Laber stemning i Selvaag, s 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Laber stemning i Selvaag, s 4"

Transkript

1 BYGNINGSARBEIDEREN Nr , 7. årgang Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening e-post: Returadresse: Møllergata Oslo Laber stemning i Selvaag, s 4 Aktuelt Krise! Side 6 8 Langemyhr ett år etter Side Uten lønn på Ringnes Park Side 13 Solidaransvar Hva skjer? Side 14

2 2 BYGNINGSARBEIDEREN Leder Slå ring om Bruk foreningens hjemmeside: tariffavtalen! Petter Vellesen Bygningsarbeiderne blir hardt ramma av krisa. Ikke bare har vi en internasjonal finanskrise, vi har i tillegg en krise i boligbygginga her i landet som er ganske oppsiktsvekkende. I siste kvartal 2008 ble det bare igangsatt 65 prosent så mange boliger som tilsvarende kvartal året før. Det er klart at slikt får katastrofale følger. Verst er det selvsagt for dem som blir direkte ramma, oppsagt eller permittert, og som må stille seg i køen på NAV. Dem er det dessverre mange av. I februar var det registrert 1024 helt ledige bygningsarbeidere bare i Oslo, og det er en økning på 184 prosent fra året før! Men krisa kommer nok også til å ramme dem som fortsatt har arbeid. Presset på lønningene er allerede stort og kommer til å øke. Det er nok dessverre ingen tvil om at lønna vil stagnere eller i verste fall gå ned. For akkordlønningene vil en eventuell lønnsnedgang ha mange årsaker. For det første vil det helt sikkert bli en nedgang i boligbygginga, og mye tyder på at det samme skjer innen næringsbygg. Det er mulig at virksomheten tar seg opp i offentlig sektor, men det er bolig og næring som har vært motoren i akkordtariffen, og det er der det har ligget best til rette for akkordjobbing med serieproduksjon og gjentakelseseffekt. Skole, sykehus, kirke og liknende er ofte mer komplisert og har tradisjonelt ikke gitt samme akkordfortjeneste. En annen faktor som nok vil påvirke akkordlønna i negativ retning er tendensen til å «overbefolke» akkordlaga i nedgangstider. Her ligger det selvsagt et element av solidaritet. De fleste vil vel se seg nødt til å ta med en ekstra mann eller to i laget framfor at en arbeidskamerat blir arbeidsløs, men ikke desto mindre er det et faktum at for mange i laget fører til lavere fortjeneste. Sist, men ikke minst vil det selvsagt bli vanskeligere å få til gode akkordavtaler. Markedet vil bli innsnevra og konkurransen om jobbene hardere. Marginene på prosjektene vil bli lavere samtidig som det trange arbeidsmarkedet gjør forhandlingsklimaet vanskeligere. Likevel er det nok dem som bruker akkordsystemet som kommer til å komme best ut av krisa lønnsmessig. Her er det tross alt minstepriser og generelle bestemmelser å forholde seg til. Verre blir det for dem som har framforhandla lønn direkte på byggeplassen, enten i form av forhøya timelønn eller som mer eller mindre proforma akkorder uten noe grunnlag i noe regelverk. Den type avlønning vil nok fort bli pressa ned mot det som er bedriftens minstelønn i henhold til lokal avtale. Men det ser dessverre ikke ut til at dette er noen nedre grense heller. I Dagsavisen 28. januar kunne vi lese at taktekkerne i Icopal har gått med på en avtale som innebærer 3,5 prosent lønnskutt i tillegg til at de har sagt fra seg det sentrale lønnsoppgjøret for I foreningen har vi også fått signaler også fra store og seriøse entreprenører om at man vil trakassere avtaleverket ved for eksempel å legge tak på akkordlønningene. Slike avtaler er klart tariffstridige og medfører lavere betaling enn tariffavtalens minstebestemmelser. Vi kan ikke gå med på sånne avtaler! «Gjør vi det, kommer vi i en situasjon hvor bedriften driver videre med basis i sosial dumping, og det er vi mot,» sier Fellesforbundets leder Arve Bakke til informasjonsbladet Tillitsvalgt. Han fortsetter med å slå fast at «hvis en bedrift hevder den er nødt til å lage avtaler med ansatte som er under tariffens minstelønn har den ikke livets rett i Norge.» Vi er helt enige med Bakke i dette spørsmålet. Både tillitsvalgte og akkordlag må gjerne vise moderasjon når man inngår nye avtaler, men å bryte med inngåtte avtaler er helt uakseptabelt. Det vil bare føre til usunn konkurranse som ikke vil redde en eneste arbeidsplass. I nedgangstider er det viktigere enn noensinne å slå ring om tariffavtalen. Det forundrer oss også at entreprenørene så ensidig fokuserer på lønna, mens de fortsatt lar det skure og gå når det gjelder produktiviteten. Oslo Bygningsarbeiderforening er når som helst med på en dialog med arbeidsgiverne hvis formålet er å få opp produksjonen på byggeplassene. Endret permitteringsregelverk Arbeids- og inkluderingsdepartementet har endret forskrifta slik at lengen av tida en kan motta dagpenger under permittering er økt fra 30 til 52 uker. Dette gjelder fra 1. februar Lønnsplikta i arbeidsgiverperioden er redusert fra 10 dager til 5 dager med virkning fra 1. april i år. Oms Nye allmenngjøringssatser Minstelønn per time for faglærte høynes til kr. 141,75. Minstelønn per time for ufaglærte uten bransjeerfaring høynes til kr. 127,50 For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring høynes timelønna til kr. 132,50 Minstelønn per time for arbeidere under 18 år høynes til kr. 85,00 BYGNINGSARBEIDEREN Oslo Bygningsarbeiderforening Sentralbord Telefaks Du kan nå hver enkelt direkte: Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, og sendes/leveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnet med navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes. Redaksjonen: Jonas Bals, Tim Robinson, Tor Mostue, Roy Pedersen, Odd Magnar Solbakken, Vidar Lund og Petter Vellesen. Layout: Nr 1 Arktrykk as, Mysen Børre Hagen Iren Stegen Jan Peter Lyngstad John Erik Melby Jonas Bals Julia Maliszewska Kjell Skjærvø Liv Bjerknæs Odd Magnar Solbakken Petter Vellesen Roy Pedersen Stein Måreng Tove Myrvold Zhanna Furunes Ina Holmstad Trykk: Hjemmeside: Nr1 Trykk as Kontoradresse: Møllergaten 24, 0179 Oslo. Telefon: Telefaks: Kontorets åpningstider: Mandag torsdag Fredag Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl hver dag. E-post offisielt til foreningen: Foreningen: Leder: Roy Pedersen. Nestleder: Børre Hagen. Sekretær: Stein Måreng. Ungdomsleder: Morten Rønningen. Styremedlemmer: Harald Braaten, Magne Solfjeld, Terje Larsen, Arne Berntsen, Arne Sveen, Kåre Thorkildsen og PetterVellesen. Vararepresentanter: Finn Moe, Ronny Løkkevik, Hasse Boquist og Anders Melin. Oppmålere: Børre Hagen, Jan Peter Lyngstad, Stein Måreng, PetterVellesen og John Erik Melby. Ombud: Odd Magnar Solbakken. Studieleder: Børre Hagen. Forretningsfører: Liv Bjerknæs. Kartotek: Tove Myrvold. Regnskap: Iren Stegen. Ombud: Julia Maliszewska, Jonas Bals, Ina Holmstad, Zhanna Furunes og Kjell Skjærvø.

3 I D E R F O R E N BYGNINGSARBEIDEREN I N G S A R B E Ledige åremålshytter B Y G N I N G O S L O Siden forrige gang har styret vedtatt og jobbet med følgende: Gjort avtale med Glåmdalen Fagforening om betongmåling i deres distrikt. Avholdt møte i Oslofjordkonferansen der 18 fagforeninger vedtok å prioritere kampen for faste ansettelser i leiefirma. Tatt til etterretning at Tømrer og Byggfagforeningen har sagt opp avtalen om medlemshandtering (Fane 2), samt avtalen om bistand med tolking og organisering av utenlandsk arbeidskraft. Gjennomført styrekonferanse for å oppsummere fjorårets virksomhet samt vedtatt arbeidsoppgavene for inneværende år. Foreningen hadde ved årsskiftet 2258 yrkesaktive medlemmer, en nettoøkning på 242. Foreningens feriehjem Stranda. Det er for tiden 2 stk hytter og 1 leilighet ledig på våre feriehjem. Regnskapet viser solid overskudd for budsjetteres i balanse. STRANDA: Leilighet nr. 1: 1 rom / kjøkken Grunnleie p.t. kr ,00 pr. år NOSA-LYSERBRÅTEN: 2 stk. hytter: Herbrandstua: 2 rom + kjøkken Grunnleie p.t. kr ,00 pr. år Halvorsbu: 1 rom + kjøkken Grunnleie p.t. kr ,00 pr. år. Deltatt i demonstrasjon og fakkeltog til støtte for palestinerne i Gaza. For samtlige leieenheter skrives det kontrakt i tiden 1/ / snittspris gjennom året samt fastavgift kr. 400,00 pr. år. Søknadsfrist: onsdag 15. april d.å. Avklart framtidig oppmåling for malerfaget i Telemark, Vestfold og Buskerud. Vi vil fortsatt måle i Buskerud. Leie økes hvert år med kr. 300,00 og i tillegg betaler leietakeren for eget forbruk av strøm etter gjennom- Det er kun medlemmer i Oslo Bygningsarbeiderforening som kan søke på hyttene. Søknad sendes til: Oslo Bygningsarbeiderforening Møllergt. 24, 0179 Oslo Vært arrangør for felleskurset mellom vår forening, Tømrer og Byggfagforeningen samt tillitsvalgte som deltar i klubbinitiativet. Temaer som ble diskutert var krisa, permittering og oppsigelsesregler, kampen mot lønnsnedslag og nye regler for inn- og utleie av arbeidskraft. Vedtatt egen høringsuttalelse om solidaransvar som er sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Bidratt til gjennomføring av landskonferanse for malerfaget. Innledet på flere møter og konferanser om sosial dumping og rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Roy Årsmøte 2.april 2009 kl Oslo Kongressenter/Folkets Hus, Sal D/Messaninen 1) Åpning og konstituering 2) Årsmelding og regnskap ) Vedtektsendringer 4) Handlingsplan og budsjett ) Valg 6) Innkomne forslag 7) Bevilgninger Forslagsfrist: 20.mars Delta 1. mai Felles 1. mai-frokost for medlemmer av Jern & Metall Oslo, Oslo Bygningsarbeiderforening, Tømrer og Byggfagforeningen og Rørleggernes Fagforening: Arrangeres i Folkets Hus, Oslo, Sal B Frokostoppstart er kl og varer utover formiddagen. Arrangementet på Youngstorget begynner som vanlig kl Styret Delta lokalt dersom du ikke er i Oslo på 1.maidagen.

4 4 BYGNINGSARBEIDEREN Er det riktig å akseptere lønnsnedslag for å redde arbeidsplasser? Laber stemning på Løren Grasrota om lønnsnedslag Rolf Nilsson, hjelpearbeider, Ole K. Karlsen Da må i så fall ledelsen også gå ned i lønn. Det er kanskje bedre enn å gå arbeidsløs, men da må de garantere at det stopper med det. Vi kan i alle fall ikke gå under tariffen. Ronny Eriksen, grunnarbeider, AF Nei! Jeg tror ikke på at det redder arbeidsplasser. Det bare undergraver oss sjøl! Paul Sandøy og Kjell Kristiansen, forskalingssnekkere, Selvaagbygg Hvis ledelsen går ned i lønn så kanskje Men det vil de jo ikke. Og hvordan skal vi gå ned i lønn? Vi jobber jo akkord. Skal vi jobbe saktere da? Scott William Adam og Brian Andersson. «I mai er jeg ferdig utdanna jernbinder,» forteller lærling Scott William Adam hos Selvaag-Bygg. «Da pakker jeg sakene og drar til Australia for å jobbe. De sier det er bedre tider der, og nylig åpna de for arbeidstillatelser fra utlandet. Den kvota slipper jeg inn på. Så får vi se hvor jeg ender opp etter det; New Zealand kanskje, eller USA. Muligens Asia et sted. Jeg ser i alle fall ikke for meg en fremtid her.» Bygningsarbeideren møter Scott på Løren i Oslo, der Selvaag i lang tid har bygget boliger. I 2008 stoppet salget av boliger fullstendig opp, og i fjerde kvartal i fjor solgte Selvaag én bolig. Det er det verste resultatet i firmaets mer enn 60 år lange historie. Krisa er med andre ord noe de Selvaag-ansatte har fått føle på kroppen. «Jeg fikk oppsigelsen i hånda for to uker siden,» forteller Brian Andersson, som har jobba som jernbinder i Selvaag i fire år. Han mener oppsigelsen ikke følger kravet til ansiennitet, og sammen med tillitsvalgt Kåre Berg og Oslo Bygningsarbeiderforening kommer han til å gå hele veien for å hevde sin rett. Foreløpig har han krevd retten til å stå i stilling til saken er avgjort, og i slutten av mars skal det avholdes forhandlingsmøte. «Jeg trodde ikke det gikk an å oppføre seg sånn,» sier han. Brian kom til Norge fra Sverige i 1998, og har siden da vært land og strand rundt: På Snøhvit, i Bergen, Bodø, Øvre Årdal og Stavanger. Å reise tilbake til Sverige er ikke noe alternativ, mener han. «Sverige er jo enda hardere rammet av krisen enn Norge. Der har det ikke vært trygghet på mange, mange år. Og bedre ser det ikke ut til å bli, nå som industrien også ryker.» LEDELSEN PÅ BESØK Mens vi sitter og prater over matpakka, dukker plutselig Selvaags konsernledelse opp i brakka, med Olav H. Selvaag selv i spissen. Han er ute for å orientere de ansatte om situasjonen, og kan dessuten fortelle at den splitter nye konsernledelsen vil satse mer på å være ute på plassene. «Vi befinner oss i det tøffeste markedet siden krigen,» sier han, «men vi ser heldigvis noen tegn til bedringer.» Han opplyser om at Selvaag igjen har begynt å selge boliger 31 bare i januar og februar og at de nettopp har fått tre nye oppdrag: To næringsbygg og en hoppbakke. Stemningen løftes merkbart, og flere av gutta stiller spørsmål: Vil det ligge prosjekter klare når omslaget kommer? Skal firmaet finne tilbake til den gamle, gode formen? En annen spør: «Hvor er det vi er på vei hen? Skal vi ende opp med en liten kjerne av ansatte, og ellers bare bedrive innleie?» Svaret på det siste spørsmålet er nok et annet enn hva de fleste kunne tenke seg. De neste to årene vil det primært dreie seg om å overleve, staben må tilpasses omsetningen og være «topptrimma.» Likevel, mange er glade for signalene om at firmaet på sikt skal finne tilbake til det de var gode på: Rasjonelle løsninger og gode systemer. Blant dem er Svenn Ivar Kristiansen, som har jobba med forskaling og betong i Selvaag i 29 år. Men han er ikke optimist med tanke på fremtiden. «Det er triste tider. Sist uke fikk en jernbinderkollaga med 29 år i firmaet fyken. Og selv om regjeringa har kommet med midler, vet vi jo at jobbene må ut på anbud. Der blir konkurransen skeiv, på grunn av de mange lavtlønna polakkene. Jeg veit det kan høres egoistisk ut, men det er vel ikke den norske regjeringas oppgave å skaffe jobb til polske bygningsarbeidere?» RÅTTEN BRANSJE Svenn Ivar synes foreningens strategi med å organisere de utenlandske arbeiderne har fungert bra så langt, men mener det kan bli vanskeligere nå som krisa melder seg for fullt. «Bransjen er blitt så råtten, med bemanningsfirmaer og anbuds - regler som legger altfor ensidig vekt på pris. Det har vært for mye penger i bransjen de siste årene, og det har kommet til altfor mange ledd som vil tjene mest mulig på minst mulig arbeid. Se bare på bemanningsfirmaene, som leier ut folk for 400

