Foreløpig økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreløpig økonomiplan"

Transkript

1 Foreløpig økonomiplan Rådmannens forslag Nes kommune Postboks 14, 2151 Årnes

2 Innhold 1. RÅDMANNENS FORORD OG VURDERINGER JURIDISKE RAMMER FOR PLANLEGGING PÅ MELLOMLANG SIKT TILNÆRMING TIL ARBEIDET MED FORELØPIG ØKONOMIPLAN UTGANGSPUNKT FOR ØKONOMPLAN Utvikling i netto driftsutgifter og befolkning Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og utgiftsbehov KOMMUNEØKONOMIPROPOSISJONEN MÅL I ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPROGRAM Mål- og resultatstyring som styringsmodell Oppfølging av kommuneplanens mål og strategier Målkort Målkort for kommunalområdene Nes kommune INVESTERINGSBUDSJETT DRIFT ENDREDE UTGIFTSBEHOV OG KONSEKVENSJUSTERT ØKONOMIPLAN Endrede utgiftsbehov økonomiplanperioden Justeringer på grunnlag av regnskap 2012, og regnskap hittil i Endringer som følge av statlige beslutninger Vedtatte tiltak (inkludert helårsvirkninger) Naturlig utvikling Konsekvensjustert økonomiplan Rådmannens forslag til prioriteringer for saldering av budsjett 2014 og økonomiplan VEDLEGG Konsekvensjustert økonomiplan Foreløpig økonomiplan basert på innspill til prioriteringer for saldering i kapittel Økonomiplan Side 2

3 1. RÅDMANNENS FORORD OG VURDERINGER Etter å ha brukt tre år for å få kontroll på den økonomiske situasjonen, kan de neste årene bli preget av økonomiske utfordringer. Dermed kan det bli mer enn organisasjonen som trenger en reform. Skal vi ha rygg til å bære oss selv framover må vi bryte en del gamle mønster og tenke helt nytt også utenfor organisasjonen vår, i hele fundamentet lokalsamfunnet vårt er bygd på. Den økonomiske situasjonen til Nes kommune vil bli utfordret gjennom store investeringer i skoler, muligens skal en svømmehall bygges, kommunale bygg og veier trenger et løft for å håndtere vedlikeholdsetterslepet mv. Økt låneopptak og økte finansutgifter vil utfordre muligheten for å opprettholde dagens gode tjenestetilbud i kommunen. I tillegg til organisasjonen, må kommunens og innbyggernes rolle og holdninger og samspillet oss i mellom utfordres. Lønnsveksten i Norge har vært høyere enn prisveksten hvert år siden begynnelsen av nittitalet. Kjøpekraften til den enkelte familie er formidabelt forbedret, mens kommunen opplever stramme økonomiske rammer samtidig som innbyggerne har fått flere lovfestede rettigheter. Resultatet er at innbyggerne sitter med skyhøge forventninger. Kommunen sitter igjen med regningen og få muligheter til økonomisk kompensasjon. Derfor må Nes kommune se nærmere på hvordan vi sammen skal løse vårt samfunnsoppdrag i framtiden. Innen mange områder er det begrenset hva vi kan forvente av innbyggerne i form av økonomiske bidrag, men ikke i innsats. I et bærekraftig Nes må alle nesbuer bidra annerledes for å løse fellesskapets velferdsoppgaver. Nes kommune har vært ute av ROBEK-lista i et år. Gjennom politiske prioriteringer og administrativ oppfølging har kommunen nedbetalt et tidligere merforbruk i løpet av tre år. Samtidig er det avsatt 100 millioner kroner på ulike typer fond. Den økonomiske handlefriheten er blitt bedre. Gjennom en for optimistisk investeringstakt og manglende jobbing med omstrukturering, kan kommunen for igjen bli en av over 50 kommuner på ROBEK-lista. Vi må være kreative og grensesprengende etter å kunne gi nesbuen et godt og bærekraftig tjenestetilbud uten at økonomien ryker. Strukturelle grep som ble tatt i 2009 og 2010 har gitt effekter. Fremdeles gjenstår det å fullføre grepet med å få færre skoler foruten å få ned veksten innen helse og omsorgssektoren. Disse grepene vil bedre det økonomiske handlingsrommet. Generelt har det økonomiske handlingsrommet til kommunesektoren blitt mindre år for år i lengre tid. Dette er staten sin måte å be kommunene om å effektivisere og har vært nødvendig for at ikke offentlig sektor skal ese helt ut av proporsjoner og vi må lære oss å leve med dette. Nes kommune har hatt et lavt investeringsnivå det siste tiåret. Den tiden er nå over. I løpet av de neste fire årene skal kommune investere for om lag 400 millioner kroner til bl.a. to nye skoler med idrettsflater. Det er krefter som ønsker en ny svømmehall til knappe 100 millioner kroner. Spørsmålet er hvor mye lån klarer kommunen å betjene uten at dette går ut over tjenesteproduksjonen. Nes kommune vil få store utfordringer dersom investeringslysten ikke avtar. Gjennom et ekspansivt investeringsbudsjett kan Nes nærme mange andre kommuner på Økonomiplan Side 3

4 østlandet når det gjelder lånegjeld, med påfølgende store finansutgifter. Rentenivået er historisk lavt grunnet dårlige økonomiske tider i resten av verden, og ser ut til å holde seg lågt i flere år framover. Kommunen bør likevel være forberedt på at finansutgiftene blir vesentlig høyere i framtida. Virksomhetene i kommune har gjennom de siste årene hatt god budsjettdisiplin etter det store kostnadskuttet for En effekt av kostnadsreduksjonene er allerede synlig på enkelte områder, mens noe vil få effekt senere. Samtidig har det dukka opp nye utfordringer som fører til at presset på oss til å oppnå resultat har blitt enda større. Økonomiplanen tar for seg noen av de nye hovedutfordringene både på inntekts- og utgiftssiden. Nes kommune har en slank administrasjon. Befolkningsveksten og de strukturelle grep som er planlagt for å håndtere veksten stiller krav til at kommunen har tilstrekkelig kapasitet til samfunnsmessige analyser og planlegging. Befolkningsveksten sammen med endringen av befolkningssammensetningen fører også til vekst i tjenesteproduksjonen og antall ansatte i kommunen. Samlet sett utfordrer dette kommunens administrative funksjoner. Godt samarbeid innen ØRU (Øvre Romerike utvikling) og mellom rådmannen og Esval Miljøpark KF blir viktig for at rådmannen skal kunne ivareta det helhetlige, strategiske ansvaret for kommunens økonomi og utvikling. Rådmannens foreløpige økonomiplan legger grunnlag for å bygge ut gode kommunale tjenester i takt med befolkningsveksten. Målene for Nes kommune foreslås nådd gjennom nødvendige investeringer og effektiv drift. Det planlegges investeringer for om lag 730 millioner kroner i fireårsperioden, hvorav 135 millioner kroner i Budsjettert driftsoverskuddet foreslås uavkortet brukt til egenfinansiering av investeringer. Ved å sette av disse 15 millioner kronene årlig til investeringer vil Nes kommune over en tjueårsperiode spare i underkant av 250 millioner kroner på rentekostnader og avdrag, beregnet etter gitte forutsetninger. 1 Etter 13 år vil årlig besparelse i rente- og avdragskostnader være større enn 15 millioner kroner. Rådmannen har videre i sitt forslag til foreløpig økonomiplan lagt til grunn at Nes kommune skal ha et disposisjonsfond som til enhver tid er tre prosent av kommunekassens brutto driftsinntekter. I tillegg kommer et disposisjonsfond for rentesikring som utgjør én prosent av kommunens samlede lånegjeld. Dette gir større handlingsrom og gjør at kommunen står sterkere når rentene og finanskostnadene øker. 1 Beregningene er basert på en gjennomsnittsrente på 5,0 prosent p.a. og 20 års avdragstid. Ved lavere rente eller lengre avdragstid vil besparelsen reduseres. Økonomiplan Side 4

5 2. JURIDISKE RAMMER FOR PLANLEGGING PÅ MELLOMLANG SIKT Det juridiske utgangspunktet for kommunenes arbeid med økonomiplan følger i første rekke av kommunelovens 44. Dette er primært en overordnet rammebestemmelse som er langt mindre detaljert enn tilsvarende bestemmelser for årsbudsjettet. Dette gir kommunene frihet når det gjelder gjennomføringen av sin mer langsiktige økonomiplanlegging, men likevel slik at økonomiplanen: vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet minst en gang i året innstillingen fra formannskapet ligger til offentlig ettersyn i minst 14. dager minst omfatter de neste 4 kalenderårene omfatter hele kommunens virksomhet, og gir en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden anviser dekning for de utgifter og oppgaver som er satt opp. Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Økonomiplanen skal i tillegg være satt opp på en oversiktlig måte, og den skal sendes til fylkesmannen til orientering. Samtidig har plan- og bygningsloven i kapittel 11 bestemmelser om kommunal planlegging som er styrende for økonomiplanleggingen. Kommuneplanen skal ha samfunnsdel som angir kommunens langsiktige mål og strategier og danner grunnlaget for øvrig planlegging i kommunen. Samfunnsdelen skal videre ha en handlingsdel som angir hvordan kommuneplanen skal følges opp i de 4 nærmeste årene og som skal rulleres årlig. Økonomiplanen og handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel har samme tidsperspektiv, og avhenger gjensidig av hverandre. I Nes er det lagt opp til en felles prosess for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen, Resultatet av dette arbeidet skal fremkomme i et felles dokument økonomiplan med kommuneplanens handlingsdel. Oppfølgingen av øvrige kommunale planer skal også integreres i dette dokumentet ved at det skal knyttes handlingsmål til disse planene samtidig som eventuell bruk av midler skal innarbeides. Økonomiplanen for har en litt forenklet tilnærming til kommuneplanen. Dette skyldes at forslag til ny samfunnsdel ligger ute til høring samtidig som kommunen er i gang med en prosess med å forbedre sitt plan og styringssystem. Selve økonomiplanen gir føringer for investeringsnivå og finansiering av dette, samt hvilket driftsnivå kommunen kan forvente å måtte forholde seg til de nærmeste årene. Økonomiplanen søker videre å angi hvilke driftsutfordringer de ulike virksomhetene i kommunen står overfor. Med dette grunnlaget søkes det angitt noen hovedprioriteringer som skal være styrende for den videre økonomiske planleggingen, herunder budsjettet for Økonomiplan Side 5

6 3. TILNÆRMING TIL ARBEIDET MED FORELØPIG ØKONOMIPLAN Kommunestyret vedtok i sak 12/58 at det skisserte opplegget for økonomiplanarbeidet i grunnlagsdokument økonomiplan i hovedsak skulle legges til grunn i fremtidig økonomiplanarbeid. Vedtaket har vært styrende for arbeidet med foreløpig økonomiplanen for Arbeidsprosessen har likevel måttet tilpasses med hensyn til at det parallelt har pågått et arbeid med rullering av kommuneplanens samfunnsdel. I arbeidet med foreløpig økonomiplan har det vært lagt vekt på å ha en prosess som bidrar til involvering. Virksomhetslederne har kommet med innspill til endrede bevilgningsbehov i sine virksomheter både når det gjelder drift og investering. Disse innspillene er lagt til grunn for rådmannens arbeid med foreløpig økonomiplan. Årsmeldingen for 2012 gir et godt grunnlag for en ståstedsvurdering av kommunens økonomi. I tillegg er det gjennomført et økonomiplanseminar med formannskapets medlemmer hvor også hovedutvalgsledere og tillitsvalgte var invitert. Nes kommune sitt økonomiske utgangpunkt var et av temaene. I dette seminaret ble i tillegg arbeidet med kommuneplan og styringssystem presentert, og det ble avsatt tid til drøfting av hovedprioriteringer for kommende økonomiplan. I foreløpig økonomiplan for fremmes det forslag til investeringsrammer for økonomiplanperioden og finansiering av disse. Forslaget til investeringsrammer for enkelte prosjekter bygger imidlertid på foreløpige anslag og kalkyler, og er derfor beheftet med usikkerhet. Denne antas å være størst mot slutten av økonomiplanperioden. Driftsrammene som presenteres gjelder for kommunen samlet. Det vil si at det ikke legges opp til at det skal vedtas bindende rammer på virksomhetsnivå. Med denne tilnærmingen blir det hovedfokus på det økonomiske handlingsrommet til kommunen i planperioden. Prioriteringer bør ses i lys av allerede fattede vedtak, statlige signaler, kjente avvik mellom budsjett og regnskap i 2013 og driftsutfordringer i virksomhetene. Disse er søkt presentert i egne tabeller i dokumentet. Med denne tilnærmingen legges det opp til at foreløpig økonomiplanen skal være et verktøy for å angi strategiske og økonomiske hovedprioriteringer og gjennom dette legges til grunn for arbeidet med prioriteringer i årsbudsjettet. Den blir dermed også en form for gjensidig avtale mellom politisk nivå og administrasjonen med hensyn til arbeidet med årsbudsjettet. Det er imidlertid viktig at systemet ikke blir så rigid at det ikke åpnes for justeringer etter at den foreløpige økonomiplanen er behandlet i kommunestyret. For noen av forslagene kan det dessuten være behov for at disse utredes nærmere før endelig beslutning tas (normalt senest ved vedtakelsen av årsbudsjettet). Økonomiplan Side 6

7 Behovet for en viss fleksibilitet skyldes at en økonomiplan som behandles et halvår før årsbudsjettet, har en iboende form for usikkerhet i seg. Dette gjelder blant annet endringer i rammebetingelsene som for eksempel renteutvikling og statens budsjettopplegg. Årsbudsjettet for kommende år kan måtte utarbeides under andre rammebetingelser og kan bli annerledes enn det som var tenkt ved behandlingen av foreløpig økonomiplan. I slike tilfeller er det viktig at det er gode rutiner for avstemminger underveis mellom administrativt og politisk nivå. Endelig økonomiplan for vedtas av kommunestyret samtidig med at årsbudsjettet vedtas. 4. UTGANGSPUNKT FOR ØKONOMPLAN Årsmeldingen for 2012 inneholder en overordnet beskrivelse av alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som den beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen som er satt bort til andre. I tillegg inneholder også årsmeldingen en beskrivelse av den økonomiske utviklingen de siste årene og økonomisk status ved utgangen av Årsmeldingen er dermed kanskje det viktigste grunnlagsdokumentet for å vurdere utgangspunktet for kommende økonomiplan. Samtidig er det gjort prioriteringer i budsjettet for 2013 og i økonomiplanen , som det også bør tas hensyn til ved vurderingen av utgangspunktet for økonomiplanen Årsmeldingen for 2012 og budsjettet 2013 må leses i sammenheng med dette dokumentet. Beskrivelser og analyser derfra blir bare i begrenset grad gjentatt i dette dokumentet. 4.1 Utvikling i netto driftsutgifter og befolkning Som et supplement til årsmelding 2012 og budsjett 2013 antar rådmannen at det i økonomiplanarbeidet kan være nyttig å se noe nærmere på utviklingen av netto driftsutgifter for tjenesteområder i perioden Ses utviklingen i sammenheng med befolkningsutviklingen i samme periode og sammenlignes med andre kommuner, kan dette også gi nyttig bakgrunn for de prioriteringer som er gjort i perioden Befolkningsutviklingen i visse alderssegmenter de kommende årene, vil kunne få betydning for etterspørselen etter kommunens tjenester. SSB har foretatt framskrivninger av befolkningstallet for Nes under ulike forutsetninger per , og disse kan i tillegg brytes ned på aldersgrupper. Rådmannen har valgt å presentere tall både for høy og middels vekst i siste framskrivninger fra SSB, selv om de siste par års utvikling indikerer at det kan være høy vekst anslagene som gir de beste framskrivningene. I tillegg presenteres også høy vekst slik SSB gjorde det for ett år siden (høy vekst framskrivning per ). Gjennom dette kan en få viktige indikasjoner om behovene i Nes i årene som kommer. Økonomiplan Side 7

8 4.1.1 Befolkningsutvikling Figur 1 Befolkningsutvikling Figur 1 viser at befolkningen i Nes har økt med nesten innbyggere fra utgangen av 2008 til utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,55 %. Befolkningsveksten har imidlertid ikke vært jevn i planperioden, og den har vært størst i de siste par årene. Fra 2011 til 2012 var veksten i antallet innbyggere på i overkant av 1,8 %. Befolkningstallet ved utgangen av 2012 er derfor noe høyere enn de anslagene SSB la til grunn i sine befolkningsframskrivinger ved inngangen til SSBs befolkningsframskrivinger for perioden indikerer at veksten i innbyggerantallet vil fortsette. Med SSB sitt høy vekst alternativ vil Nes ved utgangen av 2017 ha en befolkning på rundt innbyggere. Med den befolkningsveksten Nes har hatt i 2011 og 2012 blir det likevel viktig å vurdere om SSBs framskrivinger er for lave, eller om ekstraordinære forhold har gjort at veksten i 2011 og 2012 har vært spesielt høy. Representerer veksten i 2011 og 2012 en ny trend kan dette indikere at folketallet i Nes ved utgangen av 2016 vil ligge på i underkant av innbyggere eller om lag innbyggere høyere enn i SSBs høy befolkningsvekst anslag Befolkningsutvikling og utgiftsbehov Nedenfor presenteres oversikter over netto driftsutgifter for aktuelle tjenester, sammenlignet med kommunegruppe 7 i Kostra og ØRU kommunene(uten Nes), samt befolkningsutviklingen med framskrivningstall fra SSB for befolkningsgruppen som er hovedbruker av tjenesten. Økonomiplan Side 8

9 Barnehage Figur 2 Netto driftsutgifter barnehage. Figur 2 viser netto driftsutgifter til barnehage pr. innbygger 1 5 år. Det store skiftet fra 2010 til 2011 skyldes at øremerket statstilskudd til barnehage ble avviklet fra og med 2011, og innlemmet i rammetilskuddet. Netto driftsutgifter til barnehage i Nes lå i noe over både kommunegruppe 7 og ØRU. Dette endret seg i 2011 da utgiftene i Nes lå på nivå med kommunegruppe 7 og noe under ØRU. I 2012 har Nes hatt en utgift til barnehage som tilsvarer kroner per innbygger 1-5 år i kommunen, hvilket er under både kommunegruppe 7 (kroner ) og øvrige ØRU kommuner (kroner ). Økonomiplan Side 9

10 Figur 3 Innbyggere 1 5 år. Antall barn i alderen 1 5 år i Nes falt med ca. 25 fra , men har i steget med tilsvarende antall barn per år, slik at antallet barn fra 1 til 5 år ved utgangen av 2012 er i overkant av SSBs befolkningsframskriving fra 2012 basert på høy vekst alternativet indikerer at antallet barn i aldersgruppen 1 5 år vil øke med omlag 170 fra utgangen av 2011 til utgangen av Dette er en noe lavere vekst enn det som ble lagt til grunn i tilsvarende framskriving fra SSB ved utgangen av Veksten i 2012 ble også høyere enn det framskrivingene fra SSB skulle tilsi. Dette viser at framskriving av barnetallet i aldersgruppen 1 5 år er vanskelig og beheftet med stor grad av usikkerhet. Erfaringene fra de siste par årene kan indikere at Nes er inne i en periode med høyere vekst enn det framskrivningene skulle tilsi. Dersom denne tendensen holder seg framover kan Nes fort få en vekst i aldersgruppen 1 5 år på godt over 200 barn fra , hvilket vil være rundt 40 barn per år. Det antas at befolkningsvekst og barnehagetilbud er gjensidig avhengig av hverandre. Eller med andre ord, barnehagetilbud er viktig om en skal oppnå en befolkningsvekst som indikert fra SSB. I økonomiplansammenheng er det mye som taler for at det iallfall bør legges til grunn en vekst tilsvarende SSBs høy vekst alternativ. Økonomiplan Side 10

11 Grunnskole Figur 4 Netto driftsutgifter grunnskole. Figur 4 viser at endringene som er gjennomført når det gjelder skolestruktur i Nes har gjort at netto driftsutgift pr innbygger i alderen 6 15 år (elev) i Nes nesten ikke har økt i perioden Omleggingen har ført til at mens Nes sine utgifter til grunnskole pr innbygger i aldersgruppen 6 15 år i 2008 lå markant over både kommunegruppe 7 og ØRU, lå de samme utgiftene i 2011 klart under kommunegruppe 7 og på nivå med gjennomsnittet i ØRU kommunene. I 2012 har netto driftsutgifter per innbygger i alderen 6 15 år økt langt mer i Nes enn både i øvrige ØRU kommuner og kommunegruppe 7. Utgiftene til grunnskolesektoren per innbygger 6 15 år i Nes økte med 8,2 % fra 2011 til 2012, mens tilsvarende vekst i ØRU og kommunegruppe 7 var henholdsvis 3,9 % og 4,4 %. Forklaringen til den relativt sterkere veksten i utgifter per elev i Nes er nok i første rekke at elevtallet i skolen har gått ned uten at dette har medført tilsvarende reduksjon i utgiftene. Økonomiplan Side 11

12 Figur 5 Innbyggere 6 15 år. Figur 5 viser at antallet innbyggere i aldersgruppen 6 15 år (skoleelever) er redusert med cirka 50 personer i perioden En nærmere analyse av tallene viser at elevtallet på barnetrinnet er redusert med nesten 110, mens elevtallet på ungdomstrinnet er økt med omlag 60. SSBs framskrivninger indikerer at en også i årene fremover kan forvente en fortsatt reduksjon i elevtallet, men så vil elevtallet igjen stige mot slutten av perioden. Elevtallet ved slutten av økonomiplanperioden er i SSBs høy vekst alternativ omlag på nivå med dagens elevtall. Det er imidlertid forskyvning mellom ungdomstrinnet (reduseres med cirka 50 elever) til barnetrinnet (øker med 50 elever). De faktiske tallene viser imidlertid at reduksjonen i innbyggere 6 15 år har vært noe lavere enn SSBs framskrivninger, men avviket er mye mindre enn for aldersgruppen 1 5 år. Med dette utgangspunktet er det rimelig å legge til grunn at elevtallet på grunnskolen vil følge de trender som SSBs framskrivninger indikerer, men hvor store utslagene vil bli er mer usikkert. Dette vil også avhenge av den generelle befolkningsutviklingen. Økonomiplan Side 12

13 Pleie og omsorg. Figur 6 Netto driftsutgifter pleie og omsorg. Figur 6 viser at netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger over 80 år i Nes lå på nivå med gjennomsnittet i Kommunegruppe 7, men klart under gjennomsnittet i ØRU kommunene (uten Nes) i perioden I 2012 har det imidlertid vært en vekst i netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger over 80 år i Nes på omlag 16 %. Dette er høyere enn veksten i både kommunegruppe 7 (9 %) og de øvrige ØRU kommunene (8 %). Dette har ført til at utgiftsnivået i Nes i 2012 ligger over kommunegruppe 7, men det er fortsatt lavere enn i ØRU. Ser en isolert kun på veksten i netto utgifter økte disse med 16 % i Nes fra 2011 til 2012, mens tilsvarende tall for kommunegruppe 7 og øvrige ØRU var henholdsvis 13 % og 11 %. Veksten til pleie- og omsorgstjenestene har forøvrig vært høyere enn den generelle lønns- og prisveksten i hele perioden , og dette indikerer økt behov for pleie- og omsorgstjenester og et stigende utgiftsbehov. Økonomiplan Side 13

14 Figur 7 Innbyggere over 80 år. Figur 7 viser at antallet innbyggere over 80 år har vært stigende i Nes i perioden , mens det fra 2011 til 2012 har vært en liten nedgang. Framskrivningene fra SSB indikerer også en vekst fremover i denne aldersgruppen, omlag på nivå med veksten i perioden (dvs i løpet av neste 4 års periode avhengig av hvilket framskrivingsalternativ som velges). Den faktiske befolkningsveksten i aldersgruppen 80år og eldre har i 2012 vært lavere enn framskrivningene fra SSB, men avviket er relativt lite og kan skyldes tilfeldigheter. Utgiftsbehovet for pleie- og omsorgstjenestene har frem til i dag hatt sterkest samvariasjon med antallet innbyggere over 80 år, og det er derfor denne befolkningsgruppen som er valgt i presentasjonene ovenfor. I årene som kommer vil antallet åringer stige betraktelig, fra ved utgangen av 2012 til ca ved utgangen av 2017 i SSBs framskrivinger (små variasjoner i ulike framskrivingsalternativ). Hvordan og hvor sterkt dette vil påvirke utgiftsbehovet i pleie- og omsorgstjenestene er det imidlertid vanskelig å si noe eksakt om. I økonomiplanperioden vil det imidlertid først og fremst være i den yngste delen av aldersgruppen år veksten vil komme, og vekstens betydning for utgiftsbehovet i pleie og omsorgstjenestene antas derfor å være stigende fremover. Større fokus på folkehelsefremmende tiltak kan også være med på å dempe en fremtidig vekst i utgiftsbehovet. I denne sammenheng er det også viktig å peke på at veksten i aldersgruppen år antas å være en stor ressurs, som kan bidra til en videreutvikling av både kommunen som bosted og tjenestetilbudet. Økonomiplan Side 14

15 Sosialtjenester Figur 8 Netto driftsutgifter sosialtjenester. Utgiftene til sosialtjenester pr innbygger år har i hele perioden ligget lavere i Nes enn gjennomsnittet i både kommunegruppe 7 og ØRU. Nes har imidlertid hatt en sterkere vekst i sosialtjenesteutgiftene fra 2010 til 2012 sammenlignet med både gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og ØRU. Ser en nærmere på veksten fra 2010 til 2012 i Nes har netto utgiftene til økonomisk sosialhjelp økt med 13 %, mens veksten i øvrige sosialtjenester har vært på 90 %. Figur 9 Innbyggere år. Økonomiplan Side 15

16 I perioden har antallet innbyggere i aldersgruppen år vokst med i gjennomsnitt 2 % i året. Veksten har vært størst i 2011 (2,6 %) og 2012 (2,1 %).. Framskrivingene fra SSB indikerer fortsatt høy vekst i denne befolkningsgruppen. Med den veksten Nes har hatt i 2011 og 2012 er det imidlertid et er det et spørsmål om disse framskrivingene kan være for lave, eller om ekstraordinære forhold har gjort at veksten i 2011 og 2012 har vært spesielt høy. Barnevern. Figur 10 Netto driftsutgifter barnevern. Mens netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0 17 år i Nes lån under gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og ØRU (uten Nes) i 2008, har utgiftene i Nes etter dette vokst vesentlig sterkere enn i begge sammenligningsgruppene. I 2012 lå disse netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0 17 år betydelig over gjennomsnittet i de øvrige ØRU kommunene, men fortsatt noe lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Veksten i barnevernsutgiftene i Nes pr. innbygger 0 17 år var vært spesielt sterk i 2010 og Dette antas å ha sammenheng med at netto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse og tiltak økt med cirka 15 % i Nes i denne perioden, mens de samme utgiftene gikk ned både i kommunegruppe 7 og ØRU (uten Nes). Tendensene er de sammen om en bruker innbyggergruppen 0 22 år som sammenligningsgrunnlag. Økonomiplan Side 16

17 Figur 11 Innbyggere 0 17 år. Antallet barn og unge i aldersgruppen 0 17 år i Nes falt i perioden , mens det var en betydelig vekst i Denne veksten var betydelig større enn det befolkningsframskrivingene fra SSB indikerte. For perioden indikerer framskrivningene fra SSB fortsatt vekst i denne befolkningsgruppen, men veksten varierer ganske mye ut fra hvilket framskrivingsalternativ som velges. Med erfaringene fra 2012 det også her et spørsmål om SSBs framskrivingene kan være for lave, eller om ekstraordinære forhold som gjorde at veksten i 2012 var spesielt høy. Økonomiplan Side 17

18 Tjenesteområder der netto driftsutgifter ses i forhold til samlet antall innbyggere. Kultur. Figur 12 Netto driftsutgifter kultur. Nes sine netto driftsutgifter til kultur per innbygger har i hele perioden ligget under gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og ØRU. I perioden vokste den relative forskjellen mellom Nes og sammenligningsgruppene. I 2012 hadde imidlertid Nes en økning i netto driftsutgiftene til kultur med 29 %, mens tilsvarende vekst var på 15 % i kommunegruppe 7 og 11 % i de øvrige ØRU kommunene. Selv med denne økningen ligger Nes fortsatt i 2012 under gjennomsnittet både i kommunegruppe 7 og ØRU, men den relative forskjellen mellom Nes og kommunegruppe 7 er mindre en den var i I forhold til de andre ØRU kommunene har imidlertid den relative forskjellen økt fra 2008 til Kommunehelsetjeneste Figur 13 Netto driftsutgifter kommunehelsetjeneste. Økonomiplan Side 18

19 I 2008 brukte Nes mer til kommunehelse per innbygger enn både gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og ØRU. Nes sine utgifter til kommunehelse ble redusert i , mens sammenligningsgruppene har hatt en vekst. Selv om Nes igjen har hatt en liten vekst i 2011 og 2012 er netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse i Nes i 2012 lavere enn både gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og ØRU. Ser en litt nærmere på tallene ligger Nes under nivået i sammenligningsgruppene både når det gjelder forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering rettet mot hele innbyggergruppen. For undergruppen forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0 20 år er det imidlertid noe annerledes. Nes har også for denne undergruppen i hele perioden ligget noe under gjennomsnittet i kommunegruppe 7, men forskjellen har ikke vært spesielt stor (ca. kr. 85 pr innbygger 0 20 år i 2012). I forhold til gjennomsnittet i ØRU har imidlertid Nes i hele perioden ligget klart over dette (kr. 475 over pr innbygger 0 20 år i 2012). Samferdsel Figur 14 Netto driftsutgifter samferdsel. Netto driftsutgifter til samferdsel per innbygger har i Nes i hele perioden ligget vesentlig under gjennomsnittet i kommunegruppe 7, og forskjellen har også økt gjennom denne perioden. Samferdselsutgiftene i ØRU kommunene (uten Nes) lå i 2008 noe over Nes, men klart under kommunegruppe 7. ØRU kommunene har imidlertid økt sin innsats pr. innbygger til samferdsel i perioden og nærmet seg snittet for kommunegruppe 7. Økonomiplan Side 19

20 5. KOMMUNEØKONOMIPROPOSISJONEN 2014 Kommunesektorens inntekter Regjeringen legger i kommuneøkonomiproposisjonen for 2014 opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6 ½ mrd. kroner fra 2013 til Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 5 og 5 ½ mrd. kroner er frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,6 og 1,8 pst. Veksten i frie inntekter er fordelt med mellom 4 og 4 ½ mrd. til kommunene og 1 mrd. til fylkeskommunene. Av veksten for kommunene er 180 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen peker samtidig på at den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Regjeringen anslår at om lag 2,8 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Regjeringen understreker imidlertid at anslagene er usikre Når det gjelder 2013 viser regjeringen til at det i nasjonalbudsjettet (lagt frem høsten 2012) ble anslått en realvekst i kommunesektorens inntekter på 4,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst. Regjeringen viser til at det etter at Nasjonalbudsjettet for 2013 ble lagt frem har kommet informasjon som har betydning for kommunesektorens inntekter i 2013, og at dette blant annet gjelder: Regnskapstall for 2012 viser at inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren ble drøyt 0,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Isolert sett tilsier dette høyere skatteinntekter i 2013 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Anslaget på lønnsvekst i 2013 nedjustert fra 4 pst. til 3½ pst. i Revidert nasjonalbudsjett Nedjusteringen av lønnsveksten bidrar til å trekke ned veksten i skatteinntektene. Etter en samlet vurdering er anslaget i Nasjonalbudsjettet 2013 på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren ikke endret. Kostnadsdeflatoren er som følge av lavere anslått lønnsvekst nedjustert med 0,3 prosentenheter til 3,0 pst. Denne nedjusteringen bidrar til å trekke opp den reelle inntektsveksten fra 2012 til 2013 med drøyt 1 mrd. kroner. Inntektene fra eiendomsskatt i 2012 ble 0,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Det høyere nivået på eiendomsskatten er videreført i anslagene for Samlet sett anslår regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 til 4,9 mrd. kroner, som er 0,8 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet Realveksten i frie inntekter i 2013 anslås til 2,4 mrd. kroner. Det er 0,1 mrd. kroner mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet Økonomiplan Side 20

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste

VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste www.nes-ak.kommune.no Nes kommune Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan... 3 1.1.1 Visjon... 3 1.1.2 Verdier...

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 PSYKIATRI OG RUS

VIRKSOMHETSPLAN 2014 PSYKIATRI OG RUS VIRKSOMHETSPLAN 2014 PSYKIATRI OG RUS nes.psykiatri@nesak.kommune.no Nes kommune Fotograf forsidebilde: Kari Mette Engebretsen Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 2

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018

Kommuneproposisjonen 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2018 Hege Rønning, KMD 11. mai 2017 Et godt kommuneopplegg er nødvendig for å realisere regjeringens ambisjoner En skole som gir muligheter

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/297-12 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/16 29.11.2016 Halsa kommunestyre 15.12.2016 Halsa kommunes

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Eli Blakstad Stavanger, 29. mai 2013 Mål for kommunene At folk kan leve gode liv i hele landet Et godt utbygd velferdstilbud Trygge og attraktive lokalsamfunn Et levende lokaldemokrati

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE O Eventuelt nettadresse Nes kommune www.nes-ak.kommune.no/fjellfoten.skole Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FENSTAD SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FENSTAD SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 FENSTAD SKOLE O Eventuelt nettadresse Nes kommune Fotograf forsidebilde: Astrid Kjensli Nes-kommune. Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHET BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHET BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHET BARNEHAGE Auli barnehage: Skogbygda barnehage: Svarverud barnehage: Svarverud barnehage: «Skogro - huset» «Hagaskogen huset» Fotograf forsidebilde: Birger Areklett/ privat

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD 36 pst av kommunene med 44 pst av befolkningen - budsjetterer med et bedre netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE O Eventuelt nettadresse Nes kommune Fotograf forsidebilde: Anne Sverdrup Nes kommune. Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 131/ Kommunestyret. FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 131/ Kommunestyret. FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram TYDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2016/340-16 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/16 28.11.2016 Kommunestyret FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD KS budsjettundersøkelse er en kartlegging av endringer som kommunene har lagt opp til i

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 noen vurderinger KS v/direktør Kjell-Torgeir Skjetne. Infomøte Østfold/Sarpsborg

Statsbudsjettet 2015 noen vurderinger KS v/direktør Kjell-Torgeir Skjetne. Infomøte Østfold/Sarpsborg Statsbudsjettet 2015 noen vurderinger KS v/direktør Kjell-Torgeir Skjetne Infomøte Østfold/Sarpsborg 10.10.14 Hovedbildet 2 2015 større handlingsrom enn varslet SSB har i sommer nedjustert anslaget på

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Økonomiplan 2016-2019/ Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Grunnlag for saken Satsingene som fremgår av «Hedmarkserklæringen 2011-2015 Regional planstrategi

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014 RNB 2013

Kommuneproposisjonen 2014 RNB 2013 Kommuneproposisjonen 2014 RNB 2013 Mens USA og Europa sliter, gir oljen sterke vekstimpulser til Norge 2 Ekspansiv finanspolitikk og lave renter bidrar også til veksten 3 Rekordhøy arbeidsinnvandring har

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Rådmannens forslag 1 Innledning

Rådmannens forslag 1 Innledning Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 1 Innledning 2 Tilpasninger for framtidens velferdstjenester Den økonomiske framtiden er fortsatt usikker og regionen står overfor store omstillinger.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE O vormsund.ungdomsskole@nes-ak.kommune.no Nes kommune Fotograf forsidebilde: Trond Marius Hordnes dato:23.02.15 byttes ut med eget bilde 1 Innhold 1 Nes kommunes

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje

Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Kommuneøkonomiproposisjonen 2017 Mo i Rana, 06. juni 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer