kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Bedriftsbesøk til instruktør 11 Lederskifte

Transkript

1 kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Bedriftsbesøk AGR-Emiteam 5 Kompetansekrav til instruktør 11 Lederskifte i DemaNor 16

2 Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Layout og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: MILJØMERKET Trykksak 754 Denne trykksaken er produsert etter miljøstandarden Svanemerket. Kjære leser Vel overstått sommer. Nå er vi i gang igjen og har faktisk vært i gang en stund allerede. Forhåpentligvis er vi også over det verste av finanskrisa, selv om det nok vil ta noen tid før bygg- og anleggsbransjen igjen er oppe på det normale. Alle i bransjen har i større eller mindre grad fått merke nedgangen, men gjennomgående sier de man spør, at dette på mange måter har vært sunt, og har vært en korreksjon av et alt for oppblåst marked. Kranteknisk Forening hadde kanskje forventet at kurs- og utdanning ville bli vesentlig redusert som følge av nedgangen i markedet, men har egentlig ikke merket den store reduksjonen. Det kan tyde på at man også i nedgangstider prioriterer kursing og etterutdannelse av medarbeiderne. (Det er kanskje da man har tid til det?) KTF vil for øvrig i høst gjennomføre flere av sine kjente kurs både på kontroll- og offshore-siden. Arbeidstilsynets fagforum har vist seg å bli et nyttig forum, og de nedsatte arbeidsgruppene «leverer varene». Kontroll av Arbeidsutstyr, Krav til instruktør, Minikraner osv er eksempel på sluttprodukter som er levert til Arbeidstilsynet for videre bearbeidelse. KTF deltar i- og bruker fagforumet aktivt, ved å ta opp saker som ligger medlemmene og foreningen sterkt på hjertet, spesielt innen kontroll, sertifisering og sakkyndig virksomhet. Arbeidstilsynet på sin side ønsker nå å knytte sertifiseringsordningen nærmere til Fagforumet, ved at bl. a. representanten for SGS blir fullverdig medlem, ikke bare observatør. For første gang har også Arbeidstilsynet gått til det alvorlige skritt å anmelde en sakkyndig virksomhet til politiet. Dette vil bli en prøvesten på konsekvensen av og ikke følge den «nye» bruksforskriften/ sertifiseringsordningen fra 1998 som trådte i kraft i På et spørsmål om tilgjengelighet og kjennskap til standarder i forbindelse med sakkyndig virksomhet, sier Arbeidstilsynet i sitt tilsvar at i firmaer som driver slik virksomhet, skal relevante standarder være tilgjengelige og godt kjente for de ansatte. Det er derfor gledelig at KTF gjennom en avtale med Standard Online, etter hvert i høst kan tilby medlemmene fri lesetilgjengelighet på nett for alle relevante standarder. Redaktørens hjørne Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Forsidefoto: Arne Broberg 2 KTF 03/09

3 Innhold Leder...2 Lederens side....4 Bedriftsbesøk AGR-Emiteam....5 Hilsen til KTF etter årsmøtet...10 Kompetansekrav til instruktør Kontroll av arbeidsutstyr...12 Standarder på nett...14 Bruksforskriften- paragrafene 50 og Lederskifte i DemaNor...16 Arbeidsgruppe «Minikran». DATs merknader Hva er løfteredskap?...20 Krav til uavhengighet ved gjennomføring...21 av sakkyndig kontroll. Sertifiseringsordningen- veien videre Det muntre hjørne Arbeidstilsynet tar grep Anmeldelse pga manglende sertifisering Pressemelding...25 Kursoversikt KTF 03/09 3

4 Styreleders side Treffes på medlemsmøtene eller ved en senere anledning! Denne høsten har KTF arbeidet med avtalen med Standard Online AS om tilgang til kranstandarder for våre medlemmer. Vi har som mål at før medlemsmøtene i høst, vil våre medlemmer ha lese-tilgang og en strukturert oversikt til alle disse kranstandarder. Det har kommet mange tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at denne lesetilgangen til disse standarder (ca 150 stk), vil være til stor nytte for kranbransjen. Alle KTF`s bedriftsmedlemmer vil få tilgang uten ekstra kostnader. Hvis en ønsker standardene i papirformat, må dette bestilles direkte av Standard Online. Vi håper denne avtalen med Standard Online AS vil føre til at flere ønsker å bli medlem av Kranteknisk Forening Ellers skjer det mye på «standardfronten» i disse dager. Jeg vil spesielt nevne noen nye standarder som vil ha stor innvirkning på nytt utstyr som skal leveres i tiden som kommer. Standard NS-EN Maskinsikkerhet styresystemer, omhandler blant annet ulike sikkerhetskategorier. Her skal man på kraner som f.eks frakter flytende metall, benytte sikkerhetskategori 3, dvs. et overvåkningssystem som sørger for redundans. Her vil alle leverandører måtte heve sin leveransestandard. Standard NS-EN omhandler også spesielle krav til ekstra bremsesystemer og utførelse knyttet opp mot frakting av flytende metall. Jeg vil gjøre oppmerksom på at disse standarder ikke har tilbakevirkende kraft, men at kraner levert etter utgivelse av disse skal være i samsvar med standardene. NS-EN om taljer og vinsjer vil også være av stor interesse for mange. Den inneholder nyheter som bransjen må sette seg inn i. Selvfølgelig er også mange andre standarder som har kommet den siste tiden av stor nytte og interesse for våre medlemmer, men de jeg har nevnt ovenfor vil skape utfordringer og endringer på nytt utstyr omgående. Som nevnt ovenfor, vil vi uke gjennomføre medlemsmøter i Oslo, Bergen og Stavanger. Medlemsmøtene i Kristiansand og Trondheim vil bli gjennomført på nyåret. Vi håper av våre medlemmer setter av denne halve dagen, og stiller mannsterkt opp. Tidspunkt og sted blir formidlet ut i god tid før møtene. KTF har denne høsten gjennomført en rekke forskjellige kurs. Jeg vil spesielt nevne G4 praksis kurset som ble gjennomført hos Demanor i Drammen. Dette praksiskurset ble siste gang gjennomført 2003, pga. at de fleste gjennomfører denne opplæringen internt i bedriftene. Imidlertid har vi i den senere tid fått en god del forespørsel om G4 praksiskurs, og vi vil også i 2010 gjennomføre dette kurset. Treffes på medlemsmøtene eller ved en senere anledning! Hilsen Endre J. Fuglset 4 KTF 03/09

5 Bedriftsbesøk På årsmøtet i Kranteknisk Forening i april avtalte Kranteknikk etbedriftsbesøk hos AGR EmiTeam, avdeling kran og løft. Besøket ble gjennomført i september. AGR-EmiTeam Hovedkontoret på Straume AGR-Group AGR- Group har på verdensbasis rundt 2000 ansatte, og er en betydelig aktør innen petroleumsrelatertservicevirksomhet, både over og under vann. Konsernet er inndelt i tre foretningsområder: Petroleum Services Drilling Services og Field Operations AGR EmiTeam er et datterselskap under foretningsområdet Field Operations. EMI-(team) står for Engineering-Material- Inspection. AGR-EmiTeam Selskapet har sitt hovedkontor på tettstedet Straume utenfor Bergen, et sted i rask utvikling. Daglig leder for avdeling Kran & Løft, er Cato Foldnes, og faglig leder Audun Vabø. Avdelingen har i dag 35 ansatte, herav 13 på hovedkontoret på Straume. I tillegg til hovedkontoret arbeider de ut fra avdelingskontorer på Mongstad, CCB- Ågotnes, Florø og Vestbase-Kristiansund. Grunnen til at avdelingen er splittet opp på så mange steder, er kravet om nærhet til kundene. Avdelingen har personell med en allsidig og solid kompetanse innen sakkyndig virksomhet og vedlikehold av kran og løfteutstyr. Av formell kompetanse består personellet av en god blanding av sivilingeniører, ingeniører og teknisk fagpersonale. - AGR SubSea har også en avdeling lokalisert til Straume som medfører en del samarbeid. Videre samarbeider vi med flere avdelinger i EmiTeam AS som har personell med spisskompetanse innen inspeksjon av struktur, prosessystemer og boreteknisk utstyr. For å være rasjonelle i forhold til. kostnadseffektiv drift har vi også fokus på bruk av tilkomstteknikk, kan Cato Foldnes fortelle. Sakkyndig Virksomhet er bygget opp rundt faglig leder i avdeling Kran & Løft Audun Vabø, som sørger for at organisasjonen har nødvendig og korrekt kompetanse for utførelse av arbeidet. Hovedkontoret på Straume, består av ledelse/administrasjon, ingeniører (5) og inspektører. Her foregår mye av «engineeringarbeidet»/prosjektering av forsterkninger og oppgradering på kraner og løfteutstyr. Cato Foldnes (sittende) og Audun Vabø Prosjektleder/adm. Anja Nielsen(sittende) og Malin Foldnes, ingeniør. Ansatte med lang fartstid: Nærmest Kurt Rong, ingeniør/design, Frode Oterhals, inspektør, Josten Hjartåker, inspektør. KTF 03/09 5

6 Bedriftsbesøk materialer, sveiser osv. og deler til redskaper og konstruksjoner. Egil Kvalvåg er leder for laboratoriet. Eksempel på ultrasonisk kontroll Egil Kvalvåg kan fortelle at i forbindelse med de vurderinger man gjorde vedrørende «kvikksølvubåten» utenfor Fedje, om den skulle heves eller tildekkes, hadde man eksemplarer av kvikksølvbeholderne inne på laboratoriet for testing. Han understreker at beholderne var tomme. Ellers så jobber man opp mot Norsk Akkreditering for å bli akkreditert. Kjell Ove Sanden (og Audun Vabø) utenfor den nye verkstedhallen på Mongstad Eksempel på en materialstrekkprøve til brudd Egil Kvalvåg og Cato Foldnes i «laben» - AGR er jo et teknologiselskap, og i våre inspeksjoner ute benytter vi oss mye av ny teknologi som er utviklet og produsert av AGR-Technology Design i UK. Som eksempel kan vi undersøke bolter i svingkransen på kraner med såkalt Phase-Aray-utstyr, forteller Audun Vabø. Tross mye ny teknologi, er det også nødvendig å foreta tester/analyser etter mer velkjente metoder, gjennom strekklapper på bærende konstruksjoner, samt gjennom spenningsanalyser av for eksempel boretårn. Avdelingen har også et materiallaboratorium for fysisk testing av Etter runden på laben, og etter å ha tatt en sveip innom AGR-Subsea, samles vi til en gjennomgang før turen skal gå ut til Mongstad, hvor man nettopp har flyttet inn i en ny verkstedhall. - Ingeniøroppgavene vokser mest, forteller Cato Foldnes, konstruksjon av spesialløfteutstyr og sertifisering av dette. Maskineringen overlater vi til eksterne firmaer. Avdelingen her på Straume og i Florø og Kristiansund, har mange moderniserings- og ombyggingsoppgaver som krever ingeniørarbeid og sertifisering. I Florø-avdelingen med hovedoppgaver sakkyndig kontroll, service og reparasjoner for ex Statoil, har vi en bemanning på tre hvorav en ingeniør. Her er vi i ferd med bygge opp et nytt verksted inne på Fjordbase og øke bemanningen til fem. På sikt er tanken at man også skal ha mobilkran og masseforflytningsmaskiner som en del av porteføljen. I Kristiansund-avdelingen er hovedopp gavene også sakkyndig kontroll, service og reparasjoner Hovedoppgavene er kranprosjekter; modifisering/modernisering og vedlikeholdsprosjekter både på skip, onshore og offshore. En egen verkstedhall ligger inne på Vestbase-området. Utfører sakkyndig virksomhet med godkjenninger fra DAT og Sjøfartsdirektoratet. Bemanningen er på fem; en sivil- ingeniør og fire inspektører/mekanikere. Avdelingen på Ågotnes har 5 ansatte (inspektører/mekanikere) og driver Nok å ta fatt på Kontroll og vedlikehold av taljer; Svein Even Grindheim (nærmest) og Stian Rosnes hovedsakelig med sakkyndig kontroll og service for Statoil/Hydro Avdelingen på Mongstad. (Som vi skal besøke) Her ligger hovedverkstedet spesialisert for kraft- drevne taljer. Den vesentlige delen av virksomheten er taljer; mekaniske- og kraftdrevne, samt løst løfteutstyr. Mesteparten av virksomheten er rettet offshore, men også noe mot skip. Kjerneområder/utvikling - Våre kjerneområder i dag og i fremtiden vil være å utnytte patentert moderne teknologi i vårt arbeid innen sakkyndig kontroll, sertifisering og andre servicefunksjoner for kran-og løft innen petroleumsindustrien både offshore og onshore, understreker Cato Foldnes. Det startet her på Straume og på 6 KTF 03/09

7 Bedriftsbesøk Bra dimensjoner innvendig Ågotnes i 2005 med 12 ansatte, og i dag er vi oppe 35. Innen 2012 skal vi være oppe i 53, hvis alt går som planlagt. Hva med finanskrisen. Har dere merket noe til den? - Nei, ikke spesielt. Det har kanskje blitt et større fokus på modernisering/ oppgradering av eksisterende utstyr i stedet for utskifting, men det drar vi nytte av. Et annet positivt moment for oss er nedbemanningen som skjer på riggene, der hver ansatt får flere oppgaver. Dette medfører at enkelte oppgaver, herunder vedlikeholdsoppgaver må outsources. Dette har medført flere oppgaver for oss, sier Cato Foldnes. Skal dere fortsatt konsentrere dere om petroleumsindustrien. Hva med annen industri? - Inntil nå har vi ikke satset på industri, men som sagt i Kristiansund vil vi se på om vi ikke skal utvide porteføljen med mobilkran og masseforflytningsmaskiner. Annen industri ligger inne i 3-årsplanen fram til Testjiggen KTF 03/09 7

8 Bedriftsbesøk Luftdrevet talje inne til reparasjon Ørjan Vilnes har demontert motoren på en luftdrevet talje Som sakkyndig virksomhet, må dere ivareta opplæringen. Hvordan? - Vi rekrutterer folk med teknisk utdannelse/fagbrev og /eller praksis fra kran og løft. De grunnleggende kursene og utdanningen får vi gjennom kursene til Kranteknisk Forening, mens utdannelsen på spesialutstyr mv gjennomfører vi selv, svarer Audun Vabø. Vi takker for oss i Straume, og etter en matbit legger Audun Vabø og Kranteknikk i vei til Mongstad. AGR-EmiTeam - Avd Mongstad Vi mottas utenfor den splitter nye verkstedhallen av fungerende daglig leder/verkstedleder Kjell Ove Sanden. Innenfor bærer det preg av at man fortsatt er i en innflyttingsfase, og ennå ikke er kommet helt i orden. Allikevel er arbeidet i gang med kontroll og vedlikehold av løst løfteutstyr. Mongstad er AGR-Emi Teams spesialverkstedet for løst løfteutstyr og kraftdrevne taljer, og ved siden av jekke- og klokketaljer finner vi også store luftdrevne taljer, som de er eksperter på. - De to store tyske produsentene er Neuhaus og Hadef kan Audun Vabø fortelle, og vi har hatt våre folk på opplæring og spesialisering hos disse produsentene. Hadef kommer også hit i høst for å kurse oss. Vi er derfor sertifisert i Norge for å utføre vedlikehold og reparasjoner på disse taljene. - Når vi er ferdig med reparasjon og overhaling, kjører vi en test av taljen i vår testjigg, som er unik her i Norge med hensyn å teste kraftdrevne taljer; luft-, hydraulisk- og elektrisk drevne. For å få en fullverdig test, må de testes mot bevegelig last, ikke fastspent i golvet. Det er det denne testjiggen kan gjøre, sier Audun Vabø. Test- jiggen Det var Steinar Vik, som er daglig leder her, som fikk idèen til testjiggen. - Testmetodene vi brukte tidligere var for tungvinte. Dessuten var de gamle testmetodene lite HMS-vennlige for selve testpersonellet. I denne jiggen får vi en bedre kvalitet på selve testen, samtidig som testen skal være 100% sikker for personellet som utfører den, kan Kjell Ove Sanden fortelle. For å få dette til er alle bolter og låser hydraulisk styrte, slik at personellet ikke blir utsatt for klemfare, vi har innstilling av- og trykkindikatorer på hydraulikken. Alt kan styres fra et kontrollpanel. Den nye jiggen har også et stort testområde, fra 0-40 tonn, som kan forøkes til 60 t. Konstruksjonen gir også full arbeidshøyde til taljen. - Hydro var helt fra starten av positive til idèen, og har gitt økonomisk støtte for å utvikle denne, sier Audun Vabø. Det har også vært et nært samarbeid Kontrollpanelet Talje opphengt, klar for testing 8 KTF 03/09

9 Bedriftsbesøk med et hydraulikkfirma for å få innarbeidet den riktige hydraulikken i systemet. Overlastvern. Med den nye jiggen, kan man innstille de riktige verdiene for overlast, uten omrigging, noe man ikke kunne klare tidligere med de gamle testmetodene. Likeledes kan man justere overlastvernet, mens taljen er i jiggen. Det er sikker tilgang for testpersonellet, som kan kontrollere og justere alle sikringsanordningene på taljene under kjøring; understreker Kjell Ove Sanden Ved test av taljene kan en kan stille inn de test-parametre som kunden måtte ønske, og maskinen er utstyrt med varslingsanordninger og forriglinger for å ivareta personellets sikkerhet. Alt koplet opp mot PLS ( Programmerbar Logisk Styring). Man får rett og slett ikke startet maskinen hvis ikke alt er under kontroll; påpeker Sanden. Dessuten må du ha en egen tilgangskode for å få tilgang til styringsenheten. - For mindre enheter bruker vi ikke den store jiggen, men traverskranen, og mindre oppheng som er montert ved siden av. Måleutstyret som brukes er imidlertid koplet til styringsenheten på den store jiggen. Med denne forbedrede testmetoden; er det blitt mer kostbart å teste? - Nei. Denne nye jiggen gjør at vi kan utføre arbeidet sikrere, raskere, mer nøyaktig og billigere! Dette har gjort at vi har stor pågang. Vi har derfor nå delt avdelingen på Mongstad i en mekanisk avdeling og en egen testavdeling, forteller Audun Vabø. Hva med dokumentasjon? - Det fine med denne maskinen er at du får testdiagrammet utskrevet elektronisk når testen er gjennomført. Dermed har kunden og vi den dokumentasjonen som trenges, avslutter Vabø. Vi takker for besøket, og ønsker lykke til videre, og med den planlagte ekspansjonen i de neste tre år. Testutstyr for mindre taljer KTF 03/09 9

10 Hilsen til KTF etter jubileumsårsmøtet Imponerende innsats i 30 år På stiftelsesmøtet i 1979 var det nok ingen av oss som tenkte på feiringen av et 30 års jubileum. Det er nesten utrolig hva foreningen har fått til sier Jan G. Eriksson som var foreningens andre leder etter starten Jan G. Eriksson Nye medlemmer har kommet til jevnt og trutt, nye fagområder er blitt dekket og utallige deltakere har fått ny eller oppdatert kunnskap på kurs og konferanser. Dessuten har det blitt knoppskyting til sertifisering og kompetansesenter. Nå kommer det også til medlemmer fra andre nordiske land. Det er en bekreftelse på at foreningen har noe å tilby, som medlemmene virkelig trenger. Ryggraden i det hele har vært fagfolk som har stilt opp til dugnad. Ofte brukt mye av egen tid til diskusjoner, drøftinger og skrivearbeid. Uten denne frivillige innsatsen hadde det sikkert ikke vært noe KTF. Kranteknisk Forening har markert seg godt som det ledende fagmiljø den er, og blir da naturligvis også tatt på alvor. Helt fra starten av ble det lagt vekt på tett og god dialog med myndighetene, for gjennom samhandling går det an å finne gode løsninger. Alt er så mye mer profesjonelt nå, sier Eriksson, som minnes de første enkle medlemsbladene. Det var lenge før PC og tekstbehandling, og ingen trykksaker på glanset papir slik som nå. All honnør til Kranteknikk, som er både lekkert og meget leseverdig. Sekretariatet er også helt proft. Aktivt og pågående. I starten hadde vi en innleid sekretær på deltid, og ikke stort mer utstyr enn en skrivemaskin. Kranparken er jo også en helt annen nå enn for 30 år siden! Nye materialer, avanserte styrings- og kontrollsystemer, fantastisk hydraulikk og løfteevner som ingen kunne drømme om. Men en utfordring ser ut til å være nesten den samme; tolkning av regler og forskrifter! Det er nye regler, myndighetene har organisert seg på en ny måte, sakkyndigeordningen er forandret, men fortsatt er det mange spørsmål uten tydelige svar. Omtrent som da vi startet. KTF har viktige roller også fremover; som pådriver, kunnskapsformidler og som møteplass og forum for kranfolket. Det var veldig hyggelig å bli invitert til å være sammen med dere på en flott feiring av 30 års jubileet, avslutter Eriksson, som ønsker foreningen alt godt for mange, mange år fremover. Til slutt: Stå på, alle dere som kan kran og løft, og som allerede gjør en stor innsats. 10 KTF 03/09

11 Kompetansekrav Kompetansekrav til instruktør Foto: Kynningsrud Arbeidsgruppen, under ledelse av Hans Chr. Elmholdt overleverte sluttproduktene til Arbeidstilsynet 15. juni. Arbeidsgruppen, med mandat fra , har gjennomført til sammen 10 felles møter, samt egne møter i undergrupper for truck, kran og maskin. Sluttprodukter Følgende sluttprodukter er utarbeidet: Sluttprodukt 1: Norm for opplæringsvirksomhet ( 50). Sluttprodukt 2: Modulsystem med 20 opplæringsmoduler og tilhørende opplæringsplaner for opplæring av instruktører. Sluttprodukt 3: Norm for praktisk kjøreopplæring. Sluttprodukt 4: Rapport som beskriver gruppens arbeid. Maskinentreprenørenes Forbund ( MEF) stiller seg ikke bak arbeidsgruppens sluttprodukter. I møtet i Arbeidstilsynets fagforum, der arbeidsgruppens sluttprodukt ble presentert, erklærte MEF at de ikke er enige i arbeidsgruppens forslag. Utgangspunktet for MEF, er om forslaget vil redusere antall ulykker, samt at man er av den oppfatning at forslaget ikke ivaretar de behov som gjør seg gjeldende for masseforflytningsmaskiner. Videre påpeker MEF at forslaget mangler en konsekvensanalyse. Når man først skal beslutte å innføre en ny ordning, er det prinsipielle utgangspunktet at forslagets konsekvenser, kostnadeneog ikke minst om målsetningen nås, må vurderes grundig. Dette kan ikke MEF se at arbeidsgruppen har gjort. Representantene forøvrig i fagforumet, forventer at Arbeidstilsynet, etter gjennomført innspillsrunde, snarest mulig konkluderer, og deretter sørger for at SGS implementerer normene i sertifiseringsordningen for sertifiserte opplæringsvirksomheter. Videre saksgang Arbeidstilsynet åpner for å gi innspill til forslaget om kompetansekrav til instruktør, og vil legge arbeidsgruppens sluttresultat ut på Arbeidstilsynets internettsider. Arbeidstilsynet vil bruke tiden frem til neste møte i fagforum til å ta stilling til mottatt dokumentasjon og eventuelle innspill, slik saken kan bli fulgt opp på neste møte. SGS vil deretter bli bedt om å iverksette normene overfor de sertifiserte opplæringsvirksomhetene. KTF 03/09 11

12 Kontroll av Arbeidsutstyr Kontroll av Arbeidsutstyr Arbeidstilsynet har behandlet arbeidsgruppens forslag, og har internt diskutert en del av anbefalingene. Resultatet av den interne saksbehandlingen ble presentert på DATS Fagforums siste møte i juni Bakgrunn Arbeidsgruppens sluttprodukt ble overlevert til Arbeidstilsynet den Gruppens leder var som kjent Bo Kenneth Berg, som hadde en gjennomgang av innstillingen på KTFs årsmøte på Kielferga i april i år. Han la da heller ikke skjul på at arbeidet i gruppen hadde vært krevende. Bo Kenneth Berg Arbeidstilsynet hadde på forhånd gitt uttrykk for at arbeidsgruppen kunne være uenige når det gjaldt sluttproduktet, noe som også var tilfelle. De har derfor i etterkant mottatt flere henvendelser fra medlemmer i gruppen, som er uenige i den dokumentasjonen som er overlevert. Sluttrapporten er imidlertid alle medlemmene i gruppen enige om. Dokumentet Normer for kontrollomfang Arbeidstilsynets arbeid Arbeidstilsynet har denne våren arbeidet med å konkludere i forhold til gruppens arbeid. I følge Arbeidstilsynet har dette har vært et møysommelig arbeid som har tatt tid og som de fortsatt ikke er ferdige med. De er spesielt opptatt av at kravene (tydelig) kan forankres i regelverket som de har forvaltningsansvaret for. Men samtidig ser de at det ligger betydelige utfordringer i dette, fordi at bruksforskriften er en funksjonsforskrift. Momenter som er vektlagt: Det viktigste for Arbeidstilsynet er sikkerheten til bruker At alle får gjennomført en enhetlig kontroll av arbeidsutstyret Det er av overordnet betydning at den kontrollen som gjennomføres kan forankres i bruksforskriften 12 KTF 03/09

13 Kontroll av Arbeidsutstyr Samtidig har man også forsøkt å se hen til tidligere praksis i bransjen, og i størst mulig grad tatt hensyn til gruppens konklusjoner, der det er juridisk grunnlag for dette. ILO konvensjonen er dekket opp gjennom bruksforskriften - som oppstiller et system for sakkyndig kontroll for arbeidsutstyr generelt, uavhengig av bransje og arbeidssted. I forhold til kontrolltyper har ikke Arbeidstilsynet konkludert, men ser at det foreligger grunnlag for følgende kontroller: - Sakkyndig førstegangskontroll, jf. bruksforskriften 56 før det tas i bruk første gang - Sakkyndig montasjekontroll, jf. bruksforskriften 56 etter hver montering eller oppstilling på nytt sted - Sakkyndig periodisk kontroll, jf. bruksforskriften 55 hver 12. måned - Sakkyndig spesialkontroll, jf. bruksforskriften 55 fjerde og femte ledd utsatt for betydelig overbelastning, etter større reparasjon eller ombygging Ill.bilde Sakkyndig kontroll Dokumentasjon. Sertifikat eller attest? Dette vil vel for de fleste oppfattes som flisespikkeri, men Arbeidstilsynet mener at det på nåværende tidspunkt ikke er juridisk grunnlag for å videreføre begrepet sertifikat. Bruksforskriften 57 bruker begrepet attest for å beskrive krav til dokumentasjon. Arbeidstilsynet vurderer derfor om dokumentasjonen skal hete: - Attest for sakkyndig førstegangskontroll - Attest for sakkyndig montasjekontroll - Attest for periodisk sakkyndig kontroll - Attest for sakkyndig spesialkontroll - Attest for periodisk sakkyndig kontroll - kontrollkort (oversikts-/samledokument) Utstyr som er ferdig til bruk, som ikke krever særskilt montering følges av en samsvarserklæring. Her mener Arbeidstilsynet at det er særlig uheldig også å anvende begrepet sertifikat i tillegg til samsvarserklæring. Dette vil undergrave verdien av samsvarserklæringen og CE-merket. Fagforumet er delt i synet på om man skal bruke begrepet sertifikat og/eller attest. Man skal ha et dokument som attesterer, og i dag er dette betegnet som kontrollrapport. Begrepet kontrollrapport er allerede svært godt innarbeidet som navn på dokumentasjon av all sakkyndig kontroll. Dette var et av de punktene det var mest enighet om i arbeidsgruppen. Medlemmene i Arbeidsgruppen er enige om at der det i dag brukes begrepet sertifikat, skal dette videreføres. Dette gjelder ved førstegangskontroll, montasjekontroll. Fagforumet mener at det vil bli et problem å omstille bransjen fra sertifikat til attest, hvis vi endrer på det. Noen mener imidlertid at det er riktig at vi fjerner begrepet sertifikat, men ser at det kan bli et problem å omstille bransjen. Kontrollpunkt/sjekklister. Arbeidsgruppen har anbefalt sjekklister, og Arbeidstilsynet er i utgangspunktet tilhenger av dette. Sjekklister mener man vil sørge for en enhetlig ivaretakelse av sikkerheten, samt sørge for like konkurransevilkår. Arbeidstilsynet er imidlertid usikker på hva som er et rimelig nivå å legge sjekklisten på. Her mener Arbeidstilsynet det er hensiktsmessig etter hvert å utnevne arbeidsgrupper som skal ha i oppgave å utarbeide relevante kontrollpunkt/ sjekklister. Spørsmålet som fremdeles er uavklart, er hvor mange kategorier arbeidsutstyr det skal utvikles sjekklister for. Et alternativ er at det utvikles en overordnet sjekkliste og at bransjen selv utvikler underliggende sjekkpunkt. Det viktigste er å få med de momentene som skal til for at maskinen skal kunne anses som sikker. Konklusjon Arbeidstilsynet ønsker at det nedsettes arbeidsgrupper som utarbeider forslag til disse sjekklistene. Mulig det er hensiktsmessig å lage en overordnet sjekkliste som ikke er for detaljert, og at undergrupper eller produsent/ leverandør utarbeider de detaljerte listene. Man bør unngå at man ender opp med tre vidt forskjellige systemer for henholdsvis truck, kran og maskin. Arbeidstilsynet har som intensjon å presentere ferdig resultat på neste møte i fagforum På dette møtet tas det også sikte på å etablere nye arbeidsgrupper for å utarbeide forslag til sjekklister. KTF 03/09 13

14 Standardene på nett Standardene er på nettet Mange kranfolk har bruk for tekniske standarder og bruker dem i sitt daglige virke. Det finnes standarder for det meste, og nå er de blitt enda lettere å få tak i. I Norge er det Standard Online som er leverandøren, og de har tidligere i år utviklet en ny nettløsning kan få dem levert i posten. NORSOK standardene kan du fortsatt laste ned gratis. Ønsker du automatisk melding om nye standarder, så kan det leveres. Ellers kan du abonnere på standarder og få alle nye tilsendt så snart de er tilgjengelige. "Løp og søk" oppfordrer Eriksson i Standard Norge. Ta bare kontakt så skal vi gjøre så godt vi kan for å hjelpe Standardiseringen i Norge har røtter tilbake til begynnelsen av forrige hundreår. Fra en begrenset virksomhet er det etter hvert blitt nesten som et stort varehus. I nettbutikken finnes det mer enn ulike produkter. ISO- standarder, EN- standarder og naturligvis alle NS- standardene og mange andre. Er du på jakt etter en standard, er det bare å bruke søkefeltet på Skriv inn nummeret på standarden, for eksempel eller ordet lastebilkran, og du får med en gang se hva som finnes. Hvis du vil se om det finnes standarder som er tilbaketrukket så skal du bare huke av i den lille firkanten under søkefeltet. Hvis du lurer på om du har funnet riktig standard, kan du som regel få se de fem første sidene; bare et tastetrykk er det som skal til. Hvis du likevel ikke finner det du leter etter, så er det bare å ta kontakt med Standard Online, sier Jan G. Eriksson i Standard Norge. Det er Standard Norge som sammen med Norsk Elektroteknisk Komite eier Standard Online, og som bruker inntektene til videre standardiseringsaktiviteter. Standardene kan du få levert elektronisk på din egen PC, eller du KTF har avtale I høst har KTF arbeidet med avtalen med Standard Online AS om tilgang til kranstandarder for våre medlemmer. Målet har vært at før medlemsmøtene i høst skal KTFs medlemmer ha lese-tilgang og en strukturert oversikt til alle disse kranstandarder. Bakgrunnen er de mange tilbakemeldinger foreningen har mottatt fra medlemmene om at lesetilgangen til disse standarder, ca 150 i tallet vil være til stor nytte deres daglige virke. Forutsetningen har vært at alle KTF`s bedriftsmedlemmer skal få lese-tilgang uten ekstra kostnader. Hvis en også ønsker standardene i papirformat, må imidlertid dette bestilles direkte fra Standard Online, som omtalt over. 14 KTF 03/09

15 Kunnskap om Standarder Forskrift om bruk av arbeidsutstyr 50 og 58 kunnskap om standarder Foranlediget av en forespørsel til Arbeidstilsynet fra Norsk Sertifisering, angående tolkningen av bruksforskriftens 50 og 58, om kravet til kunnskap om standarder på aktuelle områder, har man mottatt svar. Bruksforskriften 50 omhandler krav til virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring. Bestemmelsens andre ledd fjerde strekpunkt sier Virksomheten skal oppfylle minst følgende krav: Den skal ha kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder på det aktuelle området. Bruksforskriften 58 omhandler krav til sakkyndig virksomhet. Bestemmelsens femte ledd andre strekpunkt sier Det personale som skal utføre kontrollen, skal ha: kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder. Svaret fra Arbeidstilsynet fremgår av skrivet til under. Konklusjon Bruksforskriften 50 og 58 stiller krav til at virksomhet som utfører sertifisert sikkerhetsopplæring eller sakkyndig virksomhet, faktisk har kunnskap om relevante standarder på aktuelle områder. Virksomhet som utfører sertifisert sikkerhetsopplæring eller sakkyndig virksomhet, jf. bruksforskriften 50 og 58, skal ha faktisk tilgang til aktuelle standarder som til en hver tid er gjeldende på området. VÅR DATO VÅR REFERANSE / /2008 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR REFERANSE / /2008 Norsk Sertifisering AS Postboks Lysaker VÅR SAKSBEHANDLER Marit Anne Stenberg tlf Dette innebærer at bruksforskriften 50 og 58 stiller krav til at virksomhet som utfører sertifisert sikkerhetsopplæring eller sakkyndig virksomhet, faktisk har kunnskap om relevante standarder på aktuelle områder. Virksomhet som utfører sertifisert sikkerhetsopplæring eller sakkyndig virksomhet, jf. bruksforskriften 50 og 58, skal ha faktisk tilgang til aktuelle standarder som til en hver tid er gjeldende på området. Med hilsen Arbeidstilsynet Midt-Norge FORSKRIFT OM BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 50 OG 58 KUNNSKAP OM STANDARDER Vi viser til Deres brev av De stiller spørsmål om tolkningen av forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni 1998 (bruksforskriften) 50 og 58, om kravet til kunnskap om standarder på aktuelle områder. En standard er et dokument som gir felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til et produkt (varer og tjenester) eller en arbeidsprosess. En standard inneholder hensiktsmessige spesifikasjoner, fremgangsmåter og terminologi. Generelt sett inneholder en standard en orientering, et forord og en beskrivelse av på hvilket område standarden skal benyttes (kalt omfang/scope). I tillegg kan det også være referanser til andre relevante standarder. En standard angir også de grunnleggende definisjoner på det gitte området, og den gjør rede for symboler, forkortelser og terminologi. Deretter følger standardens sentrale del, som er de kravene standarden stiller til et produkt, et system eller en metode, samt evt. krav til merking og emballasje. Standarden inneholder ofte også henvisninger til andre standarder som beskriver de prøvingsmetodene som skal benyttes for å vise at kravene er oppfylt. En standard kan også ha tillegg, som kan utdype standardens krav eller inneholde veiledning og annen informasjon. Standarder kan gi regler for prøving, sertifisering og akkreditering. Standarder kan også gi beskrivelser som grunnlag for oppfølging av nasjonale lover og forskrifter. Standarder har ikke lov eller forskrifts kraft og er derfor frivillig å bruke. Imidlertid kan regelverket vise til standarder, slik det er gjort i bruksforskriften. Torgeir Alvsåker tilsynsleder (sign.) Marit Anne Stenberg rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Bruksforskriften 50 omhandler krav til virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring. Bestemmelsens andre ledd fjerde strekpunkt sier Virksomheten skal oppfylle minst følgende krav: den skal ha kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder på det aktuelle området. Bruksforskriften 58 omhandler krav til sakkyndig virksomhet. Bestemmelsens femte ledd andre strekpunkt sier Det personale som skal utføre kontrollen, skal ha: kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder. Bakgrunnen for kravet er at virksomhet som driver sertifisert sikkerhetsopplæring og personale i sakkyndig virksomhet, skal ha nødvendig og tilstrekkelig innsikt i regelverk og standarder som til enhver tid gjelder, slik at opplæring og sertifisering gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk og standarder. Forskrifter forvaltet av Arbeidstilsynet er i stor grad funksjonsbaserte og standarder kan derfor utfylle forskriftsteksten, og angi aktuelle og mulige løsninger på forskriftenes krav. Det vil derfor være nødvendig med kunnskap om innholdet i relevante standarder på området. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4368 Hospitalløkkan midt-norge@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge KTF 03/09 15

16 Lederskifte i DEMAnor Kranteknikk har avlagt kranfirmaet DEMAnor i Drammen et besøk, da vi har fått med oss at et lederskifte har funnet sted. En av Kranteknisk Forenings viktigste bidragytere de siste 30 år - Bård Hopen, har nå valgt å overlate roret til sin etterfølger, sønnen Håvard Hopen. Lederskifte i DEMAnor Vi samles på kontoret til den nye lederen Håvard Hopen, som offisielt overtok som daglig leder 10. august. Men før vi tar en runde med ham, ønsker vi å få noen synspunkter fra avtroppet leder. Bård Hopen en profilert kranmann Hvorfor går du av i så ung alder Bård? - Jeg blir 60 år til jul i år, og da er tiden absolutt inne for å foreta et lederskifte i et firma som DEMAnor. Mitt personlige mål er å få redusert det ukentlige timetallet fra 60 til 32 timer. Med det håper jeg å ha noe energi igjen, som de som bringer firmaet videre sikkert finner behov for å utnytte. Får vi se mer av denne Bård Hopen i fremtiden? Så dette lederskifte betyr ikke at du gir deg i kranmiljøet? - Nei, jeg har ikke tenkt å forsvinne helt fra kranmanesjen, men jeg ser veldig fram til litt mer fritid, og dermed få bedre anledning til å dyrke mine hobbyer. Men vi som har opplevd deg på nært hold, har gått rundt og trodd at kraner er din hobby? - Jo, det er det og det har det vært. Men jeg er også veldig glad i friluftsliv, fiske, kultur og reiser i den store verden, noe jeg regner med det skal bli mer tid til nå. Jeg er overbevist om at KTF håper at du fortsatt har mer å gi. Det kan man vel regne med? - Ja, så lenge KTF ser hensikten i å benytte min erfaring så vil jeg nok stille opp. Det er jeg overbevist om at man vil.(red.anm) DEMAnor er en betydelig aktør i det norske kranmarked. Kan du Bård fortelle kort om firmaet? - I 1949 ble ISMA stiftet som representant for det tyske kranfirmaet DEMAG. I 1990 gikk firmaet konkurs, men gjenoppsto allerede dagen etter i Mannesmann Demags regi. I 1995 kjøpte jeg ( Bør Holding) firmaet av Mannesmann og endret navn til DEMAnor. Firmalogoen indikerer at selskapet er norsk, at produktet heter Demag, og at produktsegmentet er materialhåndtering. Hvorfor valgte du å kjøpe firmaet? - Av natur er jeg en entreprenør. Jeg ønsker bestandig å skape noe sjøl. Da sjansen bød seg, slo jeg til, og vi beviste at vi kunne gjøre det bedre enn tyskerne. Siden overtakelsen har vi hatt en meget sunn drift med positivt resultat i alle år. I samspill med vår servicepartner KIS, er vi nå den største aktør i Norge på kransiden onshore i Norge. Hva slags forbindelse har du Bård til KIS? Jeg var i 1987 en av de fire grunnleggerne til KIS. Senere har vi bygget stein på stein under konseptet DEMAnor som produktselskap, Norsk Kranpartner som ingeniørselskap og KIS som det landsdekkende serviceselskap. Denne miks har vært en ubetinget suksess. Forrige år hadde DEMAnor, Norsk Kranpartner og KIS en samlet omsetning på i underkant av 350 mill. De siste store leveransene har vært fire kabelkaruseller, med henholdsvis tre til DRAKA i Drammen og en til Aker Solutions. En prosesskran til Ruuki bør også nevnes. Kan du si noe om hva som har vært ledetråden/policyen i disse årene du har sittet ved roret? - Det aller viktigste er å ha tett kontakt med kundene, som for vårt vedkommende har vært norsk industri gjennom alle disse årene. Dermed har vi også sett at industrien har forandret seg; verksted- og verftsindustrien er nesten borte, mens annen industri, eksempelvis byggevarer har overtatt. Slike signaler er viktige å fange opp, slik at man kan tilpasse produktspekteret til markedet. Produktet vi leverer er fortsatt utstyr for materialhåndtering, men fokus er nå mer utstyr for horisontal forflytning i stedet for vertikal. - Hvis jeg skulle nevne et strategisk hovedtrekk ved vår virksomhet, så er det kompetanse. Stikkord: Utdanne og ta vare på. Min erfaring er at det tar fem år å oppnå tilstrekkelig god kompetanse på folket vårt. Derfor må vi både utdanne, og forsøke å ta vare påog beholde medarbeiderne våre. Derfor har vi også vårt eget kompetansesenter hvor vi ikke bare driver opplæring av våre egne, men også KIS-personell og personell fra kundene. Til sammen gjennomfører vi 10 ulike fagkurs. 16 KTF 03/09

17 Lederskifte i DEMAnor Avtroppet- og ny sjef med grep om styringen Min erfaring fra bransjen er at kun 5% av det personellet ute som driver med materialhåndtering med det Arbeidstilsynet definerer som særlig farlig utstyr har formell utdannelse. Det er betenkelig. Eksempel på hands-on - utstyr Hvordan har dere merket finanskrisen? - Det er klart at vi har merket den, spesielt DEMAnor og Norsk Kranpartner, med hensyn til nyanskaffelser. Mange sitter på gjerdet, og venter på bedre tider, noe som nå ser ut til å komme. På den annen side kan en slik krise på en måte vært sunn. Med det mener jeg at vi hadde en usunn høy aktivitet, som vi nå har korrigert for, slik at vi nå med en trimmet og kompetent bedrift er klar til å møte nye utfordringer. Pr i dag er vi 27 ansatte i DEMAnor og 10 i Norsk Kranpartner. Hvilke kommentarer har du til innføring av Maskin- og Brukerforskriften? - Erfaringen er veldig positiv. Maskinforskriften har vært veldig bra. Nå venter vi bare på de siste kranstandarder fra EU, som blir omdøpt til Norsk Standard. Brukerforskriften var også en positiv overraskelse. Dessverre har vi også her opplevd rot rundt områdene Sakkyndig Virksomhet og Sertifiseringsorganer. Håper inderlig at Arbeidstilsynet nå tar tak og får orden på disse tingene. Kranteknisk Forening, din umiddelbare kommentar om foreningen? KTF har vært og er en meget viktig premissleverandør for mange aktører innen kranbransjen. Jeg tror at KTFs store engasjement på bred front de siste 30 år har vært av uvurderlig verdi KTF 03/09 17

18 Lederskifte i DEMAnor Modul for frekvensomformere for alle aktører. KTF fungerer best når det er mange kampsaker. Vi må også spørre om ditt videre arbeidsliv i DEMAnor fremover? - Jeg vil fortsette som Faglig Leder i DEMAnor, samt at jeg mistenker at ledelsen finner noen prosjekter som jeg må jobbe med. Som jeg har sagt tidligere, denne nye arbeidssituasjonen ser jeg virkelig fram til, og la meg understreke- Jeg akter ikke være en sjuende far i huset. Hva er det du brenner mest for i øyeblikket? - Vi har jobbet i over ett år med å utvikle et godkjent konsept for personløft med kran. Her har vi benyttet firmaet Finn Strøm AS som Teknisk Kontrollorgan. Det har vært store investeringer for DEMAnor, men nå står vi klar til å informere markedet om vårt unike produkt. ( Se for øvrig pressemelding fra DEMAnor annet sted i bladet. Red.anm.) Fremtiden for DEMAnor, hvordan ser den ut? - Bare lys og varme, svarer den ordkjappe trønderen, Bård Hopen. Ny daglig leder Ny daglig leder i DEMAnor fra 10. august er Håvard Hopen, og vi har selvfølgelig også stilt den nye lederen en del spørsmål på veien inn i ny jobb. Vi kar forstått det slik at du har en annen bakgrunn enn din forgjenger? - Ja, min utdannelse har skjedd innen Håvard Hopen økonomi og markedsføring, og jeg kommer nå fra kjøkkenbransjen, hvor jeg sist har jobbet med markedsføring, salg og ledelse på både produsent- og forhandlernivå. Så salg har jeg drevet mye med. Hvordan ser du på å overta DEMAnor i en tid med finanskrise? - Det å skulle overta et selskap som er nede i en bølgedal blir utfordrende og spennende. Firmaet er veldrevet og har viktige og nære samarbeidspartnere i Norsk Kranpartner og KIS, et samarbeid vi vil fortsette å utvikle videre.den store utfordringen fremover tror jeg imidlertid vil ligge på markedsføring, og da passer min bakgrunn perfekt. Vår virksomhet er kundestyrt, og det skjer en stadig utvikling ute hos våre potensielle kunder. Den utviklingen vil vi følge nøye og også være med å påvirke, slik at vi til en hver tid har de rette produkter å tilby. Håvard er 32 år og full av ungdommelig pågangsmot. Hvordan blir det å overta etter en profilert kranmann som Bård? - Firmaet besitter en ekstrem høy kompetanse, så det å overta et firma med så mange kompetente medarbeidere er bare en glede. Med min bakgrunn skal jeg ikke forsøke å fylle skoene etter min forgjenger. Selv har jeg en annerledes bakgrunn enn Bård, noe jeg ønsker skal få påvirke DEMAnor i tiden fremover. Det viktigste nå er å finne framtida for DEMAnor. - Et firma er ikke avhengig av en mann, men av hvordan teamet fungerer sammen. Her har jeg overtatt et maskineri som går knirkefritt. Bård har lagt et veldig bra grunnlag som det er lett å bygge videre på, sier Håvard Hopen. At den gamle ikke gir seg helt, er viktig både for firmaet og meg. Imidlertid tror jeg han har gitt sin skjerv og mer til. Jeg håper at Bård reduserer sin arbeidsmengde, slik at han fortsatt har noe å gi i mange år fremover, avslutter Håvard Hopen. Kranteknikk ønsker den nye lederen av DEMAnor, Håvard Hopen, lykke til i sin nye funksjon og takker for besøket. 18 KTF 03/09

19 Minikran Arbeidsgruppe Minikraner Arbeidsgruppen ble nedsatt i november 2008 av Arbeidstilsynet, som mottok gruppens sluttprodukt i juni Sluttproduktet var på agendaen på siste møtet i Arbeidstilsynets fagforum Følgende sluttprodukter er utarbeidet: Sluttprodukt 1 Forslag på arbeidsutstyr som er å anse som minikraner. Sluttprodukt 2 Forslag til minimumskrav til sikkerhet for førere av minikraner. Sluttprodukt 3 Rapport som beskriver gruppens arbeid. Alle representanter stiller seg bak arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger, og det var således enighet om arbeidsgruppens sluttprodukt. Arbeidstilsynets merknader Uklar sikkerhetsmessig begrunnelse. Arbeidstilsynet kan ikke se at begrunnelsen for å velge bruksforskriften 48-opplæring på utstyr under 2 tm er tilstrekkelig. Arbeidsgruppens begrunnelse er at det er gjort tilsvarende begrensning for lastebilmontert kran. Etter Arbeidstilsynets oppfatning er dette en uklar sikkerhetsmessig begrunnelse. Uoverensstemmelse mellom sluttprodukt 1 og 2 Arbeidstilsynet påpeker at det ser ut som at sluttprodukt 1 og 2 ikke snakker samme språk. I sluttprodukt 1 defineres minikran som kran med løftekapasitet mindre enn 10 tm. Eksempel på Minikran Denne definisjonen oppfatter Arbeidstilsynet slik, at for å komme inn under definisjonen minikran, er det satt en maksgrense på 10 tm. I sluttprodukt 2, konkluderer rapporten med at over 10 tm, kreves det kompetansebevis på mobilkran. Diskusjon Under diskusjonen ble det opplyst at ute i bransjen snakkes det om minikran opp mot 18 til 25 tm. Arbeidstilsynet kan derfor vanskelig forstå gruppens konklusjoner sett i lys av dette; på den ene siden 10 tm, på den annen tm. Etter Arbeidstilsynets oppfatning er dette selvmotsigende, og må klargjøres før de tar endelig stilling til sluttproduktet. 2 tm, mangler faglig begrunnelse, og det er ønskelig at arbeidsgruppen sier noe om minikraner over 10 tm, så lenge det markedsføres minikraner opp i mot 25 tm. Oppsummering Arbeidsgruppen foretar nødvendige korrigeringer av rapporten slik at det er sammenheng mellom definisjonen på minikran og oppfatningen av hva som er minikran ute i markedet. Deretter oversendes sluttdokumentene på nytt til Arbeidstilsynet. Saken vil bli fulgt opp på neste møte i fagforum, mens SGS vil bli tilskrevet og bedt om å ta i bruk de nye normene. Merknad Med hensyn til hvilke avgrensninger man skal sette for at man skal kunne kalle det Minikran, står vel Arbeidstilsynet fritt til selv å definere/ sette begrensninger for begrepet Minikran, siden det ikke er definert i noen standard. En løsning kan være at hvis man mener at grensen for opplæring på minikran-sertifikat skal gå ved 10tm, så kan alt over defineres som mobilkran, og dermed kreve kompetansebevis på mobilkran. KTF 03/09 19

20 Hva er løfteredskap? Spørsmålet ble tatt opp av Bjarne Roland i siste fagforum. Han mener det er ønskelig at Arbeidstilsynet foretar en avklaring på hva som er et løfteredskap. Bakgrunnen er påstand om at deler av bransjen ikke forholder seg til forskriftsverket Hva er et løfteredskap? Maskinforskriften Maskinforskriften 2 definerer løfteredskap slik: Med løfteredskap menes komponenter eller utstyr som brukes mellom maskinen og lasten, eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av maskinen. Eksempler på løfteredskap, dvs. tekniske innretninger eller redskap som er konstruert for å kunne bli brukt til løfting og låring ved at de anbringes på maskinens (løfteinnretningens) lastekrok, kan være: - kjetting, sjakkel, ring, krok, koplingsløkke, svivel, fathake, stein- og plateklype, tobb, blokk, løfteåk, grabb, magnet- og vakuumløfter, stropp av kjetting og ståltau, båndstropp og rundslings av kunst- og naturfiber, løftebånd av stål, tauverk av kunstog naturfiber mv. som ikke hører til maskinens faste installasjon. Spesiallaget løfteverktøy er også løfteredskap. Som løfteredskap anses også beholder, korg, bur, stålkasse, pall, løftenett og storsekk som er konstruert med fester, for gjentatt bruk til fritthengende løfting eller låring. Containere og transportutstyr Containere og transportutstyr anses ikke som løfteredskap i maskinforskriften. Dette omfatter for eksempel containere som går under Lov om sikre containere av 17. desember 1982 nr. 84 (ISOcontainere), offshorecontainere og vekselbeholdere m/avstillingsben som brukes til transport av varer, og spesialcontainere for innsamling av avfall m.m. Forskjell mellom onshore og offshore I petroleumsvirksomheten til havs vil imidlertid offshorecontainere bli betraktet som løftredskap i forhold til det øvrige sokkelregelverket. Mer detaljerte krav følger av harmoniserte europeiske standarder eller ISO-standarder. Opplysninger om disse får man hos Norsk Teknologisenter (NTS) eller Norges Standardiseringsforbund (NSF). Bruksforskriften Bruksforskriften 2 definerer også løfteredskap: Med løfteredskap menes komponenter eller utstyr som brukes mellom arbeidsutstyr for løfting av hengende last og lasten, eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av arbeidsutstyret for løfting av last. Oppsummering Ute i markedet er det forskjellig oppfatning av hva et løfteredskap er. Det er avgjørende at sakkyndig virksomhet vet hva som er løfteredskap og dermed vet hva som skal kontrolleres, og ikke minst at det gjennomføres riktig kontroll av det som faktisk er løfteredskap. Arbeidstilsynet ble minnet på at det er forskjellige definisjoner av løfteredskap i maskinforskrift og bruksforskrift, og vil se på dette ved anledning. Eksempler på løfteredskap 20 KTF 03/09

21 Sakkyndig kontroll Krav til uavhengighet ved utførelse av sakkyndig kontroll Endre J. Fuglset Bruksforskriften 58 stiller krav til at sakkyndig virksomhet skal utføre arbeidet med faglig integritet, teknisk dyktighet og uavhengighet. Bestemmelsen sier videre at arbeidet skal tilrettelegges slik at virksomheten eller virksomhetens tilsatte ikke kan la seg påvirke av press eller tilskyndelser som kan påvirke resultatet av den kontrollen de skal utføre. 4.1 Generell Personalet ved inspeksjonsorganet skal ikke være utsatt for kommersielle, økonomiske eller andre typer press som kan påvirke deres vurdering. Det skal anvendes prosedyrer som sikrer at personer eller organisasjoner utenfor inspeksjonsorganet ikke kan påvirke resultatene av inspeksjon som er utført Uavhengighet 4.2 Uavhengighet Inspeksjonsorganet skal være uavhengig i den grad det kreves med hensyn til betingelsene som det utfører sine tjenester under, Uavhengig av disse betingelsene skal det oppfylle minstekravene i ett av tilleggene A, B eller C. Inspeksjonsorganet som det henvises til i 4.2.3, skal oppfylle følgende krav: Beskrivelse av uavhengighet Inspeksjonsorgan type A Inspeksjonsorganet som yter tjenester som «upartisk tredjepart», skal oppfylle kravene i tiilegg A (normativt) Inspeksjonsorgan type B Inspeksjonsorganet som danner en adskilt og identifi-, serbar del av en organisasjon, som arbeider med utforming, fremstilling, levering, installering, bruk eller vedlikehold av gjenstander det inspiserer, og som er etablert for a yte inspeksjonstjenester til hovedorganisasjonen, skal oppfylle kravene i tiilegg B (normativt) Inspeksjonsorgan type C Inspeksjonsorganet som arbeider med utforming, fremstilling, levering, installering, bruk eller vedlikehold av gjenstander det inspiserer, eller av Iignende konkurrerende gjenstander som kan yte inspeksjonstjenester til andre parter enn hovedorganisasjonen, skal oppfylle kravene i tillegg C (normativt), Det var lederen i Kranteknisk Forening, Endre J. Fuglset, som reiste saken på siste møtet i Arbeidstilsynets Fagforum. Han stilte spørsmål ved om firmaer som både utførte inspeksjoner og hadde serviceavtaler hos samme kunde, oppfylte kravene om uavhengighet og faglig integritet. Han henviste til at man på dette området har en Norsk Standard; NS-EN-ISO/ IEC 17020: Generelle krav til drift av ulike organer som utfører inspeksjoner, hvor det bl.a. er nedfelt krav til organisering av slike firmaer. C.1 Inspeksjonsorganet skal treffe organisasjonsmessige sikkerhetstiltak for å sikre egnet fordeling av ansvarsområder i forbindelse med inspeksjonstjenester ved organisering og/eller dokumenterte prosedyrer Endre Fuglset avsluttet sitt innlegg med å peke på hvilke dilemma og utfordringer man etter hans mening står overfor, hvis man unnlater å følge standardens anvisninger på dette området: De forskjellige sertifiserings organer setter ulike krav til uavhengighet, og hvordan denne skal praktiseres Kontrollerer eget arbeid ingen ekstra sikkerhetsbarriere Vil ikke rapportere mangler på grunn av fare for å miste kunden Tjene mest mulig penger Slår sammen service og kontroll i en oppgave Dårlig tid til utførelse av kontroll fastpris Dårlig kjennskap til egne prosedyrer/instrukser Kontrollør ønsker å dekke over manglende kompetanse Bruker lav fastpris på sakkyndig kontroll som inngangsport for service og vedlikehold Avslutning Blant representantene i fagforumet var det delte oppfatninger om dette faktisk er et problem i bransjen i dag. Arbeidstilsynet vil allikevel tilskrive sertifiseringsorganene og be disse følge opp problemstillingen. KTF 03/09 21