SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

Transkript

1 SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending av søknader senest 15. juni Dette gjøres per epost til Eposten trenger kun inneholde institusjonens navn, tiltakets navn og tema og eventuelt fagfelt. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015». Kun søknader som er varslet innen 15. juni og som følger søknadsskjemaet vil bli behandlet. Institusjon: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prosjektets tittel: Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) Søknaden skal bestå av tre deler: A. Oversendelsesbrev som er underskrevet av institusjonens ledelse For institusjoner som sender flere søknader er det nok med ett felles oversendelsesbrev. B. Omtale av søknadsprosjektet på søknadsskjemaet Omtalen skal følge malen nedenfor. Omtalen kan ikke overskride sju sider. Institusjoner som sender søknad på flere prosjekter fyller ut ett skjema for hvert prosjekt. C. Vedlegg Søknaden skal kunne leses uavhengig av vedlegg. Antall vedlegg og omfanget av disse må begrenses til det som vurderes som helt nødvendig for søknaden, og ikke overskride ti sider. Vedlegg i form av CD-er, DVD-er, annet filmatisk materiale og utskrifter fra allment tilgjengelige nettsider, må unngås. Søknaden sendes kun elektronisk. Epostadressen er postmottak@nokut.no. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015».

2 OMTALE AV SØKNADSPROSJEKTET Prosjektets tittel: Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) Institusjon: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU, søker) i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Prosjektansvarlige: Professor Aslak Steinsbekk, NTNU Hvis søknaden er vinneren av prisen, vil institusjonens ledelse og prosjektets kontaktperson bli informert. Institusjonens ledelse: Tittel, navn: Prorektor for utdanning Berit Kjeldstad Tlf.: e-postadresse: berit.kjeldstad@ntnu.no Prosjektkontakt: Tittel, navn. Professor Aslak Steinsbekk Tlf.: e-postadresse: aslak.steinsbekk@ntnu.no Oppsummering av søknaden: Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) er et pågående obligatorisk utdanningstiltak over 2 dager for 700 studenter fra 9 ulike utdanninger innen medisin-, helseog sosialfag. Utdanningen gjennomføres i samarbeid mellom en høyskole (HiST) og ett universitet (NTNU) for studenter i 3.studieår, og ble arrangert for første gang i Det fokuseres på pasientforløp / behandlingskjeder og profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette er brutt ned til tre studentaktive komponenter; å lære om andre profesjoners kompetanse, prinsipper for meldingsutveksling i helsetjenesten og kunnskap om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Det er valgt å bruke slagkjeden som gjennomgående case fordi det er et godt dokumentert og beskrevet behandlingsforløp. Det er bl.a. laget to videoer som viser hhv ett dårlig og ett velfungerende behandlingsforløp for en slagpasient. Det som er nyskapende i TverrSam er at 1) dette er det eneste tverrfaglige utdanningstiltaket i Norge som omfatter så mange studenter fra så mange utdanninger, 2) det omfatter studenter på slutten av (eller for medisin godt ute i) studiet når de har bygget egen profesjonskompetanse og identitet, 3) det er felles undervisning for alle studentene, 4) det er organisert så studentene arbeider i selvstyrte grupper med deltagere fra maksimalt antall mulige utdanninger og 5) innholdet fokuserer på tverrfaglig samhandling som er operasjonalisert gjennom å bli kjent med andre profesjoner, kulturell forståelse og meldingsutveksling. TverrSam har fått svært gode evalueringer fra de deltagende studentene. På spørreskjema til alle studentene, med svarprosent på rundt 95%, ga studentene i 2015 en overall skåre på 7.0 på en skala fra 1-10, hvor en skår på 5 er lik det de har erfart som gjennomsnitt av annen undervisning de har deltatt på. På spørsmålet om de hadde lært noe nytt om andre profesjoner var skåren 8.2. Andre effekter er økt samarbeid mellom fagpersoner på tvers av utdanningen. 2

3 Generelt om søknadsprosjektet: Bakgrunn/begrunnelse: Bakgrunnen for etableringen av TverrSam er et initiativ fra Trondheim Helseklynge ( - et strategisk samarbeidsprosjekt mellom St Olavs Hospital, Trondheim Kommune, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, SINTEF, Næringsforeningen i Trondheim og Studentskipnaden i Trondheim. Helseklyngen hadde som ett av sine to prioriterte mål å arbeide for å etablere "Utdanningstiltak basert på samhandling og pasientforløp". Det ble gjennomført en utredning som resulterte i følgende sammenheng mellom mål og innhold for utdanningstiltaket: Mål: Gi alle 3. års medisin-, helse- og sosialfagstudenter i Trondheim (9 utdanninger, ca. 700 studenter) introduksjon i tverrfaglig samhandling i ett felles utdanningstiltak. Etter endt gjennomføring, skal studentene ha 1. Kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp 2. Kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp. 3

4 Spesielt om søknadsprosjektet Organisering Prosjektet er basert på en god og nær samordning mellom NTNU, HiST, St. Olavs Hospital, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Ressurser som undervisere, areal og organisering innhentes fra alle involverte instanser. Arbeidet ledes av en arbeidsgruppe med en representant fra hver utdanning, samt prosjektansvarlig. Iverksetting En avgjørende suksess for igangsettingen av TverrSam er ledelsesforankringen. Lederne i de samarbeidende organisasjonene deltar i en styringsgruppe, noe som gir et fora for å diskutere og få avgjørelser om tilgang til nødvendige ressurser. Konkrete eksempler på dette er utfordringer med å finne tidspunkt for gjennomføring av TverrSam som passer alle de 9 involverte utdanningene og innpasning i så mange studieplaner faglig og praktisk. Det innebar at det måtte tas overordnede beslutninger og lokale tilpassinger. Et annet eksempel er frigjøring av arbeidstid hos faglærere og administrasjon, eksemplifisert ved at en faglærer ved det medisinske fakultet er frikjøpt i en 20% stilling. Dette er nødvendig på grunn av det ekstraordinære arbeidet med koordinering og tid som går med for å få reell tverrfaglig samarbeid. Et siste poeng er at TverrSam er obligatorisk fordi det er avgjørende at studentene møter hverandre til direkte dialog og samarbeid rundt aktuelle problemstillinger. Gjennomføring TverrSam fokuserer på pasientforløp/behandlingskjeder og profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette belyses gjennom tre studentaktive elementer: samhandling og forløpstenkning, trening på meldingsutveksling, og kunnskap om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Eksempelvis får studentene presentert noen sentrale mål og virkemidler i samhandlingsreformen, utfordringer ved samhandling på system- og individnivå, og prinsipper for forløpstenkning. Det blir også lagt opp til at studentene skal få forståelse for å samhandle «uavhengig av tid og sted» fordi det er den vanligste formen for samhandling i helsetjenesten. Læringsmetodene er en kombinasjon mellom gruppearbeid (størst vekt), presentasjoner fra gruppearbeidet og forelesninger i plenum. Gruppene blir sammensatt så det er 10 studenter i hver gruppe og slik at hver gruppe har minst en person fra hver profesjon. Det betyr at det er rundt 70 grupper i sving samtidig og disse må følgelig ha eget grupperom noe som også har fordret velvilje fra alle i institusjonene pga. tilpassingene for å få dette til. I tillegg må undervisningen foregå parallelt i 3 store auditorier, noe som har innebåret å tre ulike foreleser holde forelesning om det samme tema samtidig. Et avgjørende pedagogisk prinsipp i TverrSam er aktiv studentmedvirkning. Tanken har vært at skal TverrSam legge til rette for at studenten lære om samhandling og andre profesjoner må de få oppleve det i praksis på egne premisser. Derfor brukes mesteparten av tiden på gruppearbeid selv om dette er mye mer resurskrevende. I tillegg er det studentene selv som leder gruppearbeidet. Hver av gruppene har en student som fasilitator. Studentfasilitatoren får ett par timers opplæring i forkant av TverrSam som for det meste handler om den praktiske gjennomføringen og hva oppgavene går ut på, men styrer ellers alt selv. De kan hvis behov kontakte en faglærer som er tilgjengelig for rundt 6 grupper. Gruppene er altså hovedarenaen for å lære om hverandre, og å reflektere over egen og andres rolle langs et godt beskrevet pasientforløp og utelukkende studentdrevet. Samarbeid i arbeidsgruppen med en representant fra hver av de 9 utdanningene må også nevnes som svært sentralt for gjennomføringen. Det er valgt en modell hvor alle deltar på alt for å sikre både forankring og reelt tverrfaglig samarbeid. Arbeidsgruppen har siden starten bestemt at det skal være en evaluering av alle aktiviteter og at disse skal brukes aktivt. Det 4

5 betyr at det hele tiden er gjort forbedringer for å sikre en systematisk utvikling av undervisningskvaliteten. Resultater og erfaringer Et positivt og dokumenterbart resultat er utviklingen siden starten som bekrefter både interesse og suksess: TverrSam hadde oppstart i 2012/2013 hvor 6 utdanninger innen helse og velferdsfagene gjennomførte 1 felles undervisningsdag. I 2013/2014 ble prosjektet utvidet til 2 dager og utvidet til 8 utdanninger. Det ble også innført obligatorisk oppmøte for alle studentene. I 2014/2015 ble omfang og innhold opprettholdt, og en 9. utdanning ble inkludert. Det har hele veien vært gjennomført evaluering av TverrSam som har omfattet alle studentenes vurderinger basert på resultatet av spørreskjema med skåring av hver eneste aktivitet, vurderingen av helheten og måling med standardiserte skala. I 2015 var det en svarprosent på 94% og den har vært like høy foregående år. I tillegg gjennomføres det evaluering fra studentgruppeledere og faglærere i egne evalueringsmøter. I tabellen (fra en engelsk presentasjon på en internasjonal utdanningskonferanse) er resultatene for tre hovedspørsmål om studentenes vurdering av helheten i gjennomføringen presentert. Studenten kan skåre fra 1 til 10, hvor en skår på 5 er lik det de har erfart som gjennomsnitt av annen undervisning de har deltatt på. Den viser at studenten gir TverrSam en vesentlig høyere skåre enn annen undervisning de har deltatt på. Videre er det klart at det er det å lære om de andre studentenes profesjoner som skårer høyest. Students overall evaluation (1=worst ever, 10=best ever, 5=average / as expected) How do you evaluate the day? 7,0 7,1 7,4 Have you learnt anything new about integrated and coordinated 6,9 6,9 7,2 care? Have you learnt anything new about other professions? 8,2 8,1 8,4 Studentene fyller også ut det validerte spørreskjemaet «Readiness for Interprofessional Learning Scale» (RIPLS). RIPLS måler holdninger til og synspunkt på ulike sider av tverrprofesjonell læring. Studentene skårer høyt også på denne skalaen noe som tas som en ytterligere bekreftelse på at de har utbytte av det tverrfaglige aspektet av TverrSam Holdninger til og synspunkt på tverrprofesjonell læring Total RIPLS skåre for alle studenter 80,5 77,9 77,9 Torfinn Støve Madssen, medisinstudent og tidligere fakultetstillitsvalgt har blogget om sin opplevelse av TverrSam 2015 på Sist men ikke minst viktig er det at det har blitt et tettere samarbeid mellom utdanningene på faglærersiden. De langsiktige virkningen av dette vurderer vi til å være avgjørende for å få til flere gode prosjekt inne tverrprofesjonell samarbeidslæring. Hva er det nyskapende i prosjektet? Dette utdanningstiltaket har som mål å fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse i medisin-, helse- og sosialfagutdanningene, og er forankret i tverrprofesjonell samarbeidslæring i Samspills-meldingen (Stortingsmelding nr , Utdanning for velferd: Samspill i praksis). Undervisningen gjennomføres for ALLE 3. års studenter i medisin ved NTNU og utdanningene sykepleie, fysioterapi, vernepleie, sosionom, radiograf, bioteknologi, ergoterapi og audiograf ved HiST. 5

6 Det har vært ulike prosjekt både ved NTNU og HiST og andre utdanningssteder hvor man har prøvd ut løsninger for tverrprofesjonell samarbeidslæring, for eksempel felles praksis og skyggepraksis, men disse har stort sett vært nettopp det prosjekt med begrenset antall studenter og få profesjoner. Vi har presentert TverrSam i ulike fora og orientert oss om andre tverprofesjonelle utdanningstiltak og har enda ikke kommet over noe lignende prosjekt. Det som er nyskapende i TverrSam i forhold til disse er at 1) dette er det eneste tverrfaglige utdanningstiltaket i Norge som omfatter så mange studenter fra så mange utdanninger, 2) det omfatter studenter på slutten av (eller for medisin godt ute i) studiet når de har bygget egen profesjonskompetanse og identitet, 3) det er felles undervisning for alle studentene, 4) det er organisert så man arbeider i selvstyrte studentgrupper med deltagere fra maksimalt antall mulige utdanninger og 5) innholdet fokuserer på tverrfaglig samhandling som er operasjonalisert gjennom å bli kjent med andre profesjoner, kulturell forståelse og meldingsutveksling. På hvilken måte har prosjektet bidratt til vesentlig utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten? TverrSam er det første utdanningstiltaket for helseutdanningene i Trondheim som lar alle studenter fra ulike profesjonsutdanninger møte hverandre. I gjennomført evaluering rapporterer studentene at de tidligere ikke har møtt og/eller lært om de andre profesjonene. Vi vet at de møter de andre profesjonene når de er i praksis. Vi tolker studentenes utsagn i lys av at det er annerledes å møte andre studenter fra flere utdanninger samtidig og bli kjent med deres profesjon enn det er å møte helsepersonell (ikke studenter) fra andre profesjoner under praksis. Ved å la studentene lære sammen rundt et vel gjennomtenkt pedagogisk opplegg har TverrSam bidratt med utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten på et område som er blant de mest sentrale for arbeidslivet og som er en viktig forutsetning for god samhandling i praksis videre. Evalueringen viser også at arbeid i tverrfaglige grupper er det studentene har størst utbytte av i undervisningsopplegget. Studentene er engasjerte, interesserte og aktive i fagdiskusjoner. Studentene er svært positive til det tverrfaglige aspektet ved TverrSam og mener selv at de har stort læringsutbytte av å samhandle og å lære andre profesjoner å kjenne. Evalueringen fra foregående år viser de samme resultatene, nemlig viktigheten av å bli kjent med ulike profesjoners kompetanse. TverrSam flate struktur, som forutsetter samarbeid på tvers av utdanningene, har hatt stor betydning for faglærere og de ulike utdanningers kunnskap om og kjennskap til hverandre og generelle evne og vilje til samarbeid på tvers. Dette vurderer vi at har bidratt til økt utdanningskvalitet ved de ulike utdanningene. Konklusjon TverrSam har blitt presentert i ulike fora nasjonalt og internasjonalt og vi har enda ikke kommet over noen som har et tilsvarende utdanningstiltak. Tilbakemeldingen fra de som er involvert og berørt av TverrSam har gjennomgående vært svært positiv. Vi har dokumentert at TverrSam har hatt klar læringseffekt og ringvirkninger som har bidratt til bedret utdanningskvalitet. Samlet sett anser vi TverrSam som et unikt foregangsprosjekt som kan fungere som et fyrtårn som lyser vei for framtidige utdanningstiltak for å fremme tverprofesjonell samarbeidslæring. 6

7 Prosjektets overføringsverdi til andre I de fleste innovative utdanningsprosjekt oppstår utfordringene når man skal kjøre det i full skala, altså det å overføre til ordinær drift. Det unike ved TverrSam ift overføring er at tiltaket fungerer i full skala i ordinær drift. På grunn av antall involverte utdanninger kan det være en utfordring å gjennomføre TverrSam i samme størrelse andre steder rett og slett fordi de ikke har det samme antallet utdanninger. Å gjennomføre TverrSam i en mindre skala anses som uproblematisk. Det andre hovedpunktet i TverrSams overføringsverdi er at det faglige innholdet tar utgangspunkt i faglige problemstillinger som går på tvers av utdanningene på medisin-, helse- og sosialfeltet. Dermed er materialet (videoer, oppgaver, læringsmål med mer) hensiktsmessig også for andre. 7