Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks
|
|
- Espen Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks Islands Universitet Reykjavík hoski@hi.is
2 Målet med dette foredraget å berette om et par store oversiktsgranskingar av islandsk fonologi og (islandsk og) færøysk syntaks, vise eksempler av resultat og prøve å forklare hva disse resultatene kan fortelle oss om islandske og færøyske dialekter (eller mangel av disse) og mer alment om språkleg variasjon og språkleg kompentanse 2 2
3 Organisasjon av foredraget beskrivelse av to oversiktsgranskingar av variasjon i islandsk fonologi, samt noen eksempler på resultat beskrivelse av oversiktsgranskingar av variasjon i (islandsk og) færøysk syntaks, samt noen eksempler på resultat likheter mellom variasjon i islandsk fonologi og færøysk syntaks diskusjon om teoretisk relevanse 3 3
4 Björn Guðfinnssons undersøkelse Reiste over hele Island intervjuet 6520 informantar (de fleste år gamle). De leste tekster og BG gjorde klassifikatoriske antekninger om uttalet mens de leste: 4
5 Island inndeling i områder 5
6 Noen resultat fra BGs undersøkelse Kart fra Dahlstedt (1958): kv uttal av hvalur o.s.v. uaspirerte klusiler e. lange vokaler (lang) i>e, u > ö og/eller e>i, ö > u (= flámæli, slack-jawed speech ) 6 6
7 Eksempler av fonologiske (fonetiske) variabler i islandsk på 1940-tallet (jfr. på Nordlandet (f.eks. Eyjafjörður, S-Þingeyjarsýsla): aspirerte klusiler etter lange vokaler: tapa tape, vita vite, baka bake stemte sonoranter (/l,m,n/) foran /p,t,k/: hjálpa hjelpe, slæmt slemt, banki bank på Sør(øst)landet (f.eks. Vestur- og Austur-Skaftafellssýsla): hv-uttale: hvalur hval, hvar hvor lange monoftonger foran /gi/: magi mage, bogi bue 7
8 En viktig funn i BGs undersøkelse Blandet uttale var ganske vanlig, even i kjerneområdene for noen av variablerne, selvom dette varierte mellom variabler (dialekttrekk): Eyjafjörður: S-Thing: aspirerte klusiler e. lange vok. 3% 10% stemte sonoranter foran /p,t,k/ 23,4% 27,5% V-Skaft.: A-Skaft.: hv-uttale 1% 10% lange monoftonger foran /gi/ 45% 32% 8
9 RÍN-undersøkelsen på 1980-tallet (jfr. Kristján Árnason og 2003, Höskuldur Þráinsson og Kristján Árnason 1992): Over informantar, 5 aldersgrupper (12 70+) fra hele landet. Knapt 400 av disse var blant BGs informanter på 1940-tallet. Intervjuer om bilder av valgte objekter (jfr. nedenfor) Lesning av tekster (for maksimal sammenliknebarhet med BGs undersøkelse). 9
10 Nordlandske dialektområder I Aspirerte klusiler etter lange vokaler (harðmæli): 10
11 Nordlandske dialektområder II Stemte sonoranter foran /p,t,k/ (raddaður framburður): 11
12 Sørlandske dialektområder I hv-uttale (hv-framburður): 12
13 Sørlandske dialektområder II lange monoftonger foran /gi/ (einhljóðaframburður): 13
14 Litt om formen av RÍN-data Hvis et bestemt dialektdrag eller variabel (f.eks. aspirerte klusiler etter en lang vokal) aldrig forekommer hos en informant (d.v.s. i språkprøven hans), så får han karakter 100 for dette dialektdraget (= for å unngå å rekne med 0!). Hvis et bestemt dialektdrag altid forekommer hvor det har mulighet for å forekomme i språkprøven hos en informant, så får informanten 200 som karakter for dette draget. Hvis et bestemt dialektdrag forekommer i 2 ut av 5 mulige tilfelle, så blir karakteren 140. (d.v.s. 2 x 100 = 40% = 140!) 5 14
15 Blandet nordlandsk uttale I i RÍN Aspirerte klusiler etter en lang vokal i Suður-Þingeyjarsýsla: 15
16 Blandet nordlandsk uttale II i RÍN Stemte sonoranter foran /p,t,k/ i Suður-Þingeyjarsýsla: 16
17 Blandet sørlandsk uttale I i RÍN hv-uttale i Vestur-Skaftafellssýsla: 17
