Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004

2 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720) April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda Tana (Nr. 1705) Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907) Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909) Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910) Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900) Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) Jan. 26. Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger (Nr. 506) Jan. 28. Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger (Nr. 507) Feb. 26. Forskrift om salgstid for øl og åpnings- og skjenketider, Molde (Nr. 510) Jan. 28. Forskrift om vedtekt til forsøk med overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor i Nome, Sauherad og Bø (Nr. 518) Feb. 17. Forskrift om opplysningsplikt for oljetankar, Flora (Nr. 519) Feb. 24. Forskrift for håndtering av husholdningsavfall og for avfallsgebyr, Moss (Nr. 520) Mars 1. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 521) Mars 11. Forskrift om forsøk med overføring av mynde til eit interkommunalt barnevernkontor i Seljord, Nissedal, Tokke, Vinje, Fyresdal og Kviteseid (Nr. 522) Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Lillesand (Nr. 524) Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Larvik (Nr. 525) Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Tjøme (Nr. 526) Mars 19. Forskrift om fiske etter innlandsfisk, Nord-Trøndelag (Nr. 549) Mars 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Trysil (Nr. 579) Mars 25. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden (Nr. 601) April 1. Forskrift om snøskuterløyper, Nordkapp (Nr. 602) April 1. Forskrift om Gjeving som typisk turiststed, Tvedestrand (Nr. 603) April 1. Forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Flekkefjord (Nr. 604) April 2. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, (vegliste for Akershus), Akershus (Nr. 606) April 2. Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger (Nr. 607) Mars 18. Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerde i utmark, Ørskog (Nr. 635) Mars 25. Forskrift om skjenketider og salgstider for øl, Sola (Nr. 636) April 1. Forskrift om opningstider for severingsstader, Aurland (Nr. 638) April 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Nr. 639) April 21. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Lenvik kommune, Troms fylke, sjøkart nr. 83, 84, 85 og 86, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr I, II, III og 1434 II og III, Lenvik (Nr. 640) Mars 4. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker, Gjøvik (Nr. 658) Mars 18. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Kragerø (Nr. 660) April 27. Forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar, Ølen, Vindafjord, Tysvær og Bokn (Nr. 662) April 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Bardu (Nr. 663)

3 Endringsforskrifter 1999 Mars 8. Endr. i forskrift om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/nesseby (Nr. 1650) April 12. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamar (Nr. 1719) Des. 18. Endr. i forskrift om skuddpremie, Vefsn (Nr. 1906) Jan. 30. Endr. i forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal (Nr. 508) Mars 11. Endr. i forskrift om tidsinnskrenkninger for salg av øl og endring av åpnings- og skjenketider, Ålesund (Nr. 523) Mars 12. Endr. i forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke, Møre og Romsdal (Nr. 527) Mars 18. Endr. i forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 19, fredning av Vikaleiret fuglefredningsområde, Inderøy (Nr. 547) Mars 18. Endr. i forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg (Nr. 548) Mars 24. Endr. i forskrift om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal (Nr. 578) Mars 1. Endr. forskrift om renovasjon, Fet (Nr. 600) April 2. Endr. i forskrift om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark (Nr. 605) April 1. Endr. i forskrift om salgstid for øl og skjenketid for alkoholholdig drikk, Rakkestad (Nr. 637) Mars 18. Endr. i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 659) Diverse 2004 Feb. 26. Opph. av forskrift om lukningstider for gatekjøkken, Askim (Nr. 509) Feb. 12. Opph. av vedtekt til plan- og bygningsloven 79, Balestrand (Nr. 577) April 26. Opph. av forskrift om tillegg til forskrift om fiskereglar i vassdrag med anadrome laksefisk, Rogaland (Nr. 661) Rettelser Nr. 2/2003 s. 236 (i forskrift 8. april 2003 nr. 522 om høve til jakt etter hjort og rådyr, Skodje kommune, Møre og Romsdal) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 8. mars Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 12. mai 2004 Nr mars Nr Forskrift om endring i forskrift om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/nesseby kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 8. mars 1999 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars I I forskrift 15. september 1994 om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/nesseby kommune, Finnmark, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort, og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene. 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1: datert Unjárgga gielda/nesseby kommune 24. november Løype 1, Klubbvikløypa: Fra Klubbvik vest for høyde 198 via Çoskajávri til løype nr. 2 ved Inggájeaggi. Løypa åpnes tidligst 15. desember. Løype 2, Nessebyløypa: Fra parkeringsplassen nord for Nesseby kirkested, etter «Kjærlighetsstien» over myrdrag til «travbanen» ved jordbruksveg opp Bergebydalen, videre langs sti/traktorveg på vestsida av Bergebydalen til Suoidneguolbal og Máđđavarjohka hyttefelt. Herfra krysses Bergebyelva via Boaltán og Leavdnjevárre til Bergebyvann. Fra kryss E75 og kommunal veg, langs denne vegen (Jordbruksvegen) fram til hovedløypa i Bergebydalen. Løypa åpnes tidligst 15. desember. Løype 3, Skalvejávriløypa: Fra enden av kommunal veg ved Per Johnsen, Bunes til Gálbajohka, og fra E75 opp kommunal veg langs Gálbajohka. Videre langs Gálbajohka etter traktorveg, via Gálbajohkmyra, Snurrejávri og Gárdanjunni til Skálvejávri. Videre over Eaggejávri (vatn 196) til høyde 198 sør for Thrane-hytta, øst for Noste-hytta og til løype 2 ved Máđđavarjohksletta. Fra Skálvejávri går en avstikker til Gáhkkojávri. Løypa åpnes tidligst 15. desember. Løype 4, Nyborgløypa: Fra Nyborglia langs kjørevegen til Nieidavárretoppen. Herfra etter traktorveg, via politihytta ved Jokkageahci, over Eliasjohka, syd for Báldásvadoaivi til løype nr. 3 nord for Gárdanjunladdo. Løype 5, Varangerbotnløypa: Fra Varangerbotn langs fjæra rundt Sauanesset til utløpet av Vesterelva og opp langs elva til nedre Vesterelv bru. Videre til sørøstsida av kommunal veg, langs E6 på østsida av Bjørneberget til Karlebotnhøgda, hvor E6 krysses, til Karlebotn grustak. Løype 6, Luokkejeaggiløypa: Fra Karlebotnhøgda til og langs jordbruksvegen over Vesterelva, og videre til de vestligste hyttene ved Luokkejeaggi. Løype 7, Holmvannløypa: Fra sandtaket på Karlebotnsletta langs kjøre-/gangvegen via Vesterelvvann til Holmvann. På strekningen fra Vesterelvvann til Holmvann holdes løypa stengt i perioden 1. november til 15. desember.

