Innholdsfortegnelse. Fellesskapene. Verdier. Hvor vil vi? Hvor vil vi? Utfordring s. 20 Norge som nasjon er avhengig av noen felles verdier s.

Transkript

1

2 S i d e 2

3 Innholdsfortegnelse Fellesskapene Utfordring s. 7 Staten svekker sivilsamfunnet s. 9 En sterk frivillighet øker tilliten mellom mennesker s. 11 Medlemskap i organisasjoner eller foreninger Forholdet mellom tillit og organisasjonstilknytninger Lokalsamfunnene styres ikke lokalt s.15 Folkevalgtes forhold til lokalt selvstyre Hvor vil vi? Fellesskapene i 2030 s. 18 Spørsmål Verdier Utfordring s. 20 Norge som nasjon er avhengig av noen felles verdier s. 21 Nordmenns oppslutning om verdier Nordmenn er utrygge på religion s. 23 Fakta om medlemskap i trossamfunn Medlemskap utenfor Den norske kirke Hvor vil vi? Verdier i 2030 s. 28 Spørsmål S i d e 3

4 Kjære Høyrevenner! For meg handler livskraft om det som knytter oss sammen som mennesker. Ikke i ett fellesskap, men i alle de fellesskapene vi er en del av i vår hverdag. I Norge har vi høy grad av tillit mellom oss som bor her og mellom folk og myndighetene. Den tilliten har enorm verdi. Både for den enkelte av oss og for vårt samfunn. Denne tilliten kan vi ikke ta for gitt. Mens debatten om bærekraft handler om å ikke bruke mer ressurser enn vi har, mener jeg at livskraft handler om ressurser som vokser ved bruk. Lykke til med debatten! B E N T h ø i e Leder av programkomiteen

5 L I V S K R A F T Norge som fellesskap består av mange små fellesskap. Høyre mener at det er viktig å ta vare på det som binder oss sammen som nasjon, samtidig som vi styrker enkeltmennesket og de små fellesskapenes frihet og ansvar. Vi har valgt å bruke livskraft som en fellesbetegnelse på to av hovedutfordringene Norge står overfor frem mot 2030: Å styrke de nære fellesskapene og verdiene som binder oss sammen som nasjon. Markedet og staten er ulike måter å organisere et stort antall mennesker på, men det er ikke der vi finner våre fellesskap. Det er ikke der vi går fra å være jeg til å være vi. Slik tilhørighet finner vi i familien, blant venner og naboer, i menigheten eller idrettslaget. Tillit skapes i møtet mellom mennesker. Samfunnet bygges nedenfra i de nære fellesskapene, sivilsamfunnet og lokaldemokratiet. S i d e 5

6 Vi skal kjempe for at det beste i menneskenaturen skal tas vare på; nemlig den naturlige viljen til å gjøre noe godt for seg og sine, bygge en bedre fremtid for familien sin og gi barna en god start og muligheter i livet. Dette er den personlige velferden. Den er beskyttelsen mot klientsamfunnet. Den representerer verdier som vi skal ta vare på: verdier som frihet og ansvar, innsats og overskudd, omsorg og nestekjærlighet. Personlig innsats og overskudd underminerer ikke samfunnet, det styrker samfunnet. Når enkeltmennesker holdes tilbake, holdes samfunnet tilbake. Vi kan bare bygge et selvstendig og ansvarsfullt samfunn på selvstendige og ansvarsfulle mennesker A s t r i d N ø k l e b y e H e i b e r g Statsråd i Willoch-regjeringen og nestleder i Høyre

7 Utfordring: F e l l e s s k a p e n e En sterk sivil sektor er avgjørende for å sikre frihet, mangfold og maktbalanse. Da er det viktig at frivillighet, kulturliv og andre deler av det sivile samfunnet ikke blir redskaper for staten, men tvert imot får frihet til selv å utvikle seg uten overstyring fra byråkrati og politiske myndigheter. Norge kjennetegnes av høy tillit mellom innbyggerne. Det er flere årsaker til det, men et stort omfang frivillig innsats og organisering er viktig for denne tilliten. 48 % av befolkningen over 16 år bidrar med frivillig arbeid. Dette plasserer Norge i verdenstoppen sammen med Sverige. Nye trender viser økende sosiale skiller mellom nordmenn som deltar i frivillig arbeid og de som ikke gjør det. Det er også slik at nordmenn med innvandrerbakgrunn i mindre grad enn befolkningen for øvrig deltar i frivillig arbeid. Et levende lokaldemokrati gir både frihet fra statlig detaljstyring og frihet til å realisere lokale prioriteringer. Denne friheten er under press fra statlig detaljstyring, øremerking og overprøving av lokale vedtak. Økningen i rettighetslovgivning reiser også nye dilemmaer i balansegangen mellom statlig styring, rettssikkerhet for den enkelte og lokal handlefrihet. S i d e 7

8 Jeg har annetsteds fremholdt at det er desentralisering av beslutningsmyndigheten i et samfunn, ikke konsentrasjonen av den, som er demokratiets egentlige kjerne. Det er til syvende og sist ikke rekkevidden av de beslutninger som treffes av folkevalgte representanter, men heller individets utstrakte adgang til på sitt eget område å handle selvstendig og under ansvar som kjennetegner det frie samfunn S j u r L i n d e b r æ k k e Leder i Høyre S i d e 8

9 Påstand: Staten svekker sivilsamfunnet Dette er en glidende utvikling, men følgende eksempler kan tjene som en illustrasjon: Forskning: Norge er blant de land i OECD som har minst fri forskningskapital. Regjeringen fjernet i statsbudsjettet for 2012 gaveforsterkningsordningen som har bidratt til å styrke innslaget av private forskningsmidler. Aftenposten har dokumentert omfattende politisk styring av forskning bestilt av departementene. Ikke bare brukes forskning for å legitimere politiske beslutninger, men forskerne presses også inn i kontrakter som gjør at staten har kontroll over resultatet. 1 Fradrag for gaver: Fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner medfører at staten blir en vesentlig bidragsyter gjennom tapte skatteinntekter. En begrensning av fradragsretten forhindrer dermed at svært bemidlede givere kan kanalisere store offentlige midler til sine private, ideelle preferanser - K r i s t i n H a l v o r s e n Daværende finansminister, i brev til finanskomiteen, Frivillige organisasjoner: Hvert år betaler Norges frivillige organisasjoner cirka 1,2 milliarder kroner til staten i moms på varer og tjenester. 600 millioner blir i år refundert. Hadde de derimot i likhet med kommersielle aktører tatt betalt for sine egne tjenester, ville de ha sluppet helt. Det betyr at om Kirkens Bymisjon kjøper en kaf- Kilder: 1: Aftenposten, S i d e 9

10 femaskin og gir ut kaffen gratis, så må de betale 25 % mer for kaffemaskinen enn McDonald s, som i tillegg tjener penger på kaffesalget. 2 Når staten deler ut penger til frivillige organisasjoner ligger det ofte føringer på hvilke aktiviteter som ønskes iverksatt, noe som er grundig kartlagt i rapporten Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner - En empirisk kartlegging, utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Partiene: Kommunalminister Liv Signe Navarsete vurderer å pålegge partiene å ha annenhver mann og kvinne på valglistene 3. Kulturlivet: Statlig mangfoldsår 2008: Samtlige av landets statsstøttede kulturinstitusjoner fikk pålegg om å bidra med utstillinger og aktiviteter utover året. Manglende deltakelse kunne medføre redusert økonomisk støtte 4. Kirken: Bispekollegiet fikk i 2010 ikke selv velge hvem som skulle bli deres leder, heller ikke hvor vedkommende skulle være lokalisert. Regjeringen overkjørte 10 av 11 biskoper, et nærmest enstemmig kirkeråd og 73 % av Kirkemøtet. Side 10 Kilder: 2: E24, : TV 2, 20.desember : Dagsavisen,

11 Påstand: En sterk frivillighet øker tilliten mellom mennesker Andelen av Norges befolkning som gjør frivillig arbeid har gått ned fra 58 % i 2004 til 48 % i Størst er nedgangen blant unge menn. Likevel er Norge fortsatt i verdenstoppen i frivillighet. 1 Tre sentrale utviklingstrekk utfordrer frivillighetens posisjon: 1 større sosiale forskjeller i frivilligheten. frivillighet handler i økende grad om individuell selvrealisering. frivilligheten er i økende grad er en arena for de ressurssterke, mens personer med lav inntekt, lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet oftere faller utenfor. Samtidig ser man at de sosiale forskjellene mellom de på innsiden og de på utsiden av organisasjonslivet øker. 2 Bekymringsverdig er det også at innvandrerbefolkningen deltar i mindre grad enn resten av befolkningen. Se figur 6.1. Den nordiske frivillighetsmodellen har vært preget av høy andel organisasjonsmedlemskap blant frivillige, men nå er frivillig deltakelse innen både kulturaktiviteter og velferdssektoren i økende grad løsrevet fra organisasjonsmedlemskap. Det er nærmest en perfekt sammenheng mellom styrken i organisasjonslivet i en region og tillit. Jo flere organisasjonsmedlemskap i en region, desto høyere tillitsnivå. - D a g W o l l e b æ k forsker (UIB), Konferansen frivillighet og tillit 9. september 2009 Kilder: 1: Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge , utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2: NOU 2011: 14, s. 279 Side 11

12 Figur 3.1: Medlemskap i organisasjoner eller foreninger Figuren viser andelen som er medlem av forskjellige organisasjoner eller foreninger. Befolkningen i alt og innvandrerbefolkningen fra ti ikke-vestlige land. Fagforening/arbeidstakerorg. Menigheter/kristelig eller rel. forening Idrettslag/-forening Arbeidsgiverorg. Innvandrer-/flyktningforening Norsk parti Befolkningen i alt Innvandrere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Kilde: NOU 2011: 14, s. 270 Side 12

13 Figur 3.2: Forholdet mellom tillit og organisasjonstilknytninger Figuren viser at det er sammenheng mellom graden av tillit og innbyggernes deltakelse i organisasjoner. 1 Europa Norden Vesteuropa 0 TILLIT -1 1 Sentraleuropa Søreuropa Østeuropa ANTALL TILKNYTNINGER TIL ORGANISASJONER (PER PERSON) Kilde: Wollebæk 2009: 240 Side 13

14 Side 14

15 Påstand: Lokalsamfunnene styres ikke lokalt Vi har en lang og stolt tradisjon for lokaldemokrati i Norge. Denne tradisjonen holdes ikke i hevd i dag. Staten detaljstyrer kommunene i så stor grad at vi tør påstå at lokalsamfunnene i dag ikke styres lokalt. Ett tegn på at dette er et problem, er at valgdeltakelsen i kommunevalgene synker. Fra 81 % i 1963 til 64,5 % i Samtidig mener et stort flertall av folkevalgte i kommunene at statens detaljstyring uthuler deres rolle som folkevalgte. Se figur 6.4. Oppgavene vokser ut av kommunene Halvparten av landets kommuner har under 5000 innbyggere. Mange kommuner har kommet til at de ikke kan løse oppgavene alene og etablerer interkommunale samarbeid for å løse disse sammen med andre. Dette er en indikasjon på at oppgavene vokser ut av kommunene. Telemarksforskning har i ulike sammenhenger gjennomført kartlegginger som viser at det i visse områder av landet har vært opp mot 120 forskjellige samarbeidstiltak per kommune. Dette gjaldt Våle og Ramnes før arbeidet med sammenslutningen startet opp. Gjennomsnittlig antall tiltak per kommune i andre kartlagte delregioner var som følger: Numedal/ Kongsberg (79), Hallingdal (88), Indre Sunnfjord (74), Nord-Rogaland (71), Drammensregionen (57), Midtog Aust-Telemark (52), Ringerike/Hole (49), Midt- Buskerud (47), Sunnhordaland (36) 1. Jeg vil ha en full reorganisering av maktfordelingen mellom stat og kommune - E r n a S o l b e r g Kilder: 1: NIVI-notat 2008:1 Side 15

16 I Norge står det kommunale selvstyret rettslig svakt, og i praksis uthules stadig mer gjennom statlig styring og kontroll. Ansvaret for den politikken som utøves lokalt, blir mer uklart. Det lokale demokratiet kan bli tilsvarende svekket» B a l d e r s h e i m / S m i t h Lokalt demokrati uten kommunalt selvstyre?, 2011 Side 16

17 Figur 3.3 / 3.4: Folkevalgtes forhold til lokalt selvstyre Figuren viser at en stor andel av de folkevalgte ønsker mer selvstyre og mener at statens «Folkevalgte lokalt må vises mer tillit fra detaljstyring statlige myndigheter uthuler til å rollen som folkevalgt. vedta og gjennomføre lokale prioriteringer, selv om det kan bety at tjenestetilbud blir noe ulikt i ulike kommuner» (prosent) Rollen som folkevalgt - trivsel, men staten uthuler rollen Alt i alt trives jeg godt med arbeidet som folkevalgt Helt uenig Helt enig Spørsmål = Folkevalgte lokalt må vises mer tillit fra statlige myndigheter til å vedta og gjennomføre lokale prioriteringer, selv om det kan bety at tjenestetilbud blir noe ulikt i ulike kommuner. I prosent Lokaldemokratiundersøkelsen blant 2300 folkevalgte i 90 kommuner. Kilde: KS, 2010 Små Mellom- store Store Statens detaljstyring av kommunen uthuler rollen som folkevalgt. 9 Kilde: KS, 2011 Side 17

18 Hvor vil vi? F e l l e s s k a p e n e i Et sterkt sivilsamfunn er avgjørende for maktbalansen i et samfunn. Dersom denne maktbalansen skal styrkes mot 2030, må sivilsamfunnet bli mer uavhengig og mer økonomisk fristilt fra staten. Innholdet i frivillig engasjement har endret seg. Vi ønsker større frihet til å delta når det passer oss og er mindre villige til langvarig engasjement. Resultatet er at også rammebetingelsene for denne typen engasjement må revideres og tilpasses en ny virkelighet. Vi må ta stilling til om det er mulig å ha en sterk frivillig sektor som er avhengig av offentlig finansiering samtidig som sektoren beholder sin selvstendighet. Staten har vokst parallelt med kommunen. Direktoratene og fylkesmennene kontrollerer at kommunene utfører arbeidet i samsvar med statlige føringer og lover. Dette bidrar til likere tjenester i hele landet, men svekker lokaldemokratiet. I 2037 feirer vi 200-års jubileum for Formannskapsloven som er grunnlaget for lokaldemokratiet i Norge. Et sentralt spørsmål i denne forbindelse er om vi ønsker at kommunene skal ha mer myndighet. Med det må vi også ta stilling til om vi ønsker ulik politikk i ulike deler av landet, eller ønsker vi likere tjenester over alt og mer individuell rettighetsfesting? Kommunene har i dag ansvar for størstedelen av velferdsstatens tilbud. Samtidig ser vi at mange kommuner ikke klarer å løse oppgavene alene. På mange måter kan vi si at oppgavene har vokst ut av kommunen. Det betyr at mer løses i interkommunale samarbeid. Side 18

19 Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for fellesskapene i Norge 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 19

20 Utfordring: V e r d i e r Norges befolkning er i 2012 mangfoldig med hensyn til kulturelle og religiøse referanserammer. Det er særlig i møte med dette mangfoldet at nye spenninger kan vokse frem. Kristendommen i alle fall målt i personlig bekjennelse - står svakere i Norge enn tidligere. I den europeiske samfunnsundersøkelsen ble Norge rangert blant Europas minst religiøse samfunn 1. Politisk er også den norske stat blitt mer sekulær, gjennom prosessen med å skille kirke og stat, endring av skolens formålsparagraf og endringer i Grunnloven. På samme tid øker antallet nordmenn med bakgrunn fra andre land som har et bevisst forhold til religiøs tro. Mange førstegenerasjons innvandrere kommer fra samfunn der religion står sterkere og deres menigheter er naturlige møteplasser i Norge. En medieanalyse utført av Retriever i 2009, viste at det var omtrent like mange oppslag om islam og muslimer som det var om statsministeren. Til sammenligning var det også flere oppslag om dette enn det var om svineinfluensaen. Analysen viser også at mediesaker om integrering ofte handler om islam. Det er også i møtet med islam at flest nordmenn oppgir en uro med hensyn til norske verdier. Norge har en stolt tradisjon for å bekjempe religiøs ekstremisme. I siste halvdel av forrige århundre så vi tendenser til en viktig verdikamp mellom ekstreme og moderate kristne. I dag møter vi igjen kampen mellom ekstreme og moderate troende. Denne gangen er det mellom norske muslimer. Får de mange moderate den støtten de trenger i verdikampen mot de få ekstreme? Kilder: 1: NOU 2011: 14, s. 315 Side 20

21 Påstand: Norge som nasjon er avhengig av noen felles verdier Med verdi menes forestillinger om det ønskverdige, dvs. et forhold eller egenskap som på grunn av sin indre moralske kvalitet bør settes høyt. 1 I Norge er det sterk oppslutning om verdier som demokrati, ytringsfrihet og likeverd. Se figur 3.5. Her svarer befolkningen relativt samstemt uavhengig av kulturell bakgrunn. 90 % av innvandrere mener at demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier i Norge. 2 Dette står i klar kontrast til SSBs befolkningsundersøkelse der nesten åtte av ti mener at det finnes noen grunnleggende norske verdier. Rundt sju av ti i denne undersøkelsen mener disse verdiene og ikke-vestlige innvandreres verdier er svært forskjellige. 3 Norges kristne kulturgrunnlag Det kristne kulturgrunnlag sikter ikke til den kristne trosbekjennelse eller de religiøse forestillinger som er knyttet til denne. Den sikter til det sosiale og kulturelle særpreg en tusenårig kristen tradisjon har gitt samfunnsmoral, lovverk og samfunnsinstitusjoner. Sentralt i denne sammenheng står tanken om alle menneskers likeverd og kravet om respekt for menneskeverdet. Norge har ikke råd til å miste sin fortid. Vi må kjenne vår historie så godt at vi er på vakt mot det som truer våre beste tradisjoner. H. M. K o n g H a r a l d Nyttårstale 1992 Kilder: 1: Norsk Riksmålsordbok, : Sentio Research Norge, : NOU 2011: 14, s. 313 Side 21

22 Figur 3.5: Nordmenns oppslutning om verdier Figuren viser at vi i Norge har stor oppslutning om flere sentrale verdier. Inkludert er de som har svart I svært stor grad eller I stor grad V e r d i e r Ytringsfrihet 96,2% Demokrati 94,6% Religionsfrihet 92,9% Likestilling mellom kjønnene 92,4% Velferdsstaten 92,2% Den norske grunnloven 90,9% Like muligheter for alle 83,5% Rettferdighet 79,0% Fellesskapstankegang 78,7% Solidaritet med de svake 69,5% Toleranse for forskjellighet 60,9% Den kristne formålsparagrafen 55,1% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % O p p s lu t n i n g Kilde: NOU 2011: 14, s. 314 Side 22

23 Påstand: Nordmenn er utrygge på religion Flere opinionsundersøkelser viser at den norske majoritetsbefolkningen frykter muslimer som en trussel mot det norske demokratiet. Hele 25 % av Norges befolkning mener islam er en trussel mot norsk kultur. 1 Siden 2005 har nordmenn hvert år blitt spurt om de mener «verdiene innenfor islam er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet». Gjennomsnittet fra 2005 til 2010 viser at over 50 % mener verdiene ikke er forenlige. 48,2 % sier også at de skeptiske til personer med muslimsk tro. 2 TNS-Gallup gjennomførte i 2006 en større undersøkelse i den norske befolkningen på oppdrag av TV2. Målet var å kartlegge holdninger hos norske muslimer, samt majoritetsbefolkningens oppfatning av muslimers holdninger. 93 % av norske muslimer svarte at de ønsket mer integrering. Samtidig svarte bare 38 % av resten av befolkningen at de trodde muslimer faktisk ønsket dette. Befolkningen tror 62 % av muslimene deltar på religiøse seremonier minst én gang i uken. Blant de muslimske respondentene er det 18 % som faktisk gjør dette. 90 % av innvandrerne mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 3 Kilde: 1: Meningsmåling Norstat i oktober 2011, gjengitt i NRK, : Integreringsbarometeret, TNS Gallup. 3: Sentio Research Norge, gjengitt i Nettavisen Side 23

24 Fakta om medlemsskap i trossamfunn 79,2 % av befolkningen var per 1. januar 2010 medlemmer i den norske kirken. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en økning i antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Økningen er på 8 % fra 2010 til Det er den romersk-katolske kirken som vokser mest i Norge med en økning på 24 % fra 2010 til I alt er nå 10 % av befolkningen medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Side 24 Kilde: Den norske kirke og SSB (referert i avisen Utrop )

25 Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. I vår tid er de troende en minoritet. Religiøs tilhørighet begrunnes mer av tradisjon enn av tro. Derfor kan det være nødvendig å minne om at religionsfrihet ikke først og fremst betyr frihet fra religiøs tro, men friheten til å utøve religiøs tro. Denne friheten må gjelde alle, selv om trossamfunnet er nytt og annerledes E r l i n g L a e Høyres nestleder

26 Figur 3.6: Medlemskap utenfor Den norske kirke Figuren viser at størstedelen av de som står utenfor Den norske kirke tilhører kristne trossamfunn Kristendom Islam Livssyn Buddhisme 55% 22% 18% 3% Annen religion 2% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Andel av totalen Kilde: NOU 2011: 14, s. 282 Side 26

27 Jeg har stått for kvinnens rett til å realisere seg selv som et selvstendig individ - i en sekulær og pluralistisk kontekst som også inkluderer retten til religiøs selvrealisering, i et fritt demokratisk samfunn uten tvang. Jeg har argumentert prinsipielt ut fra norske verdier som likeverd, likhet for loven og likestilling. Men fordi jeg har tatt til orde for religiøse ytringer og som forsvarer av den muslimske troen, er jeg blitt dømt som en islamist, fundamentalist og anklaget for å snikislamisere Norge. B u s h r a I s h a q Vinner av fritt ord prisen 2010 Side 27

28 Hvor vil vi? V e r d i e r i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen danner et ytre forpliktende rammeverk for hvordan medlemslandene kan gjøre inngrep i grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet. Til tross for dette felles rammeverket, har ulike europeiske land valgt å regulere forholdet mellom religion, individ og samfunn på ulikt vis. Blant Europarådets medlemmer har Frankrike lagt seg på den mest restriktive linjen ved å begrense religiøse uttrykk i det offentlige rom. Blant annet har de lagt ned forbud mot religiøse hodeplagg. Dette er et inngrep i religions- og ytringsfriheten som Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har akseptert som følge av den franske grunnlovens tydelige sekulære forankring av den franske stat. I den andre enden av skalaen har Storbritannia i likhet med USA valgt en motsatt tilnærming ved å legge til rette for ulike religiøse uttrykk i det offentlige rom. Innføring av hijab til politiuniformer har for eksempel knapt vekket debatt. Er et sekulært samfunn også et verdinøytralt samfunn? En slik logikk vil innebære at verdinøytralitet oppnås ved å fjerne alle religiøse uttrykk fra det offentlige rom. Hvem definerer hva som er nøytralt? Før vi diskuterer enkelte tiltak, må vi prinsipielt ta stilling til hvordan det norske samfunn skal bevege seg videre. Dersom vi ønsker det, kan endringen i Norges Grunnlovs 2 hvor stat og kirke skilles, gi oss større adgang til å bevege oss i retning av den franske modellen. Skal vi ha et samfunn hvor religionsfriheten medfører et mangfold av religiøse uttrykk og meninger i det offentlige rom, eller skal religion være et privat anliggende som utelukkende kommer til uttrykk i private sammenhenger og innenfor de respektive trossamfunn? Side 28

29 Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hvilke felles verdier bør kjennetegne Norge i 2030? Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32