18 Blandet sørlandsk uttale II i RÍN Lange monoftonger foran /gi/: 18
19 Utsikter for de nordlandske dialekttrekkene I Aspirerte klusiler etter lange vokaler: Holder seg bra. 19
20 Utsikter for de nordlandske dialekttrekkene II Stemte sonoranter foran /p,t,k/: I ferd med å forsvinne? 20
21 Utsikter for de sørlandske dialekttrekkene I hv-uttale (tall fra hele landet): I ferd med å forsvinne: 21
22 Utsikter for de sørlandske dialekttrekkene II lange monoftonger foran /gi/: Holder seg nokså bra: 22
23 Korrelasjon mellom dialekttrekkene Til trots for forskjellige langtidsutsikter samvarierer de to nordlandske dialekttrekkene og også de to sør(øst)landske, både på hjemmebane og også på landsnivå, selvom korrelasjonen mellom hv-uttale og lange monoftonger foran /gi/ ikke er særlig stærk: 23
24 Foreløpig konklusjon og ett par spørsmål Blandet uttale eller blandet dialekttrekk ser ut til å være ganske vanlig i islandsk fonologi, selvom dette varierer (og har lenge variert) mellom dialekttrekk (variabler). Er dette (d.v.s. intra-speaker variation ) kanskje mer vanlig enn man skulle tro? Finnes det liknende variasjon i f.eks. syntaks? 24
25 De syntaktiske oversiktsgranskingane Det som vi har gjort/er i ferd med å gjøre i IceDiaSyn : Et pilotprosjekt på Island ( ) Tre store oversiktsgranskingar: omtr. 30 steder og 3x750 informantar, 4 aldersgrupper (15, 20-25, 40-45, (+/- 3 å)), omtr. 45 konstruksjoner og over 500 test setninger, skriftlige spørreskjemaer, varierende oppgaver på disse... To mindre oversiktsgranskingar i samarbeide med Námsmatsstofnun (2x år gamle informantar) Intervjuer med noen av dem som deltok i de store oversiktsgranskingane 50+ timer av spontan tale for sammenlikning Studentoppgaver (16 20 år gamle studenter) og blog Vi har planer om fler intervjuer 25 25
26 De steder som vi besøkte i IceDiaSyn 26 26
27 De syntaktiske oversiktsgranskingane, 2 Det som vi har gjort/er i ferd med å gjøre i FarDiaSyn : Et pilotprosjekt i 1997 ( omtr. 120 gymnasumelever i Tórshavn, skriftlige spørreskjemaer) Et pilotprosjekt for FarDiaSyn i 2006 (skriftlige spørreskjemaer, 6 steder, 4 aldersgrupper, omtr. 240 informantar) Strukturerte intervjuer i 2008 (NORMS og NLVN: 6 steder, over 30 lingvister (10 fra Island), intervjuer med informanter hver...) Vi er i ferd med å gjøre 2 store oversiktsgranskingar (skriftlige spørreskjemaer, forskjellige aldersgrupper, omtr. 20 forskjellige steder, ca. 24 informanter hvert sted...) Flere intervjuer (3 forskjellige steder i oktober 2009) 27 27
28 De steder vi besøkte i 2006 og
29 (Planerte) besøk i
30 Litt om metodologi I de store oversiktsgranskingane har vi (jfr. f.eks. Schütze 1996 (ch. 5), Cornips og Poletto 2005): lest de samme instruksjonerne for alle deltakere (de finnes også på s. 1 av spørreskjemaene) søkt å forklare svarmulighetene ved å gi eksempler på spørreskjemaet variert rekkefølgen av setningene på rekkefølgen aet (halvdelen av informantgruppen får setningene i omvendt rekkefølge) inkludert forskjellige konstruksjone på hvert spørreskjema (grammatiske og ugrammatiske fillers også) variert oppgavene på hvert spørreskjema ( absolutt evaluering (bedømmelse), relativ evaluering, fill-ins...) hatt kaffeepause mittveis i sessjonen inkludert sammenhengssetninger for å garantere at alle tenker på samme situasjon 30 30
31 Mer om metodologi forsøkt å bruke de mest naturlige eksemplene (korte, simple, reelle, semantisk plausible og leksikalt neutrale...) inkldert flere eksempel av hver konstruksjon for å minimalisere uventede og irrelevante effekter (f.eks. leksikalske, semantiske, pragmatiske...) spilt noen setninger fra CD for å kunne kontrollere trykk og intonasjon prøvd å lave (nesten) minimale par ut av de varianterne som skulle sammenliknes inkludert mange slags informanter (alder, sted, utbildning...) ekskludert upålitelige informanter og språkspesialister prøvd å forklare at vi var bare interessert i informantarnes egen intuisjon (jfr. Henry 2005) 31 31
32 Metodologi, 3 To viktige saker: Det siges ofte at det er bedre å be om relativ enn absolut evaluering (bedømmelse) av setninger (jfr. f.eks. Schütze 1996:77ff.). Vi har konstatert at det kan være bra å bruke både metoder for de ikke altid gir samme slagt opplysninger (jfr. senere). Det anbefales ofte å spørre indirekt og ikke direkt (f.eks. Hvordan (Korleis) blir dette sagt i din dialekt?,... her i byen... ). Dette kune vi ikke gjøre fordi vi var interessert i informantarnes egen intuisjon og vi ville sammenlikne ulike typer informanter (f.eks. aldersgrupper)
33 Metodologi, 3 Et eksempel som viser forskjellen mellom absolut og relativ evaluering (seleksjon av alternativer): Konklusjon: Ved å bruke de to forskjellige metoderne har vi konstatert at: en stor del av befolkningen sier at de kan akkseptere dativ subjekt med langa selvom de bruker (velger) akk. subjekt. de som akksepterer dat. objekt med rústa bruker (velger) også dat. objekt med rústa
34 Dativsyke på Island Noen eksempel (dativsubjekt istedet for oprindelig akkusativsubjekt, jfr. f.eks. Jóhannes Gísli Jónsson og Þórhallur Eythórsson 2005, Höskuldur Þráinsson 2007, Jóhanna Barðdal 2001, ): (1) a. Okkur Þorvaldi langar að fara á þorrablót vi Thorvald(D) lengter å dra til þorrablót b. Strákunum langar til að fara með honum guttene(d) lengter til å dra med ham c. Hann spurði hvort mér vantaði ekki lán. han spurte om jeg(d) behøvde ikke lån d. Hún heldur að honum vanti annan síma. hon tror at han(d) behøver annen telefon Korrelasjoner: Alder: Sterk og statistisk signifikant (Pearson corr. 0,511, p <0,01) Utbildning: Svakere men signifikant (p < 0,05 (kontrollert for alder)). Område: Ikke klare geografiske forskjell, men mindre vanlig i noen distrikter ute på landet (Borgarfjörður, Suður-Þingeyjarsýsla) og mere vanlig i f.eks. Keflavík og Selfoss
35 Dativsyke og aldersgrupper 35 35
36 En ny passivform Noen eksempel (jfr. f.ek.s Maling og Sigríður Sigurjónsdóttir 2002, 2007): (2) a. Það var rekið manninn út af staðnum. det ble jaget(n.) mannen(m.a) ut av stedet b. Það var strax dæmt vítaspyrnu det blevstraks dømt(n.) straffespark(f.a) c. Það var beðið mig að vaska upp. det ble bett(n.) meg(a) å vaske opp d. Það var strítt honum á hverjum degi. det blevplaget(n.) ham(d) på hver dag Korrelasjoner: Aldeer: Sterk og meget signifikant (Pearson corr. 0,586, p <0,01) Utbildning: Svakere men signifikant (Pearson corr. 0,308, p< 0,05, kontrollert for alder). Område: Ikke klare geografiske forskjell, men mindre vanlig i noen distrikter ute på landet (Borgarfjörður, Suður-Þingeyjarsýsla) og mere vanlig i f.eks. Keflavík og Selfoss
37 Den nye passiven og aldersgrupper 37 37
38 Dativsubjekter i færøysk Noen verb kan ta dativsubjekt i færøysk: 38 38
39 Dativsubjekter i færøysk, 2 Mange verb som tidligere tok dativsubjekt (jfr. Höskuldur Þráinsson et al. 2004:254ff.) er blitt uvanlige i talespråket. Ganske få verb kan bare ta dativsubjekt (jfr. tabellen ovenfor). Tabellen viser stor leksikalsk variasjon i bruket av dativsubjekt i færøysk. Det er en stor variasjon mellom informantar (inter-speaker variation) og svak men signifikant korrelasjon med alder (eldre mer dativ, Pearson corr. 0,213, p<0,01). Det er nesten ingen korrelasjon mellom alder og godtakelse av nom. subjekt med disse verbene. Det betyr nok at de eldre kan i stort sett akkseptere både dativsubjekt og nominativsubjekt mens de yngre som oftest foretrekker nom. Så edringen dativsubjekt > nominativsubjekt er ikke ny men tiltakende
40 Intermezzo om spørreskjemaer 40
41 Statistisk behandling av data ja = 1? = 2 nei= 3 gjennomsnittskarakter for hver deltakere for hver variant kan ligge mellem 1 (= godtar alle eksemplene av dette slaget) og 3 (= godtar ingen eksempler av dette slaget) 41
42 Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for dativsubjektssetninger Mange godtar alle (gjennomsn. 1), nesten ingen avviser alle (gjennomsn. 3) 42
43 tað-setninger Noen, men ikke alle, akksepterer tað-setninger med transitive verb (jfr. et al. 2004:281ff.): Svak men statistisk signifikant korrelasjon med alder (flere av de eldre akksepterer, Pcorr. 0,183, p<0,01)
44 Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for tað-setninger med transitive verb Meget få akksepterer alle, mange avviser alle 44
45 tað-setninger, 2 Noen informanter akksepterer tað-setninger (med intrans. verb) med subjekted i den højere posisjonen (dette går ikke i norsk eller engelsk, jfr. f.eks. Vangsnes 2002, Höskuldur Þráinsson 2007): Ser ikke ut til å korrelere med alder
46 Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for tað-setninger subjektet i den højere posisjonen Ikke så få som akksepterer alle 46
47 Plasering af det finitte verbet i leddsetninger Rekkefølgen adv-vfin er den normale i alle typer leddsetninger (cf. Höskuldur Þráinsson et al. 2004:297ff., 438ff.), mens den omvendte er det i islandsk: Ser ikke ut til å korrelere med alder! 47 47
48 Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for leddsetninger med den islandske rekkefølgen Vf-adv Ganske mange som avviser alle setningene 48
49 Stylistic Fronting i færøysk Godtagelse varierer mellom eksemplene: 49
50 Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for stylistic fronting Stor variasjon 50
51 Men den færøyske variasjonen er ikke helt tilfeldig Noen korrelasjoner og parametriske forutsigelser (N over 200 i alle tilfelle): Så hadde disse teoretikerne rett? 51
52 La oss rekapitulere 1. I islandsk fonologi og i færøysk syntaks finner vi stor variasjon mellom informantar (mellom individuelle språlbrukere, d.v.s. interspeaker variation), ofte aldersbetinget. Er dette det som man kunne vente seg ifølge den vanlige parametriske teorin? (Språklige parameter skal helst være binære enten har man et parametrisk bestemt drag eller ikke.) Eller som fonologiske regler (eller constraints) tenkes operere? 2. I islandsk fonologi og i færøysk syntaks finner vi stor variasjon hos enkelte informantar (d.v.s. intra-speaker variation), even med samme ord/eksempel under de samme betingelser. Er dette det som man kunne vente seg ifølge den vanlige parametriske teorin? Eller som fonologiske regler (eller constraints) tenkes operere? 3. Kan man tenke på parameter eller regler på en annen måte? 52 52
53 Probabilistiske parameter og regler Innlæring av parameter (og regler) er ikke altid binær. Den kan også være probabilistisk. Dette skjer særlig når individen er utsatt for kontradiktoriske data (primary linguistic data, PLD), f.eks. når et språk er i ferd med å endres eller i dialektkontaktsituasjon. Jo flere data kompatibel med et bestemt verdi av parametern (reglen), desto sterkere blir dette verdi (jfr. Kroch 2001, Yang 2009). 53
54 Litteratur Ásgrímur Angantýsson The Syntax of Embedded Clauses in Icelandic and Related Languages. Doktoravhandling, Islands universitet, Reykjavík. Bobaljik, Jonathan D., and Dianne Jonas Subject positions and the role of TP. Linguistic Inquiry 27: Bobaljik, Jonathan D., and Höskuldur Thráinsson Two Heads Aren t Always Better than One. Syntax 1: Cornips, Leonie, og Cecilia Poletto On Standardizing Syntactic Elicitation Techniques (part 1). Lingua 115: Croft, William Explaining Language Change: An Evolutionary Approach. Longman, London. Dahlstedt, Karl-Hampus Isländsk dialektgeografi. Några synpunkter. Scripta Islandica9:5 33. Hale, Mark R Theory and Method in Historical Linguistics. Blackwell, Oxford. Henry, Alison. 2005a. Idiolectal Variation and Syntactic Theory. In Leonie Cornips and Karen P. Corrigan (red): Syntax and Variation: Reconciling the Biological and the Social, s John Benjamins, Amsterdam. Henry, Alison. 2005b. Non-standard Dialects and Linguistic Data. Lingua 115:
55 Litteratur, forts. Holmberg, Anders, og Christer Platzack The Role of Inflection in Scandinavian Syntax. Oxford University Press, Oxford The Syntax of Icelandic. Cambridge University Press, Cambridge a. Predictable and unpredictable sources of variable verb and adverb placement in Scandinavian. Lingua (2009), doi /j.lingua b. Looking for parametric correlations within Faroese. Nordlyd 36., Hjalmar P. Petersen, Jógvan í Lon Jacobsen and Zakaris Svabo Hansen Faroese. An Overview and Reference Grammar. Føroya Fróðskaparfelag, Tórshavn. og Kristján Árnason Phonological Variation in 20th Century Icelandic. Íslenskt mál 14:
56 Litteratur, forts. Jonas, Dianne Clause structure, expletives, and verb movement. Werner Abraham, Samuel D. Epstein, og C. Jan-Wouter Zwart (red.): Minimal Ideas Syntactic Studies in the Minimalist Framework, pp John Benjamins, Amsterdam. Jóhanna Barðdal Case in Icelandic A Synchronic, Diachronic and Comparative Approach. Doktoravhandling, Lunds Universitet, Lund. Jóhanna Barðdal Productivity: Evidence from Case and Argument Structure in Icelandic. Benjamins, Amsterdam. Jóhannes Gísli Jónsson og Þórhallur Eyþórsson Variation and change in subject case marking in Insular Scandinavian. Nordic Journal of Linguistics 28(2): Kristján Árnason og Fonologiske dialekttræk på Island: Generationer og geografiske områder. I Gunnstein Akselberg, Anne Marit Bødal og Helge Sandøy (red.): Nordisk dialektologi, s Novus, Oslo. Kroch, Anthony S Syntactic Change. I Mark Baltin og Chris Collins (red): The Handbook of Contemporary Syntactic Theory, pp Blacwell, Oxford
57 Litteratur, forts. Labov, William When Intuitions Fail. Chicago Linguistics Society 32. Papers from the Parasession on Theory and Data in Linguistics, s Lightfoot, David How New Languages Emerge. Cambridge University Press, Cambridge. Maling, Joan, og Sigríður Sigurjónsdóttir The "New Impersonal" Construction in Icelandic. Journal of Comparative Germanic Linguistics 5: Schütze, Carson T The Empirical Base of Linguistics: Grammatical Judgments and Linguistic Methodology. University of Chicago Press, Chicago. Smith, Neil Language, Frogs and Savants. Blackwell, Oxford. Yang, Charles Three factors in language variation. Lingua (2009), doi: /j.lingua
Graden av verbflytting i underordnede setninger i tre norske dialekter
Graden av verbflytting i underordnede setninger i tre norske dialekter Kristine Bentzen CASTL, Universitetet i Tromsø 1 Introduksjon Alle de skandinaviske språkene er V2-språk, men bare islandsk (og noen
DetaljerMONS 10, Kristiansand, 20-22. november 2003. VERBFLYTTING I UNDERORDNEDE SETNINGER PÅ NORDNORSK Kristine Bentzen CASTL
MONS 10, Kristiansand, 20-22. november 2003 VERBFLYTTING I UNDERORDNEDE SETNINGER PÅ NORDNORSK CASTL 1. INNLEDNING: VERBFLYTTING I SKANDINAVISK 1.1 V2 i de skandinaviske språkene De skandinaviske språkene
DetaljerVet du kor du bør helst sette inn verbet hen?
Vet du kor du bør helst sette inn verbet hen? Om verbplassering i nordnorsk Kristine Bentzen, Marit Westergaard og Merete Anderssen Noen ganger kan man gjøre observasjoner rett utenfor stuedøra si som
DetaljerSPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE
Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er
DetaljerHvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn?
Hvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn? Marit Westergaard og Kristine Bentzen Universitetet i Tromsø, CASTL marit.westergaard@hum.uit.no,
DetaljerNy norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap
Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale
DetaljerMichael Barnes. Faroese Language Studies. Studia Nordica 5. Oslo: Novus Forlag. 2001. NOK 239. pp. 239. ISBN 82-7099-335-2.
Recensies 123 Michael Barnes. Faroese Language Studies. Studia Nordica 5. Oslo: Novus Forlag. 2001. NOK 239. pp. 239. ISBN 82-7099-335-2. Med mellom 50 000 og 60 000 talarar er færøysk det minste av dei
DetaljerPISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012
PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier
DetaljerDet vil æ ikke eller Det vil ikke æ
10 Det vil æ ikke eller Det vil ikke æ Ordstilling i nordnorsk barnespråk Marit Westergaard, Merete Anderssen og Kristine Bentzen Å lære ord er enkelt. Men hvordan vet barn hvordan ordene skal settes sammen
DetaljerUke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger.
Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. I 2-3-årsalderen produserer barn ofte setninger som mangler subjektet: Tickles me. Adam 3;6 killer meg Mange du pain.
DetaljerAnalyse av elevtekst
Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som
DetaljerINF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция
Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerSkriftlig innlevering
2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerSpråklæring og flerspråklighet
Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerAdr: Von der Lippes gt 6, 0454 Oslo Født: 01.09.81
Signe Laake Adr: Von der Lippes gt 6, 0454 Født: 01.09.81 Tlf: 90 88 49 01 Sivilstand: Ugift E-post: signe.laake@iln.uio.no Utdanning Jan. 04 sep. 07 Aug. 00 des. 03 Mastergrad i nordisk språk Masteroppgavens
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
Detaljer6.2 Signifikanstester
6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon
DetaljerThomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.
DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi
DetaljerINF5820. Language technological applications. H2010 Jan Tore Lønning
INF5820 Language technological applications H2010 Jan Tore Lønning jtl@ifi.uio.no Maskinoversettelse INF 5820 H2008 Forelesning 2 Machine Translation 1. Some examples 2. Why is machine translation a problem?
DetaljerEnglish, 60 Credits. Page 1 of 7 ENGLISH, 60 CREDITS. ECTS Credits 60. Education and Arts. programme Start semester Autumn 2017 Teaching language
NO EN English, 60 Credits ENGLISH, 60 CREDITS ECTS Credits 60 Study level One year programme Start semester Autumn 2017 Teaching language English Faculty Campus Application deadline The Faculty of Education
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerGrammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerAfasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerCOUNTRY MUSIC av Simon Stephens.
COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. Scene for to menn. Manus kan fåes kjøpt på www.amazon.com Tirsdag 13. september 1994, 14:15. Besøk rommet til Her Majesty s Prison Grendon, Bukinghamshire. Et hvitt bord
DetaljerOm å bruke Opp og fram!
Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerMeningsmåling Nordmøre og Romsdal
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 714 Trondheim Org.nr. 979 956 61 MVA R A P P O R T Dato: 12.11.21 Meningsmåling Nordmøre og Romsdal Arve Østgaard Roar Håskjold INNLEDNING Undersøkelsen består av
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE IDRSA004 Faglig kontakt under eksamen: Arve Hjelseth (7359562) Eksamensdato: 0.2.08
DetaljerOppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal
Oppsummering & spørsmål 20. april 2016 Frode Svartdal Nullhypotese og sånt 119 deltakere Folk som svarer på en test for prokrastinering 40 Histogram of IPS 35 30 25 No of obs 20 15 10 5 0 0.5 1.0 1.5 2.0
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerINF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
DetaljerSlutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening
Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens
DetaljerBibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde
Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde 1897 Groth, Peter: Nogle eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede nordmænds sprog. Printed in Morgenbladet, April
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerOverblikk over komplementer i kinesisk
Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 2. november 2001 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning
DetaljerH 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode
H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig
DetaljerSpråksamlingane og talemålsforsking. Helge Sandøy
Språksamlingane og talemålsforsking Helge Sandøy 14.4.16 1 Torleiv Hannaas (1874-1929) 1914 stipendiat 1914-18 ved Bergens Museum «for at samle ind det sproglige materiale, saavel rent leksikalsk og grammatisk
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerHELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen
HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerTakk. En særlig takk går til min veileder Endre Mørck for idéen til oppgaven og for all hjelp og støtte underveis.
Takk Datamaterialet til denne oppgaven er samlet inn ved hjelp av over 600 informanter. I tillegg har en rekke kontaktpersoner hjulpet til både med å finne informanter og med selve gjennomføringen av de
DetaljerÅ starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang
Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang
DetaljerSF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE
SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerUke 7: Små barn, små setninger I
LIN-1013: Språktilenelse, Våren 2003 Uke 7: Små barn, små setniner I 1. Litt om syntaks Sett slike trær før? IP qp NP I'! John I VP has Spec V' V DP! eaten an apple CP qp DP C'! et eple i C IP har k NP
DetaljerINF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004
INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerSKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING
SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerPENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU
PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI Institutt for språk og litteratur NTNU Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysninger som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 2014/2015
DetaljerCOMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU
TIDLIG SPRÅKLÆRNG Utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120 Intensive Intermediate Norwegian, Level II Skriftlig eksamen (3 timer)
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerAv Regjeringens medlemmer var til stede: statsråd Berrefjord, Justisdepartementet.
[158] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede var: P. Borten, K.M. Fredheim, L.Granli, Guttorm Hansen, L. Korvald, Otto Lyng, Arne Nilsen (for
DetaljerAlle dager kl. 9-15.00 på rom z612.
14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12
DetaljerSjekkliste B2-nivå. 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig?
Sjekkliste B2-nivå 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig? 2 Har du subjekt og et bøyd verb i alle setninger? 3 Har du satt ordene på riktig plass i setningene?
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerII TEKST MED OPPGAVER
II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerStart et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.
Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir
Detaljer. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo
.. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar
DetaljerNegasjonen ikke: kategori og syntaktisk posisjon
Negasjonen ikke: kategori og syntaktisk posisjon Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet, Universitetet i Oslo 1. Innledning1 Jeg skal her undersøke de syntaktiske egenskapene til negasjonen ikke (heretter
DetaljerEN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?
EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens
DetaljerKatrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no
( )Hablar español es facil(?) med fokus på uttale i spanskundervisningen Katrine Utgård Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no Felles språklærerdag: Med kjerringa
DetaljerGeografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett
Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester
DetaljerINF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les
Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer
DetaljerRTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM
RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerOverblikk over komplementer i kinesisk
Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 11. februar 2009 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerStegark i matematikk PRAKTISK BRUK AV STEGARKENE
Stegark i matematikk PRAKTISK BRUK AV STEGARKENE OM STEGMETODEN Stegmetodens styrke Stegarkene angir en stige hvor eleven selv kan ta et medansvar for hva han/hun bør arbeide med. De fleste lærere har
DetaljerKapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.
Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.4 denne uken To kryssplott av samme datasett, men med forskjellig skala
DetaljerTidlig språkutvikling hos norske barn
Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa
DetaljerHovedfunn handlinger og holdninger
Hovedfunn handlinger og holdninger 36 % har penger plassert i aksjefond (den høyeste andelen siden 2011) Endringen fra 2016 (31 %) til 2018 (36 %) er statistisk signifikant Signifikant flere menn (41 %)
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerMarit Westergaard: The Acquisition of Word Order: Micro-cues, information structure, and economy. Amsterdam: John Benjamins. 245 s.
Marit Westergaard: The Acquisition of Word Order: Micro-cues, information structure, and economy. Amsterdam: John Benjamins. 245 s. 1Innleiing Norsk språkforsking kan ikkje skryte av ei lang og omfattande
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2013 Publisering: Mandag/måndag 25. november kl. 13
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerTLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)
BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys
Detaljer