I foreldrenes fotspor eller på klassereise?

Transkript

1 Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2014/2015. Ida Lindkvist I foreldrenes fotspor eller på klassereise? En kvalitativ studie av ungdommer i Telemarks fortellinger om sosial bakgrunns betydning for holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner. Høgskolen i Telemark Fakultet for Helse- og sosialfag

2 Høgskolen i Telemark Fakultet for Helse- og sosialfag Institutt for sosialfag Kjølnes ring Porsgrunn Ida Lindkvist Denne avhandlingen representerer 45 studiepoeng Bilde/ illustrasjon- Ida Lindkvist 2

3 Sammendrag Tittel: I foreldrenes fotspor eller på klassereise? En kvalitativ studie av ungdommer i Telemarks fortellinger om sosial bakgrunns betydning for holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner. Bakgrunn for valg av tema: Temaet for avhandlingen er hvordan sosial bakgrunns påvirker holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner hos unge i Telemark. Sentralt er foreldreskap, klassekultur, sosial reproduksjon og sosial mobilitet. Avhandlingen er skrevet som en del av det longitudinelle prosjektet Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark. Frafall i videregående er et økende problem i Norge, hvor omtrent en av tre ikke har fullført videregående opplæring innen fem år. Tap av kulturell kapital i form av formell kompetanse, kan for unge føre til tap av sosial og økonomisk kapital fordi prognosen for å komme inn i et stabilt arbeidsforhold i fremtiden reduseres dramatisk. Et historisk tilbakeblikk i industrisamfunnet i Telemark, viser at det tidligere sto en industri klar til å ta imot de som droppet ut av skolen, i dag møter unge som ikke gjennomfører videregående opplæring helt andre krav til formell kompetanse i det nye kunnskapssamfunnet. Denne omveltningen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn kan sies å ha skjedd i løpet av bare de femten siste årene i Telemark. Telemark hadde ved inngangen av 2015 høyest arbeidsledighet i landet i tillegg viser tall fra Statistisk sentralbyrå (2014a) at på yrkesfaglig studieprogrammer er gjennomføringsprosenten innen fem år på 57 prosent. Det betyr at etter fem år, står 43 prosent igjen av elevene som begynte på yrkesfaglig studieprogram igjen som ufaglærte. NAV Direktør Terje Tønnesen er bekymret for at unge i Telemark har et historisk betinget tankesett hos unge som fører til at den store utfordringen i Telemark er å få unge til å forstå at de trenger å ha kompetanse i bunn for å få arbeid (Dagens Næringsliv, , vedlegg 5). Problemstilling: Hvordan påvirkes unges holdninger til sitt utdanningsløp underveis, og deres utdanningsambisjoner, av deres sosiale bakgrunn? med fokus på ungdom i sårbare utdanningssituasjoner. 3

4 Metode: Metoden under datainnsamlingen i dette prosjektet var kvalitative forskingsintervjuer med etnografisk preg. Intervjuene tok utgangspunkt i en temaguide, med vekt på at samtalene skulle være ustrukturerte intervjuer for å få frem ungdommenes opplevelser og tanker om sin situasjon, samtidig som vi fikk tilgang til rammebetingelser rundt deres fortellinger i samtale med oss. Masterstudentene som var med i innsamlingen 2014/2015 gjennomførte 4-6 intervjuer hver. Per var det 25 informanter som var intervjuet både i 2013/2014 og 2014/2015. I analysen har empirien stått i fokus, og teorien har blitt valgt etter grundig analyse av datamaterialet. Det tas utgangspunkt i åtte informanthistorier, der ungdommene er intervjuet to ganger i min analyse. Resultater: Denne avhandlingen har tatt utgangspunkt i et underliggende mønster i datamaterialet, der det er fremtredende at flertallet av ungdommene følger i sine foreldres fotspor. Ved å se på de unges fortellinger om holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner i lys av sine fortellinger om oppvekst og oppdragelse, møte med skolen og forankring i lokalsamfunnet. Hvilke likheter og ulikheter finner man i disse fortellingen i samtale med oss med informanter som i sin underveis fortelling følger i foreldrenes forspor, og hvilke likheter og forskjeller er fremtredende hos informanter som går sin egen vei? Avhandlingen diskuterer disse funnene i hovedsak lys av struktur-aktør debatten i moderne sosiologisk teori og forsking og søker å se sammenhenger mellom mulige forklaringer og tendenser som kommer frem. 4

5 Abstract Title: In the footprints of their parents or sosical climbing? A qualitative study of youths in Telemark`s descriptions on social background and attitudes on education and educational ambitions. Background for choice of topic: The subject of this thesis are how social background effects the attitudes concerning education and educational ambitions in the youth population in Telemark. In the center are parenthood, class differences, social reproduction and social mobility. The thesis is written as a part of the longitude project Youth, completion and dropouts in Telemark. Drop outs in secondary school system is a rising problem in Norway, where one in three does not graduate secondary school in a five years periode. Loss of cultural capital found in formal education can for youths be a social and economical loss since the prognosis of entering into a future stable work situation is reduced drastically. Looking back through time at the industrial community in Telemark, revealing a industry ready to welcome the previous dropouts, youths who today have completely other demands when it comes to formal educational in todays new knowledge society. This transition from an industrial society to a knowledge society can be said happening in the last fifteen years in Telemark. Telemark had in the beginning of 2015 the highest unemploymentrates in Norway, and the numbers from Statistiske sentralbyrå (2014a) reveals only a 57 percent completion rate for finishing secondary educational programs where the drop out rate is high, within five years. The director of NAV Telemark, Terje Tønnesen is concerned that the youths in Telemark have a historic mindset that leads to a big challenge in getting the youths today to understand the importance of having formal education for getting work. Research question: How does the attitude of youths effect their educational pathway and their educational ambitions from their social decent?- With the focus on vulnerable youths found in education situation. 5

6 Method: The data in this study was collected through the use of the qualitative research interview, with inspiration from ethnography and narratives. The interviews were unstructured, and a shared interview guide was used. This choice of having unstructured interviews has made to allow the youth s experiences and thoughts of their situation to run freely. And at the same time, to access the surrounding conditions around their stories during the interview process. The master students that contributed in the data collecting 2014/2015 took part in 4-6 interviews each. Pr , 25 informants had been interview since 2013/2014 and 2014/2015. The empirical and theoretical choices in this study have been determined after an thorough analysis of the data collected. The data collection is based around eight informants who have been interviewed twice in this study. Results: The thesis has its basis from the underlining pattern seen in the data material, where a majority of the youths interviewed have chosen to follow in their parent s foot prints. A closer look at the informants attitudes to education and educational ambitions understood by their stories from their upbringing and childhood, their encounter with the schools and their thought place in the local community. Which similarities and differences are found in these interviews and what that are expressed in them by informants that follow their parent s foot prints, or by the ones that follow another path in life. The thesis discuss the findings in the light of the structure-participant debate in modern socialistic theory and research, seeking similarities and possible tendencies that come to light along the way. 6

7 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Abstract... 5 Innholdsfortegnelse... 7 Forord Innledning Fra Industrisamfunn til Kunnskapssamfunn Industrisamfunnet Arbeiderklassen i Telemark Industrieventyret- Snipp, snapp, snute? Kunnskapssamfunnet Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Fra tema til problemstilling Avhandlingenes problemstilling Avhandlingenes oppbygning Metode Etnografisk intervju Etnografi Kvalitativt forskningsintervju Longitudinelt design Vitenskapelig forskningstradisjoner Fenomenologi Hermeneutikk Vitenskapelige krav Intersubjektivitet Reliabilitet Validitet Etiske hensyn Forberedelser til datainnsamling Førforståelsen Tilgang til feltet og utvalg Intervjuguide og prøveintervju Gjennomføring av intervjuer Etterarbeid Transkribering

8 2.8.2 Analysen Kritisk blikk på metoden Holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner Nora I hennes fotspor Håper ikke på å reise så langt vekk Emil Jeg gjør et lite sprang for meg selv Det er ikke et tema å ikke gjøre det bra liksom Knut Og jeg er ikke noe god i fag egentlig (..) men man må jo ha en jobb ikke sant Lars Det er jo penger Tar det som det kommer Sigrid Fordi da får jeg mer kunnskap og bedre kunnskap om det (..)bedre å være med på noe Inge Så jeg føler meg liksom litt utenfor, så jeg bare prøver å bli smartere Sånn at de godtar meg, vet jeg er hardtarbeidende Chris Så jeg var veldig opptatt av skolen da, så jeg prøvde å lukke det ute da, sånn som de behandla meg For jeg syntes det ble litt mye når jeg strøyk så mange ganger, og ja litt lei og sliten Ole Så ringte læreren til barnevernet og så ble jeg sendt til tante Det var mye, der var mye som skjedde ved siden av. Hjemme liksom med familie I foreldrenes fotspor En historisk overføring i generasjoner? Norge et klassesamfunn? Oppvekst og oppdragelse i klassesamfunnet Verdier og holdninger til utdannelse i Telemark Møte med enhetsskolen Yrkesfag, et valg? Kunnskapssamfunnets kompetanse jag Sosial mobilitet- reise eller svik? Forankring i lokalmiljøet Å strebe oppover i Telemark

9 5 Avslutning Litteraturliste Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

10 10

11 Forord Tusen takk. Takk først og fremst til alle informantene som har stilt opp og delt sin historie. Veileder Geir H. Moshuus, takk for at du har inspirert meg med ditt brennende engasjement for prosjektet, og fordi du har vært tilgjengelig gjennom hele prosessen. Mange takk til mastergruppen for godt humør og samarbeid. En spesielt stor takk til Ida Kjellemyr, min medstudent som har stått i den siste måneden som masterstudent sammen med meg. Tusen takk til Drangedal Bibliotek for en fantastisk service gjennom hele løpet. Min kjære datter Jenny Lucia, takk for at du har delt dine første leveår med denne avhandlingen. Du har inspirert meg og strukturert meg. Det er også viktig for meg å takke familien min, den støtten jeg har i dere er ubeskrivelig. Drangedal Ida Lindkvist 11

12 12

13 1 Innledning I come from down in the valley Where mister when you're young They bring you up to do like your daddy done (Bruce Springsteen, The River) Bruce Springsteen vokste opp i en arbeiderklassefamilie i delstaten New Jersey, og har siden starten av sin musikerkarriere vært kjent for å gi arbeiderklassen en sterk stemme (Springsteen, 2003, s. 118). Veien mellom New Jersey og Telemark er lang, men begge stedene har vært kjent for en sterk arbeiderklassekultur med røtter i industrisamfunnet. Hvis Telemark hadde hatt en egne Bruce Springsteen til å synge om klassestolthet i vår region, ville han ha sunget om at unge i Telemark ble oppdratt til å følge i foreldrenes fotspor? Sæther (2009, s. 13) presenterer i sin rapport funn som viser en sammenheng mellom foreldrenes og barnas yrker, men de færreste velger nøyaktig samme yrke som foreldrene sine. Kvantitativ forskning fra Sverige viser at det er omtrent 15 prosent av yrkesfag elever som velger samme utdannelse som sine foreldre (Boussard, 2013). Norsk forskingen viser at sosial bakgrunn er en av hovedfaktorene for skolegjennomføring eller skoleavbrudd (Backe-Hansen, Walhovd & Haung, 2014, Hernes, 2010, Sletten & Hyggen, 2013, Markussen, 2011). Telemark har vært gjennom det Vike (2014, s. 124) omtaler som dramatiske forandringer de siste femten årene. Er det da fortsatt sånn i Telemark at ungdom følger i foreldrenes fotspor? Hvilke verdier, holdninger og utdanningsambisjoner kommer til uttrykk i fortellingene til ungdom i Telemark i dag, og hvordan er disse verdiene, holdningene og utdanningsambisjonene påvirket av deres sosiale bakgrunn? Sørensen, Høystad, Bjurström og Vike (2008, s. 113) skriver at mennesket alltid må forståes historisk og innledningen starter derfor med et historisk tilbakeblikk på Telemarks industrihistorie. Vi trenger denne rammen for å kunne plassere tema denne avhandlingen handler om; sosial bakgrunns betydning for ungdom i Telemark sine holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner i det nye kunnskapssamfunnet. 1.1 Fra Industrisamfunn til Kunnskapssamfunn Telemark er et av de mest omstillingsintensive fylkene i landet (Vike, 2014, s. 124). I løpet av de siste hundre årene har fylket vært preget av industrisamfunnets oppblomstring og gradvis avvikling i overgangen til kunnskapssamfunn. 13

14 1.1.1 Industrisamfunnet Ved begynnelsen av 1900 tallet kom tungindustrien til Norge. Norsk Hydro sitt industrianlegg ble åpnet på Rjukan i 1909 og Herøya Industripark ble etablert av Norsk Hydro i (Herøya industripark, 2013). Grenland blir Norges største industriområde og industrien brakte med seg velstand. På og 1960 tallet økte andelen innflyttere til byer og tettsteder. Mange av jobbene i industrien den gang krevde ikke formell utdannelse utenom internopplæring. Frønes (2011, s. 58) skriver at den gang visste hver ung mann at det sto en tilgjengelig og godt betalt jobb i industrien og ventet på ham. Telemark har sammenlignet med andre fylker i landet hatt en lang tidsepoke som industrisamfunn. NAV Direktør i Telemark, Terje Tønnesen (Dagens Næringsliv, , vedlegg 5) vektlegger at industrisamfunnet bar med seg en holdning, om at utdannelse ikke er avgjørende for å få innpass i arbeidsmarkedet fordi industrien sto klar til å ta imot ufaglærte. Tønnesen understreker at denne holdningen fortsatt sitter igjen i kulturen og satt på spissen, nærmest nedarves i generasjoner. Ungdom i Telemark har høyest uføregrad og høyest ledighet i landet, og andelen som dropper ut fra skolen er høy. Det er ikke et godt tegn for fremtiden, sier Tønnesen. Han forklarer tallene med et historisk betinget tankesett hos Telemarkungdommen. I årevis har det vært sånn at hvis du ikke gjør det bra på skolen, er det alltid en industri som tar seg av deg. Slik er det ikke lenger. Det sitter igjen i kulturen og bæres videre. Den store utfordringen for Telemark er å få den nye generasjonen til å tenke at du er nødt til å ha kompetanse i bunn for å få arbeid (Dagens Næringsliv, 2013, ). Tønnesen sin uttalelse om et historisk betinget tankesett hos Telemarks-ungdommene, representerer en bekymring. En bekymring for å få de unge til å tenke at man må ha kompetanse i form av formell utdannelse for å komme inn i arbeidslivet. Denne siden av det historisk betingede tankesettet velger jeg å omtale som et risikoperspektiv. Vike (2014, s. 115) skriver at Telemarks befolknings historisk sett viktigste kvalitet- pålitelig, godt skolert, men relativt lite utdannet. På den ene siden kan det som en gang var sett på som Telemarks viktigste kvalitet nå bli sett som et problem; mange unge med oppvekst innenfor Telemarks industrikultur gjennomfører ikke utdanningsløpet de trenger for å bli fullverdige medlemmer innenfor kunnskapssamfunnet. På den andre siden kan man stille spørsmål ved om kulturelt nedarvet verdier og holdninger fra industrisamfunnet kan ses 14

15 som en beskyttelsesfaktor for skolegjennomføring i kunnskapssamfunnet? Det er ingen tvil om at industrieventyret førte til oppblomstringen av en sterk arbeiderklasse, som i dag er en del av mange ungdommers sosiale bakgrunn i Telemark. Vi trenger flere studier av hvordan denne sosiale bagasjen former unges oppveksthistorier i dag Arbeiderklassen i Telemark Det har vært en diskusjon om det i det hele tatt er legitimt å snakke om et klassesamfunn i Norge i dag. Skogen og Krange (2010, s. 158) hevder at klassesamfunnet eksisterer, men at det har forandret seg. Halstvedt (2010) setter i sin kronikk i aftenposten søkelyset på at arbeiderklassen ikke har sporløst forsvunnet i takt med nedleggelser i industrien. Som eksempel trekker han frem at de som arbeidet på nedlagte Union, ikke har blitt dataingeniører eller begynt egen virksomhet, de er fortsatt arbeidere bare i andre arbeidsyrker. Skilbrei (2010, s. 47) skriver at arbeiderklassen ikke er en homogen gruppe, men brytes opp av kategorier og erfaringsgrunnlag som alder, kjønn og etnisitet. Skilbrei (2010, s. 52) vektlegger at endringene i den norske arbeidsmarkedet har ført til at sammensetningen av arbeiderklasseyrker har forandret seg. Forandringen innebærer en forskyvning fra en arbeiderklasse basert på industriarbeid til en økende betydning av yrker innenfor service- og omsorgssektoren (Skilbrei, 2010, s. 52). I tråd med at Statistisk Sentralbyrå (2012) endret sin revidert standard for yrkesklassifisering der de opererer eksempelvis med kategorier som, andre yrker, og salg og service yrker. Det er derfor vanskelig å anslå eksakt hvor stor andel av befolkningen i Telemark, og i landet generelt som tilhører arbeiderklassen. Det som er en mulig å se på er den politiske trenden som har preget fylket i mange år, som viser at arbeiderklassen har stått sterkt i fylket. Rovde og Skobba (2014, s. 10) skriver at industrialiseringen skapte motsetninger mellom klasser og sosiale grupper. Industriarbeider klassen som fikk en dominerende plass på Rjukan, Notodden og i Grenlandsområdet gjorde sosialismen til en sterk politisk retning. Dette førte til at arbeiderpartiet fikk en ledende stilling i fylket på begynnelsen av 1900 tallet (Rovde, 2014, s. 151). Allerede på slutten av 1800 tallet ble Telemark kalt det raude fylket (Rovde & Skobba, 2014, s. 11). Arbeiderpartiet har hatt sterke lokallag, forent med lokal kommunalisme med en utvetydig prioritering av en sterkere velferdsstat. Vike (2014, s. 123) bruker begrepet arbeiderpartiets dominans over lokalpolitikken i Telemark i etterkrigstiden. Påvirker dette ungdom i Telemark sine holdninger og verdier? Verdier betraktes som et fundament man bygger sitt liv på (Kvello, 2008, s. 52). Solidaritet, forstått som vilje til samhold og utrykk for ansvarsfølelse er sentralt i arbeiderpartiets verdigrunnlag (Arbeiderpartiet, 2013). Sammen med like rettigheter, plikter og muligheter 15

16 for alle. Idealet om å heve de svake opp på et høyere nivå. På mange måter kan disse verdiene og holdningen også ses som noe som sitter i kulturen og bæres videre. Har disse holdningene og verdiene påvirkning på ungdommens historier i Telemark i dag? Eller har disse holdningene og verdiene svekket betydning i dag hvis kunnskapssamfunnet nå har tatt over for industrisamfunnet?. Arbeiderpartiet var det paritet som fikk flest stemmer i Telemark under stortingsvalget 2013 (NRK, 2013). Under stortingsvalget i 2013 hadde arbeiderpartiet flest stemmer i Telemark på tross av at den politiske vinden har snudd og at de borgerlige partiene høstet flest stemmer i kommunene i Grenland, der industrialiseringen var sterkest som eksempelvis Porsgrunn (NRK, 2013). De borgerlige partiene fronter verdier som handler om å sette mennesket i sentrum. Økt individualitet, på mange måter i motsetning til arbeiderpartiets verdier som har fokus på velferdssamfunnet og alle med. Er dette en tendens som gjenspeiler overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn i Telemark? Industrieventyret- Snipp, snapp, snute? Et industrieventyr på Herøya kan ses som viktig for identiteten vår. Telemarks en gang, og kanskje fortsatt stolte arbeiderklasse. Rjukan og Notodden kan med sin industrihistorie havne på UNESCOs prestisjefylte verdensarvliste. En av komponentene i søknaden er bevaring av minnene fra Industrisamfunnet. Dette omfatter bydeler på Notodden, og Rjukan som såkalt company town - en hel by bygd av Norsk Hydro. Det gjelder boliger, institusjoner, næringsbygg, veier, parker osv. som var nødvendige for at industriaksen Rjukan-Notodden fungerte som samfunn (Telemark Fylkeskommune, 2014). Kan søknaden til UNESCO kan tolkes et utrykk for en form for industristolthet? Telemarkinger syntes å ha en stolthet knyttet til industrien og den hardt arbeidende arbeiderklassen. Kvello (2008, s. 52) skriver at verdier er arbeidsomt å endre. Påvirker dette ungdommenes utdanningsambisjoner og holdninger til utdanning her i fylket i dag? I 2000 var fortsatt industrien den største arbeidsplassen i Telemark (Vike, 2014, s. 109). De siste årene har Grenlandsindustrien vært preget av nedleggelser i større grad enn nyetableringer (Foss, 2013). En grunn til at skoleavbrudd og frafall er dramatisk, er den store nedgangen i sysselsetting av ufaglærte (Hernes, 2010, s. 20). I Telemark har denne nedgangen skjedd i takt med nedleggelser i industrien de siste 15 årene. Arbeidsledigheten i Telemark på 4,0 prosent var den høyeste i landet ved inngangen av 2015 viser en pressemelding fra NAV (2015a) publisert Samme dag kom en pressemeldingen om at Hydro legger næringslivsparken Herøya ut for salg (Himle, 2015). Herøya er for mange det gjenlevende symbolet på industrieventyret i Grenland. En 16

17 uavklart fremtid i vente, for det som en gang var Norges største industripark føyer seg inn i rekken av nedleggelser og avviklinger av industrieventyret i Telemark. Betyr disse omveltningene i arbeidsmarkedet i Telemark at ungdom blir tvunget til å finne sin egen vei, og ikke gå i forsporene til sine foreldre slik Springsteen synger om? Å ikke fullføre videregående opplæring vil stille ungdom utenfor 95 prosent av arbeidsmarkedet (Hernes, 2010, s. 20). Det anslåes at andelen ufaglærte kun vil utgjøre 3,5 prosent av de sysselsatte i 2025 på landsbasis (St.meld. nr. 44 ( ), s. 13). Det er forsket mye på frafall og marginalisering blant unge i Norden de fem siste årene (Sletten & Hyggen, 2013, s. 45). Marginalisering defineres av Fauske og Øya (2003, s. 220) som flytende prosesser i gråsonen mellom inkludering og ekskludering. Enkeltindivider eller grupper blir enten støtt ut eller søker samfunnets ytterkanter. Hvis man er marginalisert i dag er man først og fremst utstøtt fra skole eller arbeidsliv (Frønes, 2011, s. 174). Omkring en av tre elever opplever frafall fra videregående opplæring (Hernes, 2010, s. 10). Dette tallet har vært stabilt siden 1994 (Hernes, 2010, s. 7). Det er bare 57 prosent av kullet som startet yrkesfaglig studieprogram høsten 2008, som har fullført innen fem år (Statistisk Sentralbyrå, 2014a). I Norge defineres det som frafall når mindre enn 3 år skolegang ikke er fullført innen fem år fra tidspunktet ungdommen begynte i videregående opplæring. (Hernes, 2010, s.10; Markussen, 2011, s. 11; Statistisk sentralbyrå, 2014a). I et fylke der arbeiderklassestoltheten historisk har stått så sterkt er det verdt å merke seg at frafallet på yrkesfaglige studieretninger er på hele 43 prosent. Etter fem år er det altså bare omtrent halvparten av elevene på yrkesfaglig studieretning som har oppnådd en treårig utdannelse. Hvorfor er det slik? Kan det ses som et utrykk for det Tønnesen beskriver som et historisk betinget tankesett? Eller kan det snarere være et utrykk for at arbeiderklasseverdier og holdninger har blitt svekket blant ungdommene? Wollscheid (2010, s. 68) legger vekt på at årsaker til frafall er sammensatte. Det høye frafallet på yrkesfag kan betraktes som et resultat av mange ulike prosessene. Ved å snu på det kan man stille spørsmål ved om den regionale industrihistorien bidrar positivt for de unge som velger yrkesfaglig utdanningsløp og gjennomfører? Kunnskapssamfunnet Begrepet Kunnskapssamfunnet er i følge Heggen, Helland og Lauglo (2013, s. 23) sammensatt, men essensen er et samfunn med sterk vektlegging av individets tilegning av vitenskapeligbasert kunnskap. Menneskelig kapital i form av kunnskap, kan ses som en motsetning til den industrisamfunnets behov for kroppslig arbeidsstyrke. Det å lykkes på skolen, kan derfor ses som et synonym til det å lykkes i kunnskapssamfunnet. 17

18 I 2013 var kommunen største arbeidsplass i alle deler av Telemark, og andre offentlige etater Høgskolen, NAV, sykehus, Fylkesmannen, politi ofte nest størst (Vike, 2014, s. 109). Dette er arbeidsplasser som ofte krever formell utdannelse på ulikt nivå. Frønes (2011, s. 88) beskriver at det har vært en utdanningsbølge i Norge siden 1960 tallet. I dag er gjennomstrømningen i videregående opplæring på 71 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2014a). Det betyr at et klart flertall fullfører videregående opplæring, men det betyr også at hele 29 prosent, 1 av 3 ikke fullfører og regnes som ufaglærte. Trenden er at for hver generasjon øker utdanningsnivået (Frønes, 2011, s. 89). Frønes (2011, s. 64) påpeker at det påvirker foreldrenes ønsker i forhold til barnas utdanning. Hvilke rolle spiller sosial bakgrunn for holdninger til skoleavbrudd eller gjennomføring i et fylke der arbeidsmarkedet er i stor endring? Og der det på kort har blitt en dramatisk endring i konsekvensene av skoleavbrudd påvirket utdanningsambisjonene til ungdommene? Hvordan industrieventyret og resten av arbeidsmarkedet i Telemark vil se ut i fremtiden er uvisst. Tidligere forskning viser som beskrevet tidligere, at foreldrenes utdannelse ofte har sterk påvirkning på ungdommenes utdanningsvalg. Man kan midlertidig slå fast er at det arbeidsmarkedet unge i Telemark nå møter, stiller høyere krav til formell kompetanse enn det foreldregenerasjonen i Telemark, møtte i sin ungdom. Hvordan påvirker dette ungdoms skolegjennomføring eller skoleavbrudd i Telemark? 1.2 Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Innsamlingene av data til min avhandling foregikk i forbindelse med den kvalitative forskingsprosjektet «Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark». Hovedprosjektet ble startet opp i 2013 og denne avhandlingen bygger på data fra første og andre runde intervjuer av informanter som ble rekruttert i Dette er et longitudinelt forskingsprosjekt som har til formål å samle inn data fra 71 informanter i Telemark i inntil ti år. Formålet er å fokusere på ungdommenes fortellinger om gjennomføring og skoleavbrudd samtidig som prosjektet følger de utdanningsvalg, arbeidslivserfaringer og livsløpshendelser som på hvert av undersøkelsestidspunkt former deres liv. Forskningsprosjekt foregår innenfor rammene av FoU prosjektet Ung i Telemark. Det er et tverrfaglig samarbeid mellom profesjons- og masterstudiene ved fakultetene HS, institutt for sosialfag og EFL, institutt for pedagogikk, ved Høgskolen i Telemark. Omkring halvparten av ungdommene som ble rekruttert til prosjektet har 18

19 opplevd et eller flere skoleavbrudd, men det har ikke gått fem år siden de begynte opp på videregåendeopplæring og derfor brukes ikke begrepet frafall på dette stadiet i prosjektet. Skoleavbrudd kan ses som en indikator på fremtidig frafall (Hernes, 2010, s. 7). Hernes (2010, s. 7) understreker at frafall ikke er et nytt problem. I lys av Frønes (2011, s. 63) perspektiv på at kunnskapssamfunnet har tatt over for industrisamfunnet blir konsekvensene av skoleavbrudd i dag mer dramatiske enn tidligere. Skoleavbrudd er knyttet til vansker med å komme seg inn i en stabil yrkesaktivitet for individet og har i tillegg store samfunnsøkonomiske kostnader (Sletten & Hyggen 2013, s. 14). At Sosial bakgrunn er en faktor som spiller inn på skolegjennomføring eller skoleavbrudd er som tidligere nevnt, veldokumentert. Gjennom prosjektet søker avhandlingen å finne ut hvordan sosial bakgrunn spiller inn på skolegjennomføring eller skoleavbrudd. 1.3 Fra tema til problemstilling Arne Malme, den gang assisterende fylkesmann i Telemark la vekt på at frafall fra skolen er en av de viktigeste samfunnsutfordringene vi står overfor i vår region og i landet for øvrig (Talenter for fremtida, 2013, s. 3). Hvorfor er disse utfordringene så sentrale i vårt fylke? Notodden ble i 2005 utnevnt av Bergens tidene som Norges trygdeby nr. 1 (Strand, 2005). Artikkelen viste til at halvparten av den voksene befolkningen levede på trygd. Kontrasten til industrieventyret er stor. Det var her Norsk Hydro ble til, men på midten av 1980-tallet ble det bråstopp både for Hydro og Tinfos. Arbeidsledigheten rammet Notodden hardt. Tidligere ordfører i Notodden Bjarne Bakken mente at sosial arv var årsaken til at Notodden den gang hadde Norges største andel uføretrygdede, Mange har vokst opp i hjem hvor foreldrene ble arbeidsledige og senere uføretrygdet. - Det kan se ut som om den unge generasjonen følger i sine foreldres fotspor (Strand, 2005). I dag, ti år senere er situasjonen i trygdebyen at den topper arbeidsledighet statistikken i Telemark med 4,7 prosent arbeidsledighet, mot 3,0 prosent på landsbasis (Reiersen, 2015). Er det sånn at ungdom i vårt utvalg har historier som forteller at barn av foreldre på trygd, også følger i foreldrenes fotspor? På samme måte som at Springsteen synger om at unge fra arbeiderklassesamfunnet i New Jersey ble oppdratt til å følge i foreldrenes fotspor? I møte med Nora, en ungdom på vei til å bli tredje generasjons omsorgsarbeider ble min interesse for det fremtredende fenomenet i Noras historie, å følge i foreldrenes fotspor vekket. Etter endt datainnsamling i det overordnede prosjektet startet prosessen mot min 19

20 problemstilling. Alle intervjuene ble transkribert i programmet Nvivo. Dette beskrives nærmere i avsnittet Kodeordet, familie ble brukt av Bjørnsen (2014, s. 17) i første runde av datainnsamlingen i prosjektet. Intervjuene ble kodet med samme kodeord i denne runden, pluss noen nyanseringer og nye kodeord. Mitt viktigste kodeord, ble i likhet med Bjørnsen (2014, s. 17) familie. Ordet ble valgt i første runde for å kunne favne ulike aspekter ved historiene som kunne si noe om informantenes sosiale bakgrunn. Levekår er et nytt kodeord fra 2014/2015, dette er relevant for å kunne si noe om hvordan ungdommene plasserer seg sosiokulturelt. Etter grundig gjennomgang av det empiriske materialet der informantene var intervjuet både i 2014 og 2015 kom jeg frem til åtte informanter med særlig interessante fortellinger om hvordan de var påvirket av deres sosiale bakgrunn. Hva forteller ungdommene selv om hvordan deres sosiale bakgrunn har påvirket dem? Og hvordan kan dette forståes innenfor en historisk kontekst i Telemark? Statistisk Sentralbyrå bruker begrepet sosial bakgrunn om henvisningen til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer ungdommens sosiale bakgrunn (Statistisk sentralbyrå, 2014b). Denne definisjonen er bare en del av avhandlingens utgangspunkt for å diskutere betydningen av informantenes sosial bakgrunn for deres utdanningsvalg, deres opplevelser av skolen og deres mål for fremtiden. Denne avhandlingen vil rette søkelyset mot flere elementer ved historiene vi har fått fra informanten som til nå er intervjuet i to omganger innenfor prosjektet for å få tak i et mer komplekst samspill, hvor ungdommene og deres familier bearbeider og tilpasser seg den overgangen som akkurat nå spiller seg ut i Telemark mellom de industrisamfunnet som var og det kunnskapssamfunnet som tar form. Hva forteller de fortellingene i har fått i samtale med informantene om hvordan deres sosiale bakgrunn har påvirker deres holdninger, verdier og utdanningsambisjoner? Hva er det i ungdommenes historier knyttet til sosial bakgrunn som kan forklare akkurat deres vei inn i det kunnskapssamfunnet som nå finner form i Telemark? Hvordan finner vi igjen Tønnesen sitt risikoperspektiv i deres fortellinger til oss? Hvordan er det vi får høre formet av kulturell arv og holdninger til utdannelse knyttet til deres oppvekst i Telemark? Og hva betyr de sterke arbeiderklasseverdiene som har hatt tung forankring i fylket for de utdanningsvalg og verdiene som kommer til utrykk i fortellingene til oss? Springsteen skriver en ulykkelig kjærlighetshistorie i sin sang The River, men i strofen And for my nineteenth birthday I got a union card and a wedding coat synes det også som om han forteller om samfunnets forventninger til den unge mannens inngang til arbeidslivet. Har det nye kunnskapssamfunnet i Telemark klare forventninger til ungdommers valg av utdannelse? Er det sånn som Springsteen beskriver, at ungdom blir oppdratt til å følge i sine forelders fotspor? 20

21 1.3.1 Avhandlingenes problemstilling Tematisk er denne avhandlingen opptatt av å forstå hvordan ungdoms sosiale bakgrunn påvirker deres holdninger til utdannelse og fremtidsvisjoner. Som beskrevet har Telemark i løpet av de femten siste årene gjennomgått en omstilling fra det Frønes (2011, s. 63) betegner som overgang fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet dette gjør skolegjennomføring og skoleavbrudd til et viktig tema. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i åtte informanter som i første runde ble rekruttert via NAV-systemet eller i yrkesfaglig opplæring, og som alle er intervjuet to ganger og stiller følgende spørsmål: Hvordan påvirkes unges holdninger til sitt utdanningsløp underveis, og deres utdanningsambisjoner, av deres sosiale bakgrunn? med fokus på ungdom i sårbare utdanningssituasjoner. Sårbare utdanningssituasjoner referer både til yrkesfaglig studieretning med høyt statistisk frafall. Yrkesfaglige studieprogrammer har generelt størst frafall. Etter fem år har bare 57 prosent av yrkesfagelevene fullført videregående opplæring (Statistisk sentralbyrå, 2014a). Gjennomføring etter fem på studie forberedende utdanningsprogram er til sammenligning på 83 prosent. Sårbare utdanningssituasjoner referer både til yrkesfaglig utdanningsprogram og til tiltak under NAV. Utgangspunktet for min avhandling var hvordan ungdommens sosiale bakgrunn påvirket deres holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner. I avhandlingen brukes Kvellos (2008, s. 53) sin definisjon av holdninger, som et utrykk for en innstilling eller oppfatning. Problemstillingen ble skapt som en nysgjerrighet, etter et møte med en ungdom som var på vei til å bli en tredjegenerasjons omsorgsarbeider. 1.4 Avhandlingenes oppbygning Her følger en oversikt over hvordan resten av avhandlingen er bygget opp. Kapitel 2: I dette kapitelet redegjøres for metoden som jeg har brukt for å finne frem til hvordan ungdom i Telemark påvirkes av sin sosiale bakgrunn i deres holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner. Metoden bygger på to ulike forskningstradisjoner, hvordan metoden henter inspirasjon fra begge blir beskrevet før jeg ser videre på ulike vitenskapelige krav, og forskningsetiske krav. Det beskrives hvordan prosjektet forsøker å ivareta disse kravene. Der etter følger en beskrivelse av hvordan undersøkelsen er gjennomført med, forarbeid, gjennomføring, etterarbeid og analyse. Avslutningsvis 21

22 betraktes metoden med et kritisk blikk, for å se på hva som kan ha påvirket de dataene jeg fikk og diskutere hvor relevant innsamlingen er for å svare på mitt prosjekt. Kapitel 3: Her vil jeg presentere ungdommenes fortellinger om sin bakgrunn i form av historier om familie, levekår, holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner. Hvordan forklarer ungdommene selv at deres sosiale bakgrunn har påvirket dem i deres utdanningsambisjoner og hva viser seg i materialet bestående av både transkriberte intervjuer og erindringsnotater? Kapitelet oppsummeres ved at jeg samler trådene og legger frem grunnlaget for den videre analysen. Hva kan disse informantene fortelle oss om sosial bakgrunns påvirkning på deres historier? Kapitel 4: I dette kapitelet analyseres mine funn med forankring i debatten om aktør eller struktur innenfor moderne sosiologisk teori. Er det strukturer eller rasjonelle valg som har påvirket ungdommen til å følge i sine foreldres fotspor? Nøkkelord for å gå bakenfor informantens fortellinger om sosial bakgrunn i samtale med oss er oppdragelse, enhetsskolen, rasjonelle valg og sosial mobilitet. Avhandlingen har ikke et eget teorikapittel, fordi jeg primært ønsker å se sammenhengen mellom teori og empiri knyttet til min avhandling i et historisk perspektiv. Kapitel 5 er en avrunding med noen avsluttende betraktninger. Her oppsummeres sentrale funn og hovedtrekk som er mest sentrale med tanke på problemstillingen. 22

23 2 Metode Grønmo (2004, s. 27) skriver at valg av metode skal samsvare med det man ønsker å undersøke. For å illustrerer hvordan metoden Etnografisk intervju samsvarer med problemstillingen vises det til et utdrag fra intervjuet med Emil. Emil gikk på en linje som faren hans i sin ungdom hadde forsøkt å komme inn på. Han fortale at han brukte mye tid på skolearbeid og at han ønsket å ta fagbrev, før han søkte på marinejeger i militæret for å ha noe å falle tilbake på, en sikkerhet som han selv sier. Faren til Emil hadde frarådet han å bli marinejeger og som Emil sier at han, pusha meg til å gå videre på det jeg holder på med. Samtidig forteller Emil - det betyr jo veldig mye for meg (referer til familie og venner). Men hva på en måte, jeg veit jo hva jeg vil da og på en måte å hvis jeg må gå litt mot de andre så må jeg det på en måte. I: Ja? - for jeg skal dit jeg skal. I: Du skal det ja? - Ja, jeg er veldig bestemt på det liksom. Gjennom utdraget fra transkriberingen kan Emil på den ene siden tolkes som en ungdom med et stort individualiseringsfokus. Selv om faren fraråder han å forfølge drømmen om å bli marinejeger, sier Emil at han er innstilt på å gå litt imot de andre. På den andre siden møtte jeg en gutt som gjør akkurat det faren ønsket å gjøre. En høflig gutt, som kledde seg og oppførte seg som en voksen. I dette kapitelet redegjøres det først for den etnografiske delen av metoden. Der kommer en beskrivelse av samtalen med Emil etter intervjuet, som står nedtegnet i erindringsnotatet. Videre beskrives den delen som består av kvalitativt forskningsintervju. Avslutningsvis beskrives og drøftes noen metodiske utfordringer gjennom et kritisk blikk på metoden i sin helhet. 2.1 Etnografisk intervju Etnografisk intervju er som navnet tilsier en sammensatt metode av etnografi og kvalitativt forskningsintervju. Metoden er utviklet av Geir H. Moshuus og Ketil Eide (upublisert). Metoden kombinerer intervju med perioder av deltakende observasjon (Moshuus & Eide, 23

24 upublisert).ved å kombinere intervju og feltarbeid får man mulighet til å fange opp kroppsspråk, kontekst i intervjusituasjonen og intervjuerens tolkninger av samtalen i tillegg til ordene informanten bruker. Dette bidrar til å utvide analyserammen. Metoden søker altså ikke bare de verbale svarene, men verbale svar satt i en kulturell kontekst. Denne kulturelle konteksten er informantens egen referanseramme og vi søker å få innsikt i den gjennom informantens fortellinger. På denne måten kan informantens fortellinger både tolkes gjennom deres referanseramme, men også vår egen Etnografi Johannessen, Tufte og Christoffersen (2010, s. 84) skriver at man tidligere knyttet etnografiske studier til antropologer som reiste til ikke vestlige-land for å studere fremmede kulturer. I dag gjøres etnografiske studier også i eget samfunn. På samme måte som tidligere i ikke-vestlige land, går forskeren ut i felten og samler data (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010, s. 85). Etnografi kan altså betraktes som feltarbeid. I min avhandling vil fokuset være på Telemark som felt. Dette feltet er ikke ukjent for meg siden jeg er født og oppvokst her, det kan derfor ses som at jeg gjør en studie av mitt eget samfunn. Johannessen, Tufte og Christoffersen (2010, s. 85) legger vekt på deltakende observasjon er en viktig del av etnografisk design. Moshuus og Eide (upublisert) skriver at disse sekvensene med deltakende observasjon vil være begrenset. I vår undersøkelse begrenset disse sekvensene seg til smalltalk med informanten før intervjuet, observasjon under selve intervjuet og den tiden vi som intervjuere hadde sammen med informanten etter intervjuet. Etter noen av intervjuene kjørte vi informantene hjem. Jeg kjørte Emil hjem. På veien kjørte vi forbi et lite industriområde. Emil fortalte meg hva det het, men at det ikke kunne sammenlignes med industriparken der faren arbeidet. Emil fortalte at han hadde vært med faren opp i den høyeste bygningen i industriparken og om utsikten derfra. Han fortalte også at han til tider pleide å være med faren på verkstedet på jobben og lakkere litt. Dette er et eksempel på feltarbeidet sin rolle i metoden. Et enkelt spørsmål om navnet på et industriområdet ble inngangen til en historie om hvordan Emil ser på sin far. Intervjuerens evne til å både intervjue og gjøre feltarbeid i intervjuet er avgjørende for hvor stort innsyn i informantens livsverdenen intervjueren får. Et annet eksempel på etnografiens rolle i intervjuet er hentet fra intervjuet med Nora. Jeg la merke til at hun hadde på seg et smykke mot slutten av intervjuet: I: Jeg ser du har så fint smykke rundt halsen, jeg la merke til det nå. - (Ler litt) 24

25 I: Hvem har du fått det av? - Onkel (ler litt) I: Av Onkel? Er det en gave eller noe eller? -Ja det var bursdagsgave I: Bursdagsgave? - Mhm, veldig spesielt for meg I: Å? - Ja, for atte jeg, ehh han er verdens beste onkel syntes jeg da I: Mhm - Å så pleier jeg alltid liksom å få en sånn hundrelapp sleng i fanget, så kom han med den her, pakka inn og greier og, det var skikkelig spesielt. Smykket ble for meg, som intervjuer en inngangsport inn i Nora sin relasjon til onkelen sin. Denne inngangsporten brukte jeg i intervjuet for å finne ut mer om hvem onkel var i historien til Nora. Smykket ble også en inngangsport for å få Nora til å føle seg sett og anerkjent i situasjonen. Dette kan være et grunnlag for å opparbeide nødvendig tillit. Dette kan knyttes til det Thagaard (2013, s. 109) beskriver som en tillitsfull atmosfære. Tillitsfull atmosfære kan ses som en grunnmur i det kvalitative forskningsintervjuet Kvalitativt forskningsintervju Et intervju er en samtale som Kvale og Brinkmann (2012, s. 23) skriver at har en viss struktur og hensikt. Intervjuene avhandlingen bygger på er utført etter en tematisert intervjuguide. Det kvalitative forskningsintervjuet søker å forstå verden sett fra intervjupersonens side (Kvale & Brinkmann, 2012, s. 21). Problemstillingen ønsker å skape en forståelse av hvordan sosial bakgrunn påvirker informantens holdninger til utdanning og utdanningsambisjoner sett fra deres ståsted. Jeg ønsket å fordype meg i ungdommenes egne fortellinger om oppvekst, familie, skole, holdninger til utdannelse og utdanningsambisjoner i tråd med metodens egenart. For å skape en forståelse søker jeg informantenes egne opplevelse av verden de lever i. Hvordan ser konteksten med de historisk store forandringen i arbeidsmarkedet i Telemark ut gjennom informantenes 25

26 historier? Etnografisk intervju gir intervjuer privilegert tilgang til å undersøke informantenes livsverden slik de ser den (Kvale & Brinkmann, 2012, s. 49). I denne avhandlingen brukes begrepet livsverden med referanse til Kvale og Brinkmann sin definisjon: verden slik vi møter den i dagliglivet, uavhengig av og forut for vitenskapelige forklaringer. Slik verden foreligger i direkte og umiddelbare opplevelser (Kvale & Brinkmann, 2012, s. 324). Denne tilgangen får man gjennom narrativer. Robertson (2012, s. 219) skriver at narrativer ofte brukes for å gjøre hendelser mer begripelige for allmennheten. Fortellingene kan skape orden i kaos (Robertson, 2012 s. 220). Når man bruker narrativer er man interessert i narrativene i seg selv, i større grad enn generelle mønstre og store datamengder. Dataen i undersøkelsen er ikke generaliserbare, men de kan si noe om tendenser i historiene til ungdom i Telemark i dag. Narrativer gir innsikt på individnivå (Robertson, 2012, s. 225). Dataene blir det Robertson betegner som personlig fargede tolkninger (2012, s. 223). Chris sin historie om at han følte seg utsatt for mobbing på utplassering. Denne historien kan synes fortolket gjennom personlig fargede tolkninger fordi utdraget er hentet fra en historie om opplevelse av langvarig mobbing, en mor utenfor arbeidslivet, et møte med skolesystemet som i hans beskriver som vanskelig på grunn av hans dyskalkuli, dysleksi og konsentrasjonsvansker. Dette er en del av konteksten rundt utdraget. Kan man forstå historien bakenfor historien ved å tolke dataene gjennom en grunnleggende fortolkningsramme som hjelper mennesker å strukturere sine erfaringer og gjøre verden begripelig? Gjennom Chris sin fortelling for man innblikk i hvordan han oppfatter seg selv og posisjonerer seg i forhold til omverdenen. Det gir meg innsyn i en virkelighet jeg ikke selv har opplevd. Narrativer blir redegjørelser for noe som har skjedd (Robertson, 2012, s. 229) samtidig som det gir grunnlag for analyse sett i lys av konteksten informanten befinner seg i. For å svare på problemstillingen er det nødvendig å bruke en kvalitativ tilnærming som gir adgang til informantenes egen subjektive livshistorie. Thagaard (2013, s. 109) legger vekt på at et overordnet mål for intervjusituasjonen er å skape en tillitsfull og fortrolig atmosfære der informanten åpner seg om de temaene forskeren ønsker kunnskap om. For metoden etnografisk intervju er denne atmosfæren Thagaard (2013, s. 109) beskriver, avgjørende for hva slags informasjon vi får tilgang til. Metoden Etnografisk intervju bygger på et ideal om at intervjueren skal gi fra seg kontrollen i intervjuet over til informanten. Informanten skal bli læreren og intervjueren elev. For å oppnå dette må intervjueren finne noe informanten er konge på (Moshuus, 2007, s. 202). I møte med Emil opplevede jeg det som intervjuer enkelt. Emil var interessert i motorsykler og hadde mye 26

27 kunnskap. Ved at Emil fikk lære meg om motorsykkelinteressen sin var intensjonen at han skulle oppleve mestringsfølelse. Han ble læreren og intervjuer ble eleven. Selv om jeg har noe kunnskap om motorsykler valgte jeg å fremstå mer uviten enn jeg i egentlig er. Dette var for å oppnå at Emil overtok regien i intervjuet. Moshuus og Eide (upublisert) skriver at det ofte er det de betegner som tilfeldigheter som kan snu opp ned på en intervjusituasjon. Disse tilfeldigheten kan handle om å gå utenfor den fastsatte rammen. For å oppnå dette må man etterstrebe at informanten får, eller snarere tar kontroll i samtale situasjonen. Metoden har derfor som mål at informantene skal eie, eller styre samtale situasjonen. Ved at informanten tar styringen fra intervjueren kan deres referanserammer avdekkes eksempelvis gjennom historier om personer eller miljøer de idealiserer. En tilfeldighet der informanten kommer i fortellerposisjon er annerledes enn der informanten er i en svarposisjon og intervjueren styrer samtalen med sine spørsmål (Moshuus & Eide, upublisert). Begrepet tilfeldigheter som Moshuus og Eide (upublisert) bruker kan ses i sammenheng med begrepet bevist naivitet som Kvale og Brinkmann (2012, s. 50) benytter som referanse til åpenhet fra intervjueren sin side for nye fenomener. Denne beviste naiviteten kan ses som et forsøk på fordomsfrihet og åpenhet, i motsetning til fastlagte kategorier og fortolkningsskjemaer. Jeg hadde ikke på forhånd tenkt at jeg skulle snakke med Emil om motorsykler, men ved å være åpen for dette fikk jeg innblikk i flere elementer av hans liv. Bevist naivitet kan på denne måten også knyttes til det å være lydhør og nysgjerrig ovenfor informanten. Man måtte være hundre prosent til stede i situasjonen for å klare å følge opp det som ble sagt og det som ikke ble sagt. Thagaard (2013, s. 109) skriver at åpenhet fra forskerens side også innebærer utdypende kommentarer til det informanten forteller. Neumann og Neumann (2012, s. 72) bruker begrepet awareness om oppmerksom tilstedeværelse i intervjusituasjonen. Som intervjuer er det viktig å være bevist og oppmerksom på deg selv, på informanten og helheten i situasjonen. Man må både være bevist på eget kroppsspråk og informantens kroppsspråk. Spesielt er det som Neumann og Neumann (2012, s. 72) skriver viktig å være oppmerksom på utrykk for indre uro hos informanten. Thagaard (2013, s. 109) legger vekt på at man bør unngå å formidle kritiske refleksjoner. Jeg tolket dette som at man i intervjusituasjonen ikke skulle komme med egne vurderinger av det informanten sa, men at man skal oppfordre informanten til å utdype sine svar. Det vil være uetisk å grave i temaer som informanten gir verbalt eller nonverbalt utrykk for at er ubehagelige. Johannessen, Tufte og Christoffersen (2010, s. 142) bruker begrepet legitimering om hvor pågående en forsker kan være tatt i betraktning av at 27

28 informanten frivillig går med på å bli intervjuet. Dette bør ses i sammenheng med etiske krav som tas opp senere i kapitelet. Grensen for hvor langt man kan pushe informantene kan ses som helt avhengig av hvilke relasjon man klarer å oppnå. I samtalen med Nora nevner hun tidlig at hun opplevde mobbing på barneskolen. På et så tidlig tidspunkt i samtalen kan det ses som for pågående å gå inn på tema. Senere i samtalen når relasjonen mellom meg som intervjuer og Nora var preget av en større grad av tillitt og trygghet opplevdes det naturlig å gå inn på tema når Nora gav meg en åpning til det. Det kan ses som viktig at jeg som intervjuer etterstrebet å forstå hennes nonverbale kommunikasjon for å lese situasjonen. 2.2 Longitudinelt design Longitudinelt design betyr at man følger informanter over tid å kan studere utviklingsløp og hvordan sosiale prosesser forløper (Grønmo, 2004, s. 376). Det er forsket mye på innvirkningen av foreldrenes utdanningsnivå knyttet til om ungdom velger høyere utdanning og sosial bakgrunn anses som en viktig aktor for skoleavbrudd eller skolegjennomføring (Hernes, 2010, Sletten & Hyggen, 2013, Markussen, 2011). Hegna (2014, s. 595) skriver at longitudinelle studier av sammenhengen mellom elevers utdanningsambisjoner og foreldres utdanning likevel er sjeldne, spesielt i Nordisk kontekst. Prosjektet Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark ønsker å følge informantene fra 2013 til I denne avhandling vil det være mulig å sammenligne data fra 2013 med data fra 2014, de to første datainnsamlingene i prosjektet. Prosjektets design åpner for å se på hvordan sosiale prosesser har forløpt det siste året. Hvordan kan metoden identifisere forandringer i holdningene og utdanningsambisjonene til ungdommene over tid? Johannessen, Tufte og Christoffersen (2010, s. 195) skriver at et etnografisk design omhandler å beskrive, analysere og fortolke. De skriver videre (2010, s. 198) at å gjøre etnografisk fortolkning innebærer å se utover datamaterialet. I avhandlingen skal det gjøres et forsøk på å fortolke fenomenet skoleavbrudd og skolegjennomføring i lys av sosial bakgrunn. Jeg vil både bruke informantens egne fortellinger samtidig, etablert teori og stille kritiske spørsmål for å forstå hvordan samhandling oppstår og mening skapes. Fenomenet skal fremtre som det er, før vi fortolker det. Metoden henter derfor inspirasjon både fra Fenomenologi og Hermeneutisk tradisjon. Videre følger en kort redegjørelse for disse to forskningstradisjonen knyttet opp mot problemstillingen. 28