5 12. april Nr Løype 8, Sirdagohppiløypa: Fra Sirdagohppi til løype 7 på Karlebotnsletta. Løype 9, Álášjávriløypa: Fra løype nr. 7 ved Mággesuoidnejávri via Rávdoroggi, Sávvetluobbal og Leidnunjohka til Álášjávri. Løypa holdes stengt i perioden 1. november til 20. februar. Løype 10, Diergiløypa: Fra løype nr. 7 på Karlebotnsletta ved Áddjalašguolba og Reatkaguolba til sørenden av Diergijávri etter kjørevegen som benyttes av reindrifta. Løypa holdes stengt i perioden 1. november til 31. desember. Løype 11, Nyelvløypa: Fra Nyelv via Sundajávri, Sábbenjávri og Holmvann. Løypa kan stenges på kort varsel, når dette er nødvendig av hensyn til reindrifta. Løype 12, Nyborglialøypa: Fra Nyborglia langs (nord for) kommunal veg til vegende. Herfra østenfor lysløypa til Varangerbotn. Løypa åpnes tidligst 1. januar. 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Tidligere forskrifter om snøscooterløyper i kommunen oppheves samtidig. 12. april Nr Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamar kommune, Hedmark. Fastsatt av Hamar kommunestyre 12. april 2000 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 25. mars I I forskrift 20. desember 1995 om vann- og avløpsgebyrer, Hamar kommune, Hedmark, er det foretatt endringer. Forskriften er ikke kunngjort tidligere og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene. 1. Gebyrplikt 1 1. Plikten til å betale vann- og/eller kloakkgebyr gjelder: Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, direkte eller gjennom privat fellesledning. Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 eller 92 har krevet tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning Eieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet betaler festeren i stedet for grunneieren. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtale forlenges blir 30 år Boligblokker, rekkehus etc. som er organisert som selveierleiligheter, kan betale gebyrene samlet ved at det for disse eiendommer etableres et felles rettssubjekt, for eksempel en huseierforening. 2. Definisjon av avløpsledning Med avløpsledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp av enhver art. (Kloakk/spillvann, overvann, drensvann mv.) 3. Gebyrform Gebyrene omfatter: Tilknytningsgebyr for vann Tilknytningsgebyr for kloakk Årsgebyr for vann Årsgebyr for kloakk. 4. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes hvert år av kommunestyret under budsjettbehandlingen for det kommende år.

6 12. april Nr Restriksjoner for vannleveranser m.m. Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. 6. Arealberegningsmetode Arealberegningen følger de regler som er trukket opp i Norsk Standard nr for bruksareal (BRA). For boliger korrigeres BRA i samsvar med Den Norske Stats Husbanks gjeldende regler for beregnet areal (BA). 7. Tilknytningsgebyr 7 1. Tilknytningsgebyr for vann- og/eller kloakk skal betales: Ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg. Det kan ved arealberegningen kreves fradrag for tidligere bebyggelse på tomten når denne rives. Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning Tilknytningsgebyret beregnes etter følgende regler: For boliger/fritidsboliger fastsettes gebyret etter bebyggelsens størrelse, jf. forskriftenes 6, med unntak av garasjer som bygges som del av boligen og loftsareal som på grunn av takkonstruksjonen ikke kan benyttes som hoveddel eller tilleggsdel. For slike arealer betales det ikke tilknytningsgebyr før søknad innsendes som viser at arealet kan tas i bruk til avgiftspliktig areal. For kontorbygg, forretningsbygg, velferdsbygg o.l. beregnes tilknytningsgebyret ved at byggets BRA multipliseres med gjeldende gebyrsats. Dette gjelder både dersom bygget er selvstendig utformet eller en del av et bygg som ellers har en annen karakter. For landbruksbygg, industriproduksjonslokaler og alle typer isolerte lager, herunder kjøle- og fryserom, beregnes gebyret ved at byggets BRA multipliseres med gebyrsatsen. (For bygninger til disse formål gis det mulighet for betalingsutsettelse for deler av gebyrbeløpet, jf. 7 3.) For bebyggelse som blir stående 3 måneder eller mindre, svares ikke tilknytningsgebyr. For bebyggelse som blir stående mellom 3 og 12 måneder, svares delvis tilknytningsgebyr. Størrelsen beregnes som fullt gebyr multiplisert med forholdstallet mellom den tiden bygget blir stående (avrundet oppover til nærmeste hele måned) og et helt år. For midlertidig bebyggelse som blir stående mer enn ett år, svares fullt tilknytningsgebyr. For skur, arbeidsbrakker og boligbrakker som oppføres til bruk under bygge- og anleggsarbeider betales det ikke tilknytningsgebyr, men gebyr etter medgått forbruk. For uisolerte bygg eller uisolert del av bygg (landbruksbygg, kaldtlager, garasjeanlegg o.l.) samt tilfluktsrom, heissjakter og drivhus, beregnes ikke tilknytningsgebyr. For deler av slike bygg som innredes til kontorer, velferdsrom mv., beregnes tilknytningsgebyr fullt ut som for kontorbygg/forretnings bygg mv Tilknytningsgebyret forfaller normalt til betaling senest ved tilknytning. Arbeider som krever byggetillatelse, herunder graving og fylling, må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 93 eller melding etter 81, 84, 85 og 86a og 86b. For bygninger nevnt under 7 2, tredje punkt, kan det inngås avtale om betalingsutsettelse for inntil 80% av tilknytningsgebyret. Avtalen gjelder på ubestemt tid så lenge bygget nyttes til angitte formål, men opphører ved bruksendring til annet formål. Avtalen skal tinglyses som heftelse på vedkommende eiendom. Rådmannen eller den han bemyndiger gis fullmakt til å inngå slik avtale på kommunens vegne Formannskapet kan i spesielle tilfeller dispensere fra bestemmelsene om tilknytningsgebyr. 8. Årsgebyr 8 1. Årsgebyr for vann og/eller kloakk skal betales: For eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller kloakkledning, enten direkte eller via privat fellesledning Årsgebyr skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk og avløpsmengde med de reservasjoner som eller følger av disse forskrifter Eiendom som nytter godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og kloakk i henhold til målt vannforbruk og gjeldende m 3 -pris. (Vann inn = kloakk ut.) Dersom kloakkmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, skal kloakkgebyret baseres på den kloakkmengde som fastsettes av teknisk sjef. Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes kloakkgebyr for vann som medgår i bedrifters produkter eller prosesser. Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes kloakkgebyr for hagevann. For eiendom som betaler gebyr etter målt vannforbruk, gjelder et minste årlig gebyr, basert på et minste faktureringsvolum som fastsettes av kommunestyret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsens i 10 i disse forskrifter.

7 12. april Nr For bebygd, ubenyttet eiendom skal det betales minimumsgebyr Årsgebyr beregnes fra og med at måler er installert. 9. Tillegg i årsgebyr 9 1. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank eller avslammingstank, skal betale et tillegg til kloakkgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 6 måneder etter at pålegg er gitt, hvis arbeidet innen den tid ikke er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 50% av eiendommens gjennomsnittlige kloakkgebyr for de 3 siste år og beregnes for hvert påbegynte kvartal inntil pålegget er etterkommet Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved kloakkanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og/eller kloakkgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tilleggsgebyret utgjør 50% av eiendommens gjennomsnittlige vann- og/eller kloakkgebyr for de 3 siste år vann- og/eller kloakkgebyr og beregnes for hvert påbegynte kvartal inntil pålegget er etterkommet. 10. Installasjon og bruk av vannmålere Alle abonnenter skal ha installert vannmåler etter følgende bestemmelser: Måler som eies av abonnenten: Vannmålere i bolighus skal være eiet av abonnenten. Alle monteringskostnader bæres av abonnenten. Det samme gjelder drifts-/vedlikeholds og utskiftingskostnader. Teknisk etat bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Måleren skal alltid være plombert. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig og ikke hindre kontroll, avlesning og vedlikehold. Blir en måler skadd eller er i uorden, skal abonnenten omgående melde dette til teknisk etat. Abonnenten er ansvarlig for at måleren er i orden. Måler som eies av kommunen: Vannmålere til industri, bedrifter, institusjoner og annet enn boliger skal som hovedregel være eiet av kommunen. Teknisk etat bestemmer type, plassering og størrelse på måleren samt hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, og eventuell flytting, utskifting eller fjerning av måleren. For anskaffelse, montering og vedlikehold av måler beregnes en årlig leie. Abonnent som selv tidligere har installert måler fritas for målerleie inntil måleren må overhales/skiftes. Fra dette tidspunkt overtar kommunen ansvar for drift og vedlikehold og beregner målerleie fra samme tidspunkt. Fellesbestemmelser: Teknisk etat har anledning til å foreta kontroll av vannmåleren. Viser kontroll en misvisning på minst 5% utover målerens oppgitte nøyaktighet må måleren justeres/eventuelt skiftes. Når måleren har vært ute av drift eller eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittlig forbruk de 3 siste år før feilen er oppstått, der dette er mulig. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder forøvrig kommunens tekniske bestemmelser Avlesning: Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendt avlesningskort returneres til fastsatt tid. Abonnenter som unnlater å returnere avlesningskortet til fastsatt tid vil få vann- og kloakkgebyret stipulert eller beregnet etter gjennomsnittlig forbruk de 3 siste år. Ved unnlatelse av innsendelse to år etter hverandre ilegges abonnenten et avlesningsgebyr for avlesning utført av kommunen. Gebyrets størrelse skal tilsvare størrelsen på plomberingsgebyret som fastsettes av kommunestyret Alle bygg under oppføring skal ha vannmåler fra anborring skjer. Bygninger med flere abonnenter kan ha en hovedvannmåler. Det fastsettes et minimumsforbruk som vedtas av kommunestyret.

8 9. april Nr Innbetaling av årsgebyr Gebyret fordeles over 2 eller flere terminer pr. år. For eiendommer som avregnes etter målt forbruk, stipuleres a kontobeløp for hvert av terminene basert på foregående års forbruk, med avregning første termin det etterfølgende år Dersom årsgebyret ikke er betalt innen 30 dager etter at den gebyrpliktige har mottatt varsel om innbetaling, kan kommunen, dersom helsemyndighetene ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyningen skal den gebyrpliktige betale et gebyr som hvert år fastsettes av kommunestyret. (Plomberingsgebyret.) Krav på gebyrer er med hensyn til pantsikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom. 12. Klagesaker Administrativ avgjørelser som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages til kommunens klageutvalg. For klagesaker gjelder reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) så langt de passer. 13. Endring av forskriftene Kommunestyret kan fastsette endringer i eller gi tillegg til disse forskrifter. 14. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra 1. januar Endringene trer i kraft straks. II 8. sept. Nr Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Verdal kommunestyre 26. juni 2000 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern 29. Stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn 8. september Kunngjort 31. mars Verdal kommunestyre vedtar med hjemmel i dyrevernlovens 29, generelt forbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark i Verdal kommune. 2. Kommunens politiske viltorgan kan i samråd med dyrevernsnemnda dispensere fra forbudet, og fastsatte frister (jf. pkt. 3), etter søknad. 3. All piggtråd, som nevnt under pkt. 1, skal være fjernet innen 1. desember Alle nedfalne piggtrådgjerder og piggtrådrester i utmark og mellom utmark og innmark skal også være fjernet innen 1. desember All fjernet piggtråd skal lagres/destrueres på forsvarlig måte. 4. Brudd på denne forskriften kan straffes med bot eller fengsel inntil et halvt år (jf. dyrevernloven 31). 5. Kommunen tar et særlig ansvar for å påse at forskriften gjennomføres. 6. Denne forskrift trer i kraft når den er stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn. 9. april Nr Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda Tana kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 9. april 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1: datert Deanu gielda Tana kommune 9. april Løype 1: Levajok Leavajávri Fra Tanaelva under Levajok bru langs Leavajohka til Leavajávri. Løype 2A: Sirbmá Bajimuš Lavdnjušjávri Fra Tanaelva ved Sirbmá opp jordbruksvegen vest for eiendommen til Magnus Varsi over E6 opp jordbruksveien etter traktorveg nordvestover over Njuorggánjávri nordvestover nord for høyde 355 nordover langs skoggrensa over Deavkehanjohka etter traktorveg til Bihtušjávri øst for Bihtušjávri nordover til Gurtejávri nordvest til Námmejávri Čeavresjávri nord til Vuolimuš Lavdnjušjávri østover til Gaskamuš Lavdnjušjávri Bajimuš Lavdnjušjávri. Løype 2B: Lakšjok Garpejohkguolba Fra Tanaelva ved Laksjokmunningen, etter sørsiden av Lakšjohka nord for Geairavárri nordsida av Lakšjohka

9 9. april Nr fram til løype 3A og 3C ved Garpejohkguolba. Åpen for motorferdsel kun ved særskilt kunngjøring. Løype 3A: Båteng Gurteluobbal Fra elva ved Båteng, nedenfor munningen av Njuorggánjohka under E6 Fanasgieddeladdo nord for Erkejávrit etter etablert traktorspor nordvestover over Laddelašjávrit over Garcujávri nordvestover til løypa møter traktorvegen etter traktorveg sør for Saddumiellevuovdi nordvest til Guhkesjohka nordvest over Guhkesjávri etter Gurtejohka til løype 2A ved Gurteluobbal. Løype 3B: Storfossen vest for Laddelašjávrit Galdujohka (Nedre Storfossen camping) nordover til løype 3A vest for Laddelašjávrit. Løype 3C: Garpejohkguolba Gaskamuš Lavdnjušjávri Fra løype 3A ved Garpejohkguolba etter Garpejohka Ladnajávri Bajimuš Lavdnjus Gaskamuš Lavdnjušjávri. Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 2A og løype 3A mellom Garpejohkguolba og Gurteluobbal. Løype 4: Hillágurra Linkun Fra Tanaelva etter stien til Jon Aslaksen i Hillágurra over E6 etter jordbruksvegen opp fra Hillágurra nordvestover til Njuorggánjávri etter traktorveg først nordvestover, så nordover til Duottar Guhkečkeroš nord til Meresjávri nordvest innom Linkunjávri øst for Juggiidájá, langs vestsida av Linkunoaivi og til løype 5 ved kraftlinja. Løype 5: Masjok Stuorra Ilis Fra Tanaelva opp Masjokelva under brua rv 98 opp fra elva til snuplass på Nordnesvegen videre langs Masjokvegen til enden av vegen etter traktorveg sørvestover rett sør for/over høydene 202, 216, 235 til kraftlinjehytta etter kraftlinja til Duolbaljávri nordvestover til Bovčča-Geassájávri vest til Geassájávri sør for Luomenjárga rett linje til høyde 248 krysser Juggiidaja 500 meter sør for Čieggaluobbalat (215) til Čieggajohka og langs denne til sørenden av Mohkeluobbalat vestover mellom høydene 295 og 294 over Njukčajávri sørvest til kraftlinja etter kraftlinja til kommunegrensa på Stuorra Ilis. Løype 6A: Bonakas Geassajávri Fra Tana S-lag i Bonakas etter kjørevei til Tanaelva sørover til privat eiendom over denne over fylkesveien ved vei til gml. søppelplass etter traktorveg krysser rv 98 nordenden av Darrujeaggi opp Siidaleakki over 1. Bjørnevatn sørvestover til Golgutjávri mot vest over Hannujaralas til Hannujávri vest til nordenden av Geassajávri sørover til løype 5, øst for Luomenjárga. Løype 6B: Smalfjord løype 6A P-plass ved rv 93 i Smalfjordbotn over Holmevatn/Suolujávri sørøst over 3. og 2. Bjørnevatn/Guovšajávrit løype 6A. Løype 6C: Boftsa løype 6A Fra Tanaelva ved Boftsa, Urabakken langs ubrøytet vei fra laksehytte, krysser rv 98 nord for grustaket langs ubrøytet vei til steintak og inn på Dárrujeaggi til løype 6A. Løype 6D: Golgutjávri løype 5 ved Luottemourjohka Fra løype 6A sørvest av Golgutjávri sør/sørvestover via vatn 168 til østre Luottemourjávri og videre til løype 5 der denne krysser Luottemourjohka. Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 6A mellom Golgutjávri og løype 5. Løype 7: Ifjordfjellet Sjursjok vegen over Ifjordfjellet kommunegrense Gamvik. Løype 8: Storelva Stuorra Ilis Tar av fra løype 7 øst for Storelv bru øst for Gurruskaidi øst for Gurrujaralaš over Gurrujávri over Lođejávri Stuorra Ilis. Løype 9: Tanaelva Tanaelva, fra munningen til kommunegrense Karasjok. Avstikker fra Tanaelva nord for Tana bru ved kommunalt renseanlegg til parkeringsplass ved Tana Turisthotell/campingplass. Løype 10A: Austertana Ridovei bru Bil og Maskin i Austertana Čámmájok bru etter Čámmájohka nordover langs Mielkeveajjohka Mielkeveajjávri Loameoaivi øst til Čámmájohkjávri, vatn 297 til parkeringsplass ved rv 890 vest for Ridovei bru.

