ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Gårdsnavn Gnr 81 og 84, Bnr Marnardal kommune Rapport ved Bente Isaksen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Bruksnummer: Marnardal Øyslebø og Heddeland 81 og 84 81/1, 2 mfl, 84/2 mfl Tiltakshaver: Statens vegvesen Adresse: Region sør, Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Navn på sak: Fv. 455 Øyslebø-Heddeland Saksnummer: 10/05266 Registrering utført: Ved: Bente Isaksen For- og etterarbeid: 3. og Ved: Bente Isaksen Rapport sluttført: Ved: Bente Isaksen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: 22688, Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.Reg Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Undersøkelsesmetoder... 8 Resultat av registreringen... 8 Sjakting... 8 Konklusjon Vedlegg Litteraturliste Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner Vedlegg 3: Sjaktbeskrivelse Forsideillustrasjon: Det nordligste jordet hvor det ble sjaktet i planområdet. Figurliste Figur 1: Marnardal kommune, med Mandal i sør. Planområdet er merket med blått (Statkart.no) Figur 2: Ortefoto av planområdet (Statkart.no) Figur 3: Kulturminner i nærhet av planområdet. Kart fra Riksantikvarens database Figur 4: Fig.20 i Rygh? Samme typen øks, som ble funnet i potetåkeren Figur 5: Til venstre: Sjakt 1, sett mot nord.til høyre: Sjakt 5, sett mot sør Figur 6: Kart over området som ble sjaktet

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den informert om oppstart av detaljregulering for gang- og sykkelveg langs Fv. 455 mellom Øyslebø og Heddeland i Marnardal kommune. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den Rapporten ble skrevet den 3 og Området som skulle undersøkes var på omtrent m². Totalt ble det avdekket ca 1120 m² fordelt på områdene hvor det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 5 søkesjakter i området med varierende bredde og lengde. Det ble ikke gjort noen funn i sjaktene. 4

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Planområdet ligger langs Mandalselva. På den østlige siden av Fv. 455 er det flatt elveleie og landbruksområde, mens det på den vestlige delen av veien er bratt fjell, med bjørk, furu og grantrær, og en del lyng og småvekster. Figur 1: Marnardal kommune, med Mandal i sør. Planområdet er merket med blått (Statkart.no). Figur 2: Ortefoto av planområdet (Statkart.no). 5

6 Kulturmiljø Øyslebø er den ytterste av de store delegårdene i soknet. Fram til 1800-tallet var den delt i tre martikkelgårder (Midthus Øyslebø, Øvre Øyslebø, Austre Øyslebø). Det er flere mulige tolkninger for gårdsnavnet Øyslebø. Sveinall (1976:9) mener at navnet stammer fra Øyrsletbø, bøen på øyrsletta. I landssammenheng blir "øy" i et stedsnavn tidfestet til tida før 500-tallet e.kr. På Sørlandet derimot har arkeologiske funn gjort at en må noe lenger bak i tid, for å finne starten på disse gårdene. Det sammensatte navnet Øyslebø tyder derfor at det har vært bebyggelse her noe før 500-tallet e.kr. Hvordan Øyslebø-sletta så ut på denne tida er ikke så lett å si, da det er fylt på masser og elva har skiftet løp, og flømmet over ved flere anledninger (Sveinall 1976:5 og 8). Gårdsnavnet Heddeland eller Helleland som det tidligere ble kalt (Helleland 1541, Hellelandt 1601, østre og vestre Hellelandt 1604, Heldeland 1630, Vester og Øster Heddeland 1668 og 1723), kan kommer av *Helliland; af hellir m., Klippehule, Skjul under en frem- springende Klippe. Helleren kaldes Tinghelleren (Storaker og Fuglestvedt 1881: 79). Eller av Kan hende har det eldste navnet på gården vært Helle, den flate gården. Ein rest av dette som mogelig finnast i stadnamnet Hellumbrokshei. (Sveinall 1976: 287). Fram til siste halvdel av 1800-tallet var Heddeland delt i to adskilte gårder Austre og Vestre Heddeland. Gammel skyld er ukjent, nyere skyld var 8 huder. Ny samla skyld var 43 mark og 75 øre. Heddeland har blitt regnet for å være en av de eldste gårdene i Marnardal, navnet er sammensatt av land og tradisjonsmessig kan det tenkes at den kan stamme helt fra Folkevandringstid. På den andre siden virker det ikke som denne tradisjonen med navn og land har vært en særlig fast regel i Agder fylkene, og gårdens alder er derfor ukjent. Figur 3: Kulturminner i nærhet av planområdet. Kart fra Riksantikvarens database. 6

7 Sør for planområdet ligger Øyslebø kirke (Id: 85945). I dag står kirka like ved Mandalselvas vestbredd, rett opp for der den forenes med Høyeåna. Kirka ble bygget i 1797, på tuftene etter ei eldre kirke. Nåværende kirke er ei tømmerkirke med korsformet grunnplan, og restene den er bygget på vitner om at det har stått ei langskipet tømmerkirke der tidligere. Denne ble bygd i 1460 (eller 1560?), til erstatning for en eldre stavkirke, og muligens ble stavkirkens kor stående som kor til et nytt skip i tømmer (Sveinall 1997:18, 35, 39). Kort vei vest og opp for kirken heter det Kyrkjefjellet. Noen titalls meter vest for kirken ligger rester av et gravfelt. Inne på kirkegården vest for kirken står en fallosstein, og denne har fått stå i fred selv om kirkegården er blitt utvidet forbi den (Sveinall 1997:10) (id: 22688). Det er gjort to registrerte funn sør for planområdet. I 1930-åra ble det funnet et bryne av en grågrønn bergart (Id: 52306), og i 1978 ble det funnet et fragment av et bryne av lysegrå bergart (Id: 80800). Disse oppbevares på gårdene. Det er også et gårdstun, hvor våningshuset og driftsbygningen på gården er årringsdatert til 1832 (Id: ). Nord for planområdet ligger Ting-helleren (Id: 80768). Dette er en heller med åpning mot SSØ. Et prøvestikk viste en kullsvart jord fra 0,1 til 0,35m's dybde. I ØSØ prøvestikk mer brunaktig jord. På folkemunne heter det at det her har vært tingplass, derav navnet "Tinghelleren". Øst for planområdet lå et gravminne på det som engang var en V-brink ovenfor et elveleie. Det var to hauger, haug 1 var visstnok rund, men ble fjernet i forrige århundre. I slutten av 1960-årene støtte eieren på en rektangulær gravkiste, orientert omtrent Ø-V, det var stein i bunn og vegger, men dekkhelle manglet. Kisten ble fjernet ved planering. I denne ble det funnet leirkarskår, bein og kull fra eldre jernalder, dette ble ikke ivaretatt. Noen meter øst for haug 1, lå haug 2, også denne rund og fjernet i forrige århundre. En stor bautastein sto på haugen. Lokaliteten ligger i dag 1,5m lavere enn tidligere (Id: 12859). 5m øst for elvebakken ned mot Marna ligger enda en rund haug (Id: 12864). Denne er lett synlig, klart, men noe ujevnt markert. I årenes løp har den blitt overpløyd og utjevnet. I dag er den tilsådd med gress. Haugen skiller seg klart ut i landskapet, og med sin jevne form og markering har den stor likhet med en gravhaug. Ved potetopptaking ble det i 1977 funnet en bredegget øks av mørk grå flint (Id: 32559, C34812). Øksa er fra yngre steinalder, og hører inn under Ryghs hovedtype R 20. Lokaliteten er utplanert og masse flyttet NØ-over til der funnstedet ligger. Øksa kan altså stamme fra området SV for det opprinnelige funnstedet. Figur 4: Fig.20 i Rygh? Samme typen øks, som ble funnet i potetåkeren. 7

8 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Resultat av registreringen Sjakting Området som ble sjaktet bærer preg av å være elveavsetninger. Undergrunnen består av en rødbrun sand med småstein (mindre enn 3 cm). Lengst nord på jordet, ble det derimot mindre steiner og mer sand. Den skiftet også farge, fra rødbrun til oransje, til den helt i slutten ble lyse gul. I starten av sjakt 1 ble det observer gule varselbånd, dette førte til at sjakta ble gravd 20 cm lenger bort fra veien enn planlagt. Disse ble ikke observert igjen. På nordsiden av husene som ligger sør i planområdet, på den østlige siden av veien, ble sjakt 4 gravd ned til en vannledning. For at dette eller evt. andre ledninger i bakken ikke skulle ødelegges. Ble det lagt igjen og neste sjakt ble lagt lenger mot nord. Det så ut som om området hvor sjakt 4 lå var planert ut. Dette ble også sett i sjakta, da det ble gravd 1,5 m med matjord, før det ble stoppet. Figur 5: Til venstre: Sjakt 1, sett mot nord.til høyre: Sjakt 5, sett mot sør. Sjakt 5, var ikke like homogen som de forrige. Her gikk undergrunnen opp og ned, og mot slutten var det ikke småstein i sanda. Fra m var det et 10 cm dypt lag med leire i vest. Sjakta ble utvidet til å begynne med, men det ble konkludert med at dette var et naturlig leire lag. 8

9 Figur 6: Kart over området som ble sjaktet. 9

10 Konklusjon Registreringen viste at reguleringsplanen ikke er i konflikt med kulturminner. Kristiansand Bente Isaksen Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Oversikt over registrerte kulturminner 3. Sjaktbeskrivelse Litteraturliste Rygh1885, Norske oldsager ordnede og forklarede af O. Rygh. Christiania, A. Cammermeyer Storaker og Fuglestvedt 1881, Folkesagn samlede i Lister og Mandals Amt. Sveinall, Paal 1976, Øyslebø Gard og Ætt. Utgitt av Sogenemna i Marnardal. 10

11 Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver. Et tidlig kart over hele planområdet. 11

12 Den nordlige delen av planområdet. 12

13 Den midtre delen av planområdet. 13

14 Den sørlige delen av planområdet. 14

15 Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner. ID nr. Navn Kulturminne Beskrivelse Usland Gravminne På det som engang var en V-brink ovenfor et elveleie: 1. Haug, visstnok rund. Fjernet i forrige århundre. I slutten av 1960-årene støtte eieren på en rektangulær gravkiste, orientert omtrent Ø-V. Stein i bunn og vegger. Dekkhelle manglet. L 2m, br 0,7m, dybde 0,5m. Kisten fjernet ved planering. I denne ble det funnet leirkarskår, bein og kull. Eja. Ikke tilvaretatt. Noen meter Ø for 1: 2. Haug, visstnok rund. Fjernet i forrige århundre. En stor bautastein sto på haugen. Lokaliteten er uplanert og jordoverflaten ligger i dag 1,5m lavere enn tidligere. Uavklart Usland Haug/ Groplokalitet Øyslebø Kirkegårdslokalitet 5m Ø for elvebakken ned mot Marna: Rund haug. Klart, men noe ujevnt markert, lett synlig. Matjord i deøverste lagene. Overpløyd og utjevnet i årenes løp. Tilsådd med gress. D 25-30m, h 1,3m. Eieren har undret seg over om det kan dreie seg om en gravhaug, men det foreligger ingen "tradisjon" om dette. Haugen skiller seg så klart ut i landskapet og med sin jevne form og markering har den derfor stor likhet med en gravhaug. Uavklart. Nåværende kirke står på (gnr. 81) Øyslebø, på Mandalselvas vestbredd rett opp for der den forenes med Høyeåna. Den er en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1797 på tuftene etter en eldre, langskipet tømmerkirke. Denne ble i 1460 (eller 1560?) bygd til erstatning for en eldre stavkirke, og muligens ble stavkirkens kor stående som kor til et nytt skip i tømmer. Mye materialer fra den eldre tømmerkirken ble gjenanvendt i golvlaget i nåværende kirke. Rundt 1825 var kirkegården på så vidt over ett mål men er seinere blitt utvidet i flere retninger, et stort stykke mot sør i 1947 (Sveinall 1997:18, 35, 39). Kort vei vest og opp for kirken heter det Kyrkjefjellet. Noen titalls meter vest for kirken ligger rester av et gravfelt. Inne på kirkegården vest for kirken står en fallosstein, og denne har fått stå i fred (sic!) selv om kirkegården er blitt utvidet forbi den (Sveinall 1997:10). Aut. Fred Monen Funnsted Ved potetopptaking fant Gunhild Nome, 4532 Øyslebø, i 1977: C34812 Bredegget øks av mørk grå flint. Yngre steinalder. Lokaliteten er utplanert og masse flyttet NØ-over til der funnstedet ligger. Øksa kan altså stamme fra området SV for det opprinnelige funnstedet. Uavklart Øyslebø Funnssted Ved grøftegraving en gang i 1930-åra fant Nils A Øylsebø, på 1m's dyp:bryne av grågrønn bergart. Forholdsvis flate sider, tykkelse avtar ut mot endene. Brukket i to 16cm fra den ene siden, men limt sammen igjen. L 80cm, br 3,8cm, tykkelse på midten 3,2cm. Oppbevares på gården. Uavklart. 15

16 70673 Heddeland Funnsted Under potetopptak i 1968 fant Karin Heddeland, 4532 Øyslebø: Pilspiss av lys, grålig flint, steinalder. Godt bevart. L 7,5cm, tykkelse 0,7cm. Oppbevares av finneren. Se skisse M 1:1. Ved foten av høydedraget V-N-Ø for funnstedet finnes flere hellere. Prøvestikk ved disse viste ikke forekomster av kull. Uavklart Tinghelleren Bosetningaktivitetsområde 10m NØ for dyrket mark, 5m S for delet mot 84/2: Heller med åpning mot SSØ. Slakt VNV-hellende grunn i ØSØ-lige halvdel. L VNV-ØSØ 20m, avstand fra dryppekanten inn til fjellveggen 3-4m, h 12-15m. I VNV viste prøvestikk 1m innenfor dråpefallet: kullsvart jord fra 0,1 til 0,35m's dybde. I ØSØ viste tilsvarende prøvestikk mer brunaktig jord. På folkemunne heter det at det her har vært tingplass, derav navnet "Tinghelleren". Aut.Fred Øyslebø Funnssted I 1978 fant gårdens eier, Anve Njål Øyslebø, ved graving av kjeller til våningshuset: Fragment av bryne av lysebrå bergart. Glatte, noe buede sider. En bruddflate på tvers, den andre på skrå. L 14,5cm, br 3cm, tykkelse 1,7cm. Oppbevares på gården. Uavklart Øyslebø Kirkested Nåværende kirke står på (gnr. 81) Øyslebø, på Mandalselvas vestbredd rett opp for der den forenes med Høyeåna. Den er en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1797 på tuftene etter en eldre, langskipet tømmerkirke. Denne ble i 1460 (eller 1560?) bygd til erstatning for en eldre stavkirke, og muligens ble stavkirkens kor stående som kor til et nytt skip i tømmer. Mye materialer fra den eldre tømmerkirken ble gjenanvendt i golvlaget i nåværende kirke. Rundt 1825 var kirkegården på så vidt over ett mål men er seinere blitt utvidet i flere retninger, et stort stykke mot sør i 1947 (Sveinall 1997:18, 35, 39). Kort vei vest og opp for kirken heter det Kyrkjefjellet. Noen titalls meter vest for kirken ligger rester av et gravfelt. Inne på kirkegården vest for kirken står en fallosstein, og denne har fått stå i fred (sic!) selv om kirkegården er blitt utvidet forbi den (Sveinall 1997:10) Uavklart Listeført kirke Fageråsen Tradisjonlokalitet Paa et Sted i Heddelands Skog stod engang en Hulder og saa en af sine Kjør i Uslands-Heien omtrent 1/2 Fjerding borte. Hun kaldte da paa dem saaledes: Kusskjyra Fagri! Mangein Leiv he' du ed' upp, mangei Kleiv he' du gjeng' upp! Kusskjyra Fagri! Koen sprang da emd et Spring til Huldren, og Stedet, hvortil den hoppede, kaldes endnu Fagraasen. Uavklart Øyslebø Gårdstun Våningshuset og driftsbygningen på gården er årringsdatert til Ikke fredet. 16

17 Vedlegg 3: Sjaktbeskrivelse Sjakt Størrels nr e 1 100x3,5 m Beskrivelse Rødbrun sand med småstein (mindre enn 3 cm). Helt i starten var det markeringsbånd, det ble gravd litt lenger ut fra kanten for ikke å grave over noen kabler. Orienterin g NV-SØ 2 40x3,5m Rødbrun sand med småstein (mindre enn 3 cm). NV-SØ 3 20x3,5 m En lysere versjon av den rødbrune sanda med småstein NV-SØ (mindre enn 3 cm). 4 6x2,5 Det dukket opp en vannledning før vi kom til en bunn. Så NV-SØ sjakta ble fylt på og neste sjakt ble påbegynt lenger nede x3,5 m NV-SØ 0-58 m rødbrun sand med småstein (mindre enn 3 cm) m rødbrun sand m lyse gul sand. 17