Siste Sjanse rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siste Sjanse rapport 2006-3"

Transkript

1

2 Ekstrakt Denne rapporten gir en statusbeskrivelse for biologisk mangfold-relaterte tema i Ski kommune per mai Siste Sjanse har på oppdrag fra Ski kommune sammenstilt naturtypeinformasjon, kartlagt ferskvannsobjekter, og kantsoner langs vassdrag. Lagt inn alle naturdata i databasen Natur2000. Rapporten gir også en kort fremstilling av skogkartleggingen som har pågått i 2005, og landskapsplanen som er laget på oppdrag fra Ski kommuneskoger. Nøkkelord Biologisk mangfold Akershus Ski kommune Naturtyper MiS Nøkkelbiotoper Restaureringsbiotoper Kantsoner Vilt Ferskvann Rødlistearter Landskapsplan ISSN: ISBN: Siste Sjanse rapport Tittel Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006 Forfattere Blindheim, T. Olsen, K.M., Klepsland, J. & Abel, K. Dato Antall sider 29 + vedlegg Økonomisk støtte Oppdraget er finansiert av Ski kommune. Intern kvalitetssikring Øystein Røsok Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord Denne rapporten er ment å gi en oppdatert oversikt over status for biologisk mangfoldrelaterte temaer i Ski kommune. Mange temaer har blitt oppdatert eller er nykartlagt i 2005 og Det kan derfor være litt vanskelig å få en fullgod oversikt. Når det gjelder naturtyper så bygger oppdateringene på eksisterende naturtyperapport fra 2000 (NIJOS rapport 06/2000). Alle forandringer når det gjelder lokalitetsoversikter, arealtall, verdisetting, lokalitetsnummerering m.m. vil bli dokumentert her. Det er i hovedsak resultatkapittelet og kapittelet med lokalitetsbeskrivelser som blir oppdatert. Lokaliteter som utgår fra materialet vil bli listet, men ikke være med i den videre statistikk og beskrivelser. For andre tema se sammendrag under og egne rapporter for enkelte av temaene. Forfatterne ønsker å rette en takk for godt samarbeid til miljøvernleder i Ski kommune Cecilie Bergmann og bestyrer av kommuneskogene Reidar Haugen. Vi håper at det store arbeidet som er blitt nedlagt for å dokumentere arealer som er særlig viktige for biologisk mangfold vil komme til nytte i den kommunale forvaltningen. Oslo 8. mai 2006

4 Sammendrag På oppdrag fra Ski kommune har Siste Sjanse i 2005 og 2006 utført flere oppdrag for å bedre kunnskapen om viktige biologisk mangfold-relaterte temaer i kommunen. Alle oppdrag foruten kartleggingen av biologisk mangfold i skog, er finansiert og ledet av kommunen alene. De ulike temaene som er behandlet og resultatene fra disse, er kort presentert under. Landskapsplan for kommuneskogen, skogkartlegginga og kantsonekartlegginga presenteres også i egne rapporter. I denne rapporten presenteres disse temaene kun summarisk. Skogkartlegging Ski kommune kartla biologisk mangfold i skog allerede i Disse registreringene var ikke heldekkende. Det registreringsmetodiske har utviklet seg mye på 10 år, og kompetanse hos registrantene har økt mye. Det ble derfor foretatt nye kartlegginger i Ca. 30 nye lokaliteter som ikke er kartlagt tidligere er registrert, ca. 10 gamle lokaliteter er fjernet som naturtyper da de hadde begrensede kvaliteter, mens ca. 25 lokaliteter har fått forandret grenser eller justert verdi og beskrivelse. Totalarealet med naturtypelokaliteter for hovednaturtype skog er 2781 daa. 9 (513 daa) lokaliteter er vurdert som svært viktige (A-verdi), 32 (829 daa) som viktige (B-verdi) og 39 (1439 daa) som lokalt viktige (C-verdi). Ferskvann Det har blitt kartlagt 29 nye naturtypelokaliteter knyttet til vann og våtmark i Antallet og arealet av lokaliteter innenfor hovednaturtypetype ferskvann/våtmark er henholdsvis 77 og 1148 daa. 53 (667 daa) av disse lokalitetene er vurdert som svært viktige (A-verdi), 10 (33 daa) som viktige (B-verdi) og 14 (448 daa) som lokalt viktige (C-verdi). Landskapsplan for kommuneskogen Landskapsplanen for Ski kommuneskoger gjeldende fra 30. januar 2003 er blitt oppdatert med tanke på å gjøre denne mer operasjonell for dem som bestyrer eiendommen. En rekke tema er blitt vurdert med tanke på dagens situasjon, målsetting, tiltak og konsekvenser av tiltak. Det er blitt utført en mangelanalyse med fokus på biologisk mangfold. Hvert enkelt bestand er blitt målsatt etter et eget system som angir om det skal være fokus på produksjon eller miljø, eller en mellomting mellom disse. Tema som friluftsliv og landskapsbilde er også trukket inn ved målsetting av bestand. Kantsonekartlegging Ski kommunes viktigste vann og vassdrag er blitt kartlagt med fokus på kantsonens betydning for biologiske verdier og utvekslingen av vann og mineral- og næringsstoffer mellom fastmark og åpent vann. Totalt 63 km med kantsoner har blitt kartfestet og fordelt i tre ulike behandlingsklasser. 31 (22 km) polygoner er klassifisert som inngrepsfri sone. 15 (13 km) polygoner er blitt tillagt en klasse hvor det er fokus på å opprettholde eller skape en flersjiktet kantsone, men hvor det er mulig å ta ut enkelttrær. 11 (28 km) er blitt klassifisert som skjøtselssone/restaureringssone. I de resterende områdene er ikke kantsone inntegnet. Dette er områder hvor det er landskap/friluftsliv som er de viktigste argumentene for å ivareta kantsonen. Oppdatert naturtypekart Oppdateringen av naturtypekartet bygger på eksisterende naturtyperapport fra 2000 (NIJOS rapport 06/2000). Alle forandringer når det gjelder lokalitetsoversikter, arealtall, verdisetting, lokalitetsnummerering m.m. er dokumentert. Eksisterende naturtyperapport beskriver totalt 181 lokaliteter med et samlet areal på 4168 daa. Status per i dag er 227 lokaliteter med et areal på til sammen 5864 daa.

5 Oppdatert viltdatabase Alle viltdata inklusive amfibielokaliteter er blitt lagt inn i en egen database (Natur2000) for håndtering av naturinformasjon. Innførte arter Totalt 47 lokaliteter med kjempebjørnekjeks er blitt lagt inn i Natur2000. Skoginteriørbilde fra barskogslokalitet i Ski. Det er lagt inn mer enn 300 bilder i databasen Natur2000

6 Innholdsfortegnelse 1. PROSJEKTDOKUMENTASJON OPPDRAG OG GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET TIDLIGERE REGISTRERINGER PRESENTASJON AV DELTEMAER SOM ER BEARBEIDET I METODE (NATURTYPER) HARMONISERING MELLOM MIS FIGURER OG NATURTYPER NUMMERERING AV LOKALITETER NATUR RESULTATER NATURTYPER Skog Ferskvann/våtmark Myr KANTSONEKARTLEGGING LANDSKAPSPLAN FOR SKI KOMMUNES SKOGER INNFØRTE ARTER VILTDATA RØDLISTEARTER I SKI KOMMUNE DISKUSJON VERDISETTING AV NATURTYPER FØR OG NÅ NYTT NATURTYPEKART FOR SKOG RØDLISTEARTER VEIEN VIDERE LITTERATUR VEDLEGG VEDLEGG I. STATUS GAMLE LOKALITETER VEDLEGG II. REGISTRERTE FERSKVANNSORGANISMER I VEDLEGG III, VILTLISTE VEDLEGG IV, KONTRAKT-FERSKVANN VEDLEGG V, NATURTYPEBESKRIVELSER... 47

7 1. Prosjektdokumentasjon 1.1. Oppdrag og gjennomføring av prosjektet Initiativet til en oppdatering av kartleggingen av biologiske verdier i skog ble tatt av Viken skogeierforening. Oppdraget ble formelt gitt Siste Sjanse av Viken og Landbrukskontoret i Follo og finansieringen har vært fordelt på tilskuddsmidler fra FM, bidrag fra Viken, samt rentemidler formidlet av Landbrukskontoret. Skogeierlaget, kommunen og fylkesmannens landbruksavdeling har i tillegg vært med i prosessen frem mot endelige kartavgrensninger av viktige naturtyper (MiS biotoper) i skog. Hele kommunene ble undersøkt for lokaliteter, og alle gamle lokaliteter ble prioritert undersøkt. Feltarbeidet ble i all hovedsak utført av Jon Klepsland, Kim Abel og Terje Blindheim i løpet av feltsesongen 2005 (Abel m. fl. 2006). Det ble brukt mellom 25 og 30 dagsverk i felt og ca. 20 dagsverk til databearbeiding på dette prosjektet. Kartleggingen av dammer og kantsoner, samt biologiske verdier knyttet til Morsavassdraget og Dalsbekken er finansiert og styrt av kommunen v/ miljøvernrådgiver. Totalt ca. 40 dammer ble undersøkt. Myrundersøkelsene og deler av kantsoneregistreringen ble gjort samtidig med skogkartleggingen. Kjell Magne Olsen har vært ansvarlig for det aller meste av kartleggingene på tema kantsoner, myr, vann og dammer. Kontrakten for ferskvannskartleggingen er presentert i vedlegg 4. Det er totalt brukt ca. 15 dagsverk i felt og 20 dagsverk til artsbestemmelser, rapportering og digitalisering på disse prosjektene. Alle data om spesielle naturtyper (dammer, myrer og deler av vann) er lagt inn i naturtypesystemet, mens kantsonetemaet er behandlet for seg i egen rapport (Olsen m. fl. 2006). Utarbeidelse av en landskapsøkologisk plan for kommuneskogen ble bestilt av kommuneskogens forvalter, Reidar Haugen, våren Feltarbeidet ble i all hovedsak samkjørt med skogkartleggingen i resten av kommunen, men noe ble også gjort separat. Det er skrevet en egen rapport på dette temaet og det henvises til denne for ytterligere opplysninger (Klepsland m. fl. 2006). Siste Sjanse har på vegne av Ski kommune bearbeidet all naturinformasjon som kommunen sitter på, og som ble kartlagt i 2005 for innleggelse i databaseprogrammet Natur2000. Dette arbeidet har blitt gjort parallelt med annen rapportering på de andre prosjektene. Siste Sjanse har ikke hatt mulighet til å kvalitetsikre datasettene på vilt og innførte arter som er importert fra regneark gitt oss av kommunen. Se kort oversikt over alle temaer i tabell 1, kapittel Tidligere registreringer De viktigste tilfangene til naturtypekartet som ble laget i 2000 var nøkkelbiotopregistreringer i skog fra 1996 (Siste Sjanse), og de registreringer som ble utført i forbindelse med naturtypekartlegginen i (Stokland 2000). Det fantes noe informasjon om amfibier (Leif Åge Strand), karplantefunn og en del på øyenstikkere (Hans Olsvik). Data fra disse kildene har blitt brukt i registreringene, og så mange som mulig av disse er kvalitetssikret i felt under feltarbeid i Siste Sjanse rapport , side 6

8 1.3. Presentasjon av deltemaer som er bearbeidet i I tabellen under er de ulike oppdragene skissert kort, og det er gjort rede for hvor resultatene er presentert. Noen av prosjektene er presentert i egne rapporter, mens en kort oppsummering er presentert i denne statusrapporten. Tabell 1. Oversikt over de ulike tema som er behandlet i denne rapporten Oppdrag Oppdragsgiver Dokumentasjon Kommentar Skogkartlegging Viken skogeierforening og Landbrukskontoret i Follo Ferskvannskartlegging av dammer og vassdrag Oppdatering av naturtypekartet Utarbeide Landskapsplan for kommuneskogene Ski kommune Ski kommune Ski kommuneskoger v/ Reidar Haugen Egen rapport til Viken (Abel m. fl. 2006), samt kort resultatpresentasjon i denne rapport. Resultater presenteres i denne rapporten (2006). Resultater presenteres i denne rapporten (2006). Egen rapport (Klepsland m. fl. 2006), samt kort resultatpresentasjon i denne rapport. Kantsonekartlegging Ski kommune Egen rapport (Olsen m. fl. 2006), samt kort resultat presentasjon i denne rapport. Innleggelse av naturdata i ny database Ski kommune En oversikt over databasens totale innhold presenteres i denne rapport. Nye lokaliteter overføres til naturtypekartet. Enkelte gamle naturtyper som er kvalitetssikret utgår fra kartet. Alle data overføres til naturdatabasen Natur2000. Oppdatering av naturtyperapporten (Stokland, 2000) med ny statistikk, lokalitetslister m.m. Alle viktige naturtyper i kommuneskogen legges inn i Natur2000 Eget karttema er laget for de største vann og vassdrag i kommunen. Vilt Naturtyper Bildedokumentasjon Rødlistearter Innførte arter Siste Sjanse rapport , side 7

9 2. Metode (naturtyper) 2.1. Harmonisering mellom MiS figurer og naturtyper Det har vært en målsetting at resultatene fra skogkartlegging som er gjennomført med DNs metode for kartlegging av naturtyper (DN 1999) og Landbruksdepartementets metode "Miljøregistrering i skog" (heretter kalt MiS) (Baumann et. Al 2000), skal harmoniseres. For å forhindre tap av viktige data under veis i prosessen fram til et sluttresultat, er harmoniseringsarbeidet blitt gjort i forbindelse med feltarbeidet. For en mer utfyllende forståelse av hva som ligger i harmonisering mellom MiS og naturtyper henvises det til rapporten: Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumentasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen (NIJOS og DN 2004). Under MiS kartleggingssluttfase er det på bakgrunn av innspill fra grunneierne gjort en avveining mellom biologiske- og økonomiske verdier knyttet til de enkelte lokaliteter på en eiendom. I denne prosessen kan lokaliteter som opplagt er viktige naturtyper bli frigitt til ordinær hogst. Ski kommune var til stede på utvalgsmøtet og bestemte seg for følgende strategi for hvilke MiS biotoper som skal være naturtyper i kommunens naturtypekart: 1. Alle MiS-nøkkelbiotoper som velges inn er Naturtyper. 2. Alle registrerte lokaliteter med A og B-verdi er Naturtyper i Kommunens kart, også de som frigis. 3. Alle lokaliteter med C-verdi som ikke er i skog er Naturtyper i Kommunens kart. 4. Alle lokaliteter med C-verdi i skog som frigis er ikke naturtyper i kommunens kart 2.2. Nummerering av lokaliteter I forbindelse med at en ny database (Natur2000) for håndtering av naturinformasjon tas i bruk i kommunen har det vært nødvendig å foreta en opprydding i bruken av lokalitetsnumre for naturrelaterte tema. Under er de nye intervallene for ulike temaer listet. Naturtypedata fra registreringen i 2000: Nye naturtyper: Viltregistreringer: Innførte arter: Kantsoner: 00- Gamle naturtypelokaliteter som har fått forandret grenser, verdi og beskrivelse beholder sitt gamle nummer. Alle nye naturtyper registrert etter 2000 får nytt nummer. Lokalitetsnummer på gamle naturtypelokaliteter, som utgår etter at de er vurdert på nytt, utgår for å unngå misforståelser. For gamle lokaliteter (NIJOS rapport 2000) hvor det har skjedd forandringer er disse logført i en egen liste (Vedlegg 1). Viltlokaliteter som overlapper 100 % med naturtypelokaliteter får nummer som naturtypelokaliteten. Dette gjelder særlig dammer, avgrensede løvsuksesjoner og viktige bekkedrag. Siste Sjanse rapport , side 8

10 2.3. Natur2000 Ski kommune har i 2006 gått over til en ny database for håndtering av naturinformasjon. Nedenfor er databasen beskrevet i korthet og noen av de viktigste funksjonene diskutert. Valg av naturtype En del biotoper inneholder ofte mange ulike naturtyper. Det vil da være et problem å velge hvilken naturtype som skal angis for lokaliteten. Kriteriene som er brukt for utvelgelse av naturtype i en heterogen biotop, er i hovedsak dominansforhold og verdien av de ulike typene som er representert. Areal Fordi alle biotopene skal digitaliseres og vises med areal på kart er det ikke lagt inn noen opplysninger om areal i basen. Beskrivelse/kommentar I kommentarfeltet er det angitt en beskrivelse av vegetasjon og naturtilstand, samt en vurdering. Gjennom beskrivelsen skal det framgå hvilke verdier som finnes, og på hvilket grunnlag biotopen er utvalgt som lokalt viktig, viktig eller svært viktig. Alle relevante referanser skal framgå her. Informasjon fra rapporter er sterkt forkortet og forenklet. For mer utførlig informasjon vises det til kilden. Informasjon om nasjonalt rødlistede arter samt spesielle indikatorarter er lagt inn i de ulike artsregistrene. Når det ikke står angitt litteraturreferanse, er informasjonen fremkommet gjennom naturtypekartleggingen. I feltet Kort beskrivelse til rapporter, er det gitt en kortversjon (max 256 tegn) hvor de mest essensielle opplysningene fra beskrivelse-/kommentar-feltet er gjengitt. Kortversjonen egner seg til eksport til andre databaser og GIS systemer. Vernestatus I denne posten er det enkelt angitt hvilken vernestatus de enkelte lokalitetene har i dag. De fleste nøkkelbiotopene i skog har ingen vernestatus, mens reservatene har det. Enkelte områder er under utredning for vern, mens andre igjen har en egen planstatus gjennom kommuneplanen. Trusler Her er angitt hvilken utvikling som kan være med på å ødelegge de kvalitetene som biotopen har i dag. De vanligste truslene er skogbruksdrift, opphør av beite, grøfting eller nedbygging. Skjøtsel og hensyn Her angis opplysninger om forslag til skjøtsel av området. Det kan også være vist til litteratur som tar opp problematikken mer utførlig. Angivelser for buffersoner rundt kontinuitetsbiotoper i skog er også angitt her. Eventuelle buffersoner er ikke avmerket på kartet. Område De fleste lokaliteter er plassert i ett eller flere områder. Dette er gjort for enkelt å kunne søke ut de lokaliteter som befinner seg innenfor en enhetlig del av kommunen, for eksempel Kommuneskog eller Ski-nord for lokaliteter som er knyttet til disse to områdene. Forvaltningsenhet Siste Sjanse rapport , side 9

11 For hver lokalitet kan det være angitt en eller flere forvaltningsenheter. Enhetene er ikke alltid forvaltningsrelevante, men skal bidra til å systematisere lokaliteter i databasen. Følgende forvaltningsenheter er benyttet. Skjøtselsbetinget biotop Videre undersøkelser ønskelig Viltbiotop Inndelingen er et hjelpemiddel for sortering av lokaliteter uavhengig av geografisk beliggenhet og naturtypetilhørighet. Kommunen bør fortsette arbeidet med å finne frem til et sett med forvaltningsenheter som er formålstjenlige for bruken av dataene. Nye forvaltningsenheter kan opprettes permanent eller midlertidig for å få en ryddig behandling av lokalitetsdataene. Artsregistrene I registrene for karplanter, vilt og spesielle arter er de rødlistede artene og arter som er brukt som signalarter ført opp. Vanlige arter er, med unntak av karplanter (arter som indikerer rike skogtyper er lagt inn), som regel ikke lagt inn. Artslister for vilt ligger i viltbasen. Kommentarfeltet i registeret for spesielle arter inneholder informasjon om hvor dataene stammer fra dersom de ikke er funnet i arbeidet med prosjektet, samt informasjon om forekomst på lokaliteten. Sensitive data Enkelte data bør være unndratt offentlighet, jf. offentlighetsloven 5 og 6, pkt 2c. Dette kan gjelde sensitive artsopplysninger, hekkelokaliteter for truede fuglearter (f.eks. hønsehauk) eller vokseplasser for orkidéer. Når det gjelder funn av sjeldne arter, kan en restriktiv offentlighetspolitikk være både heldig og uheldig, og det må utvises et skjønn før data frigis. Ved hemmeligholdelse er det vanskeligere å kontrollere hva som skjer med populasjoner av sjeldne plantearter (Høiland & Wergeland Krog, 1999). Sårbare forekomster risikerer å bli utsatt for tilfeldig negativ påvirkning eller ødeleggelse dersom de holdes hemmelig for de som bruker og forvalter arealet hvor forekomsten finnes. På den andre side kan offentlighet bety fare for ulovlig innsamling til private samlinger. Datanøyaktighet Enkelte opplysninger om spesielle arter er hentet fra offentlige herbarier og litteratur. Mange arter er angitt med 1 km nøyaktighet i herbariematerialet, uten videre geografisk angivelse. Slike artsfunn er vurdert, men som regel ikke inkludert i prosjektet som egne lokaliteter. Artene må forvaltes der de faktisk finnes. Dersom en ikke vet rimelig nøyaktig hvor en art er funnet, er informasjonen kun interessant som opplysning for artens utbredelsesområde og voksested, men den er vanskelig å bruke i forvaltningssammenheng. Oppsøkende feltarbeid kan være vanskelig hvis nøyaktigheten og beskrivelsen av funnsted er dårlig. Vurdering Graden av dokumentasjon er høyst forskjellig fra lokalitet til lokalitet. Noen er godt undersøkt av flere observatører, mens informasjonsmengden for andre lokaliteter er liten. Under posten vurdering er det mulig å angi hvor godt lokaliteten er undersøkt (godt-, middels-, noe- og ikke undersøkt). Det er mulig å bruke denne kolonnen som en pekepinn om hvor videre undersøkelser bør rettes. Dersom lokaliteten er undersøkt i felt i forbindelse med naturtypekartleggingen, har vi vanligvis angitt lokaliteten som middels undersøkt. Siste Sjanse rapport , side 10

12 3. Resultater I dette kapittelet presenteres status for de ulike kartlagte tema. For en fullstendig oversikt over tema skog, kantsoner og landskapsplan for kommuneskogen, se egne rapporter Naturtyper Det er per registrert 227 (181 i 2000) naturtyper i Ski kommunes naturdatabase, Natur2000. Lokalitetene utgjør et samlet areal på 5864 daa (4168 daa i 2000). Av dette er ca. 500 daa rene vannflater. Fordelingen av hovednaturtypene er vist i tabell 2 under. Skog er den hyppigste registrerte hovednaturtypen med det klart største arealet. For å sammenligne med tidligere data se tidligere naturtyperapport (Stokland, 2000). Tabell 2. Viser fordelingen av hovednaturtyper på antall og areal. Hovednaturtype Antall Areal (daa) Snitt (daa) Ferskvann/våtmark ,9 Kulturlandskap Myr ,2 Skog ,7 Totalt ,8 Til sammen ble 69 lokaliteter klassifisert som svært viktig, 83 ble klassifisert som viktige, mens 75 ble klassifisert som lokalt viktige. Det var store variasjoner mellom naturtypene med hensyn til hvor stor andel som falt i de ulike verdiklassene. For naturtypen dammer ble hele 47 av 60 lokaliteter klassifisert som svært viktige. Dette skyldes i stor grad de mange dammene hvor det var påvist salamander eller rødlistede øyenstikkere. For hovednaturtypen skog er kun 9 av 80 lokaliteter klassifisert som svært viktige. Naturtypene Dammer og urskog/gammelskog er de hyppigst registrerte naturtypene i kommunen. Dersom man tar arealet i betraktning er myr, naturbeitemark og viktige bekkedrag også viktige i kommunen. Fordelingen av svært viktige, viktige og lokalt viktige lokaliteter er ganske lik når en ser på antall, men med noe overvekt av lokalt viktige lokaliteter når en ser på areal (se tabell 2 og figur 1. under). For en oversikt over lokalitetenes geografiske fordeling i kommunen, se figur 2. Tabell 3. Viser fordelingen av registrerte naturtyper på antall, areal og verdier. Verdivurderinger: A - svært viktig, B viktig, C lokalt viktig. Naturtype Antall A- verdi B- verdi C- verdi Areal (daa) Andre viktige ,3 forekomster Artsrike veikanter ,5 Bekkekløfter ,1 Dammer Fuktenger ,4 Gammel lauvskog ,7 Gråor-heggeskog ,6 Hagemark ,1 Intakt høgmyr ,4 Intakt lavlandsmyr ,3 Naturbeitemark ,2 Siste Sjanse rapport , side 11

13 Parklandskap 1 1 1,6 Rik edellauvskog ,2 Rike ,8 kulturlandskapssjøer Rikere sumpskog ,4 Rikmyr Slåttemyr 1 1 2,2 Småbiotoper 1 1 4,5 Store gamle trær ,1 Urskog/gammelskog ,1 Viktige bekkedrag ,8 Totalt ,3 Naturtypene annen type ferskvann/våtmark og annen type kulturlandskap som var registrert tidligere er nå erstattet av Andre viktige forekomster eller Naturbeitemark. Noen av disse lokalitetene er også slettet da de ikke oppfylte kriteriene for å være naturtyper eller de var mangelfullt dokumentert. For mer informasjon om hver enkelt lokalitet se vedlegg 5. A B C 38 % Verdifordeling, areal 26 % A B C 33 % Verdifordeling, antall 30 % 36 % 37 % Figur 1. Viser den relative fordelingen av hovednaturtyper på areal og antall Siste Sjanse rapport , side 12

14 Figur 2. Viser den geografiske fordelingen av hovednaturtyper i Ski kommune (mai 2006) Siste Sjanse rapport , side 13

15 Skog Ved en gjennomgang av naturtypen skog i 2005 ble det registrert en rekke nye skoglokaliteter. De eksisterende lokalitetene ble kvalitetssikret og grenser, verdi og beskrivelse ble gjennomgått på nytt. De aller fleste skoglokalitetene ble beholdt som naturtyper, men noen ble også vurdert til ikke å ha naturtypekvaliteter etter DN-håndbok Andre igjen ble vurdert til å kunne erstattes av skogområder med lignende kvaliteter. Kommuneskogen har f. eks. fått økt sitt areal med gran- og furuskoger som tidligere hadde større avgrensninger på privat grunn. Totalt sett har antall skoglokaliteter økt fra 61 til 80 lokaliteter og arealet fra 1530 daa til 2781 daa. For en mer utfyllende beskrivelse av skogkartleggingsprosjektet fra 2005 henvises til egen rapport som vil foreligge i løpet av Bildet viser frodig gråor-heggeskog i på rik leire under marin grense. Foto: Jon Klepsland Ferskvann/våtmark Totalt ble i overkant av 40 dammer/vannhull kartlagt. I forbindelse med undersøkelser feltsesongen 2005 ble det totalt kartlagt 29 nye naturtypelokaliteter under hovednaturtypen ferskvann/våtmark. Av de 29 lokalitetene tilhører 5 naturtypen evjer, bukter og viker, mens henholdsvis en er sortert under viktige bekkedrag og 23 under dammer. Hele 18 av de 29 naturtypelokalitetene er verdisatt som svært viktige (A-verdi). 2 som viktige (B-verdi) og 9 som lokalt viktige (C-verdi). Den store andelen høyt verdisatte lokaliteter skyldes funn av stor og liten salamander, samt flere rødlistede øyenstikkere og andre invertebrater. En total oversikt over registrerte arter i Ski er gitt i vedlegg 2. I tillegg til de 29 nyregistrerte lokalitetene ble en rekke eldre lokaliteter kvalitetssikret. Dette medførte at grenser er blitt justert, kjennskapen til arter er forbedret og verdien av lokalitetene vurdert på nytt. Siste Sjanse rapport , side 14

16 Ski inneholder mange spennende ferskvannsforekomster, med både sjeldne og rødlistede arter. Totalt 494 enkeltfunn av ferskvannsdyr ble registrert i 2005, fordelt på 143 arter. I undersøkelsene ble det funnet 13 rødlistede arter: 11 dyr (hvorav slåpetornstjertvinge og dvergspett ikke er knyttet til ferskvann) og to karplanter. Dyrene fordeler seg på 46 enkeltfunn (dvs. kombinasjoner av art og lokalitet); inkl. to funn av den direkte truete arten stor salamander, hele 17 funn av den sårbare liten salamander, fire funn av den sårbare sørlig høstlibelle og ett funn av den sårbare buksvømmeren Paracorixa concinna. Blant karplantene finner vi sju funn av de to artene stor andemat og nikkebrønsle, begge hensynskrevende. Så å si alle rødlisteartfunnene er gjort i dammer. I tillegg ble det gjort to funn av svevemyggarten Chaoborus pallidus, en art som ble funnet første gang i Norge i De to dammene hvor arten ble funnet i Ski er nokså forskjellige, og også forskjellige fra lokalitetene på Jeløya i Moss, så arten er sannsynligvis mer utbredt i regionen enn det antallet funn til nå skulle tilsi. Det ble også funnet tre larver av døgnfluearten Electrogena affinis i Dalsbekken mellom Furuset og Oppegårdsvegen. Denne arten ble funnet som ny for Norge i 2004 (Askerelven og en sidebekk til denne, Asker kommune, samt noen ennå ikke helt verifiserte funn fra Kråkstadelva i Ski). Flere av dammene som er inntegnet på kommunens kartverk er i dag ikke lenger funksjonelle som dammer (enten er de helt borte, eller de er så gjengrodd at en opprensking er nødvendig). Det er imidlertid et stort antall større og mindre dammer som fremdeles er helt uutforsket, og mange av disse vil sikkert inneholde interessante flora- og faunaelementer. En undersøkelse av disse bør prioriteres. Dammer/vannhull som ble undersøkt, men som ikke kvalifiserte til naturtypelokaliteter: Dam og sølepytt sør for Ramstad, ved ny veg: nesten gjenfylt og ødelagt Dam ved Bjerkås, like ved Langhus hagesenter: tørr, men periodevis vannfylt ifølge eier. Dam på Bonndalsåsen, tørr og vegetasjonsfylt, men har sannsynligvis et lite vannspeil i regnperioder. Pytt ved Karlsrud lille, bitteliten pytt med anoksiske forhold. Ingen vegetasjon. Dam vest for Greverud nordre, nesten gjenvokst og med anoksiske forhold. Bør graves opp. Dammen sør for Greverud kan også godt graves opp, i alle fall deler av den Siste Sjanse rapport , side 15

17 Smaragdøyenstikker (Cordulia aenea) ved Lille Bru. Foto: Kjell Magne Olsen Våtmarker ved Holetjern. Foto: Kjell Magne Olsen Siste Sjanse rapport , side 16

18 Dam ved Kråkstadveien 18. Her lever bl. a. den rødlistede arten sørlig høstlibelle (Sympetrum vulgatum). Foto: Kjell Magne Olsen Myr I forbindelse med oppdateringen av naturtypekartet ble det gjort en øvelse for å fange opp myrer som tilfredstilte kravene til DN-håndbok (revidert utgave). Den sier at alle rimelig intakte lavlandsmyrer over 5 daa i boreonemoral sone og over 50 daa i sørboreal vegetasjonssone skal ha A-verdi som viktig (B-verdi). Høymyrer av alle størrelser skal haverdi som svært viktig sammen med alle annen intakt myr i nemoral- og boreonemoral sone. I Ski finnes noen ganske intakte høymyrer av ganske stor størrelse i områdene rundt Nærevann. Disse er gitt verdi som svært viktige dersom de har vært rimelig intakte. I barskogssonen (over marin grense og i overgangen mellom borenemoral- og sørboreal vegetasjonssone) har alle rimelig intakte myrer blitt skilt ut som naturtyper med verdi B eller C. Totalt 100 myrer ble vurdert, men ut fra størrelse og påvirkning ble kun 19 av disse ble beskrevet som naturtypelokaliteter. Stor grad av grøfting er den viktigste årsaken til ødeleggelse av myr i Norge, Ski kommune er intet unntak fra dette, noe undersøkelsen viser, se figur 3 under. Siste Sjanse rapport , side 17

19 2 1 3 Figur 3. Ortofotoet viser oversikt over et område i Ski, som tidligere har bestått av mye myr. Det er nå bare myra, merket 1, som er rimelig intakt. Område 2 og 3 har mistet sine kvaliteter som myr etter grøfting, veibygging m.m Kantsonekartlegging I forbindelse med ferskvannskartleggingen og skogkartleggingen i 2005 ble kantsoner langs et utvalg vann og vassdrag vurdert. Det har vært særlig fokus på Morsvassdraget, men Dalsbekkvassdraget er også undersøkt. Totalt 63 km med kantsoner har blitt inntegnet på digitale kart og angitt i forskjellige forvaltningsklasser. Vi har foreslått kantsoner hvor inngrep ikke er ønskelig, kantsoner hvor det bør opprettholdes et tresjikt med trær i alle aldersklasser og kantsoner hvor det er ønskelig med aktiv skjøtsel i form av beite eller slått. Vi har også pekt på en del bekkestrenger i aktivt brukt åkerlandskap hvor det er ønskelig å få etablert en kantsone som i dag nesten er fraværende. I områder hvor naturtyper av hovedtype Ferskvann/våtmark dekker større vann og kantsoner har som regel ikke blitt tegnet inn egne kantsoner. Unntaket er områder hvor kantsonene er mer omfattende enn naturtypen. På slike steder går ofte kantsonen også inn i naturtypen og vi får et overlapp. Kantsonetemaet og naturtype knyttet til ferskvann utgjør totalt sett de arealene som det er viktig å ha et spesielt fokus på ved forvaltning av vann og kantsoner langs vann. Figur 4 viser et utsnitt av kantsoneog naturtypetemaet i et område. For mer utfyllende lesning om kantsonekartleggingen i Ski kommune henvises det til egen rapport på dette temaet (Siste Sjanse rapport 2006). Siste Sjanse rapport , side 18

20 Symbolforklaring Vann Kantsoner 1 Urørt 2 Sjiktet kantsone 3 Aktiv skjøtsel Figur 4. Viser de tre forskjellige kantsonetemaene som er kartlagt i prosjektet.

21 3.3. Landskapsplan for Ski kommunes skoger I forbindelse med skogkartleggingen i 2005 ble det utført tilleggsregistreringer i Ski kommunes skoger med tanke på å lage en revidert utgave av landskapsplanen for eiendommen. I henhold til Levende Skog sin standard skal alle eiendommer over daa ha en slik plan. Målsettingen for arbeidet har vært å lage en plan som forsøker å målsette hvert enkelt bestand i henhold til ulike tiltakstyper. Det kan være at bestandet anbefales å stå urørt, at det skal gjennomhugges med spesielle hensyn til løv, furu eller granskog eller at det kun skal tas generelle hensyn i henhold til LS standard, se figur 5 under. Som bakgrunn for målsettingen av bestand eller grupper av bestand har vi tatt utgangspunkt i en modell som prøver å anskueliggjøre hvor stor andel av ulike skogtyper som naturlig bør finnes på eiendommen. Dersom kommuneskogen på lang sikt skal klare å ivareta det biologiske mangfoldet som naturlig hører hjemme her, er det viktig at man legger grunnlaget for å få frem tilstrekkelig mengde med gammel løv- og barskog. Det har vist seg at eiendommen har svært lite gammel skog og død ved i dag. Dette er elementer som mange tusen skoglevende arter er avhengige av og som forekommer i naturskoger. For mer utfyllende lesning om landskapsplan for Ski kommuneskoger henvises det til egen rapport (Siste Sjanse rapport 2006). Grov granskog nordøst i kommunseskogen. Den rødlistede vedboende soppen tømmernettsopp (Serpula himantioides) ble funnet i dette området. Siste Sjanse rapport , side 20

22 Symbolforklaring Stier/løyper Turmål PF4 Fokus variasjon PF3 Fokus løv PF2 Fokus gran Trekkveier PF1 Fokus furu Viltlokaliteter PG Generelle hensyn MU Ikke hogst Myr PF5 Sump/myr Figur 5. Viser utsnitt av kommuneskogen med målsatte bestand, viltlokalitet, trekkvei, stier og friluftsmål.

23 3.4. Innførte arter Totalt 47 lokaliteter med den introduserte arten kjempebjørnekjeks er lagt inn i databasen Natur2000. Det er lagt inn bilder av de fleste lokalitetene. Det er lagt inn informasjon i karplanteregisteret angående bekjempelsestiltak som har skjedd på hver enkelt lokalitet. Det er opprettet en ny post per lokalitet for hvert av årene hvor bekjempelse har pågått. Ivar Holtan har laget en egen rapport i forbindelse med bekjempelse av kjempebjørnekjeks i kommunen (Holtan 2005). Bildet viser bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs blåveisbekken ved Hebekk skole. kommune. Foto: Ski 3.5. Viltdata Kommunen har de siste årene hatt et eget viltdatasett. Disse dataene er nå overført til databasen Natur2000. Salamanderlokaliteter har tidligere kun sortert under naturtypedatsettet i Ski kommune. I henhold til vilthåndboka er disse lokalitetene nå også lagt inn i viltdatasettet. Totalt 233 viltlokaliteter er registrert i basen med tilhørende 282 artsopplysninger, se vedlegg 3. Dvs. at de aller fleste viltlokalitetene kun har knyttet èn viltobservasjon til seg. Figur 6 viser den geografiske spredningen av viltdataene. Foruten amfibiedammene har viltlokalitetene ikke vært navnsatt tidligere. Dette er heller ikke gjort nå, og må gjøres dersom man ønsker navn på alle lokalitetene. Det er også viktig at viltdatasettet gjennomgås og kvalitetsikres før dataene kobles mot kartene. Kvalitetssikring av viltdataene har ikke vært en del av Siste Sjanses oppgaver i 2005/06. Siste Sjanse rapport , side 22

24 Figur 6. Viser den geografisk fordeling av viltdata i Ski kommune. Siste Sjanse rapport , side 23

25 3.6. Rødlistearter i Ski kommune Rapporten til NIJOS fra 2000 gir en oppsummering av rødlisteartsfunn gjort i Ski frem til da. I den oversikten ble også arter som ikke kunne knyttes til noen bestemt og avgrenset lokalitet tatt med. Tabell 4 nedenfor viser hvilke rødlistearter som er funnet i en av de avgrensede naturtyper eller viltlokaliteter og hvor mange lokaliteter de er funnet på. Totalt 42 rødlistede arter er registrert på til sammen 114 lokaliteter. De aller fleste lokaliteter (69) har kun ett funn av en rødlisteart, kun to lokaliteter har funn av 6 eller flere rødlistearter, se tabell 5. Tabell 4: Rødlistearter i ski. I nest siste kolonne vises antall lokaliteter arten er funnet på (Res=Reservat). Gruppe Rødl- Norsk navn Latinsk navn Lokaliteter Status iste Bladmoser DM Grønsko Buxbaumia viridis 1 Karplanter DC Solblom Arnica montana 4 I tilbakegang DC Nikkebrønsle Bidens cernua 2 DC Stautstarr Carex acutiformis 1 Usikker V Kjempesoleie Ranunculus lingua 1+Res Usikker DC Stor Andemat Spirodela polyrhiza 5+Res DC Myrstjerneblom Stellaria palustris Res DC Myrtelg Thelypteris palustris 1 Usikker DC Vårvikke Vicia lathyroides 1 Usikker Sopp DC Begerfingersopp Clavicorona pyxidata 2 DC Duftskinn Cystostereum murraii 1 R Orerørsopp Gyrodon lividus 1 DC Okerporekjuke Junghuhnia luteoalba 1 DC Narrepiggsopp Kavinia himantia 2 E Urskogskjuke Perenniporia subacida 1 E Eggegul kjuke Perenniporia tenuis 1 DC Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus 18 DC Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus 1 DC Rynkeskinn Phlebia centrifuga 2 V Gallestorpigg Sarcodon fennicus 1 DC Tømmernettsopp Serpula himantioides 1 Muslinger V Elvemusling Margaritifera margaritifera 1 Usikker Storkreps DC Edelkreps Astacus astacus 3 Usikker Teger DM Hydrometra gracilenta 5 V Paracorixa concinna 1 Øyenstikkere R Armert blåvannymfe Coenagrion armatum 5 R Kongeøyenstikker Cordulegaster boltoni 2 R Stor torvlibelle Leucorrhinia pectoralis 4 V Blå bredlibelle Libellula depressa 3 E Gulflekket metalløyenstikker Somatochlora flavomaculata 1 R Gulvinget høstlibelle Sympetrum flaveolum 4 V Blodrød høstlibelle Sympetrum sanguineum 9 R Sørlig høstlibelle Sympetrum vulgatum 11 Amfibier E Stor salamander Triturus cristatus 13 V Liten salamander Triturus vulgaris 50 R Spissnutet frosk Rana arvalis 9 Fugl V Hønsehauk Accipiter gentilis 7 R Fiskeørn Pandion haliaetus 3 DM Piggsvin Erinaceus europaeus 1 DM Nattravn Caprimulgus europaeus 2 V Vendehals Jynx torquilla 5 Skjellbærende øgler V Slettsnok Coronella austriaca 1 Usikker Siste Sjanse rapport , side 24

26 Tabell 5: Tabellen viser fordelingen av rødlisteartfunn (ulike arter) på lokaliteter. Tabellen viser at det på fire lokaliteter er funnet fire rødlistearter. Antall Rødlistefunn lokaliteter Siste Sjanse rapport , side 25

27 4. Diskusjon 4.1. Verdisetting av naturtyper før og nå Naturtypekartleggingen som ble gjennomført i Ski kommune i var den første som ble gjort i Akershus. Man hadde lite erfaringsgrunnlag fra tilliggende kommuner med tanke på eksisterende kvaliteter for ulike naturtyper. Seks år senere har vi en meget god oversikt over eksisterende kvaliteter og vi har hatt lang trening i å bruke håndboka som DN har lagt til grunn for registreringene. Av denne grunn har en del lokaliteter fått tillagt nye verdier. I 2000 fikk alle lokaliteter med rødlistefunn, uansett rødlistekategori, verdi som svært viktig (A-verdi). Her har vi nå fulgt DN-håndbokas presisering at dette gjelder kun for de høyeste rødlistekategoriene (Direkte truet, Sårbar og Sjelden). Lavere kategorier gir verdi som viktig (B-verdi). Når det er snakk om funn av forholdsvis vanlige rødlistearter i ellers dårlig utviklede lokaliteter, har vi noen ganger gitt lavere verdi enn artsfunnet skulle tilsi. En del lokaliteter som enten hadde svært mangelfulle beskrivelser, eller det sto klart at kvalitetene for biologisk mangfold ikke var spesielle, er tatt ut av materialet. En rekke viktige bekkedrag som var beskrevet i rapporten, men ikke tatt med på kartene, er ikke lagt inn i databasen. Det er i praksis mange steder at dammer med kun liten salamander gis B-verdi til tross for at den er rødlistet som sårbar. I Ski har vi nå konsekvent fulgt boka slavisk og gitt A-verdi for slike dammer. Den reviderte naturtypehåndboka sier at intakte dammer med særlig stor artsrikdom kan få A-verdi. Det er altså ikke noen nødvendighet at rødlistearter er påvist. Det er viktig å presisere her at det er en rekke andre forhold enn funn av salamander som har vært utslagsgivende for verdisetting av dammene Nytt naturtypekart for skog Mye ny kunnskap om skog i regionen, bedre kompetanse hos registrantene og usikkerhet om hvor dekkende de gamle undersøkelsene var, gjorde det fornuftig å kartlegge naturtyper i skog på nytt, 10 år etter de første registreringene. De aller fleste av de tidligere registrerte lokalitetene er også blant de viktigste skoglokalitetene i Ski i dag. Noen få lokaliteter er ikke blitt prioritert utvalgt på nytt, mens mange nye har kommet til. Både arealmessig, utvalgsmessig og antallsmessig har vi fått en bedre dekning av viktige naturområder i skog i Ski kommune. Lokalitetene dekker bedre opp den variasjonen av natur som finnes, og på sikt vil det nye utvalget være bedre for arter som er knyttet til gamle og rike skogøkosystemer. For gamle lokaliteter som har marginalt større kvaliteter enn den omkringliggende skog, har Ski kommunes skoger stilt lignende arealer til rådighet som skoglokaliteter som skal få utvikle seg fritt. Vi har i registreringene altså hatt en pragmatisk tilnæring til utvalget når verdiene har vært relativt beskjedne Rødlistearter Ski kommune ligger i en region av landet som ut fra naturforholdene (lavtliggende med bl. a. rike leirområder) er regnet som en av de rikeste vi har på biologisk mangfold. Menneskets bruk av naturen har imidlertid ført til en utarming av mangfoldet på mange måter. Alle de Siste Sjanse rapport , side 26

28 artene som opprinnelig har vært knyttet til gamle skogøkosystemer har dårlige levevilkår da gamle trær, død ved og større løvskogsområder inkludert sumpskog er svært utarmet og har vært det i lang tid. Det er i all hovedsak de vanligste rødlistede død ved artene som er kartlagt i skog. Kulturlandskapet er preget av intensiv drift og det meste av kulturmarka er fulldyrka mark. Som i resten av Follo forsvant de fleste beitedyra på 50-tallet og dette har ført til gjengroing av både skogsbeitelandskap og åpne beitelanskap som har huset en viktig flora og fauna knyttet til rike blomsterenger. De fleste beite/hagemarkene som er kartlagt i prosjektet har lav verdi og det er funnet få interessante og sjeldne arter tilknyttet dem. Det er vann og våtmarksarealene som tilsynelatende har den mest intakte floraen og faunaen tilbake. Antallet arter av øyenstikkere er høyt og utbredelsen av amfibier er god. Det er registrert en god del karplanter og andre invertebrater knyttet til dammer og bukter, evjer og viker. Enkelte arter som storkreps og elvemusling har ikke vært mulig å gjenfinne. Dette kan være et tegn på at nyere tids inngrep og utslipp til vann gjør leveforholdene for enkelte arter vanskeligere også i disse økosystemene. For å bedre livsgrunnlaget for eksisterende arter i kommunen og berede grunnen for arter som har vært borte i lengre tid vil det være svært viktig å forvalte de registrete lokalitetene på en tilfredsstillende måte Veien videre Databasen Natur2000 må følges opp av kommunen og oppdateres jevnlig. Mange ferskvannsobjekter er ikke kartlagt enda. Dette gjelder særlig dammer og en rekke bekkestrekninger. Mange kulturlandskap er dårlig kartlagt, og det mangler derfor nok kunnskap for å kunne fastslå verdien av dem. Det er mange lokaliteter med kjempebjørnekjeks og andre innførte arter i kommunen. Det er viktig å fortsette bekjempelsen av disse får å unngå spredning og å forbedre situasjonen der de allerede har etablert seg. Siste Sjanse rapport , side 27

29 5. Litteratur Abel, K, Klepsland, J. T. og Blindheim, T Miljøregistrering i skog i Ski kommune, Akershus. Siste Sjanse notat Andersen, A. (1990). Fiskeartenes utbredelse i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport Andersen, A. (1995). Biologisk mangfold i og langs vassdrag i Follo. Follorådet. Rapport:1-67 Direktoratet for naturforvaltning (1995). Naturvernområder i Norge Direktoratet for naturforvaltning. Rapport :1-178 Dolmen, D. (1995). Ferskvannslokaliteter og verneverdi. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. Rapport Zoologisk Serie :1-105 (ISBN ) (ISSN ) Follorådets arbeidsgruppe for miljøvernsaker Biologisk mangfold i Follo. Follorådet. Rapport II:1-68 Fossnes, T. (1990). Hurumprosjektet. Naturvern. En registrering av vernede og verneverdige områder og forekomster. Ski kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Norges Landbrukshøgskole, Institutt for jordskifte og arealplanlegging. R Fylkesmannen i Oslo og Akershus (1987). Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport :1-123 Fylkesmannen i Oslo og Akershus (1989). Fylkesmannen i Oslo og Akershus Viltkart med viltrapport for Ski kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport Faarlund, T. (1991). Naturen i Ski og det sentrale Follo. Del I: Planter og dyr. Formatic Fagbokforlag i samarbeid med Ski kommune, Ski s. (ISBN ) Herpetildatabasen i Trondheim. Forvaltes av Dolmen. Holtan, I Rapport fra oppfølging og bekjempelse av kjempebjørnekjeks i Ski kommune i Notat. Klepsland, J., Abel, K. & Blindheim, T. Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger. Siste Sjanse rapport Langdalen, E. og Kilander, C.E. (1976). Registrering naturvern-kulturvern-friluftsliv i Oslo og Akershus. Ski kommune. Norges Landbrukshøgskole, Inst. for Jordskifte og Eiendomsutforming. ÅS-NLH. Rapport. Larsen, Kjell (1993). Framtidsplan for fiskevann i Ski kommune. Innlandsfiskenemnda i Ski kommune. Rapport :1-33 Moe, S. R. (1996). Bever i Østmarka. Norges landbrukshøgskole, Institutt for biologi og naturforvaltning, i samarbeid med Ski kommune. Rapport IBN Olsen, K.M, Klepsland, J., Abel, K. & Blindheim, T Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune. Siste Sjanse rapport Olsvik, H., Kvifte G. & Dolmen, D. (1990). Utbredelse og vernestatus for øyenstikkere på Sør- og Østlandet, med hovedvekt på forsurnings- og jordbruksområdene. Universitetet i Trondheim, Vitnskapsmuseet. Rapport Zoologisk Serie :1-71. (ISBN Stokland, J. N Biologisk mangfold i Ski kommune. NIJOS rapport 06/2000. Strand, Leif Åge (1996). Dammer i Follo. Akershus Fylkeskommune/Follorådet. Rapport :1-38 Siste Sjanse rapport , side 28

30 6. Vedlegg 6.1. Vedlegg I. Status gamle lokaliteter Gammelt Behandling Begrunnelse/kommentar naturtypenr. 1 Uendret 2 Uendret, verdijustering fra A til B 3 Slått sammen med lokalitet 4 og utvidet, verdijustering fra A til C. Lignende kvaliteter finnes i et større område. 4 Slått sammen med lokalitet 3 og utvidet, noe utvidet, verdijustering fra B til C. 5 Lokalitet 5-8 er slått sammen til lok. 5 6 Lokalitet 5-8 er slått sammen til lok. 5 7 Lokalitet 5-8 er slått sammen til lok. 5 8 Lokalitet 5-8 er slått sammen til lok. 5 9 Noe utvidet 12 Lokalitet 12 og 13 er slått sammen til lok. 12 Lignende verdier i samme område. 13 Lokalitet 12, 13 og 66 slått sammen til lok. 12) med B-verdi. Lignende verdier i samme område. 15 Utgår For små kvaliteter. 16 Lokalitet 16, 17, 19, 20, 67 er slått sammen til lok Lokalitet 16, 17, 19, 20, 67 er slått sammen til lok Grenseendring 19 Lokalitet 16, 17, 19, 20, 67 er slått sammen til lok Lokalitet 16, 17, 19, 20, 67 er slått sammen til lok Utvidet mot sør 23 Utvides Mer eldre løvsuksesjon lenger øst. 24 Noe utvidet 25 Uendret 29 Uendret 30 Lokalitet og 68 er slått sammen til lok. 30 Lignende verdier i hele området. 31 Lokalitet og 68 er slått sammen til lok. 30 Lignende verdier i hele området. 32 Lokalitet og 68 er slått sammen til lok. 30 Lignende verdier i hele området. 33 Lokalitet 33 og 34 er slått sammen til lok Lokalitet 33 og 34 er slått sammen til lok Uendret 36 Utvidet mot nord 37 Utvides med tidligere lokalitet nr. 69. Verdijustering fra A til B. 38 Grenser noe utvidet. 40 Utgår For små kvaliteter. Viktig å ta hensyn til fuktområder langs bekk. 41 Utgår For spredte verdier. Viktig å ivareta kvaliteter knyttet til osp ved avvrikning. 42 Grenseendringer. Verdijustering fra A til B. 45 Utvidet mot nord, kuttet mot sør hvor det var foretatt hogstinngrep. 49 Utgår pga. manglende verdier 51 Noe utvidet, verdijustering fra C til B. 52 Justering av verdi Justert fra A til B da området er lite og det ikke er gjort funn av sjeldne arter til nå. 53 Uendret 55 Utvidet, verdijustering 60 Utgår Begrensede verdier 61 Utvidet mot nord Lignende verdier nordover. 62 Kuttet noe mot vest. Fokus på sumpskogen. 63 Utgår For små verdier? 64 Utgår Kim??? 65 Utgår 66 Lokalitet 12, 13 og 66 slått sammen til lok. 12) med B-verdi. 67 Lokalitet 16, 17, 19, 20, 67 er slått sammen til lok Lokalitet og 68 er slått sammen til lok. 30 Lignende verdier i hele området. Siste Sjanse rapport , vedlegg, side 29

31 69 Utgår og erstattes av større område i denne delen av kommuneskogen Større område med lignende kvaliteter. 75 Store gamle trær i området rundt Tallaksrud-Ødegården. Usikkert stedfestelse. Bør gåes opp i felt før lokaliteten legges inn. Utgår foreløpig. 84 Grensejusteringer 88 Verdijustering fra B til C. 89 Slette grunnet manglende verdier. 150 Lokalitet er slått sammen til lok Lokalitet er slått sammen til lok Lokalitet er slått sammen til lok Slettet. Ingen spesielle funn eller informasjon som tilsier naturtype. Videre undersøkelser nødvendig 154 Slettet. Ingen spesielle funn eller informasjon som tilsier naturtype. Videre undersøkelser nødvendig 155 Lokalitet 155, 157, 161, 162 er slått sammen til lok Viktig bekkedrag med A-verdi. 157 Lokalitet 155, 157, 161, 162 er slått sammen til lok Viktig bekkedrag med A-verdi. 160 Inkludert i lokalitet Lokalitet 155, 157, 161, 162 er slått sammen til lok Viktig bekkedrag med A-verdi. 162 Lokalitet 155, 157, 161, 162 er slått sammen til lok Viktig bekkedrag med A-verdi. 165 Endring i avgrensning etter nye undersøkelser 167 Lokalitet 167 og 168 er slått sammen til lokalitet 167. Verdijustering til A-verdi. Funn av liten og stor salamander tilsier A-verdi. 168 Lokalitet 167 og 168 er slått sammen til lokalitet 167. Verdijustering til A-verdi. Funn av liten og stor salamander tilsier A-verdi. 175 Endret naturtype til kystmyr, utvidet, verdiendring til B. 180 Slettes pga. liten informasjon. Videre undersøkelser ønskelig. Potensiell krepsebestand, rik kulturlandskapssjø i nord. 181 Slettet. Lokalitet 185 utvidet noe mot nord. 210 Slettet, Sterkt påvirket. 248 Inkluderes i lokalitet viktige bekkedrag som er angitt som fiskeførende, men hvor det ikke er kjent spesielle naturverdier som skal klassifiseres i naturtypesammenheng. Områdene er ikke digitalisert på kart tidligere. Vevelstadbekken har tidligere hatt elvemusling, men denne er trolig utgått nå. Områdene slettes fra basen inntil evt. verdier dokumenteres. 247, 248 Utgår. Usikker status og avgrensning. Bør oppsøkes i felt. Siste Sjanse rapport , vedlegg, side 30

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Siste Sjanse notat 2003-14

Siste Sjanse notat 2003-14 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag fra Leikvin Golfpark oppsummert de naturkvaliteter som er kjent gjennom naturtypekartleggingen i Fet kommune. Tilleggsundersøkelser vil bli gjort i felt før 1. juni

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2018-42 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for NRK gjort vurdert konsekvenser

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november

Detaljer

Ytterøya ** Referanse:

Ytterøya ** Referanse: Ytterøya ** Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=2539) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2010 Kommune: Elverum Inventør: REH, KMO, TBL Kartblad: Dato feltreg.:

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

Siste Sjanse rapport 2002-3

Siste Sjanse rapport 2002-3 Ekstrakt Siste Sjanse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av naturtyper i Skedsmo. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang av eksisterende litteratur om natur i kommunen og dels i oppsøkende

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF RAPPORT 420 kv Namsos Roan Statnett SF Tilleggsutredning Fagtema Naturmiljø September 2008 RAPPORT POSTADRESSE: TELEFON: 970 82 742 TELEFAKS: E-POST: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS Postboks

Detaljer

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Ole J. Lønnve og Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-34 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Elvemusling i Rausjøbekken, Børtervassdraget Enebakk kommune, Akershus fylke Tiltak

Elvemusling i Rausjøbekken, Børtervassdraget Enebakk kommune, Akershus fylke Tiltak Notat Dato: 01.11.2010 Til: Terje Wivestad, miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fra: Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester Elvemusling i Rausjøbekken, Børtervassdraget Enebakk

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Krav om kunnskap Naturmangfoldloven 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart»

Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart» Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart» Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 21. mai 2015 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Reduksjon

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

Biologi- og friluftsverdier innenfor Oslo kommunes skogeiendommer, sammenstilling av data.

Biologi- og friluftsverdier innenfor Oslo kommunes skogeiendommer, sammenstilling av data. Biologi- og friluftsverdier innenfor Oslo kommunes skogeiendommer, sammenstilling av data. Siste Sjanse rapport 2005-9 Terje Blindheim og Auen Korbøl Ekstrakt Siste Sjanse og Prevista har på oppdrag fra

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Siste Sjanse rapport 2003-10

Siste Sjanse rapport 2003-10 Ekstrakt iste janse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av naturtyper i Nes. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang av eksisterende litteratur om natur i kommunen og dels og i oppsøkende

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Siste Sjanse notat 2006-2

Siste Sjanse notat 2006-2 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag av Trysil kommune vinteren 2006 oppdatert kommunens database over viktige naturtyper. Dette notatet beskriver i korte trekk oppdaterte resultater og kart pr 01.06.

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer