Ein kamp for framtida. Oppgave 6b. Tidlig innsats.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ein kamp for framtida. Oppgave 6b. Tidlig innsats. www.pedagogstudentene.no"

Transkript

1 Ein kamp for framtida Oppgave 6b Tidlig innsats

2 HUSK ForSIKrINg Forsikringer er kanskje ikke det første man tenker på ved semesterstart, men det er det siste man vil stå uten dersom noe skulle skje. Har du forsikring slipper du å blakke deg helt hvis noen for eksempel stjeler sykkelen din, mobilen, eller om det skulle bli brann eller vannskade der du bor. Den koster 1296 kroner i året og inneholder fire ulike forsikringer: Innboforsikring: Forsikringssum kr Egenandel kr Lavere egenandel ved tyveri eller plutselig skade på småelektronikk (PC, mobiltelefon, ipod etc) kr reiseforsikring for en person: Gjelder hele døgnet i hele verden, med unntak av i hjemmet og på arbeid/studiested. Dekker reiser med inntil 90 dagers varighet. Ingen egenandel. Uføreforsikringen er viktigere enn mange tror. Blir man ufør som student, risikerer man å ende opp med samme inntekt som en minstepensjonist, siden studenter vanligvis ikke har opptjent noen pensjonsordning. Vi har derfor inkludert en uføreforsikring i pakken, som du får uten å levere inn helseerklæring, noe man vanligvis må. Det er ikke alltid like lett å vite hva slags forsikringer man bør ha, derfor har Pedagogstudentene, Utdanningsforbundet og Tryg sammen laget en forsikringspakke som er spesielt tilpasset deg som student. Ulykkesforsikring: Forsikringssum kr Dekker invaliditet etter en ulykke, samt behandlingsutgifter. Gir utbetaling på kr ved bruddskade. (ben, arm, skulder, hodebrudd). Uføreforsikring: Dekker 5G(ca kr ) ved minst 50 % varig arbeidsuførhet. Det kreves ikke helseerklæring for å kjøpe forsikringen. Enkelt å bestille Studentforsikringen kan enkelt bestilles ved å sende SMS «udf 223» til Du kan også bestille på e-post eller via forsikringskalkulatoren på PEDAGOGSTUDENTENE I UTDANNINGSFORBUNDET UNDER UTDANNING Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Leder Marie Furulund Nestleder Martin Asheim Arbeidsutvalget ( ) Stine Drotningsvik Synnøve Bjørgum Bjørn Roberg Silje Marie Bentzen (vara) Redaktør Marit Nerås Krogsæter Tips oss Bidragsytere Ole-Morten Mouridsen Jan Ola Ellingvåg Ida Sandholtbråten Camilla R Solheim Kathrine Dtrina Stine Drotningsvik Synnøve Bjørgum Foto LL Karl Reksten Tellefsen Design DOdesign AB Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 Kjære pedagogstudenter! Enten dere er førsteårsstudenter eller er godt igang med studiene deres, vil jeg ønske dere velkommen til et nytt studieår. Studietiden er en krevende tid, og det kan virke uoverkommelig å skulle svare til alle forventningene de rundt deg har til deg. De tre, fire eller fem årene du studerer er kanskje den frieste, men samtidig mest hektiske tiden du kommer til å oppleve. Mulighetene står i kø, og du kan mer eller mindre styre tiden din selv. Det er viktig å utnytte mulighetene mens du enda kan: engasjer deg i noe, finn det du brenner for, knytt vennskap og bygg deg et nettverk før du går inn i en hektisk lærerhverdag. En bred kontaktflate kan skaffe deg drømmejobben, og har du i tillegg engsjert deg utenfor lesesalen havner du fort øverst i søknadsbunken. Alle vil ha en engasjert lærer! I min erfaring gir økt engasjement utenfor lese salen økt effektivitet på lesesalen. Istedenfor å begynne på en ny serie du ikke egentlig er interessert i, oppsøk studentorganisasjonene i din studieby og finn ut hva de kan tilby deg. Jeg lover at det vil gi deg mer overskudd enn å ligge på sofaen. Nyt studietiden, og velkommen til verdens beste yrke. Marie Furulund Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Kjære lesar! Hjarteleg velkommen tilbake til eit nytt studie år for de av dykk som har kome i gang med utdanninga og mykje lukke til alle de som er nye pedagogstudentar rundt om i heile landet. Pedagogstudentene har i den siste tida hatt stor medlemsvekst, og til alle dykk som får dette medlemsbladet for fyrste gong: Velkommen så mykje til oss! I denne utgåva av Under Utdanning kan de lese om kvifor Pedagogstudentene er ein organisasjon for deg som ynskjer å engasjere deg og for deg som har meiningar om di eiga utdanning. Du kan lese om streiken til Utdanningsforbundet og at Pedagogstudentene har vore svært aktiv for å støtte dagens super heltar. Kathrine Drtina har skrive ned tankane sine om korleis det er å vere lærar for fyrste gong og Ida Sandholtbråten har skrive om korleis livet er som lærar og korleis ein planlagt time ikkje vert slik som ein forventa. Du kan òg lese om kvifor ein det er viktig med å ha nok folk i barnehagen og korleis ein kan formidle ein barnelitterær klassikar i skulen. Kva er eigentleg skilnaden på lærar og lektor? Er det ein skilnad? På sidene har Silje Marie Bentzen skrive om identitet og John Brumo ved NTNU har blitt intervjua om den nye rammeplanen for lektorutdanningane. Vil den nye rammeplanen skape ei kjensle av at alle er lærarar? Det får tida vise. Er det behov for yrkesfag i framtida? Camilla Rikardsen Solheim har finlest rapporten «Fram i lyset» og gjev dykk eit innblikk i korleis yrkesfaglærarutdanningane er og korleis ein skal møte framtidas utfordringar. Innhold Leder Pedagogstudentene gjør noe med deg! ein kamp for framtida Vi satser på oss lærare alice i eventyrland Å formidle ein barnelitterær klassiker i skolen tidlig innsats i barnehagen virkelighet eller luftslott Kva meiner DU? oppgave 6b Jeg skal ikke bli lærer jeg skal bli lektor rammer for betre utdanning rapport: Fram i Lyset en kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag Kos dykk mykje med denne utgåva av Under Utdanning. Lukke til med det nye studieåret og god lesing! studenten 23 Marit Nerås Krogsæter Redaktør Under Utdanning 3

4 Pedagogstudentene, gjør noe med deg! Jan ola ellingvåg Aller først så vil jeg gjerne gratulere deg som leser dette bladet! gratulerer med å være medlem i en organisasjon som representerer lærerstudenter fra hele landet, gjennom medlemskapet i Pedagogstudentene får du være med på å forme din egen utdanning. gratulerer også med valg av yrke! å være lærer i skole eller barnehage er spennende, utfordrende og ingen dag er lik. gled deg til du kommer ut i praksis og senere i jobb! Selv ble jeg medlem i Pedagogstudentene da jeg begynte på allmennlærerutdanningen ved Høgskulen i Volda i I starten var jeg det man kaller et passivt medlem. Jeg hadde aldri vært noe særlig engasjert. Så disse konferansene og møtene som det ble snakket om trodde jeg ikke var noe for meg. Jeg var passivt medlem helt til En medstudent lurte meg med på årsmøtet til Pedagogstudentene i Volda (De hadde gratis pizza). Jeg ble med, og plutselig ble jeg valgt til nestleder i lokallaget og jeg ble delegat på landsmøtet i Bergen. Lite visste jeg da at akkurat dette skulle forandre min hverdag betraktelig. Landsmøtet ga mersmak. Det var spennende å diskutere saker om lærerutdanning, og få si hva jeg selv mente om min egen utdanning. Men kanskje den viktigste faktoren til at det ga mersmak var at det var så mange hyggelige mennesker der. 4 Under Utdanning

5 På høsten 2009 skulle vi ha høstleir på Høgskulen i Volda. Det skulle komme PS-ere fra hele landet for å lære om PS. I tillegg skulle det være landsstyremøte. Landsstyrerepresentanten fra Volda var så uheldig å få spysjuka, og lokallaget mitt ble enige om at jeg skulle være landsstyrerepresentant i hennes fravær. Etter dette ble jeg med i en arbeidsgruppe som skulle se på PS sitt internasjonale arbeid og jeg ble med i landsstyret som vararepresentant før jeg senere ble fast landsstyrerepresentant for lokallaget i Volda. Det ble mange møter, spennende diskusjoner, sene kvelder og jeg fikk mange nye venner. Venner som jeg fortsatt har den dag i dag. I forkant av landsmøtet i 2011 bestemte jeg meg for å stille til valg som nestleder for Pedagogstudentene. Nestleder og leder i Pedagogstudentene er frikjøpte og jobber fulltid med kontorer i Oslo. Jeg så på dette som en mulighet til å være med på å bygge organisasjonen videre og en mulighet til å kunne i større grad være med på å forme morgendagens lærerutdanning. Jeg ble valgt, og på landsmøtet i 2012 ble jeg valgt til leder for organisasjonen. Jeg var altså så heldig at jeg fikk lov til å jobbe for Pedagogstudentene i to år på fulltid. Disse to årene var hektiske, spennende, morsomme og utrolig lærerike. Så hva sitter jeg nå igjen med etter å ha vært tillitsvalgt i Pedagogstudentene gjennom mange år? Jeg skal nå begynne på mitt andre år som lærer i barneskolen. Første året som nyutdannet lærer er ganske heftig. Det er mye å sette seg inn i, og en hel del å lære seg. Selv om man har gått fire år på lærerutdanningen er det noen ting man bare ikke klarer å lære seg før man står midt oppi det. Årene mine som tillitsvalgt og engasjert medlem i Pedagogstudentene har fylt ryggsekken min med ting som lærerutdanningen ikke klarte. Jeg har lært meg å snakke for meg selv, debattere, grunngi og analysere hva jeg sier før jeg sier det. Jeg har som oftest noe å bidra med når vi har klubbmøter med Utdanningsforbundet på arbeidsplassen min. Gjennom å være engasjert i Pedagogstudentene får man et mye større helhetsbilde av lærerprofesjonen og et litt bredere blikk på hva som skjer i utdannings-norge. I tillegg så gjør det at jeg har hatt verv i Pedagogstudentene meg attraktiv for potensielle arbeidsgivere. Det aller viktigste jeg sitter igjen med er likevel alle vennene og bekjentskapene jeg fikk over hele landet. Så hva er det jeg prøver å si? Jeg vil at DU som leser dette bladet skal ta kontakt med ditt lokallag. Om det ikke er lokallag på din institusjon så kan du ta kontakt med Pedagogstudentene sentralt. Grip sjansen, og bli engasjert i Pedagogstudentene! Du vil sitte igjen med mange gode minner og erfaringer. Og mest av alt, du vil få venner for livet! Under Utdanning 5

6 ein kamp for framtida Marit nerås Krogsæter Det har vore ein haust prega av tøffe diskusjonar mellom profesjonsutøvarar og arbeidsgjevarar, det har vore mange elevar i skulen som ikkje har fått undervisning og lærarar som har vist ei enorm vilje til å kjempe for det dei trur på. Denne hausten har vist oss at ein står mykje sterkare saman når ein organiserer seg. Klem ein streikar 6 Under Utdanning

7 I underkant av to månadar var Utdanningsforbundet med fleire i streik for å få til ein betre arbeidstidsavtale. Alt tyda på at det var stor misnøye til Kommunesektorens organisasjon (KS) sitt forslag til å binde lærarane til fleire timar på arbeidsplassen. Med eit rungande nei i uravstemminga vart det klart med mot røyster at medlemmane i Utdanningsforbundet skulle ut i streik. I Bergen starta dei med streiken allereie 1.juli og 11.august starta streiken i resten av landet, så nær som Oslo. Streikevilja var stor og det var svært tydeleg at dette var ein kamp medlemmane i Utdanningsforbundet satsa alt på å vinne. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) var tidleg ute med støtteerklæring til dei streikande lærarane. Marie Furulund, leiar i PS, sa mellom anna at denne kampen som medlemmane i UDF tok er ein kamp som det er for seint å ta for dei som utdannar seg til lærarar og pedagogar i dag. For denne streiken handla om korleis ein ynskjer at framtida skal sjå ut, og kva ein meiner er best for både lærarar og elevar i den norske skulen. Tillitsvalde i PS har gjennom heile streikeperioden vore gode støttespelarar for Utdanningsforbundet. I heile landet, frå Universitetet i Agder i sør til Universitetet i Tromsø i nord, har dei lokale laga i Pedagogstudentene vore med på streikemarkeringar, aksjonar, halde appellar og bistått Utdanningsforbundet. For det er slik som Furulund seier; dette er ein kamp som me ikkje kan ta, for då er det alt for seint. De som er medlemmar i Pedagogstudentene er framtidas superheltar, men det er som lokallaget ved NTNU har sagt i mange appellar under streiken: «Me er framtidas superheltar, men i dag tar me av oss kappa for de som er i streik. For det er dykk som er våre superheltar» Under Utdanning 7

8 Vi satser på oss lærere Kathrine Drtina så godt vi kan, men husk nå da, at vi som regel er tre eller fire studenter, og planlegger det meste sammen. Rapportering til foreldre eller skoleledelsen er heller ikke blant våre oppgaver, og er vi heldige får vi lov til å sitte på et planleggingsmøte eller to, og kanskje et foreldremøte. Som vi ikke bestandig trenger å forberede oss til, og vi må for all del ikke glemme det kontinuerlige vurderingsarbeidet. Jeg beundrer dere jeg nå kan kalle kollegaer. Jeg beundrer dere for jobben deres, innsatsen, viljen og ikke minst kunnskapen dere sitter inne med som gjør dere til flotte lærere. Nå har jeg startet i min aller første lærerjobb. Som den første årgangen av grunn skole lærere er jeg så heldig at jeg har fått jobb på en ungdomsskole. Kontaktlærer i åttende klasse. Etter fire år som lærerstudent gleder jeg meg til å endelig kunne praktisere et yrke som mine medstudenter og jeg har omtalt som verdens fineste jobb. Lite aner vi om virkeligheten, da praksis er en altoppslukende tilstand og de 100 dagene vi får øve oss er som et plutselig vindkast, over på sekunder. Jeg er klar over at praksis for meg på mange måter har vært virkelighetsfjern. En periode av studiet hvor jeg får mulighet til å være lærer. Den type lærer KS omtaler egentlig. Som forbereder seg til timer, underviser, planlegger litt til, for så å gå hjem for dagen. Allikevel begynner dagene mine i praksis like tidlig som dere ordentlige lærere. Jeg sitter like lenge som mange av dere på skolen, for å planlegge, rådføre meg med kollegaer og medstudenter. Så drar også vi hjem, men som oftest fortsetter planleggingen, for vi vil jo alle være drømmelærere, og gi alt vi kan i denne perioden. Forskjellen er at vi ikke har det ansvaret for elevene som dere har. Vi trenger ikke bestandig notere ned enkelthendelser i timene (praksislærer står som regel bakerst i klasserommet og følger med). Vi tilrettelegger Jeg blir derimot redd når jeg tenker på forslaget til KS. Redd for at mitt første år som lærer skal bli en mare, og at jeg til neste vår fortsetter studiet eller velger en annen karrierevei. For som tidligere student vet jeg at jeg trenger tid. Tid til planlegging, tid til å kunne spørre og grave for å føle meg sikker i de oppgavene jeg har foran meg. Med forslaget til KS er jeg redd for at jeg ikke kommer til å føle meg sikker. At fastlåst arbeidstid gjør at jeg gjentatte ganger går hjem med dårlig samvittighet. For det går sakte. Sakte fordi alt er nytt og at tankene fra praksis brutalt viskes ut med det vi kaller virkeligheten. Kjære KS, vi satser på oss lærere. Vi satser på unge mennesker som har valgt et yrke av godhet for andre, ønsket om å utgjøre en forskjell, viljen til å stå på for alle barn og unge, uansett utgangspunkt. Vi satser på de menneskene som ønsker å gi av sin kunnskap, lære mer i samhandling med andre og som ønsker at alle skal kunne føle seg som morgendagens helter. Jeg vet egentlig ikke konsekvensen av fastlåst arbeidstid, da jeg ikke vet hvordan det er å jobbe som lærer. Det jeg vet etter fire år som lærerstudent, er at 7,5 timer er utenkelig lite. Når jeg som student bruker nærmere 9, hvordan skal jeg da bruke 1,5 time mindre? Hver dag. Hver uke. Det regnestykket går ikke opp, og de sommerfuglene som var i vår, har brått blitt byttet ut med møll. Skam dere, KS, for at dere virkelig tror at læreryrket er et yrke med en arbeidsdag på 7,5 time. Til og med jeg som student er klar over det. Ikke ødelegg verdens fineste yrke. Ikke la morgendagens helter bli OK, fordi lærerne ikke hadde god nok tid til å la dem bli fantastiske. Jeg tar meg friheten til å låne ordtaket til Vi menn ; La lærere være lærere. 8 Under Utdanning

9 Å formidle en barnelitterær klassiker i skolen Alice i Eventyrland stine DrotningsViK Litteraturformidling handler om å gi. Når en voksen formidler en tekst til barn og unge gir man noe av seg selv, av sin egen leselyst og leseglede. Ved å formidle barnelitterære klassikere til elever i grunnskole og barnehagen gir man dem en mulighet til å bli del av et litterært fellesskap, der de får mulighet til å utvikle sin kulturelle kompetanse. Valg av klassiker Mark Twain definerer en klassiker som books pepole praise, but dont read. Selv om man kan diskutere omfanget av definisjonen er den representativ for mitt barndomsforhold til Alice i Eventyrland. Det er en fortelling hvor handlingen alltid har vert kjent, men en bok som i lang tid stod ulest. Språket og bildene i boken gjenkjennes av mange, både som intertekstualitet i bøker, reklame, film og i dagligtale. Man kan si at elementer fra historien har blitt en del av en kollektiv bevissthet. Man har dermed et forhold til boken, fortellingen og karakterene uten nødvendigvis å ha lest den originale teksten. Bakgrunnen for valg av klassiker bygger på et forhold til fortellingen om Alice. Samtidig er det en nysgjerrighet på om elevene opplever at det kjenner fortellingen og om elementer fra historien fortsatt er en del av deres kollektive bevissthet. Den originale teksten henvender seg til en bred lesergruppe og er derfor et godt utgangspunkt dersom man skal formidle en tekst til ulike alderstrinn i skolen. stine Drotningsvik >>> Under Utdanning 9

10 >>> Alice i Eventyrland Å formidle en barnelitterær klassiker i skolen Lewis Carroll og historien om Alice Historien om Alice s Adventures in Wonderland (1865), ble første gang fortalt i 1862 av matematikeren, fotografen og forfatteren Charles L. Dodgson. Fortellingen ble snart nedskrevet og utgitt under pseudonymet Lewis Carroll. Syv år senere ble boken Through the Looking-Glass utgitt. Boken bygger videre på historien om Alice, der Alice legger ut på nok en reise inn i en annen verden. Selv om en klassiker ofte har gode litterære kvaliteter, kan de først og fremst regnes som klassikere fordi de har overlevd i tid. Man kan med andre ord si ultimately, they are classics because they are still here. Alice i Eventyrland har eksistert i over hundre år og kommer stadig i nye oppslag, med nye illustrasjoner til teksten, og i adaptert form. Siden 1907 har over hundre kunstnere skapt illustrasjoner til fortellingen. De originale illustrasjonene og historien av Carroll/Tennell (1865) blir oppfattet som kjernen av arbeidet, det er, med få unntak, de samme motivene og karakterene en tar utgangspunkt i når man lager nye illustrasjoner. Karakterene og illustrasjonene har forankret seg i vår kollektive bevissthet og bygger opp under bokens klassikerstatus. Dette viser at den originale versjonen er respektert og verdsatt. Det er, som Cleaver og Erdman (2009) skriver, As with any classic, very different interpretations would be inappropriate. Fortellingen, Alice s Adventures in Wonderland, har en klar ambivalent status og ble svært populær blant barn og voksne. Da Carrol døde, i 1898, var boken om Alice blant de mest leste bøkene i England. Klassikerstatusen Stevenson skriver The idea is that classics are the best representatives of the genre of children s literature books published to respect and acclaim. Alice s Adventures in Wonderland (1865) har en høy status som litterært verk. Boken stod for en ny litterær term innen for litteraturen, nonsense, som vi i dag hovedsakelig finner i barnelitteraturens fortellinger, rim, regler og vers. Verket bidrog dermed med noe nytt i den barnelitterære kanonen og er blitt stående som et eksempel, en klassiker, fra sin tid og innenfor en ny sjanger. Litteraturformidling I Innganger (2004) skriver Åse Kristine Tveit at litteraturformidlingens oppgave er både å skape leselyst og å utbre kjennskap til det store mangfoldet av god litteratur. I arbeidet med en performativ presentasjon av Alice i Eventyrland, der målgruppen var elever i femte og fjerde trinn, er det valgt å legge vekt på å skape en opplevelse av historien og at tilhørerne skal stifte et bekjentskap med fortellingen om Alice. Den performative presentasjonen av Alice i Eventyrland inneholder ulike momenter. Det veksles mellom dialog, gjenfortelling, konkretisering og høytlesing. Virkemidler som bygger opp under opplevelsen og formidlingen av historien. Presentasjonen startet med at eleven ble bedt om å lukke øynene. De skulle tenke seg at de falt gjennom et mørkt hull. Denne aktiviteten ble tatt med inn i en fortellingssekvens der det ble vekslet mellom å lese høyt og å gjenfortelle de to første kapitlene av boken. I formidlingen ble det lagt opp til elevdeltakelse gjennom bruk av rekvisitter eller konkreter, dialog og i dramakonvensjonen, tanketunnel. Elevene fikk være aktive deltakere der de fikk lov å føle på gjenstander, lytte, snakke og lese. Dette gav dem mulighet til å erfare deler av fortellingen ved å bruke ulike sanser. Responsen de gav på presentasjonen var svært positiv. Rekvisittene ble et spesielt spenningsmoment i formidlingen. Elevene var oppmerksomme på det som ble fortalt og var aktive i arbeidet med dialog og tanketunnel. 10 Under Utdanning

11 I høytlesningssekvensen kan man velge å presentert elevene for enkelte av de estetiske særpregene i teksten. Lund-Iversen (2005) skriver at et av de sentrale spørsmålene i Alice i Eventyrland er spørsmålet om Alice sin identitet. I starten av fortellingen kommer dette frem når Alice stadig skifter størrelse. Høytlesningssekvensen tar utgangspunkt i en indredialog hvor Alice drøfter spørsmålet om sin egen identitet. Elevene blir dermed presenter for et lite utdrag av den originale tekstens særpreg, både i tematikk, men også de estetiske kvalitetene som kommer fram i språket i teksten. Foruten om Mark Twain sin definisjon på en klassiker, ser man også at det finnes andre fellesnevnere for hva en klassiker er. Ord som gikk igjen når fjerde og femtetrinn skulle utforske særtrekkene til klassikerbegrepet var: populær, gammel og god bok. I Classics and Canons (2009) av Deborah Stevenson kan man se at mange av de samme ordene blir brukt når man skal definere klassikerbegrepet. En klassiker har kvaliteter som gjør at den blir husket og videreformidlet. Den står dermed som et eksempel innenfor sin sjanger og tiden den ble skrevet. Det er en bok vi kan lære noe av både litterært og om samfunnet generelt. Hvorfor formidle barnelitterære klassikere? Helgesen (2013) er inne på at det å formidle litteratur handler om å gi. Når man formidler en barnelitterær klassiker til nye generasjoner lesere er man blant annet med på å gi dem en felles litteraturopplevelse og et felles litterært grunnlag. All litteratur har en forbindelse med det som er skrevet tidligere. Litterære verk går i dialog med tidligere tekster. Ved å formidle klassikere til barn og ungdom gir man dem et større referansegrunnlag og mulighet til å kjenne igjen enkelte stemmer i den litterære dialogen. Litteraturformidling handler om å gi. Når en voksen formidler en tekst til barn og unge gir man noe av seg selv, av sin egen leselyst og leseglede. Ved å formidle barnelitterære klassikere til elever i grunnskole og barnehagen gir man dem en mulighet til å bli del av et litterært fellesskap, der de får mulighet til å utvikle sin kulturelle kompetanse. Når man formidler klassikere i barnelitteraturen gjør man elevene kjente med faste steder i litteraturen. Elvene blir dermed orientert i et tekstlandskap og kan kjenne igjen stedene i møte med nye tekster. I arbeidet med dialog og i tanketunnelen ble elevene utfordret til å presentere egne tolkinger av personer og handling. Elevene ble bedt om å svare på spørsmålet hva tror du Alice tenker i det hun?. I stedet for å la elevene få komme med tilbakemeldinger på presentasjonen og historien i sin helhet kan de være interessant å stille spørsmål som er knyttet direkte opp til ulike hendelser i teksten og skape en dialog, her, ut fra karakterens tanker. Dialog som virkemiddel i undervisningen kan bidra til å utvikle egne meninger og kunne begrunne egne valg. Elevene ble presentert for det samme spørsmålet og fikk erfare at det var ulike svar og tolkninger i gruppen. På denne måten kan man jobbe videre for en vurdering og tolkning av teksten som kan gi en mer estetisk lesing. Under Utdanning 11

12 Tidlig innsats i barnehagen virkelighet eller luftslott? Alle ønsker god kvalitet i barnehagen. Så er det litt uenighet om hva som er god kvalitet, og hvordan vi kan skape denne kvaliteten. Etter 15 år i barnehage ser jeg ett element som peker seg ut som den mest avgjørende faktoren og forutsetningen for god kvalitet; de ansatte! rett folk til rett arbeid, og ikke minst nok folk! 12 Under Utdanning

13 ole-morten glastad MoUriDsen På de årene jeg har jobbet i barnehage, og aktivt fulgt med på barnehageutviklingen, ser jeg en tendens til at barnehagene og eierne er stadig flinkere til å ha rett folk på rett plass. Dyktige assistenter, dyktige barne- og ungdomsarbeidere, og dyktige barnehagelærere. Barnehagelærerne har fått et klarere mandat, det er større bevissthet rundt hvilke oppgaver en barnehagelærer bør utføre, og statusen er i ferd med å ta seg opp. Det er dessverre ett område som ikke har fått samme positive utvikling, og det er å ha nok folk i barnehagene. I gamledager (les 15 år siden) var en helt normal bemanning i barnehage 1 ansatt per 3 små eller 6 store barn. Det er dessverre heller unntaket i dag. Barnegrupper på størrelse med en liten landsby med stadig færre ansatte preger barnehagebildet i dag. Etter at finansieringen av barnehagen gikk fra øremerket tilskudd over i rammetilskuddet til kommunene har barnehageeierne blitt stadig mer kreativ i budsjettprosessen. Både private og offentlige eiere deltar i dette kortsiktige sparingskappløpet som jeg mener både er skadelig for de barna som i dag går i barnehagen, og på sikt vil få store negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. I tillegg til stadig økende barnetall, flere arbeidsoppgaver og større kompleksitet i arbeidet pålegges flere ledere ansettelsesstopp og vikarstopp store deler av barnehageåret. Bemanningsnorm, ordet enhver politiker gjerne tar i sin munn, men som hverken den rødgrønne eller den blåblå regjeringen evner å vedta. Jeg mener absolutt ikke at vi skal gi opp kampen om å få en lovfestet norm for bemanning, og ikke bare for pedagogisk bemanning. Men i påvente av politikere som ikke tør vedta dette før i 2020, må vi som fagpersoner ta ansvar for kvaliteten i barnehagen. Barna fortjener det! Jeg tror ikke kvaliteten ordner seg selv hvis vi bare pøser på med ansatte i barnehagen. Jeg ber bare om at vi sikrer et minimum av stabile, trygge og faglig dyktige ansatte som gjennom sin relasjon til barna kan bistå hvert enket barn til å være den beste utgaven av seg selv. Jeg oppfordrer herved alle nyutdannede og jobbsøkende barnehagelærere å gå etter jobbene i de barnehagene og i de kommunene som har tydelige vedtekter på bemanningsnorm. Det er stor mangel på barnehagelærere i hele landet. Hvis vi som samlet profesjon forteller og viser barnehageeierne at vi ønsker å jobbe i barnehager med tilstrekkelig bemanning, kan vi kanskje tvinge frem lokale bemanningsnormer. Enkelte kommuner prøver å lokke til seg barnehagelærere med noen tusenlapper høyere lønn, og lykkes delvis med det. I tillegg til lønn skulle jeg ønsker tilstrekkelig bemanning ble brukt som ole-morten glastad Mouridsen insentiv for å tiltrekke seg barnehagelærere. Det er jo nok barnehagelærere i dette landet, det er bare det at ca 50 % av oss ikke jobber i barnehage lenger. I spørreundersøkelser oppgir barnehagelærere som slutter i jobben at lønn og stadige angrep på barnehagen som hovedårsak til at de slutter i barnehagen. Redusert voksentetthet er ett av angrepene på barnehagen Kjære barnehagelærere, velkommen til et fantastisk yrke. Bli med å ta ansvar for utviklingen av dette yrket og for kvaliteten i barnehagene. Belønn de barnehagene og eierne som sikrer nok bemanning, og straff de som ikke gjør det. Som ettertraktede ansatte har dere stor makt. Ved å vise vårt faglige og etiske ansvar ved å sikre hvert enkelt barn nok tid sammen med ansatte kan vi samtidig være med på å styrke vår profesjons status. En seier for barna eller en seier for barnehagens ansatte? Jatakk begge deler! Utdannet barnehagelærer i 1999 Videreutdanning i veiledning og ledelse, styrerutdanning 15 års erfaring som ped.leder og enhetsleder Jobber som kurs- og foredragsholder i omg Mouridsen Jobber som barnehagerådgiver i Lillesand kommune PrIVAT: 36 år gift, 3 barn (11, 9 og 2) Twitter og facebook; omgmouridsen Under Utdanning 13

14 Kva meiner DU? om eg spør deg som er barnehagelærarstudent om utdanninga burde bli ei femårig mastergrad, eller om den burde vere ei treårig bachelorgrad som den er i dag, er det stor sjanse for at du meiner noko om dette. Eller om eg spør deg som går på lektorutdanninga om kva du meiner om at du ikkje har ordentleg praksis før du er på det tredje året av utdanninga, reknar eg med at du har nokre tankjar rundt dette. synnøve BJØrgUM, arbeidsutvalet i Ps synnøve Bjørgum I Pedagogstudentene har me saman utforma utdanningspolitikken vår, slik at leiinga og lokallaga skal kunne jobbe for å få gjennomført den vedtekne politikken. Men det aller beste med alle meiningane våre, er at det er medlemmar som bestemmer. Det er du som held medlemsbladet mellom hendene dine, som får lov til å bestemme kva me skal meine og jobbe for. Korleis kan du som medlem få formidla meininga di? Start med å ta kontakt med lokallaget ditt. Lokallaget ditt har ein landsstyrerepresentant som representerer lokallaget ditt på landsstyremøter fem gongar i året. Ein gong i året har me landsmøte, der alle store politiske og organisatoriske avgjersler vert tatt. Der har lokallaget ditt fleire representantar, delt etter medlemstalet i laget. Alle som vert vald til å representere eit lokallag på landsmøte, er røysta til medlemmane på utdanningsinstitusjonen der lokallaget er, og ikkje si eiga røyst. Og kven er lokallaget som skal representerast? Jo, det er alle medlemmane. Det er deg, og dei som er rundt deg på din høgskule eller ditt universitet. Du og praksisgruppa di har kanskje irritert dykk over at praksislæraren dykkar er heilt nyutdanna. Då kan eg infor- mere om at Pedagogstudentane meiner at alle praksislærarar skal ha minimum tre års arbeidserfaring og formell rettleiingskompetanse. Du som barnehagelærarstudent har kanskje snakka rundt kantinebordet om at du føler at du blir brukt som vikar medan du er i praksis, og då kan eg òg informere om at Pedagogstudentene meiner at studentane ikkje skal bli brukt som vikar eller assistent under praksis. Om de er fleire i praksisgruppa som føler at praksisgruppa er for stor, kan eg informere om at Pedagogstudentene meiner at storleiken på praksisgruppa ikkje skal vera til hinder for individuell rettleiing og oppfølging av kvar student. Det som du diskuterer, og som du meiner er viktig, vert òg diskutert i Pedagogstudentene. Og diskuterer me endå ikkje dei spørsmåla som du tykkjer er viktig, er det kanskje på tide at det vert gjort. Skilnaden på å diskutere rundt kantinebordet og å diskutere rundt møtebordet i lokallaget, er at du plutseleg har lokale tillitsvalde og sentrale tillitsvalde som skal jobbe for det som du og resten av lokallaget tykkjer er viktig. Di røyst er viktig. Ta kontakt med lokallaget ditt, ta med deg alle meiningane dine frå kantinebordet til møtebordet, så gler eg meg til å høyre dine tillitsvalde formidle di meining på landsstyremøter og landsmøter. 14 Under Utdanning

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

06 Politisk plattform for lektorutdanning

06 Politisk plattform for lektorutdanning 06 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. Sak: LM 06/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning

Detaljer

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Deltakere Arnt Gunnar Johansen Bjørnar Rønning Bjørn Roberg HBV avd. Vestfold Stine Drotningsvik HiB AU Synnøve Bjørgum HiSF Marie Furulund HiB Påtroppende

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer verksemda til organisasjonen. 1 Innhald DEL 1 FORMÅL OG MEDLEMSKAP... 3 1 Formål... 3 2 Medlemskap... 3 DEL 2 STYRINGSSTRUKTUR...

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Detaljer

Landsstyremøte. Oslo Mai 2011

Landsstyremøte. Oslo Mai 2011 Landsstyremøte Oslo 13. -15. Mai 2011 Navn Representerer 1 Stine Christensen Holtet AU 2 Stine Hjerpbakk AU 3 Hildur Bakkene AU 4 Daniel Windt AU 5 Linda Haukelid AU 6 Bjørnar Bjørseth Rønning HiB 7 Martin

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer