Fra presidenten oktober 2015

Transkript

1 Månedsbrev for oktober 2015 Redaksjon: Liv Halstenstad, Adolf Trondsen, Elin Lofthus og Tom Sørensen Fra presidenten oktober 2015 Min unge, flinke, oppegående og samfunnsengasjerte kollega spør meg nå hvordan og hva Nittedal Rotaryklubb gjør ifm flyktningstrømmen i Europa. Hun spør ikke om vi gjør noe, men hva klubben gjør. Det er vanskelig å svare. Hun er et flott eksempel på en fremtidig Rotarianer. De unge vil gjerne bidra aktivt. Rotarys formål er å fremme og styrke viljen til å gagne andre som grunnlag for all virksomhet og spesielt viljen til: Å utvikle vennskap som grunnlag for å gagne andre *Å stille høye etiske krav i vårt yrkesliv, vise respekt for alt nytt arbeid og bruke hver enkelt rotarianers yrke som mulighet for å gagne samfunnet *Å gagne andre i privatliv, yrke og samfunnsliv *Å arbeide for internasjonal forståelse, samhold og fred gjennom et verdensomspennende fellesskap av personer fra forskjellig yrker forenet i idealet om å gagne andre Jeg har nettopp vært noen dager i Wien. Her kom jeg i nærmere kontakt med asylsøkere til Europa enn hva jeg gjør her på Slattum. I Wien bodde vi rett ved en parkeringsplass som var full av frivillige fra Røde Kors, politi, vakter og unge menn på flukt. Innbyggerne kom og leverte klær og utstyr døgnet rundt. Frivillige fra Røde Kors tok i mot, sorterte og delte ut. Asylsøkerne var innom en vogn for helsesjekk, de fikk utlevert klær og utstyr og dro videre på sin flukt. Det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med er stillheten. Disse unge mennene, (det var flest unge menn), var helt stille. De gikk på rekke og rad og ingen pratet og tullet slik 20 år gamle gutter vanligvis gjør. Da de sto på jernbanestasjonen og ventet på tog videre, var de like stille. Et annet inntrykk som sitter igjen, er det flotte arbeidet Røde Kors utfører. I timevis holdt de på med å sortere klær og utstyr, dele det ut og pakke det ned i kasser og esker for å beskytte gavene mot regn og vind. Jeg vil anta at mange i Nittedal har bidratt på sin måte, for eksempel levert klær og utstyr til Røde Kors sitt mottak på Lahaugmoen. Gjennom et verdensomspennende fellesskap av personer fra forskjellige yrker er vi forenet i idealet om å gagne andre. Jeg vil anta at vi i Nittedal Rotaryklubb kan bidra på annen måte enn hva Røde Kors gjør i Wien. Vi må utnytte vår kompetanse på best mulig måte og bistå på vår måte. Hilsen Berit Svartsurbær er fulle av antioksidanter og er flott å se på.

2 Kjære venner! En måned går så fort. Vipps så er den over, men vi sitter igjen med gode minner og tanker omkring tiden som har gått. Fremfor alt kan vi takke for nydelig vær med flammende solnedganger og gyldne trekroner som holder lyset oppe til tross for flytting til vintertid og «nordavind fra alle kanter» innimellom. Flotte foredrag har vi hatt i klubben, og, etter det jeg har hørt, en heidundrende festlig årsfest med besøk helt fra Serbia. Det var stor stas! Det blir spennende å se om noen tar turen sørover på en gjenvisitt. Vi ønsker dere en varm og lys november måned. Hilsen Liv Rotarymøte 1. oktober President Berit åpnet møtet og refererte kort fra et møte på Kløfta vedr. Rotary Foundation. Der ble det informert om hvilke muligheter klubbene har til å få støtte til prosjekter som blir igangsatt. Birger takket for blomster til sin 75 årsdag. Han nevnte samtidig seilflyulykkenhvor en mann omkom. Kveldens foredragsholder Ib Thomsen ble presentert. Han ble valgt inn på Stortinget første gang i 1987 og har sittet som fast representant for Fremskrittspartiet (Frp) i 10 år. Emnet for hans foredrag var Norsk Rikskringkasting (NRK) sin fremtid. Før valget i 2013 lovet Frp å fjerne kringkastingslisensen, fordi de unge i svært liten grad benytter NRK. Dette har ikke Frp, da folk stort sett er fornøyd med NRK. «Gullrekka» må ikke røres, mener han. Finansieringsmodellen som nå gjelder, er 73% fornøyd med. Frp har innsett at å finansiere NRK med reklame er umulig, og det er TV2 enig i. NRKhar 17 radiokanaler og 3 TVkanaler. Ib mente at NRK ikke trenger alle radiokanalene, og entvkanal kan kanskje tas bort, for å gjøre NRK til en sterk allmennkringkaster. TV2 må ha de samme vilkår som NRK. DAB-radio finnes bare i Norge. Fra neste år stenges FM-kanalen, og fra samme tid skal det være 98% dekning for DAB. Det blir en overraskelse for turister som kommer til Norge, for de får ikke inn NRK med sine FM-radioer. Det pågår en gjennomgang av NRK-lisensen.Skal den være en husholdningslisens eller skal den innkreves etter antall apparater? Det er mulig å se NRK gratis på pc og ipad. NRK sender ikke reklame, men blir sponset. NRK har nå ca 4000 ansatte, og de har distriktskontorer over hele landet. Ib Thomsen mener at NRK må få drive med det de er gode til, og få bruke pengene som de selv mener er riktig. Ref. Adolf Intercitymøte v/ Lillestrøm RK og Skedsmo Nord RK tirsdag 6. oktober 2015 «Putins Russland en trussel mot Norge?» v/ seniorforsker dr. Kristian Åtland fra Forsvarets forskningsinstitutt. Det var full sal i dobbelt møterom på Thon hotell Arena, da møtet ble åpnet. Dette var tydeligvis et spennende tema for rotarianerne i vårt område. Mange interessante informasjoner, fakta og påstander ble formidlet fra foreleseren. Spørsmål som ble reist i startfasen var: 1. Påvirkes våre nordområder av Russlands forhold til Nato? Forholdet er forverret særlig etter intervensjonen i Ukraina. Mer ustabilt og uforutsigbart. Anstrengt forhold mellom Russland, Nato og EU. 2. Hvor langt Har Russland kommet i militær modernisering? De startet program i 2007 som skal gå til 2020 med kostnadsramme på 4000 mrd kr. Modernisering av kjernefysiske styrker på land, i sjø og luft samt økt operativ virksomhet (øvelser).? Russland har fått stormaktsidentitet. De har mer autorisert

3 styresett og ingen reell opposisjon til Putin. Økonomien er for nedadgående, men har vært bra. Mye kapitalflukt ut av landet. Russland ligger som nr 3 i satsing av penger på forsvar etter USA og Kina. 3. Vil krise kunne utvikle seg? Russland setter i gang store øvelser i nordområdene, ikke varslet med moderne fartøyer. Forsvaret og bruk av militærmakt er tydeligvis i utvikling. Putin har innenrikspolitisk suksess. Han viser vilje og evne til å beskytte sine egne. Hva med vårt norske forsvar? Det satses på å gi støtte til det sivile samfunn, gå inn i operasjoner i væpnede konflikter, trene på krisehåndtering og kriseforebygging, forsvare norske interesser noe som kan være krevende hvis motparten er russisk. Væpnet konflikt synes lite sannsynlig men ikke helt utenkelig. Overføring av allierte er også et tenkelig scenario. I mars 2014 ble det slutt på forsvarssamarbeidet med Russland og det kan bli langvarig. Dette er kombinert med forverringen av Russlands forhold til NATO. Redusert åpenhet gir økt risiko for missforståelse og feiltolkninger. Et element til kontinuitet er delelinjen som ligger fast samt de menneskene som samarbeider i Barentshavet med bl. a. fiske og grensekontroll. Konsekvensene av Ukrainastriden er langvarige,og det gir stor usikkerhet i nabolandene og fokus på Natos kjerneområder. Det er potensial for sikkerhetspolitiske kriser. Ref.Liv Nittedal Rotaryklubbs årsfest Festglade og festkledde rotarianere med følge strømmet inn i nydelig pyntet «festlokale» på Solli. Presidenten ønsket velkommen og tente lys. Kameratskapskomiteen v/ Aleksandar tok oss vel i mot og håpet på en fin fest. Etter forretten som var scampi på salatseng sang vi velkomstsang og «Din tanke er fri».trygg Willy utbragte Kong Harald 5. skål. Hovedretten var indrefilet med grønnsaker og fløtegratinerte poteter. Med viner som passet til, ble det et utsøkt måltid. President Berit tok i festens tale utgangspunkt i verdenspresident Ravis motto om å være en gave til verden. Talen ble levert på engelsk til glede for gjestene, Nenad og Natascha fra Serbia, som i sin tur takket og underholdt med «Våren» av Grieg. Etter en glitrende «takk-for-maten-tale» av Egil og noen gode historier av Reidar, var det tid for polonese og dans.

4 Deilige hjemmebakte kaker og kaffe ble satt stor pris på mens festfolket koste seg med trivelig prat rundt bordene. Alt i alt en veldig koselig årsfest Ref. Elin og foto Dagny Rotarymøte Visepresident Håvar åpnet møtet og ønsket dagens gjest Marit Liv Solbjørg velkommen. Han takket også for kakene som var bakt til møtet. Vi har fått invitasjon til Serbia, og den må vi svare på snarest. Ragnar fortalte hvilke komplikasjoner hans kone Linda hadde fått i forbindelse med operasjon av grå stær. Jan Alfred holdt kveldens foredrag over emnet «Norsk Teknisk Museum og Oslo Vitensenter- et lykkelig ekteskap med verdensry.» Er det en forklaring på at det går så godt? Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk, naturvitenskap og medisin. Museet har siden mai 1986 holdt til på Kjelsås. Foreningen Norsk Teknisk Museum ble stiftet 1914, i forbindelse den store jubileumsutstillingen på Frogner i Museumsbygningen på Kjelsås er ca kvm. I tilknytning til museet ble Oslo Vitensenter etablert i Museet er nå finansiert av en grunnbevilgning fra Kulturdepartementet, tilsvarende ca. halvparten av driftsbudsjettet, i tillegg til andre offentlige midler samt inntekter fra salg og sponsorbidrag. I 2002 hadde museet besøkende. Det har nå steget til rundt Rundt en 1/3 av disse er skoleklasser. Museet har mange faste utstillinger, men setter også opp spesialutstillinger av kortere varighet. Han nevnte utstillingen Klima X hvor de besøkende fikk anledning til å stemme med støvler på. Utstillingen TING: teknologi og demokrati, som feiret museets hundreårsjubileum og grunnlovens 200-års jubileum. I 2014 ble publikum engasjert til å utforske aktuelle temaer. Det bærende element i utstillingen var diskusjoner i tiden i rammen av spektakulær og digital teknologi, som ville forsøke å la folk komme til ordet. Museet ble i 2011 kåret til årets museum. Det har i de senere årene mottatt en rekke internasjonale priser for innovative utstillinger. I Vitensenteret kan du lære å leke med interaktive installasjoner. Museet skal engasjere mennesker til deltakelse, læring og mestring. Museet er vår kollektive hukommelse, og det vil bestå, for ting går ikke av moten. Ref. Adolf Rotarymøte I presidentens fravær åpnet Eivind møtet på vanlig måte med et passende gruk for årstid og klima. Han ønsket gjestene Yvona Holbein DGN fra Strømmen RK og Birger Westin fra Skedsmo Nord RK velkommen. John informerte om bruk av penger som vår klubb har gitt til sykehuset i Sør-Afrika. Eivind har hatt kontakt med karriereveiledere på Bjertnes videregående, og vil følge med deres opplegg med yrkesinfo i ukene gjennom skoleåret. Ragnar og Eivind jobber for øvrig med revisjon av vedtektene. Kveldens foreleser, Hugo Parr ble presentert av Øyvind B. Han har en kjempelang merittliste over arbeidssteder og innhold, men for oss var denne gangen temaet Fornybar energi i Norge og Europa Energi har mange ulike former, så som varme-, kjemisk, kjerne-, bevegelses-, stillings- og elektrisk energi. En grunnleggende lov sier at energi verken kan skapes eller forsvinne, bare forandre form. Grunnleggende enhet for energi er joule. 1 joule er energien som trengs for å løfte et kilolodd 10.2 cm.

5 Elektrisk energi har kvalitet 100%. Energikvalitet kan være høy- eller lavverdig. Varmepumper er et eksempel på lavverdig energi. Sola er vår energikilde. Den står for direkte, indirekte og lagret energi. Det skjer utstråling fra både sola og jorda, men det er stor forskjell på tid og sted. Det synes helt klart at absorbert solenergi i Norge er svært forskjellig i januar og juli. Vi kan bruke både solkraft og solvarme, og det forskes mye på hvordan vi best kan gjøre oss nytte av denne energien. Solceller er mye brukt i hyttemarkedet, mens solvarme er på vei inn og er mest økonomisk på Østlandet. Vannkraft er en annen form for energi. 1 m3 vann som faller 400 m gir 1 kwh. Norsk vannkraft er størst i Europa. Den er balansekraft for resten av Europa, det grønne batteri. Vannkraft er renslig, lett å lagre, enkel å utnytte, eneste fornybare energiform av betydning i dag. Det teoretiske potensialet i alt vann som renner mot havet i Norge er ca 500 TWh. Det trengs nye overføringslinjer mot Tyskland og England. Norsk vannkraft er flotte greier! Vindenergi ble produsert av vindmøller og startet omkring år 950 i Persia. Vindmøllene ble brukt til å male korn. Dette er høy energikvalitet. Det er vanskelig å få tatt ut all energien som blåser forbi. NORWEA Norsk Vindkraftforening driver eget nettsted for info om vindkraft. I Norge har vi drøyt 20 vindkraftverk. Det finnes mange forskjellige vindmøller. Norge har lang kyst med mye vind. Samlet produksjon i Norge var ca 2.2 TWh i Vindenergi vokser kraftig i verden og prisen faller stadig. Havvind er dobbelt så dyr som landvind. Bølgekraft kan deles i dypvannsbølger og gruntvannsbølger. Tsunami er det siste. Norge har 2000 km kyststripe som kunne egne seg godt var det stor satsing i Norge, men det gikk nedenom. Det ble testet ut flere typer.det hadde store utfordringer og er ikke blitt kommersielt lønnsomt. Aqucadora Wave Park i Portugal er nå i front med en flerleddet, flytende løsning. Saltkraft osmotisk trykk. Ferskvann som renner ut i saltvann utløser en blandingsenergi. Den er i midlertid vanskelig å utnytte, for saltkraft lar seg ikke konsentrere og blir svært kostbar. Norge er et privilegert Fornybar-land! Naturen gir Norge et enormt potensiale for vannkraft, vindkraft, bølgekraft og osmosekraft. Vi har alt, men vi må utnytte mulighetene ved å bygge ut. Ref. Liv Glimt fra årsfesten 2015