Referat fra BLOKs strategiseminar

Transkript

1 Referat fra BLOKs strategiseminar Tilstede: Se deltagerliste Lunsj fra kl.: Seminar fra kl.: Referent: Ingunn Endrestøl (BLOK) Daglig leder for BLOK Randi Sandberg Aanes ønsket alle hjertelig velkommen til Strategiseminar 2015, og ga ordet videre til Jorunn Dahlback (styreleder for BLOK og førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus), som loset oss gjennom resten av dagen. BLOK arrangerer et Strategiseminar hvert 4 år, i forbindelse med utvikling av ny strategiplan. I år ønsket vi å utvide seminaret til å favne større deler av blomsterdekoratørfaget, for å drøfte hvordan vi som bransje kan møte morgendagens behov for kompetanse. Dette som ledd i Faglig råd og Utdanningsdirektoratets arbeid med å analysere behovet for ny struktur i videregående opplæring. Jorunn ønsket Monika Thollefsen i Utdanningsdirektoratet og Marianne Monsrud leder av Faglig råd for Design og håndverk spesielt velkommen før hun gikk over til dagens tema. 1. «Et samfunn i endring- hva betyr dette for blomsterdekoratørfaget». Jorunn viste først en modell over dagens utdanningsløp for blomsterdekoratørfaget. Dette for å synliggjøre spørsmålet; hva bør læres når? Det er ulike forventninger til hva som skal kunnes etter hvert gjennomført trinn, hva skal være en del av grunnutdanningen i skolen (Vg1 og Vg2), hva skal læres de to årene lærlingene er i bedrift (Vg3) og hva skal ligge på fagskolenivå? Hun viste deretter til punktene som ble tatt opp på Fagseminar på Vea september, over hvilken kompetanse en blomsterdekoratør bør kunne, og oppfordret gruppa som skulle jobbe videre med dette tema om å ta diskusjonen videre fra det som kom fram her (se punktene i Power Point presentasjonen). De 52 yrkene som i dag hører hjemme under utdanningsprogram for Design og håndverk (DH) har mange fellestrekk som; kundekommunikasjon, HMS, salg, økonomi/kalkyle, ideutvikling, tegning, form, farge, håndverksteknikker, planlegging, gjennomføring og dokumentasjon for å nevne noe. Vi ser imidlertid også overføringsverdi og nytten av kompetanse elever opparbeider seg innenfor andre utdanningsprogram. Noen eksempler på dette: Medier og kommunikasjon (MK): Mange nyttige emner som er nyttig for oss innenfor IKT, det å lage hjemmesider, foto, dokumentasjon mm Salg og service (SS): Salg, service, logistikk, handel og kontor mm Naturbruk (NA): Grønne fag, miljø, biologi, plantelære mm Restaurant og Matfag (RM): Dekking av bord og rom, kundekommunikasjon, service mm

2 Et sentralt spørsmål er om vi burde hatt flere kryssløp til Vg2 Blomsterdekoratørfag for å sikre rekrutteringen til bransjen. Det skulle kanskje være mulig for en utdannet gartner med bakgrunn i NA å kunne komme rett inn på Vg2 Blomsterdekoratør, tilsvarende en faglært butikkmedarbeider fra SS. I dag får voksne fra andre bransjer ikke uttelling for tidligere utdanning, selv om de har med seg verdifull kompetanse fra andre utdanningsløp. Vi mener de bør kunne komme rett inn på Vg2 blomsterdekoratørfag (med andre ord kryssløp mellom MA, SS; NA og DH). Et utviklingstrekk som ble tatt opp er bransjeglidning. Andre selger blomster, og vi starter blomsterutsalg med kafe og salg av produkter som tidligere ikke har vært naturlig til salg i en blomsterbutikk. Vi har behov for kompetanse fra andre håndverk, som eksempelvis utstillingsdesign. Lys, varepresentasjon, innredning av butikk osv. er noe mange ønsker å få sterkere inn i utdanningen, eller skal vi i større grad bruke de som er faglærte innenfor dette området? Ønsker vi å bevare håndverket eller er det nok med salg, service, økonomi og markedsføring? Vi opplever det samme som bakeriene opplevde for noen år siden. De fikk problemer fordi kolonialen solgte nystekte brød. Etter at mange bakeriutsalg gikk konkurs og måtte legge ned, kommer det nå stadig nye kvalitetsbakerier og konditorier, som leverer varer til en helt annen kvalitet enn det du får kjøpt i matbutikken. De er dyrere, men vi kjøper de likevel fordi produktene er lagt bedre og vi bare må ha. Større konkurranse fra Bensinstasjoner og matbutikker, der blomster står på utsiden sammen med spylervæske og vedkubber. De har ikke kompetanse til å ta vare på blomstene, men selger det som mersalg, på lik linje med brød og kaker. Hvordan møter vi denne konkurransen? Er det tydelig nok forskjell på blomsterhandler vs. fagblomsterhandel? Kundene ser kanskje ikke forskjellen hvis det er de samme varene som presenteres på begge steder? Faghandelen må gi det lille ekstra for at kunden opplever noe annet og betaler for det. Hva betyr det å gi det lille ekstra? Alltid ferdige produkter- mangfold, opplevelser og service? Hvordan viser vi faglighet? Hvilken opplevelse gir vi kunden? Hvordan markedsfører vi oss? Profilering og kommunikasjon. Volum, salg- ulik profil hvordan fremstår vi for kundene? Bygge image? Er vi bevisst på hvilken målgruppe vi vil nå? Skal ulik behov for kompetanse gi ulike fagbrev? Er tiden kommet til å skulle utvikle ulike typer fagbrev, et som er håndverksrettet og et som er mer salgsrettet? Er det behov for butikkmedarbeidere til å selge ferdige produkter a la Mester Grønn (fokus på salg av blomster og ferdige produkter)? En tilsvarende trend i eksempelvis gullsmedbransjen, der butikkene trenger selgere som kan mye om faget, men ikke skal utøve

3 håndverket, og samtidig trenger utdannede gullsmeder som jobber i verksteder med å produsere og reparere produkter. Viktig å legge tydelige strukturer som ikke forvirrer søkere, kundene og andre aktører i markedet. Kategorisering av forretningene? Nivåinndeling som i Nederland der nivå 1-2 er enkle salgsbedrifter, og nivå 3-4 er fagbutikker på høyt nivå? Hva bør en blomsterdekoratør kunne for å kalle seg faglært? Er det behov for yrkesutøvere som kan lage og selge håndverk til bryllup, begravelser, selskaper og andre arrangementer av ulike slag, tilpasset ulike behov? Dekoratører som kan håndverket for å selge skreddersydde løsninger til kunden? Hvordan skille seg ut for å vise at en faghandel er noe annet enn de andre? Ny teknologi - hva og hvordan? Hva bør en faglært dekoratør kunne innenfor data/ikt/foto og annen kommunikasjonsteknologi? Kommunikasjon med markedet på instagram og facebookprofiler, nettsider osv. Hva tilbys av salg på nett? Er vi gode nok til å markedsføre bredden, eller viser vi kun en liten bit av hva en fagblomsterhandler kan tilby? Stadig flere bestiller varer via Online bestillinger via Holland uten å se varen først, det krever innsikt i hva som finnes på markedet og hva blomstene heter. Hva med elektroniske anbud, tilbud, presentasjoner til større oppdrag. Hvem får disse anbudene? Plantenavn og plantelære? Er det gartnerens jobb oppgave å kunne noe om? Enkelte bedrifter selger ikke planter eller et veldig selektivt utvalg. Hva er minimum av plantekunnskap en blomsterdekoratør bør kunne? Ludviksen-utvalget kom med sin innstilling juni 2015, og sier noe om hvilken behov for kompetanse samfunnet generelt trenger hvis vi ser år fram i tid. Det er fire kompetanseområder utvalget mener blir spesielt viktige: 1. Fagspesifikk kompetanse 2. Kompetanse i å lære 3. Kompetanse i å utforske og skape 4. Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta. Hvordan skal fagblomsterhandelen overleve? 2. Informasjon om arbeidet i faglig råd Monika Thollefsen, Udir, utdannet blomsterdekoratør og sekretær i Faglig råd Marianne Monsrud, leder for faglig råd Design og Håndverk og rådgiver ved Skedsmo vgs. Hva skjer? Faglig råd representerer 52 yrker, og har medlemmer. Blomsterdekoratørfaget er ikke representert i rådet.

4 Oppdrag: Gå gjennom tilbudsstrukturen for yrkesfagene, som er ca 180 lærefag, ca. 50 vg2 og ni utdanningsprogram. Hovedstrukturen er 2 år i skole og 2 år i bedrift (eksempel frisør og blomsterdekoratørfaget), men små og smale fag har ett år på skole og tre år i lære (eksempel glasshåndverker, båtbygger mm), noen tre år i skole (eksempel Utstillingsdesign og interiør) Bakgrunnen for arbeidet ligger i st.mld 20. Et velfungerende lærefag gir merverdi og har en tydelig plass i virksomhetens arbeidsdeling. Fagkompetanse er stort sett verdsatt i arbeidslivet men det er noen utfordringer: rekruttering, svak gjennomføringsprosent, verdsetting på arbeidsmarkedet. Vårt fag: Utfordringen er søkermassen som er nedadgående. Det er en halvering siden Hvordan måles verdsetting i arbeidslivet? Fag- og svennebrev Tilfredshet i bedriftene Andel lærlinger formidlet Sysselsetting i relevant yrke? Antall Lærekontrakter Antall søkere til faget Forhold mellom kompetanse og arbeidsoppgaver. Overkvalifisert/Underkvalifisert? 9 faglige råd som velges fire år av gangen De følger utviklingen innen det enkelte utdanningsprogram. Gir råd i fagspesifikke saker. Innspill og råd knyttet til tilbudsstrukturen, læreplaner osv. Utredningen og referat ligger tilgjengelig på nettet ( Faglig råd og Udir sendt ut spørreundersøkelser, men har fått dårlig svarprosent inn, og er glade for å få være her i dag for å få informasjon om hva bransjen tenker. Utfordring fordi DH er et stort utdanningsprogram. Henter inn informasjon til del 2 av utredningen, som skal være ferdig i mai Innspill må være rådet i hende innen februar Tanken er bred involvering, når de yrkesfaglige utvalgene som er nedsatt skal se på ny struktur Gruppe 1: Helse, oppvekst og velvære Gruppe 2: Kontor, handel og service Gruppe 3: Reiseliv, matproduksjon, og primærnæringen Gruppe 4: Bygg, industri og elektro Gruppe 5: Immateriell kulturarv og verneverdige fag. Denne sammensetningen er ingen hint om at disse fagene skal slås sammen, det er for å sette sammen grupper som kan ha sammenfallende problemstillinger. Det skal være et supplement til arbeidet som foregår i faglig råd. Det oppfattes av mange som en utfordring at Design og håndverk er splittet opp i ulike grupper, og ikke har en tydelig tilhørighet i

5 utvalgene. Svært mange av de små DH yrkene ligger i gruppe 5, frisør har en representant i gruppe 1, mens blomsterdekoratørfaget ikke er representert i noen av gruppene. Hva kan forventes å få ut av gjennomgangen av tilbudsstrukturen? Nedleggelser av fag? Oppsplitting eller sammenslåing av fag Lengden på læretid Ny opplæringsmodell? Navnendringer Flytte fag fra en faggruppe til en annen. Tanken er ikke at det skal komme endringer for enhver pris, arbeidslivets behov skal vektlegges. Tilbakemeldinger er at ungdommen har mindre kunnskap når de kommer i bedrift, skal læretiden forlenges? Kombinasjon av skole/læretid, mer fleksibilitet osv. Videre fremdrift: Utvalgene leverer inn sine rapporter innen mars 2016 Faglig råd leverer utviklingsredegjørelser april 2016 Høringsprosesser og beslutning. Mål at det skal tre i kraft Presentasjonene med bilder og illustrasjoner fra Jorunn Dahlback (HiOA/BLOK), og Monica Thollefsen (Udir), er lagt ut i sin helhet på: 3. Panel innlegg Jørn Inge Løssfelt, faglig leder i Interflora: Startet med å trekke en parallell til historien om Titanic- de mottok 6 varsler om isfjell men styrte likevel med full fart. Er det slik med vår bransje? Går vi ned med fanen høyt hevet. 58% av markedet er i dag utenfor spesialisert blomsterfaghandel. Lønnskostnader har en kraftig økning. Det er 1200 blomsterbutikker i Norge i år, det kan være 900 i 2018 hvis trenden fortsetter. Netthandel øker på alle områder også hos oss, folk flest er mest opptatt av form, farge og størrelse. Produktene lages et annet sted eller et annet land. Blomsterdekoratøren må kunne selge, det gjelder ikke nødvendigvis at det er et faglig «riktig» produkt. Det burde være forbudt å åpne butikk uten å kunne noe med salg og service, logistikk og annen drift av en handelsbedrift. Vi trenger håndverket + alt det andre, men ikke alt på en gang. Ingen motsetning, men en forutsetning. Margit Halsen Sagvolden, innehaver av Interflora Strømmen Har 7 faglærte og en lærling, ligger på Norges største kjøpesenter.

6 Trenger faglærte dekoratører, men mer fleksible enn i dag, de trenger en utvidet kompetanse. Det er et paradoks at salg av blomster øker men at antall fagblomsterhandlere går ned. Brenner for kjøpesenter siden hun jobber der. Man må være der folk er, og det er på kjøpesenter dersom man skal nå kundene utenfor nett. Dette skaper større krav til dekoratørene, de må lære salg, mersalg, og kunne noe om fortjeneste og inntjening. Må kunne jobbe under press, bruke kortere tid på hvert produkt, mens de fremdeles skal holde faglig mål. Før gikk folk inn i butikk, bestilte og hentet, nå skal alt tas med men den gang, krever mer ferdige, salgbare produkter. Må fremdeles kunne alle disipliner, men også selge hverdagsblomsten. Man overlever ved å selge bunter, kunne økonomi, bruttofortjeneste og bunnlinje. Tempo: Er ikke så opptatt av tekniske løsninger så lenge den tilfredsstiller kundens krav. Fagkunnskap: må kunne både snitt og plantenavn. Elisabeth Larsen Kleiva, innehaver av Tåsen Blomster Jeg er opptatt av å gi kunden en opplevelse når de kommer inn i butikken, er opptatt av følelsen kunden får når den kommer inn i butikkene, lukt, syn og velkomst av en faglig dyktig dekoratør som kan gi informasjon om produktene som selges. Viktige egenskaper som kan skape disse stemningene, og stiller skjerpede krav til fagpersoner. Hva med å lage en mer «fancy» tittel? Bedre informasjon om muligheter innen faget, hvilke kompetanser som kreves mer menneskelig sett, det handler ikke bare om å binde blomster og pakke inn. Viktig å hoppe tilbake i tid der vi pugget blomsternavn og terpet teknikk, da fikk vi det inn i hendene og under huden. Da kan man overføre kompetansen til andre disipliner. Inntrykk av at det er mye eksperimentering på skolen og lite fokus på plantelære, mye store arrangementer og lite «butikknyttig» binderi. Må lære service, salg og økonomi i lys av sterk faglig tradisjon. Kvaliteten skal bidra til at små håndverksbedrifter kan overleve. Tobbe Åkesson, deleier og kreativ leder Finn Schjøll blomster Nytt fagkonsept for blomsterhandlere på landsbasis. Største utfordring: Startet med 4 ansatte i butikken, nå er de 17. Innstillingen til faget har endret seg med samfunnsutviklingen. Stikkord i fokus: Skal vi ha et fagbrev slik det er i dag med påfølgende mesterbrev? Skal vi ha «delfagbrev» på veien mot fullt fagbrev? Varebehandling, Service: Salg, Språk, Produktkunnskap: Snitt, Planter, Materialer 1/2 fagbrev? Varepresentasjon: Mer og mer vesentlig, det er det første som synes. Økonomi: IT, Anbud,

7 Fagbinderi: Cash and Carry kontra veiledning (til større oppdrag) - Trenger vi samme fagbrev her? 1/1 Fagbrev Kryssløp? Hva er fornuftig? Vi trenger hjelp fra mange andre bransjer for å overleve. Kristin H. Haghus, lærer og medl i prøvenemd. Bekymret for rekrutteringen, vi får mange svake elever på DH. De kan bli gode dekoratører men som ikke er modne for å snakke med folk og jobbe med kunder. De svake elevene krever mye tid både på skole og i bedrift. Faglig kompetanse viktig for at vi skal ha faglærte blomsterdekoratører som kan faghistorie, teknikker og være løsningsorienterte. Bør være et skille på type blomsterhandel. Tror på historien til bakerfaget. Vi må levere noe annet enn volumbedriftene. Kanskje vi ikke må selge like mye dersom vi klarer å heve prisene i tråd med et produkt som gir mer. Blir litt skremt av signalene fra Interflora, det er fremdeles plass for fagblomsterhandelen. Vi skal stå øverst i trappa. Mulig å dele opp i ulike fagbrev, vi kan ikke lære alle kompetanser i dagens læretid. Mer spesifikke arbeidsoppgaver i butikken, noen økonomer, noen dekoratører, noen kundebehandlere mm- Jill B. Lepsøe, Prøvenemd og innehaver Startet i Radoor som ble kjøpt opp av Floriss. Ville holde yrkesstoltheten sin i hevd selv om hun måtte inn i et kjedekonsept. Støtter seg på det Margit sa, kjøpesenter eller destinasjon er viktig- og at allsidigheten viktig for å overleve. Bunten er lokkevare, kundene skal ta med seg blomster hjem hver uke. Går ikke på akkord med kvaliteten. Søker ansatte som er svært fleksible og er gode på salg, gir kundene en god opplevelse. Bunt: Mersalg, bruke som utgangspunkt til et annet produkt, kan ta bedre kalkyle når bunten inngår i et annet produkt. Spennvidde fra hverdagssalg til store events. Datakunnskap er viktig, ønsker at BLOK skal fokuser mer på salg og IT, og den økonomiske siden ved det å jobbe i butikk Elin Havreberg Viktig at skolen fokuserer på teknikk og kreativitet, kunne planlegge og utføre et produkt. Må få lov til å eksperimentere når man er under utdanning, men tempo må øves på så de ikke får sjokk i bedrift. Viktig at elevene forstår helheten i bedrift, salg og service er viktig. Smart: Ungdomsbedrift. Viktig med materialkunnskap: Plante- og materiallære. Vært i Slovenia: der har mange utdannelse som Blomsterdekoratør og gartner, større produktkunnskap dekker større marked og man kommer kundene i møte på en annen måte. Kanskje lurt å kunne spesialisere seg i retninger under utdanning; Kunstnerisk, gartner, salg/service med fagspesifikke allmennfag. Praksis er viktig, også for lærerne. Viktig at BLOK og andre er aktive i utdanningsinstitusjoner

8 for å informere om fagert, få med rådgivere på lag, for de sitter ikke alltid på god nok informasjon. Konkurranser er viktig, særlig Euro Skills og Word Skills. Utvikle ordning med hospitering i læretiden for å se ulike sider ved faget. Sarah Fjell Viktig å ha fokus på håndverket i grunnutdanningen for å skape yrkesstolthet og engasjement. Viktig å få inn mer plantelære på skolen, være profesjonell mot kunden og kunne gi riktig veiledning. Videreutdanning: Tar nå Botanisk design som er butikkrettet får et annet perspektiv på hva man kan gjøre i faget. Vise litt mer av hva faget har å by på. Flott at man tenker mer grønt i faget fokus på miljøvennlige teknikker og materialer. Vise alternativer. Flere løp/ kryssløp: Da kan man spesialisere seg og dyrke egne kvaliteter. Anne Stine Solberg Vi utviklet en fagskoleutdanning i samarbeid med fagbransjen: Todelt, kreativt og salg Rekruttering: Skremmende statistikk, det er nedadgående. Vi trenger stolte, dyktige og synlige fagarbeidere, vi må vise at yrkesfeltet er variert, morsomt, kreativt og spennende der de ansattes personlighet og evner verdsettes. Vi må profilere oss mot skoler/ ungdommer, presentere faget som en attraktiv veg. Fokus på håndverk og kvalitet, spesialisere grunnutdanningen enda mer. Vise alle karrieremuligheter i faget. Samarbeid skole/bransje er utrolig viktig for rekrutteringen. Morgendagens behov: grunnutdanning som gir allsidige håndverkere. Må ha fokus på råvarer, grønne løsninger. Stikkord: håndverk, kreativitet, natur og kommunikasjon. Spesialisering: fagskole med spisskompetanse: Ledelse (profesjon, lønn, arbeidsvilkår), strategi, økonomi, kreative og tydelige produktutviklere som kjenner trender og markedet i forkant. Tar vare på håndverkshistorie og formidle den tause kunnskapen. Selgere som klarer å skape opplevelse, vinne anbudsrunder, som kan kommunisere faget på en moderne måte. Runi Kristoffersen Illustrerer valgmulighetene med to hodeplagg: en julenisselue og en gammel damehatt. Vi har to viktige retninger: De som tilbyr billige blomster, masseproduksjon, bruk-og-kast, ikke fokus på miljø (Bensinstasjoner og supermarkeder). De som er opptatt av opplevelser, miljø og håndverk. De siste må vi ta oss av!!! 4. Oppsummering av gruppediskusjoner Gruppe 1: Hva må en faglært blomsterdekoratør kunne for å kunne møte morgendagens krav til kompetanse og overleve i et stadig tøffere marked? Læreplaner: Vg2 og Vg3 læreplanene er ikke så verst i og med at målene er vide og kan tolkes mot hva behovet til enhver tid er. De kan tilpasses, og må tolkes etter samfunnsendringen. Lærerne tolker målene annerledes enn de som ikke jobber med dem til

9 daglig. Vanskelig å ta bort noe, men bør fokusere mer på terping av teknikk og litt mindre på eksperimentering. Elevene synes eksperimentering bør være med for at man kan komme med nye ideer, og se hvor langt ting kan strekkes. Liten tid til eksperimentering i bedrift. Mer forståelse for botanikk/plantelære teoretisk. Miljøvennlige teknikker, kortreiste materialer osv. Ungt entreprenørskap som pedagogisk metode gir litt innblikk i salg, markedsføring og bedriftslære. Godt innhold i dagens fagprøve, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon. Mesterbrevet gir videreutdanning i ledelse og økonomi. Pål Inge: Fokus på produkt Tobbe: Vi stikker hodet i sanden, vi kan ikke legge til noe uten å kunne ta bort noe, men vi må gjøre en annen vektlegging av de ulike målene. Erik: Lærerplanen er så åpen at man kan tolke etter behov, men annen vinkling. Bedrift og skole har et felles ansvar for å bli enige om hva som skal betones og hva som er viktig for fremtiden. Anita: Mulig å ha et åpent mål, der man synliggjør sin egen spisskompetanse (prosjekt til fordypning) Marianne: Mulighet for å forlenge utdannelsen noe dersom bransjen sier at det er nødvendig. (eks fra flyfag som har fått tillagt et halvt år) Karianne: Praksis- små mål som skal læres i praksis. An-Magritt: Hvis man skal legge på utdanningen så må vi gjøre oss mer interessante. Hvorfor ikke en enda bredere kreativ allmennutdannelse før man velger Blomsterdekoratørfaget. Gruppe 2: Hva bør en leder/eier av en blomsterbutikk kunne utover fagbrev? Økonomi! Man må ha kunnskap om økonomi for å drive en lønnsom og sikker virksomhet. Stikkord: Lønnsomhet, kundeverdi, markedsforståelse, håndverk, synliggjøre faget, kreativitet, gi lærlingene innsyn og forståelse. Viktig: Lønnsomhet er mer enn tall: Økonomisk innsikt, foredle og forenkle, teknisk innsikt, kommunikasjon, lover og regler, personalbygging --- Ledelse! Mesterbrevutdanning på Vea, andre måter å ta dette på? Burde være obligatorisk for eiere. Lønn må stå i forhold til kompetanse/utdanning. Etterutdanning for «gamle travere»: Sosiale medier, IT, elektroniske anbud, lov og rett, pedagogisk innsikt. Kan man lage et system med flere moduler? Studiepoeng? Må være fleksibelt slik at det er overkommelig for folk som allerede har alt for mye å gjøre. Hvem skal tilby kurs: Interflora? BLOK? Vea? evt. andre utdanningsinstitusjoner. Monika: Kompetanse til veiledere i bedrift? Krav? Gulrøtter? Vea jobber med å lage et veiledningskurs, dette er allerede et tilbud fra fagopplæringskontorene i fylket men kan være en ide at det blir mer fagspesifikt.

10 Gro: Fylket tilbyr nå kurs i ungdomskultur og veiledningssamtalen, som en motvekt til instruktørkursene som til nå har hatt fokus på lover og regler. Anniken: Interflora har tilbudt dette i 7 år, har hatt forretninger inne på økonomikurs. Skummelt å gå inn i sitt eget regnskap, det blir ofte satt bort. Viktig å dra det ned på et nivå som er nyttig for bedriften. Line: Interfloraskolen- flere step. Gruppe 3: Under hvilket utdanningsprogram mener dere blomsterdekoratørfaget hører naturlig hjemme? Vg2 Blomsterdekoratør fra Vg1 Håndverk og design (liten endring på navnet fra DH til HD). Kryssløp med: Naturbruk plantelære, miljølære Salg/Service viktig kompetanse Studiespesialisering vg1 vg3 med mulighet for å gå til vg2 Blomsterdekoratør etterpå. Bredt vg1 gir et solid vg2 med mulighet for å fylle på med kompetanse man mangler. Mulighet for å ta et Praksisbrev: lavere kompetanse, mulighet for påbygging? Skummelt å klusse med fagbrevet Erik: To mulige løsninger, gå DH vg1 og vg2 med læretid. Åpnet for at små fag kan ta vg3 og får studiespesialisering samtidig med håndverksfag. De som søker studiespesialisering har en annen motivasjon og har et annet faglig nivå i fellesfag. Komprimert løp? For de som skal bli ledere osv. Jorunn: Lekkasje til studiespesialisering slik det er nå, men å åpne for at søkere med studiespesialisering kan komme rett inn på Vg2 kan gi nye motiverte og voksne søkere til blomsterdekoratørfaget. Anita: Mange modnes etter tre år på studiespesialisering og finner ut at de heller vil ta håndverksfag. Viktig å få frem ulike eksempler og løsninger. Gruppe 4: Hvordan ønsker dere at blomsterdekoratørfaget skal utvikle seg i fremtiden? Hvilke fagarbeidere ønsker vi i fremtiden? Individ i fokus Miljøbevissthet i markedsføring (Fairtrade) Ta vare på dyktige fagfolk og håndverket Netthandel- må ikke bli kopiering, ønsker å kunne legge til rette for mer individualisering? Selge muligheter istedenfor ferdig produkter?

11 Hente inn ekstern kompetanse på det tekniske? Ikke alle må kunne dette? Dette er også et håndverk. Den yngre generasjon kan mer om dette. Hvor kan vi få hjelp? Jfr. Jotuns kataloger, som har ansatt Lisbeth Larsen som er trendforsker for å visualisere stemninger og følelser for å selge maling. Kanskje ikke alt skal inn i vår utdanning, vi må også benytte fagkompetanse fra andre bransjer i stedet for å skulle gjøre alt selv. Anne Stine: Istedenfor bilde av produkt, bruke beskrivende ord og uttrykk. Anniken: Gir vanskeligheter- reklamasjonssamtalen blir interessant. Hvem skal ha nettbutikk, skal alle ha det? Karianne: Utvikle dekoratørens valg, hvordan dette presenteres. Erik: Hva tilbyr de ulike nettstedene: Blomster i glass?, mere bredde på stil/materialer. Anita: Fotogene blomsterarbeider er ikke nødvendigvis de mest spennende, vanskelig å fotografere mer sammensatte uttrykk, vi må vise at vi kan mer enn det tette runde og enkle! Kristin: Legge til rette for mer kommunikasjon før endelig bestilling. Anniken: Utfordring for blomsterdekoratører- hvordan skal jeg utvikle meg? De kommer seg ikke fremover, hvordan skal man stimulere til utvikling for utdannede folk. Jørn Inge: Ang netthandel og bilder: skal være salgsutløsende og ikke en selvrealisering for blomsterdekoratørene. Tobbe: Dersom et produkt ikke fungerer på et bilde så selges det ikke. Det skal være bra bilder både fototeknisk og håndverksmessig, ikke alle produkter egner seg på bilder og er derfor vanskelig å selge på nett. Gruppe 5: Hva er de største utfordringene for blomsterdekoratørfaget i dag? Utfordringer: Færre antall fagblomsterhandlere, flere cash and carry. Bør fagbrevet deles som en konsekvens av dette? Gruppa mener ja Faget er for lite kjent: Vi må delta i konkurranser, messer osv. og vise oss frem. Vi er verdens eldste yrke og dette må vi markedsføre Hvordan få kundene inn i faghandelen: Selgende utstilling, vise muligheter og forskjell. Vise fagarbeid laget av tilbudsvare. Være der forbrukeren er. Buntebinderi bygger ikke opp faget om vi ikke tar betalt for det, fordi da undergraver vi håndverket vårt. Inngå allianser som for eksempel konsept Finn Schjøll blomster. Utviklingen i bransjen fører til at det ikke er behov for så mange blomsterdekoratører i fremtiden. Er det uetisk å gå ut til ungdommen og forespeile en utdanning der kompetansen ikke trengs når de er ferdige.

12 Hvordan kan vi løse dette positivt? Møte samfunnet der det er i dag, ikke mase om et ønskebilde av der det har vært. Vi ønsker at faget skal bestå, hvor ligger mulighetene? Ved å dele opp fagbrevet / to retninger: Kan det lages i ulike moduler? Ha utdanningsretten som en slags konto: først ta et praksisbrev, senere bygge på og fremdeles ha rett til utdanning selv om årene har gått. Mulighet for å spre grener utover istedenfor å bygge lineært oppover? Må være krav til å drive forretning, hvem skal stille kravene? Hvem skal vi rekruttere til bransjen? Folk som har lyst til å være i faget på ulikt nivå, lønnsgradering i forhold til utdanning/kompetanse. Hvordan rekruttere? Ha spennende utstillinger og vise faget frem Snakke med ungdom som skal velge utdanningsløp, men ikke glemme de voksne det kommer til å være en økende søkermasse. Navneendring: Blomsterekspeditør? Utlyse en konkurranse Hvordan ta vare på de vi har? Stelle pent med dem! Replikk Runi: det er for kjedelig og for lite variasjon, det er for lite utfordring for de kreative dekoratørene. Vi må tåle å bli mer individualisert. Rammer: Beskyttet fag, politikerne må på banen. Det er ikke noen selvfølge at for eksempel hvem som helst skal kunne levere blomster til en begravelse. Sertifisering? Synlig merke? Høyner respekten for faget. Se til andre fag som elektro.. begrunnet med sikkerhet, men vi skal ikke forkaste den tanken. Miljøsertifisering. Inger Johanne: Vi får ofte kjeft for eksperimentering, men det blir ikke tid til det i butikk, det er på skolen de har tid til å stå med det. De miljøvennlige løsningene kommer fra ideer som kommer fra skolene/konkurranser. Runi: Ludvigsen-utvalget vi må eksperimentere og utforske for å imøtekomme dette. Kommunikasjon som går på tvers av bransjer. Sissel: Miljøutvikling: 5 år siden: Drammen ikke lov å levere sorgbinderi med ståltråd eller oasis som ikke er nedbrytbar. Tobbe: Det er ikke bare på skolen man kan eksperimentere og utvikle faget, men vil alle elever det? Hvorfor er det så få deltager i konkurranser hvis alle vil eksperimentere?

13 5. Oppsummering ved Jorunn Vi har tiden frem februar/mars til å gi innspill til Udir/faglig råd for å formidle hva vi ønsker. Vi trenger ikke å sitte i vår egen boble. Vi må se på tvers av bransjer og få innspill, og videre utvikle og ta vare på det som er unikt med vårt fag. Vi gjør som regel det vi kan, velger det som er lett. Hvem skal utfordre oss til å ta utradisjonelle valg og drive oss videre! Vi bør samarbeide med andre folk som kan det de driver med. Mobilisering av bransjen, hvem skal gjøre det for oss? Hvorfor skal ikke fagskolepoeng gi økning på lønnsstigen? Vi må gi folk utfordringer, og ta oss betalt for det vi kan bidra med. Pakkeløsninger og samarbeid på tvers. Vi må ikke slutte å bli nysgjerrig, vi må ikke slutte å ville noe mer! Jørn Inge: Vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Jorunn: Vi må ha en visjon, noe å jobbe mot ellers kommer vi ikke videre! Marianne: Det er nå det begynner! Sertifisering, profilering, ulike krav til ulike arbeidere Vi kan ikke betale lærlingelønn for spisskompetanse. Tobbe: Faget er på vei til å bli delt: Veiledningsbiten skal betale seg, cash and carry skal holde hjulene i gang. Skal faget få et nytt navn? Hva trenger vi av kompetanse. Kompetanseheving på andre områder? Jorunn: Håper innspillene og diskusjonene i dag har satt i gang en prosess, som kan videreutvikles i etterkant av seminaret. Det vil være mulig å sende inn innspill også i etterkant. En arbeidsgruppe vil jobbe videre med å sende et innspill til faglig råd innen februar. Takk for innspill og høyt engasjement!