10 5. mars Nr Løype 10B: Løype 10A Geresjávri Fra løype 10 A ved Čámmájohka opp til Geresjávri på vestsida av bekken. Løype 10C: Čámmájok bru bru ved Jouvlajohka Fra løype 10A ved Čámmájok bru langs gammel riksveg til bru ved Juovlajohka (Lia). Løype 11: Birkestrand Lille Klokkarvatn Opp fra Tanaelva, til veg på Birkestrand over rv 890 nordover langs nedlagt telegraflinje m fra rv 890 tar av mot øst etter gammel kjøreveg til myrkanten nordover til høgspentlinja etter høgspentlinja til løypa svinger ned ved privat eiendom til Leirpollnes vest for Daneljávri over Store og Lille Klokkarvatn løype 12. Løype 12: Austertana Harrelv Bil og Maskin i Austertana over rv 890 ved Austertana kapell langs rv 890 over Geinodatjohka etter boligveg krysser rv 890 veg ved Breiviks hytte etter gammel kjøreveg sør for Bielluvárri til Lille Klokkervatn Harrejávri og videre langs kjørevegen til Harrelv. Løype 13: Luftjok Austertana Fra Tanaelva via søndre Luftjok til Goikejohka Luftjokdalen Stuorat Hánájávri Boatka Bil og Maskin i Austertana. Avstikker fra Hánájohka østover til Hearragorssa. Løype 13B: Austertana Stjernevatn Berlevåg grense Fra Bil og Maskin i Austertana krysser rv 890 ved Holger Jessen langs høyspentlinja ved Jouvlajohka langs Jouvlajohka til gammel transportveg langs denne til rv 890 ved Gakcajohka langs sperregjerde til kryss høyspentlinje langs høyspentlinja ca 2 km og deretter i nordøstlig retning opp Čámmájohkdalen til løype 10 A vest for Čámmájohkjávri. Løypa følger 10 A til Čámmájohkjávri, deretter langs Riiduveaijávrit under Hagŋalančearru til rv 890 krysser rv 890 til Fáhccabealjohka via Guorrulattu (Tørrvatnet) og over Nástejávri (Stjernevatn) mot kommunegrensen til Berlevåg kommune. Løype 14: Alleknjarg Skálvejávri Alleknjarg over Seibos (høyde 296) ned til Savetjávri og videre til Skálvejávri. Løype 15: Polmak Polmakvatn Polmak etter vegen til Polmakvatn. Løype 16: Langnes Gávesluokta Fra Tanaelva ved Langnes langs kommunal ubrøytet vei til Benjaminsbukt langs ubrøytet vei over fjellet til Tanafjorden nord for bebyggelsen i Gávesluokta. Ved vanskelige snøforhold på veien legges løypa opp i fjellsiden fra avkjørsel nord for Aronsen. 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves alle andre forskrifter som omhandler snøskuterløyper i Deanu gielda Tana kommune. 5. mars Nr Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 5. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1: datert Kvalsund kommune 5. mars Løype 1: Fra Porsa langs Porsavassdraget (over Storvatnet, Gruvvatnet, Hansvatnet og Rustvatnet) til Holmvatnet (Gittaidsuolujávri), videre via nordspissen av Gressvatnet (Gievdnejávri) over Ramsujávri og Gardejávri, sørover til Geaidnuvággi (Iselvdalen) og ned langs Geaidnujohka til Áisároaivi bru. En gren av løypa går sør for Storvannet, langs løype 7 mot Saraby, fra løype 7 til Trollvannet, sør for Porsahompen, sørøst mot høyde 263 moh., nordøstover og inn på løype 1 mellom Storvatnet og Gruvvatnet. Løype 2: Fra Neverfjord opp langs Vesterdalen til løype 1 vest for Storvatnet. Løype 3: Fra utgangspunkt i løype 10 i Skaidi, langs Skaidielva og Guorrujohka til Guorrujohka bru, under

11 5. mars Nr Guorrujohka bru og videre vest for Çiñkaráóóa og over Dabmutjavri, Çiñkajávri og Ákkujávri, rett nordover over Goavkejávri og Boazuluoppal, herfra nordøstover via Oaggonjávri til Kokelv. Løype 4: Fra Kokelv opp Russelvdalen til Tverrusselv bru, herfra vestover langs Miessejohka og over Miessejávri, videre sørover øst for Bierfetoaivi til Bierfetjávri og videre vestover til Çiñkajávri og løype 3. Løype 5: Fra Áisároaivi bru mot sørøst over lulimus Skaddjavárri (mellom høyde 375 og høyde 345), videre over NjunnasbuolÞa og Gaççalangielas til bajit Gaççalanjávri, herfra sørvestover til Gussoaivi og Gussajávri (Kuvatnet) og østover fram til kommunegrensa mot Porsanger (med forbindelse til løype over Leaktujávri i Porsanger kommune). Løype 6: Fra Miljøbygget i Kvalsund, over Kvalsundelva langs Kvalsunddalveien til Neverfjordvatnet, over Neverfjordvatnan og Sennavatnan til løype 1 på Storvatnet. Løype 7: Fra Saraby nordøstover til løype 1 vest for Storvannet. Løype 8: Fra Fægfjord ved den gamle skoletomta, til Fiskevann, Ásájávri, Rundvannet, østenden av Langvannet (Hoallujávri), Saltvatnan, Triovatnan til løype 1 og løype 16 på Holmvatnet (Gittaidsuolujávri). Løype 9: Fra Miljøbygget i Kvalsund, over elva og opp langs Kvalsunddalveien til Okselv. Langs Okselv til løype 13 til Bergelv. Vestsiden av Nussirjávri, øst for høyde 312 moh., vuolit Suoluluoppal, bajit Suoluluoppal, nedre Saltvatn (Nussir Suolujávri) og til løype 8. Fra Gargo ved campingplassen, opp til Bierajavri, sør for Bergvannet og videre til Nussirjavri. Løype 10: Fra Skaidi etter løype 3, tar av fra løypa etter ca. 1 km, mot sørøst via høyde 133 moh., sørøstover til Luoktabogejohka, Luoktabogejávrit og øst for Doggoaivi til Doggejávri, videre til vestre Jåvsabajavrit, over Muvravarri og Muvravarsæiboš til løype 19 vest for sørenden av Gukkesgurjavri. Løype 11: Fra Erdal bru til Storvatnet (Raššajávri) og videre til Akkujávri til løype 3. Løype 12: Fra Stallogargo v/parkeringsplass ved grendehuset, vestover sør for Nourejávri, videre mot nordvest opp til Spartujávrit og nordøst til bajimus Spartujávri, mot nord til Goavdeluokjávrit og øst til Suolujávri (302), og nordover via unna Dorskavuonjávri til kommunegrensa til Hammerfest ved Dorskavuonçohkka. Løype 13: Fra Kvalsund ovenfor idrettsplassen (på statsgrunn), gjennom Latovaivedalen bak Aresfjellet, langs reingjerdet til løype 9 ved Bergelv. Løype 14: Fra Klubbukt via vatn 65 moh. til sørenden av Brennsvikvatnet, herfra sørøstover til Vinterelva, videre mot nordøst langs Vinterelv til vatn 322 moh., langs Fálsejohka og deretter langs nuortat Fálsejohka og over Rievdnjaçeabet til Gielduluohkvággi, ned langs Gielduluokjohka til vann 192 moh., deretter nordover til unna Guommajávraš og nordvestover til Guommajávri, og deretter via Njargajávri til Revsneshamn. Fra sørenden av Brennsvikvannet går det forgrening ned til Brennsvik. Løype 15: Fra løype 11 i samløpet mellom Eanjoasjohka og Heargejohka, opp langs Heargejohka og nordvestover via vann 290 moh., over Gumpenjunni til løype 14 ved Vinterelva. Løype 16: Fra krysset mellom løype 1 og løype 8 på Holmvann, vestover over Trangvann til Lille Lerresfjordelva og kommunegrensa mot Alta (med forbindelse til løype fra Lille Lerresfjord i Alta kommune). Løype 17: Fra Skaiditun boligfelt langs vannverkets trasé til løype 3. Løype 18: Fra løype 3 ved Oaggonjávri, nordvestover til Masterelva, etter platået nordvestover til Durejávri, Sloavkajávri, Nikkajohka, vestover til Lissajohka, nordover til vann ved høyde 167 moh., til vann 16 moh., vestover til Gáttátuvkjávri, Njárgajávri og inn på løype 14 til Revsneshamn. Løype 19: Fra parkeringsplass i Trangdalen, følger traktorveg i sørøstlig retning, passerer nord for Buikujavrit, videre sørøst midt mellom Juovsajavrit og Gavvajavri, herfra til sørvestenden av Gukkesgurjavri, videre i sørøstlig retning mot kommunegrensen til Porsanger, følger denne i sørvestlig retning til Goattemuorjavri, og videre inn på løype 5 nord for bajit Gaccalanjavri. 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift 16. januar 1990 nr. 40 om scooterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark og forskrift 1. november 1998 nr om snøscooterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark, oppheves.

12 12. mars Nr mars Nr Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 12. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag av 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart over løypenettet i Karasjok kommune datert 12. mars 2002: Løype 1: Langs elva fra Karasjokbrua til Ássebákti Gárdin/Ravnastua Mollešjohka fjellstue Iešjávri (tilknytning til løype 15 i Kautokeino kommune). Sideløype: fra sørenden av Geaimmejávri langs hele vatnet til nordenden av vatnet. Sideløype: fra Oivošluoppal Gavnjavuotna Likçavuotna Gasadat langs Likçanjárga Elle-Aslat suolo og tilbake til Oivošluoppal. Løype 2: Ássebákti Jergul Coavddatmohkki Suoššjávri fjellstue Nedre Mollešjohka Mollešjohka fjellstue, etter Kárášjohka/Iešjohka. Sideløype: Suoššjávri fjellstue ned til Vuottašjohka langs denne til Suoidnerohtu og til kommunegrensa mot Kautokeino (tilknytning til løype 15 i Kautokeino kommune). Løype 3: Ássebákti Myrskog Beaivvašgieddi etter Kárášjohka. Løype 4: Çoavddatmohkki Nedre Mollešjohka Mollešjohka fjellstue. Løype 5: Fra Kárášjohka ved Kirkegårdsparkeringsplassen Doakteroavvi Guovžilbohki/Iškoras Vuhculjávri Rievkkároggi nord for Dábmotsuohkkadas Beaivvašgieddi. Løype 6: Karasjokbrua etter Kárášjohka/Anárjohka til Dorvonjárga etter Anárjohka til Goššjohkbrua etter Anárjohkveien til Basevuovdi og etter Anárjohka til grensa for Øvre Anárjohka Nasjonalpark. Løype 7: Fra samløpet av Anárjohka og Kárášjohka langs Tanaelva til grensa mot Tana kommune. Løype 8: Fra løype 7 ved Váljohka Sohpparavađđa Gaškogielas Ástejávrrit. Løype 9: Fra Karasjok ved slalombakken Oalgevarri langs vestsiden av E6 til sørenden av Guhkesjávri der løypa krysser E6 langs østsiden av E6 til Seidájávri Idjájávreluoppal Idjájávri langs østsiden av E6 til kommunegrensa mot Porsanger. Løype 10: Fra løype 5 ved Ročhi til løype 6 ved Iškorasjohka. Løype 11: Fra løype 3 ved Námmájohka til løype 5 ved Guovžilbohki/Iškoras. Løype 12: Fra løype 7 ved Geahtaveadji til Gimešjávri. Løype 13: Beaivvašgieddi Duoibil Ásttejávri Suoššjávri fjellstue. Løype 14: Fra løype 2 ved Jergul Roancegialas Beatnatluoppal til løype 1 ved Návlesaigielas. Løype 15: Fra parkeringsplass i sørenden av Idjajávri Geađgejávri Geassájávri. Løype 16: Fra løype 3 ved Bieskenjárga Skáiddejávri til løype 2 ved Jergul. Løype 17: Fra løype 2 på Kárášjohka ved Niitoš til Badjenjárgaveien og langs denne krysse Svinengveien opp til løype 5 ved Doakteroavvi. Løype 18: Fra løype 9 ved Sávkadasmáđii krysse E6 ved trafostasjonen Niitonjárga Kárášjohka (løype 6) Riidoluhppu krysse Finnlandsveien langs veien mot Helander og opp til løype 5 ved Doakteroavvi. 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. januar om snøscooterløyper i Karasjok kommune, Finnmark. 1 Ikke kunngjort i.

13 21. mars Nr mars Nr Forskrift om snøskuterløyper, Alta kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 21. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5. Kunngjort 16. mars Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper: Løype 1: Fra Tappeluft over Tappelufteidet via løype i Loppa kommune til Rivarbukteidet (med avstikker til Rivarbukt). Videre til Nasvann (med avstikker til Kovvatnets vestside) opp Livllevággi til Livllevággegieratjávri. Løype 2: Fra Langfjordbotn ved Storeng Rundfjellets vestside langs Skinnelva Vesterkråvannan (535 og 562) vann 598 på grensa til Troms Bieranovlláláhko Storsteinvann Villreinvann østover til sydøstsiden av høyde 759, der den møter løype 3, sydøstover på østsiden høyde 748 til Holmvatna til Flomvann (5. Oaggojávri), hvor den møter løype 4 og 5. Avstikker fra sørsiden av Rundfjell til grensa mot Kvænangen kommune. Løype 3: Fra Erdal i nordenden av Storvannet ved Talvik Rundfjellmyra langs gml. linje til Bydalen over Sørhøgda og sydvestover over Vassbotnelva på sydsiden av Vassbotnelva forbi Konespennefjellet vann 670 vann 607 til østsiden av høyde 759, øst for Villreinvann, der den møter løype 2. Avstikker fra lille Bydalen til Svartfjellvann og videre til Røde kors hytta og Timetoppen hyttefelt. Løype 4: Fra brua innerst på Mathisdalsveien Setermyra Skrapdalsvann Tverrelvvann Rundvannet (2. Oaggojávri) Flomvannet med forbindelse til løype 2 og 5. Avstikker til Kåfjord JFFs hytte ved Fiskarvann (1. Oaggojávri). Løype 5: Fra parkeringsplass ved Gampvannslia Gampvannet Vuossogálvárri (Glupskaret) over Fielbmajohka langs Cuorvunjohka Cuorvunjávri rundt Rávduoavi Rávdujávri Loahccajávrit ned Loahccavággi Skoađđojávri (Stuevann). Fra Stuevann Galbmejávri Di-noi-vággi (Flintdalen) Botnfrostvannet ned til Flomvannet (5. Oaggojávri), hvor den møter løype 2 og 4. Løype 6: Fra Gargia Beaskkáđas langs den gamle veien til kommunegrensa hvor løypa fortsetter i Kautokeino kommune. Avstikker fra Goastebatcorru til Cahppesjávri (Mustajávri). Løype 7: Fra Romsdal i Tverrelvdalen langs den gamle «skiferveien» til Detsika. Avstikker fra «Bollohøyden» langs gammel vei opp Bollolia til Stilla, hvor den møter løype 8. Løype 8: Fra Stilla bru Gámasvárri Stuorajávri Joatkjávri til Joatkajávri fjellstue. Avstikker over Stilladalen sør for Svartberget til løype 11. Løype 9: Fra Joatkajávri fjellstue over Roavvejávri til Iešjávri (v/vattaluokta) hvor løypa fortsetter i Kautokeino kommune. Løype 10: Fra Joatkajávri fjellstue Njoaskejávrit Øvre Stabbursdalsvann til kommunegrensa hvor den fortsetter i Porsanger kommune. Løype 11: Fra parkeringsplassen sør for «Nullpunktet» (bommen) i Stilla Ræipusjavrazat Nesvannet Suopatjávri til innløpet i Ruhkkojávri. Løype 12: Fra løype 11 ved Nesvannet langs gml. telefonlinje til kommunegrensa hvor den fortsetter i Porsanger kommune. Løype 13: Fra Storekorsnes Lilleelvas utspring Nyvoll. Fra Nyvoll Skarfedalen Skillefjordvann Bollevann Store Korsfjordbotnvann sør for Gárdevárri Vigdejávrit (forbindelse løype 16) sør for Halvorhaugen til toppen av eidet mellom Komagfjord og Korsfjord nord for Kufjellet (285) til Lamvik. Avstikker fra Halvorhaugen og ned til Komagfjord. Løype 14: Fra E6 ved Nibelluoppal over høyde 352, syd for Ánnejávri til Láttejávri med avstikker fra Stuorracohka ned Ulvelia til Rafsbotn Øvre Sørelvvann Flatvann Márttejávris østside bøyer så sørover til østenden av Ramlevann vann 404 og ned til Suohpatjávris østside, hvor den møter løype 11. Løype 15: Fra Laukeng i Lille Lerresfjord opp Lerresfjorddalen til kommunegrensa, hvor den fortsetter i Kvalsund kommune. Løype 16: Fra Elvebukta i Store Lerresfjord Vigdejávri (hvor den møter løype 13) østover over Snártaljávri til Nastejávri.

14 4. sept. Nr Løype 17: Fra idrettsplassen i Kviby Kvanndalsvannet Voinastanjávrit Liksebiđđinjávri Holevannet Raššajávri via Veivannets vestende til Skillefjordvannene og inn på løype 13. Løype 18: Fra Midtstua, sydover langs Autsivann, parallelt med riksveien til kommunegrensa, hvor den fortsetter i Kautokeino kommune. 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 21. januar 1997 nr. 161 om snøscooterløyper, Alta kommune, Finnmark. 17. juni Nr Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Verdal kommunestyre 17. juni 2002 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars , jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 31. mars Jakttid Jakttiden for elg i Verdal kommune er fastsatt til tiden fra og med 25. september til og med 1. oktober, fra og med 10. oktober til og med 31. oktober, og fra og med 15. november til og med 28. november. Jakttiden for hjort i Verdal kommune er fastsatt til tiden fra og med 10. september til og med 1. oktober, og fra og med 10. oktober til og med 15. november. 2. Dispensasjon Jakttiden for elg i perioden fra 15. november til 28. november er gitt med bakgrunn i særlige bestandsmessige forhold i Verdal kommune. Dette er årvisse forhold knyttet til trekkelg som er dokumentert gjennom forskning. Kommunen kan også av hensyn til andre brukere innskrenke jakttiden. Det kan gjelde hele eller deler av kommunen. Kommunens politiske viltorgan gis myndighet til å foreta slik innskrenking som enkeltvedtak. 3. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens Ikrafttredelse og oppheving Forskriften trer i kraft straks og gjelder til den erstattes av en ny. Fra samme tid oppheves forskrift 18. mars 1987 nr. 239 om utvidet jakttid etter hjort, Verdal kommune, Nord Trøndelag. 4. sept. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn kommune, Telemark. Fastsatt av Porsgrunn kommune 4. september 2003 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 15. april Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. c) Tettbygd strøk: SSBs definisjon. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt:

15 4. sept. Nr a) vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn, d) brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) St. Hansbål (det må ikke brennes materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer), f) brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk. 6. Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av rådmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 4. september Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til 1 Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen ønsker også gjennom forskriften å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Til 2 Virkeområde Forskriften kan ikke tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (direktiv 2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til 3 Definisjoner Definisjonene på åpen brenning og småovner er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Som definisjon på tettbygd strøk benytter vi Statistisk sentralbyrås definisjon på tettsted: 1. En hussamling skal defineres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Ved å benytte SSBs definisjon vil for eksempel Valebø ikke regnes som tettbygd strøk. Kommuneplanens arealdel som angir bebygde områder er en alternativ definisjon som har vært vurdert. Sist nevnte definisjon vil innebære at en arealmessig større del av kommunen vil komme inn under forbudet mot brenning av hageavfall. Slik vi vurderer det er SSBs definisjon tilstrekkelig for å ivareta intensjonen i departementets delegering av myndighet.

16 29. okt. Nr Til 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner All åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt med mindre det omfattes av unntakene i 5. Til 5 Unntak fra forbudet Unntakene fra forbudet blir tillatt. I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. På grunn av brannfare er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark i perioden 15. april 15. september. a) Vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. Bål brukt i tradisjonelt friluftsliv er for eksempel kaffebål, nying osv. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. Brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet er ikke tillatt idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer og giftig aske. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn. d) Brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB. e) St. Hansbål. Avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmaterialer osv. skal ikke brennes på St. Hansbål, da slikt avfall kan avgi svært giftige stoffer. f) Brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk. Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB. Til 6 Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet. Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven 11. Til 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: Gi pålegg etter forurensningsloven 7 fjerde ledd. Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven 73. Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven 74). Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven 74. Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven 78 og 79). Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet. 29. okt. Nr Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler kommune, Hedmark. Fastsatt av utvalg for kultur, næring og miljø i Våler kommune 29. oktober 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Kunngjort 15. april I Jakt etter elg i Våler kommune er tillatt i perioden 5. oktober 14. november. Jakt etter bever i Våler kommune er tillatt i perioden 1. oktober 15. mai. Jakt etter kanadagås i Våler kommune er tillatt i perioden 1. august 23. desember. Forskriften trer i kraft 29. oktober II

17 12. juni Nr mai Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Vefsn kommunestyre 21. mai 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 22. april I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Vefsn kommune. Adgangen til jakt på hjort er begrenset til deler av kommunen som beskrevet i tabell. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstilsagn som angitt i tabell: Områdeavgrensning Elg Hjort Rådyr Hele kommunen daa Hele kommunen daa Det åpnes for jakt på hjort innenfor et avgrenset område. Området er i sør og øst avgrenset av ei linje langs Grønnlielva/Ravasselva og videre til nordenden av Storbjørnvatnet, derfra rett over Rossvollfjellet til jernbanebrua over Vefsna, videre fra Vefsna langs grensen mellom Statskog og Grøva, gnr. 21, bnr. 1, til snaufjellet. I vest er området avgrenset av ei linje langs Grøvfjellet Steinlikammen Forholten ned til kommunegrensen i Eiteråga daa III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Vefsn kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland. 12. juni Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog kommune, Østfold. Fastsatt av Rømskog kommune 12. juni 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 22. april I Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Rømskog kommune i Østfold. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/deler av kommunen Elg minsteareal daa Rådyr minsteareal daa Bever fordelingsgrunn lag Hele Rømskog kommune Minste vannlengde III Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Rømskog kommune i forskrift 25. august 2001 nr om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Askim, Eidsberg Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rømskog, Rygge, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler kommuner, Østfold.

18 26. jan. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om skuddpremie, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Vefsn kommunestyre 18. desember 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 4, jf. 51. Kunngjort 22. april I I forskrift 15. mars 1991 om skuddpremie, Vefsn kommune, Nordland, er det foretatt endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: 1. For kråke (corvus cornix), mink (mustela vision) og rødrev (vulpes vulpes) som felles innafor Vefsn kommunes grenser og for gaupe (lynx lynx) som felles i kommunene Hattfjelldal, Grane, Rana og Vefsn, utbetaler Vefsn kommune skuddpremie. 2. Den som krever skuddpremie må legge frem dyret helt, eller hele huden av flådde dyr. For kråker er det tilstrekkelig at den som krever premie innleverer begge ben av fuglen. 3. Den som kommunen bemyndiger 1 til å anvise skuddpremien klipper innerste klo på høyre bakfot for mink, rødrev og gaupe. Føtter av kråke beholdes. 1 Skuddpremie attesteres på brannstasjonen. 4. Skuddpremiens størrelse fastsettes av kommunestyret for 3 år av gangen. 1 1 Skuddpremiene settes til kr 30, for kråke, kr 100, for mink, kr 200, for rødrev og kr 500, for gaupe gjeldende fra Samlet skuddpremie pr. gaupe blir kr 2.500,. 5. Tidligere fastsatte bestemmelser og vedtak om skuddpremie på gaupe, mink og skabbrev oppheves. Endringen trer i kraft straks. II 23. april Nr Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Snåsa kommune, Viltnemnda, 23. april 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 29. april Jakttid Elg: og Fjellgårdene: Gaundalen, Gaunmoen, Holdern og Gjefsjøen og Hjort: og Straff Overtredelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens jan. Nr Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 26. januar 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1: datert Porsanger kommune 2. januar Nummereringen henviser til løypenummer og tall i parentes står for moh. 1. Olderfjord bru (E6) Multebærheiene Smørfjord Unna Garjiljávrraš (141) Stuorra Garjiljávri (190) Andarasmáhtejávri (272) Ruoššajávrrit (296) Lávvarjávrrit (228) Rággevárjavrrit (141). Sideløype: Fálas. Sideløype: Stuorra Garjiljávri vest for Karlhaugen Eidevann/Vuolit Muotkejávri (92). Sideløype: Unna Garjiljávrraš Litleng. Sideløype: Strandajohka kommunegrensa Nordkapp. 2. Fra Tverrusselva ved Stohpojohka langs Stohpojohka til Stohpojávrit (317). 3. Háhttirjohka (bru E6) Ráksevárjávri (306) Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet (215) (til løype nr. 4). 4. Olderfjord (bru E6) Davit Fránssajávri/Nedre Fransvannet (201) Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet Jovnnajávri (241) Suolojávri/Njárgajávri (294) Sálletjávri (297) Goa-ehisjávrrit (301/302) Skáiddejávri (325) Gádjáriegádanjávri (359) Čoalbmejávri (375) Leaktojávri (367) Gussasáiva (373) kommunegrensa Kvalsund.

19 26. jan. Nr Ytre Billefjord (Helmerjord) Beatnatjávri (272) Suolojávri/Njárgajávri (294) (til løype 4). 6. Kistrand (tidl. butikk) Lensmannselva Suolojávri/Holmevannet (208) Heastajávri/Hesteskovannet (302) Duolbajávri/Prestevannet (283) Duolbajohka Čieajávrrit/Syvvannan (210/214) til Davit Fránssajávri/Nedre Fransvann (løype nr. 4). Sideløype: Syvvannan/Čieajávrrit Vuolmmašluoppal. 7. Indre Billefjord (Jeahkirveien) Gierddotjávrrit (214) Ruvžajohka Ruvžajávri (336) (til løype nr. 4). Sideløype: Ruvžajohka Buoidejávri (303) (til løype 10). 8. Sandvik (Fiervajávri (55) Suovdejávrrit Indre Billefjord (løype nr. 7). Sideløype: Suovdi (Myrbakken). 9. Vestsida av Gåradakvannet (35) Duolbajohka Gorbovuonjohka løype nr Ikkaldas Gorbovuonjohka Buoidejavri Skáiddejávri (325) (løype 4). 11. Ikkaldas Fátnoluoppal (Heastaohkka) Gorbovuonjávri (364) Čoalbmejávri (375) (til løype 4). 12. Snekkernes Máđarjávri (106). 13. Klemetstad Stuorra Vuođđojávri (291) Oppardatjohka Jeagilskoahpajávri Leavnnjašjávri (450) (løype nr. 14). Sideløype: Ekornbakken Bahanmokka løype 13 ved Rivgujavri. Sideløype: Stuorra Vuođđujavri til nordenden av ucca Vuođđujavri. Strekninga fra Stuorra Vuođđujávri til Leavnnašjávri legges ned fra 5. mai Kommunegrensa Alta Nedre Stabbursdalsvann (364) Duolbajávri (559) Čiekŋalisjávri(486) Leavnnjašjávri Vuolanjunis Vuolájokluoppal (108) Øvrevann (69) Dápmotjávri (123) Gaggavann (101) Sarvvesjohka Čuolbmajávri (376) Roancejávri (360) Luostejohka Vánšnjunis Vánšjohka (løype nr. 20). Sideløype: Husvannet (365) Øvre Stabbursdalsvann (366) kommunegrensa Alta. Sideløype: Gaggavann hyttefeltet Gagga (p-plass). 15. Flyplassveien (kloakkrenseanlegget) Brennelv bru Brennelva Furuflaten Juovssajohka Store Josefvann (83) Stuevann (86) Hálkavarriveien (forsvarets vei) Panserbu Čuolbma Leavšajávri (394) løype nr. 14. Sideløype: Ildskogmoen lysløype Brennelv Brennelva. 16. Fra enden av brøytet vei (Ikkasveien) langs ubrøytet del av veien Unna Ruoššajávri (løype nr. 17). 17. Stuevann Greinerluobbal (94) Laddjujávri (121) Stuorra Ruoššajávri (på vestsiden) Unna Ruoššajávri Seagguljávri (183) Gaggavann (løype nr. 14). 18. Øvrevann Guhkesjávri (250) Savgŋojávri/Sangovann (219). 19. Lávkajávri (219) Stuorra Lávkajávri (239) Geađgejohka/Steinelva Duolbajávri (320) Luhččenjávri (300) Luostejohka Urvann (300) Vuopmevárjeaggi løype nr. 14. Avstikker fra løype sørøst for Lávkajávri til kommunegrensa mot Karasjok. 20. Čáskil (Rv 98) Luostejohjeakkit/Luostijoenjähkkä Várddačopma Geaidnojávri/«Gurrojávri» (415) Geaidnojohka Vánšjávri (369) Vánšjohka Suolojávri (408). Sideløype: Geaidnojávri/«Gurrojávri» Justinjávri (507) Goagginjávri (465) Suoidnejávri/«Grasvann» (524). 21. Čáhppiljohka/Sappirjoki Luovanjaskkejávri (376) Doaresleavššajávri/Tuorislaksonjärvi (484) Uhca Suolojávri (529) Stuorra Suolojávri (515) Beaisjávrrit/Peisjärvi (484) Gearddošjávrrit (493) løype nr. 20 (Luostejohka). 22. Børselv sentrum Veahkir Duoddarvuolesjeaggi/Tunturinalus-jänkkä Liinnášjohka /Linnansappirjoki løype nr Ringveien (Børselv) Leirpollvannene (226/228) Lákcajávri (190) Áilegasvárri Áilegasjávri (103) Såljutjávri (118) Moksajávri (173) vestenden av Kjæsvannet (47) Kjæs. Sideløype: Vuolimuš Nillájávri (94). 24. Mårnes Lákcajávri (190) (løype 23). 25. Ytre Leirpollen Lákcajávri (190) (løype 23). 26. Indre Brenna Stormyra Mohkkejávri/Krokvannet (105) Áilegasjávri (løype 23). 27. Hornelva Čoarvejávrrit Raktoaivi (løype 23). 28. Kjæs, Styrnes vestenden av Kjæsvannet (løype 23). 29. Børselv sentrum Fagerli Silffarjeakkit Mohkkejávri/Krokvannet (156) «Lavrit» Rávdojávri (166) Mátta Čoalbmejávri/Nedre Sundvann (159). Sideløype: Silfarelva Silfarvannene (110). 30. Lábbarjávrrit (Rv 98) Čoalbmejávrrit (159) Čuđejohka Bátnesatjávri. Sideløype: Čuđejohka Čuđenjoasjávrrit (244) kommunegrense Lebesby. 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 9.

20 28. jan. Nr Denne forskrift trer i kraft 28. januar Fra samme tid oppheves forskrift 13. februar 1998 nr. 142 om sneskuterløyper, Porsanger kommune, Finnmark. 28. jan. Nr Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. januar 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart datert Sør-Varanger kommune 28. januar Løype 1: Fra Nedre Neiden ved Bødkerbekken til Storbukt, Valen og Strømsnes. Løype 2: Ovenfor E6 ved Flomelva i Bugøyfjord mot sør ovenfor bebyggelsen krysser Klokkerelva og E6 ved Állejeaggi Čearretjavri over Jeristamvann til Storbukt. Sideløype: Fra Vaggi i Bugøyfjord til Čearretjavri. Løype 3: Fra Veinesveien i Øvre Neiden langs vestsida av Ferdesmyra og sør for Reinbogfjell til Vestre Blautmyrvatn, og videre langs Blautmyrdalen til Smalvassdraget over Smalvann til Førstevann, videre over Stabburvann og ned Flomelva til løype 2 ovenfor E6 ved Bugøyfjord. Løype 4: Fra Bevernes etter Neidenelva ned til eiendommen «Nedre oppkjøringen» (ved Myrland), videre inn på land, over vegen til Mikkelsnes, og videre i nordvestlig retning til Bødkerbekken og løype 1. Sideløype: Fra Neidenelva ca 400 m nedenfor brua og opp til Kroaplatået og videre opp til Neiden Motell og Camping. Løype 5: Fra løype 4 på Neidenelva øst for Skoltebyen over E6 øst for Neidenelvens Turisthotell langs den gamle vinterveien over Enaremyra over Bordebekken og Munkelva opp på østsida av Biekkanjohka fram til Gjeddevann og videre langs den gamle vinterveien fram til Husvann og over Husvann. Løype 6: Fra Munkelv bru opp til Enaremyra og løype 5. Løype 7: Fra Langfjordbrua, Sandnes opp Telegrafdalen til Ongajärvi. Løype 8: Fra løype 9 på Langfjordvannet på Strand over Mosemyra til Sagvannet, over Sagvannet til Lunevika. Avstikker nordover på Sagvannet til Sauholmen. Løype 9: På Langfjordvannet. Fra løype 9 på Langfjordvannet, langs den gamle kjøreveien fra Tjæredalen langs foten av Rauhalamoen i vestkant av myrdraget på vestsiden av Johaugen og fram til Veståsvegen, løype 10. Løype 10: Fra Pasvikelva ved grensemerke 161 (løype 12) mot vest over Bjørnsundveien sør for Furulund over Skoltevasshøyda til Strandkrysset over Rv. 885 og langs sørsiden av veien til Strand fram til skogsbilvei langs skogsbilveien til Finnstumoen og videre etter veien til den slutter ved lille Sameti. Avstikker: Fra Skoltevasshøyda til caravanplass ved Haukereiret. Sideløype: Fra Pasvikelva ved Stenbakk (løype 12) nordøstover langs bekk (Djuposen) over Rv. 885 ved Øverli langs Sametiveien. Løype 11: Fra løype 12 på Pasvikelva over riksvei 885 ved Sametibrua, videre over Markina til Malbekkvann videre fram til Lille Rørvann. Løype 12: På norsk side av Pasvikelva langs grenseløypa fra Harefoss til Kobbfossnes, på land og over Hasseltjern, videre langs grenseløypa på elva til Nesheim. Avstikker: Fra parkeringsplass ved Bekkevoll. Fra Utnes til Pasvikdalens Villmarkssenter. Fra Skogly og inn til bebyggelsen i Vaggetem (på Vaggetemvannet). Løype 13: Fra løype 12 på Vaggetem over riksvei 885 ved Hauge og langs skogsbilvei til Lille Spurvvann videre over Store Spurvvann til nordenden av vannet. Avstikker: På Vaggetemvannet fra Hauge til innerenden av Nordvestbukta. Løype 14: Fra parkeringsplass ved Rv. 885 vis-à-vis Gjøkhotellet vest for riksveien fram til Gjøkåsen grensestasjon langs skogsbilveien til Grensefoss langs forsvarets utrykningsvei så langt den går og videre opp til Treriksrøysa. Løype 15: Fra Nesheim på Kjerringnes langs Kjerringnesveien til Rv. 885 over riksvegen til løype 14 vis-a-vis Gjøkhotellet. Avstikker: Langs kjørespor ned til Solvang i Ruskebukta.