Planen er tenkt supplert hvert år av en aktivitets- og tiltaksplan som utvikles av programmets sekretariat innen 15.februar.

Transkript

1 Programplan - Området for industri og energi Programplanen for Verdiskaping 2010 angir hovedretning og ambisjoner ved oppstart av programmet. Planen er utviklet og anbefalt av programmets styre i møte 9.januar Planen er utviklet under tidspress og under betydelig usikkerhet mht. rammebetingelser for programmet, og bør utfra dette videreutvikles og kompletteres i løpet av 1.halvår Planlagte kompletteringer nevnes underveis i plandokumentet. Planen er tenkt supplert hvert år av en aktivitets- og tiltaksplan som utvikles av programmets sekretariat innen 15.februar. Selv om programplanen utvikles som retningsgivende for en tiårs satsing, må det tas hensyn til at programmet i seg selv er grunnlag for læring. Det legges derfor opp til en gjennomgang og revisjon av selve programdokumentet og programplanen underveis i programmet første gang ved utgangen av VS2010 er et programinitiativ som gjennomføres i samarbeid mellom Forskningsrådet, SND, LO og NHO. Programmet skal gå i perioden VS2010 skal gjennom partsbasert medvirkning bidra til økt verdiskaping gjennom bedriftsintern og nettverksbasert innovasjon. Aktiviteten skal understøtte regionale utviklingsstrategier. Kunnskapsgrunnlaget innen feltet skal styrkes gjennom vitenskaplig produksjon og publisering. Fem delstrategier anvendes for dette: Aktiv deltakelse fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet (NHO og LO) Bred medvirkning fra de ansatte i utviklingsprosessene Bruk av arbeidslivsforskere som utviklingsaktører i samarbeid med private foretak. Bedriftene setter dagsorden og kan trekke på forskningskompetanse innenfor organisasjon, ledelse, produktivitet, arbeidsmiljø etc. Tett kobling av aktivitetene til regionale næringspolitiske strategier og til regionale aktører med betydning for verdiskaping og innovasjon for å øke effekten av den samlede offentlige innsatsen. Utvikling av det vitenskaplige kunnskapsgrunnlaget om utviklings- og innovasjonsprosesser og dokumentasjon av norske erfaringer, for på sikt å bidra til økt relevans i forsknings- og utdanningsmiljøene. 1

2 Programplan - Området for industri og energi Støtten konsentreres om et antall moduler forskergrupper og deres bedriftspartnere som hver definerer et sett av utviklingsaktiviteter, en forskningsagenda og sin relasjon til regionale virkemiddelaktører. 2

3 I tillegg vil det etableres programovergripende aktiviteter, i form av møteplasser, konferanser, og felles publisering. Internasjonal utveksling oppmuntres. Programmet skal produsere resultater i bedriftene, i forskningsmiljøene, gjennom publisering og ved utvikling av regionale strategier og koalisjoner. Ambisjonene ved oppstart er å bringe de årlige budsjettrammene opp til 60 MNOK. Budsjettet er i oppstartsåret på 24.8 MNOK. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå overordnede velferdspolitiske mål med bred politisk støtte i det norske samfunnet. På sikt er det verdiskapingen i fastlandsøkonomien som må sikre norsk økonomi og norske levekår. Evne til markedstilpasning og kontinuerlig omstilling både i enkeltbedrifter og for økonomien som helhet er nødvendig for å opprettholde konkurranseevne. Kunnskap og evne til læring framstår som den viktigste faktoren for økonomisk vekst. Denne forståelsen må ligge til grunn for prioritering innenfor en rekke politikkområder, ikke minst innen næringspolitikken og de næringsrettede deler av forskningspolitikken. Egne ansatte er en avgjørende kilde til innovasjon og fornyelse i norske bedrifter. På tross av dette er betydningen av de ansattes medvirkning for å fremme bedriftsintern innovasjon gjennomgående undervurdert. Norsk arbeidsliv har over lang tid etablert gode partsrelasjoner som understøttes av nasjonale avtaleverk og høy grad av arbeidstakermedvirkning i driftsspørsmål i bedriftene. Gode partsrelasjoner gir også legitimitet og engasjement til individuelle og kollektive læringsprosesser. Dette kan vi som nasjon utnytte langt bedre som ressurs for å styrke den totale innsatsen for innovasjon og nyskaping. Både internasjonale og norske erfaringer, blant annet fra BU2000, peker også på at bedrifters innovasjonsevne i økende grad er basert på deres evne til å utvikle og utnytte kompetanse utenfor egen organisasjon, ikke minst i samarbeid med andre bedrifter i verdikjeder eller klynger. Innovasjon er framfor alt en interaktiv prosess basert på gjensidig læring mellom partnere som besitter ulike ressurser. Verdiskapning 2010 tar sikte på å bidra til å møte disse utfordringene gjennom å styrke bred medvirkning internt i den enkelte bedrift, og gjennom å legge til rette organisatoriske betingelser for samspill og samarbeid mellom bedrifter Praktisk medvirkning i forbedrings- og innovasjonsprosesser krever imidlertid samarbeid i mer komplekse nettverk der nye samspillformer og fellesarenaer etableres og utnyttes. Nettverksbasert innovasjon involverer tradisjonelt samarbeid mellom private foretak, men kan og bør i økende grad også utnytte offentlige aktører og akademiske ressurser. Et viktig trekk ved det norske innovasjonsproblemet er at både private (og offentlige) aktører i for liten grad ser seg tjent med å trekke inn forskning og forskningsmiljøer i sin utviklingaktivitet. Dette får uheldige følger både på kort og lang sikt: 3

4 Altfor få bedrifter får del i kunnskap som utvikles og formidles innenfor det akademiske systemet. En viktig faktor som kunne bidratt til sterkere kunnskapsorientering i bedriftenes forretningsstrategier tas følgelig ikke i bruk. Forsknings- og utdanningsmiljøenes relevans for næringslivet forblir begrenset, og de akademiske miljøene kan i altfor liten grad trekke på ressursene i næringslivet for egen faglig utvikling. Innen hele OECD-området er det en bevegelse fra næringspolitikk til innovasjonspolitikk. Innovasjonspolitikken fokuserer naturlig nok ikke bare på teknologi, men i økende grad på menneskelige og organisatoriske ressurser og på hvordan disse skal utvikles. I norsk sammenheng er det visse utfordringer som må få særskilt høy prioritet: Hvordan gjøre flere bedrifter til FoU-brukere og øke intensiteten i bruken av FoU? Hvordan bedre samspillet mellom utdanningssystemet og bedriftenes krav til realkompetanse? Hvordan skape de organisatoriske forutsetninger for næringsklynger og andre samarbeidskonstellasjoner i et land med gjennomgående små bedrifter spredd over et stort terreng og ofte med få representanter for den enkelte bransje innen hver region? Et grunnleggende første skritt for VS2010 er å: Videreføre og styrke et aktivt engasjement fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet omkring bedriftsutvikling og innovasjon. Dette ngasjementet er en forutsetning for å arbeide med medvirkning i den enkelte bedrift. Medvirkning som ideologi og praktisk virksomhet er i dag langt sterkere knyttet til avtaleverket og samarbeidet mellom partene enn det er til offentlige reformer og rammevilkår. Det vil i dag knapt være mulig å arbeide med medvirkning i større bredde uten at partene er med. Praktisk sett er dette ordnet som et direkte formalisert samarbeid med partene om programmet. Ved oppstart av programmet omfatter dette samarbeidet LO og NHO, men man regner med at det blir utvidet etter hvert som programmet kommer i gang. I samarbeid med partene er den ene hovedoppgaven å: Utvikle eksisterende bedrifter gjennom bred medvirkning Praktisk medvirkning i moderne forbedrings- og innovasjonsprosesseer krever et omfattende nettverk av samspillformer, arenaer og aktiviteter i bedriftene. Selv om vi i Norge har lange tradisjoner for de ansattes medvirkning er det ingen tvil om at former og arenaer trenger fornyelse for å møte kravene til moderne innovasjonssystemer. 4

5 I arbeidet med å skape denne fornyelsen tar VS2010 på den ene siden utgangspunkt i tradisjoner, avtaler og praksis slik de faktiske finnes i norsk arbeidsliv, men setter på den annen side inn en ny ressurs: VS2010 er basert på aktiv bruk av de organisasjonsfaglige og arbeidslivsorienterte forskningsmiljøene direkte i bedriftenes utviklingsarbeid Denne bruken av forskningsmiljøene har røtter tilbake til 50-årene, men BU2000 var det første program hvor denne ressurs ble tatt i bruk i større bredde. I moderne innovasjonspolitikk som er basert så vel på differensiering som på nærhet i samspillet mellom forskning og bedrifter er det absolutt nødvendig med en slik mobilisering i bredden. I VS2010 er hensikten ikke bare å fremme bred medvirkning innen den enkelte bedrift, men sette medvirkningen inn i en ramme av samarbeid mellom bedrifter: VS 2010 vil organisere samspillet mellom bedrifter og forskning slik at medvirkning og bedriftssamarbeid stimuleres samtidig og gjennom de samme prosesser. Den praktiske organiseringen av VS2010 skjer gjennom moduler : En modul er en gruppe forskere og deres bedriftspartnere, der bedriftene setter dagsorden for utviklingsaktivitetene og deltar enkeltvis eller i nettverk. Det legges vekt at forskergruppene som betjener den enkelte bedriftsgruppe så lang mulig kommer fra bedriftenes nærmiljø, eller at regionale/lokale FoU-miljøer trekkes inn for å skape regional kunnskapsutvikling. Den praktiske betydningen er at: Forskergruppene rekrutteres fra ulike miljøer med vekt på at de skal høre til bedriftenes nærmiljø og på at aktivitetene skal ha en god geografisk spredning totalt sett. Dette prinsippet gjøres mulig ved at de organisasjonsfaglige miljøene allerede er spredd på mange institusjoner og sammenhenger, blant annet fordi organisasjonsfagene organisasjon, ledelse, samarbeid inngår i mange ulike utdanningslinjer og institusjonstyper. VS 2010 vil styrke kvalitet og relevans i de organisasjonsfaglige forsknings- og undervisningsmiljøene med særlig vekt på de temaer og områder som er av direkte betydning for utvikling og innovasjon i bedrifter. Ambisjonene er å forsterke samarbeidet mellom miljøene, utvikle et eget doktorgradsprogram og og på andre måter bidra til at det enkelte miljø styrker seg selv der det er, men gjennom samarbeid med andre. Den enkelte forskergruppe innen hver modul vil arbeide med mer enn en gruppe bedrifter. Inntil hver modul kan legges annen relatert aktivitet som finansieres fra andre kilder. 5

6 Ambisjonene mht. institusjonsutvikling tydeliggjør den forskningsstrategiske betydningen VS2010 kan ha. For aktørene innen hver modul vil behovet for spredning av erfaringer melde seg. Regionale nærings- og utviklingspolitiske strategier, som supplement til de nasjonale, har fått økt fokus de siste to tiårene. En erkjenner at den enkelte bedrift også fungerer innenfor en lokal og regional kontekst bestående andre bedrifter, offentlige myndigheter og kunnskapsinstitusjoner. Relasjonene mellom regionale aktører kan fremme eller hemme nyskaping i enkeltbedrifter og i regionale økonomier. Geografisk og kulturell nærhet kan utnyttes av bedriftene enkeltvis og i nettverk til mer og bedre forretning. I Norge som i resten av Europa har derfor regionale utviklingsstrategier i økende grad blitt utformet gjennom ulike partnerskapssamarbeid innen den enkelte region. Disse partnerskapene har vanligvis omfattet representanter fra næringsliv, forvaltning, virkemiddelapparat og forskning, i tillegg til næringslivets parter. Samtidig som Norge følger europeiske trender reiser imidlertid kombinasjonen av stort territorium, liten befolkning, mange næringer men ofte få representanter for hver, jevnt over små bedrifter og sterk råstofforientering et antall utfordringer som ikke bare kan møtes gjennom direkte implementering av "globale oppskrifter". Den regionale forankringen i VS2010 vil bli forsøkt ivaretatt gjennom at Aktivitetene i programmet skal underbygge og bidra til videreutvikling av regionale partnerskap og regionale strategier for innovasjon. VS2010s regionale aktivitet skal både understøtte de overordnede regionale innovasjons- og utviklingsstrategier, og kan samtidig bidra til å målrette og effektivisere gjennomføringen av slike strategier og knytte dem sterkere til norsk virkelighet. Partenes eksisterende apparat, tradisjoner og legitimitet kan og bør utnyttes langt mer effektivt i slike partnerskap eller koalisjoner enn tilfellet er i dag. Det strategiske engasjementet i partnerskap eller koalisjoner skal også bidra til et bedre integrert virkemiddelapparat.!"" Programdokumentet definerer den overordnede målsettingen for VS2010 slik: Verdiskaping 2010 skal gjennom partsbasert medvirkning og utviklingskoalisjoner bidra til å videreutvikle og utløse potensialet for bedriftsintern og nettverksbasert nyskaping, særlig på regionalt nivå. Samtidig skal det vitenskapelig kunnskapsgrunnlaget på feltet styrkes. Det er et mål at VS2010 har aktivitet knyttet til bedrifter og FoU-miljøer i alle deler av landet. 6

7 #" Den samlede aktiviteten i VS2010 skal bidra til å: Utvikle nye former og arenaer for samarbeid i den enkelte bedrift. Forsterke virkningene av samarbeidet på produktivitet/verdiskaping, innovasjon, kompetanse og arbeidsmiljø/mer attraktive arbeidsplasser. Forsterke felles læring og andre synergier mellom bedrifter gjennom å skape og styrke bedriftsnettverk. Styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for utviklings- og innovasjonsprosesser. Videreutvikle bedriftsrettet kompetanse i forskningsmiljøene med hovedvekt på organisasjonsfagene og samspillet med andre fag, eksempelvis innen teknikk og økonomi. Gjøre kompetansen mer tilgjengelig for bedriftene gjennom bedriftsretting av undervisning og anvendt forskning. Forsterke virkemiddelapparatets effekter gjennom bedre samarbeid regionalt og nasjonalt Forsterke den næringspolitiske effekten av samarbeid mellom bedrifter og virkemiddelapparat gjennom å forme flere/sterkere utviklingskoalisjoner basert på regionale, bransjemessige, internasjonale eller andre forutsetninger.!" VS2010 har en sammensatt målgruppe og mange medspillere. Programmet retter seg dessuten ikke bare mot aktører som målgruppe, men også mot utvikling av relasjoner. Det er en hovedintensjon i VS2010 å skape eller videreutvikle nettverk mellom bedrifter, mellom bedrifter og forskermiljøer, og mellom disse aktørgruppene og andre regionale næringspolitiske partnere. Blant aktørene vil bedrifter og ulike FoU-miljøer være de viktigste målgruppene, mens næringslivets organisasjoner og virkemiddelapparatet vil være grunnleggende medspillere. Disse aktørene har forskjellige oppgaver i innovasjonssystemet og det er derfor viktig at de utvikles sammen, med behovene uttrykt fra bedriftene som det primære utgangspunkt. Satsingen retter seg i første rekke mot bedrifter i privat sektor, både innen industri, tjenesteyting og andre næringer. Stor vekt vil bli lagt på å belyse og arbeide med de utfordringer små og mellomstore bedrifter står overfor. For å realisere dette, må det utvikles et nært samarbeid med forskningsinstitutter, statlige høgskoler, universiteter og andre kompetanseinstitusjoner som vil ta roller som ansvarlige partnere i samarbeid med bedrifter og bedriftsgrupperinger. 7

8 $ Det er også nødvendig å styrke samhandlingen med nasjonale, regionale og lokale organisasjoner med virkemiddelansvar og/eller partsrepresentasjon, samt øvrige bidragsytere til nærings- og bedriftsutvikling. $ VS2010 vil ha aktiviteter på tre nivåer for bedriftene: Operativt utviklingsaktiviteter i den enkelte bedrift i samarbeid med forskere. Operativt utviklingsarbeid i grupper eller nettverk av bedrifter i samarbeid med forskere Strategisk samarbeid i bredere utviklingskoalisjoner eller partnerskap - med ulike kombinasjoner av offentlige representanter, private aktører og forskere i samarbeid med andre verdiskapingsaktører, først og fremst på regional basis. Dessuten vil det være aktiviteter av forskningsfaglig art som relaterer seg til arbeid på alle de tre nivåene, blant annet gjennom doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner. Programmets virkemidler er: Finansiering av forskeres deltakelse i aktiviteter på de tre nivåene Finansiering av vitenskapelig produksjon, herunder doktorgrader Organisatoriske tiltak som gir dynamikk i forsknings- og utviklingsaktivitetene, herunder utviklingskoalisjoner og øvrige nettverk Tyngden av aktiviteten organiseres i et antall moduler. Hver modul omfatter en samling utviklingsaktiviteter mellom en stabil gruppe forskere, et antall bedrifter og en forskningsagenda. Til dette knyttes et strategisk arbeid mot næringspolitiske aktører og arenaer. VS2010 må romme aktiviteter som bidrar til å utvikle og forsterke samarbeidet mellom for eksempel fylkeskommunens næringsaktører, SND, partenes regionale representanter og andre aktuelle koalisjonsdeltakere. % VS2010 skal oppfylle et sett av ulike mål parallelt. Målene vil på programnivå være knyttet til omfanget av aktivitet og deltakelse totalt, mens for den enkelte modul er følgende målområder viktige: - Mål knyttet til nytten for den enkelte bedrift i form av økt verdiskaping på grunnlag av økt innovasjonsevne, bedre samarbeidsklima, bedre utnyttelse av interne ressurser eller eksterne relasjoner etc. - Mål knyttet til etablering og utvikling av nettverk og andre samarbeidskonstellasjoner mellom bedriftene med særlig vekt på hvilke former som er mest fruktbare for norsk næringsliv. 8

9 - Mål knyttet til nytten for forskerne og forskningsmiljøene - i form av høyere relevans for brukerne, større etterspørsel fra nærings- og arbeidsliv, bedre finansiering, bedre tilgang på bedriftsressurser og relasjoner. - Mål knyttet til den faglig-vitenskaplige produksjonen. - Mål knyttet til etableringen av og innflytelsen på partnerskaps- eller koalisjonsnivå. For 2002 er det mål knyttet til aktivitetsnivået som vil være sentralt. Fra 2003 vil fokus på resultater innenfor de kategorier som er nevnt over økt. For inneværende år er fastsatt følgende mål: Åtte moduler etablert ved utgangen av året Minst 100 bedrifter skal delta i forpliktende utviklingsaktivitet, mens minst 250 bedrifter skal være deltakere gjennom nettverksforbindelser Minst 10 stabile bedriftsnettverk skal være knyttet til programmet Minst 40 forskere deltar med mer enn 25 prosent av årsverket Minst 10 vitenskaplige artikler skal produseres I løpet av 1.halvår 2002 vil det utvikles et sett av resultatindikatorer i samarbeid mellom programeiere, finansiører og aktører innenfor programmet. Erfaringene fra BU2000 viser at bedriftene etterspør den kompetanse de organisasjonsfaglige miljøene representerer, men kompetansen må spilles inn på bedriftenes premisser. Over tid kan disse premissene påvirkes av forskningen, men i starten er det en hovedoppgave for forskningen å fase seg inn i bedriftenes egne resonnementer og utfordringer. I VS2010 vil en vesentlig del av forskningsressursene bli lagt i et direkte samarbeid mellom forskningsmiljøene og bedriftene, hvor en viktig del av forskningens bidrag gis direkte inn i bedrifts- og nettverksbaserte prosesser. Forskningsmiljøene er ikke bare utredere på avstand, men praktiske medaktører. Mens visse former for forskning kan fryse ned resultater for framtidig bruk leverer organisasjonsfagene i langt større grad ferskvare. De analyser og perspektiver som ikke spilles tilbake til bedrifter og andre partnere når de utvikles kan raskt gå ut på dato. Det er derfor om å gjøre å få tilbakekoblingen så hurtig som mulig. Forskernes direkte medvirkning blir dermed også en vesentlig formidlingsstrategi. I VS2010 står i tillegg innovasjonssystemene som organisatoriske utfordringer i sentrum. En innser i dag at innovasjoner skjer i komplekse samarbeid mellom ulike ressurser. Det er derfor en forutsetning for innovasjon overhodet at man er i stand til å møte de organisatoriske utfordringer. Disse møtes ikke gjennom å få fram en enkel "systemteoretisk" formel. Et innovasjonssystem er en levende virkelighet som i seg selv kontinuerlig omformes som ledd i innovasjonsprosessen. Innsikt om innovasjonssystemer vinnes ikke minst gjennom deltakelse. Erfaring fra denne deltakelsen må i neste omgang systematiseres, formuleres og publiseres - for å gjøres tilgjengelig for allmennheten, og for å speile aktiviteten til nytte også for de som har deltatt. I VS2010 er det lagt stor vekt på å nytte utviklingsaktiviteten som kilde til kunnskap. 9

10 VS2010 inkluderer operative utviklingsaktiviteter i samarbeid mellom bedrifter og FoUmiljøer, strategisk arbeid for å gi bidrag til regionale utviklingskoalisjoner, og vitenskaplig dokumentasjon og publisering. Spørsmålet om kunnskapsgrunnlag har to sider: Den første siden handler om hva som er verdt å vite. Den andre siden handler om hvem som faktisk vet, eller hvor man må befinne seg i det sosiale rom for å få vite. Forskningen arbeider ofte eksklusivt med det første. Det er imidlertid en sammenheng mellom den kunnskap den enkelte aktør kan tilegne seg, og den posisjon aktøren har eller tillates å gå inn i - i samfunnet eller i bedriften. Kunnskap er underkastet den form for "relativitetsteori" at ståstedet avgjør ikke bare hva man faktisk ser, men hva man overhodet kan se. Dette er en av hovedgrunnene til fokuset på bred medvirkning, organisering og regi i programmet. Dette er også grunnen til at utviklingsaktivitetene på bedriftenes premisser på samme tid er en viktig del av forskningsarbeidet. Forskerne i VS2010 får gjennom samarbeidet med bedrifter tilgang til en særskilt form for kunnskap og innsikt. En forskning omkring forskningens kunnskapskilder innenfor arbeidsliv og organisasjon ønskes velkommen som del av programmet. & (Denne vil bli utviklet i løpet av 1.halvår 2002, i nær tilknytning til utvikling av obligatorisk Kommunikasjonsplan for alle programmene i Området Industri og Energi) Selv om VS2010 skal ha en bred internasjonal orientering, er det ingen tvil om at den største utfordringen ligger i relasjonene til Europa. Sentralt i europeisk næringspolitikk står temaene: kompetanseutvikling, innovasjon, regionenes rolle og partnerskap mellom arbeidslivets aktører. Disse temaene hører også til kjernen i VS2010. Det internasjonale samarbeidet innenfor programmet vil drives på tre nivåer: Mellom forskere. Dette samarbeidet vil anta ulike former, hvorav VS2010 på ulike måter kan understøtte alle: - faglig utveksling mellom individuelle forskere - stabilt samarbeid og utveksling mellom institusjoner - gjennom åpne konferanser i felles regi omkring definerte temaer - ved felles publisering 10

11 Mellom nettverk av bedrifter. Også her finnes en rekke muligheter men programmet vil i innledende fase legge en hovedvekt på etablering av relasjoner til et begrenset antall nettverk av bedrifter i et utvalg europeiske land med henblikk på erfaringsutveksling i dybden, via: - felles konferanser og seminarer - gjensidige besøk - felles prosjekter, blant annet under EUs rammeprogram for FoU Mellom koalisjoner eller regionale partnerskap av nærings- og innovasjonspolitiske aktører. Dette samarbeidet vil også kunne anta ulike former: - erfaringsutveksling gjensidig besøk og utveksling av historier om beste og dårligste praksis - prosjektsamarbeid som også kan tenkes finansiert av overnasjonale initiativ som INTERREG - gjennom åpne konferanser i felles regi Mellom virkemiddelaktører med strategisk rådgivende ansvar. I alle vesteuropeiske land vil en finne parallelle organisasjoner til Forskningsrådet og SND, som alle arbeider med utvikling av forståelsen for økonomiens virkemåte og behovet for offentlige innovasjonsorientert initiativ. Målet må være å etablere et samarbeid for erfaringsutveksling og læring med et utvalgt antall europeiske virkemiddelaktører. Også arbeidslivets parter spiller en rolle som virkemiddelaktører og må inngå i disse sammenhenger ' (% " Verdiskaping 2010 er på nasjonalt plan et samarbeid mellom Norges forskningsråd, LO og NHO (HF-B), og SND. Partnerne bidrar med finansiering av programmet på nasjonalt nivå og HF-B avgir også personell til sekretariatsfunksjonen. Dessuten bidrar partnerne med å koordinere sine respektive øvrige virkemidler i form av programmer, organisasjoner og finansieringsordninger. Internt i Forskningsrådet er VS2010 et felles tiltak mellom Området for industri og energi og Området for kultur og samfunn. VS2010 skal særlig utvikle samspillet med programmet Mobilisering for FoU-relatert innovasjon (MOBI) og skal samordnes med øvrige mobiliseringstiltak for å rekruttere bedrifter til FoU-relaterte innovasjonsprosjekter (særlig teknologirelaterte prosjekter som utnytter partssamarbeidet), for å utvikle en mer bedriftsrettet kunnskapssektor, og for å styrke virkemiddelapparatets funksjon. VS2010 skal bidra til, og gjøre bruk av, langsiktig kompetanseutvikling innen Forskningsrådets kompetansefelt Produktivitet, markedsføring og kompetanseledelse (PMK). VS2010 skal også utvikle samhandlingsarenaer med andre programmer med relevans for bedriftsutvikling, regional næringsutvikling og tilstøtende felt. Området kultur og samfunns strategiske satsing på arbeidslivsforskning vil stå sentralt i denne sammenheng, men også programmet KUNI (Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken) vil kunne være komplementært. 11

12 På regionalt plan må det etableres gode samarbeidsrelasjoner mellom SND og Forskningsrådets nye fellesprosjekt Regionale innovasjonspiloter, og VS 2010s engasjement i forhold til regionale partnerskap. SNDs distriktsapparat vil her være en sentral aktør samt en rekke regionale FoU-miljøer. Gjennom LO og NHO knyttes programmet ikke bare til partene sentralt, men også regionalt. Andre regionale instanser vil være viktige samarbeidspartnere i de regionale partnerskapene foruten partene også fylkeskommunale og kommunale næringsutviklingsetater, Aetat og andre. Innledende kontakter er tatt med andre hovedorganisasjoner i privat sektor med henblikk på framtidig samarbeid. Det er også intensjonen å få med visse deler av det ikke organiserte arbeidsliv. ) Det vil være et overordnet mål for all evaluering av VS2010 at denne aktiviteten skal bidra til læring og forbedring, ikke bare etterprøving og kontroll. Programmets samlede drift, og prosjektenes framdrift og produksjon av resultater vil bli fulgt på fire ulike måter: Gjennom de ordinære minimumskrav til rapportering i Forskningsrådet, herunder også tertialvis økonomirapportering i tilknytning til innsendelse av betalingsanmodning. Rapportering av denne art er først og fremst egnet for å avdekke vesentlig mangler i framdrift. Det standardiserte rapporteringsskjemaet i Forskningsrådets område Industri og Energi fokuserer på den akademiske produksjon, men må forøvrig suppleres med annen rapportering. En utvidet form for egenrapportering fra prosjektene bør prøves ut. Her kan man både fokusere de kvantifiserbare størrelser som ikke er knyttet til den akademiske produksjonen, og en mer prosessorientert framstilling av aktiviteten i prosjektet. Et system med utvidede årsrapporter har vært forsøkt ut i andre programmer i Forskningsrådet og har gitt verdifull innsikt. I BU2000 ble det etablert en benchmarking -gruppe av utenlandske eksperter. Gruppen fikk i oppgave å iverksette de undersøkelser man fant hensiktsmessig for å vurdere programmets framdrift og resultater og se dette i forhold til lignende initiativ i andre europeiske land. Gruppen leverte gjennom sine tilbakemeldinger og en oppsummerende rapport vesentlige bidrag til vurdering og forbedring av programmet. Et tilsvarende initiativ bør vurderes også i VS2010. Den direkte kontakten mellom arbeidslivets parter og de deltakende bedriftene i BU2002 var også en viktig kilde til hva som skjedde i bedriftene. Bedriftene vil ofte kommunisere på andre måter med sine egne representanter enn de gjør med forskere og andre virkemiddelaktører. Denne kanalen gir derfor såvel nyttig informasjon i seg selv som muligheter for validering av informasjon som kommer via andre kanaler, og vil derfor bli benyttet også i VS

13 Utover dette er det en hovedoppgave for forskningsmiljøene å samle data om utviklingen for å ha et best mulig grunnlag for sine egne analyser og aktiviteter. Gjennom de vanlige former for kvalitetssikring av forskningsprosjekter blant annet krav til publisering av metoder og resultater - vil man sikre at de løpende forskningsaktiviteter også gir godt underlagsmateriale for evaluering av programmet 13