F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R

Transkript

1 Årgang 15 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R Av innholdet: Forsuringens tidlige fase Forsuringen staret allerede for 150 år siden. Men det tok lang tid før man skjønte hva som skjedde. side 3 Rasjonell kalking Med moderne metoder kalkes vassdragene raskt og effektivt. side 6 Kalkmarkedet For å bedre konkurransevilkårene innen vassdragskalking, er flere tiltak satt i verk. side 9 Ål og forsuring Bestanden av ål har gått dramatisk tilbake. Skyldes det forsuringen eller andre forhold? side 10 Effektkontroll Vannkjemiske og biologiske undersøkelser i de store kalkingsprosjektene. side 12 Setesdal-Ryfylket Området er blitt mindre surt, men vannkvaliteten er fortsatt vanskelig for fisken. side 13 Nytt fra TEFA Laksen ett hakk videre i Nidelva. Reetableringsprosjektet i Tovdalselva og Mandalselva. side 14 Skogbrann ga sursjokk Store mengder svovel i skogbunnen ble frigjort da skog brant, med forsuring som resultat. side 16 Effektiv vassdragskalking I løpet av mer enn tretti års kalking av forsurede innsjøer, bekker og elver har det skjedd en betydelig endring. I dag kalkes et vann på noen få minutter. Slitet med bæring av tunge kalksekker milevis til skogs er definitivt historie. Omtrent all vassdragskalking i dag skjer ved hjelp av moderne metoder og spesielt utstyr. Valg av kalktyper er også tilpasset bruksområdet og optimalisert gjennom flere tiår. Det sikrer en effektiv og rasjonell kalking, med stor nytteeffekt og minimalt med uønskede effekter. Utviklingen har vært god både for kalking av innsjøer og elver. ph-status var på bedriftsbesøk i sommer, og så nærmere på hvordan vassdragene kalkes.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Helge B. Pedersen Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN Tlf Trygve Hesthagen, NINA Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Porsgrunn Trykket på svanemerket papir Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum Tlf: Fax: e-post: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Problemene med langtransport luftforurensing har vi hatt i svært lang tid. Allerede for 150 år siden begynte forsuringen av skog og vassdrag. I dette nummeret av ph-status har vi tatt et dypere blikk på forsuringens første faser, fra meldinger om fiskedød i begynnelsen av forrige århundre, via forståelse for at det hadde med vannets surhet å gjøre på 1920-tallet, koblingen til nedbøren på 50-tallet, kartlegging av årsakssammenhenger på 70- tallet og til statlig finansiering av kalkingene på 80-tallet. Fra de første vassdragskalkingene startet og frem til i dag, har det vært en betydelig utvikling. Nå er både kalktyper og kalkingsmetoder spesialisert og rasjonalisert for raskt og effektivt å gi måloppnåelse. phstatus har sett nærmere på hvordan det jobbes i felt for å få kalken ut i vassdragene. Vi har også sett nærmere på om konkurransesituasjonen innenfor dagens kalkingsvirksomhet er tilfredsstillende. Ålen er sjeldent i fokus. I forsuringssammenheng nevnes den knapt. Men bestanden har gått dramatisk tilbake de siste tiårene. Som en konsekvens av dette, forventes nye forfaltningsregler å bli vedtatt i nær fremtid. Vi har med en oppsummerende artikkel over temaet ål og forsuring. Selv om forsuringen ikke kan forklare nedgangen i ålebestanden generelt, er det rimelig at det lokalt har hatt en medvirkende betydning. Vann og vassdrag som kalkes følges kontinuerlig opp. Vannprøver og biologiske undersøkelser tas jevnlig. Måloppnåelser kontrolleres, og det foretas løpende vurderinger av om kalkmengder, -typer og metoder til enhver tid er de beste. Vi har med et sammendrag av effektkontrollene fra det siste året, for å se nærmere på hva som evalueres og hvordan utvikling og status er for de store nasjonale kalkingsprosjektene. De sørvestlige deler av fjellheimen er blant de områdene i innlandet som har blitt hardest rammet av forsuringsskader. Det er nå gjennomført en undersøkelse i dette området. Situasjonen har blitt betydelig bedre. Men mange vann må fortsatt kalkes i overskuelig fremtid. Undersøkelsen viste også at fordi det er så lite oppløste salter og mineraler i vannet, er fisken spesielt sårbar for surt vann i heiområdene der livsvilkårene i utgangspunktet er marginale. I dette nummeret har vi med en artikkel som viser at langtransportert forurensing kan gi mange ulike effekter, og at disse kan ha svært lang varighet. Over hundre års nedfall av svovel har ført til en opphoping i jordsmonnet. Når skogen brant, lakk svovel ut i vassdragene. Det førte til en ekstrem forsuring. Kanskje ville effektene vært mindre dramatiske dersom også jordsmonnet og ikke bare vassdragene var blitt kalket?

3 ph-status nr Forsuringens tidligste fase en ukjent historie? På 1970-tallet ble det for alvor fart i problematikken rundt forsuringen, og i 1983 ble det bevilget penger til kalking. Men de første problemene med den sure nedbøren kan dateres nesten 150 år tilbake i tid, og det tok lang tid før noen skjønte hva som var på gang. Vi skal her se på den første del av forsuringshistorien som for de fleste er så godt som ukjent. Av: Tore Qvenild, Fylkesmannen i Hedmark, Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning og Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning Gjennom det store nasjonale prosjektet Sur nedbørs virkning på skog og fisk, det såkalte SNSF-prosjektet som ble startet opp i 1976, ble omfanget av fisketomme vann kartlagt for første gang, og mekanismene bak fiskedøden ble også kjent i større detalj. Men det tok lang tid fra de første problemene meldte seg, til noen skjønte hva som var på gang - kanskje så lenge som år. Vi har gått gjennom gamle dokumenter, meldinger og artikler for å belyse denne første fasen av forsuringshistorien som svært få kjenner. Tomme fiskevann Tidlig på 1900-tallet mottok fiskeriinspektør Landmark en rekke meldinger om at ørreten døde ut i mange av fjellvannene i de sydvestlige delene av landet. I 1913 dro Huitfeldt-Kaas som var ansatt hos fiskeriinspektøren som ferskvannsbiolog, til Sirdal hvor han undersøkte et lite fjellvann hvor fisken for noen år siden var utdødd, og et nærliggende vann, der han riktignok fikk to kilosørreter som viste at det enda så vidt sto til liv. Skjellprøvene viste en usedvanlig god vekst og bestanden måtte derfor være meget tynn, mente han. Denne utdøen av ørreten i en del fjeldvann synes at være et for endel av Sirdalens og det tilgrænsende Åseral eiendommelig fænomen, hvis aarsak det endnu ikke har lykkes mig at bringe paa det rene skriver Huitfeldt-Kaas i sin årsberetning. Det fortsatte å komme bekymrede meldinger til Fiskeriinspektøren. Men Huitfeldt-Kaas ba seg fritatt for å arbeide videre med denne problematikken; da han ikke hadde fundet nogen bestemte holdepunkter, som kunde tænkes at føre til en forstaaelse av aarsakerne til fiskens utdøen. Knut Dahl, som var ansatt som forsøksleder, mente derimot det var hans pligt at imøtekomme inspektørens ønske om at prøve en undersøkelse av problemet. Kanskje unødvendig å opplyse om at det var et noe anstrengt forhold mellom Huitfeldt-Kaas og Dahl? Sommeren 1916 dro derfor Knut Dahl til Åseral hvor han foretok grundige undersøkelser i en del vann, noen fortsatt med fisk, andre tomme. Omfanget var tydeligvis langt større enn han hadde forventet seg, for paa alle de steder hvor jeg konfererte med befolkningen klagedes der over fiskebestandens store tilbakegang i fjeldvandene. Han observerte noe av det samme som Huitfeldt-Kaas fant; etter en del år hvor bestanden hadde blitt gradvis tynnere var det bare noen store fisk tilbake, før de også etter hvert ble borte. Det var også tydelig at de øverste vannene var de som først fikk problemer, mens vannene og elven lenger ned i Allerede på 1920-tallet ble det fastlagt at surt vann medførte problemer for fisken. Men hvorfor nedbøren var så sur, og hvorfor det slo så ulikt ut i de forskjellige vassdragene, hører den senere tid til. dalen enda var fulle med fisk. Sommeren etterpå kom han tilbake for å hjelpe til med å bygge et klekkeri slik at bestandene i de tomme vannene kunne bli reetablert. Han var kommet så langt med sine undersøkelser at han mente det var en mikroskopisk rognparasitt Glugea - som førte til at rekrutteringen uteble. Han hadde tidligere forklart stor rogndødelighet i enkelte klekkerier, bl.a. i Lærdal med dette. Til slutt rapporterte han sine resultater i artikkelen Undersøkelser over ørretens utdøen i det sydvestlige Norges fjeldvand i NJFF s tidskrift i Utsettingene ble vellykkede i den forstand at det etablerte seg nye bestander, men også den nye fisken fikk Glugea og bestanden måtte holdes i live med utsettinger. Klekkerier med problemer På slutten av 1800-tallet var det i drift et betydelig antall klekkerier landet rundt. I en del anlegg var dødeligheten på rogn og yngel langt større enn andre steder uten at driftsforholdene tilsynelatende var spesielt forskjellige.

4 4 ph-status nr Særlig i en del lakseklekkerier på Sørlandet var det hyppig stor dødelighet på rogn og yngel. Knut Dahl hadde helt tilfeldig i kollegial sammenheng ytret seg om at det kanskje kunne være vannets surhet som var forklaringen. Fiskerisekretær Syverin Sunde tok ham på ordet og filtrerte innløpsvannet gjennom kalkstein. Resultatet er blitt det aller gunstigste. Og samtidig som mistanken er blitt bekreftet, er kuren eller motgiften funnet, som Sunde skriver det i sin årsberetning for Massefiskedød I NJFF s tidskrift for 1923 publiserte Knut Dahl artikkelen Massedød blant ørret ved forgiftning med avløpsvann fra myrer. Når Dahl sammen med Sunde først hadde funnet at det var surheten som var hovedproblemet, henviste han nettopp til denne artikkelen hvor han første gang mente at lav ph kunne gi massedød på fisk. Han hadde etter hvert også tatt prøver av død yngel hvor han ikke kunne finne Glugea. Forsuringens første fase Gunnar Dannevig, bestyrer på Flødevigen Biologiske Stasjon i Arendal, hadde opplysninger om at ørreten i Steinsvatn og Mevatn på Fyresdalsheia forsvant i årene. På et senere tidspunkt målte Dannevig ph i de nevnte vannene, og han skriver at vannet er overalt meget surt, ph-verdien ligger rundt 5,0. Fra slutten av tallet er det også opplysninger om flere andre vann og områder hvor fiskebestandene forsvant. Under sine undersøkelser i 1916 kom Knut Dahl i snakk med en rekke personer, og ældre folk kunde meddele, at de igjen av gamle folk hadde hørt tale om at der fandtes vande i heien, hvor fisken for længe siden var død bort. Dette tyder på at forsuringen var et problem i de mest følsomme vannene kanskje så tidlig som på 1850 og -60 tallet. Beregninger av nyere dato basert på ulike metoder viser at menneskeskapt forsuring økte nokså jevnt, med en firedobling fra 1880 frem til Etter krigen ble forholdene dramatisk endret med en nær 6-dobling fra 1945 til 1985, deretter er utslippene redusert til de forholdsvis lave nivåene vi hadde før Utslippene fra første fase av den industrielle revolusjonen var antagelig nok til at vi allerede i årene fikk merkbare virkninger i de mest utsatte vannene. De mest følsomme vannene på Sørlandet reagerte altså umiddelbart, mens vannene lenger øst i landet fikk problemer først på et senere tidspunkt. I Hedmark var Ryensjøen i Osdalen en av de første hvor fisken gikk ut. Dette skjedde i 1950-årene. Problemet med surt vann Forsøk som Sunde og Dahl utførte viste at dødeligheten startet allerede på ph 5,4 og ble mer omfattende jo surere vannet var. Ved ph 5,0 fant de at det ble kritisk, og dette var en verdi de kunne måle i mange sørlandsvassdrag, og dermed ligger forklaringen til laksefiskerienes tilbakegang på Sørlandet åpen som Sunde fornøyd konstaterer. Han og Dahl har således gjort sin pligt. Forsøkene med ørret viste også omfattende dødelighet ved phverdier som var nokså vanlige å finne i mange naturlige vann, og at ørreten vantrives ved ph-nivåer som mange steder kunne være vanlige. Knut Dahl publiserte erfaringene i artikkelen Vannets surhetsgrad og dens virkninger på ørretyngel i Tidskrift for Norsk Landbruk i Allerede i 1923 ble massedød av ørret satt i forbindelse med lav ph. De mest følsomme vannene på Sørlandet reagerte nokså umiddelbart på økte svovelutslipp og ble fisketomme kanskje så tidlig som i 1850-årene, mens det tok lenger tid lenger østover. I Hedmark var Ryensjøen i Osdalen en av de første hvor fisken gikk ut. Dette skjedde i 1950-årene. Foto: Tore Qvenild.

5 ph-status nr I løpet av kort tid kom Sunde og Dahl fram til mange av de nå så velkjente resultater. ph-verdiene kan variere raskt og mye på kort tid, surheten kunne variere mye fra vann til vann og over året i samme vann, og forholdene var verst på heiene på Sørlandet. De fant også ut at laks tålte mindre enn ørret, og at abbor var mer hardfør. Spesielt viktig var kanskje observasjonen om at surheten varierte over året, og skulde dette bekreftes ved videre observasjoner, er det klart at klimatiske faktorer oprindelig styrer surhetsgraden som Sunde er inne på allerede i sin årsmelding for 1926, - og mellemleddet må være smeltevann og utvasking i jordbunnen. Klimaet på denne tiden var spesielt med gjennomgående fuktige og milde vintrer, noe som ga mye snø i fjellområdene. Dette ga i seg selv store problemer for fisken i høyfjellet. I denne fasen ( ) har nok både forsuringen og de klimatiske forholdene forsterket hverandre i negativ retning. Det var liten oppmerksomhet rundt surt vann og skader på fiskebestander fra tidlig på tallet og fram til Dette kan ha sammenheng med en betydelig positiv klimaendring på 1930-tallet som førte til en veldig oppsving i fisket i fjellområdene, i tillegg til de spesielle forholdene rundt krigssituasjonen i Europa. Men i 1959 skrev Alf Dannevig sin kjente artikkel Nedbørens innflytelse på vassdragenes surhet, og på fiskebestanden. Regnvannet ved Lista var surere enn det ørret og laks kunne tåle. Når disse fiskeartene likevel kunne leve enkelte steder på Sørlandet, så skyldes det at nedbøren etter hvert tar opp stoffer fra jordsmonnet som nøytraliserer de sure komponentene. Dannevig målte et kalkinnhold i Tovdalsvassdraget i Aust-Agder som var fire ganger så høyt som i en fjellbekk i nærheten, og mente at kalkrike bergarter rundt oppkommet var forklaringen. Dannevig mente at vindretningen var viktig for surheten i nedbøren, i det regn fra vest var surere enn det som kom fra østlig retning. Dannevig påpekte også at de store nedbørsmengdene i sør produserte mye surt vann. Han mente derfor at det var en sammenheng mellom disse store nedbørsmengdene på Sørlandet og de omfattende fiskeskadene i denne landsdelen, men Dannevig kunne ikke forklare hvorfor nedbøren fra vest var så mye surere enn den fra øst. Likevel var Dannevigs artikkel et viktig bidrag med hensyn til å koble sur nedbør og fiskeskadene på Sørlandet. Selve gjennombruddet i arbeidet med sur nedbør og skader på miljøet kom noen år senere med arbeidet til den svenske jordforskeren Svante Odén. De første kalkingsprosjektene Sure vann kunne i mange tilfeller gjenskapes som gode fiskevann ved hjelp av utsettinger da det var mange næringsdyr som klarte seg godt. Men i spesielt sure vann nyttet det heller ikke med utsettinger. De enestående resultatene som Sunde kunne vise til med kalking av innløpsvannet i klekkeriene burde jo også kunne anvendes i vassdragene, men et lite vassdrag er adskillig større enn et stort klekkeri som fiskeriassistent Jon Bakke uttrykker det i den første artikkelen Om kalking av fiskevann som sto på trykk i Bergens Jæger- og Fiskerforenings Årbok for Han gjorde visse kalkyler over nødvendig mengde kalk, og kom til at det så jo ikke så verst ut allikevel. Dermed satte han i gang sammen med bestyreren ved klekkeriet på Moi, Jakob Jakobsen. Men bøndene som skulle være med på prosjektet skjønte ikke Bakkes ønske om å ta med noen fisketomme vann som etter deres mening var helt håpløse. Likevel, det 3 mål store Stølstjern og det 200 mål store Stensvatn ble tatt med. Vinteren 1927 ble det spredd kalk på isen. Forholdene ble såpass at den utsatte yngelen klarte seg. Tidligere utsettinger hadde ikke gitt resultater. Også i de vannene man kalket og som hadde fisk, mente både Jakobsen å ha sett en bedre trivnad hos fisken, men å få angitt denne trivnad i målbare størrelser har ikke vært mig mulig som Bakke uttrykker det. Samtidig med dette forsøket ble det satt i gang kalking i tre vann på heia mellom Finsland og Hægeland i Vest-Agder av Haakon Torgersen. I det øverste vannet, det 400 mål store Røinelandsvatnet, hadde det tidligere vært tett med ørret, men den siste ble tatt i Ørreten som ble satt ut vokste til størrelser på hele 3,5 kg, men den klarte ikke å formere seg. Gamle Røineland senior kunne fortelle at da fisken begynte å forsvinne i begynnelsen av 1890-årene, var det til slutt ikke fisk igjen i vannet andre steder enn rett ut for vaskeplassene, hvor lut fra bjerkeasken (som den gang ble brukt) ble tømt ut. Han hadde til og med funnet på å ta med seg en bøtte aske når han satte garn. Han tømte asken ved garnet og da fikk han fisk! Som kalkingen til Bakke var det første forsøk med innsjøkalking, ble forsøket til Torgersen det første med bekkekalking. Tre av fire bekker ble kalket med knust kalkstein. De møtte mange av de klassiske problemene, men i én bekk fikk de fram fisk, og noen år senere kunne Torgersen notere seg for en fangst på flue på 16 fisk på én dag, de største på 900 gram. Det synes iallfall jeg er bra skriver Torgersen fornøyd.

6 6 ph-status nr Effektiv og rasjonell vassdragskalking Den moderne tiden har også nådd kalkingene. Bæring av 40 kilos sekker på ryggen milvis til skogs er over. Med helikopter kalkes vann på fire minutter. ph-status har avlagt entreprenørene et bedriftsbesøk. Jeg venter på en stor parkeringsplass. Det er juli måned og termometeret viser 32 varmegrader. Svetten renner og jeg er glad det ikke er meg som skal ikles kjeledress, hjelm og stå å jobbe med å laste kalk. Så kommer hele følget. Servicebil og helikopter først, deretter lastebil med rigg, bil med campingvogn og så tankbil med henger, fullastet med kalksteinsmel. Det er en god del utstyr og bemanning som trengs, men så er til gjengjeld selve kalkingen uhyre effektiv. Effektivitet Per Slåttsveen jobber i Pegasus helikopter as, og har kalket vann i fjorten år. Vann som trenger mindre enn 1200 kg kalk er ferdig kalket på under fire minutter, sier han. Det er gjennomsnittstiden per flytur. Vi legger riggplassene slik at kalkingen blir mest mulig rasjonell. Det betyr alt fra under ett til åtte minutter turretur, forklarer Slåttsveen. Åtte minutter tilsvarer omkring ei mil i luftavstand til vannet. Men før vi kommer så langt, er det mye forberedelser og planlegging som skal være ferdig. Vi må ha etablert et nettverk av lastestasjoner. Fremkomlighet for lastebilene, sikker lasting, innog utflyging for helikopteret er viktige forutsetninger. Stort sett fungerer dette veldig bra nå som nettverket er etablert, men de siste årene har busker og trær begynt å vokse til i meste laget, legger han til. Logistikk er viktig. Ventetid koster. Vi har to tankbiler med kalk. Det må alltid være en bil klar med kalk. Derfor må vi få tømt den ene helt før vi gir oss for kvelden, slik at den er nylastet neste morgen, forklarer han. Det innebærer at det ofte blir lange dager, og spesielle arbeidsforhold. Da blir det ingen åtte til fire jobb. Det normale er timers arbeidsdager. Nå har vi kalket Akershus, Oslo og Oppland i ett. I Rogaland var vi tre uker i strekk. Da bor vi ute i campingvogna, sier han. I tillegg til Per Slåttsveen er det en til på riggen og helikopterpiloten, samt lastebilsjåførene. Joda, vi blir veldig godt kjent med hverandre, sier han og smiler. Per Slåttsveen på riggen, klargjør for neste vending. Ingen ventetid På tide og la dem få jobbe i fred. Kjeledresser og hjelmer skal på. Riggplassen klargjøres, en slange kobles fra tankbilen til riggen, og en tobb ( tønne til helikopteret) fylles med kalk. Helikopteret starter opp, gjør en sving i trygg avstand fra høyspentledningene og stiller seg like over riggplassen. På sekunder er tobben koblet til helikopteret, og flyturen er i gang. Et par - tre minutter senere er vannet ferdig kalket, og ny tobb skal hentes. Imens er den andre tobben fylt opp og klargjort. Det brukes ikke tid på å vente. Helikopterkalkingene har den store fordelen at vannene kan kalkes uten at det er nødvendig å anlegge veier. Men der det allerede er vei til vannet, og der det er større kalkmengder som trengs, blir det mer fordelaktig å kalke med båt. Det er mye utstyr som trengs, og ikke alle steder er like romslige som dette. Vannet kalkes på minutter.

7 ph-status nr Det kan ofte være smale skogsbilveier som kalken skal fraktes inn på. Tungt lastet For å få kalken ut til helikopterbaser og kalkingsbåt, er det nødvendig å frakte den på de veiene som finnes. Det kan by på utfordringer. Dag Malmquist er en erfaren kalktransportør. Han har 22 års erfaring. Bilen med henger tar til sammen 35 tonn, forklarer han. Det innebærer at en fullastet bil veier 52 tonn. Spesielt når det har regnet mye, er veikantene på skogsveinettet svake. Da har vi ikke alltid så mye å gå på, sier han. Veiene er bygd for å frakte tømmer ut. Derfor kan stigning og kurver bli Fullastet tar Dag Malmquist 35 tonn kalk med seg på bil og henger. vanskelige når vi skal ha lasten inn i terrenget. Skrekken vår er å møte tømmerlast på slike veier. De er jo fullastet på vei ut, og vi er fullastet på vei inn. Med svake kanter i tillegg, kan i praksis ingen av oss rygge. Da står vi der. Vi har måttet løse det med å sette igjen henger, kjøre og tømme bilen til kalkingsbåten, for så å komme tilbake og blåse kalken fra henger og over i bil, så ny tur før bilen ble tømt, og vi kunne rygge ut. For å unngå dette forsøker vi å kartlegge om det foregår tømmerdrifter i området vi skal inn i. Våre egne biler har vi kontakt med. Men med dårlig mobildekning, kan også det by på vanskeligheter av og til. Nå kjenner vi problemene, og stort sett går dette veldig greit, legger han til. Må ha åpne veier Vi er helt avhengige av at det er en god organisering dit vi kommer, slik at alle veier som har bom er åpnet opp. Ellers er vi utestengt, og får i tillegg store problemer med å rygge. Er det mulig, må vi demontere bommer som ikke er låst opp. Det er derfor veldig viktig at dette ikke svikter, understreker han. Trær både på og over veien løser de greit med motorsag. Den må alltid ligge i bilen, sier Malmquist. Det er viktig at båt- og tankbil ikke blir stående fast pga. stengte bommer. Spesialbygd kalkingsbåt For å få utnyttet kalken best mulig, skal den blandes med ca. 80 prosent vann (slemmes) før den spres utover vannflata. Thore Tvetene har spesialkonstruert en båt til dette formålet. Båten har nå fungert svært godt i 23 år, forteller han. Han har gjennom alle disse årene vært forskånet for langvarige stopp. Løsningen ligger i godt forebyggende vedlikehold, påpeker Tvetene. Han har også funnet en funksjonell løsning for å få båten ned og opp av innsjøene. Fraktebilen rygges ut i vannet, og båten slippes varsomt ut. Kalk blåses så fra tankbil via en slange og ut i båtens tank. Den rommer 12 tonn. Båten stikker ikke mer enn maksimalt 80 cm. ned i vannet (fullastet), slik at Tvetene kan kjøre de fleste steder. Han forteller at det er viktig å spre kalken jevnt, og fortrinnsvis på de dypere partiene for å utnytte den best mulig. For å klare dette på en god måte, har han tatt i bruk GPS og bærbar PC. Da får han et veldig godt bilde på hvordan kalken spres i innsjøene. Kjøreferdighetene blir testet når kalkbåten skal rygges ut på smale kalkingsveier og ut i vannet. Lastebilen som frakter kalkbåten er rygget så langt ut i innsjøen som det er forsvarlig, og båten sjøsettes.

8 8 ph-status nr jeg bare får utnyttet en tredel av kapasiteten på båt og utstyr. Alle er på plass, og kalken blåses fra tankbilen og over i båten. Sprer et tonn i minuttet Å kalke vannet går fort, sier Tvetene. Båten sprer nesten et tonn i minuttet. Det er mer tidkrevende å få båten ned og opp av vannet, og flytte båten mellom ulike vann. I gjennomsnitt bruker jeg omkring et par timer på hele operasjonen for mindre vann. Store innsjøer kan selvfølgelig ta mye lenger tid, legger han til. I starten brukte jeg veldig mye tid på å få båten ut. Det er ofte gjørmete og vanskelig i kantene, og det var en del klunder. Jeg har derfor brukt mye tid, gjennom flere år, på å finne og tilrettelegge sjøsettingsstedene slik de bør være. Nå fungerer dette utmerket. Alt er lagt opp til å være effektivt og rasjonelt. Bor i skogen Thore Tvetene og Dag Malmquist jobber som et team, selv om de har ulike firmaer. De har nå jobbet sammen helt siden Fra styrhuset har Thore Tvetene nøyaktig oversikt over hvor kalken spres, via GPS og PC. oppstarten i Vi er veldig godt samkjørte, sier Tvetene. Det betyr utrolig mye at vi kjenner hverandre godt og vet hvordan tingene fungerer. Vi må være effektive så lenge kalkingssesongen varer. Derfor starter vi arbeidsdagen gjerne før syv og holder på til kvelden. Hverdagen består kun av arbeid, spising og soving. Vi sover i bilen. Heldigvis i hver vår bil da, legger Malmquist til med et smil. De unner seg helgefri, og reiser da hjem til familiene, så sant det er mulig. Arbeidsstedet er i mesteparten av Sør-Norge, og arbeidstiden er 4-5 måneder. Ledig kapasitet Jeg merker godt at det kalkes mindre nå, sier Tvetene. Vi startet i 1986 med tonn. Størst tonnasje var det i 1996/97. Da spredte vi ut tonn. Riktignok var både Nisser og Fyresvatn med i dette tallet. Nå er vi nede i mellom 5 og tonn. Det betyr at Den spesialbygde båten sprer omkring ett tonn kalk i minuttet. Tvetene vil gjerne gi ros til Direktoratet for naturforvaltning (DN) for måten de håndterte årets anbudspapirer på. Anbudet gjelder i år for 2 år, med muligheter for forlengelse. Fordi DN fikk ferdig hele prosessen før Sankthans, kom vi tidlig i gang. Det synes vi var veldig positivt, sier han. Det som nok kan skape litt problemer i dag, er det daglige papirarbeidet. Jeg må varsle kontaktpersoner etterhvert som vi reiser rundt. Litt for ofte er det feil kontaktpersoner eller telefonnummer. Vi er ofte på steder med dårlig mobildekning, noe som gjør dette ekstra vanskelig. Men totalt sett går nå alt veldig fint ettersom vi har lang erfaring og fått på plass både gode rutiner og metoder, sier en blid og fornøyd Tvetene avslutningsvis. Både firmaet til Thore Tvetene, Dag Malmquist og Pegasus helikopter as er forøvrig underleverandører til Franzefoss Miljøkalk, som har kontrakten med Fylkesmennene. Fylkesmennene har ansvaret for de lokale kalkingsprosjektene. Fortsatt behov for dugnad Selv om de lokale kalkingene nå i stor grad skjer fra entreprenører, er det fremdeles mye som er basert på dugnadsinnsats fra frivillige. Alle veier som er stengt med bom må åpnes, kalkingsveier må vedlikeholdes, og krattskog fjernes for bil og helikopter. Entreprenører og frivillig innsats fra kalksøkerne utfyller hverandre i dag for å få mest mulig kalk ut i vassdraget billigst mulig, og med minst mulig ressursforbruk. Ellers er mesteparten av dugnadsinnsatsen nå flyttet fra det å få kalken ut i vannet og til vannprøvetakinger, kultivering og tilrettelegging.

9 ph-status nr Kontroll med kalkmarkedet I et marked som er spesialisert og forholdsvis lite, kan det være en utfordring å få aktører nok til skape en konkurransesituasjon. Flere grep er gjort av myndighetene og utviklingen følges nøye. For å produsere og levere vassdragskalk, og for å transportere og spre kalken ut i innsjøer, elver og bekker kreves en rekke investeringer. Følgelig må forventet leveranse og forventet fortjeneste være stor nok til at næringslivet ser gevinsten av å investere i utstyr og kompetanse. For den offentlige forvaltningen er det et mål at prisene blir så lave som mulig, slik at man får mest nytte av kalkbevilgningene. Det er også viktig at kvaliteten på arbeidet opprettholdes på sikt. ph-status har kontaktet Roar A. Lund i Direktoratet for naturforvaltning (DN) for å få vite mer om situasjonen. Han forteller at DN har delt anbudsutformingen nettopp med sikte på å forbedre konkurransegrunnlaget. Generelle vilkår Når DN velger leverandør, er det satt opp en del generelle krav til leverandør og produkt. Når disse er oppfylt, er det pris som avgjør hvem som tildeles kontrakten. Kontraktene gjelder for 2 år, med opsjon på forlengelse med ett og ett år, begrenset til totalt 4 år. For kjøp av kalk og transporttjenester er anskaffelsene kunngjort i EØSområdet (TED-kunngjøring), slik at også svenske, danske og andre utenlandske selskaper har hatt anledning til å delta i konkurransen. For kjøp av laboratorietjenester er anskaffelsene kunngjort nasjonalt (Doffin-kunngjøring). Leverandør av kalkprodukter Flere ulike kalkprodukter skal leveres, og kvalitetskravene på hvert produkt er strenge. Oppdraget er delt i ni regioner, der en og samme leverandør gis anledning til å levere til maksimalt seks regioner. Leveransen av kalkslurry er i tillegg skilt ut som et eget oppdrag. Ved siste anbudsrunde (i fjor) kom det inn tilbud fra fire leverandører, men i første omgang manglet tilbud for to av regionene. Det ble inngått kontrakt med tre leverandører. DN er ikke komfortabel med antall tilbydere, og at det denne gangen var færre tilbydere enn ved tidligere anbudsrunder. Transport av kalk til nasjonale prosjekter Dette består stort sett av å kjøre kalk i bulk til dosererne i de 21 laksevassdragene som fullkalkes. Oppdraget er delt inn i sju geografiske regioner. DN er fornøyd med konkurransesituasjonen. Det kom inn tilbud fra ti leverandører på siste anbudsrunde, hvorav kontrakt ble tildelt fem av dem. Transport og spredning til lokale prosjekter Kalk skal kjøres ut til innsjøer, mindre elver og bekker, og spres ved hjelp av spesialbygd båt eller helikopter, eller storsekker/bulk skal leveres/tippes på anviste sted i felt. Oppgaven er delt i elleve oppdrag, basert på hhv. helikopterog båtkalking i ulike geografiske regioner. Det var én tilbyder på siste anbudsrunden, som leverte tilbud på alle deloppdragene. Kontrakter for hvert deloppdrag ble inngått med denne leverandøreren. DN er ikke komfortabel med denne situasjonen. Situasjonen vanskeliggjøres av at oppgaven er avhengig av leverandører av kalken, og at den krever spesielt utstyr. Er situasjonen for kalkingsmarkedet i Norge rosenrødt, eller er det mørke skyer i horisonten? Laboratorietjenester Det tas løpende kvalitetsprøver av alle kalkproduktene, både på kalkverkene og i felt. Ved siste anbudsrunde kom det inn tilbud fra to leverandører, og kontrakt ble inngått med en av disse (leverandørene). Fra alle kalkede vann og vassdrag tas det jevnlige vannprøver. De brukes for å vurdere effektoppfølging og justere kalkdoser. Det analyseres i hovedsak på tre kjemiske parametere (ph, kalsium og alkalitet). I anbudet ligger primært analyser fra de nasjonale prosjektene, men Fylkesmennene kan benytte samme avtale for lokale prosjekter når det er hensiktsmessig. Ved siste anbudsrunde kom det inn tilbud fra fire leverandører, og kontrakt ble inngått med en av disse. Det er i stor grad de samme laboratoriene som gir tilbud på begge typer tjenester. DN er ikke komfortabel med at det har blitt færre tilbydere. Ved forrige anbudsrunde var det ti tilbydere. Andre oppdrag Teknisk drifting av kalkdoseringsanlegg skjer via Fylkesmennene, og er uavhengig av kalkleveranser. Det norsk-svenske samarbeidet om grensekalkingene gjennomføres også som et egen anbud. Holdes under oppsikt Innenfor de rammer som gjelder, er det markedsmekanismene som råder. Konkurransetilsynet har ansvaret for å vurdere markedet og mekanismene. DN har henvendt seg til konkurransetilsynet, som nå har situasjonen under oppsikt.

10 10 ph-status nr Ålen og surt vann Bestanden av ål er nå på et svært lavt nivå. Den er ført opp som en kritisk truet art i den norske rødlista. Professor Asbjørn Vøllestad oppsummerer her status, og om det kan ha noen sammenheng med forsuring. Av: Asbjørn Vøllestad, Center for Ecological and Evolutionary Synthesis, Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo Den europeisk ål har et uvanlig stort utbredelsesområde; den finnes i ferskvann, i brakkvann og i saltvann langs kysten i nesten hele Europa og det nordlige Afrika. Utbredelsen har ingen skarp nordlig grense, men tettheten av ål avtar nordover i Norge. Den finnes også på Island. Ål har evne til å tilpasse seg de fleste miljøer, og tåler stor variasjon i vannkvalitet, spesielt kan den tåle store variasjon i saltinnhold. Katadrom Ålen er i utgangspunktet en katadrom art. Katadrome fisk gyter i havet (dvs. de er saltvannsfisk), men har mye av sin oppvekst i ferskvann. Gyteområdet til den europeiske ålen er i Sargassohavet, og gytingen foregår seinvinters eller tidlig vår. Etter klekkingen driver ålelarvene med Golfstrømmen nord- og østover, og forvandler seg til små gjennomsiktige glassål når de når den Europeiske kontinentalsokkelen. Overfarten Små ål som driver med strømmen mot land er pigmentløse, og kalles glassål. Foto: Eric Edeline. Langs store deler av kysten i Sør-Norge, forholdsvis langt inn i innlandet, var ål en populær sportsfisk. På grunn av den kraftige bestandsnedgangen vurderes nå nye forvaltningsregler, i første rekke i sjøen. Foto: Lars Snipen. tar fra 1-3 år (avhengig av hvem du spør). Glassålen er helt uten pigment, og beveger seg mot kystsonen. Der slår mange seg ned, mens en ukjent fraksjon vandrer opp i ferskvann. De har nå fått pigment, og kalles i denne tidlige fasen for ålefaringer (ål som vandrer). Selve vekstfasen ålen kalles nå for gulål - varer i mange år. Når ålen har bygd opp store nok energireserver begynner kjønnsmodningen. Ålen går over til blankålfasen. Det er i dette stadiet at ål som har oppholdt seg i ferskvann vandrer ut til saltvann. Forvandlingen til blankål skjer i løpet av sommeren, og utvandringen fra vassdragene skjer på høsten ofte ved flom. Kraftig tilbakegang I Europa har ålebestanden gått sterkt tilbake de senere år, og det er estimert at rekrutteringen i dag er knapt 5 prosent av hva den var tidlig på 80-tallet. Og det er ingen bedringer i sikte. Også i Norge er det en klart nedgang dette ser vi både i standardiserte notfangster langs Skagerrakkysten, og på oppvandringen av åleunger i vassdrag. Dette har ført til at ålen har blitt plassert på den norske rødlista, klassifisert som kritisk truet. Det er derfor i gangsatt et arbeid med å vurdere nye forvaltningsregler for ålen i sjøen, og et forslag til nye forvaltningsregler ble sendt på høring av Fiskeridirektoratet i november En tilsvarende prosess for ferskvann må forventes. Også i EU er det

11 ph-status nr i gang arbeid med forvaltningsplaner. I juni 2007 vedtok CITES (Convention on International Trade of Endangered Species) å tilføye europeisk ål til konvensjonens liste II. Vedtaket trer i kraft fra 13. mars Denne listingen har konsekvenser for Norges eksport av ål til EU-land. Hvilke konsekvenser er ennå ikke klart. Problemer Det er uklart hva som er hovedårsakene til at ålen har gått og fortsatt går tilbake i hele Europa. Det spekuleres i en rekke faktorer som virker i ferskvann (dammer, forurensning, parasitter, overfiske, klimaendringer, etc.) eller i havet (endringer i klima, næringstilgang og havstrømmer). Trolig er det en rekke faktorer som virker sammen det er lite trolig at en enkelt faktor kan forklare nedgangen. For Norges del kan det også være aktuelt å stille spørsmålet om forsuring har eller har hatt en betydning. Ål og forsuring Det finnes en svært omfattende litteratur som tar for seg effekten av forsuring (og spesielt surt aluminiumsrikt vann) på ferskvannsfisk. Men det finnes nesten ingen arbeider verken i Norge eller internasjonalt som har tatt for seg effekten på ål. I Norge skyldes dette trolig det store fokus norsk forskning og forvaltning har på laksefisk spesielt laks (og til en viss grad aure). Som et resultat av dette skjeve fokus vet vi svært lite om de fleste norske ferskvannsfisk, spesielt om ålen og dens respons på forsuring. Ålen er generelt ansett for å være en meget hardfør fisk, men det betyr ikke at den tåler alt. Et tidlig studie av Fjellheim og medarbeidere på midten av 80-tallet antyder at ålefaringer Selv om flere mindre studier tyder på at også ål har problemer i surt aluminiumsrikt vann, er det neppe hovedforklaringen på bestandsnedgangen. Foto: Niels Sloth/Biopix.dk. er like følsomme for lav ph og høye konsentrasjoner av løst aluminium som andre ferskvannsfisk. Men denne studien synes ikke å ha blitt fulgt opp med videre undersøkelser. Det er imidlertid gjort noen undersøkelser av forekomst av ål og laksefisk i elver med ulik vannkvalitet på den svenske vestkysten. Tettheten av ål var redusert der vannkvaliteten var dårlig. Basert på dette er det grunn til å tro at forsuringen har samme effekt på ålen som på andre ferskvannfisk; dødeligheten øker og veksten nedsettes. Men det er andre effekter som kanskje kan være mer betydningsfulle for ål enn direkte dødelighet. Ålefaringen må foreta et valg når den kommer inn til kysten; skal den bli i saltvann eller er ferskvann et bedre valg? Dette valget påvirkes av en rekke faktorer så som kondisjonen til ålefaringen (eller glassålen), vanntemperaturen i sjøen og i elva, og kanskje også en rekke andre vannkvalitetsfaktorer. En hovedfagsoppgave i fysiologi ved Universitetet i Oslo i 1978 studerte dette. Her ble det funnet at ålefaringene foretrakk vann i ph-intervallet 7,0 8,4, mens de tolererte ph i intervallet 4,7 11,6. ph surere enn 4,7 var direkte frastøtende. Dette betyr at ålefaringer sannsynligvis ikke vil vandre opp i surt vann i det hele tatt. Dette er trolig en viktigere effekt av forsuring enn direkte økt dødelighet. Dessverre ble ikke dette arbeidet fulgt opp, verken i Norge eller andre steder. Hovedforklaring Kan så dette forklare nedgangen i ålebestanden i Europa eller i Norge? Det er meget lite trolig. Norges andel av den europeiske ålebestanden er trolig mindre enn 5 prosent, og små endringer i produksjonen i Norge har små effekter på totalbestanden. Videre så ser vi at den kraftigste bestandsreduksjonen i Europa har skjedd de siste 20 år, samtidig med at vannkvaliteten i Norge langsomt er blitt bedre. Forsuring kan ha hatt en lokal effekt, men det er lite trolig at forsuring har hatt en avgjørende betydning. Årsaken til bestandsreduksjonen må søkes annetsteds.

12 12 ph-status nr Kalking i laksevassdrag- effektkontroll 2007 Hvert år rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk effektkontroll i de 21 laksevassdragene som kalkes. Det er viktig grunnlag for evaluering av kalkingsstrategien og gjennomføring av de store elvekalkingsprosjektene. ph-status gir her en oversikt fra den nyeste rapporteringen. Aust-Agder og Vest-Agder Overvåking foregår i Arendals-, Tovdals-, Vegår-, og Mandalsvassdraget, Audna, Kvina og Lygna. Kalking har bedret ph-verdiene og kalsiumkonsentrasjonene, samt redusert mengden labilt aluminium. Men vannkvaliteten var ikke helt tilfredsstillende i Audna og Kvina. Kortvarige ph-reduksjoner ble registrert i flere vassdrag. Vannkvaliteten i innsjøene var tilfredsstillende. Kalkbehovet er redusert de siste årene. Det har vært en positiv utvikling i laksefangstene etter kalking, med noen unntak. For enkelte vassdrag har reetableringen tatt lang tid. Ungfisktettheten var stort sett høyere enn året før. Aurebestandene har gått ned, muligens pga konkurranse fra økende laksebestander. For Nidelva og Storelva har det ikke vært mulig å spore noen tydelige positive effekter på fiskebestandene. Kalking har hatt en positiv effekt på bunndyr i alle undersøkte elver. De fleste stasjonene hadde imidlertid algesamfunn typisk for sure vassdrag. Kalkingen foreslås opprettholdt eller økt for de fleste vassdragene, og kalkingsstrategien for noen vassdrag foreslås endres, f.eks. ved silikatbehandling eller kalking av sure sidevassdrag. Det kan være behov for rekalking av Nisser, Fyresvatn og Nesvatn om noen år. Tiltak i forhold til tekniske justeringer på dosererne, habitatjusteringer, vassdragsreguleringer og vannkvalitet i elvemunninger foreslås også. Rogaland Overvåking foregår i Bjerkreim-, Lyse-, Jørpelands-, og Vikedalsvassdraget, Ogna, Frafjordelva, Espedalselva, Rødneelva og Sokndalselva. Etter kalkingen har det vært en bedring av vannkvaliteten. På ukalkede stasjoner har det også vært en positiv utvikling, men ikke så omfattende som i de kalkede delene. Den positive utviklingen flatet ut etter Kalkforbruket er redusert med omkring 30 prosent. Vannkvaliteten er blitt mer marginal og ustabil enn tidligere år. Dette tyder på at kalkmengden er redusert for mye. Sjøsaltepisoder og giftige blandsoner, pga sure sidevassdrag er fremdeles et problem. Kalking har ført til økt produksjon av laksunger. Mens fangstene av laks har økt i de fleste vassdrag, er fangstene av aure på et lavmål. I Rødneelva, Jørpelands- og Vikedalsvassdraget har effektene på fisken ikke vært som forventet. De bør følges opp bedre. Vannkvaliteten er tilfredsstillende for bunndyr. Men lave andeler forsuringsfølsomme bunndyr på ukalkede deler viser at videre kalking er nødvendig. Det foreslås å endre kalkingsstrategien for noen av vassdragene. Økt innsjøkalking, utlegging av skjellsand/grovkalk, eller bygging av ny doserer kan være aktuelt, alternativt terrengkalking eller bruk av silikatlut som alternativ til kalk. Kalkdoserer ved bredden av Ekso. Hordaland, Sogn og Fjordane Vosso-, Eksingedals-, Yndesdal-, Flekke og Guddalsvassdraget, samt Uskedalselva overvåkes. Vannkvaliteten er forbedret etter kalking. Også på ukalkede stasjoner har redusert sur nedbør gitt en positiv utvikling. Kalkforbruket er redusert med en tredel siden Vossovassdraget er minst utsatt for sur nedbør, og kalkingen opphørte i Overvåkingen av resterende vassdrag viser at behovet for kalk fortsatt er til stede. Vannkjemien i ukalkede deler i noen av vassdragene er fremdeles ustabil og kritisk i visse perioder. Kalkingen har ført til økt produksjon av laksunger, mens produksjonen av aureunger i de fleste tilfeller har gått noe tilbake eller forblitt uforandret. Dette viser også sportsfiskefangstene. Laksen er fredet i Vosso og Ekso. Spesielt Vossolaksen er truet av utryddelse. Bunndyrarter som er følsomme for forsuring, viser at vannkvaliteten i de kalkede delene stort sett er tilfredsstillende, men at bunndyrsamfunnet i en del referanselokaliteter fremdeles er påvirket av sur nedbør. Det er foreslått å endre kalkingsstrategien i Espedalselva. I de øvrige vassdragene er det ikke behov for større endringer. Stoffet er hentet fra: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll Regionale og vassdragsvise utviklingstrekk. DN-notat

13 ph-status nr Mindre surt vann i Setesdal - Ryfylkeheiene men ikke problemfritt for fisken Gode forhold i nord, fortsatt surt i sør. I deler av heiene strever fisken for å overleve selv om ph er god, på grunn av tynt vann. Av: Dag Matzow, fylkesmannen i Aust-Agder Fisk er en viktig naturressurs i fjellheimen, og for hundre år siden var fisket nærmest legendarisk i mange vann i Setesdalsog Ryfylkeheiene. Man ble tidlig oppmerksom på tilbakegang og fiskedød i dette området. Allerede før forrige århundreskifte ble det meldt om tilbakegang, og fram mot 1980 var fiskedøden massiv. Disse områdene har vært regnet blant de hardest rammede forsuringsområdene i Norge. En vesentlig del av dem inngår i Setesdal-Ryfylkeheiene landskapsvernområde (SVR), som ble etablert i Da det i 2007 ble utarbeidet en fisketiltaksplan for SVR viste det seg at det knapt finnes noen restbestander av den opphavelige auren som fantes her før forsuringsperioden. For å avklare dagens forsuringsstatus og vurdere behovet for kalking i disse fjellområdene, har Espen Enge utarbeidet en rapport, på oppdrag fra fylkesmennene i Agderfylkene og Rogaland. Dagens tilstand i fjellheimen Rapporten tar for seg områdene som ligger over tregrensa, og bygger på lange måleserier av vannkvalitet og overvåkingsundersøkelser av fiskebestander. Rapporten viser at ph har økt betydelig de siste årene, og i en stor del av området nærmer vannkvaliteten (ph) seg uforsuret tilstand. I mange vann har fisken kommet tilbake, til dels med overbefolking. Likevel er det stor variasjon. I dette lille tjernet øverst i Kvina har auren overlevd med tomme vann på alle kanter. Foto: Espen Enge. I de sørligste områdene, Åseral, Kvinesdal, Bjerkreim og sør i Sirdal er vannet fortsatt for surt til at fisken kan formere seg, og det er behov for kalking langt fram i tid. I dalførene er forholdene noe bedre. I nordlige deler av heiene, nord for Vatnedalsvatn i Bykle og Suldal har det aldri vært forsuringsskader, først og fremst pga gunstige berggrunnsforhold, og vannkvaliteten er jevnt over god. Kalking er stort sett ikke nødvendig her. I midtre del av heiene, både vest og øst for Setesdal, finner vi store forbedringer i vannkvalitet siden midten av 1980-tallet. Fiskebestandene er nå tallrike i mange vann. I en del av dette området, spesielt omkring Rjuven, er vannkvaliteten ekstremt tynn, dvs at vannet nesten ikke inneholder oppløste salter. Her har fisken vanskelig for å overleve selv om ph er god. På grunnlag av biologiske og kjemiske data fra ca 40 vann i området er det beregnet en kritisk ph for fisk. I figuren fremgår det at fisk vil klare seg ved ph-verdier til høyre for rød kurve, men får problemer når ph ligger til venstre for kurven. Levevilkårene er så marginale at de gode fiskevannene som fantes her for omkring hundre år siden, kan ha vært avhengig av jevnlig utsetting. Men forholdene svinger over tid, sannsynligvis på grunn av variasjoner i vær og klima. I disse områdene kan det være aktuelt å kalke noen steder, men det må defineres klare kalkingsmål og en del naturlig fisketomme vann må bevares uten fisk. I ekstremt tynne vannkvaliteter ser det ut til at fiskestatus styres av en kombinasjon av ph og konduktivitet (elektrisk ledningsevne). Hvis konduktiviteten er ekstremt lav, kan fisken ha problemer selv når ph nærmer seg 6,0, mens fisken kan klare seg ved phverdier ned mot 5,3 når konduktiviteten er høyere. Kritisk ph-grense er inntegnet sammen med årlige middelverdier fra en lang måleserie i Gjuvatn. Figuren viser at forholdene veksler fra år til år mellom tilstrekkelige og utilstrekkelige vannkvaliteter.

14 14 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i AGDERFYLKENE Tlf Faks: E-post: rof@fmaa.no Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i Telemark Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Laksen ett hakk videre i Nidelva i Froland Før etableringen av Evenstad kraftverk i Nidelva i Aust- Agder, kunne laksen gå forbi Evenstad opp til Bøylefoss. I vilkårene er det hjemmel for å pålegge bygging av laksetrapp, men det ble ikke gitt et slikt pålegg fordi laksen var forsvunnet på grunn av sur nedbør. Nå er vassdraget kalket og Agder Energi Produksjon (AEP) er i gang med å bygge laksetrapp, som skal brukes i arbeid med en doktorgrad med tema fiskevandring. Fisketrappa skal ikke bygges helt opp til inntaksdammen, men vi bygger Prosjektet ble opprettet i 1997 av Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmennene i Vest- Agder og Aust-Agder m.fl. I 2007 ble det tatt vel 1 tonn laks i Tovdalselva og 6,7 tonn i Mandalselva på stang. Det er noe lavere enn i foregående år. Laksen i begge elvene er nå hovedsakelig naturlig rekruttert, med en andel villfisk på henholdsvis 97 og 94 prosent. For Tovdalselva ble det i 2007 for første gang fanget mer laks oppstrøms enn nedstrøms Boenfossen. I Tovdalselva ble rognplantingen videreført også i 2007, med rogn av Storelvastammen. Totalt er det lagt ut over 2 millioner lakserogn i Tovdalselva. Rogna er fargemerket, og av gjenfanget smolt i utgjorde fargemerket laks av Storelvsstammen hele prosent. I Kosåna og Lågåna i starten av fisketrappa og fisken skal videre fraktes manuelt de siste høydemetrene. Prosjektgruppa for reetablering av laks i Nidelva, hvor DN, Fylkesmannen i Aust-Agder, Elveeierlag, kommuner og AEP er representert, er enige om at dette er en god løsning. Vi håper alle at dette vil fungere slik at laksen kan reetableres på oppsiden av Evenstad kraftverk og at stipendiaten Hans Petter Fjeldstad, får en god lokalitet for å drive forsøk. Mandalsvassdraget har det vært lagt ut over 1 million fargemerket lakserogn av Bjerkreimsstammen i perioden I 2007 ble det bare lagt ut vel to hundre tusen øyerogn i Kosåna. Av smolt fanget i Mandalselselva våren 2007 (ved Hesså), var hele 84 prosent fargemerket. I 2007 var gjennomsnittlig overlevelse blant utlagt rogn i Tovdalselva betydelig lavere enn tidligere år. Kun halvparten overlevde. I Kosåna var derimot rognoverlevelsen hele 98 prosent. I Mandalselva foregår det sammenlignende studier av overlevelse og vekst hos laksestammene fra Bjerkreimselva og Mandalselva, på basis av utsettinger av énsomrig fisk i 2004 og Det er ikke påvist systematiske stammeforskjeller i vekst og overlevelse blant elfiskefanget ungfisk i elva. Blant fellefanget smolt i 2006 og 2007 var det derimot en større andel av Bjerkreimsstammen. Eivindstaddammen i Nidelva. Foto: Svein Haugland. Reetableringsprosjektet i Mandalselva og Tovdalselva Målet er å reetablere laks i Mandalselva og Tovdalselva. Her er et sammendrag fra siste årsrapport. Bildet viser hvor trappa skal munne ut, og inngangen til trappa kommer like til høyre for muren.!svein Haugland, Agder Energi Produksjon Parti fra øvre del av Tovdalsvassdraget (Tveitvatnet). Foto: Walter Pedersen. Fellefangst av smolt i Mandalselva og Tovdalselva viser at hovedtyngden vandrer ut mellom 10. og 30. mai, med betydelige årlige variasjoner. I 2007 var konsentrasjonen av aluminium på gjellene hos smolt i de to elvene blant det laveste som er målt etter kalkingsstart. Dette tyder på at vannkvaliteten er god, og at kalkingen fungerer tilfredsstillende. God vannkvalitet under smoltutvandringen hindrer negative effekter på sjøoverlevelsen til laksen. Stoffet er hentet fra: Reetablering av laks på Sørlandet. DN-Utredning

15 ph-status nr Notater, rapporter mm. Diverse Vossolaksen skal reddes Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en plan for å redde kanskje verdens mest storvokste atlantiske laks - Vossolaksen. Bestanden er nær utryddelse, og påvirket av rømt oppdrettsfisk. Genetisk opprinnelige Vossolaks finnes i genbanken og en reetablering og gjenoppbygging av bestanden er planlagt. Angrep fra lakselus er den andre akutte trusselsfaktoren. Begge disse truslene kan håndteres gjennom koordinerte tiltak. I tillegg må det avklares i hvor stor grad giftig aluminium i brakkvannsområdene påvirker bestanden Det er beregnet at en høstbar laksebestand i Vosso representerer årlige fiske- og turistinntekter på i størrelsesorden millioner kroner. Det burde derfor også være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde laksestammen. Vosso er definert som et nasjonalt laksevassdrag, og bestanden skal derfor ha særskilt beskyttelse og prioriteres med hensyn til tiltak og FoU. Kilde: DNutredning og tilhørende brosjyre. Miljøstatus ph-status minner om at generell informasjon om sur nedbør er tilgjenglig på: no/tema/luftforurensning/surnedbor/ Tips ph-status om smått og stort! Effektkontroll 2007 kalking av vann og vassdrag Hvert år presenterer Direktoratet for naturforvaltning en oppsummering av overvåkingen i de 21nasjonale kalkingsprosjektene. Her kontrolleres måloppnåelser, og det gis løpende forslag til justeringer av kalkingsstrategiene. Rapportene kan lastes ned vassdragsvis fra nettet. Stoffet er hentet fra: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll DN-Notat Mange svenske kommuner ønsker økt kalkinnsats Hver tredje kommune i Sverige ønsker at flere vann i kommunen kalkes. Det fremgår av en undersøkelse som Sportfiskerna (Sveriges Sportfiske- och Fiskevårdsförbund) gjennomførte i fjor. Omtrent halvparten av kommunene mente at dagens nivå er bra. Ingen mente at det ble kalket for mye. En av åtte besvarte ikke undersøkelsen, og de gjenværende kommunene hadde ingen oppfatning av dette. Totalt inngikk 105 av Sveriges kommuner, dvs. de som ligger i forsurede områder og har en kalkingsaktivitet. Av kommunene som ønsket økt kalkinnsats, ville nær halvparten kalke flere innsjøer, litt over halvparten ville øke kalkingen av vassdrag og elver og hele tre av fire kommuner ønsket økt terrengkalking. Tettere samarbeid med EU om luftforurensning Regjeringen har vedtatt at EUdirektiv 2001/81/EF, som setter utslippsgrenser for blant annet svovel og nitrogenoksider, er EØS-relevant. Direktivet setter årlige utslippstak for de enkelte land fra Dette gjelder svovel (SO 2 ), flyktige organiske forbindelser (VOC), ammoniakk (NH 3 ) og nitrogenoksider (NOx). Direktivets utslippstak for landene i EU samsvarer i hovedsak med tilsvarende krav i Gøteborgprotokollen, som Norge har tiltrådt. Direktivet inneholder ikke spesifikke utslippstak for EØS/EFTAlandene. EØS/EFTA-landene vil forhandle med Kommisjonen om tilpasningsløsninger. Kilde: Regjeringen.no Seminarer Seminar: Forsuring på Agder Seminaret holdes på Dømmesmoen i Grimstad 12. mars kl Hovedfokus er på innlandsfisk. Aktuelle temaer er: Nitrogen som forsuringskilde - forsuring i fjellområdene, vannkvalitetsmål for fisk, overbefolkning av fisk i innlandsvann - tilrettelegging av gyteområder - nytt fra forvaltningen. Arrangører er Fylkesmennene og fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder. Det er åpent for alle. Påmelding til rof@fmaa.no eller TEFA, Skogselskapet i Aust- Agder, sb 606, 4809 Arendal innen 1. mars.

16 B-Economique Skogbrann frigjør lagret svovel med fiskedød som resultat Mange tiårs nedfall av store mengder svovel er akkumulert i skogbunnen. Når skog brenner, frigjøres det. Etter skogbrannen i Aust-Agder i fjor sommer ble vannet ekstremt surt, med ph helt ned i 4,4. juni i fjor brant mål I skog i Froland kommune i Aust-Agder. Dramatisk Dette ga en dramatisk forsuring av vann og vassdrag. ph ble målt helt ned i 4,4. Dette er ekstremt, og verre enn da sur nedbør var på sitt værste på slutten av 80-tallet, sier Atle Hindar i Norsk institutt for Vannforskning (NIVA). NIVA har fulgt opp med vannkjemiske målinger i området etter brannen. Hindar forteller at med den lave ph-verdien, fulgte aluminiumsverdier som er tre ganger høyere enn det som er dødelig for fisk. NIVA regner med høy dødelighet av både fisk, amfibier og andre forsuringsfølsomme arter i de mest berørte vassdragene. Sulfat bundet i jorda Det kom overraskende på forskerne at det var så store mengder svovel akkumulert i jordsmonnet. Dette har i sin tid kommet med den sure nedbøren, forteller Hindar. Sulfat som var bundet til organiske stoffer i jordsmonnet, ble frigjort da de organiske stoffene ble mineralisert i brannen, forklarer han. Lite dokumentasjon NIVA har funnet svært lite dokumentasjon om denne form for skadeeffekt etter en større skogbrann. Skogbranner er forøvrig en naturlig del av skogens kretsløp, men effektene Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Svovel fra sur nedbør er lagret i bakken. Dette lekker ut etter en skogbrann, og gir en kraftig forsuring. Foto: Ken Olaf Storaunet, Skog og landskap. blir helt annerledes med så store mengder svovel lagret i jorda. Forskerne frykter at økt hyppighet av skogbranner, som følge av varmere og tørrere somre forårsaket av klimaendringene, vil skape flere lignende situasjoner i årene som kommer. # ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til hbp@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...