Side. Styrets årsberetning 3. Resultatregnskap 9. Kontantstrømoppstilling 12. Revisors beretning 28. Beretning fra kontrollkomiteen 29

Transkript

1 ÅRSRAPPORT

2 Innhold Side Nøkkeltall 2 Styrets årsberetning 3 Resultatregnskap 9 Balanse 10 Kontantstrømoppstilling 12 Noter 13 Revisors beretning 28 Beretning fra kontrollkomiteen 29 Tillitsvalgte og styre

3 Nøkkeltall Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,57 % 1,95 % 2,11 % 1,98 % 2,30 % Driftsinntekter 0,67 % 0,47 % 0,42 % 0,58 % 0,70 % Driftskostnader 1,44 % 1,55 % 1,61 % 1,75 % 1,80 % Resultat for regnskapsåret -0,12 % 0,19 % 0,59 % 0,54 % 0,84 % Egenkapitalrentabilitet før skatt -2,18 % 4,22 % 9,74 % 7,67 % 10,29 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt -0,18 % 2,56 % 6,65 % 5,39 % 7,85 % Kostnader i % av totale inntekter 64,43% 64,17 % 63,60 % 68,47 % 60,07 % Kostnader i % av totale inntekter eks. kursgevinster/tap 67,94 % 64,37 % 61,87 % 67,69 % 65,52 % Tap i % av brutto utlån 0,92 % 0,46 % -0,13 % 0,04 % 0,11 % Kapitaldekningsprosent 17,02 % 16,06 % 13,97 % 14,99 % 17,84 % 12 mnd forvaltningsvekst 6,52 % 18,98 % 21,72 % 17,48 % 13,12 % 12 mnd utlånsvekst 1,93 % 8,33 % 20,02 % 22,08 % 8,49 % 12 mnd innskuddsvekst 15,05 % 18,21 % 15,70 % 7,21 % 7,27 % Innskudd i % av utlån 79,05 % 70,04 % 66,87 % 69,36 % 78,98 % Offentlig sektor 5% Innskudd Utlån Nærings liv 27 % Person marked 68 % Nærings liv 32 % Person marked 68 % Utvikling Kostnader/Inntekter Utvikling EK-rentabilitet ,41 10,29 9,74 7,67 4,22-2, Kost/Innt% EK-rentab% Utvikling Rentenetto 2,3 1,98 2,11 1,95 1, Utvikling Kapitaldekning 17,8 14,99 16,06 17,02 13, Rentenetto Kapitaldekning - 2 -

4 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Rammebetingelser Finanskrisen førte verdensøkonomien inn i en av de verste resesjonene siden 30- årene. Mot sommeren 2009 begynte nedgangen å stoppe opp og i andre halvår var det igjen tegn til vekst i flere land. Finansmarkedene har bedret seg betraktelig siden høsten Risikopåslagene har gått kraftig ned. Aksjekursene har steget mye, men i ulik grad over hele verden. Store likviditetstiltak og kraftige rentekutt har bidratt til dette. Mye av oppgangen i aksjemarkedet kan også skyldes innhenting som følge av det store fallet høsten I de tre første kvartalene av 2009 var de private investeringene i Fastlands-Norge over fem prosent lavere enn på samme tid året før. De har imidlertid falt mindre enn i mange andre land. Gjeldsveksten har siden våren i fjor gått fra over 20 prosent til litt over to prosent. Boliginvesteringene vokste med rundt 40 prosent i perioden 2003 til Siden boliginvesteringene begynte å falle 2. halvår 2007 er de redusert med nærmere 30 prosent. Det forventes at boliginvesteringene fortsetter å falle, men mindre enn tidligere. Først i mot slutten av 2010 vil trolig igangsettingen av boliger ta seg såpass mye opp at boliginvesteringene vil vokse. Fra sommeren 2007 fram til desember 2008 var det en sammenhengende nedgang i boligprisene. Siden nyttår har det vært oppgang. I oktober og november var prisene tilbake på toppnivået i 2007, målt i nominelle priser. Lave renter, sammen med at arbeidsledigheten fortsatt er på et lavt nivå, kan nok forklare de økte boligprisene. Fra våren 2003 og frem til finansuroen startet sommeren 2007 steg aksjeverdiene på Oslo Børs med 400 prosent. Fra mai i 2008 til børsen var på det laveste i slutten av november svekket den seg over 60 prosent. Siden november har imidlertid børskursene vokst med nærmere 90 prosent. Økningen kommer imidlertid fra et lavt nivå og vi er på linje med aksjekursene i begynnelsen av Da finanskrisen startet for fullt i fjor høst fryktet man en kraftig stigning i arbeidsledigheten. Finanspolitiske tiltak og lave renter, sammen med at nedgangen i verdensøkonomien ikke ble så langvarig som fryktet, gjorde at ledigheten ikke har økt så mye og er dermed fortsatt på et lavt nivå. Det var riktignok en kraftig økning i ledigheten fra 2. halvår 2008, fra ca 2,5 prosent til rundt tre prosent. Siden begynnelsen av 2009 har imidlertid ledigheten vært noenlunde stabil. Bankpakke 1 (bytteordningen og F-lån med lengre løpetid) som ble introdusert før jul 2008, bidro med betydelig likviditet til bankene. I februar 2009 kom Bankpakke 2. Det ble etablert to fond. Statens obligasjonsfond tilbød obligasjonsfinansiering på inntil 50 milliarder kroner. Dette fondet hadde per desember lånt ut mellom 7-8 milliarder kroner. Statens finansfond ble etablert med en ramme på 50 milliarder kroner for å styrke kjernekapitalen og dermed utlånskapasiteten til bankene. 28 banker har fått tildelt kjernekapital på til sammen 4,1 milliarder kroner, hvor av Kvinesdal Sparebank ble tildelt 31,5 millioner kroner. Mot slutten av 2008 kuttet Norges Bank styringsrenta kraftig som følge av finanskrisen. Rentekuttene fortsatte utover våren og i juni ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 prosent. Rentenivået i første halvår 2009 var historisk lavt. I løpet av syv måneder kuttet sentralbanken renta med 4,5 prosentpoeng. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp. I Norge hadde produksjonen og sysselsettingen falt mindre enn ventet. Dermed kom sentralbanken med de første signalene om renteøkninger. Den første økningen på 0,25 prosentpoeng kom i oktober. Samtidig ble det lagt fram en ny Pengepolitisk rapport som viste en rentebane med en styringsrente på rundt 2,5 prosent mot slutten av I desember kom ytterligere en renteøkning. Begrunnelsen var økt aktivitet i norsk økonomi sammen med bedring i verdensøkonomien. Konsumprisindeksen (KPI) og kjerneinflasjonen (KPI-JAE) har steget med henholdsvis 2,2 og 2,7 prosent i perioden januar-november sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er i tråd med Norges Banks anslag fra oktober. Finanskrisen påvirket også norske sparebanker negativt. Problemene knyttet seg imidlertid ikke primært til soliditet, men til likviditeten. Konkursen i Lehman Brothers i september 2008 førte til at banker over hele verden vegret seg for å låne til hverandre. Påslagene i pengemarkedet ble ekstraordinært høye og det oppstod likviditetsskvis. Norske banker er i dag langt mer avhengig av det internasjonale penge- og kapitalmarkedet enn tidligere. Norske banker henter i dag hver tredje utlånskrone i det internasjonale penge- og kapitalmarkedet, mot hver fjerde utlånskrone i

5 Tiltakene som myndighetene satte i gang har hatt god effekt. Likviditetsrisikoen ble redusert gjennom bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett, sammen med F-lån med lang løpetid. Lånene med lang løpetid ble sist tilbudt i begynnelsen av 2009, mens bytteordningen ble faset ut i løpet av høsten. De mange finanspolitiske tiltakene virker indirekte gjennom å holde produksjon og sysselsetting oppe og demper dermed bankenes kredittrisiko. Markedet Den økonomiske utviklingen som har preget norsk økonomi i kjølvannet av finansuroen har også påvirket vårt distrikt. Etterspørselen etter lån og andre bankprodukter har avtatt noe, men ikke i den grad som landet for øvrig. Banken har gitt lån til boligformål og næring innenfor våre strategier. På bakgrunn av myndighetenes tiltakspakker har vår mulighet til bruk av boligkredittselskap styrket seg, og vi hadde ved utgangen av 2009 en portefølje på ca 380 mill kroner via Terra Boligkreditt, som er en økning på ca 45 % Lanseringen av ungdomspakken, Heilt Rått som retter seg mot ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år har vært en suksess og over 300 ungdommer nytter seg i dag av kortet. I tillegg til vanlige banktjenester gir dette også mulighet for deltagelse og rabatt på fritids- og kulturaktiviteter. Rammekreditt for privatkunder gjennom flexilån har fortsatt stor etterspørsel. Lansering av egne spareprodukter har gitt en betydelig økning i bankens innskudd, og som ved utgangen av året utgjorde i overkant av 1,6 milliarder kroner, som er en økning på over 200 mill kroner. Dette gav en innskuddsdekning på ca 80 %. Lansering av låneproduktet fordelslån som retter seg mot kunder med lån på over 2 mill kroner innen 60 % av boligens verdi er også blitt godt mottatt i markedet. Valgfri design på kredittkort fortsetter sin gode utvikling og nyttes av enda flere kunder Banken har hatt en betydelig volumvekst innen forsikringsprodukter og spesielt har våre kunder blitt mer bevisst i forhold til personforsikring, både for voksne og barn. Bankens forsikringsportefølje har i løpet av året steget med i overkant av 40 % Våre salgskontor i Kristiansand og Sirdal har gjennom året hatt fin volumøkning tross sterk konkurranse i markedet. Gjennom en samlokalisering med Aktiv Eiendomsmegling og et tett samarbeid med Orion Securities, som begge eies av Terra-Gruppen, har medført et mer komplett finanshus i Kristiansand. Strategi og strategisk samarbeid Kvinesdal Sparebank er en selvstendig bank med lokal forankring. Banken har i dag hovedkontor i Liknes i Kvinesdal og har en sterk markedsposisjon i kommunen. Etableringen med salgskontor i Kristiansand og i Sirdal har vært med på å spre bankens virksomhet over et større geografisk område. Vår visjon er Dine drømmer Vår utfordring og vår verdiplattform nær, trygg og engasjert har vært med å bygge opp gode kunderelasjoner. Finanskonsernet Terra-Gruppen eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS. Kvinesdal Sparebank er blant de 79 aksjonærene. Vår eierandel er på 1,51 %. Terra Gruppen as har som målsetting å ivareta Terra bankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å produsere eller framskaffe tilfredsstillende løsninger eller betingelser på egen hånd. Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Orion Securities samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Av de 78 sparebanker som er tilsluttet Terra- Gruppen var Kvinesdal Sparebank 8 beste bank i formidling av ovennevnte produkter

6 Resultatet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets mening gir resultatet og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Styret er ellers ikke kjent med forhold etter årsskiftet som påvirker bedømmelsen av resultat og stilling. Bankens rente- og kredittprovisjonsinntekter er redusert fra 1,95 % til 1,57 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Markedet preges av sterk konkurranse og lavere rentenivå. Det forventes et fortsatt press på rentenettoen i Banken har også valgt å plassere en del av overskuddslikviditeten i pengemarkedsfond og ikke i enkeltobligasjoner. Dette medfører at inntektene fra obligasjonsfondene ikke blir medtatt i rentenettoen. I 2009 utgjør dette 0,09 % eller 2,3 mill kroner. Andre driftsinntekter er økt til 0,67 % (0,47 %). Økningen skyldes økte inntekter på salg av kort, forsikring og Terra BoligKreditt samt økt kursgevinst på obligasjonsbeholdningen. Driftskostnadene utgjorde 1,44 % (1,55 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tapskostnaden utgjør 0,92 % (0,46 %) og gjelder hovedsakelig bedriftskunder innen bygg og eiendom. Resultat etter tap og skatt ble - 0,12 % (0,19 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i prosent av inntekter (eksklusiv kurstap/gevinst på verdipapirer og valuta) var 67,94 % ( 64,37 %). Avkastningen på egenkapitalen før skatt ble - 2,18 % (4,22 %). Disponering av resultat Underskuddet etter skatt er beregnet til -3,1 mill kroner (4,4 mill kroner) som styret foreslår disponert slik: Resultat for regnskapsåret kr Overføres fra sparebankens fond kr Det vil ikke kunne deles ut gaver for Banken har blitt tildelt fondsobligasjon fra Statens finansfond og det er en forutsetning at man har overskudd for å kunne benytte gavefondet. Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året mill kroner (2.553 mill kroner). Dette er en økning på 6,52% (18,98 %) Soliditet og kapitaldekning Kapitaldekningen var ved utgangen av året 17,02 % (16,06 %). Kjernekapitaldekningen var 14,00 % (12,58 %). Banken sin kjernekapital er på 231 mill kroner og bankens ansvarlige kapital er 280,9 mill kroner. Banken tok i 2005 opp et fondsobligasjonslån på 35 mill kroner, samt i september 2008 et tidsbegrenset ansvarlig lån på 50 mill kroner. I 2009 ble banken også tildelt 31,5 mill kroner fra Statens finansfond til styrking av kjernekapitalen. Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde mill kroner (1.413 mill kroner) ved årsskiftet. Dette er en økning på 15,1 % (18,2 %). Innskuddsdekningen var ved årsskiftet 79,0 % (70,0 %). Av en total økning av innskuddene på 212 mill kroner kommer 107 mill kroner fra Vest-Agder. Utlån Samlet utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet mill kroner (2.017 mill kroner), som tilsvarer en prosentvis økning på 1,9 % fra i fjor (8,3 %). Garantiansvaret utgjorde 285 mill kroner (239 mill kroner). Ubenyttede rammekreditter utgjorde 288 mill kroner (183 mill kroner). Av vår totale utlånsmasse til kunder har ca 55 % (49 %) av utlånsmassen en restløpetid på 5 år eller kortere. Banken benytter Terra BoligKreditt til avlastning av boliglån innenfor 60 % av takst, og har en portefølje ved utgangen av året på 382 mill kroner (210 mill kroner). Bankens garantiansvar er på 66,3 mill kroner. Utlånsveksten inkl. Terra BoligKreditt ble 9,5 % (14,6 %)

7 Finansiell risiko risikostyring Bankens opplegg for kvalitetssikring skal avdekke risikoområdene og har som mål å redusere risikoen til et lavt til moderat nivå. Utviklingen i risikobildet rapporteres periodisk til styret. Banken har definert følgende hovedområder for risikostyring. Kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko bestående av rente-/kursrisiko og valutarisiko og operasjonell risiko. Kredittrisiko Bankens kredittpolicy oppdateres når det anses hensiktsmessig og minst årlig. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Bankens utlån er klassifisert og vi baserer overvåking og tapsvurderingen på klassifiseringen. Klassifiseringen av næringskundene utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Næringskundene blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). Privatkunder klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Kundene deles inn i fem risikoklasser (A-E) Ikke klassifiserte kunder er redusert i løpet av 2009, og er i hovedsak kunder med engasjement som er mindre enn 0,2 mill kroner. Samlet volum innenfor høy risikogruppe er 7,31 % (5,34 %) av bankens samlede utlån. I vår kredittpolicydokument har vi sagt at beredskapsplan skal tre i kraft dersom klassifiserte D og E kunder utgjør mer enn 15 % av bankens utlån. Det er gjennom året ikke skjedd vesentlig reell endring i bankens risikoprofil. Dette er kommentert nærmere i note til regnskapet. Rapporteringen som viser misligholdte lån over 30 dager er på 27 mill kroner ved utgangen av året. Ingen garantier er misligholdt. Ved inngangen til 2009 medførte en svakere norsk krone et økt garantiansvar for kunder med lån i valuta. Dette ble gradvis redusert utover året ved at kronen styrket seg. Banken sikrer lånene med innbetaling eller økt sikkerhet fra kunde. Banken hadde i 2009 en samlet tapskostnad på -24,2 mill kroner. Samlet tapskostnad i prosent av samlet utlån er 0,92 %. Individuelle og gruppevise nedskrivninger har gått opp fra 6,8 mill kroner til 20,9 mill kroner. Økningen i nedskrivninger gjelder de samme kundene som det er foretatt tapsnedskrivninger på. Risikoengasjementer med tapsavsetning har regelmessig oppfølgning. Banken har i 2009 økt den individuelle gjennomgang av engasjementer. Hovedfokus på gjennomførte kontroller er dokumentasjon av kundens betalingsevne og verdisetting av sikkerheter. Samlet sett vurderes dokumentasjonen, oppfølgingen og kontrollen av vår utlånsportefølje å være god, og det synes ikke å foreligge risiko for større tap i porteføljen, enn det som fremkommer i nedskrivingene. Også til verdipapirer er det knyttet kredittrisiko. Det er utarbeidet retningslinjer for likviditetsplasseringer. Det skal bare investeres i offentlige - og finansobligasjoner. Banken vurderer kredittrisikoen på verdipapirene som lav. Likviditetsrisiko Risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider på et bestemt tidspunkt til å møte de forpliktelser som forfaller, benevnes likviditetsrisiko. Likviditetsrisikoen har kontinuerlig stort fokus og banken har i 2009 jobbet aktivt for å øke innskuddsdekningen. Ved utgangen av året er innskuddsdekning økt til 79 % (70 %). Underlikviditeten er sikret med langsiktige innlån. Banken har fire senior obligasjonslån på til sammen 500 mill kroner med fradrag av egen beholdning. Disse er inngått med en løpetid på 3,5 5 år. I tillegg har banken to F-lån på 100 mill kroner og 80 mill kroner med forfall henholdsvis 2010 og Lån fra andre kredittinstitusjoner utgjør 110 mill kroner hvorav 60 mill kroner forfaller i 2010 og 50 mill kroner forfaller Obligasjonslån med forfall er allerede sikret med innskudd på konto. Banken har budsjettert med at likviditetsforfall for hele 2010 skal innfris med innskudd. Lån formidlet til Terra Boligkreditt er utelukkende godt sikrede lån og banken forventer ikke at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 2 % mislighold i porteføljen vil dette utgjøre 7,6 mill kroner. Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til Terre Boligkreditt er etter bankens vurdering begrenset. Valutalån formidlet til annen kredittinstitusjon er også godt sikrede lån. Kronen har styrket seg iløpet av 2009 og risikoen for volum som returneres egen balanse er økt. Likviditetsrisikoen knyttet til formidlede valutalån vurderes som lav. Banken har trekkrettighet i DnBNOR på 105 mill kroner og kommitert trekkrettighet på 30 mill kroner. Ingen av trekkrettighetene var benyttet ved årsskiftet

8 Banken har vedtatt likviditetspolicy med beredskapsplan som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring med ulike rammer og forfallsstruktur. Banken har også vedtatt at verdipapirer som likviditetsreserve skal være 8 % av skyldnader. Halvparten skal være verdipapirer som kan deponeres som sikkerhet for lån i Norges Bank. I tillegg har banken trekkrettigheter som reserve. Med disse tiltakene mener vi å ha en god buffer mot markedsmessige svingninger. Det rapporteres kvartalsvis til styret på målinger angående bankens likviditet. Med inngåtte avtaler har banken redusert sin likviditetsrisiko og det er styrets vurdering at likviditetsrisikoen er under god kontroll. Renterisiko Renterisikoen er knyttet til innlån, innskudd/utlån og verdipapirbeholdningen. For utlån med fast rente er renterisikoen sikret med rentebytteavtaler. Banken har kun 1,4 mill kroner på fastrenteinnskudd fra kunder ved årsskifte. På bankens obligasjonsbeholdning vil renterisikoen ved 1 % endring av markedsrenten utgjøre 0,8 mill kroner. Bankens obligasjonsgjeld/andre langsiktige lån utgjør renterisikoen 2,1 mill kroner. Total renterisiko på fastrenteposisjoner utgjør 0,9 mill kroner og er redusert fra Samlet ligger renterisikoen godt innenfor bankens retningslinjer, og vurderes som lav, da vi relativt raskt vil kunne tilpasse oss de renteendringer som måtte komme. Kursrisiko Kursrisiko oppstår når bankens aksje- og obligasjonsbeholdning får verdien fastsatt av markedsutviklingen. Bankens markedspolicy fastsetter rammer for plassering i verdipapirer. I 2009 har banken valgt å plassere en del av overskuddslikviditeten i pengemarkedsfond som investerer i rentepapirer. Disse er klassifisert som omløpsmidler. Banken har beholdning av anleggsaksjer hvor den største strategiske plassering er i Terra Gruppen AS. Beholdningsoversikt og verdier rapporteres styret hvert kvartal. Banken har en nedskrivning på aksjene i Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS. Virksomheten i selskapet er innstilt og ytterligere tapspotensiale regnes ikke. Vi foretar kursregulering på porteføljen av obligasjoner ved hvert kvartalsskifte, slik at bokførte verdier aldri overstiger markedsverdi. I 2009 har vi hatt en urealisert kursgevinst på 3,4 mill kroner på obligasjonsporteføljen. Styret har vedtatt grenser for maks eksponering i selskap og sektor. Totalt sett ansees kursrisikoen som moderat. Valutarisiko Banken har ingen balanseposter med valutarisiko utover egen kassebeholdning av valuta. Imidlertid har banken en indirekte valutarisiko i form av garanti for valutalån formidlet til annen kredittinstitusjon. Banken vil på disse garantiene kun ha en valutarisiko dersom kunden skulle misligholde lånet. Denne sikres med innbetaling eller økt sikkerhet fra kunde. Således er ikke banken eksponert for valutarisiko av vesentlig størrelse. IKT - Risikovurdering Risikovurderingen av driften, med de forstyrrelser vi har hatt i løpet av året, har imidlertid ikke vært kritisk for den daglige drift av banken. Medarbeiderne, miljøet og likestilling Banken har ved utgangen av året 32 ansatte fordelt på 28 årsverk. Som en av få banker i landet har vi inngått lærlingkontrakt med en ungdom og som har vært et positivt innslag i hverdagen. I løpet av året har flere medarbeidere tatt utdanning i Finansiell Rådgivning for å styrke bankens kompetanse. Medarbeiderundersøkelse foretatt våren 2009 bekrefter at det er et meget godt arbeidsmiljø i Kvinesdal Sparebank. Ny undersøkelse vil bli gjennomført i februar Vernerunde ble utført i desember 2009 og viser ingen vesentlige mangler. Det har ikke skjedd noen skader eller ulykker i banken. Ansatte har hatt tilbud om bedriftslegeundersøkelse. Sykefravær for 2009 har vært 2,2 %. Dette er en reduksjon fra i fjor og skyldes at langtidssykemeldt er tilbake i arbeid. Sykemeldingsprosenten er gjennomgått i forbindelse med HMS gjennomgang i bedriften. Banken har tegnet helseforsikring for alle ansatte

9 Ved utgangen av året var det 18 kvinner og 14 menn ansatt i banken. Kvinneandelen utgjorde 56 prosent. Ledergruppen består av 4 personer hvorav 2 kvinner og 2 menn. For tiden har en kvinnelig leder fødselspermisjon til Styret består totalt av 5 personer hvorav 3 kvinner og 2 menn. Basert på dagens situasjon er det ikke vurdert som nødvendig å iverksette noen spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig for denne type virksomhet. Eierstyring og selskapsledelse Prinsippene og målene i retningslinjene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er lagt til grunn for bankens virksomhet så langt de passer for vår bank. Utsiktene for 2010 Kvinesdal Sparebank skal fortsatt være en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig bank for alle typer banktjenester. Banken har en sterk markedsposisjon i sitt nærområde. Ved å ha Listerregionen som vårt markedsområde skal vår posisjon ytterligere styrkes. Etablering med salgskontor i Kristiansand, tett samarbeid og samlokalisering med Aktiv Eiendomsmegling og Orion Securities AS skal gi oss ønsket vekst innen alle typer banktjenester. Kvinesdal Sparebank har en lojal kundemasse, og vi scorer høyt på kundens tilfredshet med banken. Gjennom vår verdiplattform, - nær, trygg og engasjert skal vi fortsette å utvikle banken, yte god service og ta vare på den tillit som kundene viser oss vil også ha sine utfordringer for banken. Med den uro som i dag preger finansmarkedene, og som vil påvirke etterspørsel, sysselsetting, inflasjon og med forventninger om økte renter vil også prege vår virksomhet. Vi må fortsatt være forberett på en lavere vekst og press på bankens rentenetto. Mulighetene for å øke andre driftsinntekter og provisjonsinntekter, samt være bevisst på kostnadssiden, skal allikevel medføre at 2010 blir et tilfredsstillende år for Kvinesdal Sparebank. Takk for godt samarbeid Styret takker alle kundene som har benyttet seg av bankens tjenester og produkter. Styret vil også takke alle medarbeidere og tillitsvalgte for godt samarbeid i året som gikk. Vi håper samarbeid og felles innsats skal gi positiv utvikling for banken og regionen i årene framover

10 Resultatregnskap (Beløp i hele tusen) Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater,obligasjoner,rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gev./-tap på sertifikater,obligasjoner,renteb. verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer,omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn mv Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån Tap på utlån,garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning Sum nedskr/reversering av nedskr. og gevinst/tap Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overført fra sparebankens fond Overført til sparebankens fond Overført fra gavefond Overført til gavefond og/eller gaver Disponering

11 Balanse EIENDELER (Beløp i hele tusen) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts-og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kredittinstitusjoner,før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sertifikater,obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkast Aksjer,andeler og grunnfondsbevis Aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i andre konsernselskaper Eierinteresser i konsernselskaper Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler Maskiner,inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

12 GJELD OG EGENKAPITAL Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelse Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Evigvarende ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser 2, Forpliktelser 2, Kvinesdal / I STYRET FOR KVINESDAL SPAREBANK

13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING TIL ÅRSREGNSKAPET Årsoverskudd Avskrivninger Netto tap/gevinst ved salg varige driftsmidler 0 42 Nedskrivning av anleggsmidler Endring tapsavsetninger Gaver Endring utsatt skattefordel Tilført fra årets drift Endring brutto utlån kunder Endring lån/innskudd til finaninstitusjoner Endring innskudd fra kunder Endring lån/innskudd fra finansinstitusjoner Endring øvrige fordringer Endring annen kortsiktig gjeld Endring pensjonsforpliktelse Endring finansielle derivater 0-50 Endring kortsiktige verdipapirer A Netto likviditetsendring virksomhet Likvider tilført/brukt på investeringer Investering i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Investering i immaterielle eiendeler Investering i aksjer anlegg B Netto likviditetsendring investeringer Endring ansvarlig lånekapital Endring obligasjons- og sertifikatgjeld C Netto likviditetsendring finansiering Netto endring likvider (A+B+C) Likvidbeholdning =Likvidbeholdning

14 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle regnskapsprinsipper 2. Utlån og garantier Nedskrivning på utlån og garantier 2.a Vurderingsprinsipper for utlån 2.b Fordelt etter sektor/næring/geografi 2.c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier 2.d Kredittrisiko risikoklassifisering 2.e Overtatte eiendeler 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3.a Verdsettelse 3.b Spesifikasjon av porteføljen 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskap. 4. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning og eierinteresser 4.a Verdsettelse 4.b Opplysninger om aksjer, andeler og tilknyttet selskap 4.c Beholdningsendringer 4.d Ikke konsolidert datterselskap 5. Varige driftsmidler og andre immateriell eiendeler 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene 6. Ansvarlig kapital 6.a Egenkapital 6.b Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold finansiering 7.a Likviditetsrisiko / Fordeling etter restløpetid. 7.b Renterisiko / Fordeling etter gjenstående tid til renteregulering 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 8.a Antall ansatte 8.b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte 8.c Pensjonsforpliktelser 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a Skatt 9.b Sikringsfondsavgift 9.c Poster utenom balansen 9.d Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 9.e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter 9.f Spesifikasjon av Andre driftsutgifter 9.g Fordeling av inntekter geografisk 10. Finansielle derivater

15 NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk for sparebanker, og gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Inntektsføring/kostnadsføring: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Det er forøvrig under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTE 2 UTLÅN OG GARANTIER. NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER. 2.a Vurderingsprinsipper for utlån. Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Noten er omarbeidet ihht IFRS 7. Bankens utlånsportefølje vurderes til amortisert kost. Da banken kun har en liten andel utlån med fast rente eller med fast margin, anses amortisert kost å tilsvare virkelig verdi. Bankens fastrenteutlån er sikret med renteswapper hvor virkelig verdi er 644 høyere enn bokført verdi, jfr. Note 10. Prinsipper for nedskrivning på individuelle lån og grupper av lån. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte lån er lånene nedskrevet. Det nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, målt etter effektiv rentemetode. Nedskrivningen bokføres over resultatregnskapet. Gruppenedskrivninger skal dekke verdifall som må forventes å komme i tillegg til verdifall som er identifisert og beregnet på enkeltkunder. Nedskrivning skal foretas når det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall. Både privatkunder og næringslivskunder blir etter en fastsatt mal kvartalsvis gjennomgått og vurdert med hensyn på muligheter for tap. Malen inneholder utvalgskrav som : Engasjementstørrelse, risikoklasse, restanse, overtrekk og kunder med individuell nedskriving. Kundene blir gjennomgått og tapsvurdert med bakgrunn i sikkerheter, oppdatert økonomisk informasjon, eventuelt andre forhold. Nedskrivning på grupper av lån er basert på historiske tall for de ulike risikoklasser innenfor næring samt en totalportefølje på privatmarked. Konstaterte tap i de ulike risikoklassene de siste 3 år er lagt til grunn for beregningen. Prinsipper for behandling av etableringsgebyr. Gebyr for etablering av låneavtaler tas til inntekt i sin helhet i etableringsåret, da de anses å dekke kostnadene ved låneetablering. Prinsipper for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres direkte ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer utlånets forventede fremtidige kontantstrømmer til balanseført verdi. DEFINISJONER: Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Mislighold - som hovedregel er et engasjement misligholdt når avdrag og renter ikke er betalt til rett tid, eller en rammekreditt er trukket ut over et bevilget beløp. Forsinkelser med avdrag på nedbetalingslån eller uvesentlige/korte overtrekk på rammekreditter kan være naturlig å betrakte som uregelmessigheter fra kundens side. Dette anses ikke som mislighold etter forskriften. Hvis manglende betaling strekker seg utover 90 dager skal imidlertid engasjementet uansett betraktes som misligholdt. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs. Ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt for banken. Reversering av tidligere nedskrevne utlån skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og det ikke lenger foreligger objektive bevis for nedskrivning

16 2.b Utlån fordelt etter sektorer/næringer og potensiell eksponering Øvrig Ind. Øvrig Ind. Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Ned- Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Ned- Utlån fasilitet Utlån utlån skr. Utlån fasilitet Utlån utlån skr. Personmarked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel,hotel og res Tjenesteyting Sum Det er ikke foretatt næringsfordeling av nedskrivning på grupper av utlån. Garantier fordelt etter sektorer/næringer og tap Garanti Tap Taps- Garanti Tap Tapsprosent prosent Person marked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel, hotel, restaurant Tjenesteyt. virksomhet Garanti overfor Terra Boligkreditt * Garanti overfor Bankenes Sikringsfond Sum * Terra Boligkreditt. Kvinesdal Sparebank hadde pr formidlet lån til Terra Boligkreditt (TBK) på til sammen 382 mill. kroner. Ny formidlede lån til TBK i 2009 utgjorde 172 mill.kroner. Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i TBK. Samla garantiansvar var 66 mill. kroner Den samlede lånegarantien er fordelt på saksgaranti 17 mill. kroner, tapsgaranti på 45 mill. kroner og andel av garantiramme på 4 mill. kroner. Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. Ved mislighold kan TBK gjøre tapsgarantien og eventuelt saksgarantien gjeldende. Banken har ved mislighold tre alternativer: Innbetale det misligholdte beløpet til TBK for så å innkreve beløpet fra kunden, innbetale det fulle garantibeløpet til TBK eller ta lånet tilbake i egen balanse. Banken har ved årsskiftet ikke hatt utbetalinger til TBK under nevnte garantier, men har tatt ett lån tilbake til egen balanse. Bankens rutiner for etablering av pantesikkerheter blir fulgt ved etablering og utbetaling av lån formidlet til TBK. Risikoen for utbetalinger under saksgarantien er etter bankens vurdering svært begrenset. I tilfeller ved vedvarende mislighold vil banken prioritere å ta lånet tilbake på egen balanse. Alle lån i TBK ligger innefor 60% av forsvarlig verdigrunnlag, altså godt sikrede boliglån. Boligprisene må falle mer enn 40% fra utbetalingstidspunktet før banken har restrisiko på formidlede lån til TBK. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset

17 Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Garanti Utlån Garanti Vest-Agder Oslo,Akershus Rogaland,Hordaland Vestfold,Telemark og Aust Agder Landet forøvrig Utlandet Sum Oversikt over totale misligholdte og øvrig tapsutsatte utlån Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Totale misligholdte og tapsutsatte engasjement Brutto øvrig tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte engasjement c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier. Garantier Utlån Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivning Reduserte nedskrivninger i perioden Nye nedskrivninger i perioden Tilbakeføring nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger pr Periodens gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger pr Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er gjennomført ind.nedskr Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er gjennomført ind. nedskr Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap d. Kredittrisiko Risikoklassifiseringssystem Risikoklassifiseringen er en integrert del av vår kredittvurderingsprosess. Bankens utlån, trekkrettigheter og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko. Næringslivskunder: Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). Bedriftskundene som enda ikke er klassifisert er i hovedsak ikke regnskapspliktige, eller består av ansvarlige selskap/enkelt personforetak med engasjementer under Privatkunder: Klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Kundene deles inn i fem risikoklasser (A-E) De som ikke er klassifisert, er i hovedsak kunder med engasjement som er mindre enn Prising: Det vil normalt være sammenheng mellom prising på lån og den avdekkede risiko, slik at lån og garantier med laveste rente har en tilsvarende lav risiko

18 Fordeling på risikogrupper Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskr. Gruppe.nedsk Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskr. Gruppe.nedsk Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum Forskyvning mellom risikogrupper: For privatkunder ser vi en reduksjon i gruppen for lav risiko som følge av formidling av lån til Terra Boligkreditt.. Andelen av andre grupper er tilnærmet uendret.. Gruppen høy risiko er fortsatt lav, og på samme nivå som i For Næringslivskunder er gruppen uklassifisert halvert i Den største veksten finner vi i gruppen med normal risiko. Det er ellers mindre forskyvninger mellom gruppene. Aldersfordeling av utlån. Total ikke forfalt Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd over 1 år Forventet tapsnivå: Gruppevise og individuelle nedskrivninger utgjør Dette tilsvarer 0,80% av brutto utlån, garantier og trekkfasilitet. Årlige tap forventes ikke å overstige 0,3% av forvaltningskapital. Forventningen bygger på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av utlånsporteføljen, utlånsvekst, samt mislighold. Med lavkonjunktur i norsk økonomi forventes størsteparten av de fremtidige tapene å komme fra næringsporteføljen med høy risiko. Forventet tap i forhold til forventede renteinntekter: Forventede tap i personmarkedet antas å bli marginale i forhold til renteinntektene. Dette vil også gjelde for næringslivsporteføljen med lav og normal risiko. Fremtidige tap i risikoklasse høy fra næringsliv, forventes å bli mindre enn gruppens renteinntekter. Balanseført verdi på utlån som ville ha vært forfalt eller falt i verdi, men hvor vilkår er reforhandlet. Bankens utlånspraksis tilsier at det ikke gjennomføres reforhandlinger av utlån med bakgrunn i at mislighold vurderes å være nær forestående. Refinansieringer, reforhandling av vilkår og øvrige endringer av engasjementer skjer med bakgrunn i reelle kredittmessige vurderinger

19 2.e. Overtatte eiendeler. Banken eier pr følgende overtatte eiendommer. 1. Tomteområde i Lyngdal kommune Bokført verdi: Fem leiligheter i Kvinesdal kommune Bokført verdi: Eiendommene er lagt ut for salg via eiendomsmegler. Det anses sannsynlig at banken oppnår en pris tilsvarende bokført verdi. NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER. 3.a. Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonene vurderes som en portefølje, idet papirene er rimelig likvide. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av porteføljens anskaffelseskost og virkelige verdi. Beregning av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier. 3.b Obligasjonsporteføljen fordeler seg som følger. Risiko- Kost- Bokført Markeds- Andel vekt pris verdi verdi Børsnotert Utstedt av det offentlige, Kommuner/Fylkeskommuner 20 % Sum Utstedt av andre Bankobligasjoner 20 % % Bankobligasjoner 100 % % Obligasjoner med fortrinnsrett 10 % % Kredittforetak 20 % % Andre sektorer 100 % % Sum Herav deponert som sikkerhet for D-lån i Norges Bank(se note 7) Kursregulering på porteføljen 596 Sum sertifikater, obligasjoner mv Effektiv rente på obligasjonsbeholdningen er 4 % basert på gjennomsnittsbeholdning 3.c Ansvarlig lånekapital i andre foretak Bokført under sertifikater og obligasjoner Sparebanken Pluss Fondsobligasjon Terra Kort AS, ansvarlig lån Bokført under Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker

20 NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER 4.a Verdsettelse. Aksjer, andeler og grunnfondsbevis deles i to grupper, omløpsmidler og anleggsmidler. Banken har ikke enkeltaksjer i omløpsporteføljen Banken har fondsplasseringer i pengemarkedsfond som er bokført i regnskapet under post 7.1. aksjer, andeler og grunnfondsbevis. Denne plassering er av banken definert som omløpsportefølje Plasseringen er bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi Anleggspapirer,aksjer og grunnfondsbevis som er begrenset til varig eie er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdifallet vurderes som varig. Virkelig verdi/markedsverdi av børsnoterte aksjer defineres som børskurs pr For eiendeler som ikke omsettes i et regulert marked er den virkelige verdien fastsatt på ulike grader av skjønn. 4.b Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler. Antall Eierandel Ansk. Bokført Virkelig Andel Selskapets navn aksjer kost. verdi verdi børsnotert PMF Terra Sparebank * PMF Banklikviditet Norge * PMF Skagen Høyrente Likviditet * PMF Holberg Likviditet II * Sum fondsandeler, omløpsmidler VPF Terra Bankinnskudd 50 * Sum fondsandeler,anleggsmidler Klepp Sparebank 800 * Hjelmeland Sparebank * Sum grunnfondsbevis,anleggsmidler Spama AS 200 * Nordito AS * Flekkefjord Produkter AS 4 * Terra Gruppen AS ,51 % Eiendomskreditt AS * Terra Eiendomsinvest AS * NorgesInvestor Opportunities A ,90 % NorgesInvestor Opportunities B ,20 % Fjord Invest Sørvest AS A aksjer ,56 % Fjord Invest Sørvest AS B aksjer ,05 % Utsikten Drift AS 500 * Visa - A 132 * Visa - C 307 * Sum aksjer,anleggsaksjer Kvinesdal&Omegn Golfklubb ,58 % Kvinesdal Vekst BA 150 * Sum andeler,anleggsmidler Terra Eiendomsmegling Kr.sand AS ,00 % Sum aksjer i konsernselskaper,anleggsmidler Sum aksjer,andeler og aksjer i konsernselskap Eierandel merket med * er lavere enn 1% 4.c Beholdningsendring aksjer anleggsmidler. Inng.balanse Tilgang Avgang Nedskrivn. Utg.balanse Aksjer,andeler,verdipapirfond