Blir vi de siste? Tekst og foto av Bente Foldvik

Transkript

1 Blir vi de siste? Tekst og foto av Bente Foldvik Seilskutebyggernes arvtakere finnes fortsatt i Risør. Håndverkere i verdensklasse ser etter nye muligheter for å overleve i en knallhard konkurranse om sviktende markeder. Det ville hjelpe om den allerede vedtatte fartøyvernplanen faktisk ble gjennomført. Mer midler til fartøyvernet, vi konkurrerer gjerne om oppdragene, er meldingen fra trebåtbyggerne på Sørlandet. Risør Trebåtbyggeri har holdt det gående siden For tida er det oppdragstørke for trebåtbyggere. På det meste hadde Ole-Jacob Broch og Espen Sommerfelt 16 ansatte, nå er de åtte til sammen i Risør og på Moen. Like ved innløpet til Risør nordfra ligger Risør Trebåtbyggeri. Det har holdt koken siden 1979, da det ble etablert av båtbyggerne Ole-Jacob Broch med flere, Espen Sommerfelt kom litt seinere. De hadde gått i lære på Moen, som ligger noen kilometer lenger inn i fjorden. Trebåtbyggerne på Moen var kjent i hele Norge, de bygde blant annet M/S Polstjerna i 1949, selfangstskuta som nå står som et minnesmerke under tak i Tromsø. Mange av fartøyene som står på Riksantikvarens liste over verneverdige trefartøyer er bygd på Moen, nevner Broch. Da vi startet, var det full drift her. Det var ett båtbyggeri i byen og tre på Moen, forteller Broch. Til sammen 30 båtbyggere var i sving, miljøet her var viktig for den tidas ungdommer. Da hadde trebåtbyggerne høy status, ungdommer drømte om katt og kaniner og et småbruk på Høland. Vi ville bygge nye båter, og satset på Colin Archer-bølgen, sier de to. Det fantes et marked for fritidsbåter som var bygd i tråd med Colin Archer sine berømte redningsskøyter. Arbeidsforholdene for båtbyggerne på Moen holdt ikke akkurat dagens standard. Kalde trekkfulle lokaler hadde nep- 8 KYSTEN 5'15

2 historiereportasjeartikkel pe blitt godtatt av vår tids arbeidstakere. Eierne av Risør Trebåtbyggeri ønsket å skape en god arbeidsplass både for seg selv og sine ansatte. Båtbyggerne jobbet i noen primitive buer. Vi ville etablere varige arbeidsplasser og investerte i nye maskiner og HMS, forteller de to. Risør Trebåtbyggeri er en bedrift som konkurrerer i et knapt marked. De har ansatte som skal ha en normal lønn å leve av. Her må de hele tida tenke på hvordan de skal få til lønnsom virksomhet. Evnen til å finne nye muligheter er og har vært helt vesentlig for å overleve. De har for eksempel samarbeidet med dyreparken i Kristiansand. Både Den Sorte Dame og Kaptein Sorte Bill er bygd her i Risør. I 1997 inngikk vi en avtale med Askeladden om å produsere alt av treverk på deres lystbåter. I ti år hadde vi et godt samarbeid med dem. Vi fikk økonomi til å ansette flere folk og investere i nye maskiner. På det meste hadde vi 16 ansatte, forteller de to. Risør Trebåtbyggeri fikk blant annet et flunkende nytt spiserom, brakka de tidligere hadde brukt til matpauser forsvant. Båtbyggeriet har til og med et eget toalett for damer. I gode tider har de hele tida reinvestert i selskapet, blant annet i en avansert datastyrt fres. Vi har vært opptatt av å bygge oss opp til å bli et skikkelig kompetent verksted, sier de to. Tredekket på Askeladden sine plastbåter hevet produktet og var populært blant kundene. Så kom finanskrisa i Hele den norske plastbåtindustrien gikk konkurs, deriblant Askeladden. For Risør Trebåtbyggeri forsvant nesten halvparten av inntektene, flere ansatte måtte finne seg nye jobber, men firmaet berget seg gjennom krisa. Siden Broch og Sommerfelt også eier virksomheten, blir det gjerne til at de yter litt over pipa hele tida. Mangfold er viktig, vi har flere bein å stå på, sier Broch. De reparerer, bygger nytt, installerer motorer, utfører smedarbeid og rigger store og små seilbåter med tilhørende tauverk. Etter hvert har fartøyvern blitt en vesentlig del av virksomheten. De to er håndverkere i verdensklasse. De har blant annet bygd den iøynefallende bølgeveggen på Kilden, kulturhuset i Kristiansand. Den er satt sammen av 128 elementer, ingen av dem er like, de er mellom sju og 48 kvadratmeter store, har dobbelkrumme flater og er skrudd sammen av skruer. I tillegg krevde taket individuelt utformede bord. Stortinget har vedtatt Nasjonal verneplan for fartøy der det ble foreslått en opptrapping over flere år. I 2014 skulle estimert årlig tilskudd til fartøybevaring over statsbudsjettet være 97 millioner kroner. Så har ikke skjedd, i 2015 ble det bevilget vel 60 millioner til fartøyvern, hvilket er langt mindre enn det fartøyvernfeltet ser behov for. For 2015 har det kommet inn søknader på nærmere 192 millioner kroner. Riksantikvarens budsjett dekker kun 33 % av den totale søkermassen. Mindre midler innebærer også mindre oppdrag for båtbyggere og fartøyvernsentre. Det er også et problem for aktiviteten i Norge at flere fartøyeiere velger å gå til utlandet for å få sine båter restaurert. Vanskelig, med andre ord, men de fikk det til. De har også bidratt på operabygget i Oslo. Den faglige spennvidden på båtbyggeriet er stor, de kan bruke både skavøks og avansert fres som av og til krever samarbeid med matematikere. I 2004 fikk de besøk av sin gamle sjef, Verner Hansen. Han ville gjerne at de skulle leie hans båtbyggerier på Moen for en sum som betjener gjelda på anlegget. De takket ja, og fikk med seg Lars Grønvold som medeier i firmaet på Moen. Det var dels nostalgi, dels et strategisk valg. Vi så at storbåtmarkedet åpnet seg. På Moen kan vi ta båter opp til hundre tonn, sier de. De fikk med andre ord mulighet til å konkurrere med blant Fartøyvern har blitt et nytt satsingsområde, her er Colin Archers Jærbuen på slipp. 5'15 KYSTEN 9

3 Ole-Jacob Broch, Lars Grønvold og Espen Sommerfelt brenner for båtbyggerfaget og har planene klare for videreføring av håndverket i regi av Risør Kystkultursenter og Moen Trebåtbyggeri. Risør Kystkultursenter skal omfatte de fleste buene på Moen. Planen er å ta vare på håndverket gjennom å drive fartøyvern, samt dokumentere og formidle. annet Hardanger fartøyvernsenter, danske Hvide Sande og Isegran i Fredrikstad om større fartøyvernoppdrag. Sandjakta Christiania som brukes av sjøspeidere i Drammen, og rutebåten Søgne var noen av deres første oppdrag på Moen. Boy Leslie kom inn i 2008 og viste seg å ha mye større skader enn først antatt. Den ble sjøsatt igjen i Det viste seg snart at buene på Moen var i relativt dårlig stand og måtte restaureres. Bygningsvern har blitt et nytt bein å stå på for bedriften. Buene har vært i kontinuerlig drift i hundre år, og er sjeldne kulturminner i nasjonal målestokk. Riksantikvaren og Kulturminnefondet har blitt interessert i å bidra til å ta vare på dette unike miljøet. I 2015 bevilget Kulturminnefondet kroner til Verner Hansens båtbyggeri, til smia og til taket på et båthus. Eierne får verdiene til slutt. I mellomtida må vi tjene til det daglige brødet. For oss er det viktig å videreføre det vi har brent for helt siden starten å ta vare på håndverket. De etablerte en stiftelse, Risør Kystkultursenter, som skal ha fokus på formidling av håndverk og kulturhistorie. Det finnes et svært privat arkiv med flere tusen byggetegninger av båtene som er bygd på Moen. Tanken er å gjøre dem tilgjengelige, samt dokumentere den driften som foregår i dag, og videreføre håndverkskompetansen. Vi vil ivareta fagkompetansen gjennom fagopplæring av båtbyggere. Dette skal bli et kystkultursenter av fagfolk for fagfolk, sier Broch. Håndverk som kjerneaktivitet kan være interessant også Båtbygging på Moen I mange hundre år har det blitt bygd båter på Moen i Risør kommune. Her har båtbyggere arbeidet kontinuerlig siden 1600-tallet, eller kanskje så langt tilbake som til vikingtida. Skipsbyggingen hadde gode kår på 1800-tallet, etter oppløsningen av den engelske navigasjonsakten i 1849 og større grad av frihandel innen sjøtransport eksploderte markedet og det poppet opp skipsverft nesten i hver eneste bukt på Sørlandet. Da skipsmarkedet kollapset rundt 1880, omstilte båtbyggerne på Moen virksomheten og satset på mindre bruksbåter. For å bedre arbeidsforholdene bygde de båthus, det første i 1875, de neste i perioden Her er det bygd 1200 større dekkede fartøy og minst like mange mindre, åpne båter. Fra disse båthusene ble det sjøsatt yrkesbåter som los- og redningsskøyter, fiskebåter, bilferger, legebåter og skyssbåter, men også lystbåter med og uten mast. I tillegg har et ukjent antall båter blitt reparert og ombygd her. Siden 1875 har åtte båtbyggerier drevet virksomhet i buene, og arkivene etter de fleste av dem blir nå samlet under ett tak ved Risør Kystkultursenter. Båtbyggeriene på Moen har i de siste årene blitt restaurert og sikret for ettertida med støtte fra Riksantikvaren, Kulturminnefondet, Aust-Agder fylkeskommune, Risør kommune, Stiftelsen UNI og Sparebanken Sør. 10 KYSTEN 5'15

4 historiereportasjeartikkel Riksantikvaren har uttalt at Båtbyggeriene på Moen er i fredningsklasse og av nasjonal verdi. Det har vært bygd båter langs hele kysten, omfanget er det som skiller Båtbyggeriene på Moen fra andre liknende kulturminner. Kulturminnet styrkes av at det i liten grad er endret eksteriør og interiør og ved at arkivene etter den omfattende virksomheten er bevart. Men først og fremst er det den immaterielle kulturverdien i form av hundre års kontinuerlig båtbyggervirksomhet som gjør stedet unikt. I en uttalelse fra Norsk kulturminnefond heter det: I tillegg til autentisiteten og de historiske linjene i anlegget, representerer Moen en annen verdi. Her kan historiene fortelles av de som hadde sitt arbeid her, og en av båtbuene brukes også i forbindelse med restaurering av verneverdige fartøyer. På denne måten videreføres historikk, tradisjoner og kunnskap til nye generasjoner. Dette er også noe som gis høy verdi når søknader om støtte skal behandles. Totalt sett vurderer Kulturminnefondet at båtbyggeriene på Moen har svært høy lokal og regional verdi som kulturmiljø. Tar man i betraktning den store og mangfoldige aktiviteten som drives her, har Moen nasjonal verdi. Det siste styrkes ytterligere hvis båtbyggertradisjonen gis rammevilkår for videreføring av sin aktivitet i de gamle båtbuene. Sørlandske sjekter får godt stell av Lars Grønvold. Båtbyggerbuene på Moen er rene katedralene, riktignok heller trekkfulle. 5'15 KYSTEN 11

5 Båtbuene på Moen er godt besøkt på Kystens Dag. Foto: Rune Nylund Larsen. for publikum. Visjonen er å skape et levende kystkultursenter basert på båtbyggerkunnskap, fartøyvern, håndverk, kulturhistorisk formidling, matkultur, reiseliv og andre arrangementer. De ønsker å spille på lag med kommunen og fylkeskommunen, og har invitert politikere, fagfolk og frivillige inn i styret for bedriften. Kultursatsing finansieres gjerne på andre måter enn rein kommersiell virksomhet, det er greit å holde regnskapene fra hverandre for å unngå at det ene blir en belastning for det andre. Men i samtalens løp aner vi en sterk bekymring for båtbyggerfaget. Vi trodde ikke at vi skulle bli den siste generasjonen av båtbyggere. Det er et paradoks her. På den ene siden har vi ettertraktet kompetanse, men samtidig blir vi konkurrert i senk av billig arbeidskraft fra utlandet. Vi merker at oppdragsmengden skrumper inn, det er tørke for tida. Er det noe dere ser som ville hjelpe på situasjonen? Mer midler til fartøyvernet. Vi konkurrerer gjerne om oppdragene, men rammen må økes i tråd med den opptrappingen som ble vedtatt i fartøyvernplanen, mener Ole-Jacob Broch og Espen Sommerfelt. De har ikke gitt opp, langt ifra. Det er noen nye muligheter på kulturfeltet som de får støtte til å prøve ut. Men arven fra seilskutebyggerne er langt ifra sikret. For oss alle er det viktig at ikke trebåtbyggertradisjonen dør ut, ei heller på Sørlandet. Risør Kystkultursenter Stiftelsen Risør Kystkultursenter skal drive et regionalt senter for fartøyvern og trebåtbygging og ha et spesielt ansvar for fagopplæring av trebåtbyggere. Denne immaterielle kulturarven skal videreføres i regi av Moen Trebåtbyggeri som er i arbeid med store fartøyvernprosjekter i buene på Moen. Arkivene etter 140 års båtbyggeraktivitet skal tas vare på og digitaliseres. Risørs båtbyggerhistorie skal formidles gjennom arrangementer, skolebesøk og vekslende utstillinger. Fire årlige arrangementer er allerede etablert og godt besøkt; Kystens Dag, Trebåtfestivalen, Kulturminnedagen og julemarkedet på Moen. En egen båtsamling med båter bygd i Risør og på Moen skal bygges opp og tas vare på. Risør Kystkultursenter ble stiftet 7. januar i 2015 og har en plan for trinnvis opptrapping av virksomheten på Moen. 12 KYSTEN 5'15