EN LEKEPLASS FOR ALLE - utformet etter prinsippene om universell utforming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN LEKEPLASS FOR ALLE - utformet etter prinsippene om universell utforming"

Transkript

1 Prosjektoppgave for videreutdanningskurset: UNIVERSELL UTFORMING skap ett bedre samfunn for alle Fordypning i byrom og uteområder EN LEKEPLASS FOR ALLE - utformet etter prinsippene om universell utforming Foto: Torstein Ihle Rita Einevoll

2 Innhold: Side Forord 3 Innledning 4 Universell utforming - historie og utvikling 5 Universell utforming - utdypning av begrepet funksjonshemning 6 Universell utforming - eksisterende lovverk og retningslinjer 8 Universell utforming - revisjon av lovverk og retningslinjer 10 Universell utforming - utdyping av definisjonen 12 Universell utforming - de syv sentrale prinsippene 13 Lekeplassen for alle - generelt om utforming av lekeplasser 15 Lekeplassen for alle - lekeplasser i et eksisterende boligfelt 17 Lekeplassen for alle - et nytt boligfelt med nye muligheter 24 Lekeplassen for alle utformingsprosessen 26 Gangveiene 28 Sitteplasser 29 Området for lekeapparater 30 Sklien 31 Karusellen 32 Fugleredehuske 33 Sandkassen 34 Balansebuen 35 Klatre i jungelen 36 Akebakken 37 Løpebanen 37 Belysning og merking 37 Lyd 37 Beplantning 38 Oppsummering 40 Kilder 41 2

3 Forord Enhver arealplanlegger skal ha kunnskap om universell utforming. Selv har jeg hatt kjennskap til dette begrepet i flere år og også hatt en forståelse for hva begrepet innebærer. Men, etter hvert som jeg har forsøkt å innarbeide utformingsprinsippene for universell utforming i mine prosjekter, har jeg følt behov for mer inngående kjennskap til denne måten å tenke design på. Det å få delta på dette videreutdanningskurset for universell utforming passet perfekt i forhold til mitt ønske om å få økt kompetanse innen dette fagområdet. En stor takk rettes til Husbanken som har dekket 2/3 deler av kursutgiftene gjennom kompetansetilskudd. 3

4 Innledning Det hviler ett stort ansvar på de mennesker som jobber med fysisk utforming. Løsningene de bestemmer seg for vil i stor grad avgjøre hvor mange mennesker som vil være i stand til å bruke disse produktene og omgivelsene. Mange personer med funksjonsnedsettelser møter i dag funksjonshemmende barrierer på en rekke områder, barrierer som hindrer en fri livsutfoldelse. Forholdene må derfor legges til rette for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Det er viktig at alle sektormyndigheter er seg sitt ansvar bevisst og fjerner funksjonshemmende barrierer, samtidig som tiltak for økt tilgjengelighet iverksettes. Det er en vekkelsesbølge i gang når det gjelder begrepet universell utforming men hva skjer rent fysisk. Til tross for at viljen er til stede og tilgjengelig veiledningsmateriale finnes, viser det seg at man ønsker mer enn man evner. I denne prosjektoppgaven forsøker jeg å bruke ny kunnskap, tilegnet i løpet av selve kurset på Ski og i Trondheim, samt tilgjengelig veiledningsmateriale, for å utforme en lekeplass etter prinsippene om universell utforming. Med ny kunnskap i bakhodet og med veiledning fra professor Sigmund Asmervik ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap samt samtaler med Virksomhetsleder for barnehager i Malvik kommune, Ann Kristin Aalberg, har jeg gitt utforming til en lekeplass. Lekeplassen skal gi like muligheter for bruk, være fleksibel, være enkel og intuitiv, inneholde forståelig informasjon, ha toleranse for feil, kunne brukes med lav fysisk anstrengelse og være dimensjonert med nok plass for tilgang og bruk. 4

5 Universell utforming - historie og utvikling Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design. Ron Mace, 1988 The intent of universal design is to simplify life for everyone by making products, communications, and the built environment more usable by as many people as possible at little or no extra cost. Universal design benefits people of all ages and abilities. - Ron Mace, 1988 Det er bred enighet om at begrepet universal design først ble brukt midt på 1980-tallet av den amerikanske arkitekten Ronald L. Mace FAIA. Etter dette har konseptet universal design spredt seg over hele verden og har påvirket og blitt tatt opp i relaterte konsepter som design for all, life span design og inclusive design. Til tross for fremgangen som er gjort i forhold til universell design må man ikke glemme at fagområdet er fortsatt ungt: temaet tilgjengelighet har bare blitt praktiser i 50 år, seriøst i 25 år. Det er bare litt over 20 år siden konseptet universell design dukket opp og bare 10 år siden prinsippene for universell design ble definert. Mye innenfor temaet er fortsatt uutforsket og det er et stort behov for praktiske eksempler. 5

6 Universell utforming utdyping av definisjonen Figur 1 viser den vitruviske mann i bakgrunnen (en proporsjonsstudie fra skisseblokka til Leonardo da Vinci). Hvordan passer ekte mennesker inn i Leonardo da Vincis mal for de ideelle proporsjoner? Den norske definisjonen av universell design er en direkte oversettelse av definisjonen utviklet av The Center for Universal Design at North Carolina State University. Universell utforming defineres som utforming av produkter, byggverk og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. - av produkter og omgivelser - Universell utforming har anvendelse for produkter og omgivelser og gjelder for alle sektorer og fagområder. Kravene til omgivelser omfatter de fysiske og tekniske omgivelsene som utformes av mennesker. Produkter omfatter også produkter og programvare innen informasjonsog kommunikasjonsteknologi og produkter som anvendes i tjenesteyting. Krav til universell utforming på tjenestesektoren knyttes til de fysiske og tekniske betingelsene for tilgang til eller bruk av den aktuelle tjenesten. Innen utdanning knyttes universell utforming til de fysiske og tekniske egenskapene ved læringsmiljøet. - på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker - Formuleringen brukes av alle mennesker gjelder i utgangspunktet uten unntak. Omgivelser og produkter utformes slik at de kan brukes av mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet og funksjonsevne. Forhold som angår bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi) er sentrale. 6

7 - i så stor utstrekning som mulig - En viktig egenskap ved strategien universell utforming er at den peker mot stadig bedre løsninger. Universell utforming er en innovativ strategi. Teknologi, kunnskap og holdninger er i rask utvikling. Den dynamiske tenkingen i universell utforming reflekterer behovet for kontinuerlig vurdering av nye muligheter for å redusere begrensningene. Det kan ligge begrensninger i mulighetene for å utforme produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle. Begrensningene vil kunne ligge i foreliggende kunnskap, teknologiutvikling, tilgangen på produkter og løsninger, og praktiske og formelle betingelser. Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover. Det kan gjelde verne- og sikkerhetshensyn. I disse tilfellene vil det være aktuelt å finne løsninger som, så langt som mulig, tilfredsstiller kravet om universell utforming. - uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Formuleringen presiserer at hovedløsningen som lages skal kunne brukes av alle. Det forutsettes at hovedløsningen tar hensyn til bruk av tekniske hjelpemidler til personlig bruk som rullestol, høreapparat mv. Det skal derimot ikke være behov for etterarbeider for å gjøre løsningen brukbar for enkeltgrupper. Det skal heller ikke utformes separate løsninger for funksjonshemmede, og løsningen skal ikke signalisere at den er utformet spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. Spesialløsninger som har til hensikt å kompensere for at de generelle løsningene ikke er utformet for alle, f. eks trappeheis, skal unngås. Dersom spesialløsninger eller spesielle tekniske innretninger må anvendes for at løsningen skal kunne brukes av alle, må hovedløsningen utformes slik at den fungerer sammen med eller i samspill med spesialutstyret. Samfunnsutviklingen går i retning av at funksjoner som betjenes av mennesker automatiseres. Der det brukes selvbetjente løsninger må universell utforming legges til grunn, uten at en utelukker personlig service og assistanse. Kilde: Miljøverndepartementet

8 Universell utforming eksisterende lovverk og retningslinjer Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunn og arbeidsliv. Samfunnet planlegges og bygges for friske mennesker mellom 16 og 60 år og diskriminerer dermed en stor gruppe mennesker. Samfunnet ønsker inkludering og antidiskriminering, så hvorfor får vi det ikke til? Er det mangel på styringsverktøy? Per i dag har vi mange lover, forskrifter, standarder og veiledninger som skal ivareta forhold som går på omgivelsenes fysiske utforming. For å gi et overblikk over regjeringens arbeid i forhold til universell utforming, presenterer jeg de mest sentrale rundskriv, handlingsplaner, odelstingsproposisjoner, NOU er, stortingsmeldinger og lovverk som har eller har hatt betydning for dette arbeidet: Rundskriv: T-5/99 B: Tilgjengelighet for alle Handlingsplaner 2004: "Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne" Odelstingsproposisjoner Ot.prp. nr. 32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og byggesaksloven) (plandelen) Ot.prp. nr. 45 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og byggesaksloven) (byggesaksdelen) Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) NOU'er NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmedes barrierer (Manneråkerutvalget)" NOU 2002:2 Boligmarkedet og boligpolitikken NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter planog bygningsloven. 8

9 NOU 2003:24 En mer effektiv bygningslovgivning. Grunnprinsipper og veivalg. Utbyggingsavtaler. Bygningslovutvalgets første delutredning NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedre tilrettelegging for alle Stortingsmeldinger St.meld. nr 29 ( ) Regional planleggig og regionalpolitikk St.meld. nr 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma St.meld. nr 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne St.meld. nr 23 ( ) Om boligpolitikken Lover Plan- og bygningsloven Lov og forskrifter om offentlige anskaffelser Lov om folkehøyskoler Opplæringsloven Universitetsloven Arbeidsmiljøloven Valgloven Forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK) Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) ISO-standarder, NS-Norske standarder, EN-Europeiske harmoniserte standarder Anbefalinger og temaveiledninger fra: Husbanken, NBI Byggforskserien, Deltasenteret, Sosial- og helsedirektoratet, Funksjonshemmedes organisasjoner 9

10 Universell utforming revisjon av lovverk og retningslinjer Til tross for regjeringens konkrete målsetting har det vist seg at eksisterende lovverk ikke er godt nok formulert for å kunne stille konkrete krav til de ulike aktørene som tar del i utformingen av vårt samfunn. I de pågående lovrevisjoner er begrepet universell utforming nå i ferd med å bli ett nytt juridisk begrep. Blant annet er det foreslått inkludert i formålsparagrafen til plan- og bygningsloven. Det er en stor utfordring å innføre ett nytt juridisk begrep. Universell utforming vil i mange tilfeller bli et spørsmål om grad. Å oppfylle en rettsplikt vil ofte, om ikke alltid, bli minimumsløsninger. Tilretteleggingsplikten vil ikke kunne gjelde for enhver pris men bare så langt det er mulig og rimelig. Det kan ikke bli en plikt for pliktsubjektet om det medfører uforholdsmessig stor byrde. Det vil alltid finnes en rimelighetsbegrensning og en forholdsmessighetsvurdering som: kostnader, økonomisk evne for pliktsubjektet, virksomhetens art etc. Selv om det er åpenbart at lovverk alene ikke kan sikre universell utforming vil det uansett være til stor nytte å stramme inn tøylene for å kunne fremtvinge et minimumskrav til brukbarhet for alle. For å gi et kort overblikk over pågående revisjoner som vil få betydning for implementering av universell utforming nevnes: Forbedringer av plan- og bygningsloven (plandelen) (Ot.prp. nr. 32) Miljøverndepartementet har lagt fram en helt ny plandel av planog bygningsloven. Det er et bærende prinsipp at strategien universell utforming legges til grunn når funksjons- og kvalitetskrav skal utformes. Tilgjengelighet for alle er ett av områdene som er vektlagt. Lovens formålsparagraf slår fast at prinsippet om universell utforming skal ivaretas både i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. Det legges opp til at loven kan tre i kraft fra 1. juli Lovforslaget er hovedsakelig basert på NOU 2001: 7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven og NOU 2003: 14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven Forbedringer av plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) (Ot.prp. nr. 44) Kommunal- og regionaldepartementet har lagt frem forslag til ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven. Hovedsiktemålet med 10

11 endringene er en oversiktlig og brukervennlig lov som sikrer kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i byggeprosessene. Samtidig må loven og forvaltningen av denne, fremme en bærekraftig utvikling og god arkitektonisk og universell utforming av tiltak som også ivaretar hensynene til helse, miljø og sikkerhet. Lovforslaget er hovedsakelig basert på Bygningslovutvalgets utredninger; NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning og NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II. Forslag til ny antidiskrimineringslov (Ot.prp. nr. 44) Barne- og likestillingsdepartementet har lagt frem forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovforslaget er hovedsakelig basert på NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet med forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Utarbeiding av ny norsk standard I Stortingsmelding nr. 40 ( ) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" er standardisering nevnt som viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker, og den nye standarden - som skal fremme prinsippene for universell utforming - skal i utgangspunktet gjelde alle kategorier bygninger. Den skal også omfatte bygningenes naturlig tilliggende uteområder, som for eksempel atkomstveier. Forslaget til "NS Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder" ble sendt på høring i fjor vår. Dette er blant endringene komiteen arbeider med i innspurten: Boligbygg og arbeids-/publikumsbygg skal behandles klart atskilt. Det blir noe mer nyanserte krav på enkelte områder - avhengig av bygningstype. Formuleringer skal forbedres, slik at de ikke gir rom for feilaktige tolkninger. Endringstiltakene skal ikke medføre nivåsenking i forhold til "livsløpsstandarden". Utkast til rikspolitiske retningslinjer ut på høring Et utkast til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming er nå sendt ut på høring, med uttalelsesfrist 15. mars Formålet med retningslinjene er blant annet å klargjøre og sikre at hensynet til universell utforming blir ivaretatt i den kommunale og fylkeskommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. 11

12 Universell utforming - utdypning av begrepet funksjonshemning Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning (astma- /allergi). Figur 2: Gap-modellen. 12

13 Universell utforming - de syv sentrale prinsippene Det var på slutten av 1990-tallet at de syv sentrale prinsippene for universell utforming ble definert. Dette ble gjort ved University of North Carolina i USA, gjennom deres arbeid med å utvikle begrepet Universal Design. Nedenfor er prinsippene (som også er beskrevet i Sigmund Asmervik s bok Universell utforming byer, hus og parker for alle ) oversatt fra engelsk. Prinsipp 1. Like muligheter for bruk Utformingen er brukbar og tilgjengelig for mennesker med ulikt funksjonsnivå. Prinsipp 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. Prinsipp 3. Enkel og intuitiv bruk Utformingen skal være lett å forstå uavhengig av brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå Prinsipp 4. Forstålig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Prinsipp 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere sjansene for farer og skader som kan oppstå gjennom utilsiktet bruk. Prinsipp 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. Prinsipp 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Utformingen skal ha hensiktsmessig størrelse og plass for tilnærming, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. Som Sigmund Asmervik påpeker i sin bok, er disse syv prinsippene for universell utforming preget av at de i større grad er rettet mot industridesignere enn arkitekter og landskapsarkitekter. Likevel synes de velegnet for å sortere en del grunnleggende prinsipper nettopp for arkitekter og landskapsarkitekter når det gjelder arbeid med konsepter som grunnlag for prosjektering. 13

14 Bruken av disse prinsippene som grunnlag for prosjektering av en lekeplass for alle ønsker jeg å utforske nærmere i denne prosjektoppgaven. Men først vil jeg se litt på generell teori om utforming av lekeplasser. 14

15 Lekeplassen for alle - generelt om utforming av lekeplasser Å etablere gode plasser for utendørsopphold bør skje gjennom systematiske prosesser der mange hensyn må ivaretas. En slik prosess kan deles opp i fire hovedfaser. 1. Registreringsfasen hvor det velges lokalitet 2. Planleggingsfasen hvor utformingen blir bestemt 3. Gjennomføringsfasen hvor utforming blir til fysiske omgivelser 4. Drifts- og vedlikeholdsfasen hvor prinsippene for utformingen og de faktiske fysiske omgivelsene skal ivaretas Gode leke- og oppholdsarealer utendørs er blant de boligkvalitetene som betyr mye for livskvalitet og trivsel blant beboerne. Passe store, attraktive og tilgjengelige utearealer er viktige for det sosiale livet. Ved eller nær bygninger skal det derfor finnes arealer som egner seg for opphold og lek som er tilpasset behovet for ulike aldersgrupper har for uteareal. Uteoppholdsarealene må være lett tilgjengelige enten man er liten eller stor, ser og hører dårlig eller er dårlig til beins. Områder beregnet for lek og rekreasjon må være trygge, trafikksikre og skjermet for støy og forurensninger. Viktige stikkord er: trinnfri adkomst, liten stigning og stabile, jevne dekker, ledelinjer, mulighet til å sitte ned, vekster som ikke fremkaller allergi, adkomst som er bred nok for barnevogn og rullestol og lekeutstyr som gir utfordringer for et bredt spekter av funksjonsevner. Temalekeplass: Lekeplasser kan ha en tematisk overbygning som gir den særpreg. Eksempler på temaer er eventyr, sanger, historiske temaer, båt, lekehus eller lekebuss. Det kan også være naturelementer som vann, tre eller stein som er gjennomgående tema. Fantasilekeplass: Fantasilekeplasser (adventure playgrounds) er mest kjent fra København og London, og var i utgangspunktet tenkt som et supplement til parker og tradisjonelle lekeplasser med fast utstyr. Lekeplassene er som regel avgrenset med gjerde. De er bemannet med aktivitetsledere som legger til rette for eller kontrollerer for eksempel tenning av bål eller bygging. Sanselekeplasser: Sanselekeplasser er spesielt egnet som erstatning der for eksempel skog, mark og strand er for langt unna til å kunne brukes jevnlig. Her kan barna få opplevelser ved å bruke høre-, syns-, lukte-, føle- eller smakssansen, noe som betyr at man tilrettelegger for mennesker med 15

16 ulik funksjonsevne. Opplevelser uansett behov, alder og funksjonsevne kan være: duft, farge og tekstur på planter form, glatthet og størrelse på steiner smak og konsistens på bær og urter lyd og vibrasjon på ulike materialer Badelekeplass: Lekeplasser i vannkanten kan være en attraksjon og gjøre et eksisterende badested attraktivt. En badeplass er i utgangspunktet et risikosted, hvor man skal vise aktsomhet og tenke på hva som kan hende i forbindelse med stupebrett, rutsjebaner, flåter og annet. Lekeapparater skal installeres med sikkerhetssoner og fallunderlag i henhold til forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, og risiko for drukning skal vurderes på linje med alle badeplasser. Lekeplass i handelsmiljø I byer eller tettsteder hvor handel foregår, kan små lekeplasser være et tilbud for handlende med barn. Utsmykninger i det offentlige rom bør tåle, og innby til lek. 16

17 Lekeplassen for alle - lekeplasser i et eksisterende boligfelt Malvik kommune har stått for utbygging av et boligområde på Bjørnmyra med ca. 350 enheter. Dette området utgjør den første delen av et areal som nå skal utvikles videre. Før videre planlegging er det ofte nyttig å evaluere resultatet for å se om mål for prosjektet er oppnådd. I kommuneplanens arealdel (vedtatt i 2003) er følgende mål satt i forhold til bolig-, sentrums-, nærings- og befolkningsutvikling: Malvik kommune skal sikre god utforming av omgivelsene ved å: - ha en inkluderende og helsefremmende planlegging, hvor fysisk tilgjengelighet og sosiale fellesskap for alle i størst mulig grad søkes ivaretatt. - Planlegge/utforme bygg og omgivelser slik at de i så stor utstrekning som mulig kan benyttes av hele befolkningen (barn, unge, voksne, eldre, funksjonshemmede og ikkefunksjonshemmede). Med disse målsetningene som bakteppe, dro jeg på befaring på Bjørnmyra for å gjøre noen enkle registreringer i forhold til eksisterende lekeplasser. Befaringen ble gjennomført i november Det ble kun fokusert på å registrere regulerte felles lekeplasser og eventuelle friområder der det var tydelig at det hadde skjedd en form for aktiv tilrettelegging. Før befaringene laget jeg følgende liste for å minne meg selv på ulike faktorer som kan spille inn for at plassen skal oppfattes som vellykket: - plassering i forhold til oversiktlighet, trygghetsfølelse og farer - mikroklimatiske forhold (vind, sol, skygge, snø, kuldegrop, avrenning) - tilgjengelighet til selve området (stigning, hindringer) - tilgjengelighet innefor selve området - ledelinjer, fargebruk, kontraster - lekeplassutstyret (er det mulig å bruke for personer med nedsatt funksjonsevne) - sansene (finnes det eksempler på løsninger som kan utvikle/stimulere sansene) - beplantning og naturkvaliteter (miljø-psykologi) - utfordringer/spenning/variasjon - benker og bord (generell møblering) - arealets størrelse - belysning - tilbyr plassen noe for alle aldersgrupper 17

18 Alle bildene på de neste sidene viser arealer regulert til felles lek. Med på befaringen er Henriette 10 år, Camilla 5 år og Toypuddelen Donna på 7 måneder. Figur 3: Kartet viser boligområdet Bjørnmyra i Malvik kommune. I alt er det regulert inn 11 felles lekeplasser innenfor området pluss en ballplass. Målestokk 1:

19 Lekeplass 1 En klassisk SLOAP (space left over after planning). Er dette en lekeplass, spør Camilla mens hun sklir nedover skråningen. Hva har skjedd i registreringsfasen når beliggenhet ble avgjort? Lekeplass 2 Plasseringen er god. Tilgjengeligheten kunne vert god. Kreativiteten kunne vært bedre. Lekeplass 3 Sterkt skrånende terreng har vel aldri fungert som lekeplass. Denne kan ikke engang benyttes som akebakke pga hindringer. 19

20 Lekeplass 4 Oi, denne ser spennende ut! Se her er det en tresklie? En rasteplass? Skogen er også fin å leke i, men så utilgjengelig. Lekeplass 5 Fin ballbinge! Oversiktlig plassering. Plassen med de beste mikroklimatiske forhold. I forhold til støy er den plassert for nære boligene. Utilgjengelig for rullestolbrukere. Arealene rundt kunne vært utnyttet bedre. Frister ikke å sitte og følge med på podene mens de leker. 20

21 Lekeplass 6 Sentral plassering, men på en haug. Dårlig mikroklima, ingen skjerming. Utilgjengelig for rullestolbruker pga løs grus og bratt stigning. Fine lekeapparater for noen, men ikke for alle. Lekeplass 7 God plassering og fin størrelse. Ikke spesielt innbydende, men her finnes det potensial for en flott lekeplass. Lekeplass 8 God plassering. Fin størrelse. Gode mikroklimatiske forhold. Nivåsprangene kan være med å skape variasjon. Sti inn fra to sider kan opprustes til rullestorbrukere. Naturlig ledelinje. Men, igjen bærer plassen preg av lite tilgjengelige midler og tilfeldig opparbeiding. 21

22 Lekeplass 9 Den eneste plassen med tilgjengelighet frem til selve plassen. Men som over alt ellers er det ingen kontraster eller ledelinjer. Det vil være vanskelig for en blind å orientere seg her. Selv om noe vegetasjon er bevart virker plassen også her grov planert og uplanlagt. Lekeplass 10 En spennende bakke for dem som er gode til beins og ser godt. En stor gruset plass, ja vel. Men, se der er det i det minste et spennende karusell. Lekeplass 11 Her var det også en røff bakke, men det var kanskje ikke så viktig å komme seg opp hit uansett? 22

23 Konklusjonen etter denne enkle registreringen er at det ikke finnes noen eksempler på lekeplasser innefor Bjørnmyra boligområde som kan karakteriseres som tilfredsstillende med tanke på prinsipper for universell utforming. Mange av plassene bærer preg av at man har feilet i registreringsfasen av planprosessen. Dette har ført til at lekeplassene er vanskelig å utnytte da arealene simpelthen blir for bratt eller utilgjengelig. De lekeplassene som er blitt helt eller delvis opparbeidet, lider av mangelfull, eller totalt fravær av planlegging. De ferdige fysiske omgivelsene på lekeplassene bærer også preg av at det ikke ligger noen spesifikke føringer til grunn for hvordan de ulike elementene skal etableres. Gjennomføringsfasen er dermed blitt preget av tilfeldigheter. Alle disse uheldige faktorene som har blitt til i løpet av prosessen med å etablere lekeplassene, fører også til at drifts- og vedlikeholdsfasen blir vanskelig. Befaringen med evaluering av lekeplassene på Bjørnmyra bekrefter at det å etablere gode plasser for utendørsopphold må skje gjennom systematiske prosesser. Det er en kritisk suksessfaktor at alle faser i prosessen gjennomgås med like stort engasjement. 23

24 Lekeplassen for alle - et nytt boligfelt med nye muligheter I 2006 vedtok kommunen en ny reguleringsplan for Svebergmarka boligområde. Et område på over 800 daa hvor det kan bygges inntil 900 boenheter. Figur 4: Bilde fra 3D-modell for Svebergmarka i Malvik kommune. Lekeplassen er sentralt plassert i enden av en blindvei. Modellen er konstruert av Rita Einevoll og Svein Bordevich i Malvik kommune. I planbeskrivelsen til denne reguleringsplanen er det presisert at; Ved opparbeidelse av lekeplasser og friområder må det tas høyde for å gi hele befolkningen de samme mulighetene for bruk av friområdene. De behov som visse grupper har må ikke bli utelatt eller nedprioritert. Det må være et minimum at deler av friområdene tilrettelegges for rullestolbrukere. Reguleringsbestemmelsenes punkt om lekeplasser har følgende formulering: Arealer for lek skal fungere som et fullverdig rekreasjons- og lekeområde for alle, jfr. prinsipper om universell utforming. Apparater og anlegg i området skal kunne benyttes på like vilkår av så mange som mulig. 24

25 Målsettingen er fortsatt universell utforming, men hvordan skal vi få det til i praksis? De endelige løsningene er avhengig av at hele kjeden fra registrering/programmering, planlegging/prosjektering, gjennomføring/ bygging og drift/vedlikehold er ubrutt i forhold til kjennskap om det overordnede målet og forutsetningene som ligger til grunn for å kunne nå dette målet. Registreringsfasen er allerede gjennomført. Valg av lokalitet for lekeplassen er bestemt gjennom arbeidet med bebyggelsesplanen for Vidhaugen. Landskapsanalysen viser at tomt for lekeplass inneholder mange gode kvaliteter som kan gi muligheter for: universell utforming, sosial trygghet og gode mikroklimatiske forhold. Dette gir et godt utgangspunkt for videre prosjektering. Figur 5: Utsnitt av bebyggelsesplan for Vidhaugen med avsatt areal for lekeplass FLB1. 25

26 Lekeplassen for alle - utformingsprosessen I denne prosjektoppgaven har jeg brukt de syv sentrale prinsippene for universell utforming som utformingsreferanse ved formgivning av lekeplassen i Vidhaugen. Som nevnt i innledningen, er hovedmålet for lekeplassen at den skal gi like muligheter for bruk, være fleksibel, være enkel og intuitiv, inneholde forståelig informasjon, ha toleranse for feil, kunne brukes med lav fysisk anstrengelse og være dimensjonert med nok plass for tilgang og bruk. Figur 6 viser første skisse av lekeplassen. Her er tanker og ideer skissert sammen med kommentarer til noen av elementene. Jeg startet utformingsprosessen med å skissere ideer og innspill jeg har fått i løpet av kurset og prosjektperioden. Skissen i figur 6 viser ett av de tidlige utkastene til lekeplassen. Videre har jeg vurdert de ulike elementene i lekeplassplanen i forhold til om de tilfredsstiller de syv designprinsippene jeg har sagt at jeg skal jobbe etter. Siden har jeg diskutert planene med Ann Kristin Aalberg, Virksomhetsleder for barnehager i Malvik kommune samt med mine egne barn som er 5 og 10 år. I disse diskusjonene har jeg fått nyttige innspill til planen, både i forhold til mulige forbedringer av de eksisterende elementene og nye ideer som er tatt med i planen. 26

27 I tillegg til designprinsippene som har lagt føringer for utformingen har det også vært viktig å ta hensyn til føringene som ligger i selve reguleringsplanen for området. Det viktigste elementet som blir styrt av reguleringsplanen er behovet for en gangveg gjennom hele plassen som en kommunikasjonsakse mellom turvegsystemet i øst og vegnettet i vest. Etter min egen vurdering mener jeg lekeplassen kan klassifiseres som en lekeplass for alle. Nedenfor argumenterer jeg hvorfor/hvordan lekeplassen tilfredsstiller kravene til universell utforming ved å beskrive de ulike elementene som utgjør lekeplassplanen. Den endelige planen er vist i figur 7, samt i vedlegg 1 som viser planen i større format. Figur 7 viser det forslaget til utforming av lekeplassen i Vidhaugen. Illustrasjonen er nedfotografert ca. 125 %. Se vedlegg 1 for større format. Figur 8 viser et snitt gjennom lekeplassen. Snittet går gjennom sklia, soluret og piletre tunellen. Snittet er nedfotografert med ca. 25 % (se vedlegg 2 for større format). 27

28 Gangveiene Det er planlagt et gangvegnett som leder til de ulike elementene (sandkassen, piletretunellen, balansebuen, fruktsvingen, kjøkkenhagen, gressplenen, soluret med vann, jungelen, teltplassen, sklien, akebakken, husken, karusellen, løpebanen med håndtak, kuleløypa, sitteplassene, inngang, utgang). Hovedaksen er 3 meter bred mens de to buede forbindelsesvegen er 2,5 meter bred. De skal opparbeides med fast jevnt dekke, med tverrfall og maks 2 % helning. De skal avgrenses med kantstein som ikke er høyere enn 2 cm over gangveien. Stigningsforhold er aldri over 1:20 med unntak av kuleløypa som byr på utfordringer. Gangveier med et fast dekke til ulike aktivitetsområder, gjør at alle brukere kan komme frem til de ulike delene av lekeplassen. Gangvegen gir romslige forhold for møteplass, snumuligheter og passering. Det er tatt hensyn til at elektriske rullestoler er større enn manuelle rullestoler. Den svake helningen og tverrfall på gangvegene gir nok helning for vannavrenning, men ikke for mye slik at det blir ubehagelig for rullere. Avgrensningene mellom gangveg og annet areal er tydelig med en 2 cm kantstein i lyst materiale. Kontrasten mellom asfalt og den lyse kantsteinen gir en gode ledelinjer for svaksynte. Kanten er en fysisk ledelinje samt at den minsker faren for å skli av gangvegen for en ruller. Den rause bredden, det faste dekket og den klare avgrensningen gjør vedlikehold enklere da det ikke trengs spesialmaskiner. Velforeningen kan enkelt inngå avtale med kommunen om vintervedlikehold av gangvegsystemet slik at lekeplassen også kan gi et godt tilbud for rullende om vinteren. Om vinteren forsvinner ofte de naturlige ledelinjene som oppstår i kontrastene mellom de ulike materialene samt den 2 cm høye kanten. Dette er forsøkt løst gjennom sterk og logisk fargebruk, som gir kontrast, langs gangvegsystemet ved inngang/utgangs portal og solurviseren i senter. Gangveienes størrelse og enkle oppbygging gir rom for fleksibilitet. De utgjør et eget lekeelement som base for sykling, rulleskøyter, paradis, skateboard, rullestolkjøring, tråbiler, løpebane m.m. 28

29 Sitteplasser Adkomsten til sitteplassene er trinnfri. Det er romslig med flate faste arealer rundt sitteplassene. Overflatene er differensiert fra gangvegsystemet for å vise retning og avgrense de ulike arealer fra hverandre. Maks helning ved sitteplassene er 2 %. Sitteplassen med bord er utformet slik at alle kan bruke dem. Bordene er utformet slik at en som sitter i rullestol kan komme helt inn til bordet. Det er armlener på benkene slik av setet er enklere å komme seg opp av for dem som trenger det. Møbleringen har kontrast til omgivelsene og er plassert utenfor kommunikasjonsveier samtidig som plasseringen gir oversikt over aktivitetene og kommunikasjonsaksene. Materialbruken i utemøblene er så robust at de tåler ulik bruk, både som sitteplass og ett leke element. De er fastmontert i bakken for å hindre uhensiktsmessig flytting. Foto fra sansehager.no og Tone Wiig som viser eksempel på en god benk og en god sittegruppe i forhold til universell utforming. 29

30 Området for lekeapparater Alle de klassiske lekeapparatene er plassert samlet. Dette er gjort bevisst for å kunne utnytte arealet med sikkerhetsfliser maksimalt. Man kan da komme rett fra gangvegen til dette hellebelagte arealet. Sikkerhetsfliser er et godt alternativ til sand. Å falle er en uunngåelig del av barns lek og utgjør ikke noe problem, såfremt barna ikke skader seg. Det er derfor viktig å ha et støtabsorberende underlag som passer til lekeapparatets høyde og utforming. I følge den europeiske standard for lekeplassutstyr, EN1176 skal det være fallunderlag i det frie fallområdet for alle lekeapparater. Fallunderlaget skal oppfylle kravene i EN1177. Når fallhøyden ikke overstiger 60 cm stiller EN1176 ikke krav til fallunderlag. Det anbefales imidlertid at det benyttes fallunderlag med en viss støtabsorberende effekt under alle lekeapparater. Fordelen med dette underlaget er at det krever minimalt med vedlikehold i tillegg til at det beholder sine støtdempende egenskaper i all slags vær - selv når det er frost i bakken. En annen fordel er at sand ikke blir dradd med over alt på lekeplassen. Gummiheller er dessuten det optimale underlag når man ønsker å skape en tilgjengelig lekeplass, med hensyn til barn og voksne med nedsatt funksjonsevne. Gummihellene fås også med innstøpte motiver, og kan dermed brukes som et dekorativt innslag på lekeplassen. Foto er fra Ragnar Lund as og viser fallunderlag i tre ulike farger, Foto er fra Kreative Lekeplasser as og viser ett eksempel på mulig dekorativt innslag i et fallunderlag, 30

31 Sklien Sklia er bred med plass til to. Det gjør det mulig for en voksen å ta sklia sammen med barnet. Arealet ved siden av sklia er bygget opp med store og små runde steiner. Dette gjør at en kan klyve opp for en ny tur uten å bli full av jord. Trappen ved sklia har håndlist i to høyder på begge sider gir god brukbarhet for sittende og stående, barn og voksne. Trappen fortsetter bortover mot gangvegen og vil utgjøre sitteplasser, skatetrapp osv. Trappen vil være markert med kontrast i trinn og i håndlister. Dersom en skal rulle opp til sklia, må en ta en ganske lang runde rundt jungelen, men stigningen er tilfredsstillende. Foto fra ny barnehage ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Bildet viser prinsippet med steiner på to sider av den brede sklia. I Vidhaugen vil det også komme en trapp på den ene siden av sklia. Trappen vil ha håndlist i to høyder på to sider. Fallunderlag i bunn vil være sikkerhetsheller som her. Fotograf: Ann Kristin Aalberg 31

32 Karusellen Supernovaen er en karusell men mange bruksmuligheter. Bruke kreftene og holde balansen! Et enkelt barn kan utforske mulighetene alene, men det er i samarbeid med andre barn at det virkelig blir artig. Den store skråstilte ringen settes i gang av barna selv - til en hurtig eller langsom tur, stående, sittende eller liggende. Foto fra Kompan Produkter as. KOMPAN er global leverandør innen lekeplasser og lekesport. Bildet viser Supernova karusell. Fallunderlag i bunn vil være sikkerhetsheller. 32

33 Fugleredehuske Når man ligger i fugleredet sammen med vennene og kikker opp i himmelen får man en fantastisk følelse av frihet. Fugleredet har plass til flere barn på én gang og samarbeid er nøkkelordet for å få husken i bevegelse. Foto fra Lekeplasser as som leverer produkter til lekeplasser, skateparker og andre fritidsanlegg, og gir råd om utførelse og apparaturbehov. Bildet viser en fugleredehuske. Fallunderlag i bunn vil være sikkerhetsheller. 33

34 Sandkassen Sandkassen er plassert slik at den utgjør randsonen av gressplenen. Avgrensningen mot sør er laget av stående tømmerstokker i ulik høyde og tykkelse. De fungerer som bord og sitteplasser i tillegg til at de er morsom å balansere på. Sitter du i rullestol eller ønsker å stå ved sandkassen kan du bare kjøre under ned i fruktsvingen og forbi kjøkkenhagen, eller du kan velge vegen som går forbi balansebuen. Der er gangvegen senket slik at man kan kjøre helt inntil og litt under sandkassen. Figur 9 viser en grov skisse av sandkassen med sitteplassen til høyre og kjøkkenhagen til venstre. 34

35 Balansebuen I dette området er det plassert ut store og små steiner, liggende tømmerstokker og betongrør. Her er det lagt opp til ulike aktiviteter som foregår oppå, under og inni de ulike elementene. Området er tilgjengelig fra gangveien, men det vil være vanskelig for rullere å kjøre inn i selve aktivitetsområdet. Noen vil nok likevel kunne bruke disse elementene avhengig av grad av funksjonshemming. Noen av elementene vil bli malt i ulike farger slik at de fremstår som en kunstnerisk installasjon. Dette for å pirre sansene samtidig som det gir nyttige kontraster for blinde og svaksynte. Fotografiene er fra sansehager.no. De viser eksempel på elementer som kan plasseres i balansebuen. 35

36 Klatre i jungelen I mellom vegetasjonen i jungelen skal det settes opp et klatrenett. Kun barnas fantasi setter grenser for hva klatrenettene kan være, f. eks. et tårn, en utkikkspost på et piratskip et telt eller noe helt annet. Denne typen klatrenett finnes i mange forskjellige størrelser og utførelser. De kan også suppleres med seter membraner, springmatter og hengebroer. Disse kan installeres i nettene og tilføre ekstra dimensjoner til leken, samt at det øker installasjonens fleksibilitet i forhold til brukerne. Nettene tilbyr noe for alle. Det er ikke bare et spennende lekeapparat, men også en skulptur. Det går en sti med fast gruset dekke fra hovedaksen og inn til klatrenettet. Foto fra ny barnehage ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I forgrunnen er det satt opp et klatrenett fra Kompan Produkter as, type Corocord. Fotograf: Ann Kristin Aalberg Figur 10 og 11 viser eksempler på to ulike Corocord klatrenett fra Kompan Produkter. 36

37 Akebakken På grunn av nivåforskjellen ved sklia er det mulig å få til en liten akebakke for de aller minste. Friområdene, som ligger i umiddelbar nærhet til denne lekeplassen, byr på mye terreng som kan gi spennende akebakker for det litt større barna. Løpebanen Ved den buede gangveiene på den halvdelen av lekeplassen som ligger mot sør skal det settes opp gjerde. På dette gjerdet skal det monteres ett håndtak i et spor, som gjør at en kan holde i håndtaket og løpe bortover gangveien. Dette kan gi en blind eller svaksynt muligheten til å løpe så fort en vil etter en fast kurs. Håndtaket vil også være morsomt for en liten pode som nettopp har lært seg å gå. Andre bruksmuligheter er det helt sikkert også, her er det bare fantasien som setter grenser. Belysning og merking Området skal ha god belysning, noe som øker uteplassens brukbarhet i ulike årstider. Lys og kraftige kontraster tiltrekker seg oppmerksomhet og forsterker synligheten i gangveier og ved de ulike elementene. Lekeapparatene er markert med farger som gir god kontrast til underlaget. Fargene i seg selv representerer en kontrast, og god belysning sikrer at fargesynet virker godt. Opplyste uteområder virker i tillegg kriminalitetsforebyggende. Ved endene av hovedaksen, ved overgang til fortau og side aksene (retningsforandring) er det valgt et avvikende belegg i farge og struktur som er lett å se og kjenne med føttene. Lyd Karakteristiske lyder, f.eks. fontene, langs atkomstvei kan være til hjelp for blinde slik at de bedre kan orientere seg. Det planlagt en vannskulptur som vil gi vannlyder midt i lekeplassen (ved soluret ). En blind vil hele tiden kunne orientere seg om hvor senter av lekeplassen er. Fra senter er det tydelige ledelinjer ut av lekeplassen og til de ulike aktivitetene. Dette vannlyd elementet vil også være ett populært lekeelement som er tilgjengelig også for rullere. Barn elsker vann og trenger det som ingrediens til matlaging i sandkassen og i skogen. Voksne føler behag ved lyden av rennende vann. Vannskulpturen vil bli utformet slik at det ikke kan være fare for drukning. 37

38 Beplantning (fruktsvingen, kjøkkenhagen, piletretunnelen, hekker, gressplenen, jungelen) Foto fra Sansehager.no som viser en tunell eller et rom laget av vegetasjon. Det endelige valget av beplantning er ikke foretatt, og dette vil bli gjort i samråd med fagkyndig. Vanlige allergene arter er bjørk, or, hassel, lind og gress. Busker med blomster som avgir sterk lukt, f.eks. syrin og hegg, bør også brukes med forsiktighet selv om de kan gi verdifull informasjon som smell marks for en blind eller svaksynt. Planen viser en del gressflater som heller ikke er heldig for allergikere. Jeg vil likevel holde fast ved dette valget da det vil være gressplener på de nærliggende boligtomtene. Ulempene dette vil påføre noen må veies opp mot de ulempene en gruset plass vil påføre brukerne av plassen i forhold til støv og estetikk. 38

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG Norge - universelt utformet 2025 2 Mål i kommuneplanen (visjoner?) Prinsippet for universell utforming skal ligge til grunn..

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Et samfunn

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 Karen-Anne Noer Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo, 7. desember 2017 Universell utforming

Detaljer

Universell utforming av skoler og barnehager

Universell utforming av skoler og barnehager Universell utforming av skoler og barnehager 1 UU Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Innholdet i foredraget:

Innholdet i foredraget: Universell utforming -kva, kvifor og kvorleis NKF Lillestrøm 30. oktober 2008 Husbanken, Region øst seniorarkitekt Maida Mulaosmanovic Innholdet i foredraget: 1. Definisjon, grunnleggende hensynet,. 2.

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Ergonomidagen 2008: Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Deltasenteret - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet Fokus mot mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Universell utforming Hjelpemidler i saksbehandlingen

Universell utforming Hjelpemidler i saksbehandlingen Universell utforming Hjelpemidler i saksbehandlingen Åse Røstum Norang Statens bygningstekniske etat Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Definisjon Utforming av produkter og

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 28.10.15 Hva menes med helse? Evne til å mestre hverdagens krav

Detaljer

Introduksjon til universell utforming

Introduksjon til universell utforming Introduksjon til universell utforming Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Ullensaker kommune Lillestrøm, 30. september 2013 «Norge universelt utformet 2025» Strategi Helhetlig og tverrsektoriell innsats

Detaljer

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Uttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende rikspolitiske retningslinjer for universell utforming.

Uttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Miljøverndepartementet Avd. for regional planlegging Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref: 200601042-CBS NHFs saksbehandler: Steinar Myrdal Dato: 13.3.2008 Uttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet Bygg og uteområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introvideo - 1:39 Gjennomgang av modulen Introduksjon Brukbarhet for alle Publikumsbygg og arbeidsbygninger

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler Karen-Anne Noer, Universell Utforming AS Akershus fylkeskommune Oslo, 29.11.2018. Universell Utforming AS Våre oppdrag omfatter kvalitetssikring

Detaljer

Universell utforming hva vil vi, hva må vi, hva gjør vi? Offentlige målsettinger, lover og regelverk.

Universell utforming hva vil vi, hva må vi, hva gjør vi? Offentlige målsettinger, lover og regelverk. Universell utforming hva vil vi, hva må vi, hva gjør vi? Offentlige målsettinger, lover og regelverk. 1 Om Deltasenteret BLD BUFdir 10 ansatte Brukerråd Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta

Detaljer

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1989: 2 Formål: «Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår» Siste endring av planloven (2008) 1: Prinsippet

Detaljer

Design for alle. hva, hvorfor og hvordan

Design for alle. hva, hvorfor og hvordan hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Norsk Designråds seminar 8. juni 2005 Ergonomi/Human Factors Institutt for industridesign Mastergrad Produktdesign Interaksjonsdesign Forskeropplæring Doktorgradsutdanning

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Introduksjon til satsingsområde. Planlegging for alle

Introduksjon til satsingsområde. Planlegging for alle Introduksjon til satsingsområde Planlegging for alle Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av de fysiske omgivelsene. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den

Detaljer

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Aust-Agder pilotfylke for universell utforming Regjeringens handlingsplan: Norge universelt utformet 2025 50 tiltak innen 4 prioriterte områder (bygg/anlegg,

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE

VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE Prosjekt Oslo/634808.1 13 A-125156 DEL 3: VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE ADRESSE G.NR./B.NR. RAPPORT DATO Uranienborgveien 22b/22d 213/424 07.02.2014 2/5 1. BAKGRUNN 1.1 Formål I forbindelse

Detaljer

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder Universell utforming et gode for oss alle 17.10.12 Asplan Viak as Asplan Viak er et av landets største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Vi tilbyr tverrfaglig rådgivning og analyser for offentlig

Detaljer

UTEOPPHOLDSAREAL VEDLEGG 11 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 11 UTEOPPHOLDSAREAL 1. Uteoppholdesareal og bygg 2 og 3 i BB4

UTEOPPHOLDSAREAL VEDLEGG 11 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 11 UTEOPPHOLDSAREAL 1. Uteoppholdesareal og bygg 2 og 3 i BB4 VEDLEGG 11 UTEOPPHOLDSAREAL Uteoppholdsareal er plassert sentralt, og det er tilstrebet å oppnå best mulig kvaliteter. Krav til kvalitet til uteoppholdsarealer oppfylles med god margin. De neste sidene

Detaljer

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Universell utforming- politikk og lovgivning Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Fra omsorg til rettigheter 1981 var FNs internasjonale år for funksjonshemmede med slagordet full deltagelse og likestilling

Detaljer

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune Tegning: Egil Bjørøen Opplegg Presentasjon Hvordan bruker vi programmet Byggesteiner for uu

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav?

Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav? Solveig Dale, rådgiver universell utforming Trondheim kommune, Trond Heggem, prosjektleder Asplan Viak Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav? Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

RETTSLIG GRUNNLAG SOM SIKRER LIKEVERD OG INKLUDERING. Advokat Anna Marion Persch 20. August 2019

RETTSLIG GRUNNLAG SOM SIKRER LIKEVERD OG INKLUDERING. Advokat Anna Marion Persch 20. August 2019 RETTSLIG GRUNNLAG SOM SIKRER LIKEVERD OG INKLUDERING Advokat Anna Marion Persch 20. August 2019 RETTSLIG GRUNNLAG - LOVVERK Plan- og bygningsloven TEK 17 Tilsyn: Plan- og bygningsmyndighet Veileder fra

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg

Detaljer

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe Hvordan planlegger vi en skole for alle? Karen-Anne Noer, Universell utforming AS Trondheim, 25. oktober 2017 Sentrum videregående

Detaljer

NORM FOR UTOMHUSANLEGG I SØR-ROGALAND

NORM FOR UTOMHUSANLEGG I SØR-ROGALAND Konferanse UU Rogaland fylkeskommune Stavanger 06.11.14 Eigersund Hå Time Klepp Sola Sandnes Randaberg Stavanger HVORFOR: Sikre tilfredsstillende kvalitet i utomhusanleggene Forutsigbarhet for krav til

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

Stedsutvikling og universell utforming

Stedsutvikling og universell utforming Stedsutvikling og universell utforming Frode Bakken, Statens vegvesen Region øst Scandic, Hamar, 30. november 2010 1985; Barrier Free Environments for Everyone, artikkel av Ron Mace Styringsdokumenter-

Detaljer

Universell utforming av uteområder krav og anbefalinger. Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla

Universell utforming av uteområder krav og anbefalinger. Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla Universell utforming av uteområder krav og anbefalinger Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla Hvorfor en standard? Ny plan- og bygningslov Diskriminerings og tilgjengelighetsloven Regjeringens handlingsplan

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Tanker om stedsutvikling

Tanker om stedsutvikling Tanker om stedsutvikling Rommet mellom husene og universell utforming Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt MNAL Piazza Del Campo, Siena, Italia 2 Sted borger - identitet 3 Hvorfor fungerer plassen? - Dimensjoner

Detaljer

Nye lover som politisk verktøy for universell utforming

Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Stian Rosenberg Søvik, rådgiver Rådet for likestilling av funksjonshemmede Nordland s. 1 Foto: Britt Sonja Olaussen Hva er universell utforming?

Detaljer

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Torggata 2 0181 Oslo www.universellutforming.org Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Oslo, 16. oktober 2014 Prosjekt Storgata, Son kommune Oppdragsgiver

Detaljer

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSPLAN Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 30.04.2009 1 Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune BESTEMMELSER Reguleringsplanen er datert: 30.10.2008 Siste revisjon

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

Universell utforming- opparbeidet uteareal Time kommune

Universell utforming- opparbeidet uteareal Time kommune Solveig Dale, rådgiver universell utforming, byplankontoret Universell utforming- opparbeidet uteareal Time kommune 17.10.2017 Foto: Carl-Erik Eriksson Mennesket i møte med omgivelsene Fremkommelighet

Detaljer

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming Erfaringer fra Malvik kommune: II. I. Universell utforming i et lederperspektiv Universell utforming i kommunale planprosesser - to sider av samme sak? 28.09.2006 Mål: - et inkluderende

Detaljer

Detaljregulering Mule boligfelt Planid L

Detaljregulering Mule boligfelt Planid L Levanger kommune Planid L2015008 Reguleringsbestemmelser 2015-11-19 Oppdragsnr. 5152061 Planforslag datert: 05.10.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 19.10.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt

Detaljer

Universell utforming av transportsystemet

Universell utforming av transportsystemet Universell utforming av transportsystemet Bryne 25 oktober 2012 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest -Fra nettsiden til Miljøverndepartementet Noen ulike hensyn inn i planleggingen

Detaljer

Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira

Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira Forord Dette tiltaket utføres på bakgrunn av oppfølgingsarbeidet med samordnet areal-

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Norm for utforming av lekearealer i.... 4 Kvaliteter Krav til innhold, plassering og utforming av lekearealer:...

Detaljer

På sporet til fremtiden!

På sporet til fremtiden! På sporet til fremtiden! Universell utforming 11. Mars 2015 Ski kommune på sporet til fremtiden! Mål: Ski - et fremtidig utstillingsvindu for universell utforming! Overordnede føringer: Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Deres ref; 05/ KEK Oslo,

Deres ref; 05/ KEK Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 0032 Oslo Deres ref; 05/1435-23 KEK Oslo, 15.09.06 Høring endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven ( TEK )

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Universell utforming Fellesmøte med brukerorganisasjonene Trondheim,

Universell utforming Fellesmøte med brukerorganisasjonene Trondheim, Solveig Dale, rådgiver universell utforming, byplankontoret Universell utforming Fellesmøte med brukerorganisasjonene Trondheim, 08.10.2016 Foto: Carl-Erik Eriksson Mennesket i møte med omgivelsene bevegelse

Detaljer