BYGGENE OG UTOMHUSANLEGGET TAR FORM

Transkript

1 Illustrasjon av studenthuset. Illustrasjon: HLM arkitektur/mir NYHETS- BREV HØGSKOLEN I BERGEN 1/2013 ETT ÅR IGJEN Statsbygg har fått i oppgave fra Kunnskapsdepartementet å bygge Høgskolen i Bergen. Bygget skal ferdigstilles med en brutto arealramme på m2 inklusiv parkering i underetasjen. Høgskolen i Bergen skal samlokalisere: Avdeling for helseog sosialfag Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for lærerutdanning BYGGENE OG UTOMHUSANLEGGET TAR FORM Vi er nå inne i det siste året med byggearbeider på den nye Høgskolen i Bergen. Ved semesterstart i august 2014 blir det full drift og undervisning på skolen. Det blir en spennende sluttspurt for alle som er involvert i prosjektet. Vi holder overordnet fremdrift og gleder oss til at høgskolen kan flytte inn i byggene fra mai neste år. Fasadene på byggene står om kort tid ferdig. Innredningsarbeidene skal være avsluttet til nyttår og deretter følger noen måneder med uttesting og innregulering av tekniske anlegg. De mest synlige arbeidene frem til neste sommer blir ferdigstillelse av utomhusanlegget. Anleggsgartneren er i gang med arbeider på idrettsplassen syd/øst på tomten. Her anlegges bl.a. fotballbane, løpebaner, kastefelt og hoppegrop. Videre skal det på østsiden mot boligene i St. Olavs vei monteres fletteverksgjerde i galvanisert stål, beplante grøntområder samt ferdigstille vei og gangsti. Det pågår betongarbeider på plassen nord for høyblokken frem mot sommerferien. Med dette er grunnlaget lagt for videre ferdigstillelse av en flott uteplass for hele området som vil inneholde beplantning, benker mv. Ferdigstillelse av utomhusanlegget åpner opp for ferdsel fra Fredrik Stangs vei i syd og St. Halvards vei i øst. Fortauet i St. Halvards vei ferdigstilles frem til høgskoletomten. UTGIVER Statsbygg Mai 2013 Her kommer det idrettsanlegg og beplantning. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

2 Nyhetsbrev fra Statsbygg NR /2009 1/2013 FAKTAARK ENERGILØSNING Statsbygg har fokus på miljøvennlige og energieffektive bygg, og er stolte over at høgskolebygget er det første bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og adiabatisk kjøling (les mer om dette på side 4 og 5). HØGSKOLE MED SYKEHUS- FASILITETER, MODELLTANK OG DRAMAROM! Nybygget for Høgskolen i Bergen skal ta i mot studenter fra lærerutdanningen, helse og sosialfag og ingeniørutdanningen. De er nå plassert på ulike steder i byen, men vil få sine spesialrom samlet her på Kronstad. Det betyr at nybygget inneholder svært varierte rom, med svært varierte krav til teknisk utførelse og utstyr. Oppbyggingen av nybygget, som bukter seg som en slange rundt de gamle byggene og beskytter dem mot vær og vind er inndelt i ulike soner. Høyhuset inneholder i stor grad høgskolens administrasjon. I første og andre etasje blir det felles undervisningsrom for alle tre avdelingene. Tredje og fjerde etasje ferdigstilles med spesialrom for undervisning for lærerutdanningen i vest, ingeniørutdanningen i syd/øst og helse- og sosialfag i nord. MUSIKK OG KERAMIKKVERKSTED Undervisningsrommene til lærerutdanningen inneholder spesialrom for bl.a. musikk og drama. I musikkøvingsrommene er det både skjeve og doble vegger. Skjeve for å få lydbølgene til å gå på rett måte for å få den beste akustikken, og doble fordi det skal kunne stå en musikant på det ene rommet og spille piano, mens det i naborommet spilles heftig på slagverk og de skal ikke høre hverandre! Men det hjelper ikke med doble vegger dersom det går rør fra det ene rommet til det annet. Da går lyden gjennom dem. Derfor er det i slike rom installert elektriske ovner og ikke radiatorer. Og i dramarommene er det lagt spesialgulv. Det er bygget keramikkverksted med eget rom for keramikkovner og glassering. Et rom som må tåle varmen fra ovnene som varmes opp til grader. VANNBASSENGER OG LABORATORIER Ingeniørutdanningen har ikke mindre spesialrom. Det skal monteres en modelltank for uttesting av båtmodeller. Tanken skal være 50 meter lang, blant annet for å kunne måle aksellerasjon og motstand i vann. Det blir et meget tilvirkningslaboratorium for plast, sveise og støpelaboratorium og betong-/geotek- Illustrasjon av hvordan biblioteket blir seende ut. Illustrasjon: HLM arkitektur/mir Idrettshuset. Her installeres det en klatrevegg på venstre side. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

3 Gammel kran som blir restaurert, og som fortsatt skal henge i det som nå blir studenthuset. Foto: Mauricio Paves/ Høgskolen i Bergen nikk produksjonsrom, bare for å nevne noe. I betonglaboratoriet støper studentene små betongprøver for så å utføre undersøkelser av disse og av delmaterialene. I geoteknisk lab undersøkes egenskaper for innhentede materialprøver. Laboratoriet er delt i et grovlaboratorium og et rent laboratorium. Dette setter selvsagt helt andre krav til materialer, lufting, vann og avløp enn i dramarommene. OPERASJONSSAL OG SENGEPOST I nord kommer helse- og sosialfagutdanningen, også den med spesialrom. Her bygger vi både operasjonsstue som skal være mest mulig lik en operasjonsstue på et sykehus, slik at det kan øves på pasientbehandling, blant annet på anestesi og oppvåkning. Det lages også to røntgenlaboratorier, som må ha tykk betong og blyplater i veggene for å beskytte omgivelsene mot røntgenstråler. KULTURSAL Høgskolen i bergen er kjent for sine fagmiljø innen musikk, dans og drama. I det nye høgskolebygget er det god tilrettelagt for arrangere konserter, dramaforestillinger og danseforestillnger i kultursalen som har plass til 350 personer. I tillegg til å være kultursal for studenter og ansatte, vil salen kunne leies ut til kulturarrangementer og konferanser. Kultursalen vil få en topp moderne scene som kulturlivet ellers i Bergen kan nyte godt av. VERKSTEDHALLER BLIR HØGSKOLE Noe av det som gjør dette at høgskoleprosjektet skiller seg fra andre tilsvarende prosjekter er gjenbruken av de gamle verkstedstedbygningene etter NSB. Det har fra første stund vært et ønske fra Statsbyggs side at noen av verkstedhallene skulle bli tatt vare på og det var også en forutsetning i arkitektkonkurransen. Vinnerutkastet utformet av HLM arkitektur/cubo klarte å utforme anlegget slik at alle fire verkstedhallene er blitt integrert i høgskolens lokaler. Det er vi i Statsbygg veldig fornøyde med, og håper dere som naboer også er det. Vi synes det har en verdi å ta vare på fortiden og kombinere den på en god måte med dagen i dag, og fremtiden. Og det synes vi at vi har fått til her. De gamle byggene skal brukes til studenthus, kantine, bibliotek og idrettshus. Kantine med plass til 850, med koldkjøkken, varmtkjøkken og pizzagrill. Bibliotek med kontorer, leseplasser og ikke minst bøker for alle studier ved høgskolen. Det største bygget blir innredet til idrettshus. Her er det idrettshaller, styrkerom, garderober og kontorer. Et gammelt trehus er blitt delt i to, flyttet til et annet område på tomten, og satt sammen igjen. Det vil blant annet bli benyttet til utstyr for idrettsaktiviteter.

4 ENERGISPARING I VERDENSKLASSE Statsbygg har fokus på miljøvennlige og energieffektive bygg, og er stolte over å ha det første bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og adiabatisk kjøling. Energianlegget på det nye høgskolebygget består av: Vestlandets største brønnpark (81 hull) Europas største kuldelager (250 m 3 ) for å lufte ut varmen over tak gjennom airconditionanlegget, blir varmen ført ned i grunnen i varmebrønnene. Der kan varmen ligge lagret sommeren igjennom for så å bli brukt igjen om vinteren. Da tas varmen opp fra brønnene og går gjennom varmepumpe før det sendes ut i huset igjen. Med andre ord går kråkene rundt det nye høgskolebygget en tung tid i møte de kan ikke basere seg på å bli holdt varme av det nye høgskolen. Sammen med adiobatisk forkjøling er dette en unik kombinasjon i et energianlegg som de ikke finnes maken til i verden! Den grunnleggende tanken bak designet av de termiske energianleggene på Høgskolen er å holde på (lagre) all den energien som er sendt inn i bygget.dette betyr at man flytter overskuddsenergi fra der det er for varmt til områder hvor man har behov for energi, eller eventuelt å lagre energien til det blir kaldt. I mer folkelig språkdrakt betyr det at vi resirkulerer både kulde og varme: 81 varmepumper Det er etablert 81 varmebrønner, som går 220meter ned under jorden, og som all overskuddsvarme lagres i. Dvs. at i stedet Dersom dette systemet ikke hadde vært innført hadde høgskolen treng energi til varme tilsvarende årsbehovet til 1000 eneboliger. Nå sørger varmegjenvinningen for at varme tilsvarende behovet til 810 eneboliger tas ut fra varmebrønnen. Den nye høgskolen trenger derfor bare energi tilført via fjernvarmeanlegget nok til 110 eneboliger! En reduksjon på over 80%. Europas største kjøleanlegg Under bakken er det etablert verdens største kuldetanker for oppbevaring av kulde. Det er fire store tanker på til sammen 250 kubikkmeter som er fylt med kjempestore kjøleelementer, tilsvarende dem vi bruker i kjølebagen når vi drar på picnic. Forskjellen er bare at væsken inne i disse fryser ved pluss 10 grader. Det betyr at det i varme perioder kan produseres kulde Kjøletanker, Europas største i sitt slag. Foto: Teknisk Ukeblad

5 gjennom hele natten for bruk når behovet er størst. Det igjen betyr at det er behov for betydelig mindre effekt på kjølemaskinene, som igjen betyr mindre energiforbruk. Kjølebehovet er omregnet i gjennomsnittlige kjøleskap Ved bruk av kuldebrønnene trengs det nå bare energi nok til å holde 190 kjøleskap kalde! Ikke bare sparer dette miljøet på lang sikt, men det er beregnet at skolen vil spare ca en million kroner i strøm pr år. INTERIØR HVORDAN SER DET UT INNE? Siden høgskolen bygges på den gamle jernbanetomten har arkitektene hatt dette som bakgrunnsteppe også ved valg av materialer, og ikke minst ved valg av farger innendørs. Alle trappesjaktene er malt sorte på utsiden og hvert trappeløp har sin egen farge. Sammen med tydelig skilting blir det eneklt å kjenne seg igjen i bygget. Av hensyn til svaksynte er det også store kontraster mellom gulv og vegg. Og i foajeen er det lagt et stripemønster i flisgulvet får å hjelpe synshemmede å finne veien. Mønstret går fra hovedinngangen til resepsjonen og videre innover. Mønsteret kan kjennes med stokk. I trappegangene har det rekkverk i to høyder, som også er nyttig for barn.. Og selvfølgelig er dørene brede og heisene lett tilgjengelige, slik at rullestolbrukere enkelt skal kunne ta seg frem. Fargene som er brukt er «containerfarger». Det vil si at de på veggene har brukt de fargene som ofte er på containerne som fraktes på togene. Litt mørke sterke farger som oker, grønt, brunt og rødt. Et av de store auditoriene med rød container -farge. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

6 Foto: Mauricio Paves/ Høgskolen i Bergen NEDTELLINGEN HAR STARTET 1. mai markerte vi på høgskolen at det er eitt år til vi overtar nøklane til det nye høgskolebygget på Kronstad. Nedtellinga har med andre ord starta hos oss. Vi gleder oss stort til å samle hovuddelen av verksemda vår på ein splitter ny høgskolecampus og vi ser fram til nye naboar og godt naboskap. Akkurat no merkar vi at flyttedatoen nærmar seg på alle gjeremåla som skal gjennomførast før innflyttinga. Høgskoledirektør Audun Rivedal. Eitt eksempel er at vi denne våren arrangerer rydd-kontoret-aksjonar for alle tilsette. Vi ber altså tilsette allereie no om å rydde mest mogleg ut av kontora sine for å førebu seg på flyttinga. Eitt anna eksempel er at vi er i dialog med Bergen kommune, Skyss, Fylkeskommunen, Bybanen og Statsbygg for å gå igjennom trafikkavviklinga på Kronstad til neste år. Her ser vi både på parkeringsutfordringa, belastning på Bybanen og gode ferdselsårer for syklande og gåande til og frå Kronstad i Frå mai 2014 og fram til medio august skal vi komme i orden i det nye bygget, og i tredje veka i august tar vi i mot nye studentar til studiestart. Vi er opptekne av at den nye høgskolen på Kronstad skal fungere godt som eit nytt sentrum i bydelen sør for Danmarksplass og vere ein positiv ressurs for etablerte naboar. Vi ønsker å ha ein god dialog med dykk både med tanke på innflyttingsprosessen neste vår, men også i forhold til studiestart hausten 2014 og seinare når vi kjem i ordinær drift. Då vil eg ønske dykk ein god sommar, og på gjensyn om eitt år! Vennleg helsing høgskoledirektør Audun Rivedal Som på NSBs tid er de gamle byggene forlenget med ytterbekledning i panel. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen Perforerte plater som er en del av kunstprosjektet. Disse skal pryde fasadene. Kunstneren er Anne-Gry Løland. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

7 PROSJEKTSJEFEN HAR ORDET I disse dager er det ett år til vi i Statsbygg skal overlevere det nye høgskolebygget til brukerne det vil si de ansatte og studentene på Høgskolen i Bergen. Det blir en intens periode for oss som jobber i prosjektet, men vi skal prøve å være så hensynsfull som mulig ovenfor våre naboer. Vi forstår at det har vært en utfordring for dere å ha et så stort og langvarig byggeprosjekt så tett innpå, og takker dere for tålmodighet og godt samarbeid. Som det blir omtalt i dette nyhetsbrevet vil prosjektet også bety at det blir en oppgradering av uteområdet rundt byggene. Det vil foregå utomhusarbeider også sommeren 2014, og ved ferdigstillelse av disse arbeidene vil områdene rundt høgskolen fremstå pent opparbeidet og tilgjengelig for alle. Det håper vi vil bli en god belønning etter år med byggearbeider. Vi i Statsbygg er stolte over at vi få være byggherre og eier av et slikt prosjekt. Det spesielle ved våre prosjekter er at de som regel er unike. Det er ikke mange byggherre som får bygge kultursal, musikkøvingsrom, laboratorier, motstrømsbasseng, undervisningsrom og sengeposter i samme bygg. Det gjør vi her på Kronstad, og det synes vi er utfordrende og morsomt. Vi håper at dere også vil like det dere ser, både utvendig og innvendig, og inviterer dere til omvisning på byggeplassen 12 juni. (se nærmere informasjon annet sted her i nyhetsbrevet) Og ser jeg dere ikke her på omvisningen ønsker jeg dere alle en fin sommer. Vennlig hilsen Arne Solberg Prosjektsjef Statsbygg Foto: Trond Isaksen Prosjektleder Arne Solberg. Slik blir det! Opparbeidet idrettsplass og pent uteområde. Illustrasjon: HLM arkitektur/mir

8 INVITASJON TIL OMVISNING PÅ BYGGEPLASSEN 12. JUNI Statsbygg har gleden av å invitere byggeprosjektets naboer til omvisning på byggeplassen. Tid: onsdag 12. juni kl. 16:30 18:00 Fremmøte: Statsbyggs prosjektkontor, Inndalsveien 22 B (blått bygg ved bybanestoppet) Påmelding: Statsbygg v/hanne Faannessen Raunehaug på e-post hfra@statsbygg.no, eventuelt mobilnummer Eventuelle spørsmål kan også rettes hit. Påmeldingsfrist: fredag 7. juni Vi gjør oppmerksom på at det er begrenset med plasser til dette arrangementet. Nedre aldersgrense er 16 år. Vi ber om at det gis beskjed om hvor mange deltakere du ønsker å ha med på arrangementet ved påmelding. Fra venstre: De gamle dørene inntil verkstedshallene er restaurert og har blitt et flott skue! Øverst høyre: Inngangsparti. Til venstre ligger resepsjon, rett fram er hovedinngangen plassert. Nederst høyre: De gamle vinduene i verkstedhallene er bevart, men har fått nye og nesten usynlige vinduer på innsiden. Her kontrolleres det at de er tette. Alle foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen