OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 22/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 10. mars PS 23/10 Referatsaker PS 24/10 AS Vinmonopolet - søknad om godkjennelse av beliggenhet for butikk PS 25/10 Trønderhallen KF under stiftelse - Oppnevning av valgkomite PS 26/10 Oppnevning av en valgt representant fra formannskapet til utvalg for tilsetting av kommunalsjefer PS 27/10 Leva-Fro AS - søknad om kommunal garanti PS 28/10 Revidering av sanitærreglement for kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy PS 29/10 Høringsuttalelse - Strategi Helse Midt Norge RHF PS 30/10 Søknader om økonomisk støtte PS 31/10 Oskars AS Restaurantdrift Levanger - Søknad om overføring av skjenkebevilling PS 32/10 Økonomiplan videre arbeid og prosess Levanger, den 8. april 2010 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 22/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 10. mars PS 23/10 Referatsaker RS 6/10 RS 7/10 RS 8/10 RS 9/10 RS 10/10 RS 11/10 RS 12/10 RS 13/10 Takker for støtten til nødhjelpsarbeidet i Haiti, Norges Røde Kors Skjenkebevillingskontroll den , Vakt Service Svinn AS Evaluering øvelse Levanger kommune og Norske Skog, Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap Skjenkebevillingskontroll ,Vakt Service Svinn AS Årsmøtet i IL Sverre om avtaleforslaget i stadionsaken Personvernrapporten 2010, Datatilsynet Årsrapport for 2009, Vakt Service Svinn AS Skjenkebevillingskontroll uke , Vakt Service Svinn AS Innholdsfortegnelse: PS 22/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE 10. MARS PS 23/10 REFERATSAKER AS VINMONOPOLET - SØKNAD OM GODKJENNELSE AV NY BELIGGENHET FOR BUTIKK TRØNDERHALLEN KF UNDER STIFTELSE - OPPNEVNING AV VALGKOMITE OPPNEVNING AV EN VALGT REPRESENTANT FRA FORMANNSKAPET TIL UTVALG FOR TILSETTING AV KOMMUNALSJEFER LEVA-FRO AS - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI REVIDERING AV SANITÆRREGLEMENT FOR KOMMUNENE LEVANGER, VERDAL, STEINKJER OG INDERØY HØRINGSUTTALELSE - STRATEGI HELSE MIDT NORGE RHF SØKNADER OM ØKONOMISK STØTTE OSKARS AS RESTAURANTDRIFT LEVANGER - SØKNAD OM OVERFØRING AV SKJENKEBEVILLING ØKONOMIPLAN VIDERE ARBEID OG PROSESS Side 2 av 53

3 Levanger kommune Sakspapir AS Vinmonopolet - søknad om godkjennelse av ny beliggenhet for butikk Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune godkjenner ikke at AS Vinmonopolets butikk flyttes fra Jernbanegata 4 10 til lokaler ved Magneten kjøpesenter på Moan. Dette ut fra alkoholpolitiske hensyn, næringspolitiske hensyn og hensynet til utviklingen av bysentrumet som handelsområde. Hjemmel/bakgrunn for saken: Alkohollovens 1.7 flg, delegert til formannskapet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert den Saksopplysninger: Formannskapet godkjente gjennom vedtak den i sak nr. 88/01 en flytting av butikken til AS Vinmonopolet fra Halsanvegen 2 A til Jernbanegata Geografisk medførte dette at beliggenheten i praksis ble den samme som tidligere dvs. i Levanger sentrum. AS Vinmonopolet har i brev av den søkt om godkjenning av planlagt flytting av butikk fra Jernbanegata 4-10 til Magneten kjøpesenter på Moan. Intensjonen ved en evt. flytting er større omsetning som en følge av å være lokalisert der tyngden av handel foregår. Det opplyses at det har vært ført forhandlinger med Berg Eiendom AS om leie av lokaler. De aktuelle lokaler innfrir AS Vinmonopolets krav om sentral beliggenhet i handelsområdet, god adkomst, god parkering, samt driftsmessige krav om bl.a. varemottak. Side 3 av 53

4 Etter alkohollovens 3-3 er det en kommunal oppgave å evt. godkjenne beliggenheten for den planlagte butikk i Magneten. Vurderinger som kan foretas er i henhold til føringer fra Rusmiddeldirektoratet bl.a. følgende: Utgangspunktet ved flytting av et vinmonopolutsalg er at dette skal behandles som ved flytting av andre kommunale salgs og skjenkebevillinger. Ved godkjenning av ny beliggenhet/ny lokale må kommunene, ved en skjønnsmessig vurdering, kunne legge til grunn de hensyn som er nevnt i 1-7a, i alkoholloven, hvilket innebærer at man også kan legge næringspolitiske hensyn til grunn i en slik vurdering. Det er ingenting i regelverket som tilsier at kommunene er avskåret fra å legge til grunn slike hensyn. Forutsetningen er at avgjørelsen treffes på saklig grunnlag. I henhold til alkohollovens 1-7a, kan det legges vekt på antallet salgs og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Vurdering: Det kan ikke sies at det har vært problemer med AS Vinmonopolets beliggenhet slik den nå har vært i nærmere 10 år. Ønske om flytting skyldes i stor grad økonomiske motiver, dvs. ønsket om økt omsetning. Dette vil så igjen føre til økt forbruk, noe som ikke er i overenstemmelse med hovedintensjonene i alkoholloven. Det er grunn til å anta at en eventuell flytting av Vinmonopolet fra bysentrumet vil ha negative effekter på viljen til å satse på utvikling av handels og servicenæring i sentrum. Med den positive utviklingen som har skjedd på Moan de siste årene er det rådmannens vurdering at Vinmonopolet vil være av større næringspolitisk betydning for bysentrum enn for Moan. Rådmannen vil på bakgrunn av en totalvurdering ikke tilrå at AS Vinmonopolets butikk i Jernbanegt flyttes til Magneten kjøpesenter på Moan ut fra alkoholpolitiske hensyn, næringspolitiske hensyn og hensynet til utviklingen av bysentrumet som handelsområde. Side 4 av 53

5 Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen KF under stiftelse - Oppnevning av valgkomite Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2006/ /D23 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: 1. For å forberede kommunestyrets valg av styre for Trønderhallen KF velges en valgkomité på 3 medlemmer 2. Følgende oppnevnes som medlemmer av valgkomitéen:.. (leder) Valgkomitéen utarbeider også forslag til godtgjøringer for styrets arbeid. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyrets vedtak i sak 11/2010 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med kommunestyrets behandling av sak 11/2010 Trønderhallen organisering av drift den ble følgende vedtak fattet: Driften av Trønderhallen og svømmehallen ivaretas av et kommunalt foretak i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner av , kap Foretaket har følgende formål: Forvalte og drive Trønderhallen og svømmehallen. Ut fra anleggenes muligheter: tilrettelegge for bredest mulig aktivitet innenfor idrett, kultur, utdanning for forskning, messer, utstillinger, konserter og andre aktiviteter som anleggene gir muligheter for. Markedsføre og promotere anlegget for større idretts- og kulturarrangementer, messer og utstillinger. Sørge for at driften av anleggene skjer etter sunne økonomiske prinsipper. Side 5 av 53

6 Foretakets finanskostnader inngår i regnskapene. Foretakets styre skal ha 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. De relevante lovbestemmelsene ang kommunalt foretak er samlet i kommunelovens kapittel11. Det framgår av 63 at foretaket skal ha vedtekter som vedtas av kommunestyret selv (dvs dette kan ikke delegeres). Etter 64 er det også kommunestyret selv som velger styre til foretaket. Rådmannen vil forberede sak om vedtekter for foretaket til formannskapets møte 19. mai slik at kommunestyret kan behandle vedtektene i sitt møte 26. mai. Da bør også kommunestyret foreta valg slik at styret kan tre sammen og ansette daglig leder så raskt som mulig. Vurdering: For å sikre at foretaket får et styre som ivaretar de hensyn kommunestyret vektla da de besluttet å opprette et kommunalt foretak, må valgene forberedes godt. Rådmannen tolker kommunestyrets slik at de er opptatt av å få et styre med bred kompetanse på økonomi og markedsføring, samt på drift av større anlegg. Det vil være nødvendig å forespørre aktuelle kandidater og unngå at et slikt valg må avgjøres gjennom benkeforslag. Styret må videre oppfylle kravene til kjønnsbalanse. Fram til Kommunestyret har behandlet vedtekter og valgt styre er det naturlig at formannskapet tar ansvar for framdrift i saken. Rådmannen foreslår at formannskapet oppnevner en valgkomité på 3 medlemmer som i tillegg til å foreslå styre også får fullmakt til å foreslå styrehonorar da dette må antas å ha betydning for kandidaters villighet til å stille seg disponible for valg. Side 6 av 53

7 Levanger kommune Sakspapir Oppnevning av en valgt representant fra formannskapet til utvalg for tilsetting av kommunalsjefer Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Som valgt representant fra formannskapet til utvalg for tilsetting av kommunalsjefer oppnevnes. Oppnevnelsen gjelder resten av inneværende valgperiode. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedtak i kommunestyret, sak 10/10 Kommunens delegasjonsreglement Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med kommunestyrets behandling av delegasjonsreglementet ble bl.a. følgende vedtatt: Ansettelse av kommunalsjefer delegeres til et utvalg bestående av ordfører, rådmannen, en fagforeningsrepresentant og en valgt representant fra formannskapet. Saken legges fram for formannskapet som anmodes om å oppnevnte en av formannskapets valgte medlemmer til slikt utvalg. Vurdering: Kommunen står foran tilsetting av ny kommunalsjef for helse. Rådmannen antar at det vil være naturlig at hele utvalget skal være med på tilsettingsprosessen og anmoder om at formannskapet oppnevner en representant i tillegg til ordføreren. Side 7 av 53

8 Levanger kommune Sakspapir Leva-Fro AS - søknad om kommunal garanti Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ /256 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune garanterer for 80% av Leva-Fro as sitt låneopptak på maksimalt 12,1 mill kr til refinansiering av selskapets gjeld. 2. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jf garantiforskriftens 3, 3. Salgssummen av Kirkegata 75E skal i sin helhet gå til nedbetaling av ovennevnte lån. Kommunestyrets vedtak må godkjennes av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jfr kommunelovens 51. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunelovens 51 og forskrift om kommunale garantier Vedlegg: 1 Budsjett Årsoppgjør 2008 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Leva-Fro as skriver i brev av slik til Levanger kommune: Viser til PS41/08 Leva Fro as - søknad om kommunal garanti Etter den tid har vi kjøpt Vintex og har et lån til Terje Skei på kr ,- pluss renter. Dette er et lån vi ønsker å innfri i form av refinansiering til Kommunalbanken. Det vil først og fremst føre til at Leva-Fro As reduserer sine utgifter, da rentesatsen er betydelig lavere i Kommunalbanken enn det vi har i dag til Terje Skei. Låneavtalen med Side 8 av 53

9 Terje Skei er 3 mnd.niborn +1%. Pr har vi utestående kr ,- til Kommunalbanken. Dette er noe mindre i og med at vi skal betale avdrag i februar Vi ber derfor Levanger Kommune om å garantere for 80% av kr pluss påløpte renter, lån Terje Skei. Om Levanger Kommune gir oss denne garantien bør denne gis i form av Selvskyldner kausjon da dette fører til 0,3% lavere rente enn Simpel kausjon. Kan nevne at vi for tiden har 3 interessenter i Kirkegt.75E og vil nå starte innsats for å få solgt denne eiendommen. Leva-Fro as er som nevnt et heleid kommunalt aksjeselskap, hvor Levanger kommune eier 80% av aksjene og Frosta kommune 20%. Bedriften ble etablert og har hovedkontor i Gamle Kongeveg 92A. Etter vedtak i kommunestyret 21.mai 2008 garanterer kommunen for 80% av kommunens gjeld, begrenset oppad til 10 mill kr. Bedriften er en såkalt ASVO-bedrift (ArbeidsSamVirke i Offentlig regi) som tilbyr arbeidstrening til personer som av forskjellige årsaker har falt utenfor det ordinære arbeidsliv, eller som ikke har kommet inn i det ordinære arbeidsliv. Bedriften har godkjenning for 30 VTA arbeidsplasser (Varig tilrettelagte arbeidsplasser), og 9 APS plasser (Arbeidspraksis). Bedriften har i dag følgende 7 avdelinger: Treprodukter, Levanger Guttas Bilpleie, Levanger Frosta-tre, Skaret, Frosta Mat & Prat Vintex Håkon den godes kafé Skolekantina Frosta Årsaken til at bedriften søker om utvidet kommunal garanti er at de ønsker å refinansiere og innfri lån til tidligere eier av Vintex Terje Skei. Kommunal garanti er omhandlet i kommunelovens 51 og egen forskrift med hjemmel i denne. Kommunens mulighet til å stille garanti har følgende begrensning i kommunelovens 51.2: Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Garantier over kr må godkjennes av fylkesmannen. Tidligere var kommunens mulighet til å stille garanti begrenset til simpel kausjon. Etter en endring forskriften i 2008 har denne begrensningen falt bort. Side 9 av 53

10 Vurdering: Spørsmålet om kommunen kan stille garanti for selskapets gjeld ble vurdert i forbindelse med saken i Det garantivedtaket kommunestyret gjorde ble godkjent av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Etter rådmannens vurdering fører ikke kjøpet av Vintex til noen endring i dette forholdet da hensikten med kjøpet i hovedsak var å utvide mulighetene til arbeidstrening særlig for kvinner. Risikoen for kommunen henger sammen med bedriftens betalingsevne. Som det framgår av vedlagte årsregnskap for 2008 hadde selskapet et årsresultat på kr og en egenkapital på 6,7 mill. Bedriften hadde 3,1 mill i omløpsmidler pr Driftsbudsjettet for 2010 balanserer med et overskudd på vel kr før rentekostnad. Rentekostnadene i 2008 var på kr. Frosta kommunestyre behandlet spørsmålet om kommunal garanti i sitt møte 23.3 og fattet slikt vedtak: Frosta kommune tar 20 % av garantiansvaret i forbindelse med låneopptak på inntil kr for Leva-Fro AS i forbindelse med refinansiering av følgende lån: - Kommunalbanken på kr ,- (pr ) - Terje Skei på kr ,- + påløpne renter. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks kr ,- med tillegg av 10 % av til enhver gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpne renter og omkostninger. Frosta kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr ,-. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jf garantiforskriftens 3, Salgssummen av Kirkegata 75E skal i sin helhet gå til nedbetaling av ovennevnte lån. Det forutsettes at Leva-Fro AS kontinuerlig foretar innsending av reviderte årsregnskap, årsberetning og årsbudsjett under garantiens løpetid. Kommunestyrets vedtak må godkjennes av Fylkesmannen jf Kommuneloven 51. Rådmannen tilrår at garantien denne gang stilles som selvskyldnerkausjon slik Frosta har vedtatt, da dette gir lavere rente og risikoen ikke framstår som større med denne garantiformen overfor et kommunalt eid selskap. Side 10 av 53

11 Side 11 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling

12 Side 12 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling

13 Side 13 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling

14 Side 14 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling

15 Side 15 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling

16 Side 16 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling

17 Side 17 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling

18 Levanger kommune Sakspapir Revidering av sanitærreglement for kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy Saksbehandler: E-post: Tlf.: Magne Farstad Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til standard abonnementsvilkår administrative og tekniske bestemmelser for vann og avløp legges ut til høring og offentlig ettersyn Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Administrative bestemmelser (Kommuneforlaget 2008 ) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Standard abonnementsvilkår for vann og avløp- tekniske bestemmelser (kommuneforlaget) Gjeldende sanitærreglement tekniske og administrative bestemmelser Saksopplysninger: Kommunene i Verdal, Levanger, Inderøy og Steinkjer vedtok i 2000 et felles sanitærreglement: Sanitærreglement for kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Bakgrunnen for dette var at rørleggere og entreprenører her på Innherred skulle ha et felles reglement å forholde seg til. Hensikten med sanitærreglementet er å ivareta kommunens, samfunnets og den enkeltes interesser ved å stille krav til utførelse og drift av sanitæranlegg. Reglementet gjelder sanitæranlegg som tilknyttes kommunens vann og avløpsledninger. Sanitærreglementet består av to deler: Administrative bestemmelser Tekniske bestemmelser Side 18 av 53

19 Formålet med disse bestemmelsene er å fastsette hvilke leveringsbestemmelser og vilkår kommunen, som eier av offentlig vann- og avløpsanlegg og leverandør av tjenestene, stiller for tilknytning til og bruk av offentlig vann- og avløpsanlegg. Dette omfatter også det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent som er eller blir tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg. stille krav til aktørene slik at de private vann- og avløpsanlegg som tilknyttes kommunalt nett, blir utført på en betryggende måte med hensyn til funksjonssikkerhet og anleggs- og utstyrskvalitet. KS har i den senere tid revidert standardutgaven for Normalreglement for Sanitæranlegg og omdøpt den til : Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Representanter fra administrasjonen i Verdal, Levanger, Inderøy og Steinkjer kommuner har i felleskap vurdert forslaget fra KS og foreslår å benytte dette i sin helhet uten endringer på teksten. I innledningen til heftene heter det : Standard abonnementsvilkår for vann og avløp består av administrative og tekniske bestemmelser utgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse. Vilkårenes formål er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg, og å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp bør vedtas av den enkelte kommune for at de skal ha tilstrekkelig gyldighet. Vilkårene er utformet slik at de uforandret kan vedtas av kommunen. Det er imidlertid også mulighet for kommunen til å legge inn egne særbestemmelser. Bestemmelsene gis i hovedsak av kommunen som eier av hovedanleggene og leverandør av tjenestene innenfor vann og avløp. En del bestemmelser er i tillegg direkte eller indirekte hjemlet i lover og forskrifter, som plan- og bygningsloven (pbl) og teknisk forskrift (TEK). Den foreliggende teksten er ment å utdype og konkretisere bestemmelsene i eksisterende lovverk og gi en kortfattet og lett tilgjengelig sammenfatning av de krav som gjelder. Det er imidlertid ikke meningen å presentere informasjon som finnes andre steder hvis dette ikke er nødvendig for sammenhengen i disse vilkårene. Det er brukt henvisninger til aktuelt regelverk der dette er naturlig. Den foreliggende revisjonen har tatt hensyn til endrede krav og bestemmelser og nye utfordringer som kommunene står overfor, blant annet når det gjelder klimaendringer. Alle berørte parter, både huseiere, profesjonelle aktører og kommunalt ansatte, skal kunne ha nytte av å bruke disse abonnementsvilkårene. Vurdering: Hjemmelsgrunnlaget for abonnementsvilkårene: Vedtakelsen av abonnementsvilkårene er å anse som utøvelse av eierrådigheten over eget ledningsnett og fastsettelse av standard leveringsbetingelser for å levere vann- og avløpstjenester. Vedtakelse av og håndhevelse av standard abonnementsbetingelser er derfor ikke utøving av offentlig myndighet, men av privatrettslig myndighet, på samme måte som et privat vannverk kan fastsette sine standardiserte leveringsbetingelser. Det er anbefalt at kommunene bør tilstrebe såkalt kontradiksjon ved fastsettelsen av abonnementsvilkårene, ved at det blir sendt ut på høring til berørte organisasjoner som representerer abonnentene etc, i tråd med den prosess som blir fulgt i forbindelse med Side 19 av 53

20 vedtakelse av forskrifter. Abonnementsvilkårene bør så formelt forankres i et kommunestyrevedtak og kunngjøres på behørig måte ovenfor abonnentene ved oppslag i pressen, publisering på kommunens internettsider og/eller ved at abonnentene tilskrives om vedtakelsen på annen måte. Rådmannen anbefaler at forslag til standard abonnementsvilkår administrative og tekniske bestemmelser for vann og avløp legges ut til høring og offentlig ettersyn før reglementet behandles i kommunestyret Side 20 av 53

21 KS Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Administrative bestemmelser Side 21 av 53

22 2008 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave 2008, 1. opplag 2008 Omslags- og illustrasjonsfotografier: AIT Otta Layout og sats: Laboremus Sandefjord AS Trykk og innbinding: AIT Otta, 2008 ISBN: Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Kundesupport: Bestilling, spørsmål og kommentarer: kunderservice@kommuneforlaget.no Side 22 av 53

23 Forord Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er en videreføring av Normalreglement for sanitæranlegg, utgitt av Kommuneforlaget på vegne av KS og sist oppdatert i For den foreliggende utgaven har Kommuneforlaget ledet revisjonsarbeidet på vegne av KS. Arbeidet har vært utført av en egen redaksjonskomité i som har bestått av: Tom Arne Gjertsen, Oslo kommune Bjørn Grimsrud, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL) Toril Hofshagen, Norsk Vann Guttorm Jakobsen, adv.firmaet Haavind Vislie AS Øistein Torgersen, seniorkonsulent Terje Wikstrøm, Hias Torhild Øien, Kommuneforlaget Et høringsutkast ble i februar 2008 sendt ut til en rekke offentlige instanser og private organisasjoner, og deres innspill har vært verdifulle bidrag til resultatet som nå foreligger. Innhold INNLEDNING GENERELT Formål Virkeområde/hjemmel Definisjoner Plikt til å overholde bestemmelsene Overtredelser og håndhevelse Endringer Dispensasjon Ikrafttreden. Opphevelse av tidligere bestemmelser 15 2 SØKNAD OG GODKJENNING AV TILKNYTNING M.M Søknad om tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg Søknad om endringer Tinglyste erklæringer Godkjenning av søknad om tilknytning Kontroll og besiktigelse av anlegg og installasjoner under utførelse Prøving Krav til materiell og utførelse Separatsystem ØVRIGE BESTEMMELSER Anleggs- og vedlikeholdsutgifter Funksjonskrav og tekniske krav Eksisterende offentlige vann- og avløpsanlegg Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg Opphør av tilknytning Stengning av offentlige ledninger Besiktigelse og kontroll av eksisterende anlegg og installasjoner Kontroll og innskrenking av vannforbruk Vannkvalitet og trykk Videredistribusjon av vann- og avløpstjenester Ekstraordinære vannuttak/påslipp Påslippenes beskaffenhet Generelt Forurensningsforskriften Side 23 av 53

24 Eksempler på uønskede væsker, stoffer, gasser eller produkter Utskillere og renseanlegg Ansvarsforhold Levanger kommune Formannskapet Innkalling Innledning Standard abonnementsvilkår for vann og avløp består av administrative og tekniske bestemmelser utgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse. Vilkårenes formål er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg, og å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp bør vedtas av den enkelte kommune for at de skal ha tilstrekkelig gyldighet. Vilkårene er utformet slik at de uforandret kan vedtas av kommunen. Det er imidlertid også mulighet for kommunen til å legge inn egne særbestemmelser. Bestemmelsene gis i hovedsak av kommunen som eier av hovedanleggene og leverandør av tjenestene innenfor vann og avløp. En del bestemmelser er i tillegg direkte eller indirekte hjemlet i lover og forskrifter, som plan- og bygningsloven (pbl) og teknisk forskrift (TEK). Den foreliggende teksten er ment å utdype og konkretisere bestemmelsene i eksisterende lovverk og gi en kortfattet og lett tilgjengelig sammenfatning av de krav som gjelder. Det er imidlertid ikke meningen å presentere informasjon som finnes andre steder hvis dette ikke er nødvendig for sammenhengen i disse vilkårene. Det er brukt henvisninger til aktuelt regelverk der dette er naturlig. Den foreliggende revisjonen har tatt hensyn til endrede krav og bestemmelser og nye utfordringer som kommunene står overfor, blant annet når det gjelder klimaendringer. Alle berørte parter, både huseiere, profesjonelle aktører og kommunalt ansatte, skal kunne ha nytte av å bruke disse abonnementsvilkårene. Side 24 av 53

25 1. Generelt 1.1 Formål Formålet med disse bestemmelsene er å fastsette hvilke leveringsbestemmelser og vilkår kommunen, som eier av offentlig vann- og avløpsanlegg og leverandør av tjenestene, stiller for tilknytning til og bruk av offentlig vannog avløpsanlegg. Dette omfatter også det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent som er eller blir tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg. stille krav til aktørene slik at de private vann- og avløpsanlegg som tilknyttes kommunalt nett, blir utført på en betryggende måte med hensyn til funksjonssikkerhet og anleggs- og utstyrskvalitet. 1.2 Virkeområde/hjemmel Abonnementsvilkårene omfatter private vann- og avløpsanlegg tilknyttet offentlige vann- og avløpsanlegg. De gjelder både for eksisterende og nye abonnenter, og uavhengig av om abonnenten har skrevet under en erklæring om å overholde vilkårene eller ikke. For eksisterende abonnenter på vedtagelsestidspunktet i den enkelte kommune gjelder de administrative bestemmelsene fullt ut, med unntak for søknadsplikten for eksisterende anlegg der det ikke foretas vesentlige endringer, jf. pkt. 2.2, og kravet til avstandsgrense på 4 meter for eksisterende bebyggelse, jf. pkt For eksisterende abonnenter på vedtagelsestidspunktet i den enkelte kommune gjelder de tekniske bestemmelsene knyttet til oppføring av anlegg bare for følgende punkter: Krav til overhøyde mellom topp hovedledning og laveste innvendig avløpsåpning, jf. pkt. 3.5 i tekniske bestemmelser Krav om sikring mot forurensning for å hindre tilbakesuging fra privat ledningsnett til offentlig ledningsnett, jf. pkt. 2.4 i tekniske bestemmelser Side 25 av 53

26 Kommentar: Dette er selvsagt ikke til hinder for at kommunen håndhever øvrige lover og regler dersom anlegg/bygning/installasjoner er oppført i strid med gjeldende bestemmelser på oppføringstidspunktet. Eksempler på dette kan være oppføring av bygninger og installasjoner som er i strid med gjeldende kommunale vedtekter, normer etc., eller i strid med servituttlovens alminnelige bestemmelser om hvordan eieren av en eiendom med kommunen som ledningseier/servitutthaver plikter å opptre. For øvrig gjelder de tekniske bestemmelsenes krav i tilknytning til drift og vedlikehold av anleggene fullt ut så langt de passer. Kommentar: Dersom for eksempel en vannledning lekker, vil det utgjøre et brudd på de tekniske bestemmelsene som kan følges opp med et pålegg om utbedring, uavhengig av når ledningen ble lagt. Abonnementsvilkårene for vann og avløp gjelder, så langt de passer, også for påslipp til kommunal ledning fra offentlig veg, plass o.l. Abonnementsvilkårene for vann og avløp er gitt av kommunen som eier av hovedanleggene og leverandør av vann- og avløpstjenester. En del vilkår er i tillegg direkte hjemlet i lover og forskrifter. Kommentar: Private vann- og avløpsanlegg uten offentlig tilknytning omfattes ikke av abonnementsvilkårene, med mindre pålegg om tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg er gitt etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Henvisninger til lover og forskrifter Vann- og avløpsanlegg er omfattet av et betydelig regelverk som det er viktig å ha kjennskap til og følge. Plan- og bygningsloven, med teknisk forskrift (TEK) og veiledning til teknisk forskrift (VTEK), gir rammebetingelsene for planlegging og utforming av sanitærinstallasjoner og vann- og avløpsanlegg. I tillegg kommer enkelte lover med tilhørende forskrifter som normalt vil være av betydning for den enkelte kommunes vann- og avløpsabonnenter. Det gjøres oppmerksom på at lover og forskrifter kan endre seg over tid: Plan- og bygningsloven med bl.a. følgende forskrifter: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (teknisk forskrift TEK). Det vises til kapittel 9-5 Sanitæranlegg og kapittel 11 Vannforsynings- og avløpsanlegg Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med bl.a. følgende forskrift: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) og Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) med bl.a. følgende forskrift: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Forskrift om miljørettet helsevern Forskrift for badeanlegg, bassengbad, badstu m.v. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med bl.a. følgende forskrifter: Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer Kommunens forskrift om vann- og avløpsgebyrer Nettbaserte kilder Det finnes også et stort antall veiledninger, normer, standarder, detaljblad, rapporter etc. som er av betydning for den som arbeider innenfor vann-, avløps- og sanitærområdet. For nærmere oversikt over gjeldende regelverk og annen nyttig informasjon viser vi blant annet til følgende nettbaserte kilder: Side 26 av 53

27 Lovdata gir den komplette oversikt over lover og forskrifter m.m. i Norge. På Norsk Vanns hjemmesider finner du informasjon om regelverk, rapporter, veiledninger og annet fagstoff på VA-området. innen VA På Norsk Vanns regelverkssider legges det fortløpende ut informasjon om nytt regelverk på vann- og avløpsområdet. Norsk Vanns regelverkshjelp inneholder bl.a. følgende databaser: Regelverksdatabasen: database med lover, forskrifter og veiledninger på VA-området med lenker til nedlastbare versjoner på Lovdata og andre nettsteder VA-jusdatabasen: tematisk database med ulike juridiske problemstillinger på VA-området som drøftes i lys av regelverk og rettspraksis VA-norm Norsk Rørsenter A/S er et kurs- og kompetansesenter innen vann- og avløpsteknikk og har prosjektledelsen for NKF og Norsk Vanns VA/Miljø-blad og for Norsk Vanns VA-norm ( Regelhjelp.no er et tilbud om bransjevise oversikter over regelverket. Bak nettstedet står Statens forurensningstilsyn, Mattilsynet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Databasen til Statens bygningstekniske etat over lover, forskrifter, veiledninger, blanketter m.v. Standard Norges hjemmesider, der man bl.a. kan finne oversikt over standarder på VVS- og VA-området. Det gjøres oppmerksom på at nettadressene kan endre seg over tid. 1.3 Definisjoner Kommentar: Standard abonnementsvilkår omhandler forholdet mellom abonnent og kommunen som leverandør av tjenestene, og for bedre presisering er det derfor valgt å avvike noe fra den terminologien innen vann og avløp som benyttes i lov og forskrift. Avløpsanlegg: Med avløpsanlegg menes ledninger og øvrige anlegg både for sanitært avløpsvann (spillvann), industrielt avløpsvann og overvann. Kommentar: Avløpsanlegg omfatter ikke drensledninger. Offentlig vann- og avløpsanlegg: Hovedanlegg for vann og/eller avløp som kommunen eller annet offentligrettslig organ har bygd eller overtatt ansvaret for. Kommentar: Stikkledning for vann og avløp fra offentlig bygg regnes i disse vilkårene som privat vann- og avløpsanlegg. Side 27 av 53

28 Privat vannog avløpsanlegg: Private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets yttervegg som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. Som privat anlegg regnes videre ethvert anlegg som kommunen eller annet offentligrettslig organ selv ikke har bygd, ikke har overtatt ansvaret for etter plan- og bygningslovens regler eller ikke på annen måte har påtatt seg ansvaret for gjennom skriftlig erklæring eller ved sin handlemåte/adferd. Hvis ikke annet er angitt eller avtalt, er grensen mellom det private og det offentlige vann- og avløpsanlegget i tilkoplingspunktet på offentlig ledning (se figur nedenfor): Sanitærinstallasjoner: Abonnent: Rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegg som er tilknyttet vannog/eller avløpsanlegg. Eier av eiendom med vann- og/eller avløpsinstallasjoner som enten er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg, eller som har fått pålegg om tilknytning etter plan- og bygningslovens regler. Godkjent foretak: Godkjent foretak er i disse vilkårene foretak som er godkjent i henhold til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (godkjenningsforskriften) innenfor relevant fagområde. Foretaket skal i tillegg dokumentere at det utførende personellet har følgende minimumskvalifikasjoner for det relevante arbeidsområdet: Sanitærinstallasjoner: Privat vann- og avløpsanlegg: Svennebrev som rørlegger Svennebrev som rørlegger, samt S-ADK1- eller ADK1-sertifikat eller Fagbrev innen veg- og anleggsfaget eller anleggsmaskinførerfaget, samt ADK1-sertifikat Side 28 av 53

29 1.4 Plikt til å overholde bestemmelsene Abonnenten er ansvarlig for at hans private vann- og avløpsanlegg til enhver tid er i forskriftsmessig stand, og at de til enhver tid gjeldende bestemmelser om bruken av anlegget blir fulgt, jf. pkt. 1.2, 1.5, 2.5 og 3.7 i disse bestemmelsene. Abonnenten er også ansvarlig for at hans husstand, leieboere og andre som benytter hans anlegg, overholder abonnementsvilkårene. Godkjent foretak er ansvarlig for at de private vann- og avløpsanleggene blir planlagt og utført i samsvar med gjeldende lov- og regelverk. Alle arbeider på private vann- og avløpsanlegg og sanitærinstallasjoner skal utføres av godkjent foretak i henhold til pkt. 1.3, med mindre kommunen, som eier av hovedanleggene, i det enkelte tilfelle har godkjent en annen utførende. 1.5 Overtredelser og håndhevelse Abonnementsvilkårene for vann og avløp skal håndheves av kommunen eller den kommunestyret gir delegert myndighet til, med mindre noe annet framgår av disse bestemmelsene. Kommunen kan kreve anlegg reparert, utbedret, omlagt eller fjernet dersom de er i strid med de administrative eller tekniske bestemmelsene i disse abonnementsvilkårene, eller med plan- og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrift (TEK). Dette gjelder uavhengig av den myndighet som kommunen er tillagt etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven når det gjelder krav om reparasjon av anlegg. Kommunen kan etter forutgående varsel få arbeidet utført for abonnentens regning dersom slikt pålegg ikke etterkommes. Arbeid som ikke kan utsettes, kan kommunen få utført uten forutgående varsel. Kommentar: Håndhevelse av disse abonnementsvilkårene reguleres av privatrettslige regler og anses ikke i utgangspunktet som utøvelse av offentlig myndighet. I den grad et vilkår er stilt med hjemmel i kommunens private eierrådighet over eget vann- og avløpsanlegg, foreligger det derfor ikke formell klageadgang til noen overordnet instans. Dette gjelder hvis kommunen har funnet det sikrest å bruke eierrådigheten som hjemmelsgrunnlag, selv om det også skulle være en mulig alternativ hjemmel for pålegget i lovverket. Et eksempel på dette kan være ved krav om utbedring av utette vannledninger, hvor det kan være uklart i hvilken grad man også kan hjemle vedtaket i plan- og bygningsloven 89. Hvis kommunen derimot bruker gjeldende lovverk som hjemmel for pålegg, gjelder forvaltningslovens bestemmelser. Hvis en minnelig ordning med den aktuelle abonnent ikke kommer i stand, skjer håndhevelsen ved at søksmål reises for de ordinære domstoler med krav om dom for at abonnenten plikter å etterkomme et nærmere gitt pålegg eller må unnlate å foreta en nærmere bestemt handling. Kommunen kan ev. kreve å få dekket utgifter for slikt arbeid i medhold av pkt. 1.5 andre og tredje ledd. På samme måte kan abonnenten reise sivilt søksmål for domstolene hvis han ikke godtar abonnementsvilkårene. I den grad bestemmelsene i abonnementsvilkårene også har hjemmel i sentrale lover eller forskrifter og håndheves i tråd med disse, jfr. pkt. 1.2, kan sanksjonsbestemmelsene i dette lovverket benyttes. Kommunen kan også ved vesentlig mislighold av abonnementsvilkårene stenge eiendommens vanntilførsel og holde den stengt til forholdet er rettet. Kommentar: Det forutsettes at kommunen utviser skjønn i slike saker, spesielt når det gjelder vanntilførsel til boliger. En eventuell stenging må ikke true liv og helse eller kunne medføre brannfare. Kommunen kan nekte godkjent foretak som ikke overholder de til enhver tid gjeldende abonnementsvilkårene (administrative og tekniske bestemmelser), å utføre arbeid på slike anlegg hvis forholdene ikke blir brakt i orden innen rimelig tid. Det samme gjelder hvis krav til utførelsen etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter ikke blir overholdt. Side 29 av 53

30 1.6 Endringer Kommunestyret kan vedta endringer i de administrative bestemmelsene. Kommunestyret, eller den kommunestyret gir delegert myndighet, kan vedta endringer i de tekniske bestemmelsene. 1.7 Dispensasjon Når særlige grunner taler for det, kan kommunestyret eller det organ som kommunestyret har delegert myndighet til, gi dispensasjon fra disse abonnementsvilkårene Ikrafttreden. Opphevelse av tidligere bestemmelser Abonnementsvilkårene for vann og avløp trer i kraft fra den dato kommunestyret bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtatte sanitærreglement eller tilsvarende bestemmelser om private vann- og avløpsanlegg tilknyttet kommunalt nett. 2 Søknad og godkjenning av tilknytning m.m Søknad om tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg I tillegg til nødvendige søknader i henhold til plan- og bygningsloven skal kommunen, som eier av vann- og avløpsanleggene, ha søknad om tilknytning til offentlige vann- og avløpsanlegg. Søknadsskjema fås hos kommunen. Søknad om tilknytning skal underskrives av abonnenten og godkjent foretak. Søknad skal være godkjent før arbeidet settes i gang, med mindre kommunen tillater noe annet. Kommunen kan også kreve at andre enn abonnenten, herunder leietakere, festere etc., underskriver slik søknad. Overdras et arbeid under utførelsen til et annet godkjent foretak, skal det sendes ny søknad. For et arbeid som ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen er gitt, bortfaller godkjenningen. Godkjent foretak skal sørge for at det foreligger situasjonsplan som viser privat vann- og avløpsanlegg (slik det er bygget) så snart anlegget er ferdig. Situasjonsplanen sendes kommunen for oppbevaring. Kommentar: Andre søknader Tiltak som oppføring, endring eller reparasjon av vann- og avløpsanlegg er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Mindre tiltak som ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelser eller allmenne interesser, f.eks. lokal drenering og reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd, kan unntas fra søknadsplikten. Uavhengig av om et tiltak er søknadspliktig, skal bestemmelser i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift ivaretas av tiltakshaver. Når det gjelder søknad om utslipp av oljeholdig avløpsvann, henvises det til forurensningsforskriftens kap 15, jf. pkt Kommunen kan også kreve søknad om påslipp av fettholdig avløpsvann. 2.2 Søknad om endringer Senere reparasjoner og utbedringer av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg som medfører vesentlige endringer i vannforbruk eller utslippsmengder, krever tillatelse fra kommunen. Det kreves alltid tillatelse ved installasjon av sprinkleranlegg mot brann, snøkanoner og lignende. Det samme gjelder ved omlegging, rehabilitering eller opphør/stenging av private vann- og avløpsanlegg. Side 30 av 53

31 Søknad om endringer skal underskrives av abonnenten og godkjent foretak som skal utføre arbeidet. Kommunen kan også kreve at andre enn abonnenten, herunder leietakere, festere etc., underskriver slik søknad. For øvrig gjelder de samme krav til søknaden som under pkt. 2.1, og det benyttes samme søknadsskjema. 2.3 Tinglyste erklæringer Ved søknad om tilknytning kan det kreves vedlagt tinglyst erklæring for følgende forhold: At det er innhentet tillatelse til å legge, drifte/vedlikeholde og skifte ut privat vann- og avløpsanlegg på andres eiendom At flere eiere er solidarisk ansvarlig for at gjeldende vilkår vedrørende felles privat vann- og avløpsanlegg blir fulgt At senere utvidet bruk av etablert felles privat vann- og avløpsanlegg blir godkjent av samtlige brukere/eiere Også ellers kan det kreves framlagt tinglyste erklæringer når det er nødvendig for å sikre noens rett. De tinglyste erklæringene skal i nødvendig utstrekning være påført at de ikke kan avlyses uten kommunens samtykke. 2.4 Godkjenning av søknad om tilknytning De vilkår som skal gjelde for godkjenning av søknad om tilknytning, fastsettes av kommunen i hvert enkelt tilfelle, herunder også eventuell påslippsavtale i henhold til forurensningsforskriften. Godkjent søknad innebærer at et arbeid må utføres i henhold til gjeldende abonnementsvilkår, lover og forskrifter, med mindre skriftlig dispensasjon er gitt. Godkjent søknad om tilknytning skal sendes ansvarlig, godkjent foretak og abonnenten. 2.5 Kontroll og besiktigelse av anlegg og installasjoner under utførelse Kommunen har når som helst, og uten forutgående varsel, rett til å kontrollere/besiktige sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg under utførelse i den grad disse kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Vedkommende kontrollør skal uten oppfordring legitimere seg. Kommunen overtar med sin kontroll ikke noe ansvar overfor abonnent, utførende godkjent foretak eller tredjemann. Kommunen kan gi pålegg om reparasjon, utbedring og ev. omlegging av private vann- og avløpsanlegg under utførelse dersom de ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenes administrative og tekniske bestemmelser. Kommentar: Se også pkt. 3.7, som har tilsvarende bestemmelser for eksisterende anlegg og installasjoner. 2.6 Prøving I forbindelse med kontroll etter pkt. 2.5 kan kommunen forlange dokumentasjon av trykk og tetthets- og funksjonsprøving av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. 2.7 Krav til materiell og utførelse Det henvises til abonnementsvilkårenes tekniske bestemmelser når det gjelder krav til materiell og utførelse. Det vises også til plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Side 31 av 53

32 Det skal utarbeides drifts- og vedlikeholdsinstruks for installasjoner og materiell, og denne skal oppbevares av abonnenten Separatsystem Kommunen kan kreve at stikkledningene legges som separatsystem i områder hvor kommunens ledninger er lagt som kombinertsystem. 3 Øvrige bestemmelser 3.1 Anleggs- og vedlikeholdsutgifter Alle omkostninger i forbindelse med etablering og drift av private vann- og avløpsanlegg bæres av abonnenten. Kummer, stengeventiler mv. som med kommunens tillatelse monteres på offentlig vann- og avløpsanlegg som del av det private anlegget, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Utstyr og vedlikeholdsansvar kan etter søknad overtas av kommunen. 3.2 Funksjonskrav og tekniske krav Abonnenten er ansvarlig for at funksjonskravene og de tekniske kravene i tekniske bestemmelser, og i plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift, overholdes i hele anleggets levetid. Dette gjelder også krav om at det private vann- og avløpsanlegget til enhver tid skal være tett, samt at de til enhver tid gjeldende krav til overhøyde mellom innvendig topp hovedledning i forgreningspunktet og laveste avløpsåpning i bygning (for eksempel sluk i kjeller) blir oppfylt. Dersom avløpsvannet pumpes, gjelder tilsvarende høydekrav målt til det høyeste punktet (gravitasjonspunktet) på pumpeledningen. I den grad en bygning på et tidligere tidspunkt er anlagt med lavere overhøyde enn dagens krav, skal det iverksettes tiltak for å kompensere for dette, f.eks. ved installasjon av tilbakeslagsventil eller pumpestasjon etter dispensasjon fra kommunen for å motvirke tilbakeslag. Abonnenten har plikt til å vedlikeholde slike installasjoner regelmessig. 3.3 Eksisterende offentlige vann- og avløpsanlegg Abonnenten godtar ved tilknytning til kommunens nett at eventuelle eksisterende offentlige vann- og avløpsanlegg på abonnentens grunn har rett til å bli liggende uavhengig av om denne rett er tinglyst eller ikke, og uavhengig av abonnentens kunnskap om ledningen på overtakelsestidspunktet for eiendommen. Kommentar: For nye vann- og avløpsanlegg som kommunen ønsker lagt over abonnentens eiendom etter at eiendommen ble tilknyttet kommunens nett, må kommunen inngå en avtale med abonnenten om rett til å ha ledningen på eiendommen. 3.4 Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlige vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Side 32 av 53

33 Håndhevelse av denne bestemmelsen skjer i tråd med pkt. 1.5 i disse bestemmelsene. Kommentar: For dem som ikke er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg, må kommunen sikre dette i en egen avtale. 3.5 Opphør av tilknytning Når privat vann- og/eller avløpsanlegg skal settes ut av drift, skal abonnenten sørge for at ledningen avstenges ved tilknytning på hovedledning eller der kommunen anviser. Kommunen kan i den forbindelse også kreve at private installasjoner på hovedledningen blir fjernet. Kommunen kan foreta oppgraving og stenging for eierens regning dersom dette ikke blir utført av eieren av privat vann- og avløpsanlegg. 3.6 Stengning av offentlige ledninger Alle planlagte stopp i vannforsyningen eller avløpshåndteringen som skyldes arbeider på kommunale ledninger, gjøres kjent i rimelig tid på forhånd for de berørte abonnentene. Ved øyeblikkelig stenging av vannforsyningen på grunn av akutt arbeid på kommunens vannledninger, varsler kommunen de berørte parter så snart som mulig om når vannforsyningen vil være gjenopprettet. Stengning av offentlig vannledning på grunn av tilknytning, opphør eller omlegging av privat stikkledning, kan bare utføres av kommunen etter bestilling fra ansvarlig utførende. Tidspunkt for stenging av kommunale vannledninger avtales med kommunen. Ansvarlig utførende plikter å varsle abonnenter som berøres av stengingen. 3.7 Besiktigelse og kontroll av eksisterende anlegg og installasjoner Kommunen har når som helst, og uten forutgående varsel, rett til å besiktige/kontrollere sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg i den grad disse kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Dette gjelder også kontroll av vannforbruket hos abonnenter som har vannmåler. Vedkommende kontrollør skal uten oppfordring legitimere seg. Det er kun kommunens egne mannskaper, ansvarlig utførende eller andre med tillatelse fra kommunen som kan utføre besiktigelse og kontroll av offentlige vann- og avløpsanlegg. Kommunen kan gi pålegg om reparasjon, utbedring og omlegging av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg som ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenes administrative og tekniske bestemmelser, eller foreta andre kompenserende tiltak. Dette gjelder i den grad forholdet kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Kommentar: Som eksempel på dette kan nevnes: Lekkasjer Ulovlige påslipp på offentlig avløpsanlegg, herunder fett og miljøskadelige stoffer Manglende overhøyde mellom topp hovedledning og laveste vannlås i bygning Manglende tilbakestrømningsbeskyttelse i abonnentens vannledningsnett, jf. pkt. 2.4 i abonnementsvilkårenes tekniske bestemmelser 3.8 Kontroll og innskrenking av vannforbruk Abonnenten forplikter seg til ikke å sløse med vann. Under vannmangel eller når andre forhold krever det, kan kommunen innføre restriksjoner på vannforbruk til spesielle formål, for eksempel hagevanning. Kommunen kan i slike situasjoner også innføre andre restriksjoner. Eventuelle restriksjoner som kommunen finner det nødvendig å gjennomføre under vannmangel eller når andre forhold krever det, gir ikke rett til å kreve erstatning eller prisavslag. Side 33 av 53

34 3.9 Vannkvalitet og trykk For vannkvalitet gjelder drikkevannsforskriftens bestemmelser i 12 (jf. 5) som minimumskrav. Kommunen kan, med Mattilsynets godkjennelse, avvike fra drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet for en avgrenset periode, dersom kravene ikke kan oppfylles før utbygging av nytt vannbehandlingsanlegg e.l. er gjennomført. Kommunen skal informere abonnentene om slike avvik fra drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet. Næringsabonnenter med særskilt behov kan inngå avtale med kommunen om hvilke kvalitetsavvik de vil ha varsel om. Vanntrykket skal være minst 2 bar ved tilknytningspunktet på den kommunale vannledningen. Dersom vanntrykket inne i bygningen ikke er tilfredsstillende, og dette ikke skyldes manglende trykk på kommunens ledning, må abonnenten bekoste og installere trykkforsterkningsanlegg. Kommunen kan kreve installering av reduksjonsventil på vanninnlegget dersom vanntrykket inne i bygningen overstiger 6 bar. Kommunen plikter å varsle abonnentene ved vesentlige endringer i vanntrykk eller vannkvalitet. Kommentar: I den grad vannkvalitet og/eller trykk utgjør en mangel etter forbrukerkjøpsloven 16, kan abonnenten etter nærmere regler kreve prisavslag og/eller erstatning, jf. forbrukerkjøpsloven Videredistribusjon av vann- og avløpstjenester Uten kommunens samtykke må det ikke tas, bortledes eller selges vann fra en eiendom som er tilknyttet offentlig vannanlegg, på en slik måte at uttaket i mengde overstiger et normalt husholdningsabonnement eller det vannforbruk som den aktuelle type virksomhet vanligvis har. Det samme gjelder for tilførte avløpsmengder fra den enkelte abonnent til offentlig avløpsanlegg Ekstraordinære vannuttak/påslipp Ved unormalt store eller støtvise vannuttak eller unormalt store eller støtvise påslipp av avløpsvann, f.eks. ved bruk til klimakjøling, sprinkleranlegg, jordvanning eller ved tømming av bassenger og oppfylling av tanker som overstiger det som er godkjent etter pkt. 2.1, 2.2 og 2.4, må særskilt tillatelse innhentes fra kommunen. Kommunen kan som vilkår for slik tillatelse stille krav om installering av vannmåler Påslippenes beskaffenhet Generelt Til offentlig avløpsanlegg må det ikke føres væsker, stoffer, gasser eller produkter som kan være brann- eller eksplosjonsfarlige, miljø- eller helsefarlige eller skadelige for offentlig avløpsanlegg. Dette innebærer at abonnenter som er tilknyttet offentlig avløpsanlegg, må vise aktsomhet ved bruk av sine sanitærinstallasjoner for å unngå at slike væsker, stoffer, gasser eller produkter føres ut med avløpsvannet via vasker, sluk eller toalett. Eksempelvis skal farlig avfall leveres til godkjent mottak, legemiddelrester skal leveres til apotek og hygieneprodukter skal avhendes gjennom avfallsinnsamlingen. Kommunen må straks varsles dersom farlige eller skadelige væsker, stoffer, gasser eller produkter ved uhell blir ført til offentlig avløpsanlegg. Kommunen kan stille krav til påslipp av overvann til offentlig avløpsanlegg, bl.a. innhold, mengde, sandfang, fordrøyningsbasseng m.m Forurensningsforskriften Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) har en rekke bestemmelser som regulerer påslipp av avløpsvann fra virksomheter og husholdninger til offentlig avløpsanlegg. De viktigste i denne sammenhengen er: Side 34 av 53

35 Utslipp av oljeholdig avløpsvann, herunder påslipp til offentlig avløpsanlegg, er regulert i forurensningsforskriften kap. 15. Det skal bl.a. sendes søknad til kommunen ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av oljeholdig avløpsvann. Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsanlegg fra virksomheter og husholdninger er regulert i forurensningsforskriften kap. 15A. Slike påslipp er forbudt med mindre kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet. Ingen kan sette i verk eller øke utslipp av fotokjemikalieholdig eller amalgamholdig avløpsvann uten at utslippet, herunder påslipp til offentlig avløpsanlegg, etableres og drives i samsvar med kravene i forurensningsforskriften 15A-5 til 15A-7. Kommunen kan i enkeltvedtak eller i forskrift fastsette krav til virksomheters påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsanlegg, jf. forurensningsforskriften 15A-4. Kravene kan fastsettes ut fra hensynet til det offentlige avløpsanleggets utslippskrav, for å unngå skade på offentlig avløpsanlegg, for å sikre at driften av avløpsanlegget og slambehandlingen ikke vanskeliggjøres, for å sikre kvaliteten på avløpsslammet eller for å sikre helsen til personell som arbeider med offentlig avløpsanlegg. Kravene vil komme i tillegg til eventuelle krav som statlig forurensningsmyndighet har stilt i virksomhetens utslippstillatelse Eksempler på uønskede væsker, stoffer, gasser eller produkter Vi nevner her noen eksempler på hva som er å anse som væsker, stoffer, gasser eller produkter som kan være brann- eller eksplosjonsfarlige, miljø- eller helsefarlige eller skadelige for offentlig avløpsanlegg, jf. pkt Det gjelder blant annet bensin, rensevæsker, løsningsmidler, maling, lakk, sprøytemidler, legemidler, tjære, fett, olje, voks, sement, kalk, mørtel, sot, asfalt, karbid, presskaker, cyanidforbindelser, sulfater, sulfider, kadmium, kvikksølv, amalgam, bly, kopper, nikkel, sink, krom, ammonium og magnesiumsulfater. Andre eksempler er vaskefiller og hygieneprodukter som bind, bleier, tamponger og Q-tips. Denne opplistingen er ikke uttømmende Utskillere og renseanlegg Ettersyn, tømming og vedlikehold av private olje- og fettutskillere, slamavskillere/septiktanker og andre renseanordninger tilknyttet offentlig avløpsanlegg må utføres i henhold til gjeldende forskrifter, utslippstillatelser og eventuelle øvrige vilkår som er satt. Dersom slike anlegg ikke drives tilfredsstillende, kan kommunen gi pålegg om utbedring eller stengning, eller overta driften midlertidig for abonnentens og/eller leietakers regning. Eieransvaret for de aktuelle anlegg tilligger fremdeles abonnenten/leietaker. Eier er pliktig til å sette utskillere og renseanlegg ut av drift og føre avløpet direkte til offentlig avløpsanlegg når kommunen krever det, jf. forurensningsloven Ansvarsforhold Kommunen har ansvaret for bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale ledninger for vann og avløp. Abonnenten har tilsvarende ansvar for bygningens sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o. l.) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. Kommunen er uten ansvar hvis private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner, på grunn av arbeider på det offentlige hovednettet, forurenses eller tilstoppes av rust, slam eller andre stoffer, eller får frostskader. Det samme gjelder ved manglende vann til brannslokking/sprinkling og for skader som skyldes forhold som beskrevet i pkt. 3.9 og Side 35 av 53

36 Kommentar: Det henvises til teknisk forskrift, forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-4 og NKF og Norsk Vanns VA/Miljø-blad nr. 82. Så lenge kommunens uaktsomhet ikke kan anses for å være grov, gjelder den samme ansvarsbegrensning for svikt i form av tilbakeslag/oversvømmelse fra offentlig avløpsanlegg som skyldes nedbør/flom som er større enn den avløpsanlegget er dimensjonert for, eller dersom det private avløpsanlegget eller sanitærinstallasjonene ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenes administrative eller tekniske bestemmelser. Kommunen er heller ikke ansvarlig for skader etter oversvømmelse i kjeller/lagerlokaler, andre næringslokaler eller boligareal som skyldes ledningsbrudd, kloakkstopp eller kapasitetsproblemer når skadetilfellene omfatter: Bygningsmessig innredning, innbo og løsøre i rom som brukes til varig opphold (boligformål) og/eller næringsvirksomhet, og som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene til slik bruk. Gjenstander som pga. sin verdi eller andre forhold er uvanlig eller uaktsomt å oppbevare på slike steder. Varer som er lagret under lagringshøyde 100 mm over gulv. Skader som skyldes manglende vedlikehold og tilsyn av tilbakeslagsanordning. Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører offentlig vann- og avløpsanlegg. Abonnenten svarer også for skade eller ulempe som personer som bruker hans sanitærinstallasjoner påfører offentlig vann- og avløpsanlegg. Har flere eiendommer felles ledninger, er alle eiere solidarisk ansvarlig for de plikter disse bestemmelsene pålegger abonnenten. Det vises for øvrig til pkt. 1.2 og pkt. 2.3 i disse bestemmelsene. Side 36 av 53

37 Levanger kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi Helse Midt Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Sende oystein.sende@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune har følgende uttalelse til Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge, besvart i forhold til de 5 spørsmål som styret i Helse Midt- Norge RHF ber om tilbakemelding på: 1. Levanger kommune mener at de fire hovedutfordringene er riktige, men i tillegg er følgende utfordringer viktige for det framtidige tjenestetilbudet: a) Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger og evnt. færre barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap. b) Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. c) Arbeidsdeling og finansiering som del av Samhandlingsreformen. 2. Levanger kommune sier seg enig i de fem strategiske målene, men kommunen har synspunkter på følgende: a) Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det synes nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Levanger kommunen tar derimot et klart forbehold på dette punktet når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger, og færre barneavdelinger med 7 dagers beredskap. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Det samme gjelder tilbudet til syke barn og deres pårørende i forhold til styrets forslag om kun 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i regionen. b) Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger enn det styret foreslår, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i hele regionen synes å være for lavt i forhold til geografiske reiseavstander og belastningen dette vil få for både barn og pårørende. Levanger kommune mener det er behov for en barneavdeling med 7 dagers beredskap i hvert fylkeshelseområde. Side 37 av 53

38 c) Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. Levanger kommune Formannskapet Innkalling d) Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Et gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er avgjørende for å lykkes. 3. Levanger kommune har følgende synspunkter til de prinsippene for oppgavedeling som styret har sendt på høring: a) Det er behov for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord-Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi. Geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er i høringsforslaget er ikke godt nok vektlagt. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. b) Begge fødeavdelingene ved sykehusene i Nord Trøndelag må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Kommunen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. c) Kommunen forventer at forslaget fra styret om kun 2 barneavdelinger i regionen med 7 dagers beredskap blir vurdert på nytt. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger. Levanger kommune mener det er behov et slikt tilbud i hvert fylkeshelseområdet. d) Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene som ikke får akuttstatus. e) Forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med er planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil kunne føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. f) Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i egen region, for eksempel endringer i fødetilbud for Søndre Nordland. Dette er av stor betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. Side 38 av 53

39 g) Strategidokumentet har ikke gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. h) Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny organisering av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter. 4. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må strykes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Det er derfor en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. På side 30 i strategidokumentet så er antall fødsler i 2007 i Helse Midt-Norge tatt inn som en oversikt. Fødselstallene for årene 2008 og 2009 burde ha vært tatt inn som informasjon i høringsdokumentet. Det er viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Her vises til eksempler under sak vurdering ovenfor. Styrets forslag til inndeling av sykehusene som akuttsykehus og lokalsykehus med bakgrunn i hvem som har 7 dagers døgnberedskap for kirurgien kan oppfattes av mange som en inndeling i A og B sykehus. Begrepene er ikke dekkende eller hensiktsmessige for hva det enkelte sykehus har/får av oppgaver/ansvar. Styret bør diskutere bruk av andre benevnelser. Hjemmel/bakgrunn for saken: 1. Følgeskriv fra Helse Midt-Norge datert : Strategi 2010 Høring. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Høringsdokument Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt Norge 3. KS Nord Trøndelag. Skriv til Helse Midt Norge av Saksopplysninger: Styret for Helse Midt Norge RHF har til behandling ny oppgavedeling og strukturendring innenfor spesialisthelsetjenesten. Saken berøre alle Helseforetakene i helseregion Midt Norge. Den berører også innbyggerne og kommunene i Nord- Trøndelag. Selve prosessen har navnet Strategi Side 39 av 53

40 Side 40 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling Styret for Helse Midt Norge RHF sendte i brev av 4. mars 2010 ut et høringsdokument i anledning saken, med høringsfrist 20. mai Endelig beslutning skal tas i styremøte den 24. juni Bakgrunnen for strategiprosessen er at man de neste årene vil stå ovenfor sentrale utfordringer på en rekke områder. Styret har vurdert fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Vi står foran en betydelig demografisk endring i befolkningen der andelen eldre øker. Samtidig stiller vi større krav til kvalitet i behandlingen. Innbyggerne som pasienter vet mer og forventer mer. Endringen i demografi gjør at det blir færre til å hjelpe flere. Hver 6. elev må nå rekrutteres til helse og omsorgssektoren. I framtida blir situasjonen enda mer utfordrende, hvor hver 3. eller 4. elev må rekrutteres til helse og omsorgssektoren for å dekke behovet for arbeidskraft med dagens organisering og arbeidsdeling. I løpet av de siste 8 årene har spesialisthelsetjenesten nesten fordoblet sine budsjetter. En slik utvikling er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. Dette er også en sentral del av bakgrunnen for Samhandlingsreformen og for Strategi Høringsutkastet skisserer videre fem forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Det er i forkant av prosessen foretatt beregninger av forskjellene i ressursbruk i beredskapen til et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Det er også gjennomført kostnadsanalyser over økte transportkostnader dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles i ett sykehus i hver region. Dette skal konsekvensvurderes videre fram mot endelig avgjørelse i saken. KS Nord Trøndelag ga allerede i brev til Helse Midt-Norge RHF datert en entydig anbefaling om at to fødeavdelinger i Nord-Trøndelag var viktig for trygghet og trivsel for store og viktige grupper av befolkningen.. Oppgavedelingen som er foreslått kan i hovedsak oppsummeres slik: Inndeling av sykehusene i akuttsykehus og lokalsykehus. Forskjellen ligger i hovedsak i hvem som får ansvaret for akuttkirurgisk beredskap. Akuttkirurgisk beredskap samles til ett sykehus i hvert Helseforetak. Dette sykehuset får status som akuttsykehus i tråd med anbefalingene i Traumerapporten. Lokalsykehusene skal gi et helhetlig tilbud til pasientene, og skal derfor tilby kirurgiske tjenester i ulike spesialiteter, men skal ikke ha akuttberedskap innenfor kirurgiske spesialiteter. Planlagte døgntjenester i lokalsykehusene skal være basert på 5-døgnsdrift. Planlagte pasienter med behov for lengre liggetid enn 5- døgn skal behandles ved akuttsykehusene. Alle lokalsykehusene skal ha døgnberedskap innenfor indremedisin med tilhørende nødvendige støttefunksjoner som bla. vaktberedskap innenfor anestesi.

41 Antallet fødeavdelinger bør reduseres for å skape større enheter med mulighet for rekruttering av gynekologer i et godt fagmiljø. Transport til fødeavdelingen skal tas med i vurderingen. Geografiske ulikheter i de fire sykehusområdene kan gjøre av løsningen ikke nødvendigvis blir de samme. Antall barneavdelinger med døgnbasert akuttberedskap reduseres til to i Helseregion Midt-Norge (St. Olavs og Ålesund). I de øvrige helseforetakene etableres barneavdelinger med akuttberedskap i 5-dagersposter. Ressursveksten i somatikk skal reduseres. Den reduserte veksten i somatikk skal bidra til å bygge opp tjenester og øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Helseforetakene skal etablere desentralisert poliklinikk- og dagtilbud frittstående eller i tilknytning til intermediæravdelinger. Lokalsykehusene skal i strategiperioden invitere aktuelle kommuner og ambulansetjenester til å samarbeide om etablering av FAM (felles akuttmottak). Pasientforløpene skal bedres gjennom standardisering og ved at de ulike deltjenestene knyttes bedre sammen. Ved akutt skade og sykdom vil de prehospitale tjenestene (syketransporttjenestene) være en del av pasientforløpet. Tjenester rettet mot de store sykdomsgruppene skal desentraliseres, hvor hoveddelen av pasientgruppene sine behov for spesialiserte helsetjenester skal dekkes av lokalsykehus, eller gjennom desentraliserte poliklinikk-/dagtilbud. På alle fagområdene i Helseforetakene, der det er mulig, så skal det frigjøres ressurser gjennom redusert vaktberedskap. I tilknytning til høringen bes høringsinstansene besvare fem spørsmål. Disse spørsmålene vil bli vurdert nedenfor, og besvart i form av en konkret uttalelse formet som et vedtak i saken. Vurdering: Høringsuttalelsen bygges opp i forhold til hva Helse Midt Norge etterspør. Det åpnes i spørsmål 5 for å legge inn andre tilbakemeldinger, enn de som direkte etterspørres. 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Er det andre utfordringer som er like viktige? De fire hovedutfordringene synes riktige. I tillegg vil en påpeke tre andre meget viktige utfordringer: Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger. Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. Arbeidsdeling og finansieringen som del av Samhandlingsreformen. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? I hovedsak er en enig om de fem strategiske målene, men vi har synspunkter på følgende forhold: Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det er nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Kommunen tar derimot et forbehold når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger og barneavdelinger. Færre fødeavdelinger vil ha som Side 41 av 53

42 Side 42 av 53 Levanger kommune Formannskapet Innkalling konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Det samme vil være tilfelle for sykebarn, og deres pårørende. Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger, og barneavdelinger i regionen, enn det som er foreslått av styret, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Ett gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er avgjørende for å lykkes. 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt. 4.8 i høringsdokumentet) Styret legger i høringsdokumentet opp til flere prinsipper for oppgavedelingen mellom Helseforetakene i regionen, mellom sykehusene i det enkelte Helseforetak, internt i det enkelte sykehus, og mellom Helseforetak og kommune. (se oppsummering foran under Saksopplysninger) Begrunnelsen i høringsdokumentet for en ny oppgavedeling, er at for mange pasienter i dag får tilbud om helsehjelp sent i sykdomsutviklingen, at for mange pasienter reinnlegges, og at for mange pasienter i sykehus kunne ha fått et tilbudet på et mer effektivt omsorgsnivå. Videre at det er en voksende etterspørsel etter dagbasert behandling og poliklinikk som en ønsker å foreta endringer i oppgavedelingen for å kunne imøtekomme. Videre er endringer i oppgavedelingen nødvendig for å bygge sterkere fagmiljø for å sikre framtidig rekruttering og kvalitet i tilbudene. Rådmannen ser behovet for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Dette for bl.a. å frigjøre ressurser fra vaktberedskap til planlagte aktivitet, og for å sikre robuste fagmiljø og sikre kvaliteten i tjenesten. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord- Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi, samt kvaliteten på og tilliten til gode og faglig avanserte pre-hospitale tjenester (syketransport) Det er helt nødvendig å opprettholde, videreutvikle, kvalitative pre-hospitale tjenester i regionen for og fortsatt ha tillit hos brukere og befolkning ellers. Rådmannen kan ikke se at geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er nok vektlagt i høringsforslaget. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige

43 konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. Når det er etablert gode fagmiljø med tilgang til spesialister som ønsker å gå i en vaktberedskap som er høyere enn hva som uttales som et mål i strategidokumentet, og det ligger store utfordringer med å sikre trygghet for innbyggerne gjennom å øke geografisk avstand til alternativt gode tilbud, så er det rådmannens oppfatning at tilbudet må bestå. Spesielt når en endring av tilbudet vil føre til et nytt behov for å måtte øke kapasiteten ut over hva som det er tilrettelagt for i dag andre steder. Rådmannen er derfor tydelig på at fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Rådmannen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene i Nord-Trøndelag, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene, som ikke får akuttstatus. Rådmannen vil i den forbindelse også peke på forslaget om endringer av barneavdelingene, med omlegging til 2 barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap i helseregion Midt Norge, og ellers 5-dagersposter ved de andre helseforetakene. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger, med forslag om 7 dagers døgnbasert akuttberedskap reduseres til to. Rådmannen mener at forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med mer planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i sin egen region. Dette gjelder for eksempel endringer i fødetilbud i søndre Nordland. Dette er av betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. Rådmannen mener at strategidokumentet ikke har gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. Rådmannen forventer at endringene ikke skal svekke tryggheten for tilgang til og kvaliteten på helsetjenesten Side 43 av 53

44 til innbyggerne. Endringene vil kreve et systematisk og tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til oppgavefordeling. Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at styret i Helse Midt Norge RHF burde i en slik viktig sak ha avventet behandlingen av Strategi 2020 til den sentrale politiske behandlingen av Samhandlingsreformen er gjennomført før Helse Midt- Norge RHF utmeisler sin egen strategi fram mot Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid med kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny gjennomgang av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Rådmannen mener at Strategi 2020 legger opp til at den framtidig oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene skal bygges på prinsippene som er foreslått i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter. 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? Det legges opp til en desentralisering av flere oppgaver, spesielt for de største pasientgruppene, hvor behovet for spesialisthelsetjenester skal dekkes av lokalsykehusene, eller gjennom desentraliserte poliklinikker/dagtilbud. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må styrkes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Rådmannen ser det derfor som en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. Andre tilbakemeldinger På side 30 i strategidokumentet så er antall fødsler i 2007 i Helse Midt-Norge tatt inn som en oversikt. Rådmannen mener at fødselstallene for årene 2008 og 2009 også burde ha vært tatt inn som informasjon i høringsdokumentet. Rådmannen ser det som viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Det gjelder i første rekke hva som legges av faglig innhold i begrepene, rolle og ansvar for aktørene, og hva som er planlagt organisering av de forskjellige tilbudene, herunder finansiering og lovgrunnlag. Som eksempel kan nevnes FAM (felles akuttmottak), lokalmedisinsk senter (LMS), distriktsmedisinsk Side 44 av 53

45 senter (DMS), og tilsvarende betraktninger rundt desentraliserte intermediærposter, forsterket sykehjem osv. Det er viktig at aktørene i helsedebatten snakker om det samme når løsninger blir diskutert og vedtatt. Side 45 av 53

46 Levanger kommune Sakspapir Søknader om økonomisk støtte Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen Arkivref: 2010/682 - /223 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende søknader innvilges: Nr. Søker Innstilt beløp 03 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon NT St. Olavsloppet Åsenportalen Reithaug Skolemusikkorps Levanger Bygdeboknemnd Norges Blindeforbund NT Trygg Trafikk (sentralt/lokalt) Mental Helse Levanger Levanger FK Junior 1 (revitalisert overbyggingsklubb) Skogn Maritime Forening (allerede mottatt støtte fra friområdemidler) Gullstjerna 4 H, Åsen Skogn Barne og Ungdomskor Asbjørn D. K. Eklo Levanger Idrettsråd Frol I. L. orientering Åsen Museum og Historielag Bamberg Arbeidskirke IL Sverre, sykkelavd Samlet beløp, kr ,-, belastes konto nr Div. overføringer og tilskudd. 3. De øvrige søknader avslås under henvisning til retningslinjer, jfr. F-sak nr. 32/08, skjønnsmessige vurderinger og budsjettmessige årsaker. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Side 46 av 53

47 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknadene Saksopplysninger: Retningslinjer i forbindelse med formannskapets tildeling av tilskuddsmidler ble vedtatt slik i møte den , jfr. F-sak nr. 32/08: Lag og foreninger kan søke om midler fra Levanger formannskap. Søknadene behandles to ganger i året. Følgende kriterier prioriteres: Tiltak for barn og unge i Levanger kommune av en viss betydning og som omfatter en del barn og unge, det kan være idrettsmesterskap, musikkjubileum, større oppsettinger eller andre arrangement av en viss størrelse. Tilskudd til forebyggende arbeid. Tilskudd til jubileumsmarkeringer. Tilskudd til NM eller større lands eller regionomfattende tiltak som foregår i Levanger og/eller omegn. Tilskudd kan gis til bokprosjekt el. lign. som kan være med på å fortelle Levanger kommunes historie, eller annet som kan være av kommunens innbyggeres interesse. I søknaden må skrives om hvordan arrangementet skal gjennomføres og hvilke grupper som er involvert. Det må også legges ved budsjett. Det gis ikke tilskudd til: Landsomfattende tiltak. Arrangement som omfatter bare voksne personer. Skoleturer o.l. På budsjettet for 2010 er det avsatt kr ,- til formålet. Det er pr. d.d. belastet/er båndlagt kr ,- på konto nr Div. overføringer og tilskudd slik : Solhaug, rusforebygging, Kr ,- Norges Røde Kors, Haitikatastrofen, Kr ,- LHK, Kr ,- LFK, Kr ,- Skogn I.L., ski, Kr ,- Frol I.L., orientering, Kr ,- Skolekorps, 17. mai spilling, Kr ,- Det er således allerede disponert kr ,- av årets bevilgning. I tillegg vil politiske partier få utbetalt støtte over denne konto. Side 47 av 53

48 En har pr. d.d. mottatt søknader slik: Nr. Søker Søknadens formål Søknadssum 01 Innherred Seniorforum BA Midler til forelesnings serie 02 Veksthusringen Øk. og eff. produksjon, miljøvennlig 03 Rusmisbrukernes Behandling, ettervern Interesseorganisasjon NT m.m. 04 FORUT, Solidaritetsaksjon for Innsamlingsaksjon for utvikling barn 05 St. Olavsloppet Utvikling av arragementet 06 Jushjelpa i Midt-Norge Jur. bistand, Ikke oppgitt. lavterskeltilbud 07 Åsen Portalen Info til turister, tilflyttere, beboere og internettbrukere 08 Reithaug Skolemusikkorps Støtte til nye uniformer Levanger Bygdeboknemnd Skogns Historie B. V11. Gårds og slektshistorie for Nesset krets Norges Blindeforbund NT Lydavis for abonnenter Norsk Fosterheimsforening NT Kvalitetsheving Kr. 0,50 pr. innbygger fosterhjemsomsorgen 12 Trygg Trafikk (sentralt/lokalt) Trafikksikkerhetsarbeid Ole S. Lunnan Plateprosjekt Slåttejazz Mental Helse Levanger Aktivitet i foreningen LFK Junior 1 (revitalisert Tilsk. til baneleie Moan overbyggingsklubb) 16 Skogn Maritime Forening (allerde Prosjekt Holsand mottatt støtte fra post friluftsliv) Skogn 17 Stefan Aune Støtte av kultivering av ferskvann 18 Gullstjerna 4 H, Åsen Støtte til leie av samfunnshus i forb. med distriktsleir 19 Skogn Barne og Ungdomskor Støtte til barnekorstevne 20 Asbjørn D. K. Eklo Bokutgivelse, Levanger bind 5 21 Mule skolekorps Barne og Ikke oppgitt ungdomsarbeid 22 Levanger Idrettsråd 10 på topp i Levanger utv.støtte 23 Frol I. L., orientering NM i sprintorientering Åsen Museum og Historielag Skifting av tak på Elvheim 25 Bamberg Arbeidskirke Støtte til ungdomsarrangement IL Sverre, sykkelavd. Arr. NM veteraner Side 48 av 53

49 Vurdering: Rådmannen har vurdert de respektive søknader i medhold av retningslinjene som ble vedtatt i F-sak nr. 32/08 av den På bakgrunn av retningslinjene og skjønnsmessige vurderinger, foreslås følgende fordeling av tilskuddsmidlene for 1. halvår 2010 : Nr. Søker Innstilt beløp 03 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon NT St. Olavsloppet Åsenportalen Reithaug Skolemusikkorps Levanger Bygdeboknemnd Norges Blindeforbund NT Trygg Trafikk (sentralt/lokalt) Mental Helse Levanger Levanger FK Junior 1 (revitalisert overbyggingsklubb) Skogn Maritime Forening (allerede mottatt støtte fra friområdemidler) 18 Gullstjerna 4 H, Åsen Skogn Barne og Ungdomskor Asbjørn D. K. Eklo Levanger Idrettsråd Frol I. L. orientering Åsen Museum og Historielag Bamberg Arbeidskirke IL Sverre, sykkelavd Side 49 av 53

50 Levanger kommune Sakspapir Oskars AS Restaurantdrift Levanger - Søknad om overføring av skjenkebevilling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/520 - /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1,2 og 3 for foretaksnummer , Oskars Restaurantdrift Levanger, overføres til foretaksnummer , Oskars Pub & Bar/Bardrift Levanger. 2. F.nr , Leif Magne Sollund, og f.nr , Wigdis Eklo Sollund, godkjennes som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. 3. Skjenkebevillingen løper til den i de samme lokaler i Kirkegt Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad. 2.Lensmannens uttalelse. 3. Kemnerens uttalelse. Saksopplysninger: Grunnet organisatoriske endringer, har foretaksnummer , Oskars AS Restaurantdrift Levanger, i brev av den 8. januar 2010 søkt om at stedets alminnelige skjenkebevilling i gruppe 1,2 og 3 overføres til nystiftet selskap, foretaksnummer , Oskars Pub & Bar/Bardrift Levanger. Skjenkeområdet er som tidligere relatert til lokalene i Kirkegt og skjenkebevillingen løper til den Omsøkt styrer og stedfortreder er de samme personer som er godkjent i dag : Side 50 av 53

51 F.nr Leif Magne Sollund F.nr Wigdis Eklo Sollund Aktørene har drevet i bransjen i ca. 20 år og er således godt kjent. Levanger kommune Formannskapet Innkalling Søknaden har i medhold av alkohollovens 1-7, 2. l., vært forelagt politiet v/lensmannen i Levanger og kemneren til uttalelse. Det fremkom her ingen merknader til søknaden. Vurdering: Rådmannen har vurdert søknaden ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av K-sak nr. 038/01. Virksomheten har drevet i de samme lokaler i en årrekke på en seriøs måte og jeg vil på bakgrunn av en totalvurdering tilrå at søknaden innvilges. Side 51 av 53

52 Levanger kommune Sakspapir Økonomiplan videre arbeid og prosess Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til forslaget til framdrift og arbeidsopplegg Til dialogseminaret 28.4 forbereder følgende formannskapsmedlemmer innlegg på følgende tema: Tema: Navn: Økonomi Levanger som samfunn Helse Oppvekst Kultur Infrastruktur Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunelovens 44 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gruppebesvarelsene fra dialogseminaret i Åre Saksopplysninger: Ut fra erfaringene og tilbekemeldinger under behandlingen av fjorårets økonomiplan og besvarelsene på gruppearbeidene i Åre har rådmannen lagt opp til følgende framdrift for arbeidet med økonomiplan : Oppstart av prosessen: Dialogkonferansen, Åre 19. februar Administrasjonen utarbeider årsrapport 2009 og formulerer hovedproblemstillinger: mars 2010 Dialogseminar mellom kommunestyret, enhetsledere og tillitsvalgte 28. april Kommuneproposisjonen presenteres først på mai Rådmannen presenteres forslag for Administrasjonsutvalget 20. mai Side 52 av 53