Saneringsplan for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saneringsplan for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit"

Transkript

1 FjellVAR Saneringsplan for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 6 - avløpsmodell

2 J For bruk. ISHOL TS WAG Rapport om modelleringsprosessen samt målinger og kalibrering av modellen. Kapasitetskart over ledningsnettet og beregnet overløpsdrift Rev. Dato: Omtale Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgaten 6, NO-5012 Bergen d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 2 av 72

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål og Metode 7 2 Måleprogram Vannføringsmålinger Formål og varighet av måleprogram Måleutstyr og virkemåte Fremmedvann Plassering av mengdemålere,oversikt Målepunkter Vågo rensedistrikt: Straume busstasjon SID Målepunkter Vågo rensedistrikt: Straume rundkjøring SID Målepunkter Vågo rensedistrikt: Åttringen SID Målepunkter Vågo rensedistrikt: Foldnes SID Målepunkter Vågo rensedistrikt: Våge SID Målepunkter Brattholmen rensedistrikt: v/ barnehage SID Målepunkter Brattholmen rensedistrikt: v/ ARA SID Oppsummering vannføringsmålinger Nedbørmålinger 33 3 Oppbygging av modell Prosessen og bakgrunnsinformasjon Enboksmodell Detaljert modell (nettmodell) Elementer i modellen Kummer og ledninger Tilrenningsarealer Overløp Pumpestasjoner Utløp Usikkerheter 42 4 Kalibrering Kalibrering og Enboksmodell Oversikt målesoner Kalibrering Vågo: Straume busstasjon SID Kalibrering Vågo: Straume rundkjøring SID Kalibrering Vågo: Åttringen SID Kalibrering Vågo: Foldnes SID Kalibrering Vågo: Våge SID Kalibrering Brattholmen: Måler v/barnehage SID Kalibrering Brattholmen: Måler ved ARA SID Oppsummering, fremmedvannsmengder: 54 d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 3 av 72

4 5 Modellberegninger og resultater Historiske nedbørdata Kapasitet i ledningsnettet Kapasitetskart 2-årsregn Kapasitetskart 50-årsregn Overløpsdrift over året Innledning Nedbørdata 66 6 Vurderinger/konklusjon/anbefalinger 69 7 Vedlegg Figurliste Tabelliste 72 d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 4 av 72

5 Revisjon:J01 Sammendrag Det er utført feltmålinger og bygd en avløpsmodell for avløpsnettet i rensedistriktene Vågo og Brattholmen på Litlesotra. Det ble målt vannføring i syv strategiske punkter på ledningsnettet høsten 2011, med samtidig registrering av korttidsnedbør. Måleperioden omfattet tørrværsperioder, intense nedbørtilfeller og langvarig sammenhengende nedbør, og dermed er flere avrenningssituasjoner representert i vannføringsmålingene. Avløpsledningene er lagt som separatsystem, men det er flere steder bare delvis virksomt. Modellen som er etablert er kalibrert mot feltmålingene og andel fremmedvann med komponentfordeling basert på responstid mellom nedbør og vannføring i målepunkt er beregnet. Beregnet andel fremmedvann i målepunktene er gitt i Tabell1. For fremmedvannet er det skilt mellom fraksjoner med ulik responstid. Fremmedvann med rask responstid er direkte avrenning fra tette flater (trafikk- og bygningsarealer). Drensvann og infiltrasjonsvann har middels responstid, mens grunnvann har lang responstid. Tabell 1: Beregnede vannmengder, ulike komponenter. Måleområde Beregnet andel spillvann Beregnet andel fremmedvann Fremmedvannsfraksjoner Rask Middels Langsom Straume sentrum, Foldnesvegen, Lonavegen og Tytebærbrekko 44 % 56 % 2 % 26 % 28 % Straume sentrum, Grønamyrsvegen og Straumsfjellet 20 % 80 % 0 % 27 % 53 % Åttringen 36 % 64 % 2 % 28 % 34 % Foldnes 20 % 80 % 3 % 37 % 40 % Våge, Gamle Foldnesvegen og nordre del av Åttringen 47 % 53 % 0 % 10 % 43 % Brattholmen v/barnehage 28 % 72 % 1 % 40 % 31 % Brattholmen v/ ARA 21 % 79 % 1 % 46 % 32 % d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 5 av 72

6 Revisjon:J01 Kvaliteten på måleseriene for vannføring varierer, da det var vanskelig å finne ideelle målepunkter i Straumeområdet. Modellen av avløpsnettet er bygd i spesialverktøyet Rosie. Den hydrologiske/hydrauliske beregningsmotoren som benyttes er MOUSE. Modellen er etablert med FjellVARs ledningskartbase som grunnlag. Trafikk- og bygningstema er benyttet til å beregne tette flater og befolkningsmengde. Høydekoter med 1 m ekvidistanse er brukt for å etablere en terrengmodell som benyttes til å tegne inn tilrenningsarealer til ledningsnettet og interpolasjon og tilordning av manglende høydedata i ledningskartet. Det er utarbeidet kapasitetskart for ledningsnettet i de målte sonene. Kapasitetskartene gir en god indikasjon på hvor det er flaskehalser i systemet, og de avdekker problematiske strekk der kapasiteten overskrides grunnet underdimensjonert nett og/eller fremmedvann i systemet. Særlig i Straume sentrum viser kartene alvorlige kapasitetsproblemer på ledningsstrekk i Foldnesvegen, gjennom Straume busstasjon og inn mot Straume pumpestasjon ved Rådhuset. Det samme gjelder Foldnes (Foldnesvegen, strekk oppstrøms Foldnes pumpestasjon) og lengst nedstrøms i Brattholmen avløpssone, ved avløpsrenseanlegget. Overløpsdrift i avløpspumpestasjoner er beregnet for hele 2011 ved bruk av nedbørdata fra NVEs (Norges Vassdrag- og Energidirektorat) korttidsnedbørmåler på Sandsli i Bergen. Beregningene gir en indikasjon på status og overløpsdrift, men man har ikke nok kunnskap før det foretas en kvalitetsheving av data knyttet til pumpestasjoner. For at modellen skal kunne benyttes til rapportering av overløpsdrift til Fylkesmannen i tråd med krav i forurensningsforskriften, anbefales det å måle inn høyder i/ved pumpestasjoner for å få en mer nøyaktig representasjon av systemet i modellen. Anbefalingene videre er å utvide modellen til å omfatte hele tettbebyggelsen Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit, samt kvalitetsheving av data i eksisterende modell. Utvidelse til flere avløpssoner vil være en mindre omfattende jobb en førstegangsetablering av modell. Det anbefales også å etablere et fast målepunkt for korttidsnedbør i kommunen, for å ha lokale nedbørdata som kan benyttes i modellen. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 6 av 72

7 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Fjell er en kommune med sterk befolkningsvekst. Utfordringene framover for avløp er å tilfredsstille «nye» rensekrav innen utgangen av 2015 og sørge for at avløpsvann kan transporteres til renseanleggene på en god måte. Tettbebyggelsen på Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit-Morlandsstø svarer til avløpsvann fra mer enn pe, og på Bildøy og Straume er det planlagt henholdsvis og nye boliger, noe som vil bidra til en befolkningsvekst på rundt personer de kommende årene. Eksisterende infrastruktur for transport og rensing av avløpsvann har ikke kapasitet til å møte forventet befolkningsvekst. Det skal etableres nye avløpsrenseanlegg og overføringsanlegg for å møte rensekravene til avløpsvannet. Kunnskapen om avløpssystemets kapasitet og funksjon er ikke tilfredsstillende, derfor er det etablert en hydraulisk-hydrologisk modell av avløpsledningsnettet for to rensedistrikt på Litlesotra; Våge og Brattholmen. Modellen brukes til kapasitetsvurderinger i ledningsnettet, tiltaksvurdering og dimensjonering av nytt ledningsnett, og til overslagsberegninger av overløpsdrift for årlig rapportering til Fylkesmannen. 1.2 MÅL OG METODE For å kunne gi en god beskrivelse av avløpsforholdene, er det gjennomført en målekampanje med måling av vannføring på strategiske punkter i avløpsnettet og samtidig korttidsnedbør. En urbanhydrologisk modell er etablert og kalibrert mot målingene for å identifisere andel fremmedvann og anslå hvilken fraksjon av fremmedvann som utgjør den største andelen. Analyseverktøyet som er brukt, Rosie, er ArcGIS-basert og utviklet av ROSIM. Etableringen av modellen omfatter import av data om topografi og ledningsnett fra Gemini VA, justering av tette flater i tillegg til bygninger og vegarealer basert på flyfoto, import av måleserier fra nedbør, og bestemmelse av overflatetilrenningsareal til hver vannføringsmåler. Kalibreringen er utført i samarbeid med Geir Lindholm i Rosim. Hydrologiske parametre som inngår i beregningsmotoren MOUSE er justert for å samsvare best mulig med målt vannføring. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 7 av 72

8 2 Måleprogram 2.1 VANNFØRINGSMÅLINGER Det ble gjennomført et måleprogram med vannføringsmålinger på avløpsnettet og samtidige korttidsnedbørmålinger høsten 2011, i perioden 12/09/ /11/2011. Totalt er det målt vannføring i syv punkter, fordelt mellom rensedistriktene Vågo (5 målere) og Brattholmen (2 målere) Formål og varighet av måleprogram Hovedmålene har vært å øke kunnskapen om avløpsforholdene ved å måle vannmengder og deretter identifisere andel fremmedvann, ulike fremmedvannsfraksjoner og maksimal vannføring, og å benytte målingene for å kalibrere en avløpsmodell Måleutstyr og virkemåte For beregning av vannføring i et delvis fylt rør må vannhastigheten samt strømningsarealet beregnes. Strømningsarealet regnes ut ved å måle vannivået når rørdimensjonen er kjent. Mengdemålerne som er benyttet i målekampanjen er av typen Nivus-PCM4. Måleren har en trykksensor for måling av vanndybden, og en hastighetssensor. Hastighetssensoren sender ut ultralydbølger som reflekteres i partikler i vannstrømmen. Bølgene sendes ut med kort mellomrom, og treffer partikler i flere nivåer i vannstrømmen. Måleren finner hastigheten i flere lag i vannstrømmen, og regner ut gjennomsnittshastigheten basert på dette. Kombinert med dybdemålerens registrering og kjent rørgeometri gir måleren vannførings-verdier hvert femte minutt (oftere ved store vannføringer) vha vannføringsformelen: Q= vgjsnitt * A, der Q er vannføring, vgjsnitt er gjennomsnittshastighet og A er strømningsarealet. Ideell plassering av måleren er et sted med minst mulig turbulens i strømningsforløpet. Ved plassering av måleren må en unngå følgende: Fritt fall. Trinn og hindringer. Profilendringer og forgrening. Endringer i fallforhold (gradientendringer). Steder der sedimentering kan oppstå (motfall, for lite fall). Retningsendringer (skarpe bend). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 8 av 72

9 For alle vannføringsmålere gjelder det som en tommelfingerregel at lengde av tilførselskanal skal være minimum 5 ganger nominell diameter, og lengde av avløpskanal skal være minimum 2 ganger nominell diameter. En bør også velge en ledning med god kapasitet, helst en som aldri blir fylt mer enn 80 %, og som sjeldent har vannføringer nær null. Et målepunkts egnethet må vurderes med skjønn, da ideelle målepunkter er vanskelige å finne. Figur 1: Sensorhode med hastighet- og trykkmåler montert på festering (venstre: til montering i 400 mm rør. Høyre: til montering i mm rør. Figur 2: Sensor og loggeboks Nivus PCM4 d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 9 av 72

10 2.1.3 Fremmedvann Fremmedvann er alt vann som trenger inn i avløpsnettet, men som egentlig ikke bør være der. Avløpsnettet skal først og fremst transportere all kloakk og avløpsvann samt forurenset industrivann fra boliger og bedrifter frem til renseanlegg med minimum av tap. Fremmedvann er et samlebegrep for vann som normalt er relativt rent og ikke bør føres til renseanlegg. Fremmedvann representerer alt vann i form av regnvann, overflateavrenning som kommer inn i avløpsledningen, infiltrasjonsvann, grunnvann, utlekkende drikkevann, bekkevann, elvevann og sjøvann som kommer inn i avløpssystemet. Det er store mengder fremmedvann i avløpsnettet i Straumeområdet, til tross for at mesteparten av ledningsnettet er lagt som separatsystem. Fremmedvannet fortynner kloakkvannet slik at konsentrasjonene senkes og avløpsvannmengdene øker. Det skilles mellom to hovedtyper inntak av fremmedvann: Direkte innløp (bekkevannsinntak, gatesluk, taknedløp, bygningsdrenering) Indirekte inntak (inntak via kum/grøftedrenering, utlekkende drikkevann, inntak via høyt grunnvannsspeil, og inntak via høyvann/flomsituasjon). Enkelte typer fremmedvann kan være forurenset, for eksempel vann fra trafikkerte gater og plasser, men mesteparten av fremmedvannet er så rent at det ikke bør føres til renseanlegg. Å redusere fremmedvannmengdene er ønskelig ut fra både miljømessige og økonomiske perspektiver Plassering av mengdemålere,oversikt Tabell 2 og Figur 5 (systemskisse) gir er oversikt over kummer der mengdemålere har vært plassert. Fem vannføringsmålere dekket Våge rensedistrikt, og to målere målte vannføringen i Brattholmen rensedistrikt. I Våge rensedistrikt føres avløpsvann til Våge renseanlegg fra Straume i sør via Åttringen og Foldnes. Det er tre større kommunale pumpestasjoner i sonen. Disse er Straume, Foldnes og Tytebærbrekko. Det ligger overføringsledninger i sjø fra Åttringen (trykkum) til Foldnes pumpestasjon og fra Storhilderen til Tytebærbrekko pumpestasjon. Sonen består av hovedsakelig småhusbebyggelse i nord (Foldnes og Åttringen), med noe innslag av næring/institusjoner, og sentrumsområdet Straume med svært stor andel tette flater (næring, handel- og samferdselsarealer). Det er beregnet ca 3600 bosatte i Våge rensedistrikt, basert på telling av boliger og en antagelse om 2,5 bosatte pr bolig. 2,5 bosatte pr bolig er et gjennomsnittstall for hele kommunen. Tabell 3 (senere i rapporten) gir informasjon om arealer og tette flater og antall bosatte tilknyttet hver enkelt vannføringsmåler. Rensedistrikt Brattholmen består av større andel småhusbebyggelse enn Vågo. Renseanlegget ligger på kaien på Brattholmen. Det er beregnet ca 1100 bosatte i Brattholmen rensedistrikt, basert på samme antagelser som Våge rensedistrikt. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 10 av 72

11 Spillvannsnettet består gjennomgående av ledninger med små dimensjoner, mm, unntatt Foldnes og ved innløpet til Våge renseanlegg der dimensjonene er 315 mm. Det er lagt ned en betydelig innsats for å finne egnede målepunkter på ledningsnettet. Som beskrevet i kapittel «Måleutstyr og virkemåte» er det viktig å finne et hydraulisk egnet målepunkt for at målingene skal bli gode. Med små dimensjoner på ledningene blir målenøyaktigheten varierende. Ved lave vannføringer er måleusikkerheten relativt stor. Vannføringsmålerne som er benyttet fungerer best ved nivåer over 5-6 cm. Ved lavere nivåer er måleren ikke i stand til å måle hastighet, og vannføringen beregnes ved Mannings formel for vannføring. Ved lav vannføring vil beregnet vannføring ofte være litt for høy. I små ledningsdimensjoner vil også måleutstyret ta opp en stor andel av strømningstverrsnittet og skape strømningsforstyrrelser. En utfordring er at det er mye pumping på ledningsnettet. Når en pumpe er i drift kan det bli bølger i vannet og støtvis vannføring, noe som kan gi store utslag på øyeblikksverdier i vannføringen. Dette forårsaker noe støy på måleseriene. Ledningsnettet er lagt som separatsystem, men dette er bare delvis virksomt noen steder. Tabell 2: Plassering av vannføringsmålere. Målepunkt (SID) Rensedistrikt Sted Type ledning Materiale Dimensjon [mm] Måleperiode (fra-til) (D y /D i ) Våge Straume, busstasjonen SP PVC 160/150 12/09/ /12/ Våge Straume, rett før PST SP PVC 200/188 12/09/ /11/ Våge Åttringen SP PVC 200/188 12/09/ /11/ Våge Foldnes SP PVC 315/296 12/09/ /11/ Våge Våge SP PVC 315/296 12/09/ /11/ Brattholmen Kaien SP Plast, trolig PVC 200/188 12/09/ /11/ Brattholmen Ved barnehage SP PVC 200/188 03/10/ /11/2011 d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 11 av 72

12 Figur 3: Plassering av mengdemålere i Vågo rensedistrikt (ringet rundt). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 12 av 72

13 Figur 4: Plassering av mengdemålere i Brattholmen rensedistrikt (ringet rundt). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 13 av 72

14 Foldnesvegen Grønamyrmegen Straumsfjellet Foldnesvegen Gamle Foldnesvegen Vågevn. Saneringsplan for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 6 - avløpsmodell Våge ARA Våge Vågevn. Skogadalen Foldnes PST Foldnes SID Grunnavågsvegen, Foldnesvegen Åttringen Kaien SID Trykkum Åttringen Lyngnesvegen -Skiftedalsvegen Brattholmen ARA Blombakkane Straume PST SID Straume rundkjøring Storhilleren SID Straume busstasjon Tytebærbrekko PST Figur 5: Systemskisse ledningsnett Vågo og Brattholmen rensedistrikt. SP-ledning Målepunkter: Målepunkt Navn SID-nummer PST Våge P-ledning Foldnes ARA Åttringen 2420 Trykkum Straume rundkjøring Sjøledning Straume busstasjon Brattholmen, kaien 6490 Brattholmen v/barnehage Figur 6: Tegnforklaring til systemskisse. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 14 av 72

15 gj Saneringsplan for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 6 - avløpsmodell Målepunkter Vågo rensedistrikt: Straume busstasjon SID Figur 7: Målepunkt 160 mm SP, SID Målesonen dekker avløp fra Foldnesvegen og Lonavegen, samt område som har tilrenning til Tytebærbrekko pumpestasjon. Arealene med tilrenning til målepunktet er vist i Figur 8. Området har bypreg, med nærings- og trafikkarealer og stor andel tette flater, og ellers boligområder (eneboliger og rekkehus). Mengdemåler var montert i kum inne på Straume busstasjon, på en ledning med dimensjon 160 mm. Figur 8: Delarealer (blå) med ledningsnett som drenerer til SID (ringet rundt). Mengdemålere er symbolisert slik : d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 15 av 72

16 Målepunktet har nokså gode måledata. Vannføringen er påvirket av flere kommunale og private pumpestasjoner, de kommunale er Lonavegen PS og Tytebærbrekko PS. Dette medfører støtvis vannføring og noe støy på måleseriene, samt at produsert spillvann passerer målepunktet noe forsinket i tid (måledata samsvarer ikke med forventet døgnvariasjon i spillvannsproduksjon). Målingene dokumenterer kapasitetsproblemer, da det er oppstuvning i kummen ukentlig. Dette gjelder særlig ved nedbør, da det tilføres mye fremmedvann på strengen. Spillvannsledningen har lite fall på strekket gjennom Straume sentrum (Foldnesvegen) fra Lonavegen, forbi Sartor senter og inn mot Straume PS ved Rådhuset. Normal vannføring i punktet var på 3-5 l/s i måleperioden, mens den høyeste vannføringen som ble målt var 33 l/s. Måleserien mangler data for om lag en uke grunnet feil ved bytte av minnekort. Det har ellers ikke vært problemer knyttet til drift av utstyret. Kommentarer til grafene og scatterplot: Scattergrafen, Figur 9, der hastighetsmålinger er plottet mot nivådata sier noe om kvaliteten på måleserien. Dersom det er en god måleserie, skal det være en tilnærmet lineær sammenheng mellom målt hastighet og nivå. Scattergrafen har et knekkpunkt ved nivå rundt 160 mm, noe som tyder på tilbakestuving i målepunktet. I tillegg har grafen en utstikker (høye hastigheter), noe som kan skyldes støtvis vannføring/bølgedannelse i perioder grunnet pumpepåvirkning. I Figur 10 (hastighets- og nivåtidsserie) er det mye støy, med hurtige variasjoner i vannføring grunnet nedbørpåvirkning og pumpepåvirkning. Det er verdt å legge merke til kapasitetsproblemene på stedet: Hver gang nivået (blå kurve) overstiger 0,16 m er røret fullt, og målingene avdekker oppstuvning i kummen flere ganger i måleperioden, med nivåer opp til om lag 0,8 m. Figur 11 illustrerer registrert nedbør i måleperioden og samtidig vannføring i målepunktet. Vannføringsmålingene er midlet til timesverdier i figuren for klarhet i fremstillingen. Dette reduserer støy på måleserien noe, og de største utslagene blir redusert. Måleutstyret registrerer en verdi hvert femte minutt ved lave vannføringer, og hvert minutt ved høye vannføringer da disse ofte er mer interessante. Figuren viser at de største vannføringene forekommer etter større nedbørepisoder. Figur 9: Scattergraf, hastighet mot vannivå, SID d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 16 av 72

17 Figur 10: Tidsserier for vannivå (blå) og hastighet (rød), SID Figur 11: Tidsserier for gjennomsnittsvannføring pr time (svart) og timesnedbør (blå). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 17 av 72

18 2.1.6 Målepunkter Vågo rensedistrikt: Straume rundkjøring SID Figur 12: Målepunkt 200 mm PVC Avløpsvannet som passerer dette målepunktet kommer fra Straumsfjellet og Grønamyrsvegen, samt vannet som passerer målepunktet på Straume busstasjon (SID658318). Se Figur 8 og Figur 13. Målepunktet ligger like oppstrøms Straume pumpestasjon, og det er teoretisk sett en mulighet for oppstuvning fra pumpestasjonen dersom det skulle være kapasitetsproblemer der, men det er ikke observert i måleperioden. Det er ikke registrert at røret har gått fullt. Figur 13: Delarealer som drenerer til SID (målepunkt er ringet rundt) d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 18 av 72

19 Målepunktet er et relativt godt hydraulisk målested, og måledata er i perioder gode. Dessverre var det problemer med måleutstyret (batterifeil), som gjør at det er hull i måleserien , og det oppstod problemer med hastighetssensoren mot slutten av måleperioden. Ledningsstreng fra Straumsfjellet er inspisert visuelt på regnværsdager, og da vannføring har vært lav tyder det på at vann fra denne delen av feltet er relativt konsentrert spillvann. Fra Grønamyrsvegen kommer det noe større andel fremmedvann. Dette er også antatt ut fra befaringer. Like oppstrøms målepunktet er ledningsstrekket som passerer Straume busstasjon koblet på. Normalvannføring i punktet var på 7-10 l/s i måleperioden, og høyeste målte vannføring var 42 l/s. Kommentarer til grafene og scatterplot: Scattergrafen, Figur 14, viser at det er stor unøyaktighet ved lave vannføringer, ved at det er stor spredning av verdiene i scattergrafen opp til et nivå på ca 7 cm. Dette skyldes delvis problemer med hastighetssensor i siste del av måleperioden. Figur 14: Scatterplot hastighet mot vannivå, SID Måledataenes kvalitet er best i første halvdel av måleperioden. Fra batterifeilen ble rettet opp og til avslutning blir det mye støy på hastighetsmålingene, se Figur 15. Dette er det tatt hensyn til under kalibreringen, ved å legge mest vekt på første periode og i siste periode fjerne tidspunkter der hastigheten har vært målt til null på tidspunkter da det i realiteten åpenbart ikke har vært null hastighet. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 19 av 72

20 Figur 15: Tidsserier for vannivå (blå) og hastighet (rød), SID Figur 16: Tidsserier for gjennomsnittsvannføring pr time (svart) og timesnedbør (blå). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 20 av 72

21 2.1.7 Målepunkter Vågo rensedistrikt: Åttringen SID 2420 Figur 17: Målepunkt SP 200 mm PVC Målepunktet er lokalisert like oppstrøms trykkum i Åttringen. Målepunktet dekker avløp fra Straume pumpestasjon og fram til trykkummen. Områder som er koblet til ledningsnettet som drenerer til målepunktet er illustrert i Figur 18. Vann fra områdene som drenerer til målerne i kum SID og kommer i tillegg, med fratrekk for vannmengder som evt. går i overløp i pumpestasjoner. Avløpsvann fra Blombakkane har selvfall ned til Straume pumpestasjon ved Rådhuset. Vannet pumpes over høybrekk i Foldnesvegen og har så selvfall i Skiftedalsvegen og Lyngnesvegen ned mot trykkummen.. Fra trykkummen går vannet videre i dykkerledning i sjø til Foldnes pumpestasjon. Figur 18: Delarealer (blå linjer) som drenerer til målepunkt SID 2420 Målepunktet har periodevis gode måledata, men det var noen problemer med utstyret i starten av måleperioden. Hastighetssensoren var ustabil, noe som er synlig i tidsseriene for hastighet og nivå i Figur 21 ved at det er mange små hull i datasettet. Sensoren ble erstattet med en ny d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 21 av 72

22 Et annet problem ved målepunktet var fremmedlegemer som bleier, filler og lignende som satte seg fast i røret ved sensoren. Dette har ført til perioder med noe unøyaktige måledata. Sedimenter og filler ble fjernet ved ukentlige tilsyn. Normalvannføring i punktet var på 9-13 l/s i måleperioden, og høyeste målte vannføring er 55 l/s. Kommentarer til grafene og scatterplot: Scattergrafen (Figur 19), har stor spredning i hastighet ved lave vannivåer. Det er tatt ut scattergrafer på døgnnivå (se eksempel i Figur 20) som en hjelp til å vurdere hvilke døgn måleserien er best. Det ble gjort for å bestemme hvilke perioder som skal vektlegges under kalibrering av avløpsmodell. Spredningen kan forklares med feil på hastighetssensor (gjelder starten av måleperioden) og problemer med sedimentering/filler som forstyrrer både hastighets- og nivåmålingene. I Figur 21 (hastighets- og nivåtidsserie) er det en del støy, særlig hastighetsmålingene. Det er enkelt å se de gangene det har satt seg fast store ting ved måleren, da dette gir store utslag på nivåmålingene samtidig som hastigheten går mot null (dersom sensoren er tildekket). Figur 19: Scatterplot hastighet mot vannivå, SID Figur 20: Scatterplot hastighet mot vannivå, SID 2420 (kortere periode). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 22 av 72

23 Figur 21: Tidsserier for nivå (blå) og hastighet (rød), SID Figur 22: Tidsserier for gjennomsnittsvannføring pr time (svart) og timesnedbør (blå). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 23 av 72

24 2.1.8 Målepunkter Vågo rensedistrikt: Foldnes SID Figur 23: Målepunkt SP 315 mm PVC Avløpsvannet som passerer dette målepunktet er spillvann fra Grunnavågsvegen og Foldnesvegen på Foldnes samt området rundt Vågevegen sør for høybrekk ved Vågevatnet, se Figur 24. Det er i tillegg mistanke om at det er koblet noen overvann/drensvann inn på strengen, da vannføringen er sterkt nedbørpåvirket. Det er observert relativt store mengder fremmedvann, og rask respons i form av økt vannføring ved nedbørtilfeller. Målepunktet ligger like oppstrøms Foldnes pumpestasjon. Det er noen få mindre, private pumpestasjoner i området, men størstedelen av avløpsvannet har selvfall inn mot Foldnes pumpestasjon. Figur 24: Delarealer som drenerer til SID d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 24 av 72

25 Målepunktet er ikke et særlig godt målepunkt, men har gode måledata i perioder og det er lagt vekt på disse under kalibrering. Dessverre var det også her problemer med måleutstyret i starten, ved at hastighetssensoren ikke fungerte tilfredsstillende. Denne ble skiftet Normalvannføring i punktet var på 5-9 l/s i måleperioden, og den høyeste vannføringen som ble målt var på rundt 70 l/s. Kommentarer til grafene og scatterplot: Det går tydelig fram av Figur 27 at vannføringen i målepunktet er nedbørpåvirket. De største toppene i vannføring sammenfaller i tid med de kraftigste nedbørtilfellene i måleperiode, og responsen er relativt rask og massiv. Det er mulig at det er noe overvann koblet direkte på strengen. Figur 25, scatterplot, har så stor spredning at det ikke har særlig verdi når man ser på hele måleperioden under ett. Spredningen forklares dels med sensorfeil i starten av måleperioden, dels med hydrauliske forhold. Det har blitt gjort inndelinger i kortere perioder for å bestemme hvilke deler av måleserien som skal vektlegges under kalibreringen. Figur 25: Scatterplot hastighet mot vannivå, SID Figur 26: Tidsserier for nivå (blå) og hastighet (rød), SID Foldnes. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 25 av 72

26 Figur 27: Tidsserier for gjennomsnittsvannføring pr time (svart) og timesnedbør (blå) Målepunkter Vågo rensedistrikt: Våge SID Figur 28: Målepunkt SP 315 mm PVC Denne mengdemåleren var plassert midtveis på ledningsstrekk med selvfall fra enden av pumpeledning fra Foldnes PS og inn mot Våge ARA. Målepunktet har gode måledata, noe som ikke er åpenbart dersom man ser på Figur 30 (tidsserier for nivå og hastighet). Vannføringen har stor variasjon sammenfallende med pumpedrift i Foldnes PS. Pumpestasjonen har vanligvis start og stopp flere ganger i timen. Ledningen tar alt oppsamlet avløpsvann i Våge rensedistrikt, med unntak av eventuelle overløpstap på veien. Det er overløp til egnet resipient i alle pumpestasjoner som trer i kraft ved d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 26 av 72

27 behov. De områdene som drenerer spesifikt til dette målepunktet (dvs at avløpsvannet ikke har passert andre målere på forhånd) er illustrert i Figur 29. Det er boligområder i og ved Gamle Foldnesvegen og boligområde nord for måler/trykkum i Åttringen. Vannmengdene i målepunktet er tilnærmet lik belastningen på Våge avløpsrenseanlegg. Figur 29: Delarealer som drenerer til SID (målepunkt er ringet rundt) Måleren var plassert et stykke nedstrøms enden av pumpeledningen fra Foldnes pumpestasjon, som har start og stopp flere ganger i timen. Dette forklarer den store variasjonen i vannføring. Dessverre er det er hull i måleserien grunnet batterifeil. Normalvannføringen i målepunktet er om lag 40 l/s ved pumpedrift, og ned mot 1-2 l/s så lenge pumpene står. Vannføringen øker utover 40 l/s ved langvarig, kraftig nedbør, og høyeste målte vannføring er 77 l/s. Kommentarer til grafene og scatterplot: Målestedet er et godt hydraulisk målepunkt. Scattergrafen, Figur 30, viser god sammenheng mellom nivå og hastighet i måleserien. Man må her se bort fra de laveste hastighetene og nivåene (under ca 0,5 m/s og 6-7 cm), da det er tidspunkter da Foldnes pumpestasjon ikke har vært i drift, og målingene er unøyaktige grunnet svært lav vannføring. Det er under kalibrering fokusert mye på de høyeste vannføringene. Disse opptrer på samme tid som kraftige nedbørtilfeller. I tillegg er vannførings-tidsserien glattet ut for bedre kalibering. I Figur 32 hvor vannføring er midlet over en time, er det mulig å se variasjon i spillvannsproduksjon over døgnet (i tørrværsperioder), og det kommer fram at vannføringen er nedbørpåvirket. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 27 av 72

28 Figur 30: Scatterplot hastighet mot vannivå, SID Våge. Figur 31: Tidsserier for nivå (blå) og hastighet (rød), SID Våge. Figur 32: Tidsserier for gjennomsnittsvannføring pr time (svart) og timesnedbør (blå). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 28 av 72

29 Målepunkter Brattholmen rensedistrikt: v/ barnehage SID I Brattholmen rensedistrikt var det plassert ut to mengdemålere, en ved renseanlegget og en midt i sonen. Det var vanskelig å finne gode målepunkter på hovedstrengen i sonen. Plassering av måleren og avgrensningen av områdene med ledningsnett som drenerer til måleren er illustrert i Figur 33. Avløpsvann pumpes over høybrekk (Storskaret) fra to kommunale pumpestasjoner i Idrettsveien. Det er også noen private pumpestasjoner i området, noe som gjør at vannføringen i målepunktet er sterkt påvirket av pumpedrift. Måleserien er kortere enn for de andre målepunktene, da første monteringssted viste seg å være et dårlig hydraulisk målepunkt. Det var forventet fra begynnelsen av måleprogrammet at noen målere muligens måtte flyttes dersom målepunktet skulle vise seg å være uegnet. Målingene i Sid er noe bedre, men heller ikke dette er et optimalt målepunkt. Pumpestøt og periodevis lave vannivåer samt stor variasjon i hastighet (mye turbulens ved kraftig nedbør) gir målinger av varierende kvalitet. Gjennomsnittlig vannføring i måleperioden var ca. 5 l/s, og den høyeste vannføringen som ble målt var på 65 l/s. Figur 33: Delarealer som drenerer til SID Kommentarer til grafene og scatterplot: Scattergrafen, Figur 34 har stor spredning, og det er ikke tydelig sammenheng mellom nivå og hastighet. Det har periodevis vært oppstuvning i kummen, opp til ca 0,5 m. i andre perioder har vannivået vært lavt, og målingene er da unøyaktige. Det er en del «støy» på måleserien, se Figur 34, tidsseriene for både nivå og hastighet varierer kraftig over små tidsrom. Dette forklares med mange pumpestasjoner og turbulens. Vannføringen øker klart ved nedbør, noe som tyder på stor andel fremmedvann i spillvannsledningen. Til tross for at ledningsnettet er ganske nytt og skal være separatsystem, er det kun et delvis virksomt separatsystem. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 29 av 72

30 Figur 34: Scatterplot hastighet mot vannivå, Brattholmen SID Figur 35: Tidsserier for nivå (blå) og hastighet (rød), SID Brattholmen. Figur 36: Tidsserier for gjennomsnittsvannføring pr time (svart) og timesnedbør (blå). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 30 av 72

31 Målepunkter Brattholmen rensedistrikt: v/ ARA SID 6490 Figur 37: Målepunkt SP 200 mm PVC Målepunktet er plassert et par kummer oppstrøms Brattholmen avløpsrenseanlegg og mottar avløpsvann fra hele rensedistriktet. Det er hovedsakelig spredt boligbebyggelse i denne delen av rensedistriktet, se Figur 38. Belastningen i renseanlegget er tilnærmet lik vannføring i målepunktet. Normalvannføring i punktet er anslått til ca 9 l/s. Den høyeste målte vannføringen er på rundt 100 l/s, men dette tallet er noe usikkert. Figur 38: Delarealer som drenerer til SID 6490 (målepunkt er ringet rundt) Problemer med hastighetssensor gjør at vannføringen ikke er til å stole på i hele måleperioden. Det er imidlertid enkelt å identifisere periodene (der hastighetssensoren går ofte til null), og man kan se bort fra disse periodene under kalibreringen. I resterende perioder er måleserien nokså god, med d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 31 av 72

32 unntak av de aller høyeste vannføringene, da det blir turbulens og oppstuvning i kummen ved høy belastning. Målepunktet er sterkt nedbørpåvirket, det er observert ved befaring at ledningen går mer enn full ved kraftige regnskyll. Kommentarer til grafene og scatterplot: Figur 39: Scatterplot hastighet mot vannivå, Brattholmen SID 6490.Figur 39 (scattergraf) har stor spredning og det er langt fra noen lineær sammenheng mellom nivå og hastighet. Negative hastigheter er registrert på tidspunkter der det har vært mye turbulens og høy vannføring grunnet kraftig nedbør. Disse kan man se bort fra, og det samme gjelder perioder der det har vært problemer med hastighetssensoren. Disse kan enkelt identifiseres i Figur 40, det er perioder da det er ekstra mye støy/store utslag på hastighetsmålingene. Under kalibrering er de mest pålitelige måledataene vektlagt, åpenbare feil er sett bort ifra. Målepunktet er sterkt nedbørpåvirket, med relativt rask respons. Figur 39: Scatterplot hastighet mot vannivå, Brattholmen SID Figur 40: Tidsserier for nivå (blå) og hastighet (rød), SID 6490 Brattholmen. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 32 av 72

33 Figur 41: Tidsserier for gjennomsnittsvannføring pr time (svart) og timesnedbør (blå) Oppsummering vannføringsmålinger Målingene av vannføring på avløpsnettet har dokumentert at separatsystemet kun er delvis virksomt i enkelte områder, ved at store mengder fremmedvann tilføres i form av innlekking, infiltrasjon og tilførsel av overvann. Dette medfører kapasitetsproblemer i ledningsnettet, forurensningsutslipp som følge av kapasitetsproblemer i avløpspumpestasjoner, og unødig høyt energiforbruk ved transport (pumping) og rensing av fortynnet avløpsvann. Spillvannsnettet utsettes for betydelige fremmedvannmengder i Straume-området, Foldnes og Brattholmen. Vannføringen er mer eller mindre nedbørpåvirket i alle målepunkter. 2.2 NEDBØRMÅLINGER Nedbørmåler av type Casella Cel (vippepluviograf med 0,2 mm volumoppløsning) har vært montert på taket av Lonavegen 20 (FjellVARs lokaler) og på taket av trykkum-overbygg i Åttringen. Figur 42 viser innmaten av målebøtten og montering av måler på taket i Åttringen. Det ble satt ut to målere for å dekke variasjoner i korttidsnedbøren i feltet best mulig. Maksimal døgnnedbør i måleperioden var 40,4 mm registrert av måleren i Åttringen og 44,4 registrert av måleren i Lonavegen 20. Det var driftsproblemer en periode med måleren i Lonavegen ( ) og den måtte skiftes ut. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 33 av 72

34 Figur 42: Til venstre: Nedbørmåler, innmat. Til høyre: Montering av nedbørmåler på tak. (overbygg trykkum, Åttringen) Hvis man sammenligner måleserien fra Lonavegen 20 (BE1545) ser man at summert døgnnedbør ligger systematisk noe høyere enn Åttringen (BE1543). Fram til måleren i Lonavegen ble byttet ut (målingene fram til 20/09/2011), er måleserien ikke helt til å stole på grunnet ustabil logger. Det er for eksempel et stort avvik den 17/09/2011 med 33,2 mm i Lonavegen, mot ingen nedbør i Åttringen. Denne delen av nedbørserien er på grunn av dette ikke benyttet i kalibreringen. De senere avvikene (Lonavegen ligger systematisk noe høyere hele perioden) kan forklares ut fra topografiske forhold. Vindutsatthet og obstruksjoner rundt måleren vil virke inn på hvor stor andel av nedbøren som fanges opp av måleren. Dessuten må det påregnes 5-10 % måleusikkerhet. Særlig ved intens nedbør vil registrering i denne typen nedbørmålere kunne variere noe grunnet sprut og skvalping. Når disse forventete målefeilene er tatt hensyn til, er det fremdeles noe avvik mellom målingene. Dette viser at variasjoner i nedbørmønster kan være av svært lokal karakter. Figur 43: Registrert døgnnedbør Åttringen under målekampanje 12/09/ /11/2011. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 34 av 72

35 Figur 44: Registrert døgnnedbør Lonavegen 20 under målekampanje 09/09/ /11/2011. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 35 av 72

36 3 Oppbygging av modell 3.1 PROSESSEN OG BAKGRUNNSINFORMASJON Ledningsnettdataene fra FjellVARs ledningsnettdatabase (Gemini VA) er konvertert til ArcGIS. Andre nødvendige grunnlagsdata er tilrettelagt. En terrengmodell er generert ut fra digitale høydekoter. Kunnskap om andel tette flater er nødvendig for å beregne avrenning, og hus- og veidata er derfor en del av grunnlaget som er benyttet i modellen. Arbeidet med oppbygging av modell omfatter flere momenter, blant annet: Bearbeiding og analyse av grunnlagsdata Lage et sammenhengende system (koble sammen løse ledninger). Legge inn manglende høydedata for ledninger og kummer og rette opp verdier som er feil. Legge inn pumpestasjoner, overløp og utløp med tilhørende data. Definere sluk i systemet og definere tilhørende avrenningsareal for hvert sluk. For hvert areal beregnes antall pe, tette flater og grønne flater. 3.2 ENBOKSMODELL Før detaljert nettmodell kjøres, må modellen kalibreres mot måledata. Dette gjøres ved å etablere en såkalt enboksmodell der ikke ledningsnettet er lagt inn. Kun mengdemålerne med det overflatearealet som drenerer til måleren (avrenningsarealer) og en fiktiv ledning mellom hvert målepunkt. Man kan anslå en komponentfordeling av avløpsvannet for hvert enkelt målepunkt ved å kalibrere parametrene i modellen. Resultater fra enboksmodellen og kalibreringen er gitt senere i rapporten. 3.3 DETALJERT MODELL (NETTMODELL) Elementer i modellen Avløpsnettmodellen består pr september 2012 av 998 ledninger d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 36 av 72

37 1013 kummer 7 overløp 26 pumpestasjoner 9 utløp 291 tilrenningsarealer 291 sluk Modellen er på totalt 343,5 hektar (ha), og spillvannsproduksjonen utgjør ca 5000 personekvivalenter (pe). Det er 22 % tette flater i modellen, og det er korrigert for at ikke alle tette flater bidrar direkte til avløpsnettet. I teorien er det bare spillvann som skal være tilknyttet ledningsnettet, men separatsystemet er bare delvis virksomt Kummer og ledninger Ledninger som er tatt med i modellen er spillvannsledninger og noen få overvanns- og fellesledninger. De aller fleste overvannsledninger er ikke-virksomme (ikke koblet inn på avløpssystemet), og er ikke med i modellen. De fleste private stikkledninger på spillvannsnettet er slettet, slik at de ikke er med i modellberegningene. Produserte spillvannsmengder fra boliger knyttet til nettet via disse stikkledningene er likevel med, ved at det kommer inn i modellen på hovedstrengen. Alle ledninger og kummer er lagt inn med informasjon om SID-nummer, type, kotehøyder, dimensjon, materialtype og friksjonstap. Se følgende eksempler: Figur 45: Dialogboks kummer. Figur 46: Dialogboks ledninger. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 37 av 72

38 Av de ca 1000 ledningene som er med i modellberegningene etter at alle overvannsledninger, pumpeledninger og private stikkledninger er fjernet, er det bare ca 200 som har innmålt kotehøyde, altså om lag 20 %. 202 ledningsstrekk har innmålt høyde i startkummen, og 179 har innmålt høyde i endekummen. 235 av ledningsstrekkene i modellen manglet informasjon om ledningsdimensjon. Av de 1013 kummene som er med i modellen er 200 innmålt med kotehøyde bunn. Noen av kummene er opprettet i modellen, da det kreves at alle ledningsstrekk skal ha kum i hver ende. I ledningskartdatabasen er det ikke kum på alle rørstrekk, derfor er det opprettet ca 100 kummer i modellen. Informasjon om kotehøyder og rørdimensjon er antatt der dette manglet, da dette er informasjon som må være på plass for at den hydrauliske modellen skal fungere. Første steg er å bruke terrengmodell basert på koter med 1 m ekvidistanse til å tilordne høyder for kumtopp der dette mangler. Kumtopp er satt lik terrenghøyde på stedet. I neste trinn er det antatt at kumdybde er 2 m, med et samtidig krav om at fall på ledningen skal være minimum 10. Deretter tilordner man ledningshøyder til kum bunn. Tilordning av høyder og innlegging av andre manglende data gjøres ved å gå gjennom lengdeprofiler i modelleringsprogramvaren. Et eksempel på et lengdeprofil er vist i Figur 47. Figur 48 viser et skjermbilde fra modellen i plan. Figur 47: Eksempel på lengdeprofil med manglende kotehøyder d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 38 av 72

39 Figur 48: Avløpsnettmodell, kummer og ledninger. Rensedistrikt Vågo og deler av Brattholmen Tilrenningsarealer Alle arealer med tilrenning til hovedledningsnettet er tatt med i modellen. Dreneringsarealene er håndtegnet ved hjelp av høydekoter med ekvidistanse 1 m. Inntegnede tilrenningsarealer med tilhørende sluk (punkter der vann kommer inn i ledningsnettet i modellen) er vist i Figur 49. Modellen består av 291 tilrenningsarealer og like mange sluk. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 39 av 72

40 Figur 49: Eksempel på tilrenningsarealer med tilhørende sluk. For hvert tilrenningsareal er størrelse beregnet, samt andel tette flater (bygninger og trafikkareal) og antall personer tilknyttet arealet. Det er for hvert areal lagt inn tilrenningsfaktorer fra tette flater og grønne flater, konsentrasjonstid og et hydrologisk modell-parametersett som er bestemt gjennom kalibrering. Figur 50 viser dialogboks for et tilrenningsareal, og informasjonen som er lagt inn om arealet. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 40 av 72

41 Figur 50: Dialogboks tilrenningsarealer Overløp Modellen inneholder 7 overløp. Disse er overløp i pumpestasjonene Straume, Tytebærbrekko og Foldnes, i trykkum i Åttringen, to overløp på renseanlegget på Våge samt et overløp på sjøledning inn til Tytebærbrekko. Det er i tillegg lagt inn nødoverløp i alle private pumpestasjoner av modelltekniske årsaker. Informasjon som er lagt inn om overløpene er SID-nummer, kotehøyde for overløpsterskel og utforming av overløpet Pumpestasjoner Modellen inneholder 27 pumpestasjoner. Informasjon som er lagt inn om pumpestasjonene er SIDnummer, hvor det pumpes til (kum på enden av pumpeledningen), start- og stoppnivå for pumpene, dimensjon pumpesump og pumpekapasitet. Noen av pumpene er større, kommunale pumpestasjoner som er med i driftskontrollsystemet til FjellVAR (Straume, Foldnes og Tytebærbrekko i Vågo rensedistrikt samt Idrettsvegen 1 og Idrettsvegen i Brattholmen rensedistrikt). De resterende er små, private pumpestasjoner. For mange av pumpene er ikke informasjon om kapasitet, start- og stoppnivå, dimensjon o.l. tilgjengelig. Det er i noen disse tilfellene antatt standardverdier slik at innkommende vann flyttes ut av pumpestasjonen umiddelbart. Dette blir en forenkling av pumpeforløpet. I andre tilfeller er d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 41 av 72

42 pumpekapasiteten anslått under andre kalibreringsrunde (i forbindelse med test av nettberegningene). Det er antatt maksimal kapasitet for pumpestasjonen på Straume 25 l/s, Foldnes 80 l/s og Tytebærbrekko 11 l/s Utløp Modellen inneholder ni utløp ved enden av overløpsledninger og utløp fra renseanleggene, der vann forsvinner ut av modellen (i tillegg til at vann forsvinner i overløpene) Usikkerheter Usikkerheter i modellen er bl.a. knyttet til: Feil i ledningskartverket. Unøyaktigheter i terrengmodell Usikkerhet ved slukangivelser og inntegning av avrenningsarealer. Målinger/kalibrering Friksjonskoeffisienter/kumtap, feil og unøyaktigheter i innlagte data for pumpestasjoner, overløp m.m. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 42 av 72

43 4 Kalibrering 4.1 KALIBRERING OG ENBOKSMODELL Under kalibreringen av måleseriene er første trinn å lage en såkalt enboksmodell. Denne har ikke ledningsnett lagt inn, kun mengdemålerne med overflatearealet som drenerer til måleren (nedslagsfelt for nedbør og bygninger hvis spillvann er koblet til) samt en fiktiv ledning mellom hvert målepunkt. Antall pe per adresse er estimert ved hjelp av befolkningstallet i kommunen. Tette flater som bygninger, veger og parkeringsplasser er lagt inn. Kalibreringen handler om å justere hydrologiske parametere i modellen inntil til målt avrenning (som er summen av spillvannsproduksjon og fremmedvann i ledningsnettet) stemmer overens med beregnet avrenning. Programvaren som brukes er Mouse RDI Calibrator utviklet av Rosim. Parameterne som justeres er de som inngår i den hydrologiske rutinen RDII (rainfall dependent inflow and infiltration) i MOUSE. RDII-modellen (illustrert i Figur 51) beregner avrenning på overflaten, grunnvannsnivåer, markfuktighet og grunnavrenning som en funksjon av vannlagringen i flere sammenhengende lineære reservoarer. Resultatet fra kalibreringen er et parametersett som legges inn i modellen (til avrenningsberegninger) og kakediagrammer som illustrerer komponentfordelingen av de ulike fraksjonene av fremmedvann i målepunktene. Figur 51: RDII-modellen, illustrasjon av linære reservoarer som inngår. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 43 av 72

44 4.2 OVERSIKT MÅLESONER Kalibreringskurver og kakediagrammer som viser avløpsvannets estimerte komponentfordeling for de enkelte målepunktene er vist i det følgende. I resultatdiagrammene (kakediagrammene) som er vist i det følgende, fremkommer følgende avløpsfraksjoner: Spillvann (lilla). Avrenning fra tette flater (grønn). Dette er den fraksjonen som gir raskest respons i ledningsnettet. Drens- og infiltrasjonsvann (rød). Dette er en mellomfraksjon som består av langsommere avrenning på overflaten og infiltrasjon til drenssystemer som så er koblet til ledningsnettet. Grunnvann (blå). Fraksjonen med lengst responstid er kalt grunnvann. Dette er fremmedvann som når ledningsnettet etter først å ha gjennomgått infiltrasjon til grunnvannsnivå. Det er varierende usikkerheter i estimater av fremmedvann i beregningsresultatene. Deler av modellen er godt kalibrert. I andre deler av modellen har det vært vanskelig å finne optimale målepunkter. Kvaliteten av hver enkelt måler kan blant annet vurderes ut fra kalibreringskurver vist i det følgende. For noen målere er kalibreringsarbeidet konsentrert om kortere perioder der man har ansett at målingene har vært av god kvalitet. Grafene som illustrerer kalibreringsresultatene består av mange ulike avløpsfraksjoner, se forklaring i Figur 52. Blå linjer i kalibreringskurvene er måledata (vannføring), mens Drens, Infiltrasjon og Grunnvann er fremmedvann med ulik responstid. Spillvann (rosa kurve) er summen av fremmedvannsfraksjonene pluss spillvannsproduksjon. Figur 52: Tegnforklaring kalibreringskurver (linjen «Spillvann» er summen av de andre fraksjonene) d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 44 av 72

45 Måleseriene som har god kvalitet er Våge og de to målerne på Straume, selv om det for alle finnes kortere perioder som er identifiserte som må ses bort fra eller legges mindre vekt på. De andre målerne har varierende kvalitet, og særlig måleren midt i rensedistrikt Brattholmen var vanskelig å kalibrere. Tabell 3 angir noen parametere som er inndata til modellen beregnet i ArcGIS (feltareal, bygningsareal, vegareal og befolkningstall). «Tette flater %» angir hvor stor andel av de tette flatene som bidrar til hurtig avrenning til spillvannsnettet. Tilsvarende angir «Grøntareal %» andel av ikke tette flater som bidrar til hurtig avrenning til spillvannsnettet. Tabell 3: Terrengparametere i modellen, inndata og kalibrerte parametere. Sted Straume busstasjon Straume rundkjøring Åttringen Foldnes Våge Brattholmen v/barnehage Brattholmen v/ ARA SID Areal (ha) 59,8 30,5 35,9 38,4 44,1 74,5 36,6 Byggareal (ha) 10,9 4,6 5,0 4,2 5,0 6,4 3,1 Vegareal (ha) 9,2 5,6 3,0 3,1 3,4 5,4 2,1 Befolkningstall Tette flater (%) 34 % 34 % 22 % 19 % 19 % 16 % 14 % Grøntareal (%) 6,5 % 28 % 6,5 % 25 % 17,5 % 6 % 18 % 4.3 KALIBRERING VÅGO: STRAUME BUSSTASJON SID Målepunktet/feltet er nedbørpåvirket og pumpepåvirket. Beregnet fremmedvannmengde ligger på nærmere 60 % (gjennomsnitt for hele måleperioden), og det er anslått en komponentfordeling av avløpsvannet, se Figur 54. Det er små vannmengder i målepunktet, noe som gir unøyaktige målinger for de laveste nivåene. Under kalibreringen er det fokusert på de høyeste vannføringene, der usikkerheten er mindre. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 45 av 72

46 Figur 53: Kalibrering SID , deler av måleperioden. Enhet vertikalakse: m 3 /s. Figur 54: Komponentfordeling avløpsvann i målepunktet SID KALIBRERING VÅGO: STRAUME RUNDKJØRING SID Figur 55 og Figur 56 viser kalibreringsresultatene. Det er en relativt god kalibrering for første halvdel av måleperioden. De beste måledataene er samlet inn da, og man har derfor konsentrert seg om å få en best mulig kalibrering i den første måleperioden. Komponentfordelingen i kakediagrammet Figur 57 (80 % fremmedvann i gjennomsnitt i måleperioden, det meste fra langsom avrenning) gjelder for avrenning fra Straumsfjellet og Grønamyrsvegen. Vannet i målepunktet er blandet med vann fra SID oppstrøms. Dette er det tatt hensyn til under kalibreringen, ved at parametrene fra kalibreringen av målepunktet oppstrøms er lagt inn for de aktuelle arealene. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 46 av 72

47 Figur 55: Kalibreringskurve SID , første halvdelen av måleperioden. Enhet vertikalakse: m 3 /s. Figur 56: Kalibreringskurve SID , hele måleperioden. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 47 av 72

48 Figur 57: Komponentfordeling SID KALIBRERING VÅGO: ÅTTRINGEN SID 2420 For målepunktet i Åttringen har man fått til en god kalibrering, ved at de store flomtoppene stemmer godt overens for målt og beregnet vannføring, som illustrert i Figur 58 (en del av måleperioden). Det er i kalibreringen sett bort fra de målte store vannføringene der man vet at toppen skyldes oppstuvning pga filler/sedimenter. Målepunktet er nedbørpåvirket. Det er beregnet at ca 35 % av vannmengdene som passerer målepunktet i måleperioden er spillvann, mens resten er ulike fraksjoner av fremmedvann. Responsen etter nedbør er såpass rask at det er grunn til å tro at det er koblet noe overvann direkte til spillvannsnettet (taknedløp eller veisluk). Figur 58: Kalibreringskurve SID Enhet vertikalakse: m 3 /s. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 48 av 72

49 Figur 59: Komponentfordeling SID KALIBRERING VÅGO: FOLDNES SID Målepunktet/feltet er nedbørpåvirket. Alt vann som passerer målepunktet har selvfall fra det kommer inn i ledningsnettet (med unntak av et par enkelthus som har pumpestasjon). Beregnet fremmedvannmengde er nærmere 80 % (gjennomsnitt for hele måleperioden, og høyere ved kraftig nedbør). Under kalibreringen er det fokusert på de høyeste vannføringene, og man har sett bort fra noe av støyen i måleserien de tre første ukene som skyldes ustabilt måleutstyr. Responsen etter nedbør er såpass rask at det er grunn til å tro at det er koblet noe overvann direkte til spillvannsnettet (taknedløp eller veisluk). Likevel har det ikke vært mulig å kalibrere inn nøyaktig responstid mellom nedbørshendelse og vannføring i målepunktet, som illustrert i Figur 61 (kalibrering av en enkelt nedbørhendelse). Samsvaret er relativt godt, men det er usikkert hva den lange tilrenningstiden skyldes. Dette bør undersøkes nærmere, ved å blant annet kontrollere for feilkoblinger i området (sjekke om veisluk og drenering er koblet til spillvannsnettet). d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 49 av 72

50 Figur 60: Kalibrering SID , deler av måleperioden. Enhet vertikalakse: m 3 /s. Figur 61: Kalibrering SID , detalj. Enhet vertikalakse: m 3 /s. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 50 av 72

51 Figur 62: Komponentfordeling SID KALIBRERING VÅGO: VÅGE SID Målepunktet ligger midt mellom enden av pumpeledning fra Foldnes pumpestasjon og våge renseanlegg. Tilrenning til målepunktet er komplisert, da deler av vannet som kommer her ikke har passert andre målepunkter på veien. Dette gjelder halve Åttringen (til Foldnes pumpestasjon gjennom sjøledning) og avløp fra bebyggelse ved Gamle Foldnesvegen. Vannmengdene i punktet er omtrent de samme som går inn i renseanlegget på Våge. Vannføringen i målepunktet varierer kraftig avhengig av pumpestasjonen oppstrøms. For å kunne bruke måledataene til kalibrering/beregne tilrenning har det vært nødvendig å glatte ut måledataene som et hjelpemiddel under kalibreringen. Komponentfordelingen i kakediagrammet (ca 50 % fremmedvann i gjennomsnitt i måleperioden, det meste fra langsom avrenning) gjelder for avrenning fra Åttringen og Gamle Foldnes. Kalibreringskurvene er derimot en kombinasjon av all tilrenning til Våge renseanlegg og regner med tilrenningen til alle målerne oppstrøms (Straume, Åttringen, Foldnes). Figur 63: Kalibreringskurve SID d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 51 av 72

52 SID % 0.0% 9.7% 43.5% Grunnvann Drens og infiltrasjon Tette flater Figur 64: Komponentfordeling SID KALIBRERING BRATTHOLMEN: MÅLER V/BARNEHAGE SID I Brattholmen rensedistrikt er det to målere, midt i sonen og en ved renseanlegget. Midt i sonen var det vanskelig å finne et godt målepunkt, derfor er kalibreringen utført for en relativt kort periode. Måleren ble flyttet etter noen uker, og måleserien fra det første punktet kan ikke brukes. Under kalibreringen er det lagt vekt på å få til en god kalibrering i noen perioder der måleserien har best kvalitet, og det er lagt mindre vekt på andre perioder der man vet at måleserien er mer usikker (noen dager med lav vannføring og enkelte hendelser med mye turbulens i målepunktet som fører til støy på måleserien). Ledningsnettet i Brattholmen rensedistrikt blir tilført store mengder fremmedvann, og det er observert høy vannhastighet og mye turbulens ved befaring til diverse kummer i regnvær. Det er beregnet over 70 % fremmedvann i gjennomsnitt over måleperioden. Målepunktet er også påvirket av pumping, både private pumpestasjoner og offentlige pumpestasjoner i Idrettsvegen, der vann pumpes over høybrekk (Storskaret) før det går med selvfall til Brattholmen renseanlegg. Figur 65: Kalibreringskurve SID d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 52 av 72

53 Figur 66: Komponentfordeling SID KALIBRERING BRATTHOLMEN: MÅLER VED ARA SID 6490 Under kalibreringen er det lagt vekt på å få til en god kalibrering i noen perioder der måleserien har best kvalitet, og det er lagt mindre vekt på andre perioder der man vet at måleserien er mer usikker (noen dager med lav vannføring og enkelte hendelser med mye turbulens i målepunktet som fører til støy på måleserien). Det er sett bort fra perioder med åpenbare feilregistreringer grunnet problemer med måleutstyret, se Figur 68 hvor disse er ringet rundt. Kalibreringen er likevel relativt god, se Figur 67. Ledningsnettet i Brattholmen rensedistrikt blir tilført store mengder fremmedvann, og det er observert høy vannhastighet og mye turbulens ved befaring til diverse kummer i regnvær. Beregningene anslår rundt 80 % fremmedvann i målepunktet. Figur 67: Kalibreringskurve SID 6490, deler av perioden. Enhet vertikalakse: m 3 /s. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 53 av 72

54 Figur 68: Kalibreringskurve SID 6490, hele perioden Figur 69: Komponentfordeling SID OPPSUMMERING, FREMMEDVANNSMENGDER: Figur 70 og Figur 71 gir sammenstillinger av beregnede avløpsfraksjoner for de ulike målestedene. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 54 av 72

55 Figur 70: Sammenligning av avløpsfraksjoner for de ulike målepunktene i Våge rensedistrikt. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 55 av 72

56 Figur 71: Sammenligning av avløpsfraksjoner for de ulike målepunktene i Brattholmen rensedistrikt. Med kunnskapen fra måleprogrammet og resultater fra kalibreringen og enboksmodellen kan det fastslås at andelen fremmedvann i avløpsnettet er svært stor i alle soner. Tabell 4: Fremmedvannmengder Målested SID Beregnet fremmedvann (gjennomsnitt for hele måleperioden) Straume, busstasjon % Straume, rundkjøring % Åttringen % Foldnes % Våge % Brattholmen v/barnehage % Brattholmen v/ ARA % d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 56 av 72

57 5 Modellberegninger og resultater 5.1 HISTORISKE NEDBØRDATA Det mangler historiske nedbørdata for Fjell på høyoppløselig format utenom kalibreringsmålingene som ble utført høsten Det er derfor benyttet nedbørdata fra NVE sin korttidsnedbørmåler på Sandsli i Bergen for å utføre analyser og beregninger. Sandsli og Litlesotra har omtrent den samme årlige nedbørmengde, som illustrert i Figur 72 hentet fra Bergen kommunes retningslinjer for overvannshåndtering. Nedbørmålingene fra Åttringen og Lonavegen høsten 2011 er sammenlignet med registrert nedbør fra Sandsli i samme periode, og avviket er såpass lite at det antas at man kan benytte Sandsli-nedbøren. Spesielt over en lengre tidsperiode (nedbørvolum på månedsbasis) jevner det seg ut og stemmer godt overens. Nedbør for år 2010 og 2011 fra Sandsli samt temperaturdata og fordampingsdata (fra Florida i Bergen sentrum) for samme periode er benyttet i modellen. For Sandsli er det utviklet IVF-kurve (basert på registreringer ), og data fra IVF-kurven er benyttet for å lage kapasitetskartene som er vist i det følgende. Kapasitetskartene illustrerer hvor det er flaskehalser i systemet. Figur 72: Nedbørfordeling i Bergensområdet som % av nedbør målt i Bergen sentrum. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 57 av 72

58 Figur 73: IVF-kurve for Bergen Sandsli Figur 74: IVF-tabell for Bergen Sandsli KAPASITET I LEDNINGSNETTET Det er utført beregninger for å se på kapasiteten på ledningsnettet og identifisere flaskehalser i systemet. Det er kjørt beregninger for spesielle flomsituasjoner med utgangspunkt i konstruerte regn basert på IVF-kurve (altså med kjent gjentaksintervall). Det er først valgt et nedbørrikt døgn, 9. oktober Det falt 31,8 mm nedbør på Åttringen dette døgnet, og i dagene i forveien (8 dager) var det også nedbør. Antatt gjentaksintervall for dette nedbørdøgnet er mindre enn to år for alle varigheter (jf IVF-kurven for Sandsli). Modellen er kjørt med konstruerte symmetriske regn basert på IVF-kurve med 2, 10 og 50 års gjentaksintervall. Kapasitetskart for nedbørtilfeller med 2 og 50 års gjentaksintervall er vist i det følgende. Kapasitetskart for 10-årstilfellet er utelatt fra denne rapporten, da det kun er ubetydelige forskjeller mellom 2- års og 10-årshendelsen. Før nettberegninger for det valgte døgnet, er det kjørt en hydrologisk beregning over ett år, slik at alle magasiner i modellen er klargjort. Historisk nedbørserie på høyoppløselig form fra Sandsli er benyttet, med temperatur- og fordampingsdata i tillegg. I Figur 75 er gjentaksintervall for de største intensitetene for nedbørhendelser av ulik varighet oppsummert, gjeldende for målingene i Åttringen høsten Alle episodene har forventet d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 58 av 72

59 gjentaksintervall på mindre enn to år. Dette betyr at nedbøren som falt i måleperioden ikke var ekstrem, og at kapasitetskartene forventes å vise større kapasitetsproblemer enn det som ble registrert i måleperioden. Figur 75: Største regnintensiteter for nedbørmåler i Åttringen, med gjentaksintervall sammenlignet med måler Sandsli. Fargen på ledningene angir høyeste oppstuvning over topp rør i henhold til Tabell 5: Grønne ledninger indikerer at det er ledig kapasitet i røret eller noe oppstuvning, oransje symboliserer oppstuvning opp til 100 cm og røde ledninger angir oppstuvning større enn 100 cm over topp rør, noe som kan indikere fare for kjelleroversvømmelser og fare for oppstuvning til overflaten i kummer. Noe oppstuvning må påregnes fra tid til annen, og tåles også i ledningsnettet uten at det er til fare. Derfor er det ikke skilt i symboliseringen mellom ledninger der det er beregnet ledig kapasitet, og der det er beregnet noe oppstuvning (opp til 50 cm). Enkelte røde ledninger i nærheten av pumpestasjoner kan være modelltekniske årsaker Tabell 5: Oppstuvning over topp rør d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 59 av 72

60 5.2.1 Kapasitetskart 2-årsregn Figur 76: Kapasitetskart Straume, regn med 2 års gjentaksintervall. Figur 77: Kapasitetskart Åttringen, regn med 2 års gjentaksintervall. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 60 av 72

61 Figur 78: Kapasitetskart Foldnes, regn med 2 års gjentaksintervall. Figur 79: Kapasitetskart Våge, regn med 2 års gjentaksintervall. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 61 av 72

62 Figur 80: Kapasitetskart Idrettsvegen, regn med 2 års gjentaksintervall. Figur 81: Kapasitetskart Brattholmen, regn med 2 års gjentaksintervall. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 62 av 72

63 5.2.2 Kapasitetskart 50-årsregn Figur 82: Kapasitetskart Straume, regn med 50 års gjentaksintervall. Figur 83: Kapasitetskart Åttringen, regn med 50 års gjentaksintervall. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 63 av 72

64 Figur 84: Kapasitetskart Foldnes, regn med 50 års gjentaksintervall. Figur 85: Kapasitetskart Våge, regn med 50 års gjentaksintervall. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 64 av 72

65 Figur 86: Kapasitetskart Brattholmen rensedistrikt (Idrettsvegen), regn med 50 års gjentaksintervall. d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 65 av 72

66 Figur 87: Kapasitetskart Brattholmen rensedistrikt, regn med 50 års gjentaksintervall. 5.3 OVERLØPSDRIFT OVER ÅRET Innledning I Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 14 «Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser» setter krav til årlig rapportering av overløpsdrift til forurensningsmyndighet (fylkesmannen). Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Det er fastsatt i Avløpsnett at «Den ansvarlige skal fra 31. desember 2008 registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp». Rapporteringen skal skje årlig. Tettbebyggelsen på Litlesotra med Bildøy og Kolltveit kommer innunder bestemmelsen om rapportering av overløpsdrift fra året da tettbebyggelsen oversteg pe Nedbørdata For å beregne overløpsdrift i 2011 er høyoppløselige nedbørdata fra NVEs (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) målestasjon på Sandsli for 2010 og 2011 benyttet. Samlet registrert nedbør på Sandsli var 2414 mm i Årsaken til at denne nedbørserien er benyttet er at man ikke har egne målinger innenfor Fjell kommune. I 2010 mangler det data i perioden 21/08/2010 til 05/12/2010. data er da fylt inn med nedbørmålinger fra Florida (Bergen sentrum). Nedbørserien fra 2010 er benyttet for å klargjøre magasinene i den hydrologiske modellen. Deretter er det kjørt detaljerte nettberegninger for d:\norconsult\saneringsplan avløp for litlesotra, bildøyna og kolltveit delrapport 6-avløpsmodell.docx Side 66 av 72

Vannføringsdata fås fra

Vannføringsdata fås fra MÅLINGER OG TOLKNING AV MÅLEDATA Dette vedlegget viser noen eksempler på måledata og hvordan de kan tolkes, primært tolkning av data fra kontinuerlige vannføringsmålinger. Vannføringsdata fås fra Permanente

Detaljer

VAO-anlegg i laveste sone

VAO-anlegg i laveste sone Vedlegg til VA-norm VAO-anlegg i laveste sone Som følge av stigende havnivå/stormflonivå alene eller sammen med utfylling i strandsonen, må det defineres nødvendig kotehøyde for å kunne føre overvannsledninger

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 1 - overføringsanlegg Forstudie 2012-06-22 J02 2012-06-22 For bruk WAG JMH WAG D01 2012-05-25 Kommentarutkast WAG JMH WAG Rev.

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

Vannmengder til Kristianborgvannet

Vannmengder til Kristianborgvannet Bergen kommune Vannmengder til Kristianborgvannet inkludert vannmengder til fremtidig kanal mellom Minde Allé og Kristianborgvannet 2013-05-21 Oppdragsnr.: 5130597 01 2013-05-24 Beregning av vannmengder

Detaljer

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat Oppdragsgiver: Oppdrag: 612976-01 Veg-VA Solhovda Sør Dato: 24.03.2017 Skrevet av: Magnus Skrindo 612976_NOTAT UTVIDELSE RENSEDISTRIKT INNHOLD Orientering... 1 eksisterende forhold... 2 2.1 Overføring

Detaljer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet.

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet. Notat Prosjekt: Sak: Renseanlegg Kverve Dimensjonering Oppdragsnr.: 10001.020 Vår ref.: oer Dato: 16.05.2012 Utarbeidet av: Oddbjørn Ringset Direkte telefon: 70176154 E-post: oer@provar.no Primært til:

Detaljer

NOTAT. Innledning. Torstein Dahle. 2210_219 Johan Berentsens vei. VA-Rammeplan

NOTAT. Innledning. Torstein Dahle. 2210_219 Johan Berentsens vei. VA-Rammeplan NOTAT Skrevet av: Revisjon: 01 Side: 1 av 13 Torstein Dahle Dato: 07.03.2017 Prosjekt nr. / Prosjekt: 2210_219 Johan Berentsens vei Tittel: VA-Rammeplan Innledning VA-rammeplan angår Johan Berntsens vei

Detaljer

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann Eksisterende ledningsnett i bakken Viktig å kjenne ledningsnettet sitt Plassering, dimensjon, alder og tilstand

Detaljer

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Remi André Stople FOU-ansvarlig vanndistribusjon og avløpstransport Tlf: 409 05 966 Remi.stople@bergen.kommune.no

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Remi André Stople FOU-ansvarlig vanndistribusjon og avløpstransport Tlf: 409 05 966 Remi.stople@bergen.kommune.no

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV EKS. OV-LEDNINGER INNHOLD 1

Detaljer

KRAV TIL SLUTTDOKUMENTASJON

KRAV TIL SLUTTDOKUMENTASJON KRAV TIL SLUTTDOKUMENTASJON Som bygget tegninger Skal vise hva som er bygget Oversiktlig, mulig å skille mellom de ulike ledningene/delene Vise tydelig hvilke ledninger som er skiftet ut og hvilke som

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20140003 VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal

Detaljer

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet Bergen Kommune Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet Fremtidig åpen kanal mellom Solheimsvannet og Kristianborgvannet 2013-04-29 Oppdragsnr.: 5130597 02 2013-05 Dimensjonering av kanal

Detaljer

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16 Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 2016 Utstyr som benyttes for a lokalisere innlekk - oveløp og andre VA hendelser Eco-Link AS, hvem er det? Hvorfor måle, registrere, logge, overvåke i VA sektoren? Hvordan

Detaljer

Hovedplan overvann Odda kommune

Hovedplan overvann Odda kommune Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE

Detaljer

NOTAT. Områderegulering Herbergåsen Næringspark Overordnet VA plan INNHOLD

NOTAT. Områderegulering Herbergåsen Næringspark Overordnet VA plan INNHOLD NOTAT Oppdragsnavn Herbergåsen, Områdereguleringsplan Prosjekt nr. 1350025214 Dato 30.01.2019 Kunde Nes kommune Notat nr. RIVA-NOT-003 Versjon 1 Til Nes kommune Fra Rambøll Norge AS v/ivar Soares Urdalen

Detaljer

NOTAT Tiltaksanalyse Haneborg

NOTAT Tiltaksanalyse Haneborg NOTAT Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning David Saxegaard Einar Olav Jystad Kopi til: Lørenskog kommune Lørenskog kommune Fra: Ane Kristiansen Sweco Norge AS NYE BEREGNINGER I MIKE URBAN,

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 609227-01 Gomsrud teknologipark Reguleringsplan Dato: 10.01.2017 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve VA-PLAN INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Vannforsyning...1 2.1 Ordinært

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

1. Innledning. 2. Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann FAGNOTAT SAMMENDRAG

1. Innledning. 2. Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann FAGNOTAT SAMMENDRAG ADRESSE COWI AS Postboks 2422 5824 Bergen Norge TLF +47 02694 FAGNOTAT OPPDRAG VA-rammeplan Rylandshøgda OPPDRAGSNR. A110465 OPPDRAGSGIVER Meland kommune OPPDRAGSANSVARLIG PHGL TITTEL Notat VA-rammeplan

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

Innhold. VA-rammeplan. Regulering Kokstadflaten 4. Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon

Innhold. VA-rammeplan. Regulering Kokstadflaten 4. Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon VA-rammeplan Regulering Kokstadflaten 4 Til: Nordea Liv Eiendom Dato: 26.09.18 Prosjekt: Regulering Kokstadflaten 4 Notat vedr.: Rammeplan vann, avløp og overvann Fra: Sweco Norge AS E-post: Marte.holmeseth@sweco.no

Detaljer

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2. Til: Fra: Trondheim kommune, kommunalteknikk Norconsult AS Dato 2018-10-11 Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2. Dette notatet, med tilhørende plantegning; Z-73-20-U-01, utgjør overordnet VA- plan som

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

Tilknytning vann og avløp. Være Østre. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave VNO JB JB JB

Tilknytning vann og avløp. Være Østre. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave VNO JB JB JB Tilknytning vann og avløp Være Østre Prosjekt nr. Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Tilknytning vann og avløp Dok.nr Tittel Vegar Nordal TOBB v/ Asgeir Sandnes Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse

Detaljer

7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5

7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 TILTAKSNOTAT Tveita-Ulveset VA-rammeplan Til: Fjell kommune VA-etaten Dato: 17.12.2015 Prosjekt: Notat vedr.: Tveita-Ulveset VA-rammeplan Tiltaksnotat Fra: Sweco Norge AS E-post: mari.grimstad@sweco.no

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan P42 Hopsnesvegen 48 GNR. BNR. 41/973 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Revidert: 14.07.2015 Revidert: 11.06.2015 Utarbeidet: 11.05.2015 I forbindelse med reguleringsplan

Detaljer

Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen

Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Norsk Vann fagtreff 24 25 oktober 2017 Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Siv.ing. Ragnar Storhaug COWI 1 Agenda Organisering av arbeidet Bakgrunn

Detaljer

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet NOTAT Oppdrag Bistand byggesak Tøndelvikan, Bjugn Kunde Håkon Ness Notat nr. K-not-001 rev02 Dato 16-01-2015 Til Håkon Ness Fra Synne Agnete Gjøvik Sortland / Rambøll Kopi Bjugn kommune v/ Kjell Vingen

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,

Detaljer

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg Koteng Bolig AS Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg Februar 2013 Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for nye boliger i Øystein Møylas i Trondheim skal det utarbeides

Detaljer

I den forbindelse har kommunen bedt om en enkel kommunalteknisk plan for VA for planlagt utbygging av eiendommen.

I den forbindelse har kommunen bedt om en enkel kommunalteknisk plan for VA for planlagt utbygging av eiendommen. Oppdragsgiver: Høvringen Høgfjellshotell AS Oppdrag: 607773-01 Torødveien 94 Del: Revisjon 1 Dato: 2017-02-13 Skrevet av: René Kristensen Kvalitetskontroll: Sjur Huseby KOMMUNALTEKNISK PLAN TORØDVEIEN

Detaljer

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse 2016 Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse Oddvar Kjellesvik 009.004 22.11.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1.0 ORIENTERING 2 2.0 SØKNADENS OMFANG 3 3.0 EKSISTERENDE

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M 1 Klimaendringer Mer og oftere regn è mer

Detaljer

Vedlegg 5 Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Det er i beregningene forutsatt konservative verdier for maksimal døgn- og timefaktor. Faktorene er basert på tabeller gitt i Norsk Vann rapport 193 og

Detaljer

Produktinformasjon WAD. FluidSep Partikkelavskillende overløp. Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling

Produktinformasjon WAD. FluidSep Partikkelavskillende overløp. Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling Partikkelavskillende overløp WAD Miljø- og Fluidteknikk AS tar ikke ansvar for eventuelle feil i sine produktinformasjoner, datablader,

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Drift av avløpsledningsnett 6.5.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

Revisjon A Drikkevannsbehov Ny hydrant Revisjon C Spillvannshåndtering Sikringssone

Revisjon A Drikkevannsbehov Ny hydrant Revisjon C Spillvannshåndtering Sikringssone BRØDRENE ULVESETH AS VA-RAMMEPLAN FOR DØSJENESET ADRESSE COWI AS v/ Thy Pham Postboks 2422 5824 Bergen TLF +47 481 14 104 MAIL thph@cowi.no WWW cowi.no FJELL KOMMUNE GNR. 46 BNR. 26 M. FL. INNHOLD 1 INNLEDNING

Detaljer

Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Gjeldende for: Vinje kommune

Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Gjeldende for: Vinje kommune Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Gjeldende for: Vinje kommune Revisjon: mai. 2012 Kopi/utskrift: 12.12.2012 Formål Å opprettholde et oppdatert ledningskartverk med tilstrekkelig nøyaktighet.

Detaljer

MEMO TITTEL Skarbøvika pumpestreng DATO 20. februar 2013 TIL Ålesund kommune v/einar Løkken KOPI FRA OPPDRAGSNR. 139333 Ulf Erlend Røysted, Eyvind Hesselberg ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy

Detaljer

Opus Bergen AS. Informasjon. P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: rev / Skrevet av: Kvalitetskontroll.

Opus Bergen AS. Informasjon. P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: rev / Skrevet av: Kvalitetskontroll. Opus Bergen AS Illustrasjon: Cubus Arkitekter Informasjon Oppdragsgiver: Magne Heldal Entreprenør AS Oppdrag: P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: 30.10-2017 rev. 12.12.17 / 22.01.18 Skrevet av: FBT Kvalitetskontroll.

Detaljer

VA-Rammeplan. SAK GNR 158 BNR 797 m.fl. Gyldenpris-Høyegården. Oktober Ragnhildur Gunnarsdóttir

VA-Rammeplan. SAK GNR 158 BNR 797 m.fl. Gyldenpris-Høyegården. Oktober Ragnhildur Gunnarsdóttir VA-Rammeplan SAK GNR 158 BNR 797 m.fl. Gyldenpris-Høyegården Oktober 2015 Ragnhildur Gunnarsdóttir Innledning VA-rammeplanen angår eiendom gnr. 158/bnr. 797 Gyldenpris-Høyegården. Planområdet ligger ved

Detaljer

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 3.april. 2017 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet forprosjekt for utbygging av infrastruktur

Detaljer

Fremdriften med separering av VA-nettet

Fremdriften med separering av VA-nettet Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Løkenåsen C2 - VA og overvann

Løkenåsen C2 - VA og overvann Løkenåsen C2 - VA og overvann Tilknytning VA til offentlig ledningsnett Det er innhentet underlag «VA-plan» for planlagt utbygging for Løkenåsen som helhet. Fra denne planen fremkommer det at det vil legges

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo VA-dagene på Vestlandet 10.9.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Bakgrunn Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2 HAUGESUND KOMMUNE OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS

Detaljer

Utslipp fra overløp ny mal for utslippstillatelser. Tomas Eidsmo, Sivilingeniør

Utslipp fra overløp ny mal for utslippstillatelser. Tomas Eidsmo, Sivilingeniør Utslipp fra overløp ny mal for utslippstillatelser Tomas Eidsmo, Sivilingeniør Agenda Ny mal for utslippstillatelser Måling av overløpsutslipp Beregning av overløpsutslipp Resipientfokus #2 Ny mal for

Detaljer

FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE. opus bergen as. Informasjon. Oppdrag: P14005 Fana bydel, Dyrhaugen VA-rammeplan Dato:

FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE. opus bergen as. Informasjon. Oppdrag: P14005 Fana bydel, Dyrhaugen VA-rammeplan Dato: opus bergen as FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE Informasjon Oppdragsgiver: TOWNHOUSE Skjold AS Oppdrag: P14005 Fana bydel, Dyrhaugen 12-14 - VA-rammeplan Dato: 10.04.2015 Skrevet av: FBT Kvalitetskontroll:

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Mer regn Ł mer overløp og flom

Detaljer

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert: Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg Vedlegg 9 Overvannshåndtering Revidert: 1.6.017 1 FORMÅL Vedleggets formål er å fastslå hvilke krav som stilles i forbindelse med håndtering av overvann.

Detaljer

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Odins Veg 45 og 47 GNR. BNR. 40/293 og 40/31 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 15.07.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN Telefon: 56 58

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Steingardsvegen, Landro GNR. BNR. 24/16 med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20170002 tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Øygarden Tomteselskap AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald

Detaljer

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 606269-01 Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato: 12.05.2016 Skrevet av: Magne Kløve Kvalitetskontroll: Sigrid Anita Bjørck NETTBEREGNING FOR VANNFORSYNING TIL

Detaljer

Nivåregulering i avløpsteknikken

Nivåregulering i avløpsteknikken Nivåregulering i avløpsteknikken UTFØRELSE TRANSPORTSYSTEM AVLØP Nr. 126 2018 HØRINGSUTKAST! 1 FORMÅL Dette bladet omfatter terskelsystemer for avlastning i avløpssystemer. Typiske bruksområder: Nødoverløp

Detaljer

Analyse av kapasitet i avløpsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

Analyse av kapasitet i avløpsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Vedlegg A5 Hamar kommune Analyse av kapasitet i avløpsnettet i forbindelse med Bydel Hamar Nord, Sentrum, Ingeberg og Trehørningen Oppdragsgiver: Hamar komune Formell oppdragstittel: Oppdragsnummer: 112201

Detaljer

OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE

OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE Statens vegvesen OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE 2012-04-30 01 2012-05-22 OVERVANNSBASSENG RV 509 JNF OSI JEJ Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 20.12.2017 VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 20.12.2017 Tiltakshaver:

Detaljer

Innhold TILTAKSNOTAT. Hillertoppen VA-rammeplan. Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon. 4 Konklusjon.

Innhold TILTAKSNOTAT. Hillertoppen VA-rammeplan. Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon. 4 Konklusjon. TILTAKSNOTAT Hillertoppen VA-rammeplan Til: Bergen kommune VA-etaten Dato: 26.05.2016 Prosjekt: Hillertoppen VA-rammeplan REV01: 03.02.2017 Notat vedr.: Tiltaksnotat Fra: Sweco Norge AS E-post: mari.grimstad@sweco.no

Detaljer

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Nittedal kommune som eiere Råvannskilde Glomma Grunnlagt i 1971,

Detaljer

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.

Detaljer

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Fagsnekkern Robert Hilstad AS Oppdrag: 606805-01 Lassvebergveien VA-plan Dato: 08.12.2017 Skrevet av: Jesse Smith Kvalitetskontroll: Trond Arne Bonslet VA PLAN INNHOLD Innledning... 1 VA-Losninger...

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Overordnet VA-rammeplan

Overordnet VA-rammeplan Overordnet VA-rammeplan Prosjekt Tananger sentrum Områderegulering, plan 0444 Oppdragsgiver Sola kommune Arealbruk v /Anne Helene Hana Utarbeidet av Richard Riska Dato 25.05.2018 Revisjon TANANGER SENTRUM,

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Xepto - CityGuard. Kostnadseffektiv lokalisering av fremmedvann. Henrik Flateland Salgssjef

Xepto - CityGuard. Kostnadseffektiv lokalisering av fremmedvann. Henrik Flateland Salgssjef Xepto - CityGuard Kostnadseffektiv lokalisering av fremmedvann Henrik Flateland Salgssjef Hvem er vi? Xepto er et miljøteknologiselskap som utvikler og selger løsninger for: måleteknikk sporing/posisjonering

Detaljer

T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n

T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n Oppdrag: Skjoldskiftet VA-rammeplan Dato: 18.10.2013 Emne: VA-rammeplan for Gnr./Bnr. 42/409 m.fl. Oppdr.nr.: 99597001 Utarbeidet av: Karoline Stabell Holvik

Detaljer

Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl.

Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl. Ard Arealplan AS Domkirkegaten 3 5017 BERGEN Deres ref. Vår ref. Dato Ann-Helen Nessen Erik Aschjem 24.01.2013 VA-RAMMEPLAN Plannavn: Snr. VA-etaten: Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl. 201207128-2

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Nedre Åstveit Park AS GNR. BNR. 209/14 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 63300000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 03.11.2014 I forbindelse med reguleringsplan for nytt boligområde

Detaljer