Hammerfest kommune. Møteinnkalling. 1/05 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: Torsdag Tidspunkt: Kl.

Transkript

1 Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 1/05 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: Torsdag Tidspunkt: Kl. 12:00 Forfall meldes snarest mulig og innen 11. januar 2005 på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 001/05 Gjenreisningsmuseet rolle i konsolideringsprosessen. Forslag til endringer av kommunestyrets vedtak PS 002/05 Utarbeidelse av grafisk profilveileder for Hammerfest kommune PS 003/05 NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner. Distriktskommisjonen. KOU 2004:1 Sterke regioner. Kommunenes sentralforbund. Høringsuttalelse. PS 004/05 NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner. Regionalpolitikken. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Høringsuttalelse PS 005/05 NOU 2004:19 Distriktskommisjonens utredning. Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk. PS 006/05 Flomkatastrofen i Sørøst-Asia - Økonomisk bistand PS 007/05 Diverse referatsaker til formannskapsmøte den PS 008/05 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet desember 2004 Tilleggssak PS 009/05 Månedsoppgjør skatt november 2004 Tilleggssak PS 010/05 Månedsoppgjør skatt desember 2004 Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest Rådhus, Servicekontoret Storgata kommunehus, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 2

3 3 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Espen Rønning Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 03/ Arkivnr.: C50 &23 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 001/05 Formannskapet Kommunestyret Sak: Gjenreisningsmuseet rolle i konsolideringsprosessen. Forslag til endringer av kommunestyrets vedtak I. Saksdokumenter (vedlagt) Notat angående konsolideringsprosesen utarbeidet av Hanne Stien v/gjenreisningsmuseet II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Den behandlet kommunestyret sak om opprettelse av interkommunalt driftsselskap for museene i Hammerfest, Nordkapp, Gamvik, Berlevåg og Måsøy. Pkt. 8 og 9 i kommunestyrets vedtak lyder: 8. Det forutsettes at der tilføres midler i tråd med tidligere opplegg for statlig finansiering før endringen iverksettes. 9. Avtalen forutsetter at arbeidet for at Gjenreisningsmuseet i Hammerfest skal få nasjonal status gjenopptas og iverksettes. Disse to formuleringer har i ettertid vist seg å være uheldige. Når det gjelder midler fra staten har vi fått opplyst (bl.a. fra fylkeskonservatoren) at de museer som allerede har gått inn i konsoliderte enheter har fått ekstra midler. Fra statlig hold opereres det med en klar forutsetning om at man først må vise til konkrete resultater (dvs. sluttførte konsolideringsprosesser) før man blir tilført ekstra midler. Hittil har det først og fremst vært fokusert på muligheten for å få økte tilskudd/midler. Det viser seg nå at unnlatt konsolidering også kan føre til at museene mister statlige tilskudd som de har hatt til nå. Dette er blitt opplyst fra fylkeskonservatoren og fremgår av St.prp. nr. 1 (Kultur- og kirkedepartementet) side 94. På denne bakgrunn ser administrasjonen det som viktig at konsolideringsprosessen sluttføres så fort som mulig. Pkt. 8 i kommunestyrets vedtak stenger for dette, og vi foreslår derfor at vedtaket endres ved at dette pkt tas ut.

4 4 Når det gjelder nasjonal status er det slik at det som følge av ABM-meldingen fra 2000 ikke lenger opprettes nasjonale museum. I stedet forutsettes opprettelse av nasjonale nettverk av museer. For å bli med i et nasjonalt nettverk må Gjenreisningsmuseet være en del av en konsolidert enhet. Administrasjonen foreslår derfor at også pkt. 9 tas ut av vedtaket. IV. Saksbehandler innstilling: Hammerfest kommunestyres vedtak av , sak 072/04, endres ved at pkt. 8 og 9 tas ut av vedtaket. Nytt vedtak blir da slik: 1. Hammerfest kommune slutter seg til å opprette et interkommunalt selskap (IKS) for museumsdrift i kommunene Hammerfest, Nordkapp, Gamvik, Berlevåg og Måsøy. 2. Kommunen gir sin tilslutning til selskapsavtale, inntatt som vedlegg 2 til saksframlegget. 3. Eiernes strategi for selskapet er: Selskapets formål er å koordinere formidling, forskning og dokumentasjon av kystkultur og gjenreisningshistorie Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS skal arbeide for å tjene samfunnet og dets utvikling og være tilgjengelig for alle Museene skal samle inn, forske i, formidle og stille ut materielle vitnesbyrd om mennesket og dets omgivelser i studie- og utdanningsøyemed og følge ICOM's museumsetiske regelverk. Museene skal gjøre allmenheten kjent med sitt materiale og sine resultater Museenes viktigste ansvarsområde er: o Kystkultur i Finnmark, med særlig vekt på fiskerihistorie o Evakuerings- og gjenreisingshistorien til Finnmark og Nord-Troms o Samtidsdokumentasjon i fylket, med særlig vekt på de store samfunnsmessige endringer i samtida. o Museene har en spesiell plikt til å ivareta det flerkulturelle Finnmark. Som konsolidert enhet skal selskapet arbeide for at museene får et godt faglig og vitenskapelig fundament, gode bevaringsforhold for samlingene og en tilrettelegging som sikrer et bredt publikum tilgang til dem. Museene skal yte faglig bistand til hverandre. Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS skal bidra til og delta i felles museumsfunksjoner på fylkesnivå, samt delta i utviklingen av nasjonale og internasjonale museumsnettverk. Museenes samlinger og eiendommer eies av det enkelte museum/kommune, og representantskapet fører kontroll med museenes samlinger og påser at de blir registrert og oppbevart etter museal standard. 4. Som kommunens representant i representantskapet velges: Tom Mortensen Hanne Husvik Willy Olsen Som vararepresentant velges:

5 1. Peder Wang Norderud 2. Kristine Jørstad Bock 3. Arnulf Olsen 5 Valget gjelder for kommunevalgperioden Kommunens representant(er) gis fullmakt til å representere kommunen i stiftelsesmøtet. 5. Kommunens innskudd i selskapet settes til kr , herav innbetales kr Beløpet bevilges over konto Samtlige medarbeidere ved de nåværende museene tilbys stilling i det nye selskapet med grunnlag i reglene om virksomhetsoverdragelse, jfr. aml. kapittel XII A. Medarbeiderne beholder ved overføringen nåværende pensjonsordning, lønnsforhold og tariffbestemte forsikringsordninger, med uavbrutte rettigheter 7. Kommunen forplikter seg til å bli i selskapet minimum 3 år fra stiftelsesdato. Hammerfest kommunes representanter i stiftelsesmøtet foreslår Hammerfest som lokaliseringssted for selskapets forretningskontor og administrasjon. Hammerfest, den Espen Rønning Juridisk rådgiver Rådmannens innstilling: Som saksbehandlers. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

6 6 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Gerd Hagen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 002/05 Formannskapet Sak: Utarbeidelse av grafisk profilveileder for Hammerest kommune I. Saksdokumenter (vedlagt) Prosjektbeskrivelse Utarbeidelse av grafisk profilveileder av II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen III. Saksutredning Det vises til vedlagte prosjektbeskrivelse av Hammerfest kommunes administrative ledergruppe (LG) hadde saken til behandling og fattet slikt vedtak: LG støtter et slikt prosjekt og vil delta i arbeidet LG blir representert i prosjektet av Grethe Nissen LG ønsker å forankre prosjektet i formannskapet Rådmann er prosjektansvarlig Med henvisning til prosjektbeskrivelsen og ledergruppens vedtak innstiller administrasjonen på at prosjektet blir realisert i henhold til prosjektbeskrivelsen. IV. Saksbehandler innstilling: Hammerfest formannskap vedtar å få utarbeidet en grafisk profilveileder for Hammerfest kommune. Hammerfest, den Gerd Hagen Kultursjef/ prosjektleder Etatsjefs innstilling:

7 7 Hammerfest, den Odd Edvardsen sektorsjef Rådmannens innstilling: Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

8 UTARBEIDELSE AV GRAFISK PROFILVEILEDER FOR HAMMERFEST KOMMUNE 8 Prosjektbeskrivelse 1.0 Begrunnelse for behovet Hammerfest kommunes visuelle ansikt utad uttrykker seg på en ganske uryddig og uklar måte. Visualiseringen gjennom kommunens hjemmeside, trykksaker av forskjellige slag, annonsering m.m. er svært så mangeartet og har ingen enhetlig grafisk profil. Hammerfest kommune fremstår slik på en lite profesjonell måte. 2.0 Hensikt Hammerfest kommune er vekstkommunen fremfor noen i nord. Her er stor aktivitet på mange plan. Vi får stor oppmerksomhet fra regionen, landet for øvrig og også internasjonalt. Dette medfører at vi framstår utad som en interessant kommune med optimisme og vekstkraft. For å møte all denne oppmerksomheten er det et sterkt behov for at Hammerfest kommune, som et offentlig forvaltningsorgan, kan fremstå med en fremtidsrettet og enhetlig visuell identitet som bidrar til å understreke kommunens vekst, ambisjoner og profesjonalitet. Kommunens eneste solide og aksepterte identitetsmerke er et nyrevidert byvåpen som må inngå i den grafiske profilen. En kommune sier det slik: Hensikten med en grafisk profil er at ansatte, innbyggere og alle andre som kommer i kontakt med (..)Hammerfest kommune, (..) skal kunne forholde seg til èn visuell identitet. Den grafiske profilen gir et helhetlig utseende på alt materiale, fra brevpapir og visittkort til annonser, publikasjoner og skilt. I dagens og fremtidens samfunn er det viktig både å bli sett og gjenkjent. Det er derfor nødvendig med en felles visuell identitet som styrker kommunens bedriftskultur og det interne samholdet, samtidig som det signaliserer enhet; vi står for de mål og verdier vi har samlet oss om. Hensikten med en enhetlig grafisk profil har også en effektiviserings- og samordningsgevinst. En videre utvikling av kommunens felles innkjøpsordning vil derfor være fornuftig. Man trenger ikke lenger å bruke penger på å få laget ny profil, nye symboler, ny layout, valg av skrifttyper osv hver gang det skal lages nytt presentasjonsmateriale. Med tilrettelagte maler for annonser, lysark, brosjyrer m.m. vil det bli kostnadseffektivt å produsere materiale og enklere for alle ansatte å kommunisere med kommunens målgrupper. Oppfølging av ny profilveileder må være slik at alle kommunale sektorer, virksomheter og resultatenheter samt folkevalgte blir pålagt å følge profilprogrammet, se pnkt 4.0 organisering. Det nye slagordet bør behandles gjennom den grafiske profilen. Hvor og når skal slagordet brukes må vurderes.

9 Sammen for Hammerfest er basert på følgende verdigrunnlag: Lagånd i form av medansvar, at vi er inkluderende og fremmer samhandling og dialog. Se mer i økonomiplan for Visjon og Målsetting Hva er Hammerfest kommunes karakter i 2004? Jo, Hammerfest er, på den ene siden, geografisk plasser nært opptil den arktiske sone i vakre naturomgivelser og har status som verdens nordligste by. På den annen side satser Hammerfest stort på gassutvinning og ny teknologi, bl.a. innen ulike former for energi. Hammerfest bør derfor få en overordnet visualisering som forener elementene geografisk plassering -(eks. lys -kulde) og ny energi -(eks. lys - varme) for å skape en fremtidsrettet og klar identitet for kommunen. Visjon: Hammerfest kommune fremstår visuelt i skjæringspunktet mellom elementene den geografiske plassering og nye energiformer. Målsetting for prosjektet er: Hammerfest kommune skal fremstå med en fremtidsrettet og enhetlig, grafisk profil på alt trykt og digitalt materiale som brukes til all intern og utadrettet virksomhet. 4.0 Organisering Det nedsettes en prosjektgruppe på fire personer som foreslås å være: Gerd Hagen, prosjektleder PKU-sektoren Grethe Johannessen, leder av servicekontoret Bjørn Walsøe, næringskonsulent på næringsavdelingen Grethe Nissen, representant for administrativ ledergruppe Prosjektet er forankret administrativt i Hammerfest kommunes ledergruppe som fungerer som styringsgruppe med rådmann som prosjektansvarlig. Vedtatt Når profilhåndboken foreligger ferdig legges den frem for politisk vedtak. Enkelte kommuner, som har fått laget profilhåndbok, har sørget for å få den politisk vedtatt. På denne måten forpliktes alle sektorer, virksomheter, resultatenheter og folkevalgte å følge profilprogrammet. Hvis positiv vedtak i formannskapet, informeres resten av organisasjonen om prosjektet og alle oppfordres til å vente med produksjon av nye trykksaker og lignende til ny grafisk profilveileder foreligger. Prosjektgruppa kartlegger behovet, i samarbeid med sektorene og resultatenhetene, for hvilke type trykt og digitalt materiell som vil bli underlagt en ny grafisk profil. Behovet beskrives mer konkret, for så å bli sendt grafiske firma for pristilbud (innenfor terskelverdien på kr ,-) på utarbeidelse av en grafisk profilveileder for Hammerfest kommune. Her er minst 2-3 varianter på pris- innhenting, f.eks: Åpen pris- innhenting i for eksempel Nord-Norge Utvalgte firma i Nord-Norge/Norge gis anledning til å komme med pristilbud Et konkret firma inviteres til å gjøre det grafiske arbeidet (her er et firma som, akkurat nå i for bindelse med Landkjenneprosjektet, allerede har kommet med et innspill til grafisk profil uten ekstra omkostninger for Hammerfest kommune.

10 Profilveileder utarbeides av valgte firma i samarbeid med prosjektgruppa med åpning for høring/uttalelse i kommuneorganisasjonen. 10 Den ferdige og vedtatte profilveilederen presenteres i kommuneorganisasjonen for en forpliktende iverksettelse og bruk. Det gis en konkret frist for å bruke opp gammelt trykt- og digitalt materiale på samme måte som det ble gjort for det nyreviderte byvåpenet. Unntaket blir at kommunens hjemmeside kanskje vil måtte ha litt lengere tid for ny profil. Servicekontoret får i oppgave å være profilpoliti for å påse at alle bruker profilveilederen som vil være tilgjengelig både i trykt og digital versjon. 5.0 Beskrivelse/innhold En grafisk profilveileder skal bestå av følgende elementer: Hovedelementer: byvåpen og evnt. andre symboler og symbolelementer, fargebruk -(felles profilfarger), skrifttyper trykt og digitalt -(felles profilskrifter), skrivemåter, plassering -(visuell ryddighet), bakgrunn, formater og typer papir avhengig av produkt. Objekter for ny profil, hvor man må gjøre en prioritering (her inngår både trykt og elektronisk objekter), Eksempel: Trykt materiell: brevark, standard maler for t.eks. faks-notat-protokoll-forsider på budsjett-tertial-årsrapport osv., lysark, konvolutter, visittkort og hilsningskort, følgesedler, utforming av skjemaer, annonser, brosjyremateriell. Annen type objekter: dekor/identifikasjon på biler, tekstiler og gjenstander/gaver m.m. Elektronisk informasjon: Internettsider trinn 1 med ny profil/layout på startsiden og bruk av byvåpenet på de påfølgende sider, meldinger og vedtak mm. Profilveilederen vil være tilgjengelig på kommunens nettside. På et senere tidspunkt: Skilter: Fasadeskilt, dørskilt, opplysningsskilt Merking av uniformer og arbeidstøy. Teknisk materiell: kommunes biler og maskiner 6.0 Økonomi Budsjett: Samlet budsjett for utarbeidelse av en grafisk profil med profilveileder er satt til kr ,-. (denne kostnaden dekker ikke produksjon av nytt forbruksmateriell, det bekostes av de enkelte sektorer, virksomheter m.fl. slik som i dag) Kostnaden er satt etter undersøkelse i markedet. Dessuten kan man bygge ut veilederen senere om behovet for grafisk tilpassing til flere og evnt. helt nye objekter skulle melde seg. Finansiering: Prosjektet fullfinansieres gjennom eksterne utviklingsmidler. 7.0 Fremdriftsplan

11 Prosjektet beregnes å være ferdig innen høsten Bruk av profilveilederen Når profilveilederen foreligger trykt og digitalisert vil alle som skal produsere ulike typer trykksaker, digital info. el.l. gå til veilederen, finne den aktuelle malen for det aktuelle produkt og få det produsert. Tilsvarende gjelder for de store felles innkjøp av forbruksmateriale. Å få laget en profilveileder for Hammerfest kommune vil i denne sammenheng være en ikke- kommunal utgift til en kommunal inntekts ervervelse. I tillegg sparer man mye arbeid/kapasitet hver gang man har behov for å lage nytt presentasjons- og informasjonsmateriell. Hammerfest med oppdateringer fra LG møte Gerd Hagen (sign) Grethe Johannessen Bjørn Walsøe Prosjektleder Leder av servicekontoret Næringskonsulent Se som har en fin profilveileder i farger.

12 12 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jens Are Breivik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 04/ Arkivnr.: 026 &13 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 003/05 Formannskapet NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner. Distriktskommisjonen. KOU 2004:1 Sterke regioner. Kommunenes Sentralforbund. Høringsuttalelse. Saksdokumenter (vedlagt) Alta kommune. Saksframlegg og beslutningsgrunnlag KOU 2004:1 Sterke regioner (Kortversjonen) Finnmark fylkeskommune. Distriktskommisjonen/Sterke regioner Måsøy kommune. Ordførerens saksframlegg NOU 2004:19 Distriktskommisjonen utredning er utsendt tidligere. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksutredning Dette er en stor og innfløkt sak hvor det foreligger forskjellige utredninger over samme tema. Jeg viser imidlertid til det saksframlegg som på regionrådets foranledning er utarbeidet av Alta Kommune v/ plansjefen, hvor det er foretatt en gjennomgang av saken. Saksbehandler innstilling: 1. Hammerfest kommune slutter seg til Distriktskommisjonens flertallsinnstilling og KS s utredning vedr. sterke regioner om et sterkere direkte folkevalgt regionalt nivå. 2. Hammerfedst kommune støtter Distriktskommisjonen sine forslag om omfattende desentralisering og samordning av virkemidler i distrikts- og regionalpolitikken til et regionalt folkevalgt nivå. Dette vil avgjort bidra til å skape vekst og utvikling i de ulike regioner og utløse mer av det verdiskapningspotensialet som er i regionene. 3. Hammerfest kommune slutter seg i hovedsak til Distriktskommisjonens forslag om hvilke konkrete oppgaver som bør legges til det folkevalgte regionale nivået. Det er særlig viktig at dette nivået også får myndighet over den regionale stat. 4. Hammerfest kommune anbefaler følgende regionmodell: (her må modellen skrives inn etter vedtak)

13 Hammerfest, den Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Jens Are Breivik rådgiver 13 Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

14 14 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jens Are Breivik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 04/ Arkivnr.: 026 &13 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/05 Formannskapet NOU 2004:19 Del 2 Livskraftige distrikter og regioner. Regionalpolitikken. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Høringsuttalelse. Saksdokumenter (vedlagt) NOU 2004:19 Distriktskommisjonens utredning er tidligere utsendt i sin helhet. NOU 2004:19 Del 2 om regionalpolitikken og fylkeskommunens som regional utviklingsaktør Saksdokumenter (ikke vedlagt) For øvrig vises til annen sak om ny regioninndeling. Saksutredning Regionrådet har anmodet kommunenes næringsavdelinger utarbeidet utkast til høringsuttalelse i saken. Næringssjef Stig Arne Hansen i Nordkapp kommune har forestått dette arbeidet og uttaler følgende: Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Resymè: Distriktskommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 7.februar Kommisjonen fikk som mandat å foreta en gjennomgang av helheten i dagens distrikts- og regionalpolitikk. Utredningen er nå sendt på høring med to høringsfrister. Denne høringen omfatter fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Forslag til vedtak: Både utredningen til effektutvalget NOU 2004:2 - Effekter og effektivitet og utredningen til distriktskommisjonen NOU 2004:19 - Livskraftige distrikter og regioner viser at det neppe er organiseringen av regionalutvikler- rollen som vil være avgjørende i forhold til om distriktene skal klare å etablere lønnsomme næringer og stabil bosetting. I perspektivet regional utviklingsaktør er det mindre interessant om dagens system med fylkeskommuner blir beholdt, eller om man oppretter større regioner.

15 15 Effektene av statens politikk er størst når sektorpolitikken er koordinert på tvers av politikkområder og gitt en territoriell samordning med tverrgående distriktspolitiske mål. Det vil derfor være mye å oppnå i dette perspektivet ved å gjøre regionalpolitikken bredere og ved å desentralisere flere oppgaver til regionnivået, hvilket innebærer ansvaret for en del av de virkemidler som i dag forvaltes av staten på sentralt nivå. Det å få desentralisert betydelig mer makt fra staten til et folkevalgt regionalt nivå ser ut til å være den største utfordringen i dag. Utredning: Distriktskommisjonens utredning Livskraftige distrikter og regioner er sendt på høring med to høringsfrister. For de tema som er knyttet til fremtidig fylkes- og kommunestruktur, oppgavefordeling og maktfordeling/regionalisering, har KRD satt 14 oktober, 2005 som høringsfrist. Oppfølging av andre tema som Distriktskommisjonen omtaler i sin utredning, vil bli fulgt opp i kommende stortingsmelding om regionalpolitikken Denne stortingsmeldingen vil bl.a. omfatte en vurdering av fylkeskommunens nye rolle som regional utviklingsaktør. Meldingen vil drøfte helheten i dagens distrikts- og regionalpolitikk. For disse tema er det satt en høringsfrist på 3 måneder, med 14.januar som svarfrist. Fylkesordførerkollegiet i KS har ønsket en helhetlig tilnærming til disse temaene (makt og myndighet, oppgavefordeling, antall forvaltningsnivåer, størrelse på regioner og geografiske inndelinger) og har oppfordret fylkeskommunene om å se høringene i sammenheng. Fylkesrådmannen i Finnmark har valgt å følge anbefalingen fra KS. Som et resultat av ansvarsreformen fikk fylkeskommunene fra 2003 ansvaret for hoveddelen av midlene til det som kalles den smale distriktspolitikken. Intensjonen med reformen har vært å styrke fylkeskommunens rolle som regionalpolitisk aktør og øke effektivitet og måloppnåelse innenfor regional utvikling. Midlene skal styrke fylkets mulighet til å utforme egne strategier for å utvikle regionale fortrinn og verdiskapingspotensial, og tilpasse virkemiddelbruken til regionale utfordringer. Det er i følge brevet som følger høringsrunden blant annet dette man skal ta stilling til, har Finnmark Fylkeskommune gjort en god jobb som regional utviklingsaktør? I følge Effektutvalgets vurderinger har totaliteten av virkemidler innenfor den smale distriktspolitikken hatt gode effekter i forhold til verdiskaping og svikt i kapitalmarkedene, høy grad av måloppnåelse, og er relativt kostnadseffektive. I Effektutvalgets vurderinger legges blant annet vekt på at de distriktsrettede virkemidlene i hovedsak har større effekt i distriktene enn mer generelle, nasjonale næringspolitiske tiltak som i liten grad når distriktsbedriftene. Noen av de distriktspolitiske bevilgningene er brukt på satsinger innrettet mot kommuner/områder som over tid har vært preget av synkende folketall og andre negative demografiske utviklingstrekk som utflytting av ungdom og skjev kjønnsfordeling. Flere av disse programmene er svært positiv evaluert men ikke videreført som nasjonale satsinger. En evaluering foretatt av Høgskolen i Sogn og Fjordane viser til svært gode resultater, både hva angår mobilisering av innbyggere for lokalsamfunnet samt utvikling av arbeidsplasser. Gjennom å få et positivt fokus på bygdas muligheter har man rekruttert velutdannet ungdom tilbake som etablerere av egen virksomhet. Programmene har også vært viktige for å skape positiv markedsføring av bygdene til potensielle tilflyttere.

16 Det å komme med klare konklusjoner på fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør etter så kort tid, er vanskelig. Og kanskje er det slik at det ikke er selve organiseringen som skaper utfordringene for en regional utviklingsaktør, men heller den manglende samordningen på tvers av politikkområdene samt en del andre momenter som klart framkommer i effektutvalgets- og distriktskommisjonens arbeid. 16 Vi vet at rammevilkårene for økonomisk virksomhet, og for opprettholdelse av et bredt privat og offentlig tjenestetilbud i distrikts-norge har gjennomgående blitt dårligere de senere årene. Dette har i følge effektutvalget sammenheng med innstramminger i statlig aktivitet i distriktene. Vi har fått en forsterket sentraliseringseffektsom må forventes å fortsette, og der takten bare kan bremses ved at det skapes politisk vilje for nasjonale mottiltak. Det er videre allment antatt at EØS- avtalen begrenser mulighetene til å sette inn virkemidler i den smale næringsrettede distriktspolitikken. Effektutvalget har påvist at Norge ikke ønsker å utnytte de muligheter avtalen gir rom for i dag. Det i seg selv er en fare for at norsk næringsliv sitter igjen med svakere virkemidler enn konkurrentene i EU. Når det gjelder etablering av offentlige arbeidsplasser kjenner vi til at Oslo regionen økte med 2000 arbeidsplasser i 2003, og at Nord-Norge taper i denne konkurransen. Osloregionen har alene om lag 45 % av antall årsverk i den statlige kjernevirksomheten, mot om lag 22 % av befolkningen, og på 1990 tallet er det spesielt her at antallet statsansatte har vokst, mens sysselsettingen er redusert i de mest perifere kommunene. Innenfor den smale distriktspolitikken finner vi næringspolitiske virkemidler øremerket distriktene. Det dreier seg bl.a. om kommunale og fylkeskommunale midler til næringsutvikling, nasjonale program for regional utvikling og SNDs virkemidler. I 2003 dreide det seg totalt om 1,4 milliarder kroner. Denne støtten er blitt redusert med 0,8 milliard i løpende priser fra I tillegg kommer BU-midler til nye næringer i landbruket på 143 millioner. Dette er en halvering siden år Effektutvalget understreker at en rekke evalueringer har vist at disse verktøyene har hatt god effekt, både når det gjelder verdiskaping og når det gjelder å overbygge svikt, særlig i kapitalmarkedene. Distriktskommisjonen anbefaler bl.a. følgende hovedprinsipp og hovedoppgaver lagt til et nytt regionalt folkevalgt nivå vedrørende regional planlegging og næringsutvikling, områder som er sentrale for en rolle som regional utviklingsaktør: C. Viktige oppgaver knyttet til regional planlegging og næringsutvikling: - Ha ansvar for regional planlegging - Utforme en helhetlig arealpolitikk tilpasset regionens utfordringer - Ha myndighet og oppgaver knyttet til miljø, ressursforvaltning, fiskeri, landbruk og a-etat - Forvalte midler til næringsutvikling (smal distriktspolitikk) innenfor et utvidet ansvarsområde - Videreutvikle rollen som bestiller overfor Innovasjon Norge - Ha et ansvar i forhold til SIVAS utviklingsarbeid, bygdeutvikling osv. - Forvalte tilstrekkelige midler til at høgskoler motiveres til å innrette sin aktivitet i tråd med regionale utviklingsstrategier - Sikre større innflytelse innenfor forskning og utvikle rollen som bestiller av relevant forskning - Ha ansvar for utbygging av bredbånd til de deler av landet der en slik utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

17 17 I Finnmark fylkeskommunes saksframlegg til Distriktskommisjonens utredning står det: Med bakgrunn i Distriktskommisjonens anbefalinger, konstaterer vi følgende: - Finnmark Fylkeskommune er i stand til å utføre flesteparten av oppgavene som kommisjonen anbefaler løst på regionalt nivå - Ved å få tilført økte ressurser (penger og kompetanse), vil Finnmark fylkeskommune kunne utføre samtlige oppgaver, alene eller i samarbeid med Landsdelsutvalget eller andre samarbeidspartnere Skal det utvikles sterke regionale miljøer basert på regionenes egne fortrinn stiller distriktskommisjonen to fundamentale krav til politikken: - Politikken må kunne tilpasses de forutsetninger, utfordringer og muligheter som finnes i den enkelte region, dvs. regionalt tilpasset politikk. Og i tråd med effektutvalgets konklusjoner legger også distriktskommisjonen vekt på at det er den brede politikken som legger grunnlaget for regional utvikling, og sektorpolitikken har størst effekt når politikkområdene samordnes. Skal samordningen styrkes må det gis nødvendig myndighet og virkemidler til de beslutningsorganer som har ansvar for en reell koordinering. Dette ansvaret kan ligge på nasjonalt eller regionalt nivå, hos folkevalgte eller administrative organer. Hvordan det territorielle og tverrsektorielle samordningsansvaret skal organiseres er i følge distriktskommisjonen kanskje det viktigste veivalget regionalpolitikken står overfor i et langsiktig perspektiv. - Politikken må formes nedenfra. Det er i følge distriktskommisjonen viktig at det er ute i lokalsamfunnene og i den enkelte region at grunnlaget for vekst og utvikling ligger. Politikken må derfor utformes nærmest mulig de som berøres. Den må ha en demokratisk forankring, der viktige prioriteringer og beslutninger treffes av folkevalgte organer. Videre må den utformes i partnerskap med de aktører som representerer potensial og drivkrefter, det vil si næringsliv, kapitalkilder, kompetansemiljøer og mennesker med initiativ og pågangsmot. Vektskraft kan ikke genereres ovenfra. Den må mobiliseres nedenfra, og politikken som føres må være forankret i det samfunnet den skal virke. For å ivareta dette ansvaret som kommisjonen skisserer vil det være behov for et høyt kvalifisert administrativt apparat på regionalt nivå. Det statlige administrasjonen forutsettes tilsvarende nedbygd. Det synes urimelig å skulle forkaste det arbeidet Finnmark fylkeskommune har gjort som regional utviklingsaktør etter et års virke. Vi som arbeider innenfor dette fagfeltet vet at vi opererer i et marginalt område hvor det å skape lønnsomme næringer krever et lengre perspektiv enn det man legger til grunn i denne høringen. I tillegg kan det se ut som om det er den sentrale politikken og den manglende viljen til desentralisering av makt som skaper de største utfordringene for måloppnåelse og effektivitet innenfor regional utvikling. Saksbehandler innstilling: Både utredningen til effektutvalget NOU 2004:2 - Effekter og effektivitet og utredningen til distriktskommisjonen NOU 2004:19 - Livskraftige distrikter og regioner viser at det neppe er organiseringen av regionalutviklerrollen som vil være avgjørende i forhold til om distriktene skal klare å etablere lønnsomme næringer og stabil bosetting.

18 18 I perspektivet regional utviklingsaktør er det mindre interessant om dagens system med fylkeskommuner blir beholdt, eller om man oppretter større regioner. Effektene av statens politikk er størst når sektorpolitikken er koordinert på tvers av politikkområder og gitt en territoriell samordning med tverrgående distriktspolitiske mål. Det vil derfor være mye å oppnå i dette perspektivet ved å gjøre regionalpolitikken bredere og ved å desentralisere flere oppgaver til regionnivået, hvilket innebærer ansvaret for en del av de virkemidler som i dag forvaltes av staten på sentralt nivå. Det å få desentralisert betydelig mer makt fra staten til et folkevalgt regionalt nivå ser ut til å være den største utfordringen i dag. Hammerfest, den Jens Are Breivik rådgiver Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

19 19 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jens Are Breivik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 04/ Arkivnr.: 026 &13 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 005/05 Formannskapet NOU 2004:19 Distriktskommisjonens utredning. Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk. Saksdokumenter (vedlagt) Saksdokumenter (ikke vedlagt) Distriktskommisjonens utredning er tidligere utsendt. Saksutredning Kultursjefene i henholdsvis Hammerfest og Alta kommuner har utarbeidet et utkast til uttalelse til Distriktskommisjonens tilrådninger innenfor kultur og idrett, jfr. pkt Saksbehandler innstilling til uttalelse: LEVE RIKSTEATRET! Alta og Hammerfest kommuner, som arrangørsteder for Riksteatrets forestillinger, vil benytte anledningen til å avgi uttalelse til Distriktskommisjonens utredning NOU 2004:19, pnkt 7.4 Konkrete anbefalinger Innenfor kultur og idrett. Under punkt 7.4 Konkrete anbefalinger skriver de: Innenfor kultur og idrett bør flere av riksinstitusjonene for kunst- og kulturformidling (blant annet Riksteatret) vurderes avviklet til fordel for en styrket kulturaktivitet i regionene. Det vil si at midlene eventuelt bør overføres til det regionale nivået. Det er ikke gitt noen nærmere vurdering av hva dette innebærer for Distrikts-Norge og den enkelte region! Og det foreligger ingen forslag til gode alternativer. Alta og Hammerfest kommuner er derfor helt uenig i Distriktskommisjonens anbefaling om å avvikle riksinstitusjoner, i dette tilfelle Riksteateret, som fungerer som et kvalitativt godt riksdekkende teater for hele landet hvor de tilbyr 8-10 forestillinger pr. spillested pr. år i alle kategorier teater på 66 faste kulturhus i hele landet. Dette inkluderer spillesteder i alle fylker. Det blir forestillinger årlig for et stadig voksende publikum (ca per år).

20 20 Riksteatrets har, for oss, stor betydning, er til god inspirasjon for det lokale kulturliv og gir gode og minnerike opplevelser for befolkningen her i Vest Finnmark ved at de formidler profesjonell kunst og kultur ut til folket på et høyt kvalitativt nivå. Riksteatret bruker landets beste scenekunstnere som genererer teaterinteresse hos lokalbefolkningen og derved bidrar til egenaktivitet. Riksteateret er en garantist for kvalitetsteater i et bredt repertoar: Klassikere, drama, nyskrevet dramatikk, komedier, musikaler, teater for barn og unge, figurteater og moderne dans. Riksteateret produserer egne forestillinger og, ikke minst, samproduserer og kjøper inn - eller bytter - forestillinger med andre teatre og frie grupper. Dette inkluderer bruk av flere frilans scenekunstnere fra andre teatre og frie, profesjonelle grupper, faktisk mer enn noe annet teater i Norge. På denne måten blir regionene involvert på en aktiv måte. Riksteatret er et teater med stor profesjonalitet på alle fagområder: Teaterproduksjon, turnéplanlegging, markeds- og informasjonsarbeid og økonomistyring. Stikkord: Timing på engasjement av scenekunstnere samt volum og tilpasning av dekorasjoner. Riksteatret er et teater som er en pådriver i arbeidet for at flere teatre i landet skal produsere kvalitetsteater egnet for Riksteatrets virksomhet. Hvem skal ha denne pådriverrollen hvis Riksteatret avvikles? Riksteatret er et statlig finansiert turnéteater som er en bevisst satsning fra staten på et profesjonelt kulturtilbud til Distrikts-Norge og det mener vi at de fortsatt skal være. Riksteatret er et kostnadseffektivt teater der statens overføringer til teatervirksomhet får best uttelling i forhold til publikum, tilbud og variasjon som sikrer et likeverdig teatertilbud til hele landet uavhengig av fylkeskommunale eller kommunale økonomiske prioriteringer. Riksteatret er et teater som med sin spisskompetanse på turnévirksomhet kan konvertere teaterforestillinger fra stasjonære teatre eller frigrupper til å spilles på ulike kulturhus over hele landet. Riksteatret er et teater som med sin snart 55-årige erfaring med formidling av turnéer er unikt i landet. Riksteatrets erfaring og konsulentvirksomhet med prosjektering, vedlikehold og godkjenning av kulturhusene medvirker til at kulturhusene oppgraderes og trygges også for andre aktører i markedet. I så måte er Riksteatret verdifullt for bla Hammerfest som nå skal bygge Arktisk KulturSenter og for Alta kommune som har sin mye brukte kultursal. Hammerfest, den Jens Are Breivik rådgiver Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

21 21 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Alf E. Jakobsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 04/ Arkivnr.: 223 X03 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 006/05 Formannskapet Sak: Flomkatastrofen i Sørøst-Asia - Økonomisk bistand I. Saksdokumenter (vedlagt) - Henstilling fra KS til kommunene om å yte økonomisk bistand (mail datert ). II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Ingen. III. Saksutredning (bakgrunn / fakta / vurdering / konklusjon) Flomkatastrofen i Sørøst-Asia får stadig flere ofre da tallet på døde og skadde stiger for hver dag som går. I tillegg trenger de overlevende som har mistet alt akutt bistand og infrastrukturen i de landene/områdene som er rammet må snarest mulig komme i gjenge igjen. Akkurat nå er det akutt hjelp det trengs økonomisk og menneskelig bistand til. Ulike hjelpeorganisasjoner og offentlige myndigheter verden over er i sving for å avhjelpe situasjonen i en katastrofe som vi ennå ikke ser det fulle omfanget av. Tragedien har også rammet en rekke familier og enkeltmennesker i Norge. Det er umulig ikke engasjere seg i en slik tragedie. Ulike instanser/organisasjoner og enkeltmennesker i Finnmark i likhet med resten av landet, har engasjert seg for å skaffe midler til det hjelpearbeidet som er igangsatt. Kommunenes Sentralforbund har i likhet med de humanitære organisasjonene sendt henstilling til kommunene i hele landet om å engasjere seg med økonomisk bistand. I Hammerfest har formannskapet etter telefonkontakt mot samtlige medlemmer i formannskapet besluttet å bevilge kr ,- av formannskapets bevilgning til hjelpearbeidet. Dette er restbeløpet som er disponibelt for 2004 på posten. Praktisk legges det opp til at støtten gis gjennom at bevilgningen overføres kontonummeret som Røde Kors i Norge har opprettet til formålet. Formelt må vedtaket godkjennes på første formannskapsmøte i tråd med innarbeidet praksis når det fattes slike vedtak på telefon. Saken legges derfor fram for formannskapet for stadfesting av vedtaket.

22 IV. Ordførerens innstilling: Hammerfest formannskap vedtar å bevilge kr ,- som et økonomisk bidrag til hjelpearbeidet etter flomkatastrofen i Sørøst-Asia/Indiske hav. 22 Beløpet dekkes av formannskapets bevilgning og posten reduseres fra kr ,- til kr 3.000,-. Administrasjonen bes sørge for budsjettregulering til riktig post i forhold til vedtakets karakter. Formannskapet vil oppfordre øvrige Finnmarkskommuner til å bidra med støtte. Hammerfest, den Alf E. Jakobsen ordfører

23 23 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Svanhild Moen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/05 Formannskapet Sak: Diverse referatsaker til formannskapsmøte den I. Saksdokumenter (vedlagt) Ingen. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ligger på saksmappa på formannskapskontoret. III. Saksutredning (bakgrunn / fakta / vurdering / konklusjon) IV. Saksbehandler innstilling: Referatsaker til formannskapsmøte den tas til orientering. Hammerfest, den Svanhild Moen formannskapssekretær RS 001/05 RS 002/05 RS 003/05 RS 004/05 Orientering til Hammerfest, Hasvik og Kvalsund kommuner om sammenslåing av driftsenheter Protokoll fra ekstraordinært årsmøte for Vest-Finnmark krisesenter Kopi av brev til Havnestyret den "Kaikiosken". Møteprotokoll fra møte i Rådet for funksjonshemmede den 14.des RS 005/05 Endelig resultat fra TV-aksjon.

24 24 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Svanhild Moen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 008/05 Formannskapet Sak: Godkjenning av protokoll fra møter i formannskapet desember 2004 I. Saksdokumenter (vedlagt) Møteprotokoll fra møte den Møteprotokoll fra møtene den og er unntatt offentlighet og sendes til de faste/møtende representanter. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. III. Saksutredning Ingen. IV. Saksbehandler innstilling: Møteprotokoll fra formannskapsmøtene den , og godkjennes. Hammerfest, den Svanhild Moen Formannskapssekretær

25 25 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Britt Tande Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja X Nei Saksnr: 04/ Arkivnr.: 232 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 009/05 Formannskapet Tilleggssak Sak: Månedsoppgjør skatt november 2004 I. Saksdokumenter (vedlagt) Ingen II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Månedsoppgjør for skatt november 2004 : Kommunens skatteinngang for november 2004 kr Pr. utgangen av november var skatteinngangen på % av budsjettert skatteinngang, mens den i fjor var på %. Budsjettert skatteinngang for 2004 er på kr , dette er 1.8 % mer enn total inngang i 2003.

26 Nedenfor viser en oversikt over skatteinngangen med budsjett for inneværende år og inngang i år Inngang 2004 Budsjett 2004 Inngang 2003 Pr. mnd. Akkumulert Pr. mnd. Akkumulert Pr. mnd. Akkumulert Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Samlet skatteinngang pr. november 2004, sammenholdt med tilsvarende for 2003, fordelt på skatteartene framgår av etterfølgende oversikt: kroner Differanse Differanse i prosent Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Forh./resterend e etterlignet Renter/Gebyr Fordelt/Margin Sum Saksvurdering Skatteinngangen pr. utgangen av november 2004 er kr høyere enn i fjor. Dette skyldes økning av innbetalt skattetrekk, forskuddsskatt og god innfordring av restskatt. IV. Saksbehandler innstilling: Månedsoppgjør for skatt november 2004 taes til orientering Hammerfest, den 11.januer 2005 Britt Tande skatteoppkrever

27 27 Rådmannens innstilling: Skatteoppkrevers innstilling tiltres. Hammerfest, den 11.januar 2005 Dagny Haga rådmann

28 28 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Britt Tande Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 04/ Arkivnr.: 232 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 010/05 Formannskapet - Tilleggssak Sak: Månedsoppgjør skatt desember 2004 I. Saksdokumenter (vedlagt) Ingen II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Månedsoppgjør for skatt desember 2004 : Kommunens skatteinngang for desember 2004 kr Pr. utgangen av desember var skatteinngangen på % av budsjettert skatteinngang. Budsjettert skatteinngang for 2004 er på kr , dette er 1.8 % mer enn total inngang i 2003.

29 Nedenfor viser en oversikt over skatteinngangen med budsjett for inneværende år og inngang i år Inngang 2004 Budsjett 2004 Inngang 2003 Pr. mnd. Akkumulert Pr. mnd. Akkumulert Pr. mnd. Akkumulert Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Samlet skatteinngang pr. desember 2004, sammenholdt med tilsvarende for 2003, fordelt på skatteartene framgår av etterfølgende oversikt: kroner Differanse Differanse i prosent Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Forh./resterend e etterlignet Renter/Gebyr Fordelt/Margin Sum Saksvurdering Skatteinngangen pr. utgangen av desember 2004 er kr høyere enn i fjor. Dette skyldes økning av innbetalt skattetrekk, forskuddsskatt og god innfordring av restskatt. IV. Saksbehandler innstilling: Månedsoppgjør for skatt desember 2004 taes til orientering. Hammerfest, den 12.januar 2005 Britt Tande skatteoppkrever Rådmannens innstilling: Skatteoppkrevers innstilling tiltres. Hammerfest, den 12.januar 2005 Dagny Haga rådmann

30 30