvaliteten i barnehagen. Barna fortjener det! Jeg tror ikke kvaliteten ordner seg selv hvis vi bare pøser på med ansatte i barnehagen. Jeg ber bare om at vi sikrer et minimum av stabile, trygge og faglig dyktige ansatte som gjennom sin relasjon til barna kan bistå hvert enket barn til å være den beste utgaven av seg selv. Jeg oppfordrer herved alle nyutdannede og jobbsøkende barnehagelærere å gå etter jobbene i de barnehagene og i de kommunene som har tydelige vedtekter på bemanningsnorm. Det er stor mangel på barnehagelærere i hele landet. Hvis vi som samlet profesjon forteller og viser barnehageeierne at vi ønsker å jobbe i barnehager med tilstrekkelig bemanning, kan vi kanskje tvinge frem lokale bemanningsnormer. Enkelte kommuner prøver å lokke til seg barnehagelærere med noen tusenlapper høyere lønn, og lykkes delvis med det. I tillegg til lønn skulle jeg ønsker tilstrekkelig bemanning ble brukt som ole-morten glastad Mouridsen insentiv for å tiltrekke seg barnehagelærere. Det er jo nok barnehagelærere i dette landet, det er bare det at ca 50 % av oss ikke jobber i barnehage lenger. I spørreundersøkelser oppgir barnehagelærere som slutter i jobben at lønn og stadige angrep på barnehagen som hovedårsak til at de slutter i barnehagen. Redusert voksentetthet er ett av angrepene på barnehagen Kjære barnehagelærere, velkommen til et fantastisk yrke. Bli med å ta ansvar for utviklingen av dette yrket og for kvaliteten i barnehagene. Belønn de barnehagene og eierne som sikrer nok bemanning, og straff de som ikke gjør det. Som ettertraktede ansatte har dere stor makt. Ved å vise vårt faglige og etiske ansvar ved å sikre hvert enkelt barn nok tid sammen med ansatte kan vi samtidig være med på å styrke vår profesjons status. En seier for barna eller en seier for barnehagens ansatte? Jatakk begge deler! Utdannet barnehagelærer i 1999 Videreutdanning i veiledning og ledelse, styrerutdanning 15 års erfaring som ped.leder og enhetsleder Jobber som kurs- og foredragsholder i omg Mouridsen Jobber som barnehagerådgiver i Lillesand kommune PrIVAT: 36 år gift, 3 barn (11, 9 og 2) ole@omgm.no Twitter og facebook; omgmouridsen Under Utdanning 13

14 Kva meiner DU? om eg spør deg som er barnehagelærarstudent om utdanninga burde bli ei femårig mastergrad, eller om den burde vere ei treårig bachelorgrad som den er i dag, er det stor sjanse for at du meiner noko om dette. Eller om eg spør deg som går på lektorutdanninga om kva du meiner om at du ikkje har ordentleg praksis før du er på det tredje året av utdanninga, reknar eg med at du har nokre tankjar rundt dette. synnøve BJØrgUM, arbeidsutvalet i Ps synnøve Bjørgum I Pedagogstudentene har me saman utforma utdanningspolitikken vår, slik at leiinga og lokallaga skal kunne jobbe for å få gjennomført den vedtekne politikken. Men det aller beste med alle meiningane våre, er at det er medlemmar som bestemmer. Det er du som held medlemsbladet mellom hendene dine, som får lov til å bestemme kva me skal meine og jobbe for. Korleis kan du som medlem få formidla meininga di? Start med å ta kontakt med lokallaget ditt. Lokallaget ditt har ein landsstyrerepresentant som representerer lokallaget ditt på landsstyremøter fem gongar i året. Ein gong i året har me landsmøte, der alle store politiske og organisatoriske avgjersler vert tatt. Der har lokallaget ditt fleire representantar, delt etter medlemstalet i laget. Alle som vert vald til å representere eit lokallag på landsmøte, er røysta til medlemmane på utdanningsinstitusjonen der lokallaget er, og ikkje si eiga røyst. Og kven er lokallaget som skal representerast? Jo, det er alle medlemmane. Det er deg, og dei som er rundt deg på din høgskule eller ditt universitet. Du og praksisgruppa di har kanskje irritert dykk over at praksislæraren dykkar er heilt nyutdanna. Då kan eg infor- mere om at Pedagogstudentane meiner at alle praksislærarar skal ha minimum tre års arbeidserfaring og formell rettleiingskompetanse. Du som barnehagelærarstudent har kanskje snakka rundt kantinebordet om at du føler at du blir brukt som vikar medan du er i praksis, og då kan eg òg informere om at Pedagogstudentene meiner at studentane ikkje skal bli brukt som vikar eller assistent under praksis. Om de er fleire i praksisgruppa som føler at praksisgruppa er for stor, kan eg informere om at Pedagogstudentene meiner at storleiken på praksisgruppa ikkje skal vera til hinder for individuell rettleiing og oppfølging av kvar student. Det som du diskuterer, og som du meiner er viktig, vert òg diskutert i Pedagogstudentene. Og diskuterer me endå ikkje dei spørsmåla som du tykkjer er viktig, er det kanskje på tide at det vert gjort. Skilnaden på å diskutere rundt kantinebordet og å diskutere rundt møtebordet i lokallaget, er at du plutseleg har lokale tillitsvalde og sentrale tillitsvalde som skal jobbe for det som du og resten av lokallaget tykkjer er viktig. Di røyst er viktig. Ta kontakt med lokallaget ditt, ta med deg alle meiningane dine frå kantinebordet til møtebordet, så gler eg meg til å høyre dine tillitsvalde formidle di meining på landsstyremøter og landsmøter. 14 Under Utdanning