Rapport fra Fagsamling for akvarena 2012

Transkript

1 Rapport fra Fagsamling for akvarena 2012 Tid: oktober 2011 Sted: RICA Hell Hotell, Værnes Innhold Del 1: Ned med produksjonskostnadene Gruppearbeid del 1: Produksjonskostnader... 6 Hvor må innsatsen nå rettes for å få produksjonskostnadene ned?... 6 Er det noen tema/prosjekter som kan egne seg for fellesprosjekt i akvarena?... 7 Del 2: Hvordan bruke offentlige virkemidler i utviklingsarbeid?... 7 Gruppearbeid del 2: Bruk av offentlige virkemidler Hva er den største flaskehalsen i forhold til at bedrifter skal kunne ytterligere ta i bruk offentlige virkemidler i utviklingsarbeid? Hvordan kan akvarena legge til rette for at medlemmene lettere kan ta del i bruk av virkemiddelordningene? Del 3: Fra forskningsformidling til konkrete prosjekter i akvarena Gruppearbeid del 3: Forskningsformidling Hvordan bør forskningsformidling skje? Hva kan akvarena gjøre for å bidra til bedre forskningsformidling? Eksponert oppdrett Utnyttelse av slam fra oppdrettsproduksjon Deltagere

2 Del 1: Ned med produksjonskostnadene. Representanter fra Marine Harvest, Norges Veterinærhøyskole og AKVA group holdt innlegg rundt tema produksjonskostnader hvor er det mest å hente? Hvor skal man fokusere for å få størst gevinst? Ragnar Joensen, Marine Harvest: Hvor må innsatsen rettes for å redusere produksjonskostnadene ytterligere i Norge? Ragnar Joensen trakk frem flere viktige momenter som kan redusere produksjonskostnadene: Redusere lus Redusere dødlighet (eksempler på hva som har vært gjort på Færøyene) Redusere produksjonsstopp (f.eks stopp i fôring) 2

3 Arnfinn Aunsmo, Norges Veterinærhøyskole og tidligere SalMar: Produksjonskostnader i lakseoppdrett- Optimalisering. Arnfinn Aunsmo har utviklet en modell som viser hvordan optimalisering av produksjonen slår direkte ut på produksjonskostnadene. Han demonstrerte modellen ved å endre flere produksjonsfaktorer (slik som dødlighet, fôrfaktor) og viste hvordan disse påvirker produksjonskostnadene. 3

4 Morten Malm, AKVAgroup: Frittstående høyteknologi og systemleveranser i akvakultur Hvordan kan leverandørindustrien bidra til å redusere produksjonskostnadene? Etter en kort gjennomgang av AKVAgroup, hvem de er og hvordan de er bygget opp, snakket Morten Malm om trender fremover og spesielt om hvordan frittstående produkter (eksempelvis utstyr) bør integreres i eksisterende systemer for å oppnå effektivisering av produksjon og reduksjon av produksjonskostnader. 4

5 5

6 Gruppearbeid del 1: Produksjonskostnader Hvor må innsatsen nå rettes for å få produksjonskostnadene ned? Redusere svinn gjennom o Bedre smoltkvalitet (teknologi for lysstyring, størrelse på kar, CO 2, O 2 og biologiske faktorer slik som smoltifisering, håndtering) o Trend: automatisering av anlegg og reduksjon av bemanning, vanskelig å håndtere krisesituasjoner Redusert produksjonstid i settefiskanlegg har blitt oppnådd, men ikke i sjøfasen, hvordan kan det oppnås? o Utsett av større fisk på rett tidspunkt o Mykere overgang fra land til sjøfase o Dynamisk anlegg o Produksjon av ferdig smoltifiserte fisk i lukkede anlegg o Produsere homogene grupper o Timing er viktig for utsett av smolt En må ta full lærdom av tidligere erfaringer. Hva gjør de som virkelig får det til? (eksempelvis de som har veldig lav dødelighet). Kan vi lære av dem som gjør det veldig bra? Dem som gjør det veldig "dårlig"? Store endringer krever store tiltak, f.eks. strukturendringer. Smoltkvalitet er avgjørende: Ikke sette ut smolt som ikke har den kvaliteten den skal ha. Hva er erfaringene fra resirkuleringsanlegg? o Har for dårlige tall, enkeltfaktorer "ødelegger" o Avgjørende med velbygde anlegg hvor alt vi har lært utnyttes, og alle fiskens krav møtes (gjelder for alle anlegg). LUS: o Viktig å ha kapasitet til behandling når det skal behandles. o Spesielt utfordring 2. år i sjø, hvor store soner er optimalt o Strøm/smittemodeller. For små områder i Chile. o Må sikre teknologi/infrastruktur for å håndtere store enheter fullt ut. Nedklassing ved slakt: o Vintersår viktig i kalde perioder (prosjekt pågår i FHF) o Melanin stor del av nedklassingsårsak for filet (FHF prosjekt pågår) Ny reguleringsform: Tillatelse til å produsere er definert antall fisk i stedet for MTB Få ned fôrspill Utstyr må virke optimalt til enhver tid (riktige innstillinger, optimalt fungerende utstyr ned til hver enkelt komponent. 6

7 Finne den optimale fôrpellet (fysisk kvalitet)/utstyr for at utstyr og fôr skal fungere optimalt sammen (og samtidig være ernæringsmessig riktig sammensatt for fisken). Faste serviceavtaler på fôranlegg Produsere mer settefisk slik at sorteringskriteriene kan bli strengere Risikoreduksjon ved operasjoner Integrasjon av systemer Standardisering av protokoller Storskalafordeler Kursing, opplæring, kompetanseheving Overføring fra land til sjø Avl Er det noen tema/prosjekter som kan egne seg for fellesprosjekt i akvarena? Prosjekt på håndtering av fisken (men husk at mye er gjort før, ta dette med videre) Prosjekt på reduksjon av dødlighet. Hva er den "virkelige situasjonen" på Færøyene? Hva kan vi lære av dem? Hva er årsaken til svinn? Hvor stor andel skyldes håndtering? Og de andre årsakene? Effektiv utnyttelse av fôr Bruk av sensorikk (riktig bruk) Prosjekt på smoltkvalitet (indikatorer, teknologiske og biologiske løsninger for å få bedre smoltkvalitet) Del 2: Hvordan bruke offentlige virkemidler i utviklingsarbeid? Forsknings- og utviklingsprosjekter er ofte finansiert av både næring og det offentlige, og det er viktig for aktørene i akvarena å kjenne til de ulike virkemiddelordningene. akvarena fikk Stein Ivar Strøm fra Innovasjon Norge og Luis Nordstrand fra Innovasjon Norge til å komme og snakke om virkemiddelordninger i Innovasjon Norge og Nina Santi fra Aqua Gen kom for å snakke om deres erfaringer med bruk av de ulike virkemiddelordningene. Stein Ivar Strøm, Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Hvordan kan akvarena bedrifter bruke IFU/OFU ordningen? Strøm åpnet med å snakke om betydningen av klynger i forhold til innovasjon og marked. Innovasjon Norge har store forventninger til akvarena som klynge, da deres erfaring er at innovasjonsaktiviteten i bransjer med aktive klynger er vesentlig større enn i bransjer med kun enkeltstående bedrifter. Videre informerte han om hvem som kan benytte seg av IFU/OFU og hvordan dette kan gjøres. 7

8 8

9 Det må være nytt, det må finnes et marked, verdiskapingen må skje i Norge og IN skal være utløsende. Dersom leverandørene klarer seg uten IN, er det ikke noe vits at IN går inn i utgangspunktet. IN ønsker å høre fra akvarena dersom det er noe som skal utvikles. IN har store forventninger til klyngen, og IN ønsker å være med og bidra til fremskritt. Spørsmål til IN: Hvordan blir dette i forhold til EU 7. rammeprogram? Dette er noe annet. Dette er en annen type. EU7P krever mer internasjonal profil. IN er mer udemokratisk og enklere. IN har kompetanse på EU rammeprogrammer, så det går an å få tak i. Skattefunn? IN forutsetter at skattefunn brukes, men dersom skattefunn ikke blir med, så vil IN fortsatt at bedriftene skal komme med søknader. Får man forskuddsvis utbetaling? Det går an å avtale det. IN ønsker ikke å være "bank" men ønsker heller å utbetale på "milepæler" men dette kan avtales etter behov. Hovedregelen er at utbetalingen skjer etterskuddsvis. Luis Nordstrand, Innovasjon Norge: Bedriftsnettverk mot marked noe for leverandører som ønsker å sjekke ut mulighetene i et marked? 9

10 10

11 Spørsmål til IN: Hvordan fungerer betinget lån? Det finnes noen muligheter her, men det er veldig individuelt. Men dette er en låneordning, så det skal betales tilbake. Det er gunstige betingelser, men IN går ikke inn i noe dersom de er usikre på om de får betalt tilbake summene. Det finnes selvsagt unntakstilfeller, der uforutsette ting har inntruffet, og lånet har blitt ettergitt. Nina Santi, Aqua Gen: Erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Aqua Gen har gjort seg godt kjent med virkemiddelapparatet, og er bevisste i forhold til hvilke prosjekter som passer inn i de ulike ordningene. De har gjort seg praktiske erfaringer med de ulike virkemidlene, og de kom med sine tanker rundt styrker og svakheter ved disse. Santi presenterte de ulike ordningene ved hjelp av eksempler og "karaktergivning" fra 0-4 stjerner, basert på hvordan disse har fungert for prosjektene der Aqua Gen har vært involvert. Hun dro også frem hvilke utfordringer som er knyttet til IPR og informasjonsdeling i prosjekter som er finansiert av eksempelvis FHF. 11

12 Gruppearbeid del 2: Bruk av offentlige virkemidler Hva er den største flaskehalsen i forhold til at bedrifter skal kunne ytterligere ta i bruk offentlige virkemidler i utviklingsarbeid? IPR o Krever stor grad av evne til å holde på "hemmeligheter" i konsortier (eks. CREATE). Har opplevd det motsatte, dvs lekkasjer o Forskningsinstitusjonene, en utfordring der? Kapasitetskrevende- utfordrende o Å ha med alle elementene i prosjektene for små bedrifter Kunnskap om virkemiddelordningene er en flaskehals, spesielt for de små bedriftene Videreutvikling av produkter/områder som det eksisterer patenter på- når FoU- Institusjoner har patentet. Byråkrati Rapportering Vanskelig å vite hvilke virkemidler som er tilgjengelig Vanskelig å vite hvordan søknader best skal utformes Hvem tar tak og bruker ressurser? o Skal en bedrift "ofre" seg for å lage generisk kunnskap som kommer "alle" til gode? 12

13 Bedriftene har ofte ikke egne folk til å drive FoU arbeid og gjøre seg kjent med virkemiddelordningene, dvs. det går på bekostning av andre oppgaver (lite ressurser avsatt til dette). Bedriftsrådgivere må trekkes inn, men ofte har ikke fagkunnskap for å skrive FoU innholdet Innovasjon Norge: lang behandlingstid og stor usikkerhet knyttet til skattefunn o Får pengene etterbetalt, bedriftene må ta risikoen Prosjekter krever egen prosjektleder til rapporteringsfasen o Kun lønnsomt dersom resultatet kan tas direkte inn i produksjonen Søker kun for risikofylte prosjekter, og da blir ikke disse lønnsomme Risiko at en av partene tar ut hele fortjenesten (hvis ikke alle partene er oppmerksomme nok). Kan ikke "språket" for å skrive søknader. Mange ordninger (eksempelvis i EU) krever mye rapportering og en egen "sjargong" Mangler oversikt over virkemidlene Hvordan kan akvarena legge til rette for at medlemmene lettere kan ta del i bruk av virkemiddelordningene? akvarena kan lage en oversikt over virkemidlene o finne optimale finansieringsinstrument o finne mulige partnere Gå inn som prosjektledere i prosjektene, sette sammen konsortier, søknader, administrasjon Gi kunnskap om prosjektsøknader og gjennomføring tilbake til nettverket Undersøke IPR Sørge for at kompetente rådgivere er tilgjengelig: o Søknadsskriving o Prosessledere i gjennomføring Nettverksbygger mot ulike kompetanse i eller utenfor klyngen Være rådgivere i forhold til søknader Gjennomføring av fellesprosjekter Nettverksbygger- koble sammen aktører som kan kjøre prosjekter sammen Fremme prosjekter med mange bedrifter som deltakere Kursing i virkemidler akvarena bør rendyrkes som bindeledd mellom leverandører, kunder og FoU 13

14 Del 3: Fra forskningsformidling til konkrete prosjekter i akvarena Presentasjon av nye medlemmer: Plastsveis AS ved Alexander Solbakken Europharma ved Karl Ove Reinsnes Formidling av forskning Hvem har ansvaret? Randi Grøntvedt, Veterinærinstituttet: Hva gjør FoU- miljøene for å gjøre sine resultater tilgjengelige for næringen? Grøntvedt tok for seg hvilke forskningsinstitusjoner vi har i Norge, de vanligste kanalene for kunnskapsspredning og hvilke tiltak både forskningsmiljøene og bedriftene bør sette inn for å øke spredningen av forskningsresultater. Merete Bjørgan Schrøder, FHF: Hvilke planer har FHF i forhold til å gjøre resultater av prosjektene tilgjengelige for næringslivet? Bjørgan presenterte FHF og snakket om hvordan FHF jobber i forhold til involvering av næringsaktører, strategi for kommunikasjon og hvilke overordnede føringer FHF har. 14

15 Videre snakket hun om hvordan FHF jobber for å formidle forskningen ut til næringslivet. FHF har blant annet egne faggrupper innenfor en rekke fagfelt slik som Faggruppe robust fisk og bærekraftig havbruk og Faggruppe kvalitet laks og ørret. Jørgen Walaunet, Aquastructures: Hvordan må resultater fra forskningsprosjekter bli formidlet hvis en næringsutøver skal kunne fange de opp og ta resultatene i bruk? Hvilket ansvar har bedriften selv for å søke informasjon om resultater? Walaunet snakket om ansvaret bedriftene og forskningsinstitusjonene har i forhold til å involvere riktig kompetanse i prosjektene. Styringsgruppene i prosjektene har et stort ansvar i forhold til å trekke riktig kompetanse tidlig inn i prosjektene. Han trakk også frem problemstillinger i forhold til forventninger til forskningsresultater og overføringsverdi fra skalaforsøk til "den virkelige verden". Hvilke premisser er lagt for forsøkene? Kan resultatene brukes direkte på eksempelvis anlegg med kommersiell størrelse? Kommer data fra forsøkene ut raskt nok slik at det kan anvendes i kommersielt tilgjengelige programmer? 15

16 16

17 Gruppearbeid del 3: Forskningsformidling Hvordan bør forskningsformidling skje? Riktig målgruppe: tilpasse innholdet til målgruppen Fokus på hvem du skal kommunisere med, bruke riktige ord Mot industri: dra ut essensen Ikke alle forsøk resulterer i konkrete anbefalinger åpne for ulike tolkninger Resultater fra forskning blir brukt for å vise ulike synspunkter Ikke bare som tekst, men også med bilder pluss animasjoner (gir bedre forståelse) Enhetlig begrepsapparat slik at forskningsresultater kan sammenlignes Sortering av tematikk, eksempelvis er skille mellom land- og sjøvirksomhet Risiko ved kommunikasjon: o En enkelt forskers syn? Hvor trente er enkelte forskere på kommunikasjon? Kan det oppstå misforståelser/feilkommunikasjon? o Forskningsresultater bør gå via kommunikasjonsavdelingen før den publiseres i bredere medier Hva kan akvarena gjøre for å bidra til bedre forskningsformidling? Tema bidrag: velge strategiske tema og invitere foredragsholdere Velge ut hovedtema og finne kontaktpersoner og kompetansenettverk Fremme kreditering av ikke-vitenskapelige artikler for å unngå favorisering av vitenskapelige publikasjoner Fungere som informasjonsportal. Informasjonen kunne vært sortert på tema og ikke på database 17

18 Være "hub"/kontaktpunkt for forespørsler. Eksempelvis kunne formidle hvem man kan snakke med for å få vite mer om et gitt tema Lobby til departementet ift kredittering av formidling av resultater Nettside med egen fane for forskningsresultater som er spesifikt rettet mot akvarenas målgruppe Fortsette med samlinger + inkludere forskningspresentasjoner (5 min foredrag fra forskere med fokus på resultater) Eksponert oppdrett Merete Gisvold Sandberg, akvarena ga en oversikt over pågående løp og hva som nå peker seg ut som aktuelle tema for forskning og utviklling fremover 18

19 19

20 Utnyttelse av slam fra oppdrettsproduksjon Trond Rosten, SINTEF Fiskeri og havbruk AS: Næringen samler seg nå om felles utviklingsløp på utnyttelse av slam fra oppdrettsproduksjon. Dette er et stjerneeksempel på livsløpstankegang i praksis, og kan bli en vinn-vinn situasjon for både oppdrettsnæringen og landbruket. Rosten snakket om hvilke muligheter som ligger i det svært næringsrike biproduktet fra oppdrettsnæringen, nemlig slam. Han pekte på fosforunderskudd i verden, og hvordan oppdrettsnæringen har et produkt som kan utnyttes til produksjon av eksempelvis biogass eller gjødsel, i stedet for å la det gå til spille slik som i dag. Med de krav som kommer vil det også bli nødvendig å finne gode løsninger og alternative bruksområder for slam fra akvakultur. Det er enorme mengder det er snakk om, og derfor også et enormt potensial. Det finnes kanskje allerede gode løsninger i andre industrier? 20

21 21

22 Deltagere 22