5 BYGNINGSARBEIDEREN kroner timen, men bare betaler gutta 130. Hvor er fornuften i det?» Tillitsvalgt Kåre Berg mener Selvaag-Bygg lenge var forskåna for innleie-sykdommen, i alle fall frem til Tjuvholmen-prosjektet. «Tradisjonelt har vi hatt en høy grad av egenbemanning. Det må vi fortsette med, selv om trenden i bransjen er den motsatte. På sikt tror jeg det likevel vil lønne seg. Innleiefirmaene har jo null oppfølging, ikke utdanner de folk, og ikke bærer de med seg noen erfaring fra prosjekt til prosjekt. Det holder ikke i lengden.» Svenn Ivar Kristiansen «Men så langt tyder jo alt på at det går den gærne veien,» innvender Svenn Ivar. «Det er innkjøpsavdelinga som styrer alt, og det er ingen som prøver å nyttiggjøre seg kompetansen og erfaringene som finnes ute blant gutta. Nå nylig ble riktignok kranførerne tatt med på rådslag om hva slags kraner vi skulle bruke, men da det kom til at man skulle ta en beslutning, var ikke lenger gutta invitert. Og anbefalingene deres fikk ikke noe gjennomslag; igjen stirra man seg blinde på pris. Det finnes en vegring mot å lytte til de lavere i systemet.» Både Kåre og Svenn Ivar mener det hadde vært mye å hente på å trekke lagbasene mer aktivt inn i byggeprosjektene, og la lagene få styre mer selv. Alt for mange beslutninger tas av folk som ikke berøres av dem, mener de. «Og sånn er det jo overalt. Jeg har venner som jobber i Peab som sier akkurat det samme som meg,» sier Svenn Ivar. EKSTREME OPP- OG NEDTURER Ingen av de Bygningsarbeideren møter denne dagen i mars, tror på noen snarlig opptur. «Krisa er jo altomfattende denne gangen, den berører ikke bare bygg eller bare it,» sier Brian. «Vi må nok i alle fall gjennom 2010 før det snur.» Alle de vi snakker med, sier de kunne ønsket seg et mer stabilt system, der verken opp- eller nedturene er så ekstreme som de har vært de siste årtiene. «Før var det ikke så bratt opp og ned som det er nå,» sier Svenn Ivar. «Og når vi kom ut på den andre sida, gikk vi tilbake til fast jobb. Nå har flere av kollegaene mine endt opp i bemanningsfirmaer som Workshop. Der får vi jobb. Men ikke i produksjonsbedriftene.» «Vi snakker mye om krisa,» forteller Scott. «Og det er klart det blir dårlig stemning.» Brian er enig. «Så langt har det ikke gått ut over samholdet oss i mellom. Men det sliter jo på folk, det merker du.» Fra taket i spisebrakka henger det store Vålerenga-flagg. Et av dem er fra cupfinalen i 2002; et annet fra fjoråret. Kan hende blir fotballen det eneste lyspunktet i brakka på Løren i Etter å ha sett Enga gå på trynet i treningskampen mot Lyn i Valhall to uker tidligere, har jeg dog min tvil. Vi får håpe alt snur i Jonas Bals Tillitsvalgt Kåre Berg Forskrift om ny obligatorisk melde- og registreringsordning for bemanningsforetak trer i kraft 1. januar 2009 Ordningen innebærer at alle bemanningsforetak som driver utleie av arbeidskraft i Norge plikter å sende melding til Arbeidstilsynet for å bli registrert i et nytt offentlig register over bemanningsforetak. Det offentlige registeret vil være å finne på fra 2. mars Fra denne dato blir det forbudt for bedrifter å bruke bemanningsforetak som ikke er lovlig registrert etter ordningen i Arbeidstilsynets register. Ordningen stiller krav om at bemanningsforetak som skal drive i Norge, enten de er norske eller utenlandske, skal ha en fast representant i landet med juridiske fullmakter. Det vil si at det nå blir mulig å sende et konkursvarsel til firmaets kontaktperson i Norge. Forutsatt at kontaktpersonen og/eller firmaet faktisk oppholder seg på den adressen som er registrert i Brønnøysund. Men dette er et problem vi uansett har i dag. Og da vil vel det si at det ikke lenger er mulig å gjemme seg bak en postkasseadresse på Seychellene, England eller Polen. Alle firmaene skal være registrert i enhetsregisteret og som arbeidsgiver hos skatteoppkreveren. Forskriften stiller videre krav om at bemanningsforetaket skal være registrert som aksjeselskap, eller stille garanti fra bank eller forsikrings - selskap for egenkapital tilsvarende minstekrav til aksjekapital for aksjeselskap eller allmennaksje - selskap. Per har Arbeidstilsynet mottatt 470 meldinger fra virksomheter som driver utleie av arbeidskraft (det er i underkant av virksomheter registrert i Brønnøysund med utleie som hovedaktivitet), men for en del norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) må Arbeidstilsynet foreta manuell kontroll av innsendte opplysninger. Odd Magnar Bemannings- foretak som ikke er registrert driver ulovlig utleie!

6 6 BYGNINGSARBEIDEREN Kraftig økning i arbeidsløsheten i februar Ved utgangen av februar er det registrert arbeidsløse hos NAV. Dette tilsvarer 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsløsheten er høyest i bygg, med 5,8 prosent av arbeidsstyrken eller registrerte arbeidsløse. Innen industri - arbeid er prosenten 4,4 som tilsvarer personer Februar 2009 I % av arbeidsstyrken Helt ledige ,7 % Delvis ledige ,1 % Helt ledige permitterte ,3 % Delvis ledige permitterte ,2 % Helt ledige bygg og anlegg ,8 % (i bygg og anlegg) Kriser krever forandringer Vi leser om ansatte som går ned i lønn for i den tro å redde bedriften. Ikke gjør det. Etter den søte kløe kommer den sure svie heter det visst. Etter flere år med kapitalistisk opptur er krisa et faktum, utløst av amerikanske spekulanter. Ingen slipper unna. Fattigdom og arbeidsløshet teller stadig flere, rundt 3 millioner nye ledige ventes i EU-land i inneværende år. Stadig flere vil merke virkninger av kriser de ikke har skylda for. Egentlig har vi finanskrise, etterspørselkrise, energikrise, matvarekrise og miljøkrise. Vi trenger ikke flere. Fri-flyt-kapitalismen uten styring har spilt fallitt. Island er et eksempel knapt noen vil bestride. Likevel mente nestleder i FrP Per Sandberg, at tidligere president Bush var blitt sosialist, siden han reddet en stor amerikansk bank fra å gå konkurs! Krisene har så vidt begynt. Stadig flere politikere, bortsette fra FrP, skjønner at denne utviklingen ikke kan fortsette. Systemet må endres og helst erstattes av noe nytt. Forsvarerne er såpass sterke at endringene foreløpig kun er polering i overflata. Blir det sluttresultatet vil en knapt komme ut av krisene før nye slår desto sterkere tilbake. Siste ord er ikke sagt. Norge rammes ikke like hardt som andre, men kommer ikke unna. Nullvekst og økende arbeidsløshet tvinger seg fram. Vi merker oppsigelsene i byggebransjen allerede. Banker har behov for våre skattekroner som hjertemassasje. Ingen protester fra damene Solberg eller Jensen som ellers er imot å bruke våre penger til subsidier. Tiltak for å få flere i jobb er igangsatt. Pakka betyr en halv milliard ekstra til byggeaktivitet for Oslo. Den var viktig og riktig, men kan ikke hindre at flere tusen nye blir ledige. Boligkrisa skyldes ikke bare at banker og spekulanter har søla bort milliardene, slik at det er vanskelig å få lånt penger til boligkjøp. Manglende salg av boliger skyldes også at folk ikke har råd. Rundt 1980 måtte en betale 4 årslønner for å skaffe seg en gjennomsnittsbolig. Før krisa satte inn måtte en betale mer enn 5,5 ganger årslønna. I følge Statistisk Sentralbyrå steg boligkostnadene 1,5 ganger, mens boligprisen gikk opp med mer enn 3,5 ganger, i perioden Boligkrisa er nok et bevis for at markedet alene ikke går. Krise betyr tøffere holdning fra arbeidsgivere. Allerede ser vi forsøk på å trøkke akkordlønna nedover. Vi leser om ansatte som går ned i lønn for i den tro å redde bedriften. Ikke gjør det. Lønnsnedslag gjør vondt verre: Det garanterer ikke arbeidsplassene, er feil krisemedisin fordi vi får råd til mindre og gir færre boligkjøpere. Dessuten, lønnsnedslag i en bedrift utvikler seg fort til en alles kamp mot alle for å få jobbene. Finnes det alternativer? Regjeringa har gjort riktig i å komme med krisepakke for å sikre arbeidsplasser. Flere tiltak trengs. Ei boligpakke med styring av både bygging og pris ville vært tingen. Folk som trenger bolig må få lån ved at staten overtar banker. Kloke arbeidsgivere aksepterer innføring av solidaransvar som funker, igangsetter opplæring/etterutdanning og tar initiativ til mer rasjonell produksjon, framfor lønnsmoderasjon. Ved bruk av rullerende permitteringer kan man forhindre at fagarbeidere blir oppsagt. Fra 1.april reduseres betalingsplikten ved permittering fra ti til fem dager. Roy

7 BYGNINGSARBEIDEREN Mindre lønn mer kreditt (og profitt) Siden begynnelsen av 1980-tallet har mange vestlige land opplevd reallønnsnedgang. Særlig merkbart har dette vært i de landene hvor fag - bevegelsen er blitt angrepet og svekket, som USA og Storbritannia. For å holde etterspørselen oppe, har man i stedet gitt arbeiderfamilier lettere tilgang på banklån og kredittkort. Så lenge Kina har kjøpt amerikanske statsobligasjoner, har USA kunnet holde forbrukskarusellen oppe. Konsekvensen er at amerikanske husholdninger nå i gjennomsnitt har en gjeld på 127 prosent av inntekten sin, i følge US Bureau of Economic Analysis. Med lån til oppover ørene blir folk også redde for å organisere seg og streike. Kombinert med fagforeningsfiendtlig lovgivning har resultatet blitt at lønnsnivået for folk flest ikke bare har stagnert, men gått tilbake. Noen har likevel tjent på utviklingen: Mellom 2003 og 2007 økte profitten i amerikanske selskaper med 72 prosent, mens realinntekten for de 0,1 prosent rikeste steg med 51 prosent, i følge nobelprisvinner og økonom Paul Krugman. Og det er ikke stort bedre i Europa, skal man tro meningsmålingsinstituttet Harris Interactive. Selv før krisen for alvor satte inn høsten 2008, gjennomførte de en undersøkelse i fem vest-europeiske EU-land som viste at mellom 80 og 90 prosent har fått det «litt eller ganske mye verre.» Siden den gang har som kjent Øst- Europa kollapset, og i vest sliter blant annet Irland, Island, Spania, Frankrike og Tyskland med enorme budsjettunderskudd. Ved å angripe arbeidsfolks levekår har kapitalkreftene skapt problemer for seg selv. For det som er godt for én kapitalist, er ytterst skadelig for dem alle, dersom de alle oppfører seg likt. Den nyliberale leiren har forsøkt å løse dette på tre måter: 1) Frihandelsavtaler. På denne måten kan man selge varene man produserer på andre markeder, der folks kjøpekraft ikke er svekket. Svakheten ved denne strategien er at den ikke fungerer når kjøpekraften også rammes hos handelspartnerne. Og det er nettopp dette som har skjedd: Etter hvert er det blitt regelen snarere enn unntaket at arbeidere i OECD-landene får servert lønnsoppgjør som er lavere enn inflasjonen det vil i praksis si årlige lønnskutt. 2) «Wal-Mart-modellen.» Denne modellen går ut på å redusere prisen på varene ved å svekke forholdene for en gruppe av arbeidere slik man for eksempel har gjort i butikkjeden Wal- Mart, eller i industribeltet i Kina. Slik kan andre arbeidere ha råd til å kjøpe varer, selv om lønningene deres går ned. Men dette er også en usikker strategi som ikke holder i lengden. For det første møter man motstand: Arbeidere som blir grovt utnyttet, organiserer seg vanligvis etter en stund, og driver opp lønna. De tilfellene av sosial uro som ble rapportert i Kina i 2005 er et eksempel på dette en uro som allerede har medført sterkere arbeidervernlovgivning. Dessuten fungerer ikke denne strategien like godt i bil- eller boligindustrien, som den gjør for eksempel innenfor dagligvarehandelen. Her vil produksjonskostnadene uansett være høye. Hvordan løser man så dette? Tilbake står bare den tredje løsningen, som nettopp har kollapset: 3) Å øke tilgangen på kreditt, og forskyve problemene ut i fremtiden. Dette har inntil nylig ført til en situasjon der profitten har skutt i været, ettersom lønnskostnadene har vært lave samtidig som salget har gått strykende. På den andre siden av bordet oppleves imidlertid virkeligheten annerledes: For arbeidere har dette betydd mindre sikkerhet på jobben, og større uro over om man har et sted å bo. Politikken blir forsøkt solgt som «selveie,» men er i mange tilfeller det motsatte: Banken eier leiligheten, arbeiderfamiliene har gjeld til over ørene. I Norge har selveierpolitikken stått sterkt av helt andre grunner. Likevel har vi klart å unngå de verste bivirkningene, fordi vi har en sterk fagbevegelse og en godt utbygd velferdsstat (for ikke å glemme olja). Det mangler imidlertid ikke folk her til lands som mener at vi burde vært mer som USA. I Bygningsarbeideren beskrev vi for noen år siden hvordan NHOs utredningsdirektør Tor Hersoug skrøt av amerikanske politikere og næringslivsledere, som hadde prestert mesterstykket å utvikle en synkende arbeidsledighet uten en derav følgende vekst i lønningene. For Hersoug var USA «selve eksempelet på den nye økonomi [og] hva vi kan få ut av et mer fleksibelt arbeidsmarked.» Norge kunne i år 2000 imidlertid ikke «sies å ligge i tet når det gjelder deregulering, konkurranseutsetting og privatisering; snarere henger vi etter de fleste land vi pleier å sammenligne oss med. Vi har fortsatt mye å hente her» (Horisont nr. 1/2000). Heldigvis har fagbevegelsen så langt klart å forkludre NHOs planer om å «hente» det de mener er mangelvare i Norge: Billig og bøyelig arbeidskraft. Men hva skjer om NHO får sine meningsfeller i regjeringsposisjon? «Fremskritts»partiets Per Sandberg uttalte for noen år siden følgende: «Jeg tror norske arbeidstakere må belage seg på å jobbe mer for mindre lønn i fremtiden. Vi er åpne for at arbeidsgivere kan be arbeidstakere om å gå med på dette frivillig, og vi ønsker en deregulering av dagens arbeidsmarked» (Klassekampen 6. august 2004). Jonas Bals Sagt av FRP «Økt fleksibilitet er helt avgjørende for å skape faste jobber» Siv Jensen, FrP-formann til Aftenposten Harde bud i Russland I Russland blir mellom fire og ni millioner gjestearbeidere, mange av dem fra de sentralasiatiske republikkene, utsatt for sosial dumping, i følge Human Rights Watch. I tillegg blir de utsatt for rutinemessig trakassering av politiet. Mange blir fratatt passene sine, og tvunget til slavearbeid i byggebransjen og andre steder, skriver LO Aktuelt (4/2009). Og ikke nok med det: Bare i januar ble 14 personer av ikke-russisk opprinnelse drept av nynazister og ultra- nasjonalister, ifølge Aftenposten (1.3.09). Ifølge tall fra Sova-senteret i Moskva ble 97 personer drept og 428 skadet som følge av hatkriminalitet i De fleste av ofrene var arbeidsinnvandrere fra tidligere Sovjet-stater i Sentral-Asia, mange av dem bygningsarbeidere. En av dem var den 20 år gamle gjestearbeideren Salekh Azizov fra Tadsjikistan, som ble skutt og drept av to nasjonalister. Kroppen hans ble senere funnet med seks knivstikk og uten hode. Det antirasistiske Sova-senteret i Moskva og avisen Komsomolskaja Pravda mottok senere en e- post med et bilde av et hode. Den inntil da ukjente nynazistgruppen «Den militante organisasjonen av russiske nasjonalister» påtok seg ansvaret for drapet på Salekh Aziz, og hevdet at hodet hans lå i en søppelcontainer utenfor Moskva. Tall fra Sova-senteret viser at bare 1 av 20 saker med hatkriminalitet blir oppklart. «Den rasistiske volden er ikke viktig for myndighetene. Det viktigste for dem er å ha kontroll,» mener Aleksander Verkhovskij, som arbeider ved senteret. Han forteller at slagord som tidligere var forbeholdt nasjonalistpartiet Organisasjonen mot illegal innvandring (DPNI) og høyreekstreme grupper, nå er i ferd med å bli «mainstream» og brukes av ungdomsorganisasjoner som støttes av makthaverne i Kreml. Statsminister Vladimir Putin har uttalt at halvparten av gjestearbeiderne skal reise hjem, for ikke å ta jobbene fra russiske statsborgere under den økonomiske krisen. Jonas Bals

8 8 BYGNINGSARBEIDEREN Konkurser/tvangsavviklinger siden sist (3/ / ) Østlandsområdet Kilde: Brønnøysundregistrene (NUF = norskregistrert utenlandsk foretak) Firma Org.nr Firma Org.nr Firma Org.nr ABC Bygg og Anlegg (nuf) Akershus Arbeidskraft as Akva VVS Asker as Alfra Mur og Flis as Alt i Rør as Anleggsgartner n as Antz as A-Personell as (utleie) Aquanova as Arena Bemanning (utleie) Arild Edvardsen Askim Inneklima as Askim Tak og Ventilasjon R Bjerkland Atle Normann as Axe Produkter as Bad og Flis Hønefoss as Bademiljø VVS Montering as Baderomseksperten Bukowski Balciunas Byggservice B-B Bygg og Eiendom as Best Entreprenør as Bogen Torleif Byggeservice BRP Bygg Rive Partner ltd (nuf) Building Services Marbud M Zak (nuf) Buskerud Flis Teknikk (nuf) Buskerud Ingeniørbygg as Bygg Sandefjord as Byggalb Fatmir Zhuri Byggassistanse as Byggemanden as Byggentreprenøren Vestfold as Byggfirma Glenn Thomas Myrsve as Byggmester Blix Arnt Eirik Blix Byggmesteren Hamar as Cito Entreprenør as Colosseum Bygg as Construction A1 ltd (nuf / utleie) D S Håndverk Daniel Szostak D.S. Kran Dag Skoglund Drine Malerservice Arben Stojku Edivent as Edvin Enger Edvin Hansen & Søn as Egil Jarle Skoglund Engra Norge as Erik Halvorsen EU Mur og Puss as EW-Bud Grzegorz Pajaczkowski Fagvikar as ( DL: Arnt Vidar Vågen) Far Service as Floor It ANS Foma Energy Save as Forskalingsteknikk Kim Roger Wang Fossum Rørservice as Fred Schi Fredriksen Corporation (nuf) Fremtidsbygg as Frode Moen Fåvang Bygg as Gjermund Mølsted Tømrer Gladheim Driftsservice Globel as (utleie) Golden Project as Gravecompaniet Halden as Graveentreprenøren as Grøn Entreprenør as Hanes Gård Tormod Ellingsen Hansen Hus (nuf) Harton Bygg as Hennes Hus as Hoff og Granath Bygg as Hole Bygg as Horten Tømrer og Snekkerlag as Hovland Ingar Tømrer HPB Maling og Interiør (nuf) Hyttepartner as Håndverkspartner as Ing. A Kjærstad as Ingeniør og Byggevirksomhet as J.B Prosjekt as Jan René Nilsen Jessheim Stein & Flis as John B Meissner Jon Andre Eide Rosendal Jon Magne Knashaug Jørgen Angre K.G.K. Bygg as Karlsen Håndverk Karol Szczanowicz Kata Bygg-Renhold Tor Arne Florin KB Entreprenør as Kemp Bygg v/ardo Kemp Knut Pedersen Glassverksted Kordahl Andersen as Krag Entreprenør as Kreativ Oppussing as Laftesmia as Lagerutstyr ltd (nuf) Lel Bemanning as Lende Roald Linds Bygg LM Byg & Kramboden as Lodur Bygg as Mag Norge as Magne Nystad Malerfirma Jan E Lyngstad Husmaler`n Malermester Anders Strand as Maling og Byggservice ans Marmoclean as Mathisen Liftservice Monteringsproffen (nuf) Morten Kornrud Morten Service as MRM Vedlikehold Mads Remi Mathisen Murermester Jan Rinden Myrland G.P Bygg og Malersenter Mørchs Flis & Peis Nicolas Reznik Nordre Bakken as Norpol Rafal Przepiorka Norsk Bolighus Ullensaker as Norsk Marmorteknikk as Nowak Snekker Nye Badentreprenør as Nylund Mur & Rehab Nøtterøy Fjellsprengning as OCT Twins Kim Granaas Odin Bygg as (+ formidling av arb.kraft) Oslo Anleggsservice as P. A Malerservice (nuf) PAB Vedlikehold (nuf) Pedros Tjenester Alf G Underhaug Pettersen Bygg as Pettersson Henriksen og Dahlman Petterssons as Polski as (utleie av arbeidskraft) Pro-Bygg Entreprenør J.I. Martinsen Proff Color Nikola Maravic Proff Hus Gruppen as Proffjobb as (formidling) R. Mørch Grave -og Anleggservice (nuf) Rafal Kaczmarczyk Ramunas Rekasius Raymonds Malerservice R Kandola Rent Gruppen as (Arnt Vidar Vågen) Ronny Svendsen RTB Multiservice Rafal T. Bogdahl Ruiz Gulv & Vegg Service Runar Johansen Rune Victor Pettersen Rørlegger Entreprenøren as Savalen Bygg as Selgerhuset (nuf / utleie) Sepp Bygg ltd (nuf) Skandinavisk Multibygg as Skorge Tak & Vedlikehold Snekker Aage Ormøy St. Hanshaugen Bygg (nuf) Steinars Byggservice Steinar Frøiland Stenumgaard Bygg & Rehab (nuf) Stypulkowski Pavel Wieslaw Sørum Bygg-Service Sommeling Terje Nilsen TGS Graving og Transport Siljan Thomsen Byggeservice Søren Thomsen THT Bygg & Anlegg as Timberland Tradisjonslaft as Tor Rustad Boligoppussing Treborg Entreprenør as Truls Henie Montering T-T Anlegg as TT Bygg og Utleie as Tømrerfirma L E Jansen Vambeseth`s Byggservice A.Vambeseth Vestfold Blikk & Ventilasjon as Vestfold Solavskjerming as Vestkant Bygg/Scantree Construction ltd VVS Montasje Jermund Solvoll VVS System-Moduler Jermund Solvoll Westad Gulv Tommy Wæstad Whitebear Vedlikeholdservice Xpress Malerservice as Øst Entreprenør as Østlandske Betongsaging as Østsiden Byggmesterservice as Øvre Romerike Bygg & Eiendom as Øyvind Balto Aasa Bygg & Eiendom as

9 BYGNINGSARBEIDEREN Når halen logrer med hunden Bent Sofus Tranøy er førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, og jobber som forsker ved Fafo. På foreningens styrekonferanse i januar holdt han en innledning om finanskrisens årsaker. Bygningsarbeideren stilte han i den forbindelse noen spørsmål. Du har hevdet at en avgjørende årsak til den nåværende krisa er å finne i det du kaller «finansialiseringen» av økonomien. Hva legger du i dette? Det finnes to måter å tilnærme seg denne krisen på. Den første er en mer overordnet, allmenn tilnærming, der man ser på det som er felles for alle kriser, fremfor det som skiller dem fra hverandre. Det er mye å hente i en slik analyse, men selv er jeg mer interessert i den andre tilnærmingsmåten, der man ser på hva som er spesifikt med akkurat denne krisen. Og hva er så det? Vi befinner oss i en fase av kapitalismens utvikling der finansinstitusjonene er blitt utrolig mektige, og hvor det er finansinvesteringene som er blitt viktigst. Det er en «halen logrer med hunden»-tilstand, der produksjonslivet domineres av aksjonærens kortsiktige målsetning om rask avkastning. Resultatet av denne «kvartalskapitalismen,» der alle er nødt til å forholde seg til ekstreme avkastningskrav, er en institusjonalisert form for grådighet. Alle må være med å jage, og selv om alle vet de bidrar til en boble som før eller siden vil sprekke, fortsetter de systemet hvor de blir målt mot sine kolleger hvert kvartal tvinger dem til det. Ingen har råd til å få rett «for tidlig». I tillegg har vi fått det jeg med dårlig norsk kaller «verdipapirisering.» Alt kan bli verdipapirer, alt skal kunne kjøpes og selges. De siste tjue årene har avstanden mellom kreditor og debitor blitt så stor at vi i mange tilfeller kan snakke om en fullstendig frikobling: Huslånet til en fattig arbeiderfamilie i New Orleans kan slik ende opp som investeringsobjekt for en tysk handelsbank. Med det er du inne på boligmarkedet. Hvordan henger utviklingen her sammen med utviklingen ellers? Boligmarkedets betydning kan ikke understrekes nok. Finansmarkedet består av to B er, Bygning og Bank. Den angloamerikanske modellen, som også har stått sterkt i Norge, er basert på eierskap av bolig. Det øker sannsynligheten for at bobler oppstår. Men bobler varer ikke evig, og oppgang er før eller siden nødt til å bli avløst av nedgang. Det er tross alt grenser for hvor mye gjeld en økonomi kan ta på seg, og i USA nådde det jo absurde dimensjoner: Mellom 2004 og 2006 skrapte man bunnen av bøtta for boliglånstakere, og endte opp med en masse lånekunder som bare ville kunne betjene lånene sine dersom verdistigningen på boligene fortsatte inn i himmelen. Når det ikke skjedde, raste korthuset sammen. Og den store gjeldsandelen henger igjen sammen med en stadig nedgang i reallønna de siste årene? Ja, utvilsomt. Særlig tydelig er dette i USA, som har ledet an i utviklingen. Og foreløpig har vi bare sett begynnelsen på problemene. I tillegg til boliglånene sliter mange amerikanere også med en enorm kredittkortgjeld, der rentene som kjent er langt høyere. Problemene dette fører til, forsterkes av at USA helt mangler en velferdsstat. Folk får nå panikk, og strammer brått inn. Det fører igjen til at flere mister jobben. Det er alvorlig i et land der det å miste jobben, også betyr at du mister helseforsikring og hus. Slikt skaper panikk, og betyr at krisen blir enda vanskeligere å komme seg ut av. Hva er alternativet til det regimet som har skapt den nåværende krisen? Jeg ønsker at vi kunne gå «back to boring basic,» og få et mindre spennende bankvesen. Jeg håper vi får et ordentlig oppgjør med de prinsippløse avkastningsrytterne á la Rune Bjerke, og en mer langsiktig... endte opp med agenda der finanssektoren reguleres. Dersom vi bare fokuserer på brannslokking en masse her og nå, risikerer vi å få pseudoløsninger lånekunder som som bare dekker over og skyver problemene frem i tid, og som i verste fall kan bare ville kunne gjøre vondt verre. Problemet er at ørten betjene lånene ting må gjøres på en gang. Men skal noe sine dersom fremheves som særlig viktig, er det å sørge verdistigningen på for en bedre fordelingspolitikk, særlig i land som USA. En slik ny «new deal» må boligene fortsatte dessuten forenes med en grønn revolusjon, for vi har også en klimakrise å ta hen- Når det ikke inn i himmelen. syn til. I norsk sammenheng er det en god ide å slutte med den ensidige oppmuntringen til å skulle eie boligen. Over tid bør huset sammen. skjedde, raste kort- bolig beskattes i langt større grad enn i dag, og de skattemessige fordelene ved å eie bør opphøre. Slik det er nå, overinvesterer vi i boligmarkedet, og vi blir svært sårbare for endringer i rentemarkedet. Jeg skulle ønske staten kunne legge til rette for at vi blir tilbudt fastrentelån med moderate renter og lang bindingstid. Det forutsetter i så fall at Norge igjen får en boligpolitikk? Ja, men hadde ikke det vært fint, etter over 20 år uten? Ingenting hadde vært bedre enn et kjedeligere, tryggere og mer produktivt bank- og kredittvesen. Skal vi få til det, krever det politiske løsninger. Markedet løser ikke dette av seg selv. Jonas Bals

10 10 BYGNINGSARBEIDEREN Langemyhrsaken ett år etter En sak som kom til å prege mye av foreningens arbeid i 2008 var Langemyhrsaken. I begynnelsen av mars 2008 avdekket Arbeidstilsynet, etter tips fra noen av våre medlemmer, uverdige forhold på Byggmester Harald Langemyhrs byggeplasser Sinsen barnehage og Økern sjukehjem i Oslo. Begge var kommunale prosjekter i regi av Omsorgsbygg KF. De ansatte bodde under svært kummerlige forhold, og arbeidet 60 timer i uka uten overtids - betaling og uten godkjennelse fra Arbeidstilsynet slik loven krever. 60 timers arbeidsuker tolv uker i strekk var noe av det Arbeidstilsynet dokumenterte. Noe av det som gjorde saken spesiell, og som førte til mye medieoppmerksomhet, var at arbeiderne ble sendt ut av landet så fort sannheten kom for en dag. God kommunikasjon med arbeiderne gjorde at foreningen var tilstede når dette skjedde, og vi fikk sørget for at Nrk, TV Norge og flere av de største avisene dokumenterte hva som skjedde. 14. mars 2008 sendte foreningen et brev til Oslo kommune og Omsorgsbygg KF, der vi viste til Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, som trådte i kraft samme dag. Vi viste også til Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser, som to uker tidligere var gjort gjeldende for kommunale myndigheter, der oppdragsgiver i veiledningen er gitt adgang til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdene er i orden. Vi skrev videre at vi forventet klare garantier for at kommunen var sitt ansvar bevisst, et krav vi også fremsatte gjennom media. Vi sa at vi så det som selvsagt at Oslo kommune ikke bare holdt tilbake penger til å dekke sine egne eventuelle krav, men også holdt tilbake oppgjør til det kunne dokumenteres at de ansatte i Byggmester Harald Langemyhr hadde fått utbetalt den lønna de hadde krav på. Etter dette valgte Omsorgsbygg å holde igjen omkring 8 millioner kroner fra firmaet, med tanke på å kunne dekke arbeidernes utestående lønnskrav. Og fra Omsorgsbygg daværende direktør (som gikk av kort tid etter), kom det klare løfter om at lønna skulle utbetales. Likevel gjensto det en svært vanskelig og meget tidkrevende prosess. Medlemmene våre var spredt for alle vinder, i Polen og over hele Europa, og mange var sikkert både fortvila og forbanna på foreningen for at ingen ting tilsynelatende skjedde. Selv om foreningen umiddelbart hadde satt i gang innsamling av dokumentasjon for å kunne beregne et lønnskrav, var dette et svært tidkrevende arbeid. Den i foreninga som satt og regnet på kravene snakket ikke polsk, men var avhengig av tolk hele tiden ved eventuelle spørsmål. Det gikk omtrent tre måneder med beregninger og etterlysning av dokumentasjon før vi hadde et krav som kunne oversendes Byggmester Harald Langemyhr. Og når vi fikk av gårde kravet, opplevde vi at firmaet ikke svarte på våre brev. Oslo Bygningsarbeiderforening vurderte grundig flere alternative fremgangsmåter for hvordan vi skulle gå fram videre etter at lønnskravet var oversendt firmaet. Blant disse var: 1. Konkursbegjæring. Vi konkluderte med at sjansen for å få åpnet konkurs var liten og at kravet ville blitt bestridt fra firmaet. Kravene var også allerede så gamle at kun feriepenger ville blitt dekket av lønnsgarantiordningen 2. Forliksrådet. Denne framgangsmåten tar også lang tid og i denne saken ville resultatet vært veldig usikkert. 3. Politisk press. Etter å ha forkastet de to første alternativene valgte vi den politiske veien, spesielt med bakgrunn i at det ble gitt såpass klare løfter fra daværende direktør i Omsorgsbygg KF. Arbeiderne hos Langemyhr bodde og jobbet under uverdige forhold. Men disse løftene ble mindre klare når kommunens jurister kom på banen. I sitt første svar fra byråden fra august hadde byråden stilt som forutsetning for en utbetaling at «det bør foreligge en rettskraftig dom, eller minimum en erkjennelse fra Byggmester Harald Langemyhr as sin side som bekrefter at kravet er berettiget.» Men på dette tidspunktet hadde vi fortsatt ikke kommet i kontakt med Byggmester Harald Langemyhr. Det var først i september at Oslo Bygningsarbeiderforening oppnådde kontakt med byggmesteren. Gjennom flere heldagsmøter med firmaets advokat, fikk vi gått gjennom all nødvendig dokumentasjon gjeldende ansettelsesforhold, timelister, utbetalt lønn etc, slik at vi endelig kunne regne ut et veldokumentert lønnskrav som ble oversendt kommunen. Nesten ingen av våre medlemmer hadde på dette tidspunkt gitt oss opplysninger om at det hadde blitt etterbetalt lønn fra firmaet i mai. Det hadde også blitt utbetalt en god del lønn etter uke 10 i 2008 som vi ikke visste om. Det ble ikke oppnådd enighet mellom firmaets advokat og foreningen. Striden sto særlig om firmaets gjennomsnittsberegning av arbeidstid, og spørsmålet om avspasering etter at de ansatte ble tvangssendt hjem til Polen. Foreningen hadde på disse møtene med bistand fra LOs juridiske kontor. Selv om vi ikke ble enige med Langemyhrs advokat, var tallene våre nå så godt dokumentert at kommunen ikke lenger burde ha noen gode argumenter for å la være å utbetale. Og 24. oktober, etter møte med byråd Merete Agerbak-Jensen, kom beskjeden: Byråden beordret Omsorgsbygg KF til å utbetale i tråd med foreningens krav, uavhengig av hvorvidt det var oppnådd enighet med Langemyr eller ikke. Man skulle tro det var enden på visa, men det var det ikke. I samtaler med Omsorgsbygg KF følte vi oss ikke sikre, for det skilte i underkant av en halv million mellom firmaets «tilbud» og vårt krav. Firmaet mente at tilgodehavende lønn var kr , mens vårt krav lød på kr Vi gikk derfor noen ekstra runder med Omsorgsbygg KF, før vi til slutt kom i mål: Første pulje ble utbetalt siste uka før jul, og den 12. februar i år ble siste utbetaling foretatt av Omsorgsbygg KF. På grunn av problemer med å innhente kontonummer, IBAN, Swift, adres-

11 BYGNINGSARBEIDEREN ser etc, ble utbetalingene foretatt i flere omganger. For våre medlemmer er det nå totalt etterbetalt ca kr I alt er det etterbetalt ca 4 millioner kroner totalt fra firmaet. I denne saken har vi egentlig forholdt oss til to «motparter.» På den ene siden Byggmester Harald Langemyhr, og på den andre siden Oslo kommune og Omsorgsbygg KF. Saken har ikke vært noen opplagt sak rent juridisk, og i forhandlingsmøtene med firmaets advokat var det tvingende Sprawa, która w dużym stopniu odcisnęła piętno na pracy związku w 2008 roku, była to sprawa Langemyhra. Na początku marca 2008 Państwowa Inspekcja Pracy odkryła, po otrzymaniu wiadomości od jednego z naszych członków, karygodne warunki pracy na budowie przedszkola na Sinsen i szpitala na Økern. Obie budowy prowadził Byggmester Harald Langemyhr. Były to projekty Gminy Oslo i Omsorgsbygg KF. Pracownicy mieszkali w fatalnych warunkach, pracowali 60 godzin tygodniowo bez zapłaty za nadgodziny i bez pozwolenia z Państwowej Inspekcji Pracy, czego wymagają przepisy. Państwowa Inspekcja Pracy udokumentowała, ze pracowano 60 godzin tygodniowo przez 12 tygodni bez przerwy. Sprawa trafiła na pierwsze strony gazet przez to, że robotnicy zostali odesłani do Polski zaraz po tym jak prawda wyszła na jaw. Nasz dobry kontakt z pracownikami sprawił, że związek był na miejscu, kiedy to się działo. Załatwiliśmy, ze NRK, TV Norge i większość gazet udokumentowały przebieg wypadków. 14. marca 2008 związek wysłał list do Gminy Oslo i Omsorgsbygg KF, w którym powołaliśmy się na przepis o obowiązku informacji i prawa wglądu, który wszedł w życie tego samego dnia. Powołaliśmy się także na przepis o warunkach pracy i płacy na państwowych budowach, który dwa tygodnie wcześniej został wprowadzony w życie i dotyczył władz gminnych. Gmina, jako zleceniodawca, ma możliwość zatrzymania część sumy określonej kontraktem, dokąd nie zostanie udokumentowane, że warunki pracy i płacy w firmie, którą wynajmuje, są właściwe. Poza tym napisaliśmy, ze oczekujemy gwarancji ze strony gminy, że jest świadoma swojej odpowiedzialności za pracowników, którzy pracują na jej budowach. W wyniku naszej interwencji Omsorgsbygg KF postanowił zatrzymać około 8 milionów koron, z myślą o pokryciu zaległych pensji. Dyrektor Omsorgsbygg, który krótko potem odszedł ze stanowiska, dał nam wtedy jasne zapewnienie, że pensje dla pracowników zostaną wypłacone. Mimo to mieliśmy przed sobą bardzo ciężkie i pracochłonne zadanie. Nasi członkowie rozwiali się na wszystkie strony świata - po całej Polsce i Europie. Wielu było zapewne rozgoryczonych na związek za to, że na pierwszy rzut oka nic się w ich sprawie nie działo. Chociaż związek natychmiast rozpoczął zbieranie dokumentacji, aby obliczyć wysokość zaległej płacy, było to niesłychanie pracochłonne przedsięwzięcie. Osoba, która się tym zajmowała, nie mówi po polsku, była wiec cały czas zależna od tłomacza w przypadku pytań i niejasności. Przeszły około trzy miesiące zanim zebraliśmy dokumentacje, na podstawie której mogliśmy obliczyć co się pracownikom należało. I kiedy wreszcie przesłaliśmy nasze zadania do Byggmester Harald Langemyhr, to firma nie odpowiedziała na nasze listy. Oslo Bygningsarbeiderforening rozważał rożne alternatywy rozwiązania tej sprawy. Miedzy innymi: 1. Zadanie ogłoszenia bankructwa firmy. Zdawaliśmy sobie sprawę z tego, że szansa na akceptacje takiego zadania była niewielka, i że jego zasadność byłaby podważona przez firmę. Poza tym zadania nasze dotyczyły przedawnionego okresu, tak że pracownicy otrzymaliby jedynie urlopowe, wypłacone z funduszu Organizacji Krajowej (LO). 2. Forliksrådet (Rada rozjemcza). Ten sposób załatwienia sprawy pochłania niesłychanie dużo czasu i w naszej sytuacji rezultat był bardzo niepewny. 3. Presja polityczna. Po odrzuceniu obu wyżej wymienionych alternatyw wybraliśmy drogę presji politycznej, głownie dlatego, że mieliśmy bardzo jasne obietnice dane przez dyrektora z Omsorgsbygg KF. Niestety obietnice te stały się mniej jasne w momencie, kiedy na arenę wkroczyli prawnicy reprezentujący Gminę Oslo. W pierwszym liście z sierpnia poprzedniego roku gmina powiedziała, ze przejmie odpowiedzialność i wypłaci pieniądze jeśli Langemyhr tego nie zrobi, ale pod pewnymi warunkami: albo że zadanie zaległych pieniędzy zostanie potwierdzone wyrokiem sadu (w tym przypadku sprawa mogłaby się ciągnąc całą wieczność), albo że Byggmester Harald Langemyhr potwierdzi zasadność naszego żądania. W tym czasie nie mieliśmy żadnego kontaktu z firma i dopiero we wrześniu udało nam się doprowadzić do rozmów. W ciągu czterech całodniowych spotkań z adwokatami firmy przeszliśmy przez cala niezbędną dokumentacje dotyczącą form zatrudnienia, list godzin pracy, wypłaconej pensji itp., Nareszcie mieliśmy niepodważalną podstawę do obliczenia co się pracownikom należny i wysłać to zadanie do Gminy Oslo. Prawie żaden z naszych członków nie powiadomił nas w tym czasie, ze firma wypłaciła im w maju zaległa pensje. Poza tym wypłacono cześć zaległej pensji w marcu, o czym także nie zostaliśmy powiadomieni. Porozumienie miedzy związkiem a adwokatami firmy nie zostało osiągnięte. Niezgodność dotyczyła szczególnie obliczania średniej czasu pracy i odbierania przepracowanych nadgodzin jako czasu wolnego, po tym jak pracownicy zostali silą odesłani do Polski. Na tych spotkaniach związek był wspomagany przez prawników z Organizacji Krajowej. Chociaż nie osiągnęliśmy porozumienia z nødvendig å inngå noen kompromisser for at vi kunne føle oss trygge på at kommunen ville utbetale. Og i en forhandlingssituasjon med arbeidsgiver i en slik sak, som gjelder så mange arbeidstakere og så store summer, er som regel verden en helt annen en ideell. Likevel oppsummerer vi saken som en udelt seier. Resultatet vi oppnådde er med all sannsynlighet bedre enn hva vi ville oppnådd i en rettssak, og i en konkurssak ville resultatet blitt betydelig dårligere. Det er også viktig å huske at både arbeidsgiverne og kommunen har fått seg en smekk i denne saken, som var så kraftig at det forhåpentligvis vil ha noen effekter på folkeskikken de utviser overfor utenlandske arbeidere. Og hva ville egentlig alternativet ha vært, til den lange og smertefulle prosessen dette har vært for mange? Jo, Byggmester Harald Langemyhr ville hatt minst 4 millioner kroner mer i sin lomme. Jonas og Odd Magnar Sprawa Langemyhra - rok później adwokatami Langemyhra, to mieliśmy teraz tak solidną dokumentacje, że gmina nie powinna dłużej mieć wątpliwości co do słuszności naszych żądań i zwlekać z wypłaceniem pieniędzy. 24. października, po spotkaniu z radna Merete Agerbak-Jensen, przyszła wiadomość, że radna poleciła Omsorgsbygg KF wypłacić zadaną przez związki sumę, bez względu na to czy porozumienie z Langemyhr zostało osiągnięte. Człowiek mógłby przypuszczać, że to będzie koniec całej historii, ale tak się nie stało. Podczas rozmów z Omsorgsbygg KF nie czuliśmy się pewni, ponieważ różnica miedzy oferta» firmy a naszym żądaniem wynosiła około pól miliona koron. Firma twierdziła, że jest winna ,- podczas kiedy nasze żądanie wynosiło ,-. Dlatego musieliśmy odbyć kilka dodatkowych spotkań z Omsorgsbygg KF, zanim doszliśmy w końcu do mety. Pierwsza pula została wypłacona w drugiej połowie grudnia zeszłego roku, a 12. lutego wypłacono resztę pieniędzy. Z powodu niepełnych danych dotyczących numeru konta, IBAN, Swift, adresów itp. wypłat dokonywano kilka razy. Naszym członkom wypłacono około ,- zaległej pensji. Razem firma wypłaciła 4 miliony koron zaległej pensji. W tej sprawie musieliśmy właściwie ustosunkować się do dwóch przeciwników. Z jednej strony Byggmester Harald Langemyhr, a z drugiej strony Gmina Oslo i Omsorgsbygg KF. Z czysto prawnej strony sprawa nie była jasna i w rozmowach z adwokatem firmy byliśmy zmuszeni do zawarcia pewnych kompromisów, po to, by być pewnym, ze gmina dokona wypłaty. Przy negocjacjach z pracodawcą w sprawie, która dotyczy tylu pracowników i tak wielkiej sumy pieniędzy, rzeczywistość daleka jest od ideału. Mimo to podsumowujemy sprawę jako niezaprzeczalne zwycięstwo. Rezultat jaki osiągnęliśmy jest prawdopodobnie dożo lepszy niż ten, jaki moglibyśmy osiągnąć poprzez ogłoszenie bankructwa firmy albo oddanie sprawy do sadu. Należy także pamiętać, że zarówno pracodawcy jak i gmina dostali w tej sprawie tak porządną nauczkę, że da to, miejmy nadzieje, efekty na przyszłość i że będą przyzwoicie traktować zagranicznych pracowników. I właściwie jaka była alternatywa tego długiego i trudnego procesu, przez który tak wielu musiało przejść? Taka, że Byggmester Harald Langemyhr miałby co najmniej 4 miliony koron więcej w swojej kieszeni. Litauiske fagforeningsledere tiltalt Lederne for de tre litauiske hovedsammenslutningene LPSK, LDF og Solidarumas må møte for retten. Grunnen er at de organiserte en demonstrasjon utenfor det litauiske parlamentet i januar, som endte i opptøyer. De tre må møte for retten den 31. mars, og lederen i LPSK, Arturas Cerniauskas, risikerer bøter eller i verste fall 30 dagers fengsel. Som medarrangør av demonstrasjonen, som samlet mer enn 7000 mennesker, blir han holdt ansvarlig for de som forsøkte å storme parlamentet. Ifølge den litauiske loven om offentlige møter pliktet han å lede opprørerne vekk fra plassen, noe han skal ha feilet å gjøre. Jonas Bals Sagt av FRP «Egentlig er jeg imot sentrale forhandlinger i tariffoppgjør» Siv Jensen, FrP-formann til Søndagsavisa/NRK Ser klar effekt av ID-kort Antallet registrerte virksomheter innen byggenæringen har økt kraftig i løpet av det første året med id-kort for ansatte. Samtidig har skatteinngangen i bransjen økt sterkt. Det er gledelig at id-kortet viser seg å ha effekt, sier arbeids- inkluderingsminister Dag Terje Andersen. (Kilde: Bygg.no, )

12 12 BYGNINGSARBEIDEREN Konkursrytter mot veis ende? Tidlig i desember 2008 tok eier og styreleder Arnt Vidar Vågen, eller Vidar Vågen i firmaet Fagvikar as veien til Asker og Bærum tingrett for å melde oppbud. Dette skal være konkurs nr 14 siden tidlig nittitallet i følge Dagens Næringsliv. Forretningsideen i dette og flere andre selskaper han har vært involvert i har vært utleie av i hovedsak svensk og polsk arbeidskraft. Gjerne til våre store og renommerte tariffbundne bedrifter. Millionkravene står i kø. Veldig mange millioner. Eier og styreleder og/eller Fagvikar as, Kapital & Finans (Rent as) og Rentgruppen skal nå være under etterforskning i tre politidistrikt. Nemlig Nordmøre og Romsdal, Asker og Bærum og Oslo. Forretningsadressene til Vågens firmaer, enten han har hatt formelle verv (dvs at han ikke har hatt konkurskarantene) eller bare som eier (det vil da si at han har hatt konkurskarantene) har hatt en tendens til å være på de mest bortgjemte stedene i landet. I alle fall der arbeidsgiveravgiften har vært veldig lav. Og der har det vært en person på lønningslista som har sortert posten og sendt den tilbake til Oslo eller en annen plass hvor den reelle virksomheten har foregått. Merittlisten er lang, veldig lang. Tre ganger konkurskarantene , og I 2002 ble han dømt til to og et halvt års fengsel for økonomisk kriminalitet og idømt forbud mot å drive næring i fem år. Men det er fullt mulig å ha ei hånd på rattet for det. I april blir det igjen noen dager i retten i Bergen. Nå er han tiltalt for bedrageri og utroskap for kroner. Som salgssjef i Pedersen Gruppen. Dette firmaet er for lengst konkurs. Og statsadvokaten kommer nok til å nedlegge påstand om at retten til å drive næring blir mistet for resten av livet. I konkursboet til Fagvikar as er det anmeldt krav på rundt 15 millioner kroner. Mesteparten er ubetalt skatt. Firmaet skal på det meste hatt 300 ansatte. Bare El & Itforbundet har et lønnskrav på 2,3 millioner kroner mot firmaet. Feriepenger for samtlige ansatte for 2008 blir også en sak for NAV lønnsgaranti. Og da ser vi fort 20 millioner og over det i krav mot firmaet. Det ser ut for oss at bostyrer har lagt til grunn en omfattende og meget grundig behandling av dette konkursboet. Men foreløpig står vel bostyrer overfor et konkursbo med flere spørsmål enn svar. Den ble det, etter oppbud, åpnet konkurs i Rent Gruppen as. Denne innberetningen har vi ikke lest ennå så her er det foreløpig intet å berette. Men i et annet firma i samme bekjentskapskrets ble det åpnet konkurs i april Firmaet var Kapital & Finans as, eller Rent as som navnet var til like før konkursen. Her hadde ikke Vågen noen formelle roller, men var «kun» største eier. De andre aksjonærene var Rune Unhjem, Guttorm Ryste Gulbranson, Tom Erik Vraadal Løseth, Johan Pontus Bergsman og Vanquish. 59 polske arbeidere satt igjen med lønnskrav på 1,6 millioner kroner. Og det offentlige hadde skattekrav på sju millioner. Bostyrer omtaler følgende selskaper som samarbeidende: Rent Engineering, Rent Gruppen as og RB Poland Zoo. Bostyrer bemerker at til tross for at driften omfattet utleie av personell i hele 2006 ble selskapets formål først den endret til å drive med utleie av personell. Selskapet var registrert med adresse i Todalen i Møre og Romsdal, men bostyrer kan ikke se at det har vært drevet virksomhet fra denne adressen. Men satsen på arbeidsgiveravgift var lav her. Bostyrer kommenterer at han ikke er kjent med at selskapet hadde kontantbeholdning ved konkursåpningen., men at det så ut som alle kontantuttak var bokført på mellomregningskonto med en eller flere av de tillitsvalgte/aksjonærer. Når det gjelder omstøtelige disposisjoner finner bostyrer at det kan være foretatt disposisjoner som kan være omstøtbare. Dette kan gjelde disposisjoner hvor selskapets tillitsvalgte er involvert. Han mener det synes å være foretatt disposisjoner som har begunstiget selskap og/eller personer som er sentral på eiersiden, som tillitsvalgte hos konkursdebitor. Bostyrer bemerker også at det framgår av regnskapet at styreleder urettmessig har tatt ut kr ,- av selskapets midler. Dette er bekreftet av styreleder. Når det gjelder mulige straffbare forhold finner bostyrer flere transaksjoner som kan være i strid med mange straffebestemmelser i straffeloven. Blant annet nevnes et mulig brudd på straffelovens 182 (forfalskning av underskrift på låneavtale med DnB NOR Finans as) Bostyrer har mottatt navn på totalt 286 ansatte med mulige krav i boet. Ved første skiftesamling var det anmeldt 64 krav i boet på til sammen kr ,- (det bemerkes at det anmeldte kravet fra 59 polske arbeidere er medtatt som 1 krav). Bostyrer stiller seg undrende til, uten at forholdet er undergitt en dypere gjennomgang, at et slik selskap kan drives med et underskudd på over 5 millioner i 2006, og et underskudd på over 3 mill i de få månedene selskapet er drevet i I følge Aftenposten har bostyrer anmeldt saken, og denne saken vil bli etterforsket, i følge politiadvokat May Britt Berg ved Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Odd Magne Solbakken Pecet endelig konkurs I siste nummer av avisa trykte vi ved en feil en tidligere artikkel om firma Pecet. Her er det som skulle vært på trykk: Historien om det polskregistrerte postkassefirma Pecet starter høsten Firma var leid inn til det norske selskapet Norprodukter Miljø as som hadde rivearbeider for NCC. De polske rivearbeiderne tok kontakt med foreningen og fortalte om lønn på 50 kroner timen, manglende lønnsutbetaling, muntlige oppsigelser og hjemsendinger. To ansatte ble regelrett deportert hjem natterstider, etter at de nektet å underskrive en arbeidskontrakt der faktisk lønn i følge opplysninger var en femtilapp i timen. Den gang var allmenngjort minstelønn 115 kroner for Oslofjordområdet. Saken ble reist for ledelsen i NCC via tillitsmannsapparatet. Dette endte etter et par møter med at Pecet ble kastet ut fra byggeplassen. Polakkene ble ansatt i Norprodukter Miljø as. Foreningen antar at et femtitalls polakker har vært innom NCCs byggeplass. Av disse meldte ni seg inn i foreningen. Lønnskrav ble for disse til slutt kr ,-. Norprodukter Miljø as som hadde oversikt over hvor mange timer som ble jobbet, avslo å hjelpe oss, da de ikke ønsket å være en del av vår sak mot Pecet. Kravbrev som senere ble sendt til Pecets norske representant og oppgitte polske eier, ble ikke formelt besvart eller kom i retur. I mai 2006 ble det sendt forliksklage til Oslo forliksråd. Dagen før saken skulle opp, desember samme år, fikk vi beskjed om at saken var utsatt på ubestemt tid. Folka i forliksrådet ga ikke opp. Nytt møte ble gjennomført i november Etter to år kunne forliksrådet avsi uteblivelsesdom, der Pecet ble dømt til å betale det opprinnelige kravet pluss renter og omkostninger. Dette hjalp likevel ikke. Vi hadde fremdeles ingen formell eier, der vi visste hvem og hvor vedkommende var. Dessuten, en sak ført for polsk rett ville ikke gitt fem øre, sjøl med juridisk seier, da det var å anta at firma kun var ei postkasse og Polen ikke har noen lønnsgarantiordning. Kai Aaagaard på LOs juridiske kontor hadde da for lengst fått saken. Han er en tålmodig og resultatorientert mann. Etter mange telefoner og en halvmeter med papir lykkes det å spore Pecets formelle eier med adresse i Norge. Dermed var det mulig å begjære Pecet konkurs for norsk rett og med norsk lønnsgarantiordning som kunne dekke fordringene. 4. november 2008 falt dommen. Pecet ble erklært konkurs. Bobestyrer har endelig kunnet avslutte saken på en korrekt måte, slik at de polske arbeidsfolka nå har fått pengene sine. Her er det minst to lærdommer: Den første er at det lønner seg å være organisert, men det kan være lurt noen ganger med litt tålmodighet. Det andre er at med innført solidaransvar, kunne kravet vært framsatt både overfor NCC og Norprodukter Miljø as. Da hadde pengene for lengst vært utbetalt, uten tidkrevende jobbing med forliksråd og jurister, der normalt de fleste for lengst ville ha gitt opp. Roy

13 BYGNINGSARBEIDEREN De litauiske bygnings - arbeiderne jobbet på OKKs byggeplass Ringnes Park Flere måneder uten lønn på prestisjeprosjektet Ringnes Park I slutten av februar troppet det opp 15 litauiske bygningsarbeidere på kontoret til Oslo Bygningsarbeiderforening. De hadde jobbet flere måneder for Sventas NUF uten å få den lønna de hadde krav på. I november dro de tilbake til Litauen, men kom nå tilbake til Norge for å gjøre et nytt forsøk på å få ut noe av det de hadde utestående. Sjansen for å få utbetalt all utestående lønn i tilfeller som dette er vel heller små. At firmaet havner i skifteretten er vel ikke usannsynlig; kanskje blir det vi som trekker dem dit. Siden vi ennå ikke har noen ordning med solidaransvar, gjenstår bare lønnsgarantien. Det er imidlertid en ordning som ikke er konstruert for dagens situasjon på arbeidsmarkedet. I beste fall vil feriepengene være sikret ved en konkurs, forutsatt at det går an å dokumentere hva som er utbetalt i lønn. Det er ikke sikkert i denne saken. I følge NRK Østlandssendingen mener eieren av Sventas, Rolandas Sventickas, at lønnskravet er i størrelsesorden kroner. Oslo Bygningsarbeiderforening har beregnet kravet til å være vesentlig større. Lønn i oppsigelsestida beløper seg alene til omkring halvannen million kroner, i tillegg kommer flere hundre tusen i utestående lønn, overtid og feriepenger. Dagbladet.no har også vært i kontakt med Sventickas. Til dem uttaler han at selskapet som leide inn Sventas ikke har gjort opp for seg, og at Sventas ikke har penger til å betale lønninger. Sventas var leid inn av Lunart Nor as. Men det var det visst bare Lunart Nor as som hadde kjennskap til der oppe på Ringnes Park. Oslo Bygningsarbeiderforening har allerede lønnskrav på vegne av elleve estiske medlemmer mot dette firmaet, i størrelsesorden kroner. I begynnelsen av mars dukket det opp åtte estere til, som kunne fortelle at de ikke hadde mottatt lønn for verken januar eller februar. Flere finnes nok i Estland; per var firmaet registrert med 81 ansatte. Det var imidlertid lite vi kunne gjøre for disse gutta, som heller ikke var medlemmer av foreninga. Lunart Nor hevdet å ikke være betalingsdyktige. I følge Dagbladet.no strides nemlig Lunart Nor om et sluttoppgjør på ca 1,5 millioner kroner med sin oppdragsgiver OKK Entreprenør as. OKK ble også spurt om de kunne tenke seg å ta noe ansvar, hvilket de ikke ville. «Løsningen» ble å sende gutta til sosialkontoret, for dagpenger har de jo ikke krav på. Og noe penger fra lønnsgarantien kommer ikke før det har gått et halvt til halvannet år. Hovedentreprenør for prestisjeprosjektet Ringnes Park er Lunart Nors oppdragsgiver, OKK Entreprenør as. Lunart Nor as må etter det vi erfarer foreta en del etterarbeid etter eget arbeid som ikke er blitt godkjent av OKK. Men dette kan bli vanskelig, for Arbeidstilsynet har inntil videre stanset alt arbeid Lunart Nor har på norske byggeplasser. Men det spørs om dette arbeidet noen gang vil bli gjort. I følge regnskapet for 2007 hadde nemlig firmaet et underskudd på i overkant av 4 millioner. Og det har vært en rekke med revisormerknader til regnskapene de siste to, tre åra. Blant annet mener revisor at det er svakheter i selskapets rutiner/internkontroll/ dokumentasjon som kan ha medført feil i regnskapet, og det uttrykkes usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Dette var 2007-regnskapet. Liknende revisormerknader finnes også for 2006-regnskapet. Her er heller ikke regnskapet avgitt innen lovens frist, og skattetrekk er ikke innsatt på egen konto eller ikke fullt innbetalt. I 2005 var det bare en kommentar: Regnskapet var ikke levert innen lovens frist. Det er nok også en del leverandører som er utålmodige. I offentlige registre er det notert inkassosaker på kroner , med Gausdal Landhandleri som den absolutt største kreditor. I følge Brønnøysundregistrene fratrådte revisor den , og ingen ny har foreløpig tatt på seg oppgaven. Et aksjeselskap uten revisor er ikke mye å skryte av. Vi skulle ønske vi kunne si noe sånt som dette: «Det som overrasker oss mest i denne saken, er at firmaer som Lunart Nor og Sventas NUF kan gå måned etter måned på byggeprosjekter for store, presumptivt seriøse entreprenører som OKK.» Men det kan vi ikke. For det har sluttet å overraske oss for lenge siden. Jonas og Odd Magnar NB SISTE NYTT: LUNART NOR ER KONKURS!

14 14 BYGNINGSARBEIDEREN BNL mot innføring av solidaransvar Byggenæringens Landsforening har vendt tommelen ned for solidaransvar BNL er mot solidaransvar. Våre medlemmer er for. (Foto: Trond Isaksen/LO) Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte i desember 2008 ut et forslag til ei ordning for solidaransvar for lønn, overtidsbetaling og feriepenger der tariffavtalen er allmenngjort. Regjeringen har vel og merke ikke foreslått solidaransvar så langt. Den har bare sagt at solidaransvar skal utredes. Departementet har lagt fram et forslag til ei ordning i det tilfellet regjeringen bestemmer seg for å innføre solidaransvar. Hvorvidt det skjer, gjenstår å se. BNL hevder i sitt høringssvar at det ikke er dokumentert noe behov for solidaransvar. Videre mener landsforeningen at et solidaransvar vil påføre næringen store økonomiske og administrative byrder. Solidaransvar vil bli en ny belastning for de seriøse i næringen, mener BNL. De useriøse i næringen vil kunne utnytte ordningen. Faren for misbruk er stor, ifølge landsforeningen. BNL har likevel, idet tilfellet at departementet velger å fremme lovforslag om solidaransvaransvar, framført en del krav til ordninga. Det må være en frist for arbeidstakerne til å framsette krav på fire uker, regnet fra når lønna skulle vært utbetalt. Selv om underbetaling har pågått over lengre tid, må det ikke kunne gjøres gjeldende solidaransvar for mer enn den siste lønna. Retten til å fremme krav om solidaransvar må bortfalle dersom arbeidstaker selv har medvirket til ulovlige og useriøse forhold når det gjelder lønn. Det vises her til ordningen for lønnsgaranti ved konkurs, der arbeidstakere som tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning. Det bør vurderes å innføre ansvarsfritak for bedrifter som for eksempel har foretatt tilfredsstillende kontroller av sine underleverandører. BNL mener at solidaransvaret ved forsettlig eller grovt brudd på påseplikten her kan være et alternativ.. Som alternativ til kjedeansvar burde det vært vurdert å begrense ansvaret til ett ledd i kontraktskjeden, dvs. et medkontrahentansvar. BNL mener at offentlige byggherrer (stat og kommune) bør omfattes av en ordning med solidaransvar for allmenngjort lønn. Dette innebærer at krav må kunne rettes mot offentlige byggherrer uavhengig av entreprisemodeller. BNL kan vanskelig se hensikten med å opprettholde en obligatorisk påseplikt i tillegg til et objektivt solidaransvar. Ettersom solidaransvar innebærer at bedriften likevel må betale, bør bedriften selv ta ansvar for hvordan man skal forebygge tvister i kontraktskjeden. Ordningen med påseplikt bør derfor være frivilling. Kjell Skjærvø Presses og trues til å frafalle lønnskrav I høst sendte vi på vegne av to medlemmer et feriepengekrav til et eiendomsutviklingsfirma. Kravet gjaldt feriepenger for 2007 og var rundt kroner for hver. Medlemmene var fortsatt ansatt i firmaet når kravet ble fremmet. Distriktskontoret hadde skrevet ferdig konkursbegjæringen og var klar til å oversendes tingretten. Men dagen før den gikk i posten fikk vi et brev med følgende overskrift: «Final settlement between XX as (firmanavnet er utelatt i denne artikkelen) and NN (den ansatte)». Brevet fortsatte slik: «I hereby confirm that I by this final settlement of NOK have received all salaries for my work for XX as from the start until this date, and all my holiday pay for the salaries in 2006, 2007 and 2008» Feriepengekravet for 2007 var på rundt kroner samt at vedkommende hadde vært ansatt nesten hele Det ble for øvrig åpnet konkurs i firmaet i februar i år. Staten v/kemneren hadde lyst på kroner og noen andre kreditorer savnet en halv million. I og med at det ble åpnet konkurs kan man jo kreve utestående feriepenger fra NAV lønnsgaranti. Men i dette tilfellet er det ikke sikkert at det vil la seg gjøre. Begge var på vei tilbake til hjemlandet og vi har ikke lenger noen kontaktinformasjon slik at vi får informert disse gutta om denne muligheten. De har reist hjem, og det er mye som tyder på at det mangler kroner! Penger som de fleste sikkert ville hatt på konto. Så lenge det er der de rettmessig hører hjemme. Men bostyrer kan kanskje hjelpe oss. Kanskje han finner adressene i hjemlandet i papirene til firmaet. Odd Magnar

15 BYGNINGSARBEIDEREN Konkurs i THT Bygg & Anlegg as Ute på Vækerø i Oslo bygger Hydro et nytt, stort kontorbygg. Hovedentreprenør er Skanska. Som en av mange underentreprenører finner vi THT Bygg & Anlegg as. Her jobber det nordmenn, svensker og polakker. I månedskiftet november/desember 2008 begynte bekymringene for alvor. Jula nærmet seg og ingen hadde fått ordinær lønn siden september. Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen sender et påkrav på rundt en mill. Og Magasinett.org hadde samtidig et større oppslag om saken. Da blir det litt fart ute på Hydro Vækerø. Daværende daglig leder i THT Torgeir H Hansen tar kontakt og mener at en løsning er rett rundt hjørnet. Han venter på en svensk investor som har penger. Skanska as likte vel heller ikke den oppmerksomheten som ble viet byggeplassen og presser på for at THT skal betale sine ansatte lønn. Det blir så utbetalt lønn i et par omganger midt i desember og julegavene sikres. 20. desember 2008 fratrer det sittende styret, med styreleder Gerd Hansen, Torgeir H Hansen og Tommy Pareli Vang Hansen. Daglig leder, som er Torgeir Hansen, fratrer også. Uten styre takker også revisor for seg. Og nå driver THT Bygg & Anlegg as videre, på oppdrag for Skanska, uten noen ansvarlige personer med fullmakt til noe som helst. Men det er fortsatt ansatte i firmaet. Når lønna for desember forfalt og skulle utbetales 15. januar ble det ikke rare bevegelsen på lønnskontoen. I stedet fikk de en krøllete lapp i hånda med beskjed om at lønna ble forsinket «på grunn av overgang til ny eier som venter på norsk personnummer for å få selskapet registrert». Lappen var undertegnet Bo Herbert Markuszewska. Ny eier. (med håp om fortsatt forståelse). Og riktig nok, , ble det stablet på beina et nytt styre med Bo Herbert (70 år gammel) som styreleder. I følge ansatte i THT hadde den nye styrelederen leid ut polske arbeidere til THT, men oppgjøret hadde uteblitt og han håpet vel å berge noe cash med denne manøvren. Men det håpet brast allerede Da behandlet Asker og Bærum tingrett konkursbegjæringen innsendt av Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen på vegne av sine medlemmer. Tingretten fant det ikke sannsynlig at THT kun hadde midlertidige betalingsproblem. Spesielt ikke på bakgrunn av at Arbeidstilsynet den stanset all virksomhet som firmaet hadde på norske byggeplasser. I følge RavnInfo er det også andre kreditorer som er utålmodige. Det er offentliggjort inkassosaker i størrelsesorden kroner. Samme dag som Arbeidstilsynet varslet stans i THTs virksomhet fant Skanska det passende å si opp kontrakten med THT. Men Skanska fikk jobben gjort. THT hadde visst bare noen dager igjen av kontrakten. Det skal bemerkes at de tillitsvalgte i Skanska, Region Oslo, var sterkt i mot å sette bort denne tømrerjobben. Igjen blir det NAV lønnsgaranti og det offentlig som sitter med regninga. Og dette beløpet blir fort et sted mellom to og tre millioner kroner. Denne historia viser igjen nødvendigheten av at det kommer på plass en ordning med solidaransvar for lønn og feriepenger i byggebransjen. Da kunne de ansatte i THT krevd hovedentreprenøren Skanska for utestående lønn. En annen sak er Skanskas håndtering av denne saken. Har Skanska først og fremst tenkt på sine egne interesser? THT holdt det gående en hel måned, ulovlig og på kreditors regning. Og hva med Skanskas rutiner for sjekk av underentreprenører før kontraktsinngåelse? (og sjekk underveis). THT Bygg & Anlegg as var riktignok medlem i StartBank, men denne ble ikke fornyet. Det er fullt mulig å bli automatisk oppdatert på endringer i StartBank. Det eneste som skal til er at man ønsker det. Og alle som kjenner underskogen av underentreprenører og leiefirma i byggebransjen vet at mye skjer av endringer i løpet av kort tid. Per regnskapsåret 2007 var THTs aksjekapital tapt og revisor bemerker at det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift. Revisor bemerker også at det var foretatt ulovlig lån/provisjon til aksjonær, ledende person eller ansatte. Skattetrekksmidler var ikke behandlet i samsvar med loven og årsoppgjøret var ikke avgitt innen lovens frist. Med mer. Tidligere daglig leder i THT Torgeir H Hansen er styreleder i Full Gospel Mission i Sandefjord. Fruen Gerd er daglig leder og styremedlem samme sted. Som tidligere nevnt så fant daglig leder og hele styret i THT Bygg & Anlegg as å fratre sitt ansvar rett før jul, eller rettere sagt, å rømme fra alt ansvar og dermed la sine arbeidere i stikken. Og nå er regninga overlatt skattebetalerne. Vi har vanskelig for å forstå at det er i god kristen ånd å forlate en synkende skute på den måten som er gjort her. Det er ikke alle som kan vente med å få sin lønn i himmelen. I denne saken er det mange av de tidligere ansatte som har kommet i en økonomisk krisesituasjon. Først over to måneder uten lønn. Så er det opptil to måneder å vente før NAV er i stand til å betale ledighetstrygd. Og det er helt sikkert minst tre måneder før det kommer penger fra NAV lønnsgaranti. Men det var behandlingstida før krisa satte inn. Og det er ikke akkurat lett å hoppe over til ny jobb på dagen slik byggebransjen er for tida. Odd Magnar Solbakken Når lønna for desember forfalt og skulle utbetales 15. januar ble det ikke rare bevegelsen på lønnskontoen. I stedet fikk de en krøllete lapp i hånda med beskjed om at lønna ble forsinket Intet nytt på allmenngjøringsfronten LO og NHO har nå levert sine respektive høringsuttalelser om all menngjøring av tariffavtaler. LO mener at det i dag er for vanskelig å allmenngjøre tariffavtaler, og at kravet til dokumentasjon av at det foregår sosial dumping i dag er for strengt. NHO mener at det er alt for enkelt å allmenngjøre, og at det må stilles strengere krav til dokumentasjon. I desember 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut høringsbrev om effektivisering av allmenngjøringsordningen og solidaransvar. Høringsbrevet er ei oppfølging av regjeringas handlingsplan 2 mot sosial dumping (se Bygningsarbeideren nr ). Departementet forslår her at dagens krav til dokumentasjon videreføres. I mellomtida har Tariffnemnda avslått LOs begjæring om allmenngjøring av Elektrofagoverenskomsten. Vedtak ble fattet med tre mot to stemmer. Flertallet, deriblant NHOs representant, begrunnet avslaget med at den framlagte dokumentasjonen var «begrenset og delvis motstridende» og at det var tvilsomt om den var «representativ for bransjen som sådan». Mindretallet, deriblant LOs representant, mente at den framlagte dokumentasjonen var tilstrekkelig. EL&IT er det LO-forbundet, ved sida av Fellesforbundet, som har brukt mest tid og krefter på å bekjempe sosial dumping. Det er ingen tvil om at forbundet har dokumentert lønnsdumping på overenskomstens område. Når det likevel ikke har greid å få allmenngjort tariffavtalen sin, så er det antakelig svært få, om noen andre forbund som er i stand til det. For regjeringas arbeid mot sosial dumping er dette kritisk. Flere av regjeringas viktigste tiltak forutsetter at tariffavtalen er allmenngjort. Skal tiltakene få et bredere virkeområde, er forutsetninga at flere tariffavtaler blir allmenngjort. Men NHO har langt på vei blokkert allmenngjøringsordninga. Departementet vil fortsatt ha et dokumentasjonskrav i allmenngjøringsloven. Verken dagens lovgiving eller Tariffnemndas praksis innebærer at det stilles særskilt strenge krav, ifølge departementet. Departementet mener at tariffnemnda i sin praksis allerede legger til grunn en rimelig forståelse av dokumentasjonskravet. Denne praksisen bør videreføres, ifølge departementet, som ikke vil ha endringer i innholdet av de kravene som stilles til dokumentasjon for at allmenngjøring kan vedtas. LO mener i motsetning til dette at kravene er for strenge. Ikke minst vil mindre forbund med begrensa ressurser og lav organisasjonsgrad ha store vansker med å innfri dagens dokumentasjonskrav. Dette tilsier ifølge LO at det lempes på dokumentasjonskravet i forhold til dagens praksis og/eller at vilkårene for allmenngjøring forenkles, både ved første gangs vedtak og ved forlengelse. Men LO går altså ikke inn for at dokumentasjonskravet avvikles. Hvilke rettigheter utenlandske arbeidere skal ha når de arbeider i Norge vil med det fortsatt være avhengig av hvorvidt LO til enhver tid er i stand til å legge fram dokumentasjon som tilfredsstiller et flertall i tariffnemnda. Kjell Skjærvø

16 16 BYGNINGSARBEIDEREN Heismontørene aksjonerte for rullerende permitteringer. (Foto: Heismontørenes Fagforening) Deling av arbeid? I historiens lys Harald Berntsen Harald Berntsen er historiker. Han har skrevet en rekke bøker, bl. a. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds historie. I 2007 har han utgitt en biografi om tidligere statsminister Per Borten, samt «Tilbake til start?», en pamflett om arbeiderbevegelsens historie de siste hundre åra. Harald er i tillegg en ivrig debattant. Etter hvert som den nye kapitalistiske verdenskrisa griper om seg og blir djupere, kan det være grunn til å rippe opp i erfaringer arbeiderbevegelsen gjorde under den forrige store depresjonen, mellom første og andre verdenskrigen. På hvilken måte svarte for eksempel fagforeningene på driftsreduksjoner som, den gangen som i dag, følgte av sviktende avsetningsmarkeder? Det «ensidige» industristedet Eydehavn ved Arendal med de to store fabrikkene Arendal Smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap (DNN) kan tjene til å illustrere ulike svar som blei gitt. Ved DNN gikk fagforeninga, med navnet Elektrokjemisk Arbeiderforening, nesten konsekvent inn for å rasjonere eller dele på det arbeidet som blei igjen hver gang drifta blei redusert. Selskapet gikk også med på kravet, og slik blei arbeidstida satt ned til 3-4 dager i uka for alle arbeiderne i stedet for at noen blei sagt opp. Lønna gikk tilsvarende ned, men alle beholdt jobbene og den daglige kontakten med arbeiderkollektivet og fagforeninga. På nabofabrikken Arendal Smelteverk hadde fagforeninga, Eydehavn Arbeiderforening, svakere solidariske tradisjoner. Allerede i andre halvpart av 1920-tallet hadde foreninga der flertallet av medlemmene var skiftarbeidere, men der et «aristokrati» av faglærte mekanikere og andre dagarbeidere styrte latt seg presse til å gå med på harde rasjonaliseringer og oppsigelser av dem som blei «overflødige». På denne måten sto det etter hvert flere og flere arbeidsvillige utafor porten, klare til å ta over for folk som fikk sparken fordi de ikke lystra ordre. De utaforstående blei brukt av bedriften til å utvikle et løsarbeidersystem som fagforeninga ikke hadde mot til å gjøre noe med. Hver morgen måtte de arbeidsløse stille opp utafor fabrikken og vente på å få en løsjobb, ofte forgjeves. De kunne ikke fagorganisere seg, for de fikk ikke noe bevis på at de var ansatte. De som hadde vært så heldige å ha arbeid i flere dager og ba om å få et slikt bevis, blei straks utelukka fra arbeidet igjen før de kunne bli tatt inn igjen noen dager seinere. Dermed turde de ikke be om noe bevis. Folk kunne arbeide på Smelteverket opp til et år uten å få ansettelsesbevis. Systemet med midlertidige ansettelser er altså slett ikke noen ny oppfinning av i dag. Da det i 1935 kom klage fra De arbeidsløses forening på dette systemet, avviste Eydehavn Arbeiderforening klagen med at gjeldende ordning var «tilfredsstillende, å komme med noget krav, kunne føre til det verre for de arbeidsløse». Eydehavn Arbeiderforening sto også på at ved innskrenkninger måtte utabygdsarbeidere gå foran dem som hadde hjemstavn i kommunen. Elektrokjemisk på DNN holdt derimot fast ved at arbeidet skulle deles likt mellom alle arbeidere, uansett hvor de bodde. I den foreninga var klassetilhørighet og ikke hjemstavn det avgjørende. Også under arbeidsledighets- og gjeldskrisa under Gro Harlem Brundtland på begynnelsen av 1990-tallet, da ledigheten i 1993 nådde opp i og bankrenta på boliglån steig til prosent, blei spørsmålet om å dele på arbeidet aktuelt. Det var Heismontørenes Fagforening som, da det kom varsel om innskrenkninger ved heisbedriften Reber Schindler, krevde såkalte rullerende permitteringer. Det vil si ei deling på arbeidet ved hjelp av at permitteringene skulle gå på omgang og ingen sies opp. Men dette ville NHO ikke ha noe av. Så da Reber Schinder, etter en gå-sakte-aksjon fra heismontørene, ga etter for kravet, statuerte NHO et eksempel ved å ekskludere bedriften fra arbeidsgiverorganisasjonen. Etter dette samarbeidda klubben og bedriftsledelsen nært om å vurdere arbeidsmengde og behov for rullerende permitteringer til enhver tid. På tross av NHOs sterke motstand den gangen må rullerende permitteringer og andre former for deling av arbeid ses på som en klart defensiv linje fra arbeidernes side. De blir gjennomført uten lønnskompensasjon og betyr kutt i lønnsutbetalinga pr. måned. Men arbeiderne ofrer altså ikke en del av lønna for ingen ting. Ved deling av arbeidet oppnår de å avverge at ellers «overflødige» folk forsvinner ut av arbeidslivet og fagbevegelsen. Dermed hemmes veksten i en hær av helt arbeidsløse som arbeidsgiverne kan bruke til ytterligere å svekke arbeidernes rettigheter. NHO ønska på 1990-tallet ikke noe av dette. I sin innbitte motstand fikk arbeidsgiverorganisasjonen full oppslutning fra Harlem Brundtland-regjeringa og dens talerør, som kunne vise til at den såkalte Sysselsettingskommisjonen under tidligere finansminister Per Kleppes ledelse og med LO-leder Yngve Hågensen som medlem avviste arbeidstidsforkortinger og dermed lavere arbeidsløshet med at dette kunne skape lønnspress og inflasjon i år 2010! Du leste riktig: År to tusen og ti altså neste år! Den som lever, får se høyst sannsynlig noe helt anna, som gjør deling på arbeidet til et bare enda mer aktuelt krav enn på mange tiår.

17 BYGNINGSARBEIDEREN Dansk fagbevegelse i bevegelse Etter en langvarig konflikt på byggeplassen Mønten på Amager i København, vant Byggefagenes Samvirke i vinter frem med sitt krav: Det ble inngått avtale for de polske ansatte. Dessuten ble det arrangert tillitsmannskurs for de polske bygningsarbeiderne på plassen, som et samarbeid mellom Malernes Fagforening og Københavns Malerlaug. Det er første gang noe slikt arrangeres i København, og i følge kursleder Ditte Jørgensen var kurset en suksess. Hun sier til bygsam.dk at «der er meget store fordomme og frygt blandt mange polske håndværkere for at tage kontakt med de danske fagforeninger. De opfattes som deres modstandere.» Det er denne frykten man må få brutt ned, sier hun. Flere av de danske byggforeningene tenker også nytt i forhold til organisering i allminnelighet. Forbundet Træ-Industri-Byg har nedsatt et eget sekretariat som skal jobbe med «organisering, ikke verving» frem til kongressen i Forbundet, som har mistet omkring medlemmer det siste året, ønsker å finne tilbake til røttene. Nestleder Claus Jørgensen sier det slik: «Det er vigtigt, at vi kommer ud på arbejdspladserne og får medlemmerne organiseret. Der er ikke tale om en hvervning, men om at få det faglige arbejde forankret på den enkelte virksomhed.» Forbundet har satt av 37 millioner kroner til innsatsen, og 11 medarbeidere. To av disse har et særskilt ansvar for å rekruttere unge medlemmer. Lederen for forbundets Valby-avdeling, Anders Olesen, sier medlemmene raskt kommer til å merke forandringene: «Hvis der er nogle medlemmer, der har været vandt til at ringe ind og bestille en opmåling, så vil de i højere grad blive mødt med spørgsmålet: Hvad har I selv gjort for at få sendt folk på opmålerkurser?» ARBEIDSKJØPERNE SABOTERER Samtidig som fagbevegelsen omorganiserer seg, står de også midt i en hard strid med arbeidskjøperne i Dansk Byggeri. LO anklager dem for å sabotere arbeidet med å få på plass en avtale for utstasjonerte firmaer i Danmark. Uten en slik kan ikke danske fagforeninger gå til konflikt mot firmaene. Før jul i fjor vedtok Folketinget den såkalte «Laval-loven,» som skulle tette hullene EF-domstolen hadde laget i den danske og svenske arbeidslivsmodellen, ved å svekke fagbevegelsens mulighet for å gå til blokade mot utstasjonerte firmaer. Siden da har det vært meningen at Dansk Byggeri har skullet forhandle frem en minstelønn med forbundene TIB og 3F. Arbeidskjøperne har imidlertid sabotert forhandlingene. Det mener ikke bare forhandlerne selv, men også lederen av det danske LO, Harald Børsting. Han skrev i februar et brev til direktøren i Dansk Arbejdsgiverforening, Jørn Neergaard, der han anklager dem for å ha anbefalt Dansk Byggeri å sabotere arbeidet. «Arbejdet er endt uden resultat. Efter det for mig oplyste fordi Dansk Byggeri efter rådgivning fra Dansk Arbejdsgiverforening ikke har villet medvirke til at værdisætte forudsætningen om et personligt tillæg ud over minimallønnen, men alene har villet medvirke til at foretaget overenskomstkonverteringer alene på baggrund af minimallønnen. Et udgangspunkt, der på ingen måde udfylder de rammer, der var enighed om i udvalget,» skriver han. Til Byggefagenes Samvirke sier Børsting at «brevet kommer efter en række samtaler med arbejdsgiverne, og jeg håber, at de overvejer sagen igen. Det ser ikke kønt ud, at vi først er enige om loven, og så ikke laver en aftale. Det kommer til at køre, til en eller anden rejser en arbejdsretlig sag.» Jonas Bals Murere aksjonerer ved Mønten i København (Foto: Mark Knudsen/Monsun) Ny hoved avtale i Sverige? Gigantisk demonstrasjon i Irland Generalstreik mot krisen Sagt av FRP I Sverige har fagbevegelsen og arbeidskjøpernes organisasjoner i lengre tid forhandlet om en ny hovedavtale. I følge LO- Tidningen (nr. 6 & ), har LO og PTK lagt opp til at adgangen til sympatistreiker begrenses kraftig i sitt siste forhandlingsutspill. Lederen i PTKs forhandlingsgruppe, Lars-Bonny Ramstedt, har tidligere sagt at «man får vänta lite innan man ropar på sina kompisar.» Kurt Junesjö, tidligere jurist ved LO-TCO Rättsskydd, har analysert det det siste forslaget til ny hovedavtale, og er sterkt kritisk til fagbevegelsens defensive linje: «Facket, som befinner sig i en svag position där de tappar medlemmar, försöker här omförhandla villkoren med arbetsgivarsidan genom underkastelse. Jag tror att det är en total felbedömning av LO och PTK,» sier han til avisa Arbetaren ( ). Stig Larsson fra Elektrikerforbundet er også svært kritisk, og sier at små forbund som elektrikerne er helt avhengige av andres støtte dersom de skal vinne konflikter. Han har dessuten liten tillit til arbeidskjøperorganisasjonen Svenskt Näringsliv, på grunn av deres oppførsel i den såkalte Laval-saken (se tidligere numre av Bygningsarbeideren). Hva er forskjellen på Irland og Island, spurte tidsskriftet The Economist nylig. Svar: Én bokstav og seks måneder. Med andre ord, så befinner «den keltiske tigeren,» som inntil nylig var like oppskrytt som Island for sin markedsvennlige politikk de siste femten årene, seg i dype problemer. Arbeidsløsheten var i januar den høyeste siden man begynte å måle den i 1967, økonomien ligger nede for telling, og redningspakkene til finanssektoren gjør nå at myndighetene må kutte i velferdsgoder og lønninger. Regjeringen har innført en pensjonsskatt på mellom tre og ti prosent av alle offentlig ansattes lønninger, som skal gjelde fra mars i år. Offentlig ansatte med lav og middels inntekt kommer til å tape mellom og kroner i året, i følge fagforeningen Impact. Den 20. februar gikk derfor mennesker ut i Dublins gater, etter oppfordring fra det irske LO, Irish Congress of Trade Unions (ICTU). Tilstede var også flere hundre arbeidere fra Waterford Crystal, som tidligere i år okkuperte fabrikken for å unngå nedleggelse. Deres parole møtte stor jubel fra demonstrantene: «Forente arbeidere kan aldri tape.» I den franske kolonien Guadeloupe har det vært generalstreik siden den 20. januar i år, med krav om høyere lønninger og lavere matpriser. I spissen for protestene står føderasjonen «Kollektivet mot grenseløs utbytting,» LKP, som består av 49 ulike fagforbund. De fleste regjeringsbygninger, butikker, banker og skoler er stengt, og det er regelmessig store demonstrasjoner i øyas hovedstad, Pointeà-Pitre. I midten av februar utviklet en slik demonstrasjon seg til voldsomme konfrontasjoner mellom demonstranter og franske styrker som er sendt til øya, og en 50 år gammel fagforeningsmann ble skutt og drept. Den franske regjeringen har tilbudt øyas myndigheter 580 millioner euro i et forsøk på å stanse streikene og urolighetene, uten å ha lykkes så langt. I stedet ser det ut til at konflikten sprer seg til øyene Martinique og Réunion. Også på det franske fastlandet skjer det ting om dagen. Den 29. januar gikk to millioner mennesker ut i streik, noe som fikk den franske presidenten Sarkozy til å erkjenne at han tok feil når han kort tid før sa at «streiker nå til dags er så små at man knapt merker dem.» «Det er uansett rimelig åpenbart at ingen andre enn de rødgrønne partiene er villige til å starte forsøk med sekstimersdag, nekte anbud, eller nekte folk å frivillig avtale overtid med sine sjefer» Siv Jensen, FrP-formann til Dagens Næringsliv 27/ Jonas Bals Jonas Bals Jonas Bals

18 18 BYGNINGSARBEIDEREN Informacija visiems, kas dirba statybų sektotiuje Norvegijoje: Tavo atlyginimas nebus sumažintas nuo gegužės 1 d.! 2009 m. gegužes 1 d. bus panaikinti pereinami susitarimai dėl darbuotojų iš Estijos, Latvijos, Lietuvos, Lenkijos, Slovakijos, Slovėnijos ir Vengrijos. Keliose šakose bus panaikintas reikalavimas dėl norvegiško atlyginimo leidimui dirbti gauti. Dėl to nemažai darbuotojų-užsieniečių iš karto pajaus darbo užmokesčio sumažinimą. TAČIAU TAIP NEBUS STATYBOS ŠAKOJE. Todėl, kad profsąjunga Fellesforbundet, kurioje yra keletas tūkstančių narių iš aukščiau nurodytų šalių, nustatė minimalų darbo užmokestį per bendrą kolektyvinį susitarimą. Tai reiškia, kad VISIEMS, KAS DIRBA STATYBOSE NORVEGIJOJE, nustatytas vienodas minimalus darbo užmokestis, nepriklausomai nuo to, iš kurios šalies Jūs atvažiavote ir ar Jūs esate profsąjungos nariu. Nuo 2008 m. lapkričio 1d. valandinis darbo užmokestis (prieš įskaitant mokesčius): Kvalifikuoti darbuotojai: 141, 75 NOK Nekvalifikuoti darbuotojai, turintys mažiausiai vienerių metų darbo patirtį statybose: 132,50 NOK Nekvalifikuoti darbuotojai be darbo patirties statybose: 127, 50 NOK Jaunesni nei 18 metų darbuotojai: 85 NOK Atleidimas iš darbo bei prastova: TU TURI TEISĘ REIKALAUTI RAŠTIŠKO ATLEI- DIMO IŠ DARBO SU PAGRINDU. TU GALI REI- KALAUTI DERYBŲ DĖL ATLEIDIMO, JEI TAVO MANYMU ATLEIDIMAS YRA NETEISĖTAS. Galiojančios taisyklės: Jei tave atleidžia bandomojo laikotarpio metu: įspėjimo laikotarpis - 14 dienų. Pavyzdžiui, jei tu gavai įspėjimą dėl atleidimo vasario 14d., paskutinė darbo diena bus vasario 28d. Darbdavys privalo mokėti darbo užmokestį per visą įspėjimo laikotarpį. Jei tave atleidžia bandomajam laikotarpiui praėjus: įspėjimo laikotarpis 1 mėnuo nuo sekančio mėnesio 1d. Pavyzdžiui, jei tu gavai įspėjimą dėl atleidimo vasario 14d., paskutinė darbo diena bus kovo 31d. Darbdavys privalo mokėti darbo užmokestį per visą įspėjimo laikotarpį. Prastova: Darbdavys turi raštiškai įspėti dėl prastovos prieš 14 dienų iki prastovos pradžios. Jis turi mokėti darbo užmokestį pirmas 5 prastovos dienas. Neleisk savo darbdaviui užregistruoti individualią įmonę tavo vardu: Vis daugiau darbuotojų užsieniečių būna apgauti prispausti arba suvilioti užregistruoti individualią įmonę savo vardu. Gal tai atrodo labai viliojančiai būti savo įmonės savininku, bet tai yra pavojingi spąstai. Individuali įmonė privalo mokėti įvairius mokesčius, be to, tavo darbdavys neturės jokių įsipareigojimų tau, kaip samdomam darbuotojui. Tai reiškia, kad: tu neturėsi draudimo nuo nelaimingų atsitikimų darbe tu prisiimsi atsakomybę už padarytą žalą įrankiams bei medžiagoms tu neturėsi teisės gauti atostoginius, priedą už viršvalandinį darbą bei ligos pašalpą iš darbdavio. Socialinė kontora mokės tau ligos pašalpą tik nuo septynioliktos dienos ir tik 65 procentų dydžio nuo pajamų, vietoje 100 procentų. Kitaip sakant, tavo padėtis bus nesaugi. Svarbūs dalykai, kuriais tu turi rūpintis: Svarbiausiai, ką tu gali padaryti pats rūpintis tuo, kad turėtum raštišką darbo sutartį ir gautum darbo užmokesčio atsiskaitymo lapelius bei darbo laiko apskaitos žiniaraščių kopijas arba kitas raštiškas ataskaitas, kur yra nurodyta, kiek valandų tu atidirbai, kada ir kur. SUSISIEK SU PROFSĄJUNGA, JEI TURI KLAUSIMŲ! BŪK KARTU, TAM, KAD PADARYTI STATY- BOS ŠAKĄ GERESNE DARBO VIETA, ĮSTOK Į PROFSĄJUNGĄ! Informācija visiem, kuri strādā celtniecības objektos Norvēģijā: Tavu algu nedrīkst samazināt pēc 1.maija! Ar 2009.gada 1.maiju pārtrauc darboties pārejas laika noteikumi, kuri attiecās uz darbniekiem no Igaunijas, Latvijas, Lietuvas, Polijas, Čehijas, Slovākijas, Slovēnijas un Ungārijas. Ar šo datumu vairākās nozarēs tiek attcelta prasība par norvēģu minimālo algu kā vienu no nosacījumiem darba atļaujas iegūšanai un, līdz ar to ir iespējams, ka daudzi darba ņēmēji varētu piedzīvot, ka viņu darba devēji mēģina pazemināt darbinieku algas. TAS NEATTIECAS UZ CELTNIECĪ- BAS NOZARI. Jo: Norvēģijas Arodbiedrību apvienība (Fellesforbundet), profesionālā apvienība ar vairākiem tūkstošiem biedru no augstāk minētajām valstīm, ir vispārinājusi šos algas nosacījumus savā tarifu norunā. Tas nozīmē, ka minimālā alga, kāda tā ir noteikta apvienības biedriem, attiecas uz VISIEM, KAS STRĀDĀ CELTNIECĪBĀ NORVĒĢIJĀ, neatkarīgi no kuras valsts viņi nāk un, neatkarīgi no tā, vai viņi ir apvienības biedri vai nē. No 2008.gada 1.novembra algas likmes ir sekojošas: Darbiniekiem ar speciālo izglītību: 141, 75 NOK Darbiniekiem bez speciālās izglītības, bet vismaz ar viena gada darba pieredzi: 132, 50 NOK Darbiniekiem bez speciālās izglītības un bez pieredzes: 127, 50 NOK Darbiniekiem jaunākiem par 18 gadiem: 85 NOK Darba uzteikums un bezalgas atvaļinājums: TEV IR TIESĪBAS PRASĪT LAI DARBA UZTEI- KUMS TEV TIKTU IZSNIEGTS RAKSTISKĀ VEIDĀ UN NORADOT UZTEIKUMA PAMATO- JUMU. TĀPAT TEV IR TIESĪBAS PIEPRASĪT PĀR- RUNAS PAR DARBA UZTEIKUMU, JA TU UZ- SKATI, KA TAS IR BIJIS NEPAMATOTS UN NEPAREIZS. Spēkā ir sekojošie nosacījumi: Ja tu tiec uzteikts pārbaudes laikā: 14 dienu uzteikuma periods, kurā darba devējam ir pienākums maksāt tev algu, skaitot 14 dienas no uzteikuma datuma. Tas nozīmē: Ja tu saņem uzteikumu 14.februārī, tava pēdējā darba diena ir 28 februāris. Ja tu saņem uzteikumu, esot pastāvīgā darbā: 1 mēneša uzteikuma periods, kurā darba devējam ir pienākums maksāt tev algu, rēķinot no nākamā mēneša 1.datuma līdz šī mēneša pēdējam datumam. Tas nozīmē: Ja tu saņem uzteikumu 14.februārī, tad tava pēdējā darba diena būs 31.marts. Bezalgas atvaļinājums (Permittering): Tev jāsaņem rakstisks brīdinājums par sūtīšanu bezalgas atvaļinājumā 14 dienas pirms tā iestāšanās. Pēc šīm 14 dienām darba devējam ir pienākums maksāt tev algu vēl 5 dienas. Neļauj darba devējam tevi reģistrēt kā individuālo uzņēmēju: Aizvien biežāk ārvalstu darba ņēmēji tiek piemānīti, piespiesti vai arī iekārdināti, piedāvājot viņiem reģistrēties kā individuālajiem uzņēmējiem. Iespēja izveidot savu firmu var pirmaja brīdī likties kārdinoša, bet tie var izrādīties bīstami slazdi. Kā individuālajam uzņēmējam tev ir jāmaksā pievienotās vērtības nodoklis (MVA, moms) un darba devējam vairs nav jāpilda tie pienākumi, kuri viņam citādi būtu jāuzņemās attiecībā pret tevi kā darba ņēmēju. Tas nozīmē: ka tu neesi apdrošināts, ja ar tevi notiek nelaimes gadījums darba vietā ka no tevis var pieprasīt atbildību par materiālu vai darba rīku sabojāšanu ka tev nav tiesību prasīt atvaļinājuma naudu, samaksu par virsstundu darbu, kā arī slimības naudu. Šādas tiesības tev ir, ja tu esi darba ņēmējs. Kā individuālais uzņēmējs tu saņem slimības naudu tikai pēc 16 dienām un tikai 65% apmērā no ienākumiem, salīdzinot ar 100%, kurus tu saņem kā darba ņēmējs. Īsi sakot:tava situācija kļūst daudz nedrošāka. Svarīgas lietas, par kurām tev jārūpējas pašam: Svarīgākais, ko tu vari darīt pats, ir rūpēties par to, lai tev būtu rakstisks darba kontrakts, lai tu saņemtu algas lapiņas un lai tev būtu apstiprinātas taimlistes vai arī kāds cits rakstisks pārskats par to, cik daudz stundas tu esi strādājis, kad un kur. UZŅEM KONTAKTUS AR PROFESIONALO AP- VIENĪBU, JA TEV IR KĀDI JAUTAJUMI! ŅEM DALĪBU TAJĀ, LAI PADARĪTU CELTNIECĪ- BAS NOZARI PAR LABĀKU DARBA VIETU, KĻŪSTI PAR BIEDRU PROFESIONĀLAJA AP- VIENĪBĀ! Informacja dla tych, ktorzy pracuja na norweskich budowach: TWOJA PLACA NIE BEDZIE NIZSZA PO 1. MAJA! 1. maja 2009 znosi sie tymczasowe przepisy dla pracownikow z Estonii, Lotwy, Litwy, Polski, Czech, Slowacji, Slowenii i Wegier. W wielu branzach usuwa sie zadanie, aby pracownicy byli oplacani wedlug norweskich stawek. Pracownicy zagraniczni moga zatem doswiadczyc, ze ich pracodawcy beda probowali obnizyc im wynagrodzenie. TO NIE DOTYCZY BRANZY BUDOWLANEJ! Dlatego, ze: Fellesforbundet, zwiazek zawodowy zrzeszajacy wiele tysiecy czlonkow z wyzej wymienionych krajow, wprowadzil postanowienie o placy do swojej umowy ogolnokrajowej. To znaczy, ze najnizsza placa dla zrzeszonych pracownikow dotyczy WSZYSTKICH, KTORZY PRACUJA NA BUDO- WACH W NORWEGII, bez wzgledu na to skad pochodza, i bez wzgledu na to czy sa zrzeszeni, czy nie. Od 1. listopada 2008 obowiazuja nastepujace stawki: Pracownik wykwalifikowany: 141,75 NOK Pracownik niewykwalifikowany, z co najmniej jednorocznym stażem pracy: 132,50 NOK Pracownik niewykwalifikowany: 127,50 NOK Pracownicy poniżej 18 lat: 85,00 NOK ZWOLNIENIA I CZASOWE ZAWIESZENIE W PRACY (PERMITERING): MASZ PRAWO DO PISEMNEGO I UZASAD- NIONEGO ZWOLNIENIA Z PRACY. JESLI UWAZASZ, ZE ZWOLNIENIE NIE MA POD- STAW, TO MASZ PRAWO DO NEGOCJACJI W TEJ SPRAWIE. Obowiazuja nastepujace reguly: Jesli jestes zwolniony w czasie probnym: 14- to dniowy platny okres wypowiedzenia og daty do daty. To znaczy: jesli otrzymales wypowiedzenie 14. lutego to ostatni dzien pracy wypada 28. lutego. Jesli jestes zwolniony jako pracownik zatrudniony na stale: jednomiesieczny platny okres wypowiedzenia od 1-go nastepnego miesiaca. To znaczy: jesli otrzymales wypowiedzenie 14. lutego to ostatni dzien pracy wypada 31. marca. Permittering: powinienes zostac pisemnie zawiadomiony o tymczasowym zawieszeniu w pracy na 14 dni przed jego rozpoczeciem. Nastepnie pracodawca zobowiazany jest do wyplacania Ci pensji przez pierwszych 5 dni. NIE POZWOL, ABY TWOJ PRACODAWCA ZA- REJESTROWAL CIE JAKO JEDNOOSOBOWA FIRME: Coraz więcej pracowników zagranicznych zostaje oszukanych, zmuszanych lub zachęcanych do rejestracji jako niezależne firmy jednoosobowe. Posiadanie własnej firmy może wydawać się atrakcyjne i zachęcające, ale jest to niebezpieczna pułapka. Mając własną firmę musisz płacić VAT, a Twojego pracodawcę» nie obowiązują przepisy, które dotycza przy normalnym zatrudnieniu. Innymi słowy: nie jesteś ubezpieczony od wypadku przy pracy możesz być pociągnięty do odpowiedzialności za materiały i sprzęt nie masz prawa do wynagrodzenia urlopowego, dodatkowego wynagrodzenia za nadgodziny i zasiłku chorobowego, tak jak ci, którzy są zatrudnieni jako zwykli pracownicy. Prawo do zasiłku chorobowego przysługuje Ci dopiero på 16 dniach choroby i tylko w wysokości 65% od zarobku, zamiast 100%. Krótko mówiąc: Twoja sytuacja jest dużo bardziej niepewna. WAZNE RZECZY, O KTORYCH SAM MUSISZ PAMIETAC: Musisz zadbac o to, bys mial pisemna umowe o prace, abys otrzymywal miesieczne rozliczenie ( pasek ) i kopie podpisanych list przepracowanych godzin, ewentualnie inny pisemny register zawierajacy liczbe przepracowanych godzin a takze kiedy i gdzie pracowales. SKONTAKTUJ SIE ZE ZWIAZKIEM, JESLI MASZ JAKIES PYTANIA! PRZYLACZ SIE DO NAS. PRZYCZYNISZ SIE DO TEGO, ZE LEPIEJ BEDZIE PRACOWAC W BU- DOWNICTWIE. WSTAP DO ZWIAZKOW!

19 BYGNINGSARBEIDEREN Ny akkordtariff for betongfaget Den nye akkordtariffen for betongfaget foreligger nå. Denne akkordtariffen gjelder fra 1. februar 2009 og erstatter den gamle fra De som kjenner den gamle tariffen vil se at det ikke er store, gjennomgripende endringer og økonomisk skal det ikke være noen forskjell. Arbeidet med den tekniske revisjonen har først og fremst gått ut på å oppdatere tariffen i henhold til Norsk Standard, rette opp uklarheter og trykkfeil samt å tariffere en del nye arbeidsoppgaver. Dermed er toleransetabellen endra, uten at det har noen stor praktisk betydning. Toleranseklassene 3, 4 og 5 er erstatta av C, D og E, men det er minimale forskjeller på selve tabellene. Kodeapparatet er også endra i henhold til gjeldende standard. Vi har omredigert «Generelle bestemmelser» slik at det skal bli mer logisk sammenheng mellom postene. Vi har også klarlagt innholdet i flere av postene, blant annet på «Informasjon», «Sikringsarbeider» og «Forhold på byggeplassen». For eksempel er det presisert at det skal avtales tillegg for arbeid i sele. Den største forandringen er nok at håndtransporten utover 12,5 meter nå er utariffert og må avtales på plassen. I Prisdelen kan nevnes at vi har lagt inn spesifiserte høydetillegg for alle konstruksjoner. For veggforskaling har vi for eksempel differensierte tider helt opp til en høyde på 12,80, og tilsvarende skalaer har vi altså for dekker, bjelker, søyler og plattendekker. Vi har tariffert noen nye poster, her kan vi nevne plattinger i sjakter, hengestillaser og ombygging av løyper. I armeringsavsnittet har vi fjernet posten «krysninger» og for å kompensere dette har vi økt leggetidene. I støpeavsnittet er det ingen store endringer utover presiseringer av tidligere poster. I avsnittet «Innstøpningsgods» har vi tariffert noen småting. Viktigst i dette avsnittet er vel at det er lagt inn en begrensning på stålplatene på 10 kg. Alt over dette må avtales. Når det gjelder kapittelet «Betongelementer» har det skjedd en del viktige forandringer. Vi har blant annet tariffert søyler av betongelementer, trapper, mellomreposer og balkonger av betong. Dessuten har vi tariffert baderomsseksjoner. Skissene og referanselista er selvsagt oppdatert i forhold til endringene i tariffen. Vi i forhandlingsutvalget tror at vi har fått en tariff som er up to date i forhold til det daglige arbeidet på byggeplassen og som vil forenkle arbeidet både for baser og oppmålere. Petter Vellesen Tariffen kan fås ved henvendelse til kontoret. Målestatistikken for 2008 I snitt steg fortjenesten med 6,6 % fra 2007 til Det er godt over den lønnstigningen Statistisk Sentralbyrå (SSB) har registrert for håndverkere i bygg- og anleggsvirksomhetene på 4,9 %. Legger vi til akkordlønnene i fjor i snitt var kr 216,50 pr time, mens SSB sin statistikk viser et gjennomsnitt på om lag kr 188.-, skulle vi ha gode argumenter for at tariffavtale og akkordarbeid lønner seg. I volum er det en tilbakegang på 5,3 % for hele året, og ikke uventet er nesten hele tilbakegangen kommet i kriserammede 2. halvår. Men det er usedvanlig store svingninger, fra Tromsø og Vestfold med over 60 % i pluss og Drammen Bærum med nesten 50 % opp, til Agder, Stavanger, Haugesund, Trondheim og Nordland med rundt 20 % nedgang. Fagene i mellom befester betongfaget stillingen som det ledende akkordfaget, både volumsmessig (særlig i forhold til antallet arbeidere i faget) og med høyest fortjeneste. Halvor Langseth Oslo Økning Landet Økning Betongfag 243,57 kr/t 4,5% 247,55 kr/t 6,9% Murerfaget 231,29 kr/t 7,4% 228,24 kr/t 3,9% Malerfaget 249,43 kr/t 10,6% 209,10 kr/t 7,3% Alle byggfag 239,87 kr/t 3,7% 230,78 kr/t 6,6% Endringer i ferieloven fra 1. januar 2009 En viktig målsetting med endringene i ferieloven er å sørge for at arbeidstakerne sikres årlig ferie og fritid. En vil i større grad bidra til å sikre hovedhensynet bak ferie - loven, som er å ivareta arbeidstakernes behov for årlig ferie. Det er nå innført en bestemmelse om at dersom hele eller deler av ferien ikke har blitt avviklet så må denne ferien overføres til det påfølgende år. Det vil si at muligheten til å få økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie faller bort. Det er også innført en øvre ramme i adgangen til å avtale forskuddsvis avvikling av ferie. Det er innført en begrensning som innebærer at det kun kan inngås avtale om forskuddsvis avvikling av inntil 12 ferie - dager. Alle arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret får etter endringene rett til en ekstra ferieuke. Før lovendringen var det bare de arbeidstakerne som fylte 60 år før 1. september som fikk en ekstra ferieuke. Dette er positivt ut fra et seniorpolitisk perspektiv. Odd Magnar 49 omkom i arbeidsulykker i fjor I 2008 omkom 49 personer i arbeidsulykker i Norge. 11 flere enn året før. Hver fjerde ulykke var innen jord- og skogbruksnæringen. Det er en tredobling av antall ulykker for denne næringen sammenliknet med 2006 og personer omkom i bygg og anleggsnæringen. 10 av de omkomne var utenlandske statsborgere. Arbeidstilsynet vil doble antall tilsyn i jord- og skogbruksnæringen i 2009 Odd Magnar (Kilde: Arbeidstilsynet)

20 Tvistesaker SVENTAS NUF Se egen sak. Begynte som et lønnskrav for to litauiske medlemmer i desember i fjor på i alt kroner. Siden har det kommet til ytterligere femten mann, og kravet vil trolig beløpe seg til to-tre millioner kroner. LUNART NOR Saken har forbindelser til Sventas NUF, som arbeidet i underentreprise for Lunart Nor. I likhet med Sventas dreier det seg her om utestående lønn for arbeid utført på OKK Entreprenørs byggeplass Ringnes Park. Lønnskrav for i alt 16 estiske arbeidere, som mest sannsynlig vil bli dekket av fellesskapet i form av NAV Lønnsgaranti. Mest sannsynlig vil det også dukke opp krav fra kemneren. OKK har ikke ønsket å ta noe ansvar i saken. LEIF LARSEN GLASS- OG SNEKKERSERVICE Et latvisk medlem fikk sparken på sms. Han ble også lønna etter den gamle satsen i Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge. Det er blitt fremsatt krav mot firmaet om lønn i henhold til gjeldende satser. I tillegg krever vi formriktig oppsigelse og lønn i oppsigelsestida. HOFFMANNS SPRINKLERMONTASJE Feriepengekrav for tre litauiske arbeidere. Pengene ble utbetalt. OSLO STILLASUTLEIE Et litauisk medlem, rot med lønn i oppsigelsestida. Ble etter en runde med firmaet ordnet opp i. ENGRA D.O.O. Det bosniske firmaet Engra, som betalte sine ansatte kroner timen, har nå innberettet opplysninger til norske skattemyndigheter som tilsier at alle ansatte hadde norsk tarifflønn. Arbeiderne har med det fått et skattekrav som er større enn hva de har mottatt i brutto lønn. De av arbeiderne som er medlemmer hos oss, vil få bistand overfor skattemyndighetene. Etter å ha stått frem med sannheten om den bosniske entreprenøren, har disse kommet seg over i norske, seriøse firmaer. Det blir de imidlertid straffet for: UDIs regelverk er langt mer generøst overfor useriøse, utenlandske arbeidsgivere enn de er overfor utenlandske arbeidere fra såkalte tredjeland (utenfor EU), som lykkes med å få seg jobb i norske bedrifter. Derfor har arbeiderne nå fått utkastelsesvedtak. LOs juridiske avdeling er koblet på saken. Roy, Liv, Jonas, Julia, Odd Magnar og Børre USAKLIGE OPPSIGELSER I SELVAAG-BYGG Firma foretar en kraftig nedbemanning. I utvelgelsen av hvem som skal sies opp har styret i bedriften lagt til grunn et eget «karakterkort» for alle ansatte. Karaktersettingen har møtt kraftige reaksjoner og skapt en elendig stemning i firma. Bedriftsklubben, berørte fagforeninger og Fellesforbundet har tatt avstand fra bedriftens utvelgelsesmetode. Flere av de ansatte har godtatt tilbudt sluttpakke. Andre ikke. På vegne av de sistnevnte er Selvaag-Bygg stevnet for usaklige og tariffstridige oppsigelser. I tillegg er et medlem oppsagt etter fem år med begrunnelse manglende norskkunnskaper. Her ble det også tatt ut stevning. Vedkommende jobbet fram til det kom en ny oppsigelse begrunnet med innskrenkninger. Denne ble vurdert som saklig ut fra ansiennitet. Saken endte dermed med et forlik. LØNNSPLIKT I LIER MALERSERVICE Et medlem var permittert utover 30 uker. Firma hadde dermed lønnsplikt. Som svar fikk den ansatte en oppsigelse som var hinsides alle formkrav. Resultatet ble utestengning og tap av inntekt på rundt ,-. Deretter skiftet firma eier. Ny eier visste sannsynligvis ingenting om hva som hadde skjedd. På et forhandlingsmøte ble det funnet en minnelig ordning alle kunne leve med. OPPSIGELSE HOS MALERMESTER HARALD ASKAUTRUD Et medlem ble sagt opp grunnet innskrenkninger. Siden vedkommende hadde rundt fem års ansiennitet, ble det avtalt en måned ekstra uten arbeidsplikt. I mellomtida fantegikk vedkommende. I forhandlingsmøte måtte foreningen gå med på at ekstramåneden ble redusert til 14 dager. OPPSIGELSE HOS MURPARTNER N Et medlem ble oppsagt i prøvetida. Det var uenighet om hvorvidt oppsigelsen hadde kommet fram til vedkommende. Et ryddig forhandlingsmøte endte med ny oppsigelse, ny oppsigelsestid med lønn og lønn for uka forut for forhandlingsmøtet. OPPSIGELSE HOS ALLIERO Firma ønsket å si opp 12. Tillitsvalgt fikk tallet redusert til 6. I forhandlingsmøter med foreningen, der tre i utgangspunktet ikke godtok oppsigelsene, ble det til slutt inngått forlik som alle kunne leve med. OPPSIGELSE HOS OKK ENTREPRENØR Et polsk medlem ble oppsagt. Det var uklart om vedkommende hadde fått oppsigelsen i rett tid. I forhandlingsmøtet ble det enighet om å forlenge oppsigelsen med en måned, samt direkte kontakt ved eventuell bruk av gjeninntredelsesretten. SYKEPENGER OG PERMITTERINGSLØNN I JOBZONE BYGG & ANLEGG Tre tyske medlemmer var involvert i manglende utbetaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden samt hadde ikke fått permitteringslønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager. I forhandlingsmøtet ble dette ordnet. PERMITTERINGSLØNNN I RM INTERBYGG AS 1 polsk medlem ble permittert, men ble tatt inn igjen og jobbet snaut 4 uker før permitteringen trådte i kraft. Firmaet betalte ikke lønn i arbeidsgiverperioden. Dette er det nå ordnet opp i. Nesten. Firmaet betalte kr 127,00 i timen i stedet for 134,00. Det vil si 600 kroner for lite. FERIEPENGEKRAV I BSP EIENDOMSUTVIKLING AS 2 polske medlemmer hadde ikke fått feriepenger for Påkrav sendt. Deretter oversendt DK som sendte konkursvarsel. Rett før konkursbegjæring mottok vi brev på engelsk hvor våre medlemmer sier at alt utestående fra firmaet er opp og avgjort. Dette er nok heller tvilsomt. Uansett så er firmaet nå konkurs og gutta reist hjem til Polen. FERIEPENGEKRAV ARMERINGSSENTRALEN AS Et polsk medlem hadde ikke fått utbetalt feriepenger etter avsluttet arbeidsforhold. Pengene er nå utbetalt. Men det skal mangle 300 kroner. Firmaet mener at det var et generelt ønske å vente med feriepengene til Det er fortsatt uenighet om trekk i husleie for desember på 750 kroner. FERIEPENGEKRAV I LLEGNA FORM AS Et par polske medlemmer ble oppsagt grunnet manglende oppdrag. Utestående feriepenger på i underkant av kr kroner ble ikke utbetalt ved sluttoppgjør. Før saken ble sluttført ble det åpnet konkurs i firmaet. OVERTIDSBETALING I BORG BYGG TJENESTER AS Et polsk medlem hadde en arbeidskontrakt på to måneder hvor det var avtalt en turnusordning, med 4 uker jobb og 2 uker fri. Han hadde imidlertid ikke avspasert i den tida kontrakten varte og det ble stilt krav om overtidsbetaling (jobbet 58 timer i uka i følge kontrakt, uten godkjenning)). I svarbrev fra firmaet bestrides kravet. Saken oversendt distriktskontoret. OPPSIGELSESSAKER I ERGANE Oppsigelser grunnet manglende oppdrag. I et ryddig forhandlingsmøte ble oppsigelsene akseptert, men det ble krevd en måneds forlenget oppsigelsestid for oppsigelsen var ikke mottatt av arbeidstaker i tide. For den ene ble dette akseptert på møtet. For to andre er dette også nå i orden. Firmaet hadde funnet arbeid. For den siste aksepteres ikke kravet. LØNN OG FERIEPENGEKRAV I THT BYGG & ANLEGG AS Se egen sak. Tømrer og Byggfagforening og Oslo Bygningsarbeiderforening sendte påkrav på vegne av 15 medlemmer i begynnelsen av desember Store deler av lønna for oktober og november ble utbetalt. Men så ble det bråstopp og konkursbegjæring sendt. Konkurs åpnet Her er det veldig mye utestående lønn og feriepenger. Tre måneder lønn for de fleste, pluss feriepenger som blir en sak for Nav lønnsgaranti. FAGVIKAR AS Se egen sak. Hadde noen lønnskrav, samt reise og diett uten at vi fikk løst saken før firmaet meldte oppbud i desember 2008, med en skattegjeld på rundt 13 millioner kroner. El & It forbundet har varslet lønnskrav på 2,4 millioner kroner for sine medlemmer. Nav lønnsgaranti blir adressaten. LØNNSKRAV MOT COLOSSEUM BYGG AS Foreningen sendte i midten av februar lønnskrav mot Colosseum Bygg AS på vegne av 5 latviske medlemmer. Kravene gjelder manglende lønn og overtidsbetaling fra slutten av november 2008 og er beregnet etter allmenngjøringsforskriften. Fra slutten av november og fram til kravet ble sendt har tre av arbeiderne mottatt fra 8000 til kroner, mens to av dem ikke har fått noen ting. Kort tid etter at kravet ble sendt meldte selskapet oppbud. Konkurs i Colosseum Bygg AS ble åpnet 20. februar LØNNSKRAV MOT OSLO TRADE CENTER Foreningen sendte i begynnelsen av mars lønnskrav mot Oslo Trade Center på vegne av 3 medlemmer av vårt latviske søsterforbund Latvijas Celtnieku Arodbiedriba (LCA). Arbeiderne har arbeidet for Oslo Trade Center i november og desember 2008, og for dette har de mottatt bare noen småbeløp. Selskapet er registrert i april 2008 som norskregistrert utenlandsk foretak. «Moderselskapet» er det engelskregistrerte Oslo Trade Center Limited, som er registrert i februar I hue på en gammal gubbe Det må ha vært en eller annen gang på begynnelsen av 80-tallet. Vi jobba på Lysaker på et forretningsbygg det såkalte Tor Mostue Gærner-Mathisen-bygget. Dette var det første bygget i rekken av flere som på kort tid skulle omgjøre Lysaker fra å være en søvnig stasjonsby til det uhyggelige kvasi-urbane helvete det framstår som i dag. Men nok om det. Det hadde begynt en ny murarbeider i laget. Han kom opp i heisen med en båre med kælk til den stillashøyden hvor muringa pågikk. Men i stedet for å fylle opp dunkene med mørtel, forsatte han rett fram til enden på stillasen. Der blei han stoppa av rekkverket. Men båra stoppa ikke. Den gikk rett fram, ut i løse lufta og traff bakken fire etasjer under med et brak. Kælkespruten stod til alle kanter. Båra var totalvfrak. Det var mitt første møte med Lasse. Og det nærmeste halvåret som vi jobba sammen skulle by på mer dramatikk. Om det var samme dagen, eller dagen etter husker jeg ikke. Men stuntet med båra kom som reprise! En dag fikk han beskjed om å banke ståldunkene reine for gamle kælkerester. Lasse dro dunkene ned i et parkeringsanlegg i kjelleren der det stod en biler tilhørende bygningsarbeiderne på plassen. Nede i kjelleren, med nakne betongvegger, utløste bankinga et helvetes bråk. Bråket steig ytteligere ved at bankinga utløste bilalarmene og den etterfølgende banninga fra bileierne som kom styrtende til for å forhindre tjuveri. En dag kom han ikke inn i brakka da vi hadde spisepause. Han hadde andre ting fore. Etter endt pause så vi En varsla katastrofe hva han dreiv med. I enden av en 1 meter lang grov kamjernsbete hadde han støpt ei kule av betong. Kula var omtrent så stor som en håndball. Og i den våte betongkula hadde han stikki inn flere 100mm spiker. Men litt fantasi kunne den minne om en vekterstav (a la logoen til Samvikre forsikring). - Hva han skulle med den «redskapen». «Forsvare meg med sjølsagt!» Sjølsagt! Da betongen hadde herda blei «redskapen» plassert i bagasjerummet på bilen hans. Noen dager etter blei han stoppa i en politikontroll. Og «redskapen» blei oppdaga og konfiskert. Lasses forsikringer om at dette var et helt vanlig verktøy på en byggeplass blei ikke trodd. Det hendte noe hele tida med Lasse. En dag da kom på jobben stønna han fram: - Veit dere hva som hendte i dag? Jeg kolliderte med et klin gærnt kvinnfolk. Veit dere hvem det var? Det var Jannicke! (Hu med den mest kokko poplåta til alle tider: «Svake mennesker»!) Som sagt: Det hendte noe hele tida. Men endelig blei jobben på Lysaker ferdig. Laget blei sendt på en ny jobb. Denne gangen på en murvilla på Nesøya. Da også denne jobben gikk mot slutten skulle Lasse ta den siste syrevasken. Lasse helte konsentrert saltsyre i ei plastbøtte, hente vannslangen for å spe den ut til passelig styrke. Plutselig hørte vi et vræl. Det var Lasse. Han hadde greid å tråkke opp i bøtta med ublanda syre! Vi reiv av han klær og sko og gav han kraftig omgang med vannslangen. Drivende våt stod han der, barbeint i bare underbuksa. Det skulderlange håret hans var også vått. Sjøl om dette skjedde mitt på sommeren skalv han av kulde etter omgangen med vannslangen. Vi fant ut at det var best at han satt seg i bilen, skrudde opp varmeapparatet og kjørte hjem for å få på seg noe tørt. Så blei også gjort. En times tid seinere var han tilbake. Han så nokså opphissa ut. Veit dere hva som hendte på veien innover? Nei, vi visste sjølsagt ingen ting. Lasse forklarte: Da han kom til Abelhaugen hadde han kjørt på en gammal gubbe. Gubben hadde gått rett i gata. Lasse hadde gått ut av bilen for å se til gubben (stadig barbeint, i bare underbuksa og med det digre, våte håret) Gubben lå urørlig i gata med begge øynene igjen. Plutselig gikk det ene øyet opp. Synet av den halvnakne Lasse må ha gitt gubben ungdommelige krefter. Han kom seg på beina og forsvant løpende oppover bakken i retning Slottet. Lasses tid i laget gikk mot slutten. Han var innkalt til militærtjeneste. Han skulle gå grensevakt i Finnmark ved grensa mot Sovjet-Unionen. Siste dag tok vi avskjed med Lasse. Da han forsvant i bilen over brua fra Nesøya til fastlandet var det en i laget som satte opp en bekymra mine. Han sa: - Fy faen gutter! Nå blir det krig!

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Kulturforskjeller og utfordringer. Forsvinner de useriøse? Stein Bjørndal. Seniorinspektør Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet 1 O Państwowej Inspekcji

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget Seminar om lærlingsituasjonen Arvid Søgaard Opplæringskontoret for tømrerfaget Fafo Arbeidstakere i byggenæringen g Hvem er de, hvor kommer de fra og hvor går de? Rapporten konkluderte med at næringen

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0124 ASKIM Ant. post: 4 ====== ============================ ======== =========== ==== 230367 HANSON ROAR ASKIM ASKIM B 110447 HANSSEN BJØRN JENS ASKIM

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 NAVN SERIEKAMPER Tor Anders Hustad 267 Yngve Nordlund 266 Arild Heitmann 261 Willy Olsen 259 Håvard Vesterheim 248 Roger Boltås 229 Edin Gimsøy 221 Harald Pettersen

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Profesjonell service til brukerne Servicekonferansen 2011; Samarbeid for profesjonell service 28.10.11 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Bakgrunn for etablering Stor andel utenlandsk arbeidskraft

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Referat fra årsmøtet i Strandparken Velforening

Referat fra årsmøtet i Strandparken Velforening Referat fra årsmøtet i Strandparken Velforening Dato: 21. mars 2007 Tid: kl. 19:00 Sted: Horten Rådhus, kantinen Innkalling til årsmøtet ble sendt ut 21. februar. Dagsorden og innkomne forslag ble sendt

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering.

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Til styret for Lionsdistrikt 104E Ved distriktsguvernør Albert Moe Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Hans K.Nyvoll sitter både

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Fafo Østforum 07.12.10 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Formål gjøre det enkelt å handle riktig Redusere

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Sloreåsen Borettslag Dato 29.05.2013 Kl. 19.00. Møtested: Holmlia kirke.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Sloreåsen Borettslag Dato 29.05.2013 Kl. 19.00. Møtested: Holmlia kirke. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Sloreåsen Borettslag Dato 29.05.2013 Kl. 19.00. Møtested: Holmlia kirke. Tilstede var 53 andelseiere og 5 med fullmakt til sammen 58 stemmeberettigede. Fra forretningsfører

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Arbeidsinnvandring fra EU/EØS til hele Norge 1.1.2012: Gamle EU-land 126

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Avdelingslederen har ordet: 2008 Et år med lek og alvor... 3 Styrets beretning... 4 Viktige begivenheter i året som

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer