Stad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst

Transkript

1 Stad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst Randi P. Humborstad Daglig leder i Nordfjord Vekst og prosjektleder for Stad skipstunnel Transport- og logistikkmessa på Gardermoen

2 Organisering av prosjektet Stad skipstunnel: Prosjektgruppe som har vært en pådriver og arbeidet politisk for realisering av Stad skipstunnel i mange år. Ledes av Nordfjord Vekst v/prosjektleder Randi Humborstad som i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og havner i regionen arbeider for realisering av Stad skipstunnel. Prosjektansvarlig: Selje kommune Styringsgruppe: Rolf Domstein (styreleder) Åshild Kjelsnes (fylkesordfører Sogn og Fjordane) Kjell Ingebrigtsen (Norges Fiskarlag) Siri Hatland (Fraktefartøyenes Rederiforening) Jan Atle Stang (NHO Sogn og Fjordane) Nils P. Støyva (LO Sogn og Fjordane) Ottar J. Aare (Hurtigbåtforbundet) Svein Gjelseth (Vanylven Utvikling)

3

4 Mer gods fra veg til sjø Mer gods fra vei til sjø Mye nasjonal og internasjonal næringsrelatert trafikk rundt Stad (fiskeri og havbruk, verftsbransjen/maritim industri). En tryggere og mer effektiv seilas forbi Stad vil legge til rette for mer sjøtransport av gods. Sikre leveranser, mindre ventetid, kortere transportid, bedre kvalitet på råvarene som skal fraktes forbi Stad. Spare drivstoffkostnader og miljø. Brukerfinansiering har aldri vært aktuelt!

5 Ett stormdøgn 26. oktober 2014 hindret 16 lastefartøy å passere Stad. Alle disse kunne seilt igjennom Stad skipstunnel og dermed spart tid og penger. «Hadde 100 vogntog med containere (tilsvarer et containerfartøy) stått på en sperret fjellovergang i Sør-Norge og ventet i 12 timer ville det blitt ramaskrik på alle riksdekkende medier» (Ottar J. Aare, direktør i Hurtigbåtforbundet)

6 Redusere verditap i fiskerinæringen Fiskeriene taper ca millioner kroner årlig grunnet vanskelig passering av Stad (SINTEF Bedriftsutvikling). Oppdrettsnæringen opplever tapte inntekter pga. prisreduksjon grunnet ventetid og kvalitetsforringelse av fangsten. 20% av brønnbåtene til Rostein blir forsinket pga. værforholdene ved Stad. Hvert døgn seiler bare dette rederiet tre skip forbi Stad om været tillater det. Seksdobling av sjømatnæringen frem mot 2050 vil føre til langt mer trafikk langs kysten av mange typer fartøy, og Stadhavet vil i enda større grad bli et hinder i produksjon- og transportkjedene.

7 Næringsutvikling og en ny bo- og arbeidsmarkedsregion Forutsetning for hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund: Bergen- Ålesund (ca. 5 t.) Bergen-Trondheim (ca. 8 t.) Måløy-Ålesund (ca. 1t 30m) Ny bo- og arbeidsmarkedsregion fra Ålesund via den maritime klyngen på søre Sunnmøre til Måløy (viktig fiskerihavn). Dagpendling mellom kommunene sør og nord for Stad. Vil styrke næringslivet langs kysten, kortere vei til flyplass. Ny «gullalder» for hurtigbåtutvikling; utvikling av nye og mer miljøvennlige og raskere båter, og nye typer laste- og servicefartøy tilpasset Stad skipstunnel.

8 Turisme Verdens første skipstunnel blir et signalbygg som allerede har fått internasjonal oppmerksomhet Turistattraksjon. Vestlandsfjordene i kombinasjon med å seile gjennom verdens første skipstunnel. «Ingeniør-turisme» Fritidsbåttrafikken vil øke vesentlig.

9 Stad skipstunnel, et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt? 2001 og 2007: Kystverket sine KVU er konkluderer med at skipstunnelen vil gi positiv samfunnsøkonomisk nytte. 2010: Kystverket gjennomfører ny KVU. Konklusjon: Stad skipstunnel har negativ samfunnsøkonomisk nytte. Utelatt en del av de positive nytteverdiene som var tatt med i 2001 og Mars 2012: Ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen(ks1). Utarbeidet av Holte Consulting og Pöyry for Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartementet. Hovedkonklusjon: Stad skipstunnel har negativ samfunnsøkonomisk nytte på -910 mill.kr. for stor tunnel, men netto nytteverdi er større enn det som kom fram i KVU en.

10 Samtidig påpeker man i KS1 at man har utelatt å tallfeste en del viktige nytteeffekter av tunnelen, og at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet er avhengig av størrelsen på de fremdeles ikke- prissatte nytteeffektene. For at prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må de ikke-prissatte nytteeffektene tilsvare en fast årlig ikke-prissatt nytteverdi på 55 millioner kroner. Våren 2012: SINTEF Bedriftsutvikling ser på de store samfunnsøkonomiske gevinstene ved Stad skipstunnel som ikke er tallfestet (ikke-prissatte nytteeffektene): -Antall fartøyspasseringer per år og reduserte ventetider (Årlig tilleggsverdi: mill.) -Mer gods fra veg til sjø, reduserte drivstoffkostnader (10-11 mill.) -Redusert trafikk med vogntog på land, reduksjon av vogntogsulykker (10-17 mill.) -Samfunnsmessig kostnad av forlis, type MS Midnatsol 2003 (ca. 9 mill.) -Økt turisme (ikke verdsatt) -Økt småbåtturisme (2,7-4,4 mill.) -Positive effekter for fiskerinæringen, kvalitetsforringelse og verditap i dårlig vær (30-40 mill.) -Tapte inntekter i oppdrettsnæringen (Marine Harvest alene ca. 2 mill.) Totalt ca millioner årlig.

11 Dette overstiger de 55 millioner som KS1 mener vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og finansminister Sigbjørn Johnsen fikk overlevert SINTEF-rapporten 13. juni Viktig innspill til ny Nasjonal transportplan i 2014 hvor Stad skipstunnel kom inn med 1 milliard kroner i siste 6- års periode (f.o.m. 2018). Men flere effekter er fremdeles ikke prissatt; arbeidsmarked og sysselsetting, turisme, trygghet og komfort, SINTEF Bedriftsutvikling: overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte, og at den minimum ligger i området 0,5-1 milliard. Produktivitetskommisjonens omtale av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i Stad skipstunnel var ikke bare misvisende, men direkte feilaktig (Prof. Jørn Rattsø overleverte finansminister 10. feb.). Et samfunnsøkonomisk tap på 1,6 mrd. kroner er det anslaget som fremkom i KVU Stad skipstunnel datert desember 2010.

12 Sammenlikning av netto samfunns-økonomisk nytte (stor tunnel) Samfunnsøkonomisk nytte av det store tunnelalternativet KVU des.-10 KS1 mars-12 *) SINTEF Bedriftsutvikling feb.-11 / apr.-12 Seks-dobling av fiskeri-og havbruk -> 2050 ***** Tidshorisont for beregning 25 år 75 år 75 år og noe 25 år **) nye estimater, nåverdi 25 år Rente (diskonteringssats) 4,5% 4,5% 4,5% Antall relevante fartøyspasseringer per år Samfunnsøkonomiske kostnader (MNOK) Investeringskostnader (1 775) (1 565) (1 565) Drifts- og vedlikeholdskostnader (138) (165) (165) Skattefinansiering (405) (366) (366) Øvrige budsjettvirkninger og restverdi 432 Samfunnsøkonomisk nytte (MNOK) Verdien av nyskapt trafikk med hurtigbåt ***) Verdien av spart ventetid Verdien av spart drivstoff 149 > 149 Verdien av spart reisetid 118 > 118 Verdien av overført trafikk fra vei til sjø Stor + Drivstoffbesparelser typiske transportruter 215 Reduserte vogntogsulykker Færre skipsulykker Økt trygghet (estimat for Hurtigruteforlis) Stor Økt utenlandsk turisme Middels + ++ Økt (ny) småbåtturisme **) Reduserte miljøutslipp Middels ****) Positive effekter for fiskenæringen Stor **) Øvrige næringseffekter (havbruk etc.) + 25 **) 60 Netto samfunnsøkonomisk nytte (kostnad) (1 636) (877) (941) MNOK * Definisjon av subjektiv vurdering av ikke-verdsatte effekter: +++ betydelig, ++ middels, + liten, - usikker og ikke signifikant forskjellig fra null. ** Opprinnelige eller justerte anslag fra SINTEF Bedriftsutvikling basert på 25 år. *** Satt lik KS1 basert på ca 170 daglige reiser. SINTEF Bedriftsutvikling anslo oppr , tilsvarende netto nytte på mill. (25 år) **** Verdien i KS1 pluss 20 mill. fra godsoverførsel fra veg til sjø. ***** En seks-dobling av fiskeri- og havbruksnæringen mot 2050 betyr snaut 4,5% vekst per år. (Nye estimater; Håkon Raabe, jan-13) 1

13 Status prosjektet Stad skipstunnel Stad skipstunnel er inne i Nasjonal transportplan (NTP) i siste 6-års periode med 1 milliard kroner (f.o.m. 2018). Rullering av NTP i 2017: Prosjektet har som mål å være inne i første 4-års periode, det såkalte Handlingsprogrammet, som går fra ,og da med byggestart i første del av denne perioden. Februar 2015 oppstart forprosjekt og reguleringsplan. Forprosjektet skal ferdigstilles vinter/vår 2017, og skal deretter gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2 (KS2). KS2 tar ca. 0,5-1 år. Når KS2 foreligger, kan det legges frem en beslutningssak for Stortinget. Alle de politiske partiene på Stortinget har sagt at de vil bygge Stad skipstunnel. Vi forventer at de vil holde sine løfter ved rullering av Nasjonal Transportplan i 2017.

14 Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen besøkte tunnelinnslaget 12. aug : «Jeg mener at tidlig på 2020-tallet bør være en god målsetting for når tunnelen kan åpnes».

15 Takk for oppmerksomheten! Følg oss på nettsiden vår: og «Realiser Stad skipstunnel» på Facebook

16 STAD SKIPSTUNNEL Verdens første fullskala skipstunnel Terje Andreassen, prosjektleder Stad skipstunnel Transport & Logistikk 19. oktober 2015 Vi tar ansvar for sjøvegen

17 Kystverkets ansvarsområder Økt sjøsikkerhet, effektiv sjøtransport og vern av miljø Maritim infrastruktur Maritime tjenester Transportplanlegging og kystforvaltning Beredskap mot akutt forurensing

18 Stadhavet en farlig seilas? > Undervannstopografi > Strøm og bølgeforhold > stormdøgn > Mer ekstremvær

19 Økt sikkerhet og bedre fremkommelighet for sjøtransport forbi Stad! Økt sjøsikkerhet redusert risiko for skipsulykker! Økt effektivitet mindre ventetid og mer effektiv transport av folk og gods! Mer gods fra veg til sjø styrket næringsutvikling

20 Oppdrag fra Samferdselsdepartementet Utarbeide forprosjekt til Stad skipstunnel Forprosjekt Revidere reguleringsplan Lage ny konsekvensutredning Dimensjonerende fartøy bredde 21,5 m høyde 29,5 m dybde 8 m

21 Omfang og kostnader Lengde: 1700 m. Tverrsnitt: 1625 m2 Volum uttak fast fjell: Ca. 3 million m3. Tilsvarer cirka 8 million tonn med sprengt fjell. Totale kostnader: Ca. 2 milliard kroner. Byggetid: Ca. 4-5 år.

22 Skissert driftskonsept Kapasitet: fartøy i døgnet 84 % av dagens trafikk kan gå gjennom Stad skipstunnel Aktuelle fartøy: passasjerskip, lasteskip og motordrevne fritidsbåter Godt merket og opplyst Systemer for sikkerhet og varsling tilsvarende som i vegtunnel Overvåking

23

24 Trafikkavvikling > Enveiskjøring, tidsinterval > Kø ordning, slot -tider > SafeSeaNet > Farledsbevis evt. los

25

26

27

28 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN