UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Nye nettverktøy åpner nye muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Nye nettverktøy åpner nye muligheter 16. 20. 15."

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra fra UNINETT Nr. 2/ Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund Nye nettverktøy åpner nye muligheter 12. FRA HOLD IDÉSKISSE ORDEN PÅ NYE TJENESTER 8. TIL UØNSKET STOR GEVINST TRAFIKK FRA SKOLE UNINETT MORGENDAGENS UNINETT SIKKERHET KONFERANSEN 20. PÅ FARTEN 2010

2 Uninytt nr INNHOLD 4 Nye nettverktøy åpner nye muligheter 3 Leder Viktige møteplasser 4 Nye nettverktøy åpner nye muligheter Webmøter tilgjengelig for alle 6 Koordinator på SAK-byggeplassen UNINETT bidrar med kompetanse 8 Enklere å holde orden på uønsket trafi kk Nytt verktøy for håndtering av pakkefi ltere 6 Koordinator på SAK-byggeplassen 10 Gode bremser sikrer høyere toppfart Datasikkerhet nødvendig i den digitale hverdagen 12 Fra skolebenken til arbeidslivet Studentene er en viktig ressurs 14 Agora et nettsted for samarbeid 10 Gode bremser sikrer høyere toppfart Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug NO-7465 Trondheim Telefon: Trykk: Skipnes Kommunikasjon Layout: HK Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Forsidefoto: istock Abonnement er gratis, bestill på Elektronisk utgave fi nnes på 15 Pedagogisk paradigmeskifte teknologisk utfordring Seunn Smith-Tønnessen om morgendagens skole 16 Jo fl ere kokker, dess mer mat Erfaringsutveksling om gode løsninger 18 Workshop om sanntidskommunikasjon Erfaringsutveksling og utvikling av SIP-tjenester 19 Beste praksis Anbefalt feiltolerant campusnett 20 Den sikre siden: Sikkerhet på farten Hva gjør du når uhellet er ute? 22 Aktuelt NORDUnet-konferansen 2012 Internetdagarna 2012 NORDUnet lanserer ny samtrafi kktjeneste SUHS-konferansen 2012 Nytt om navn

3 LEDER Viktige møteplasser Samarbeid, erfaringsutveksling og kunnskapsdeling er viktige faktorer i utviklingen av gode IKT-løsninger for norsk UH-sektor. Det gjelder å fi nne de beste løsningene for sektoren som helhet, og på den måten spare ressurser som kan brukes til å gjøre undervisningen og forskningen enda bedre. UNINETT bidrar til at erfaringer utveksles og gode løsninger deles, både gjennom en rekke fellestiltak i sektorens egenregi, og gjennom å skape virtuelle og fysiske møteplasser for de IKTrelaterte fagmiljøene i sektoren. I 2012 står vi bak hele fi re konferanser, i samarbeid med sentrale aktører som Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høgskolerådet, Norges forskningsråd, Norgesuniversitetet og NORDUnet. Når du leser dette er allerede Fleksibilisering og ecampus to sider av samme SAK gjennomført ved Universitetet i Nordland, og NOTUR 2012 sannsynligvis godt i gang ved Universitetet i Tromsø. Til høsten følger NORDUnet 2012 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og SUHS-konferansen i Trondheim. Les forhåndsomtaler av de to siste bak i bladet. UNINETT legger også til rette for kunnskapsdeling gjennom workshops og utarbeidelse av fagspesifi kasjoner i regi I dette nummeret av Uninytt presenterer vi en slik workshop. I tillegg lanserer vi en fast spalte der vi i hvert nummer kommer til å presentere en ny fagspesifi kasjon som beskriver beste praksis innenfor et område. Vi benytter også anledningen til å presentere samarbeidsverktøyet Agora, som er til fri bruk for alle i hele UH-sektoren. Denne gangen har vi invitert Seunn Smith-Tønnesen ved Universitetet i Agder som gjesteskribent, og vi lanserer en ny fast spalte om sikkerhet. Vi håper du fi nner Uninytt interessant og nyttig, og ønsker deg en god sommer! Foto: Mattis Daae Petter Kongshaug Administrerende direktør 3

4 MULTIMEDIA Nye nettverktøy åpner nye muligheter Foto: Mattis Daae 4

5 MULTIMEDIA Tekst: Guro Kulset Merakerås Gjennom ecampus-programmet skal UNINETT sørge for at de nyeste verktøyene innen IKT kan brukes til å støtte utdanning og forskning. Et viktig skritt ble tatt i 2011 ved at webmøter ble tilgjengelig for alle i undervisningssektoren. Lyd og levende bilder på nett er en av de brattest stigende nettrendene vi ser. At denne teknologien finner veien til bred bruk innenfor høyere utdanning, det er UNINETT overbevist om. Vi jobber intenst med å bygge nødvendig kompetanse på området, og gjennomfører både vellykkede og mindre vellykkede eksperimenter. Musikeren som reiste fra Trondheim til Portugal for å gjøre et forsøk på kordireksjon via toveis streaming, fikk store problemer da sviktende utstyr førte til en forsinkelse på nærmere to sekunder. De tusen seerne som fulgte med på et direkteoverført show fra Studentersamfundet, ble derimot imponert. Å eksperimentere handler om å prøve og feile for å komme videre, påpeker Otto J. Wittner fra UNINETTs innovasjonsprogram. UNINETT jobber i hele spennet fra aktiv utforsking til å bygge løsninger og ta i bruk teknologi. Målet vårt er å finne ut hvordan video på nett og bruk av mobile enheter kan gi støtte til utdanning og forskning. Koreksperimentet var nyttig fordi musikk er sårbar for lugging på linja. Det blottla svakhetene vi må jobbe for å utbedre, sier teknisk direktør Ingrid Melve. Fjernundervisning Teknologien med video på nett åpner for nye og store muligheter i UH-sektoren. Det er ingen tvil om at framtidas fjernundervisning vil kunne nyttiggjøre seg denne teknologien. Jobben vi og våre samarbeidspartnere nå må gjøre, er å utvikle hensiktsmessig utstyr eller få gode, felles innkjøpsavtaler der det finnes egnet hyllevare. Det handler om å finne lavkostvarianter som har en kvalitet som er tilpasset vårt behov, påpeker Otto J. Wittner. Å sørge for mest mulig bruk av teknologiske løsninger som opptar minst mulig plass på nettet, multicast, er også et satsingsområde. UNINETT opplever at det er stor interesse for å ta i bruk teknologi knyttet til video på nett. Det er voldsom aktivitet på feltet. Mange er ivrige etter å prøve ut opptak og distribusjon av forelesninger. Tilgang til lyd og levende bilder fra ulike undervisningssteder vil gjøre studentene mindre avhengige av å være til stede fysisk. Det kan også være en god støtte til kritisk små fag, framholder Melve. Innhold viktigere enn innpakning Teknisk direktør Ingrid Melve er opptatt av det hun kaller framoverlente videoer. Det er ikke underholdning vi skal produsere. Vi vil ikke ha passive seere, men aktive brukere. Foreleserens evne til å få studentene sine til å sitte ytterst på stolkanten må slå gjennom også i et medieopptak her er innhold og nytteverdi langt viktigere enn teknisk perfekte løsninger, understreker hun. Video kan sendes som opptak eller i sanntid, for eksempel fra konferanser, undervisningsrom eller webmøter. Sistnevnte ble gjort tilgjengelig for alle i UH-sektoren i løpet av Via datamaskiner, smarttelefoner eller nettbrett kan en gruppe møtedeltakere se hverandre og jobbe sammen på dokumenter som de har med seg til møtet. Det finnes også en chatfunksjon som kan erstatte diskrete beskjeder du ville ha gitt ved et fysisk møtebord. Fyller verktøytavla I tilfellet med webmøter, holder det med mmskvalitet på videobildene. For andre typer video på nett er vi avhengige av fjernsynskvalitet. Vi søker gode løsninger for alle behov, påpeker Melve. Det er ikke vår oppgave å bestemme om og hvordan utdanningssektoren skal bruke video på nett og mobile enheter. Men vi skal legge til rette for at mulighetene finnes. Hvis du bare har en hammer, ser alt ut som spiker. Kanskje er det egentlig en skrue du har foran deg, men det ser du ikke hvis du ikke kjenner til skrujernet. Verktøytavla er vårt ansvar. Den skal være så velfylt som mulig, fastslår Ingrid Melve. 5

6 SAK Koordinator på SAK-byggeplassen Tekst: Guro Kulset Merakerås SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) er et stort satsingsområde i universitets- og høgskolesektoren, med 50 millioner bevilgede kroner fra departementshold i UNINETT vil spille en viktig rolle som koordinator i SAK-prosessene. Se for deg to nabohus i et vanlig, norsk nabolag. Bak gardinene bor to småbarnsfamilier. De strever med å få hverdagen til å gå rundt, med jobb, barnehage, skole og hobbyer i en spennende, men krevende hverdag. Våre to familier representerer to undervisningsinstitusjoner, for eksempel Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiA). Familiene har fått beskjed om at de kan få økonomisk støtte hvis de bygger sammen de to husene sine til ett stort. Det blir et bra hus, og de kan dele på en del oppgaver, slik at begge familiene får frigjort tid og ressurser. De griper muligheten. Dermed går de inn i en periode der de må håndtere sitt vanlige hverdagsliv, og i tillegg planlegge og gjennomføre en omfattende ombygging. Hektisk byggeperiode La oss forestille oss at avgjørelsen om å bygge sammen husene tas 1. desember. Til jul skal hele slekta komme på juleselskap. Da må det hele være ferdig! sier Jon Strømme, som leder UNINETTs arbeid med støtte til fusjonsprosessene i UH-sektoren. Dette er et godt bilde på den virkeligheten HiO og HiA måtte forholde seg til da SAK-prosessen med sammenslåing av de to skolene ble satt i gang. Å slå sammen to så store institusjoner i løpet av bare noen måneder, er nesten umulig. Men likefullt måtte det gjøres. Takket være svært dyktige fagfolk på alle områder, greide den nå fusjonerte HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus oppgaven, framholder Strømme. 6

7 SAK De tusen tilpasningers kunst Daværende UNINETT FAS og Feide kom relativt sent inn i prosjektet, og deltok i en travel innspurt. For det er mye som skal på plass når to høgskoler fusjonerer. Felles studieprogram. IT-systemer for studenter. Systemer for læringsstøtte, arkiv, økonomi, innkjøp. Ny struktur på servernes fellesområder. Nye brukernavn og e-postadresser til mange tusen ansatte og studenter. Og de skal være på plass i et oppdatert og korrekt brukerregister. Det hadde vært mye lettere å bygge noe nytt fra grunnen av, enn å skulle sammenføye og tilpasse to eksisterende sett av alt. Og dermed er vi tilbake til nabohusene våre. Alle som har rehabilitert gamle hus, vet at en ledig tomt med gravemaskin og mørtelblander hadde vært en drøm sammenlignet med arbeidet det er å få skjeve vinkler på gamle hus til å spille på lag. Særlig hvis du bor på byggeplassen som blir stadig mer kaotisk på veien mot en ny orden. Underveis i en sammenslåingsprosess kan du plutselig oppleve at trappa er erstattet av en stige og at komfyren står på stua, ler Strømme. Røropplegg for hele huset Å drive gammelt mens man planlegger nytt, er krevende. Alle konsentrerer seg om sitt avgrensede område, og ingen avdelinger har kapasitet til å se grundig nok på helheten, sier Strømme. UNINETTs styrke i denne sammenheng er vår kompetanse på de store koordineringsoppgavene som må løses. Når du bygger hus, kan du ikke bare tenke på det rommet du har ansvar for. Du kan ikke planlegge røropplegget bare ut fra vaskemaskina i vaskerommet. Kjøkkenet ogbadet trenger jo også vann. Og bor det mange mennesker i huset, bør du ikke stenge av vannet hver gang det skal monteres et nytt uttak. Du må bestemme en dato for når alt utstyret skal være på plass. Så tar du vannet i fi re timer, og på den tida monteres det hele. Det vi ofte hører fra de involverte partene, er «vi er så presset på tid at vi bare greier å tenke avdelingsvis». Slik blir det dessverre når tidsplanen er stram, mener Strømme. Dermed er UNINETT en nyttig, ekstern aktør som tar initiativ til koordinering. Vi går fra avdeling til avdeling og kartlegger behov og planer. Siden vi kjenner systemene de jobber i, og selv er involvert i felles portaler og overføringsgrensesnitt, er det lett for oss å spørre etter sammenhengene vi vet må være på plass. Og vi kan trekke linja helt ut, og se på hvordan en løsning samlet sett vil se ut for sluttbrukeren i den kritiske overgangsfasen. 20 års arbeid bærer frukter SAK-måten å tenke på er ikke ny for UNINETT. Organisasjonen har bygd opp kompetanse på feltet gjennom tyve års arbeid med fellesløsninger for sektoren. Jon Strømme tror denne kompetansen vil bli svært etterspurt i tida framover, med departementets sterke satsing på og bevilgninger til SAK-prosesser. Arbeidet vi har gjort over tid, med utarbeidelse av felles standarder, systemer og anbefalinger om beste praksis, vil også bære frukter i disse prosessene. Hvis vi skal skjele til de to nabohusene igjen, er det jo slik at det er lettere å lage ett stort hus av to som har samme senteravstand mellom stenderne i reisverket, enn to som er bygd etter innfallsmetoden. Vår videre ambisjon er å ha et ferdig, generisk planverk for UNINETTs arbeid med fusjoner, som vi så kan tilby institusjoner som står foan omfattende strukturendringer, avslutter Jon Strømme. Betydelig bidrag UNINETT kom inn med et betydelig bidrag til vår fusjonsprosess, sier IKT-direktør ved Høgkolen i Oslo og Akershus, Tommy Due-Løvaas. IKT-direktøren legger ikke skjul på at det var en krevende øvelse å fusjonere to høgskoler. Han mener UNINETTs bidrag var viktig for et godt resultat for HiOA. De to aller viktigste funksjonene UNINETT hadde, var koordinering mot våre undervisningsfaglige ressurser, og dialog inn mot systemeierne om hvordan systemene kan forvaltes best mulig. Våre IT-ansatte var opptatt med systemspesifi kke endringer, og da var det svært behagelig for oss at UNINETT kom med innspill om beste praksis for en del rutiner og samarbeidsformer. De brakte også inn en viss edruelighet med hensyn til hva som var gjennomførbart. Vi på IT-avdelingen ved HiOA opplevde at vi fi kk en veldig god dialog med UNINETT. Jeg er sikker på at de erfaringene vi sammen gjorde, vil komme til nytte i senere fusjonsprosesser der UNINETT er involvert, sier Due-Løvaas. 7

8 tenketank TENKETANK blokkeres på grunn av mistenkelig eller uakseptabel atferd på nettet. Da legges dette inn som en regel i pakkefi lteret. Enklere å holde orden på uønsket trafi kk Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Sikkerhetsteamet i UNINETT har det siste året prøvd ut et verktøy for enklere håndtering av pakkefi ltere i rutere. Det gjør det betydelig enklere å holde orden på komplekse ruteroppsett, og uønsket trafi kk kan dermed fi ltreres mer effektivt. Et pakkefi lter beskytter dataressursene på en institusjon, for eksempel en høgskole, forklarer Rune Sydskjør, leder i UNINETT CERT (Computer Emergency Response Team). Et pakkefi lter kan sammenlignes med en brannmur, som de fl este kjenner til. Et pakkefi lter har mer begrenset funksjonalitet, men er likevel mer effektivt, noe som er viktig i et nettverk med så høy kapasitet som forskningsnettet. Filtrene settes opp med regler for hvordan datatrafi kken skal håndteres ut fra sikkerhetshensyn. Det kan for eksempel være slik at enkelte maskiner skal Stadig mer kompleks filtrering Det blir mer og mer komplisert å sette opp og vedlikeholde reglene slik at fi ltrene fungerer optimalt, noe som hovedsakelig kan tilskrives to forhold: Innføring av IPv6 (ny internettprotokoll), og det faktum at fl ere har redundante ruteroppsett. Flere og fl ere kundeinstitusjoner beskytter seg mot maskinfeil, strømbrudd og lignende ved å ha to rutere i et redundant oppsett. De må dermed vedlikeholde to rutere med hver sine fi ltere, og begge skal fungere både for gammel og ny internettprotokoll. Ifølge Sydskjør blir det en stadig større utfordring å vedlikeholde en kompleks installasjon, og det er lett å gjøre feil. Ni av ti regler blir overflødige Siden sommeren 2011 har sikkerhetsteamet i UNINETT jobbet med å fi nne et verktøy som kan forenkle vedlikeholdet. Verktøyet fi rewall builder ble først tatt i bruk internt i UNINETT, og viste seg raskt som et meget nyttig hjelpemiddel. Nøkkelen ligger i at verktøyet forenkler selve regeloppsettet. Rune Sydskjør utdyper: For å følge opp eksempelet over med blokkering av maskiner. Hvis ti maskiner skulle blokkeres, måtte vi tidligere skrive én regel én kodelinje for hver maskin. Med det nye verktøyet kan vi samle de adressene som skal behandles likt i et objekt, og skrive én regel for objektet. Dette innebærer at så mye som 90 prosent av reglene er blitt overfl ødige. Vi sitter altså igjen med ti prosent av det vi måtte vedlikeholde tidligere. En slik forenkling har selvsagt svært stor betydning for arbeidet med vedlikehold og kontroll av ruteroppsett. Dette ansvaret ligger hos hver enkelt kundeinstitusjon i forskningsnettet, og de som er i gang, lovpriser løsningen. Brukervennlig Verktøyet er basert på åpen kildekode. Det fi nnes både for Linux, Windows og MAC OS X, og har et brukervennlig, grafi sk grensesnitt. Verktøyet støtter fl ere brannmurplattformer enn pakkefi ltere, og programvaren er fritt tilgjengelig og kan tas i bruk helt uavhengig av UNINETT. 8

9 TENKETANK Foto: Mattis Daae, UNINETT Nyttig kurstilbud Så langt i 2012 har UNINETT holdt tre kurs i oppsett og bruk for kundeinstitusjoner som er med og erfaringen er at kurset oppleves som nyttig. Noen har tatt verktøyet i bruk, andre planlegger å starte kan melde interesse for kurs til adressen uninett.no. I tillegg til kurstilbudet, understreker Rune Sydskjør at de selvsagt svarer på spørsmål fra alle kunder som henvender seg. CERT-sjefen trekker fram institusjoner som føler at de sitter med svært komplekse pakkefi lter, eller til og med mangler pakkefi lter, og anbefaler at de vurderer fi rewall builder for å lette vedlikeholdet og øke sikkerheten. Det nye regimet krever naturlig nok mye i starten. Når grunnlaget er på plass, blir imidlertid vedlikeholdet betydelig enklere. Likevel må folk vite hva de holder på med, nå som før, sier Rune Sydskjør. Fjerner sikkerhetsargument mot IPv6 Han peker på et viktig poeng til slutt: Mange har argumentert mot å ta i bruk IPv6 ut fra sikkerhetshensyn. En slik argumentasjon er ikke lenger holdbar. Å ta i bruk IPv6 uten pakkefi lter innebærer et gigantisk sikkerhetshull, men dette problemet er håndterbart med fi rewall builder, understreker Rune Sydskjør. Mer informasjon: Kontaktpunkt: Alle ytterdører har en nøkkel, men det er alltid opp til den enkelte å faktisk låse døra. Rune Sydskjør, leder for UNINETT CERT 9

10 SIKKERHET Gode bremser sikrer høyere toppfart 10

11 SIKKERHET Tekst: Guro Kulset Merakerås «Bremsekloss», sier vi, og legger ofte en negativ betydning i ordet. Det er noe som sinker oss, som hemmer framdriften. Men ville du ha satt utfor en bratt bakke uten bremser? Datasikkerhet er en slik helt nødvendig bremsekloss i vår digitale hverdag. Verden er digitalisert. Det åpner for fantastiske muligheter, og for fryktelige angrep. En ny virkelighet krever ny bevissthet omkring datasikkerhet. Det er bremsene som gjør det mulig å kjøre i toppfart på en forsvarlig måte. Du trenger ikke bruke dem hele tida. Men de må være der. På samme vis er det godt sikkerhetsarbeid som gjør det mulig å være med på den rivende utviklingen innenfor datateknologi, og samtidig sikre at alle data er korrekte, tilgjengelige og ikke utleveres til uvedkommende, sier sikkerhetsansvarlig i UNINETT, Rolf Sture Normann. Stillingen som sikkerhetsansvarlig ble opprettet i 2011 som en konsekvens av utvidede arbeidsoppgaver for UNINETT. UNINETT hadde jobbet systematisk med sikkerhet i mange år, og etter at Riksrevisjonen hadde gitt Kunnskapsdepartementet klar beskjed om å ivareta sitt overordnede ansvar for UH-sektoren på en bedre måte, ble UNINETT bedt om å vurdere hvordan de kunne bidra inn mot sektoren. Utdanningsinstitusjonene forvalter store mengder personopplysninger, og trenger gode rutiner. Riksrevisjonens tilsyn hos departementet avslørte at sektoren snarere hadde bremser tilpasset en sykkel enn et vogntog, og dermed hadde store mangler med hensyn til informasjonssikkerhet. Ny bruk av eksisterende kompetanse Sektoren har behov for at noen sørger for at bruk og behandling av data skjer i tråd med lover, regler og beste praksis. Å bygge opp denne kompetansen ute på hvert lærested, ville vært en håpløs oppgave. Kunnskapsdepartementet har derfor valgt en løsning der UNINETTs eksisterende kompetanse innenfor sikkerhet og fellesløsninger for UH-sektoren, benyttes til å utvikle sikkerhetsløsninger som kan gjenbrukes. UNINETT har allerede startet aktiviteter rundt dette, men manglet ressurser for å fullføre. Vi kjenner sektoren ut og inn. Vi kan trekke på informasjon fra CERT, og vi har erfaring med flere av de områdene Riksrevisjonens tilsyn satte fingeren på, for eksempel revidering, risikovurdering og beredskapsplaner. I tillegg er vi en nøytral aktør som driver vår virksomhet utenfor den akademiske konkurranseloopen. Jeg opplever at det er en faglig og økonomisk fornuftig vurdering som ligger til grunn når UNINETT fra 2012 har fått ansvar for et sekretariat som skal bistå høgskoler og universiteter med sikkerhetsarbeid, sier Normann. Hardt prøvet personvern Behovet for sikkerhet eller innmonterte bremser, om du vil er stort. Og det vil bli større, ikke minst på grunn av datasky-teknologien. Trenden er klar: alt blir digitalisert. Digital kompetanse bygges allerede fra grunnskolen, som én av fem basisferdigheter. Kommende generasjoner vil helt og fullt sette sin lit til at digital informasjon er tilgjengelig og korrekt. Dersom denne tilliten blir brutt, får det store konsekvenser. Jo mer informasjon vi digitaliserer, desto mer informasjon kan noen sammenstille og misbruke. Til sammen, med alt som er lagret om din person, er det mulig å finne ut nærmest hva som helst. Og midt oppe i dette lever personvernhensynet, påpeker Normann. Personopplysningsloven krever at det skal etableres planlagte og systematiske tiltak for å tilfredsstille informasjonssikkerhet hos alle som behandler personopplysninger. Dette er et ansvar som påligger ledelsen ved den enkelte institusjon. Da må arbeidet nødvendigvis være godt forankret hos ledelsen, sier Normann. 11

12 FORMIDLING Fra skolebenken til arbeidslivet Tekst: Mattis Daae, UNINETT Hvor mange har ikke svettet over bøker og notater før en eksamen og lurt på hvor relevant dette kommer til å være i arbeidslivet? En gruppe studenter fra NTNU fikk et avbrekk i eksamenslesningen og en positiv bekreftelse på at alt de sliter seg igjennom til eksamen, faktisk vil komme til nytte en dag. Instituttleder og professor Poul Heegaard, studieveileder Laurent Paquereau og studentkontakt og tredjeårsstudent Elisabeth Idland hadde tatt en gruppe studenter ut fra lesesalen og eksamensstresset på en tur ut i den virkelige verden. Ett av stoppene var hos UNINETT. Det er mange grunner til at vi ønsker å ta studentene med ut, sier Idland. Det er viktig å se hvordan kommunikasjonsteknologer jobber i den virkelige verden. Det er veldig inspirerende å komme på besøk for å se bedriften fra innsiden; hvor de holder til, hvordan de ser ut og hva de gjør. Inspirasjon og faglig påfyll Paquereau understreker at studentene trenger inspirasjon, spesielt i eksamenstiden. Det er positivt å se at de fagene de leser nå er relevante når de kommer ut i arbeidslivet. De sitter jo og regner matematikk og fysikk hele tiden nå, skyter Poul Heegaard inn. Dette er avgjørende byggeklosser for videre studier, og ikke minst for arbeidslivet etter studiene. Noen føler seg kanskje litt usikre på studiet, og derfor er det fint for oss å komme ut til bedrifter som UNINETT for å vise hvordan kommunikasjonsteknologer jobber. Unyttig kunnskap? Teknisk direktør Olaf Schjelderup gikk gjennom hvordan UNINETT tenker og jobber med forskningsnettet. Han er selv utdannet sivilingeniør i kommunikasjonsteknologi fra NTNU. Selv om det er noen år siden han avsluttet studiene, er det meste av det han studerte relevant i jobben den dag i dag. Da jeg forberedte presentasjonen til besøket, forsøkte jeg å komme på noen fag eller områder jeg studerte som jeg ikke har hatt bruk for i jobben min, og måtte innse at jeg ikke kom på noen, fortalte Schjelderup de besøkende studentene. Selv kjemifaget som jeg trodde var helt uaktuelt, har jeg nylig fått bruk for i arbeidet med å planlegge og vurdere korrosjonsbeskyttelse for den nye fiberkabelen som skal gå fra Longyearbyen til Ny-Ålesund på Svalbard. Matte, fysikk og isfjell Nettopp arbeidet med å forbinde en av Norges mest spennende og attraktive forskningslokasjoner, Ny-Ålesund, med resten av verden, viser nytten av å ha basiskunnskapen i bunnen. Hvis vi må reparere kabler på havbunnen, koster det oss fort ti millioner kroner. Da er det for eksempel viktig å forstå hvordan isfjell oppfører seg når vi skal planlegge hvor kablene skal føres i land, fortsetter Schjelderup. Når du skal løse faglige problemer i samarbeid med andre fagområder, kommer basisfagene veldig til nytte. Og ikke minst når du skal lære deg noe nytt, slik vi opplever hele tiden, sier Schjelderup. Stadig viktigere Tilknytning til Internett blir stadig mer essensielt, både på jobben og privat, samtidig som datamengdene som sendes gjennom nettet blir stadig større. Og alt dette skal bare virke, fastslår Schjelderup. For at alle skal kunne få gjort det de skal, er det nødvendig at vi har noen som forstår hvordan nettet 12

13 FORMIDLING Foto: Mattis Daae Elever fra første og andre klasse kommunikasjonsteknologi ved NTNU fi kk høre om mulighetene hos UNINETT etter endt utdannelse. henger sammen, og ikke minst hvordan det fungerer teknisk sett. Det er helt klart at vi også i framtida vil trenge kommunikasjonsteknologer som forstår alt fra hvordan internettprotokollene fungerer til hvordan du planlegger og legger nye kabelstrekninger. Studenter er framtida For UNINETT er studentene veldig viktige, de er våre framtidige ansatte, slår Schjelderup fast. Mange som i dag jobber i UNINETT har studert kommunikasjonsteknologi, blant annet ved NTNU. I sommer skal 14 studenter jobbe med ulike prosjekter hos oss. I tillegg har vi muligheter for å la studenter skrive bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med oss, avslutter Schjelderup. Kontaktpunkt: Mattis Daae, - Til og med gammel kjemikunnskap kommer til nytte i arbeidet med forskningsnettet, understreket teknisk direktør Olaf Schjelderup (t.h.) da han tok imot Poul Heegard (t.v.), Laurent Paquereau og Elisabeth Idland og en studentgruppe fra avdeling for kommunikasjonsteknologi ved NTNU. 13

14 SAMARBEID Agora et nettsted for samarbeid Tekst: Bernt Skjemstad, UNINETT Er du tilknyttet universitets- og høgskolesektoren? Har det hendt at du har savnet et sted på nettet for å samarbeide? Velkommen til sektorens nettsted for samarbeid Agora. Agora ble i utgangspunktet utviklet for mindre arbeidsgrupper, men det har raskt vist seg at behovet er større enn dette. Per i dag kan alle UH-institusjoner med Feideinnlogging benytte nettstedet. Har du Feide-bruker, kan du logge inn allerede i dag. Dersom du ikke har Feideinnlogging, kan du ta kontakt med UNINETT for å få opprettet en bruker med alternativ innlogging. Tilpasset forside Når du logger inn på Agora, møter du forsiden med generell informasjon og kontaktpunkter. Aktivitetslisten viser fersk aktivitet knyttet til alle gruppene du er med i. Alt innhold på Agora gjøres tilgjengelig gjennom grupper som du melder deg inn i. Disse kan være åpne, begrensede eller lukket. Finner du ikke gruppen du skulle ønske deg, kan du opprette en ny ved å melde inn dette. Funksjonalitet i stadig utvikling I tillegg til brukerforsiden og en forside for hver gruppe, fi nnes følgende hovedfunksjonalitet i Agora per i dag: 1. På Forum kan du diskutere eller informere, gjennom innlegg under tråder og kategorier som du selv defi nerer. 2. På Dokumenter kan dokumenter av alle slag deles og behandles, selvsagt med versjonskontroll og låsing. 3. Den foreløpig siste funksjonen på Agora er Tavle. Dette er sammenlignbart med en wiki. En tavle er en effektiv måte å samarbeide på når innholdet skal struktureres i fl ere sider på ulike nivå, og det er naturlig å klikke seg mellom disse sidene på samme måte som med nettsider. Kostnadsfri tjeneste Agora utvikles og driftes av UNINETT. Videreutvikling skjer kontinuerlig, basert på endringsønsker fra brukerne. Per i dag fi nansieres Agora av UNINETT, tjenesten er med andre ord kostnadsfri for alle brukere og institusjoner. Kontaktpunkt: Bernt Skjemstad, Foto: Mattis Daae, UNINETT 14

15 GJESTESKRIBENT Seunn Smith-Tønnessen, ass. universitetsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA), styreleder i BIBSYS og varamedlem til styret i UNINETT AS Pedagogisk paradigmeskifte teknologisk utfordring I morgendagens skole nytter det ikke bare å sette strøm på gamle læremidler og metoder. Ovenstående er et sitat fra åpningsforedraget på NVU-konferansen UiA arrangerte i Grimstad i april. Foredraget ble holdt av Svend A. Horgen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, og han siterte igjen en blogg.. La meg illustrere paradigmeskiftet vi er inne i: Diskusjonen om digital eksamen er spennende. I utgangspunktet søkte vi etter en teknologi der penn og papir skulle erstattes av PC og elektronisk levering av eksamen. Det i seg selv er et kvantesprang for studentene, og vil spare mye manuell administrasjon. Utfordringen var å stenge omverden ute og forhindre fusk, og dette ble et oppdrag for UNINETT og IT-avdelingen. Vi ville sette strøm på de gamle metodene. Men i løpet av det siste året har diskusjonen endret seg. Er ikke diskusjonen om digital eksamen mer en pedagogisk diskusjon og utfordring enn en IT-teknisk? Selvfølgelig skal den være det. Hvor kommer da UNINETT inn i bildet? Nye læremidler og metoder med strøm er i rivende utvikling, og teknologien må tilrettelegges. Vi må selvfølgelig ha tekniske løsninger som understøtter digital eksamen. Det stilles strenge krav til håndteringen av studentenes besvarelser teknologien må være tilrettelagt, brukervennlig og sikker. Her kan UNINETT ta en posisjon. Infrastrukturen må fi nnes og den må virke, hver gang. Når UNINETT utvikler sin strategi og sine tjenester, er kjernespørsmålene: Hva er det alle UH-institusjonene må ha og kan ha fordel av å samarbeide om? Hvor trengs det 24/7/365-tilgjengelighet? UNINETT har stor suksess med utbyggingen av forskningsnettet som svarer på begge spørsmålene. Jeg kan gjerne tenke meg å overlate mer av infrastrukturen til UNINETT. Nettverk, telefoni, skytjenester, serverdrift, backup, redundans (denne må ha lokal forankring), info-sikkerhet, avtalehåndtering. Innenfor dette er det mye vi ikke trenger å ha innomhus, og som med fordel kan settes bort til et større driftsmiljø. Jeg vil ha en lokal IT-avdeling som kan bruke og utvikle sin kompetanse på å understøtte universitetets kjerneoppgaver. UH-sektoren må i fellesskap ha kompetanse som kan se muligheter, utfordre til fremtidsrettet bruk av teknologi, og fi nne løsninger av internasjonal klasse. Og så må de tekniske systemene og tjenestene vi trenger bare virke. Det er UNINETT, det! 15

16 CAMPUS Jo fl ere kokker, dess mer mat Tekst: Guro Kulset Merakerås Det er ikke særlig fornuftig at ITavdelingene på hver høgskole skal sitte og streve med hver sin oppskrift på krutt. UNINETT bidrar til at erfaringer utveksles og gode løsninger deles. Gjennom arbeidet arrangerer vi årlige seminarer, samlinger og workshops innen ulike fagområder, forteller leder for programmet, Vidar Faltinsen. Mange IT-ansatte i UH-sektoren jobber til daglig i relativt små fagmiljøer på sitt lærested. Ved andre læresteder sitter andre og jobber med de samme oppgavene. UNINETTs mål er å bidra til å bygge et nettverk av fagpersoner som kan dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer. Tilbakemeldingene vi får fra sektoren, er at de har stor nytte av at vi skaper arenaer hvor de kan møtes. Med oss som nøytralt vertskap, kan fagfolk fra det som i utgangspunktet er konkurrerende institusjoner, treffes for felles kompetanseheving. Vi opplever at det spenner fra små, praktiske tips, til store prinsipielle diskusjoner. Og slik ønsker vi at det skal være. Praten skal gå på kryss og tvers, med utveksling av idéer og erfaringer. For å stimulere og legge til rette for dette, setter vi alltid av rikelig med tid til pauser og mingletid når vi inviterer til samlinger, forteller Faltinsen. Kokebøker Mellom de fysiske samlingene, jobber mange sammen per e-post i arbeidsgrupper som utarbeider kokebøker for ulike fagområder. Da snakker vi altså ikke om oppskriftshefter, men kvalitetskokebøker. Slike som gir deg råvarekunnskap, innføring i viktige teknikker, menykomposisjon og utstyrsanbefalinger i tillegg til konkrete oppskrifter. I UNINETT er kokebøkene kjent som beste praksis-dokumenter, eller UNINETT fagspesifi kasjoner (UFS). Eksemplene på slike kokebøker er mange. «Hvordan sette opp AV-utstyr i et møterom», «Hvordan sette opp et sikkert trådløst nett, med trygg pålogging og kryptert informasjon», eller «Hvordan designe ITinfrastruktur på et universitet». Arbeidsgruppen blir enig om et forslag til beste løsning på et problem innen sitt fagområde. Så sendes dette ut på åpen høring til alle IT-ledere i UH-sektoren. Slik blir kokebøkene godt forankret hos brukerne selv, påpeker Faltinsen. Det er særlig de ansatte ved mindre institusjoner, IT-potetene, som har stor bruk for kokebøker. De kan ikke fordype seg i hver eneste problemstilling. UNINETT sørger for at de får tilgang på erfaringer og råd som er samlet fra de beste på skaper møteplasser for fagpersonell innen: - campusnett - trådløst nett - telefoni/sanntidskommunikasjon - overvåkingsverktøy - sikkerhet - fysisk infrastruktur Verdifullt påfyll Høgskolen Stord/Haugesund har fem ansatte ved IT-avdelingen. Nettverksansvarlig Svein Bjarne Brandtsgård opplever at møter med kolleger fra andre læresteder er svært viktig for faglig utvikling. Vi prøver å få med oss fl est mulig av UNINETTs seminarer, selv om det er utfordrende med fravær i en så liten avdeling som vår. Men nettopp fordi miljøet for IT-drift på Høgskolen Stord/Haugesund er så begrenset, er det veldig verdifullt for oss å få kontakt med andre som driver med det samme vi trenger input utenfra, sier Brandtsgård. I møte med kolleger fra andre læresteder, er det umulig å skille mellom faglig og sosialt utbytte, forteller han. Det blir mye fagprat også i sosiale sammenhenger, og vi får høre hvordan andre jobber. Dermed knytter vi kontakter som vi i neste omgang kan bruke hvis det oppstår et problem. 16

17 CAMPUS Med oss som nøytralt vertskap, kan fagfolk fra det som i utgangspunktet er konkurrerende institusjoner, treffes for felles kompetanseheving. Vi opplever at det spenner fra små, praktiske tips, til store prinsipielle diskusjoner. Vidar Faltinsen, leder Foto: GT 17

18 UNINETT SANNTID Workshop om sanntidskommunikasjon Tekst: Mattis Daae, UNINETT Olle Johansson har lang erfaring med å bygge store sanntidsplattformer. UNINETT arrangerte nylig en workshop om sanntidskommunikasjon. Dette var et første initiativ til å bygge et felles miljø i UH-sektoren for erfaringsutveksling om og utvikling av SIP-tjenester. Deltakerne kom fra universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt Høgskolen i Gjøvik. Felles for disse institusjonene er at de bygger en egen SIP-plattform som tilknyttes UNINETT sanntid. De ønsker å utvide med nye tjenester som for eksempel voic og køsystem. For å få til dette trenger de styrket kompetanse på SIP generelt, og Asterisk og Kamailio spesielt. Olle Johansson, som til hverdags bygger store sanntidsplattformer var invitert til å lede samlingen. Asterisk er en av de viktigste byggeklossene innen SIP eller sanntidskommunikasjon, og Johansson har tidligere vært med i utviklerteamet bak Asterisk. På workshopen fi kk hver deltaker tildelt sitt eget telefonisystem satt opp på virtuelle servere. På dette skulle de bygge generell funksjonalitet som blant annet køsystem, velkomstmelding, voic og konferansesystem. Det vil si at vi laget et laboratorium hvor vi kunne simulere en del av de utfordringene som oppstår med SIP på et universitet eller en høgskole, forteller Håvar Aambø Fosstveit fra UNINETT. Erfaringer og veien videre Formålet med workshopen var å se på hvilke erfaringer de ulike universitetene og høgskolene har gjort seg med sanntidskommunikasjon, og se på muligheten for å bygge nye sanntidsløsninger på campus. I tillegg til å se på hvilke utfordringer man har knyttet til å gå over fra tradisjonelle telefonsentraler til SIPløsninger, har det også vært diskutert hvilke tjenester som skal være tilgjengelige i en ny sanntidsarkitektur. Per i dag vet vi ikke hvilke tjenester som ønskes i framtida, forteller Olle Johansson. Se på en serie som StarTrek. Mye av kommunikasjonsteknologien som har vært presentert der, for eksempel 3D videosamtaler, har vært ansett som ren utopi. Nå ser vi at dette kan bli en realitet i en ikke altfor fjern framtid. Det vi vet er at det er viktig å benytte seg av åpne standarder. Fra gammel til ny teknologi De praktiske utfordringene blir lett oversett når vi snakker om å gå over fra tradisjonell telefoni til SIPløsninger. Vi har for eksempel cirka nye telefonapparater som skal pakkes opp, settes på arbeidsbordet til folk og deretter kobles til systemet, forklarer Øyvind Kolbu, som representerer Universitetet i Oslo. Et av de viktigste verktøyene i en slik prosess er faktisk gode sko. Det blir noen kilometer å gå for å få gjort dette, skyter Olle Johansson inn. Åpne standarder i telefonverdenen Mange husker tida da du fi kk utdelt et telefonapparat fra leverandøren og måtte holde deg til det. På Internett har vi fått åpne standarder som gjør at vi ikke lenger er leverandørlåst, men telefonsida henger etter. Det er fortsatt slik at du velger en leverandør som leverer en sentral og en gitt type telefoner. Da er du låst til den leverandøren og må betale et antall lisenser ut fra dette. Vi håper etter hvert å kunne utvikle en arkitektur basert på åpne standarder der dette ikke lenger er tilfellet, sier Johansson. Interoperabilitet Interoperabilitet er et av de viktigste stikkordene for framtida, forteller Olle Johansson. Nå er det jo slik at dersom du skal kunne kommunisere med et menneske i sanntid, må du først velge hvilket system du skal kommunisere med: telefon, videosamtale, chat og så videre. Dernest må du fi nne ut om personen er tilgjengelig i det systemet du har valgt. Målet må være at du først kan se hvorvidt personen er tilgjengelig eller ikke, så skal systemene snakke sammen på en slik måte at du får kommunisert uavhengig av hvilken teknologi du har valgt. Når personen er tilgjengelig, skal ikke teknologien og låste standarder stoppe deg, avslutter Johansson. Kontaktpunkt: Vidar Faltinsen, 18

19 praksis beste UNINETT organiserer ulike arbeidsgrupper med eksperter fra universitets- og høgskolesektoren. Gruppene diskuterer IT-faglige utfordringer, og blir enige om en felles beste praksis for sektoren. Anbefalingene blir sluttført først etter en periode med åpen høring. Følgende områder er dekket: Fysisk infrastruktur, AV, nettarkitektur, mobilitet, sanntidskommunikasjon, overvåking og sikkerhet. Godkjente spesifikasjoner: Feiltolerant campusnett Dette dokumentet går gjennom beste praksis for oppsett av et tolerant feilcampusnett. Campusnettverk kan deles inn i tre hovedområder: Kjernenett Distribusjonsnett Aksessnett Alle områdene blir gjennomgått i dokumentet, og det gis anbefalinger for hvert område. Dokumentet tar ikke stilling til kapasiteten på de ulike linkene i campusnettverket. Det er uavhengig av design, og kan gradvis oppgraderes ved behov. Generelt bør nyimplementasjoner i dag støtte 10 Gbps ethernet i kjernenettet og 1 Gbps ut mot kanten av nettet. Anbefalingen er forsøkt holdt generell og leverandøruavhengig, men det gis likevel en del konkrete referanser til utstyr. Merk at leverandørreferansene ikke er komplette. Siden utstyr fra Cisco og HP er dominerende i UH-sektoren per i dag, er disse bredest omtalt. ANBEFALT FEILTOLERANT CAMPUSNETT UFS nr.: 114 Status: Godkjent Dato: Tittel: Anbefalt feiltolerent campusnett Arbeidsgruppe: Nettarkitektur Ansvarlig: Kategori: Anbefaling 19

20 den sikre siden Sikkerhet på farten Tekst: Rolf Sture Normann, UNINETT Hva gjør du når du bærer med deg hele livet ditt, og det plutselig blir borte? Rundt midten av1990-tallet begynte flere og flere av oss å gå rundt med skuldervesker som inneholdt en kraftig, transportabel datamaskin. Denne inneholdt informasjon i slike mengder at du ikke hadde klart å bære papirmengden hvis du hadde skrevet ut dokumentene. Dette syntes vi var overveldende, og forståseg-på-erne spådde at de fleste etter hvert ville gå over til det vi kalte bærbare datamaskiner. Dette viste seg å stemme. Salget av bærbare datamaskiner økte kraftig, i takt med stadig bedre ytelse. I dag, ikke så mange år etter, blir vi nærmest overrasket når vi oppdager en stasjonær datamaskin. Alt er lagret på alt Nå ser vi datamaskiner i form av en bærbar PC over skulderen, en smarttelefon i lomma og nyanskaffelsen nettbrett i hånda. Alle inneholder sannsynligvis en kopi av e-postboksen og kalenderen vår, mange av bildene og dokumentene våre, samt direkte innlogging til Facebook, Gmail, Exchange etc. Ikke nok med det vi har kanskje også knyttet ett eller flere kredittkort til kontoer for å ha lettest mulig tilgang til å handle billige apper, laste ned musikk, kjøpe bussbillett eller hva det skulle være. Den bærbare PC-en, smarttelefonen og nettbrettet inneholder alle tilstrekkelig informasjon til at vi kan være godt forberedt til møtet vi haster til gjennom flyplassen, busstasjonen eller togperrongen. Når uhellet er ute Du var nettopp innom toalettet på veg til flybussen, og kommer plutselig på at du la igjen telefonen. Du bråsnur og haster tilbake, bare for å oppdage at telefonen ikke er der du la den. Den er borte! Hva nå? Hva var på telefonen, var den sikret på noen måte? Hvilken informasjon lå der, var det informasjon om andre enn deg selv? Hva med bildene? Mange av oss har vært i denne situasjonen, og det går mange tanker gjennom hodet som ikke nødvendigvis gjør resten av dagen rolig og harmonisk. Hva med kredittkortinformasjonen, hvor ligger den egentlig lagret? Hva med e-postkontoen, eller påloggingen til prosjektrommet og intranettet? Er det lett å lese ut kontoinformasjonen fra telefonen? Hva skal jeg gjøre? Føre var: risikovurdering Tenk gjennom følgende: Hvor stor er sannsynligheten for at du kan miste eller bli frastjålet en enhet? Hva er i så fall verste konsekvens? Dersom du klarer å etablere et regime rundt risikovurdering i en verden full av bærbar IKT og digitale tjenester, kan du faktisk klare å lage kontroller og tiltak som gjør skadevirkningene ved å miste en telefon eller et nettbrett mindre, slik at risikoen blir akseptabel. Mobile device management IKT-bransjen diskuterer bruk av ulike mobile device management-løsninger. Det dukker stadig opp nye varianter. Apple vil for eksempel ha oss alle i den samme skyen. Løsningene støtter fjernsletting (remote wipe) av telefon og nettbrett, kryptering, sporing av enheter m.m. Felles for de fleste løsningene er at smarttelefoner og nettbrett kan administreres fra samme verktøy. En ting er rimelig sikkert, de fleste virksomheter vil ha en eller annen slik løsning på plass i løpet av de nærmeste årene. Ikke glem den bærbare I all oppmerksomheten rundt mobile enheter, må vi sørge for at vi ikke glemmer den trauste og litt gammelmodige, men trofaste, bærbare PC-en. Den kan vi også miste eller bli frastjålet, og den er ikke like enkel å fjernslette. 20

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 7 - revidert 29.01.2014. Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no.

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 7 - revidert 29.01.2014. Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no. Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 7 - revidert 29.01.2014 Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business. 13 tips for å lykkes med Skype for Business Skype for Business er ikke bare en ny type telefonsentral eller et nytt videosystem. Det er en mulighet for å jobbe sammen på en ny måte. Men det kommer ikke

Detaljer

Vi går aldri ned. Vidar Faltinsen. Teknisk direktør, UNINETT

Vi går aldri ned. Vidar Faltinsen. Teknisk direktør, UNINETT Vi går aldri ned Vidar Faltinsen Teknisk direktør, UNINETT Forskningsnettet i Norge Eid av Kunnskapsdep. Ca 100 ansatte Gir nett og tjenester til: 300.000 brukere Universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Generell Feide-arkitektur

Generell Feide-arkitektur Generell Feide-arkitektur Introduksjon Feide er i stor grad innført i universitets- og høgskolesektoren, og blir nå innført i grunnopplæringen. Samtlige fylkeskommuner er enten ferdige eller godt i gang

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Hvordan sette opp HTC Desire og Wildfire mot

Hvordan sette opp HTC Desire og Wildfire mot 1 of 7 18.11.2010 14:41 IT-hjelp Universitetet i Bergen IT-avdelingen Hvordan sette opp HTC Desire og Wildfire mot Exchange Fra ithjelp Innhold 1 Forord 2 Kort om telefonene 3 Hvordan bestille telefonen

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Vanlige spørsmål. GallupPanelet. TNS Panel-app. TNS Juni 2015 v.1.3

Vanlige spørsmål. GallupPanelet. TNS Panel-app. TNS Juni 2015 v.1.3 Vanlige spørsmål Innhold 1 Hvor kan man laste ned appen 1 2 Vanlige spørsmål 03-19 3 Begrensninger i GallupPanel-app v. 2.3.2 20 4 Kontakt oss 21 2 Hvor kan man laste ned GallupPanel-appen? For ios kan

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole IKT-reglement for Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole (NMH) er forpliktet til å kontrollere risiko og håndtere informasjon og tekniske ressurser på en sikker måte. Når du får tilgang til disse

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT Skytjenester - Gevinster og utfordringer Petter Kongshaug, UNINETT Tradisjonell IKT i endring 14. november 2013 SLIDE 2 Google compute plants 14. november 2013 SLIDE 3 Universitet IKT i endring WiFi Cloud

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1 Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy (Content Management system

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Internett og pc Brukerveiledning

Internett og pc Brukerveiledning Internett og pc Brukerveiledning 1 Klar for internett fra Altibox? 2 Oppsett av trådløs router og brannmur i hjemmesentralen 3 Oppkobling av pc til internett med Windows Vista 4 Koble opp mot e-post/oppsett

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine Hva er Office 365? Hva er Office 365? Office er nå en abonnementstjeneste hvor bedriften vil ha enda flere muligheter til å opprettholde produktiviteten, uansett hvor du jobber fra. Med Office som abonnement,

Detaljer

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 One Voice AS 27 ansatte 100% norskeid selskap etablert i 2006 Ansatte er sikkerhetsklarert på nivå hemmelig Eget beredskapsplanverk og beredskapsorganisasjon

Detaljer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer www.tekna.no/office Lær effektive hurtigtaster nå! Egen «riv ut» side til deg! Teknas IT kurs kompetanse nettverk karriere Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 1. Programmering: Hva og hvorfor? 1. Programmering: Hva og hvorfor? Du har nå valgt å lære deg å programmere. Gratulerer med et flott valg! Programmering er en allsidig og nyttig aktivitet, og det er et

Detaljer

Styringssystem. Gjennomførende dokumenter. Rolf Sture Normann

Styringssystem. Gjennomførende dokumenter. Rolf Sture Normann Styringssystem Gjennomførende dokumenter Rolf Sture Normann Gjennomførende dokumenter Årsplan for CISO, Informasjonssikkerhetsrådgiver/leder, CSO Risikovurderinger Risikohåndteringsplan Etablering av sikringstiltak

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

EN GUIDE TIL SIKKERHETSKOPIERING

EN GUIDE TIL SIKKERHETSKOPIERING EN GUIDE TIL SIKKERHETSKOPIERING En diskfeil kan gjøre at du mister alle filer, inkludert viktige dokumenter eller uerstattelige bilder. Ved å ta sikkerhetskopier av dine filer unngår du store tap. INNHOLD

Detaljer

Innføring av ny telefonløsning Erfaringer og utfordringer. Kjetil Otter Olsen Avdeling for IT-drift, USIT

Innføring av ny telefonløsning Erfaringer og utfordringer. Kjetil Otter Olsen Avdeling for IT-drift, USIT Innføring av ny telefonløsning Erfaringer og utfordringer Kjetil Otter Olsen Avdeling for IT-drift, USIT UiOs nye telefonløsning Benytter SIP (Session Initiation Protocol) Så standard HW, SW, tjenester

Detaljer

Multi-Faktor Autentisering. Brukerveiledning

Multi-Faktor Autentisering. Brukerveiledning Multi-Faktor Autentisering Brukerveiledning 1 Innhold Innledning... 3 Telefonanrop (standard)... 3 Oppsett... 3 Bruk... 3 Mobil App (valgfri)... 4 Oppsett... 4 Bruk... 5 Multi-Faktor portal...7 Pålogging...7

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

5 alternativer til epost i Office 365.

5 alternativer til epost i Office 365. 5 alternativer til epost i Office 365. De fleste får mye epost, for mye epost. Noen ganger finnes det bedre måter å gjøre det på. Det finnes 5 alternativer til epost i Office 365. Se hvordan de vil hjelpe

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

IT-senteret. Trådløst nettverk UiN - innstillinger og tilkobling. www.uin.no

IT-senteret. Trådløst nettverk UiN - innstillinger og tilkobling. www.uin.no IT-senteret Trådløst nettverk UiN - innstillinger og tilkobling www.uin.no Trådløst nettverk ved UiN Universitetet i Nordland har god trådløs dekning på alle våre lokasjoner. I løpet av sommeren/høsten

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Geir Kjetil Sandve Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Markedsføring og relevans Bilannonse eller: 1896 CCM, 90 HK, 66 KW, 210 NM, 1244 KG,

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

STOPP. TENK. KLIKK. Opplæring i informasjonssikkerhet. Nasjonal sikkerhetsmåned 2013 Universitetet i Stavanger uis.no 20.09.2013

STOPP. TENK. KLIKK. Opplæring i informasjonssikkerhet. Nasjonal sikkerhetsmåned 2013 Universitetet i Stavanger uis.no 20.09.2013 STOPP. TENK. KLIKK. Opplæring i informasjonssikkerhet Nasjonal sikkerhetsmåned 2013 Universitetet i Stavanger uis.no 20.09.2013 4 Nasjonal sikkerhetsmåned 6 tema Generell informasjonssikkerhet Beskytte

Detaljer

Brukerveiledning digital eksamen via WISEflow

Brukerveiledning digital eksamen via WISEflow Brukerveiledning digital eksamen via WISEflow. For å kunne gjennomføre en skriftlig skoleeksamen i WISEflow, må du ha installert en egen browser i forkant. Du logger deg på via https://uia.wiseflow.dk.

Detaljer

Veiledning i bruk av Fjernaksess

Veiledning i bruk av Fjernaksess Veiledning i bruk av Fjernaksess Fjernaksess-tjenesten er til for å kunne benytte sykehus-pcer fra andre lokasjoner, f.eks. hjemmefra eller når du er på reise. Merk! - FØR du tar PCen med deg hjem, må

Detaljer

Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik

Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik www.nestorutvikling.no Datauka i Melsomvik I år arrangerer Nestor Datauka i Melsomvik for tredje år på rad. Dette er er

Detaljer

Mamut Enterprise Travel CRM

Mamut Enterprise Travel CRM Mamut Enterprise Travel CRM Tilleggsproduktet Mamut Enterprise Travel CRM gir deg muligheten til å ta med deg arbeidet på en bærbar datamaskin ut av kontoret. Du arbeider da på en kopi av den sentrale

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter - FSAT

Felles studieadministrativt tjenestesenter - FSAT Felles studieadministrativt tjenestesenter - FSAT OMN Til styret Sak 3 Status fusjoner i 2015-2016, konsekvenser og risikovurdering Bakgrunn Dette notatet er todelt, en statusrapport og en risikovurdering.

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Invitasjon til. Capitech Kundeseminar i Stjørdal 18. og 19. mars

Invitasjon til. Capitech Kundeseminar i Stjørdal 18. og 19. mars Invitasjon til Capitech Kundeseminar i Stjørdal 18. og 19. mars Kjære Capitech-bruker Vi i Capitech ser nok en gang fram til å kunne invitere dere til vårt årlige kundeseminar. Vi har i år valgt å legge

Detaljer

IT-avdelingen gir ikke hjelp med installasjon, konfigurasjon eller bruk av iphone ut over det som er nevnt her.

IT-avdelingen gir ikke hjelp med installasjon, konfigurasjon eller bruk av iphone ut over det som er nevnt her. Forord Denne bruksanvisningen er kun ment som selvhjelp. Ved eventuelle feil eller problemer med iphone kan IT-avdelingen bistå med enkel feilsøking, full tilbakestilling av apparatet til fabrikkinnstillinger

Detaljer

KOLLEKTIV LEVERANSE. Til: Sameiet Kanalen. Loqal AS tar forbehold om feil og endringer i brev og produktark.

KOLLEKTIV LEVERANSE. Til: Sameiet Kanalen. Loqal AS tar forbehold om feil og endringer i brev og produktark. KOLLEKTIV LEVERANSE Til: Sameiet Kanalen Loqal AS tar forbehold om feil og endringer i brev og produktark. Tilbud til: Sameiet Kanalen Get box Mikro, markedets minste og stiligste tv-boks. Denne boksen

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Det er flere alternativer når det gjelder valg av nettbrett. Denne brukerveiledningen er laget med utgangspunkt i de

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

5 Tips til flytting av IT-systemer.

5 Tips til flytting av IT-systemer. 1 5 Tips til flytting av IT-systemer. Flytting kan bli en slitsom prosess. Så det gjelder å være godt forberedt for å utføre flytte prosessen så smidig som mulig. I dette dokumentet har vi tatt for oss

Detaljer

Lumia med Windows Phone

Lumia med Windows Phone Lumia med Windows Phone Som skapt for bedrifter microsoft.com/nb-no/mobile/business/lumia-for-business/ 103328+103329_Lumia-Brochure+10reasons_nor.indd 1 24.11.2014 11.58 Office 365 mener alvor Gi de ansatte

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JANUAR 2013 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING

Detaljer

IT-guide for elever. Generelt/forord

IT-guide for elever. Generelt/forord IT-guide for elever Generelt/forord Velkommen til et nytt skoleår på Røros videregående skole! Kanskje var du elev her i fjor, kanskje har du nettopp startet her. Uansett kommer du til å bruke IT mye dette

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave Oblig 4 Webutvikling Oppgave Lag din egen Wordpress- site der du tester ut CMS- systemet. Det å lage egne templates fra bunnen kan være noe komplisert, så det holder for dette prosjektet om dere modifiserer

Detaljer

Ex Webtv - Produktbeskrivelse. Webtv Kanal Support Effektivt. Ex WebTv

Ex Webtv - Produktbeskrivelse. Webtv Kanal Support Effektivt. Ex WebTv Ex Webtv - Produktbeskrivelse Webtv Kanal Support Effektivt Ex WebTv Innledning Ex WebTv er utviklet i samarbeid med våre kunder. Løsningens hovedfunksjoner er laget etter innspill fra en oppsatt referansegruppe.

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Haraldsplass. Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørenes fjerntilgang.

Haraldsplass. Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørenes fjerntilgang. Haraldsplass DIAKONALE SYKEHUS Bergen Diakon isse k j em Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 Oslo Deres ref: 12/00302-1 /HVE Vår ref: Bergen, 13.04.2012 Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

DIR-635 TRÅDLØS ROUTER. Brukerveiledning for D-Link DIR-635

DIR-635 TRÅDLØS ROUTER. Brukerveiledning for D-Link DIR-635 DIR-635 TRÅDLØS ROUTER Brukerveiledning for D-Link DIR-635 Trådløst nettverk fra Get Nå kan hele familien være påkoblet samtidig, hvor som helst i boligen. Get har lansert en trådløs router (WLAN) som

Detaljer

FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000)

FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000) FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000) Orientering i forbindelse med PC-eksamen 27. november 2014 Alle oppmeldte studenter skal ta eksamen 27. november fra

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Brukerveiledning MLG-2007

Brukerveiledning MLG-2007 Grunnskolen i Drammen Brukerveiledning MLG-2007 Foresatte Foresatte registrerer seg som brukere av MLG via Drammen kommunes internettsider, eller ved å få nettadressen av skolen. www.drammen.kommune.no

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.

Detaljer