Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP)
|
|
- Børge Austad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) Vedtatt på representantskapsmøtet 2009
2 Innhald INNLEIING...3 Verdigrunnlaget for det internasjonale arbeidet til LNU...3 Hovudprioriteringar for LNU sitt internasjonale barne- og ungdomspolitiske program:...3 TEMAOMRÅDE...4 Arbeid...4 Barn og unge i krig og konflikt...5 Fattigdom og utvikling...6 Helse...8 Mangfald, jamstelling og ikkje-diskriminering...10 Miljø og klima...11 Utdanning...12 Rett til informasjon...13 Side 2
3 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) Innleiing Det internasjonale barne- og ungdomspolitiske programmet (IBUP) til LNU formulerer det politiske grunnlaget for det internasjonale arbeidet til LNU, og er underlagt LNU sin langtidsplan. LNU har alltid funne støtte til arbeidet sitt i internasjonalt godkjente konvensjonar, og arbeider særleg for internasjonal godkjenning og bruk av sentrale menneskerettsdokument som Verdserklæringa, den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FN-konvensjonen om barnerettane (Barnekonvensjonen). Barnekonvensjonen og dei to tilleggsprotokollane er dokument som skal sikre at dei landa som ratifiserer konvensjonen, gjev barn og ungdom dei rettane dei har etter dei 42 artiklane. Barnekonvensjonen slår fast at barn har krav på og behov for eigne rettar. Barnekonvensjonen gjev barn rett til reell medverknad og innverknad over eige liv. Verdigrunnlaget for det internasjonale arbeidet til LNU Det internasjonale arbeidet til LNU byggjer på dei grunnleggjande verdiane LNU har: frivilligheit og engasjement, medverknad og demokratibygging og mangfald og solidaritet. Barnet har rett til å seie meininga si i alt som kjem det ved, og barnet sine meiningar skal det leggjast vekt på Bærekraftige organisasjonar som eksisterer saman i eit FNs barnekonvensjon art. 12 sivilt samfunn er, avgjerande for demokratisk utvikling. Demokratibygging er ein føresetnad for økonomisk og sosial utvikling, og dermed det overordna målet for det internasjonale arbeidet i LNU. Barne- og ungdomsorganisasjonane er ein av dei viktigaste arenaane for å lære demokratiske spelereglar, konflikthandtering og samarbeid. LNU vil bidra til at barne- og ungdomsorganisasjonane vert ein viktig og synleg arena for medverknad og ein akseptert kanal for barn og unge sine interesser i politiske prosessar nasjonalt og internasjonalt. Barne- og ungdomsorganisasjonane skal byggje verksemda si på mangfald og solidaritet. Dette gjev seg uttrykk i arbeidet for å inkludere alle barn og unge i organisasjonsfellesskapet, og arbeidet med å fremje forståing mellom barn og ungdom i Noreg og i andre land. LNU tek difor avstand frå alle former for negativ diskriminering på grunnlag av etnisitet, kjøn, funksjonsevne, seksuell orientering, økonomisk og sosial bakgrunn eller religions- og livssyn. Målet for LNU er likeverdig samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjonane i Noreg og organisasjonar i andre land som leiar til gjensidig læring, organisasjonsutvikling og demokratibygging. Hovudprioriteringar for LNU sitt internasjonale barne- og ungdomspolitiske program: Barn og ungdom har rett til å seie meininga si i alt som kjem dei ved, og deira meiningar skal det leggjast vekt på (Artikkel 12 Barnekonvensjonen). Ein viktig del av LNU sitt internasjonale samarbeid og arbeid med internasjonale spørsmål er å sikre at barn og ungdom får ein reell rett til å bli høyrt og medverke i saker som gjeld dei. Barn og ungdom har rett til organisasjons- og forsamlingsfridom (Artikkel 15 Barnekonvensjonen). For å sikre eit demokratisk samfunn er organisasjonsfridomen og eit sterkt sivilt samfunn ein føresetnad. Barn og unge rår som oftast ikkje over dei finansielle Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program side 3
4 ressursane som skal til for å drive organisasjonsarbeid. Gjennom alt internasjonalt arbeid må det difor leggast vekt på å styrke barne- og ungdomsorganisasjonar. At alle land ratifiserer FN-konvensjonen om barnerettane (Barnekonvensjonen). At alle land inkorporerer Barnekonvensjonen i det nasjonale lovverket og sikrar rettane barn har. At alle barn og unge skal ha rett til å organisere seg. At formelle krav frå styresmaktene si side ikkje må utformast slik at dei hemmar organisering av barn og unge. Temaområde For å oppnå at barn og ungdom skal få utøve sin rett til å organisere seg, ytre seg, bli høyrd og påverke er det mange område ein må arbeide med. I det internasjonale arbeidet i perioden har LNU valt å setje fokus på følgjande tema: arbeid; barn og unge i krig og konflikt; fattigdom og utvikling; helse; mangfald, jamstelling og ikkjediskriminering; miljø og klima; utdanning; retten til informasjon. Desse temaa tek opp problem som hindrar barn og unge si deltaking og slik òg hindrar framveksten av eit demokratisk samfunn. Arbeid At barn og unge er i arbeid påverkar framtida deira. For somme gjer arbeidslivet at dei kan realisere sine eigne talent, interesser og kunnskap, mens det for andre kan føre til utnytting, undertrykking og fysiske og psykiske lidingar. Barn og unge er spesielt utsette og sårbare for endringar på arbeidsmarknaden. For å sikre barn og unge ei trygg framtid, må ein òg sikre interessene barn og unge har i arbeidslivet, i tillegg til at dei må ha retten til ikkje å arbeide. Arbeidslivet må ikkje gå utover rettane barn har etter Barnekonvensjonen. Barnet har rett til å verte verna mot økonomisk utnytting i arbeid og mot å utføre arbeid som kan svekkje høve til utdanning eller utvikling. FNs barnekonvensjon art. 32 I mange delar av verda er barn og unge billeg og lett tilgjengeleg arbeidskraft. Over 200 millionar barn har i dag arbeid som kan vere skadeleg for utvikling eller fysisk og psykisk helse 1. At barn arbeider kan ofte vere avgjerande for den økonomiske situasjonen til familien og lokalsamfunna deira. Det vil difor ikkje vere ønskeleg å krevje at ingen barn skal arbeide, men det er sjølvsagt at dei skal ha gode arbeidsvilkår og rettar på arbeidsplassen. Alle skal ha dei same rettane i arbeidslivet upåverka av årsaker som mellom anna kjøn, etnisitet, tru og livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering og økonomisk og sosial bakgrunn. Alle barn og ungdomar har rett til utdanning, leik og fritid. Unge er ei utsett gruppe på arbeidsmarknaden, samstundes som dei har gode ressursar. Det bør leggjast til rette for tiltak som sikrar at unge får tilgang på arbeidsmarknaden og får utnytta dei ressursane dei har. Det bør og leggjast til rette for fagopplæring og utvikling av formell kompetanse på arbeidsplassen. I tillegg bør uformell kompetanse leggjast vekt på. 1 ILO, Side 4
5 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) At ingen under 18 år skal ha arbeid som går ut over skulegangen til barnet eller er fysisk eller psykisk skadeleg. At arbeidslivet er ope for alle. Ingen skal ekskluderast på grunnlag av kjøn, etnisitet, tru, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, økonomisk og sosial bakgrunn eller andre årsaker. At unge i arbeid får høve til opplæring og kompetanseutvikling. At barn og unge vert sikra eit godt arbeidsmiljø. Barn og unge i krig og konflikt Hundretusenar av menn, kvinner og barn vert drepne i samband med konfliktar verda over 2. Barn og ungdom skal aldri vere eit mål, og skal vernast mot krigføring så langt som råd. Likevel er barn og ungdom uskuldige offer for krig og valdelege konfliktar, og dei er ofte dei som vert hardast råka. Barn skal under ingen omstende ta del i krigføring. Med nye typar våpen som er lettare og enklare har terskelen for å utruste barn med våpen blitt lågare. I tillegg ser vi ein auka lovleg og ulovleg handel på tvers av landegrensene, som spreier handvåpen til land i konflikt. Ukontrollert spreiing av handvåpen aukar faren for vald og kriminalitet, og er eit hinder for utvikling i Sør. I konfliktområde bidreg tilgang på handvåpen og tilhøyrande ammunisjon til konflikteskalering, forlenging og intensivering av krigføring og kriminalitet. Til kvar tid er over barnesoldatar aktive deltakarar i væpna kampar i omlag 30 konfliktar verda over 3. Mange av barna vert bortførde av militære eller paramilitære grupperingar. Ofte har dei sjølv vore vitne til eller offer for mishandling og krigføring. Barn i væpna styrker vert òg ofte manipulert til å gjennomføre dei mest hjartelause brotsverk mot andre. Dokumentasjon frå fleire konfliktar syner at klasebomber rammar barn uproporsjonalt mykje. I konflikt etter konflikt har den sivile kostnaden ved bruk av klasebomber vore alt for høg. Klasebomber sin karakteristika og bruk gjev grunn til alvorleg bekymring i forhold til internasjonal humanitær rettsregel om at det skal skiljast mellom stridande og sivile, og forbod mot angrep som rammar tilfeldig. Den langsiktige konsekvensen av klasebomber er openbar i land som framleis slit med ueksploderte småbomber som ligg att etter bruk av klasebomber. Norske myndigheiter har jobba med å få på plass ein konvensjon som forbyr bruk, produksjon, lagring og distribusjon av klasebomber. Framleis har mange land ikkje signert og ratifisert konvensjonen. 19. juni 2008 vedtok eit samrøystes Tryggingsråd i FN Resolusjon 1820 om seksualisert krigsvold. Med denne resolusjonen stadfester FN at seksualisert krigsvold er eit trugsmål mot internasjonal fred og tryggleik, og ikkje utelukkande eit humanitært problem. Barn og ungdom utgjer ein stor del av menneska i flyktningleirane i verda. I 2007 rapporterte FNs Høgkommissær for flyktningar om 31,5 millionar på flukt anten i eksil eller i eige land 4. Halvparten av desse er barn. Det er viktig med eit særleg fokus på Barn som søkjer flyktningstatus eller som vert sett på som flyktningar, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organ hjelpe eit barn som er åleine til å verte sameina att med foreldra sine. FNs barnekonvensjon art Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program side 5
6 integrering av unge som er offer for væpna konflikt. Det er viktig at dette temaet får merksemd både i landa som gjev asyl og i opphavslandet. Førebels opphaldsløyve skal ikkje gje grunn til å underminere retten barn og ungdom har til utdanning, arbeid og inkludering i samfunnet. I ei globalisert verd er barn og unge med ulik bakgrunn, kultur og livssynstilhørigheit ein ressurs for eit samfunn, ikkje ein byrde. Som ein følgje av artikkel 2 i Barnekonvensjonen som stadfester ikkje-diskrimineringsprinsippet, må einslige mindreårige asylsøkarar bli gjeve dei same rettane og den same oppfølginga som foreldrelause barn i det landet der dei søkjer asyl. I eit samfunn som har vore råka av konflikt, er det viktig at alle lag av samfunnet får ta del i oppbygginga av landet. Nesten halvparten av verdas befolkning er under 25 år. For å sikre ein bærekraftig framtid er denne gruppa ein sentral føresetnad, og ei gruppe som må inkluderast i post-konflikt arbeid. Kvinner si rolle i fredsarbeid vert sikra gjennom Tryggingsrådsresolusjon 1325, rolla barn og ungdom spelar i fredsarbeid bør få liknande merksemd. At alle land skriv under på tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen om barn i væpna konfliktar. At prinsippa i FNs flyktningkonvensjon vert ivaretatt av nasjonal lovgiving og praksis, med særskild merksemd på barn og ungdom sin situasjon. At medlemslanda i FN arbeider aktivt og har tiltak for å reintegrere barnesoldatar i samfunnet. At alle land er med å sikre ein internasjonalt bindande avtale for å kontrollere handelen av handvåpen og lette våpen, som inkluderer sluttbrukarerklæring. At det vert retta særleg merksemd mot seksuelle overgrep mot unge kvinner i konfliktsituasjonar. At unge kvinner aktivt inkluderast i fredsarbeid. At einslege mindreårige asylsøkjarar skal ha dei same rettane til vern som foreldrelause barn i mottakarlandet. At FN inkluderer barn og unge, og deira organisasjonar i fredsarbeid og postkonflikt arbeid gjennom ein eigen resolusjon i Tryggingsrådet. At alle land ratifiserer konvensjonen om klasevåpen. Fattigdom og utvikling Dei 500 rikaste menneska i verden har ein samla inntekt som er større enn inntekta til dei 416 millionar fattigaste 5. Det er enorme forskjellar i levestandard både mellom land og innanfor land. I alle land er det barn og ungdom som er hardast råka av fattigdom. Fattigdom må kjempast mot fordi han er urettferdig. Samstundes Barnet har rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg på alle område. FNs barnekonvensjon art. 27 har både rike og fattige interesse av at skilnadene vert mindre. Betre høve for befolkninga i fattige land til å komme seg ut av fattigdomen vil medverke til å skape felles velstand og tryggleik. Global rettferdig utvikling krev ei heilskapeleg tilnærming. Det er slått fast i tusenårsmåla til FN at fattigdom, helse, utdanning, fred, tryggleik, miljø, menneskerettar og demokrati heng nøye saman. Dersom dagens utvikling held fram, vil dei fleste land ikkje nå måla. Ein positiv utvikling vil krevje eit samspel mellom bistand, handel og førebygging av 5 Side 6
7 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) konfliktar og handsaming av klimakrisa. Ein heilt grunnleggande føresetnad for ei langsiktig, bærekraftig utvikling er likevel utviklinga av eit sivilt samfunn og at barn og ungdom er aktive deltakarar. Statar har eit særskilt ansvar i demokratibygging og stat til stat-samarbeid er viktig i slike utviklingsprosessar. Samstundes har frivillige organisasjonar ei viktig rolle å spele i samfunnet. Dei skal vere eit korrektiv til staten og marknaden basert på frivilligheit og engasjement. Gjennom å organisere seg kan ein få offentleg gjennomslag for interesser som ikkje har stats- eller marknadsmakt. I tillegg til vaktbikkjefunksjonen er det sivile samfunnet med sine frivillige organisasjonar skular i demokrati. Det gjer at barne- og ungdomsorganisasjonar er svært viktige aktørar i utviklingsprosessen i eit land. Gjennom mobilisering, holdningsskapande arbeid og kapasitetsbyggjande aktivitetar som leiartrening og organisasjonsutvikling er organisasjonane med på å utvikle eit berekraftig sivilt samfunn. I denne samanhengen er det viktig å ikkje gløyme dei politiske partia, og i særleg grad ungdomspartia. Eit demokrati kan ikkje fungere utan ein opposisjon, og det er difor sentralt at retten til fredeleg opposisjon blir verna. I mange land vert den fredelege opposisjonen prøvd undergrave ved at han vert sett i samanheng med terroraksjonar og geriljaverksemd. Denne utviklinga leiar berre til ei svekking av moglegheitene for fredelege løysingar på konfliktane, og gjer det svært vanskeleg å drive ungdomspolitikk. Den store gjeldsbyrda til utviklingslanda er med på å oppretthalde fattigdom og hindre utvikling. All illegitim gjeld, gjeld som til døme er teke opp av illegitime regime, eller teke opp til illegitime formål som kjøp av landminer, må slettast fordi ho er urettferdig. For kvar krone rike land gjev i bistand, betalar utviklingsland fem kroner tilbake i gjeldsnedbetalingar. For mange fattige land må òg den legitime gjeldsbyrda slettast eller reduserast fordi den er med på å oppretthalde fattigdomen. Vilkår for gjeldsslette må vere i samsvar med politiske styresmakter og det sivile samfunnet i landet som står i gjeld. Fordi eit allsidig sivilt samfunn er ein føresetnad for utvikling og demokrati, er det avgjerande at sivile samfunn har innverknad på utviklingsprosessen. Verdsbanken og Det internasjonale pengefondet har innført krav om at land som ynskjer gjeldsslette må utarbeide et strategidokument for reduksjon av fattigdom (PRSP). Målet er at landa gjennom brei folkeleg deltaking i utarbeidinga av strategien skal auke sin kapasitet til å kjempe mot fattigdom. I dei fleste land har det sivile samfunnet og marginaliserte grupper hatt liten eller ingen innverknad på strategiane. Barn og ungdom har spesielt liten innverknad. Det er difor viktig at alle PRSPer får barn og ungdom som målgruppe og at barnekonvensjonen skal liggje til grunn for alle strategiane. For at dette skal bli ein realitet må FN og dei internasjonale finansinstitusjonane gjennomgå ein reell reform som gjer institusjonane meir demokratiske. Det sivile samfunnet og barn og ungdom må òg ha innverknad på vedtak som vert fatta av internasjonale strukturar og institusjonar i saker som gjeld dei. Ei demokratisk forankring er viktig for at barn og unge, og det sivile samfunnet, får reell påverknad. Både menn og kvinner, gutar og jenter vert utsett for menneskehandel, og fattigdom er ein grunnleggjande årsak til menneske i utviklingsland vert offer for denne typen organisert kriminalitet. Særleg gjeld dette menneske i transittland og i postkonfliktområde. Arbeidsløyse, låge lønningar, diskriminering, vald, patriarkalske sosiale strukturar og manglande sosial støtte er faktorar som gjer menneske som alt er sårbare, vert tvungne inn i menneskehandel. FN vil gjennom Palermoprotokollen førebyggje, nedkjempe og straffe menneskehandel. Verdas byar veks med menneske kvar dag Kvar månad busett 5 millionar menneske seg i slumbyar i fattige land verda over. Globalt vil slumbefolkninga vokse med Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program side 7
8 27 millionar menneske per år. Byutviklinga skjer av seg sjølv, og den skjer raskt. I dag bur ein av seks i urbane områder i slum. I 2030 vil det vere ein av fire og i 2050 ein av tre. Det har vore alt for lite fokus på urbanisering i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Av alle pengane som har blitt gitt til bistand frå har berre 10 % gått til prosjekt i byar 6. Barn og ungdom utgjer ein stor del av befolkninga i byane, og det må leggjast til rette for at denne gruppa får ta del i ein positiv utvikling av sitt eige liv. At alle barn skal ha rett til ein levestandard som sikrar dei sunn utvikling på alle vis. At organisert ungdomskultur vert eit viktig satsingsområde for utvikling av fattige område. At barn og unge skal ha innverknad på kampen mot fattigdom i sine heimland. At barn og unge skal ha innverknad på vedtak som vert fatta av internasjonale strukturar og institusjonar i saker som gjeld dei og deira utvikling. At internasjonal handel skjer med reglar og på premisser som ikkje favoriserer rike land. At alle OECD-land må gje 1% av brutto nasjonalinntekt (BNI) i bistand, og at krav om kvalitet i bistandsarbeidet styrkast. At gjeld ikkje skal stå i vegen for utvikling. All illegitim gjeld må slettast. At barn og unge får delta og medverke i både planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid. At alle land må ratifisere og følgje opp FN sin protokoll, Palermoprotokollen, for å førebygge, kjempe i mot og straffe handel med menneske. At barn og unge i urbane strøk vert inkludert i utviklingsprosessar og får høve til å sikre si eiga framtid. At Noreg må stille krav om reform av styringsstruktur i Verdensbanken og IMF og vilkår som vert stilt når det vert løyva lån. Helse 2 millionar personar døydde av aids-relaterte sjukdomar i 2007, medan 2,7 millionar vart smitta i same år 7. Kvart år døyr 1,7 millionar menneske på grunn av tuberkulose 8 og døyr av malaria 9. Det dei aller fleste av dei døde har til felles, er at dei var fattige. Barnet har rett til å få den best moglege medisinske behandling og hjelp til å kome seg etter sjukdom. Staten skal arbeide for å redusere spebarnsdød og barnedød. Staten skal også arbeide for å avskaffe helsefarlege tradisjonar, samarbeide med andre land og særleg ta omsyn til utviklingslanda sine behov. Barn og ungdom vert dei største taparane når eit samfunn rammast av hiv og aids. Ettersom det er foreldregenerasjonen som i størst grad døyr av aidsrelaterte sjukdomar, vert barn og ungdom tvungne til å tre inn i rolla som forsørgjar, først for foreldra medan dei er sjuke, deretter for yngre søsken etter at foreldra er døde. Barn og ungdom må difor ofte slutte på skulen for FNs barnekonvensjon art. 24 å arbeide. Fordi utdanning er eit av dei viktigaste virkemidlane for å hindre vidare spreiing av hiv og aids, er dette særs urovekkande. Forsking viser at risikoen for hivsmitte blant menn som har sex med menn er mykje Report on the global AIDS epidemic, UNAIDS 8 WHO Report 2008 Global tuberculosis control - surveillance, planning, financing. 9 WHO, Side 8
9 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) høgare enn i den generelle befolkninga 10. Samstundes er det mange land som kriminaliserer homofili. Kriminaliseringa gjer at færre tør teste seg, og at ei gruppe i samfunnet fell utanfor arbeidet med hiv og aids. Diskriminerande lovverk og sosialt stigma vert slik eit direkte hinder for førebyggjande arbeid mot hiv og aids. Manglande kartlegging av problemet gjer det òg vanskeleg å finne gode løysningar i kampen mot pandemien. Involvering av ungdomsorganisasjonar i Afrika har ført til betre og meir effektive metodar for å auke medvitet rundt hiv og aids, òg blant barn og ungdom. At barn og ungdom får delta i arbeidet er heilt avgjerande for å endre seksuell åtferd, som igjen vil føre til redusert risiko for å bli smitta av hiv og aids. Òg i kampen mot andre sjukdomar er det viktig at barn og ungdom sine eigne organisasjonar vert sikra retten til å delta og medverke i avgjersleprosessar. 9,2 millionar menneske får kvart år tuberkulose; den største auka ser ein i Afrika sør for Sahara 11. I Aust-Europa har tuberkulose som er motstandsdyktig mot medisinar blitt eit stort problem. På verdsbasis vert 247 millionar menneske kvart år ramma av malaria, 59 % av tilfella er i Afrika kor malaria er ein av dei vanlegaste dødsårsakene. Over 80% av menneska som døyr av malaria er barn i Afrika sør for Sahara, og ingen annan sjukdom er så nært knytt til fattigdom 12. På grunn av fattigdom døyr hundre-tusenar av barn av sjukdomar det finst vaksine og medisin mot, men som dei ikkje har tilgang til. Mangelen på tilgang til vaksiner og medisinar skyldast mellom anna patenter på medisinar som gjer at prisen vert unaturleg høg og produksjon av billege kopimedisinar ulovlig. Mangel på medisin og helsepersonell er ein annan stor årsak til at menneske døyr. Mangelen på helsepersonell skyldast mellom anna hjerneflukt til rike land som følgje av at rike land aktivt rekrutterer helsepersonell frå utviklingsland framfor å utdanne eige helsepersonell. Barn og unge skal ha rett til sjølv å bestemme over eigen kropp og helse. Omgrepet helse inkluderar både psykisk og fysisk helse. Utvikling av eigen seksualitet er ein viktig del av det å vakse opp. Fattigdom og andre sosiale omstende gjer i mange tilfelle at barn og unge vert utnytta seksuelt, blant anna gjennom barnepornografi. Jenter har ein større risiko når det gjeld å bli utsett for seksuelle overgrep, og i somme samfunn tyr ein òg til kjønnslemlesting for å kontrollere seksualiteten til jenter. Kjønnslemlesting trugar jenter si helse og seksualitet, og er i yttarste konsekvens fatalt. Alle barn og ungdomar har rett til ikkje å bli utsett for seksuelle overgrep og til ikkje å bli diskriminert på grunnlag av seksuell orientering. Verdens Helseorganisasjon kalkulerar med at alkoholen sin totale byrde i verda er verre enn tobakk. Alkohol utgjer den femte største risikofaktoren for dårleg helse i verda, og alkoholforbruket aukar i utviklingsland. Kvart år døyr 1,8 millionar på grunn av alkohol, i tillegg vert 58,3 millionar menneske ramma av død og skader som følgje av alkohol 13. Alkoholbruk aukar samtidig som velstanden og utviklinga aukar. At barn og unge opp til 18 år skal ha tilgang til gratis helseteneste og vaksiner, samt tilgang på medisinar og hjelpemidlar som sikrar ei god helse Report on the global AIDS epidemic, UNAIDS 11 WHO Report 2008 Global tuberculosis control - surveillance, planning, financing. 12 World Health Organization, World Malaria Report, World Health Organization, Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program side 9
10 Menneskerettar og rett til medisinar må settast over patentrettigheiter. At barn og unge sjølv får delta, vert høyrd og får påverke arbeidet med hiv og aids. At alle unge får tilstrekkelig seksualhelseundervisning i det formelle utdanningssystemet, dette inneber ei heilskapleg tilnærming til hiv og aids, og seksuelle og reproduktive rettar. At ein nyttar uformell utdanning, formell utdanning og barne- og ungdomsorganisasjonar for å styrke ungt leiarskap og byggje opp kompetanse på hiv og aids. At det globale vaksineprogrammet (GAVI) må styrkast slik at ingen barn døyr av sjukdomar det finst vaksine mot. At alle land arbeider aktivt for å få slutt på kjønnslemlesting av kvinner. At ingen land kriminaliserer menneske på grunn av seksuell orientering, og at det vert arbeida for å bryte ned stigma knytt til hiv og aids. At produksjon, omsetning, bruk og oppbevaring av barnepornografi er forbode i alle land. At alle land har seksuell lågalder definert ved lov. At internasjonale alkoholprodusentar stoppar sin marknadsføring ovanfor barn. Mangfald, jamstelling og ikkje-diskriminering Evne til å leve saman i respekt og likeverd er avgjerande for utviklinga av verda og menneskeslekta. Mangfald er viktig for å byggje trygge samfunn som legg til rette for utvikling, skaping og forståing. Etnisitet, kjøn, seksuell orientering, tru og livssyn, funksjonsevne og alder er noko av det som uttrykker mangfaldet blant barn og unge. Samstundes vert mange barn og unge diskriminert nett på grunnlag av desse og andre faktorar verda over. Barnekonvensjonen slår fast prinsippet om ikkje-diskriminering i alle delar av samfunnet. I tillegg til barn har òg kvinner og urfolk eit serleg vern gjennom FNs konvensjonar, som kjem i tillegg til det generelle vernet i Menneskerettskonvensjonen. Ingen skal nektast rettar eller høve eller på annan måte bli behandla negativt av nokon årsak, som mellom anna etnisitet, kjøn, seksuell orientering, tru og livssyn, funksjonsevne, alder eller sosial og økonomisk bakgrunn. Somme grupper er spesielt utsette og treng eit særleg vern frå vald, forfølging eller annan undertrykking. LNU skal jobbe for at alle som treng eit slikt minoritetsvern, får det. Barne- og ungdomsorganisasjonar bør nyttast aktivt for å skape dialog og for å setje fokus på problema diskriminering fører med seg, samt til å synleggjere fordelane ved eit breitt mangfald i organisasjonslivet og elles i samfunnet. Dette gjeld òg for dei organisasjonane LNU samarbeider med. Rettane i konvensjonen gjeld for alle barn utan forskjellsbehandling og utan omsyn til barnet og foreldras rase, farge, kjønn, språk, religion, opphav, eigedom, funksjonshemming eller oppfatningar. Staten skal sørgje for at ingen vert diskriminert. FNs barnekonvensjon art. 2 Dei aller fleste barn og unge i verda har, og veks opp med, ei tru. Samarbeid og støtte til forsoningsarbeid med religiøse organisasjonar og trussamfunn i utviklingsland vil kunne gje kontakt og inngang til arenaer ein elles ikkje når. Dette vil kunne gje viktige bidrag til å kunne snakke og møtast på tvers av livssyn. Kvar einskild må få velje sitt eige livssyn på fritt grunnlag, samt få utøve trua si både privat og offentleg. Side 10
11 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) At ingen vert behandla negativt på noko grunnlag som etnisitet, kjøn, seksuell orientering, tru og livssyn, funksjonsevne, diagnose, alder eller sosial og økonomisk bakgrunn, og at alle skal få reelt høve til å delta i samfunnet. At LNU sine samarbeidsorganisasjonar skal vere trygge, opne arenaer utan nokon form for diskriminering. At grupper som treng særleg vern frå undertrykking, får det anten i heimlandet eller i andre land. At dei negative følgjene av diskriminering, særleg av kvinner, urfolk og andre sosialt marginaliserte grupper, vert synleggjort og aktivt motarbeida. At einskildstatar og internasjonale institusjonar arbeider for å fremje mangfald og motarbeide framandfrykt, diskriminering og ekskludering. Miljø og klima Naturen er grunnlaget for alt liv på jorda. Alle barn og ungdom har rett til å vakse opp i eit miljø utan skadeleg forureining og miljøgifter, og med høve til ein variert og bærekraftig bruk av naturen. Ein bærekraftig miljøpolitikk er avgjerande for å redusere fattigdom, for å unngå væpna konfliktar og for å oppretthalde økonomisk og kulturell velstand. Naturressursar må forvaltast slik at behova framtidige generasjonar har, ikkje vert sette på spel. Klimaendringar og ein forsterka drivhuseffekt er dei mest alvorlege miljøproblema verda står ovanfor. Slike utfordringar kan berre løysast gjennom forpliktande internasjonale avtalar. Klimaendringane rammar fattige land hardast, medan utsleppa hovudsakleg skjer i rike land. Mange land i Sør opplever konsekvensane av klimaendringane og den globale oppvarminga i svært sterk grad. Endringar i nedbørsmengder og temperaturar gjer matproduksjon vanskeleg. Flom og ekstremvêr gjer menneske heimlause og øydelegg livsnødvendig infrastruktur. Tropiske sjukdomar spreiar seg til nye område, og enno færre får tilgang til reint drikkevatn. Desse endringane gjev ekstreme kostnader for land og menneske som er fattige frå før. Klimaendringane råkar hardast i land som ofte har minst pengar og er mest utsett for flom, tørke, sjukdom og hungersnød frå før av, klimaendringane forsterkar difor fattigdomsproblematikken for land i Sør. I følgje FN sitt klimapanel kan klimaendringane føre til ca. 150 millionar nye flyktningar, klimaflyktningar, innan Fordi klima i framtida først og fremst vil ha mykje å seie for barn og unge er det avgjerande at barn og unge vert høyrd, og er med på å sette premiss for klimapolitikken som vert ført no. Barn og unge og deira organisasjonar kan medverke til haldnings- og avferdsendringar gjennom sine aktivitetar og engasjement. Satsing på ungt leiarskap er avgjerande i kampen mot klimaendringane. At omsyn til barn, ungdom og framtidige generasjonar skal kome først når miljøspørsmål skal vegast opp mot andre omsyn. At barn og unge får delta og set premiss for klimapolitikken. At rike land ikkje skal løyse sine eigne miljøproblem ved å eksportere dei til fattige land. Rike land, som har den største skulda for klimaendringane, må ta eit større ansvar og kutte drastisk i eigne utslepp. 14 FNs klimapanel; IPCC, Forth Assesment Report, WGI, FN syr.htm Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program side 11
12 At rike land legg til rette for klimatilpassing for land i Sør gjennom teknologioverføring og finansiering. Dette vil mellom anna sikre at menneske ikkje vert drivne på flukt på grunn av klimaendringane. At alle land inngår forpliktande avtalar om kutt av utslepp av klimagassar. Noreg må kjempe for ein internasjonal klimaavtale som effektivt stansar global oppvarming samtidig som den sikrar fattige land rett til utvikling. At det må arbeidast for å opprette ein internasjonal miljødomstol som skal dømme i tvistar mellom land som gjeld miljøspørsmål, og som skal ha oppsyn med oppfølging av forpliktingar i internasjonale miljøavtalar. At klima- og miljøflyktningar vert definert av FN og tilleggjast status og rettar som flyktningar. Utdanning I følgje FN sin organisasjon for utdanning, vitskap og kultur, UNESCO, er det over 100 millionar barn som ikkje går på skule. Dei fleste av dei er jenter. Desse barna risikerer å bli ein del av statistikken som viser at 774 millionar vaksne ikkje kan lese og skrive i dag, to tredjedelar av desse er kvinner. For mange av dei som går på skule er kvaliteten på undervisninga låg, og mindre enn ein tredjedel av elevane i det sørlege Asia og i Afrika sør for Sahara vil kome lengre enn til 5. klasse. Forsking syner at barn treng minst 6 års skulegang for at lese- og skrivedugleiken skal kome på eit grunnleggjande nivå 15. Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjere grunnskuleutdanninga gratis og obligatorisk, og gjere ulike former for vidaregåande utdanning tilgjengeleg for alle barn, og setje i verk tiltak for å redusere talet på dei som ikkje fullfører skulegangen. FNs barnekonvensjon art. 28 Utdanning er avgjerande for at barn og ungdom skal kunne tilegne seg kunnskap, og gjev enkeltindividet reiskap til kritisk og sjølvstendig tenking og til ei meiningsfull deltaking i samfunnslivet. Medvit om eigen situasjon, rettar og rolle er ein føresetnad for utvikling og demokrati. Samtidig er utdanning avgjerande for eit samfunn si politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske utvikling. Utdanning er formidling, forvaltning og utvikling av kunnskap. Dette inneber at grunnutdanning, vidaregåande utdanning, høgare utdanning, forsking og uformell utdanning må sjåast i samanheng for å sikre eit godt heilskapleg utdanningssystem. For å sikre eit godt utdanningssystem er det avgjerande at det vert satsa på utdanning av gode lærarar. Staten er ansvarleg for å sikre ei gratis, god og heilskapleg formell utdanning til sine barn og ungdomar. Utdanningssystemet må vere bygd på lokale forhold. For å kunne delta i samfunnet, er det avgjerande at ein kan språket eller språka som vert nytta. Barn og ungdom har rett til opplæring i morsmål, i landets offisielle språk og til opplæring i framandspråk. Det er ei særleg utfordring å sikre at jenter får den same tilgangen til undervisning som gutar. Manglande tilgang på utdanning for jenter er med på å oppretthalde undertrykking og diskriminering basert på kjøn. Barn og ungdom som har ein annan etnisk bakgrunn eller anna religions- og livssyn enn majoriteten av befolkninga vert òg i mange samfunn haldne utanfor utdanningssystemet, eller dei vert tvungne til å praktisere majoritetens 15 UNESCO, Side 12
13 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) språk og religion. Barn og ungdom sin rett til utdanning skal vere uavhengig av kjønn, etnisitet, språk, tru- og livssyn, seksuell orientering eller funksjonsnedsetjing. At alle barn og unge skal ha lik tilgang til grunnutdanning og høgare utdanning utan omsyn til økonomisk og sosial bakgrunn, etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering, kjøn eller funksjonsnedsetjing. At grunnopplæring og høgare utdanning i alle land skal vere staten sitt ansvar. Utdanninga skal vere gratis, og utdanningssystemet skal vere heilskapleg og kvalitetssikra. At kvart enkelt land skal ha rett til å definere sin eigen utdanningspolitikk så lenge den er i tråd med Barnekonvensjonane. At alle barn skal ha rett til utdanning og opplæring i sitt eige morsmål, i landets offisielle språk og minst eit framandspråk. At elever og studentar skal vere sikra eit reelt elev- eller studentdemokrati der dei blant anna skal ha påverknad på planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanninga. At styresmaktene sikrar jenter sin tilgang til utdanning, samt tryggar skulekvardag deira. Rett til informasjon Informasjon er grunnlaget for kunnskap og kommunikasjon. Gode, opne informasjonskanalar og tilgong på ei rekke informasjonskjelder gjev eit breitt kunnskapsgrunnlag og gjer at barn og ungdom får eit reflektert, kritisk, balansert og nyansert bilete av samfunnet kring seg og vert oppøvd til å ta aktiv del i samfunnet dei lever i. Barnet skal ikkje verte utsett for vilkårleg eller ulovleg innblanding i privatlivet sitt, i familien, i heimen eller i korrespondansen sin. Det skal verte verna mot ulovlege åtak mot ære og omdøme. Den globale teknologiske utviklinga gjev høve til FNs barnekonvensjon art. 16 kunnskapsformidling og global kulturell utvikling og demokratibygging utan sidestykke i menneskeleg historie. Men ikkje alle barn og ungdomar kan delta i denne utviklinga på like vilkår. I tidsalderen til informasjonssamfunnet kan gapet mellom fattige og rike land bli spegla i eit digitalt skille 16 mellom dei som har kunnskap om og tilgang til kommunikasjonsverkty og infrastruktur og dei som ikkje har det. Tilgangen på informasjon, kunnskap og høve til å kommunisere uavhengig av geografiske hindringar er i vår tid eit sosialt gode som alle barn og ungdom må få tilgang til uavhengig av levevilkår. Prosjektet One laptop per child 17 er eit viktig skritt i retning av å viske ut det digitale skillet mellom landa i verda, men det er framleis langt att. Fleire slike tiltak må på plass. Frie ytringar i både tale, trykk, kringkasting og i digitale media gjer at barn og ungdom kan kommunisere med kvarandre og utveksle meiningar, idear og ulike forståingar. Slik kan dei sjølve finne løysingar på problem og utfordringar. Det gjev òg eit godt grunnlag for sosialt samspel. Særleg gjeld dette den elektroniske kommunikasjonen. Men kompetansegapet mellom barn og ungdom på ei side og foreldra og representantar frå styresmaktene og samfunnet, særleg i skuleverket, aukar stadig. Mange vaksne er urolege for at barna har fri tilgang til informasjon utan tilstrekkeleg oppsyn. Dei ser på mykje av Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program side 13
14 kommunikasjonen som potensielt farleg, sidan han kan setje barn og unge i kontakt med overgriparar. Særleg skulen har difor vorte freista til å nytte overvaking over og kontroll med nettbruken og kommunikasjonen til barn og ungdom som den beste løysinga på desse utfordringane. Overvaking og sensur er døme på uhøvelege og krenkande inngrep i kvardagen til barn og unge. Ein skule i Doncaster i Storbritannia sydde inn radiosendarar i skuleuniformane til barna, slik at rørslene deira kunne følgjast av skulen og foreldra 18. Det er òg teknologisk mogleg å overvake tastetrykk, nettstader som er vitja og e-post som er sendt heime og på skulen. Dette er eit klart brot på artikkelen om barn sitt rett til privatliv slik det er nedfelt i FN-konvensjonen om barnerettane. Det må difor setjast klåre grenser for kor langt foreldre, forskarar og kommersielle interesser kan gå i å hente inn privat informasjon, som ofte rører ved kjensler, tankar og det inste vesenet hjå barn og ungdom. Foreldre og styresmakter må vere gode eksempel for barn og ungdom i deira møte med informasjonssamfunnet, slik at framtidige generasjonar vert lært opp til å ha gode haldningar til sjølvstende og integritet hjå eigne barn. Om barn lærer at overvaking er eit akseptabelt verkemiddel sjølv om problema kan løysast med mindre inngrep, misser dei perspektiv som vil vere viktige for samfunnet når barna vert vaksne og skal spele ei borgarrolle i demokratiet. At alle barn og ungdom skal ha same høve til å kommunisere med kvarandre og få tilgang til fri, ubunden og usensurert kunnskap og informasjon. At alle barn og ungdom fritt skal kunne kommunisere med kvarandre og utfalde seg gjennom alle medium og informasjonskanalar. At alle barn og ungdom skal vernast mot vilkårlige og uhøvelege inngrep i privatlivet. At det skal vere ei absolutt grense for tilgangen foreldre og styresmakter kan ha til dei inste kjenslene og tankane hjå barn og ungdom. At foreldre og skulen må få større kompetanse og kunnskap om kommunikasjonsteknologi og rettane barn har Side 14
Du må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerRetningslinjer for FN-akkreditering gjennom LNU
Retningslinjer for FN-akkreditering gjennom LNU Vedtatt av LNU-styret 12. september 2018. Bakgrunn I mai 2017 fikk LNU innvilget konsultativ status i ECOSOC. Dette er en status som setter LNU på en liste
DetaljerMenneskerettar og diskriminering. Del 1: Menneskerettar
Menneskerettar og diskriminering FELLESKURS 11.01.2018 Del 1: Menneskerettar Mann? Kvinne? Eit anna kjønn? 1 Nasjonalitet? Religion? Språk? Hudfarge? Pengar? Legning? Politikk? Kriminell? 2 Kva er eit
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette
DetaljerIBUP vedtatt av BUT, endelig versjon IBUP 2012 2015
IBUP vedtatt av BUT, endelig versjon IBUP 2012 2015 Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2012 2015 OM LNU SINE STYRINGSDOKUMENT... 3 1. EIN HEILSKAPLEG BARNE- OG UNGDOMSPOLITIKK... 3
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerSjumilssteget. Til det beste for barn og unge
Sjumilssteget Til det beste for barn og unge Embetsprosjekt 2012-2014 Sjumilssteget til beste for barn og unge - handlar om å setje i verk FNs barnekonvensjon i kommunane i Norge. Sjumilssteget hjelper
DetaljerLæreplan i klima- og miljøfag
Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerFarnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10 Klasse/steg: 10A Skuleår: 2018 2019 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Elena Zerbst Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva)
DetaljerStortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2017-18 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva) 34-36 -gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling (og samanlikne
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast
Frakkagjerd ungdomsskole 10.trinn 2018-19 FAG: Samfunnsfag utkast Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-40 gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale
DetaljerBarnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt. Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki
Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki Barnekonvensjonen barna si grunnlov Barnekonvensjonen regulerer barna sine menneskerettar Norsk lov
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 10.klasse
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2016-2017 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-39 - drøfte årsaker til og verknader av sentrale - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt,
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerKartleggingsspørsmål 2012
- til beste for barn og unge Kartleggingsspørsmål 2012 Sjumilssteget - overorda artikkel: Artikkel 3 Ved alle handlingar som vedkjem barn, anten dei blir sette i verk av offentlege eller private velferdsorganisasjonar,
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerVedlegg: doc; doc
Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt
DetaljerPulsen på Noreg. Jon Atle Rise Leiar av Sogn og Fjordane Røde Kors Ungdom
Pulsen på Noreg Jon Atle Rise Leiar av Sogn og Fjordane Røde Kors Ungdom Røde Kors er til for å avdekkje, hindre og lindre menneskeleg naud og liding Vårt mandat Røde Kors er til for å avdekkje, hindre
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerHøyring - Demensplan 2020
Helse- og omsorgsdepartementet demensplan@hod.dep.no NB! Dette brevet vert berre sendt med e-post! Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: 15/1283-2- INTH 13/2115 27.08.2015 Høyring - Demensplan 2020 1. Innleiing
Detaljer11 Eg i arbeidslivet
11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerGodt. Lokaldemokrati. ei plattform
Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.
DetaljerBorn og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet
Born og unge i arealplanlegging 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet 1 Plan- og bygningslova 1-1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15
Obj114 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 TID TEM A 34-42 Geo grafi - K - B KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Detaljer2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
DetaljerInformasjonshefte Tuv barnehage
Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av
Detaljer19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?
Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet
DetaljerFASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2
FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerVestnes eit lokalsamfunn for framtida
Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Foto: Roar Nerheim 2019 2023 Eit Lokalsamfunn for framtida Vestnes Arbeiderparti vil utvikle Vestnes til eit lokalsamfunn for framtida der sterke fellesskapsløysingar
DetaljerVURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerDEN INTERNASJONALE FRÅSEGNA OM MENNESKERETTANE
DEN INTERNASJONALE FRÅSEGNA OM MENNESKERETTANE INNLEIING Då det å godkjenne det naturlege menneskeverdet med like og umissande rettar for alle menneske på jorda er grunnlaget for fridom, rettferd og fred
DetaljerTrudvang skule og fysisk aktivitet
Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1
DetaljerRegional Satsting Psykisk Helse
Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerVURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerSaman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerSFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerBARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015
BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse
DetaljerLæreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
Detaljer1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEHEVING
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives
DetaljerLokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing
Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing
DetaljerInternasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2012-2015
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Høringsutkast til tekst i nytt IBUP: Landsrådet for Norges barne-
DetaljerEU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv
EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?
DetaljerLDO og NHO reiseliv. Saman mot utelivsdiskriminering
LDO og NHO reiseliv Saman mot utelivsdiskriminering Forord Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) og NHO Reiseliv har sett søkjelyset på utelivsdiskriminering. LDO og NHO Reiseliv har stor tillit
DetaljerReferat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15
Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15 Stord kommune sitt tredje folkehelseforum vart halde på kveldstid på Stord hotell måndag 20.04. Folkehelseforum er ein open møteplass og ein arena for
DetaljerSpelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.
Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.
DetaljerMelding om behov for representant
Send til fylkesmannen i det fylket der personen med behov for representant, oppheld seg fast. Melding om behov for representant Når skal det sendast inn melding om behov for å oppnemne representant? Kven
DetaljerSogn Regionråd, 19. mars 2014
Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerSTRATEGI 2022 NORSK SENTER FOR UTVEKSLINGSSAMARBEID
STRATEGI 2022 NORSK SENTER FOR UTVEKSLINGSSAMARBEID 1 DIREKTØRENS FORORD Norec har meir enn 50 års erfaring med utveksling av menneske mellom land og kulturar. Fram mot 2022 skal nytenking og læring stå
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerDialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane
Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for
Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerHEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI
HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram
ÅRSPLAN Fag: Samfunnsfag Klasse: 10.trinn 2017-2018 Faglærere: Helene Lunde Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-37
DetaljerFarnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: 2017 2018 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Veke Heile Året Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -formulere
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
Detaljer