INNLEDNING OPPLAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG. Kontorsted: Landbrukssenteret (Felleskjøpet), Lillehammer. Adresse: Industrigt. 56, 2619 Lillehammer

Transkript

1 OPPLAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Kontorsted: Landbrukssenteret (Felleskjøpet), Lillehammer Adresse: Industrigt. 56, 2619 Lillehammer Åpningstid: Man. til tor. kl Telefon: Mobil: E-post: Hjemmeside: Facebook: Sm%C3%A5brukarlag/ Bankgiro: Fylkessekretær: Annette Jørstad Forsideillustrasjon: Foto: Ferskvann. Laget i sammenheng med kvinneseminaret: Makt, mot og muligheter i landbruket. Tatt fra Jørstadhøgda med utsikt over Lillehammer og omegn. Sauenes eier er Anita Røste. Kvinnen på bildet er modell og brukes av Ferskvann i oppdrag. INNLEDNING Den framlagte årsmeldinga gir en oversikt over de viktigste aktiviteter og arbeidsområder for Oppland Bonde- og Småbrukarlag fra til Årsmeldinga blir lagt fram på årsmøtet på Quality Hotel Fagernes 9. og 10. mars 2013 Med hilsen Styret for Oppland Bonde- og Småbrukarlag Terje Holen Nils Arne Sveen Elin Aarum Anne Sælid Hanslien Per Idar Vingebakken Therese Rudi Fride Gunn Rudi Arne Kristian Holslien Lars Ola Eide til Arne Stensvold fra

2 STØTT VÅRE ANNONSØRER. DE STØTTER OSS Innhold. Side 1: Innledning og kontaktinfo 2: Innhold 3: Lederen 4: Fylkeslagets styre 5: Styret og lokallag 6: Oversikt lokallag og regionlag 7: Utvalg 8: Medlemsutvikling 9: Årsmøte og felleskonferanse 10: Leders tale til årsmøte 14: Landbruks og matmelding. Jordbruksforhandlingene 18: Innspill fra OBS til jordbruksforhandlingene 18: Landsmøte 12 19: OBS-forslag til landsmøte 22: Freda rovvilt 26: Rullering av forvaltningsplan, rovvilt region 3 26: Høringer Side 26: Endringer i rovviltforskriften 29: Forskrift om tilskudd til FKT-tiltak 29: Forskrift tilskudd investeringstiltak i beiteområder 30: Prosjekter Side 30: Effektivisering av skadefelling på freda rovvilt 33: RULL (rekruttering, utdanning og likestilling) 34: Beitebruksprosjektet 36: Utvalg og samarbeidstiltak Side 36: Samarbeidsrådet Hedmark og Oppland 36: Landbrukets HMS-tjeneste 37: Landbruksforum 37: Inn på tunet 38: Hendelser og tiltak (oversikt) 38: Tilretteleggingsmidler Side: 38: Regionalt Bygdeutviklingsprogram 39: Regionalt Miljøprogram 40: Regionalt Næringsprogram 41: Bygdeutviklingsmidlene 42: Presseskriv og leserinnlegg 43: Utviklingstrekk for landbruket

3 LEDEREN Et begivenhetsrikt landbruksår er over, og vi skal på nytt foreta ei oppsummering. Det som sannsynligvis huskes best av de fleste er at vi i 2012, for første gang på lenge, fikk et felles brudd mellom jordbruket og staten, i jordbruksforhandlingene. Norsk Bonde og Småbrukarlag har flere ganger de siste åra ment at inntektsutviklinga i jordbruket, og inntektsmulighetene i statens tilbud har vært for dårlige. Derfor har vi ikke undertegnet jordbruksavtalene. Nå ser vi at det er flere enn våre medlemmer som mener nok er nok. Spenninga rundt årets jordbruksavtale begynner å føles. For det første markerte jordbruket samhold og makt bak sine krav. Dette var så uventa hos en del politikere, at vi kan snakke om den ofte omtalte «julekvelden på kjerringa». Når så politikerne skal kjempe om sine maktposisjoner, ved høstens valg, tar de muligens ikke sjansen på en gjentagelse av situasjonen fra Et annet spørsmål er om jordbruket vil makte samme lagånden ved de kommende forhandlingene, som de gjorde ved bruddet. Det er i alle fall å håpe at det blir slik. Inntektene i jordbruket har ikke bedra seg siste åra. Snarere tvert imot. Rapporter fra regnskaper rundt omkring, NILF, og andre, viser at inntektene i jordbruket har gått ned enkelte år, eller i beste fall stått stille. At andre yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne seg med har fått økte inntekter, kompliserer det hele. Det som jordbrukets organisasjoner må ta innover seg i sterkere grad, er at de er næringas talerør. Det er ikke vår jobb å finne ut hvor motpartens smertegrenser går, for så å gjennom forhandlinger der de legger seg så tett opptil denne som mulig. Denne framgangsmåten skaper inntrykk av at avtale i seg sjøl er viktigere enn avtalas innhold. Politikerne må få seg forklart på en absolutt forståelig måte, at inntekter er helt avgjørende dersom det skal bli en økning i den norske matproduksjonen, slik den nye stortingsmeldinga legger opp til. Nå er det andre gangen, etter den nye meldinga, at staten kan fremme de konkrete virkemidlene som skal gi inntektsøkning og framtidstru på det norske jordbruket. Så får vi se om viljen er der denne gangen. Norsk Bonde og Småbrukarlag har i det kommende året jubileum. Det er lagt opp til markeringer og feiring gjennom hele De som stifta NBS, og flere av dem var ikke typiske småbrukere, så også for 100 år sida at behovet for et korrektiv i jordbrukspolitikken var der. Har vi så behov for det samme korrektivet i dag? Mitt svar er helt klart ja. I den daglige utøvinga av landbrukspolitikken er det et klart behov for at noen kan påpeke til dels store forskjeller mellom liv og lære. Dette har vi brukt mye tid på i Opland det siste året, og dere kan lese om det andre plasser i årsmeldinga. Økonomiske tiltak og politiske signaler og vedtak må henge sammen i den praktiske landbrukspolitikken. Sannsynligvis har vi ingen grunn til å tru at det er vond vilje som en del ganger fører til at politikken beveger seg i feil retning, men rett og slett at kunnskapen om jordbruket og alle deres oppgaver er for svak. Her har vi en utfordring vi sjøl må ta tak i. En annen av jubileumsmarkeringene våre er en landsomfattende vervekampanje, som ble starta på landsmøtet i november Her er det også utfordringer å ta tak i. Det er en nesten daglig tilgang av nye medlemmer, noe som tyder på at flere og flere mener NBS`s landbruksog matpolitiske holdninger er de riktige. Utfordringen ligger derfor i at vi også på dette området må dele våre tanker og ideer med andre. Her i Oppland er vi så heldige at vi skal få være vertsfylke for hovedmarkeringa av 100 års jubileet. Dette skjer på Lillehammer i slutten av august, og dere er alle sammen velkomne til å delta. I tillegg vil det også bli en del mindre markeringer rundt om i fylket. Når dere leser dette, er vi i årsmøtemodus. Det er viktig at dere som enkeltmedlemmer og lokallag bruker den retten og muligheten dere har til å påvirke den landbrukspolitiske og organisasjonsmessige kursen som Oppland Bonde og Småbrukarlag skal styres etter. Årsmøtet er deres dager. Møt fram og bruk dem. 3

4 Helt til slutt fra denne plassen vil jeg takke alle som fra sitt ståsted har deltatt aktivt i organisasjonens arbeid gjennom året. Det har vært et spennende og interessant arbeidsår, med både små og store utfordringer. På vegne av hele OBS vil jeg si til vår dyktige og erfarne fylkessekretær Annette. Tusen takk for en stor arbeidsinnsats også i dette året. Terje Holen FYLKESLAGETS STYRE I ÅRSMØTEPERIODEN: Fylkesstyret Leder Terje Holen Fåberg Gjenvalg 1. År Nord-Gudbrandsdal Lars Ola Eide Skjåk Ny 2 år Sør-Gudbrandsdal Fride Gunn Rudi Ringebu Ikke på valg Gjøvik/Toten Per Idar Vingebakken Østre Toten Gjenvalg 2. År Land/Hadeland Elin Aarum Søndre Land Ikke på valg Valdres Anne Sælid Hansen Østre Slidre Gjenvalg 2. År Gudbrandsdal Arne Kristian Holslien Gausdal Ikke på valg Vest Oppland/Valdres Nils Arne Sveen Etnedal Ikke på valg Ungdomsrep. I styret: Therese Rudi Ringebu Gjenvalg 2. År Vara til styret: Arne Stensvold Snertingdal Gjenvalg 1. Gunnar Larsen Nord-Fron Gjenvalg 1. År Maria Anita Schøll Østre Toten Gjenvalg 1.År Vara ungdomsrep. styret: Irja Frydenlund Vågå Gjenvalg 1. År Revisor: Grethe Skogli Gausdal Gjenvalg 1. År Hans Myhren Gausdal Gjenvalg 1. År Valgkomite: Valdres Kjell Anders Haugen Vang Ny 2. År Nord-Gudbrandsdal Svein Sæther Heidal Ikke på Valg Sør-Gudbrandsdal Morten Jonasen Gausdal Gjenvalg 2. År Land/Hadeland/Toten Jan Halvorsrud Østre-Toten Ny 2. År Vest-Oppland Marie Myrvang Torpa og omland Ikke på valg Leder: Marie Myrvang. Vara Valgkomiteen: Nord-Gudbrandsdal Odd Gråberg Lesja/Dovre Gjenvalg 2. År Sør-Gudbrandsdal Knut Erik Myhren Øyer/Tretten Ny 2. År Valdres Alf Birger Bratteng Nord-Aurdal Ikke på valg Vest-Oppland Svein Kleven Vestre-Toten Ikke på valg 4

5 STYRETS ARBEIDSÅR Det har i meldingsåret vært avholdt 6 styremøter hvorav et telefonmøte. Styremedlemmene har deltatt i møter og konferanser på vegne av OBS, både internt i organisasjonen og eksternt. Terje Holen har i tillegg til ledervervet sittet i organisasjonsutvalget i NBS hvor han har hatt som hovedoppgave å drive med verving. Lars Ola Eide ba i brev av om fritak fra styrevervet i OBS. Dette ble innvilget og første vara, Arne Stensvold rykket opp i styret ut årsmøteperioden. Ressursgruppe i OBS som ble opprettet i 2010 har også i 2012 hatt viktige innspill i saker. Den viktigste oppgaven de har vært involvert i har vært utarbeidelsen av regionalt næringsprogram. Mer info om dette lenger ut i beretningen Gruppa har i 2012 bestått av: Svein Løken, Kristian Ekre, Anne Marve og Therese Rudi. PRODUKSJON OG SALG AV BETONGVARER Forskalingsblokk Ma-Bo Isoblokk ISO-Forskalingsblokk Basisblokk Støttemurblokk Recon Spalteplankelement 2634 FÅVANG post@morkenbetong.no LOKALLAG OG REGIONSSTRUKTUR (Se egen oversikt over lokallag med lokallagsledere.). Det er pr , 25 lokallag. Det har i løpet av året lykkes å få på plass nytt styre i Heidal og Vågå. Vågå avholdt årsmøte i regi av fylkeslaget den 16. april. Heidal avholdt årsmøte i regi av fylkeslaget 4,12. OBS er inndelt i 3 regioner: Gudbrandsdal, Vestoppland og Valdres. Regionene har egne styrer valgt av og blant styrelederne i de lokallag som hører inn under regionen. Vestoppland har ikke regionleder pr. d.d. 5

6 OVERSIKT OVER LOKALLAG OG REGIONER Lokallag: Fornavn Etternavn Postnr. Poststed Tlf. privat Mobil Lesja/Dovre BS Odd Gråberg 2665 Lesja Skjåk BS Eivind Øvrelid 2690 Skjåk Lom BS Lars Inge Øverli 2686 Lom Vågå BS Geir Marius Thorud 2680 Vågå Hege Heidal BS Thorson Nordskar 2676 Heidal Sel BS Terje Hjørnevik 2670 Otta Nord-Fron BS Ole Petter Berget 2643 Skåbu Sør-Fron BS Oddgeir Skansgård 2647 Sør-Fron Ringebu-Fåvang BS Therese Rudi 2630 Ringebu Øyer/Tretten BS Inger-Torill Hjelmstad 2635 Tretten Gausdal BS Morten Torgersen 2653 V.Gausdal Fåberg BS Bjørn Rønning 2625 Fåberg Vardal BS Even Solhaug 2822 Bubrua Østre Toten BS Jan Halvorsrud 2847 Kolbu Vestre Toten BS Hadeland BS Arve Høibybråten 2730 Lunner Søndre Land BS Elin Aarum 2861 Landåsbygda Trevatn BS Jørn Ole Steina 2840 Reinsvoll Torpa og- Omland BS Arvid Kletne 2881 Aust-Torpa Etnedal BS Nils Arne Sveen 2890 Etnedal Nord Aurdal BS Tom Myrheim 2910 Aurdal Øystre Slidre BS Anne Sælid Hanslien 2950 Skammestein Vestre Slidre Anne Marve 2960 Røn Vang i Valdres Vang BS Kjell Anders Haugen 2975 Hedalen BS Trond Berg 3528 Hedalen Region Gudbr.dal Ole Petter Berget 2643 Skåbu Region Valdres Anne Marve 2960 Røn Region Vestoppland 6

7 Utvalg 2012 Navn Dato oppn. For fylkeslaget: Beiteprosjektet i Oppland, styringsgr. Terje Holen Avsluttet Rull styringsgruppe Annette Jørstad Avsluttes jan. 13 LUT-lærings- og utviklingsteam, Valle Therese Rudi BU Rest Oppland Terje Holen BU N.Gudbr.dal, regionalt styre Odd Gråberg Mars 12 April 12 BU Valdres, regionalt styre Vara: Ola Brenna Ottar Martinsen Vara: Kåre Skogstad Forsikringsutv., Gjensidige Oppl Annette Jørstad / Per Idar Vingebakken Samarbeidsråd landbr.org.hed/oppl Styringsgruppe Vara: Annette Jørstad Terje Holen Mars 12 Mars Landbrukets HMS-tjeneste kontaktp for OBS Kristian Ekre Regiongr. Gudbrandsdalen Svein Løken FMLA, Inn på tunet grønn omsorg Fride Gunn Rudi Regionalt miljøprogram, styringsgr Vara: Landbruksforum i Oppland Nasjonale Turistveger. Regional styringsgruppe Kristian Ekre Per Idar Vingebakken Terje Holen Annette Jørstad Vara: E.Aarum/A.K.Holslien Ola Råbøl, Bondelaget Vara: OBS/Ola Brenna Høst.12 Høst FKT-prosjektet FM-referansegruppe Terje Holen Høst 12 Regionalt næringsprogram (RNP) arbeidsgr Annette Jørstad Høst 12 For NBS: Landbrukets HMS-tjeneste, vara styret Kristian Ekre Vår 07 Samarbeidsutv. m/gjensidige Svein Løken Kontaktp. EU-saker for Oppl Annette Jørstad 2006 Ungdomsutvalget Therese Rudi Utmarksutvalget Annette Jørstad 2010 Organisasjonsutvalget Lynn Hege Røyne (leder) 2011 Terje Holen 2011 Jubileumsutvalget Annette Jørstad Des 12 Internasjonalt utvalg Ole Jacob Christensen 2012 Internt i OBS Ansvarlig for utmarksaker i fylkesstyret Terje Holen Ansvarlig for rettferdig handel Ole Jacob Christensen 2006 Ansvarlig rovviltsaker Ressursgruppe Annette Jørstad Kristian Ekre Svein Løken, Anne Marve, Therese Rudi og Ole Jacob Christensen

8 Fond Solidaritetsfondet for småbrukere OBS-styrets repr. Øvrige: Økonomi Olav Randen Olav Randen leder Terje Holen, Jan Halvorsrud Merete Furuberg og Oddveig Pedersen Moen. Annette Jørstad ( ) MEDLEMSUTVIKLING: Antall medlemmer pr.31.12: OBS NBS Etter 2 år med medlemsvekst så vi igjen en nedgang i Nedgangen i 2012 er dessverre såpass stor at vi nå er under det laveste medlemstallet fra Vi har i 2012, 123 utmeldte, 55 nye og 84 ubetalte. 8 av de ubetalte er nye medlemmer som ikke skal betale før i Vi registrer ut fra disse tallene en netto nedgang på 68 medlemmer siden I tillegg har vi fortsatt en del utestående kontingent fra medlemmer som ikke har betalt kontingenten i Det er også i 2012 gjort mye arbeid for å moblisere til verving og gjenverving av ubetalte. Det er dessverre liten aktivitet på vervefronten i de fleste lag påtross av aktive tiltak fra fylkesleder sin side. Organisasjonen har få inntekter utenom medlemskontingenten. Dette gjør at en stadig medlemsnedgang og uteblitt betaling, forringer organisasjonens muligheter for aktivt arbeid. Oppland er NBS sitt største fylkeslag og medlemsutviklingen i laget har derfor stor innvirkning på medlemsutviklingen i laget. Det må bli ett av lagets fremste mål å snu denne trenden i Derfor må alle medlemmer og tilitsvalgte legge stor vekt på å få inn kontinget fra de som ikke har betalt, samtidig som de utmeldte må erstattes. Dette må gjøres hvis laget skal ha mulighet til å opprettholde aktivitet til medlemmenes beste. Dette er ikke en umulig oppgave. Hvis alle gjør sitt for å verve ett medlem hver denne våren, vil vi fort doble medlemsmassen. I siste OBS-nytt og nyttig, ble det lansert en vervekampanje hvor premien kan bli en flott alværsjakke tilpasset vinneren i str. og farge ut fra tilgjengelige farger på modell. Verdien er kr og alle som sender inn er med i trekningen av premien. Jo flere den enkelte verver, jo større blir sjansen for å vinne. 8

9 ÅRSMØTE OG FELLESKONFERANSE 2012 Hedmark, Buskerud og Oppland Bonde- og Småbrukarlag avholdt felleskonferanse i anledning fylkelagenes årsmøteavviklinger. Dette har de tre fylkene gjennomført siste 3 årene med oppstart i Oppland i Dermed er en runde fullført med årsmøteavvikling i Oppland igjen i I 2012 ble felleskonferansen og årsmøter avholdt på Vikersund Hotell i Vikersund, Buskerud. Felleskonferansen samlet 84 deltakere inkludert innledere, gjester, utsendinger, observatører og fylkesstyrer. Det var 21 utsendinger til årsmøte i OBS fra følgende lokallag: Vestre Slidre, Østre Toten, Torpa og omland, Søndre Land, Nord-Fron, Ringebu og Fåvang, Fåberg, Hadeland, Gausdal, Sør-Fron, Øyer-Tretten, Vågå, Øystre Slidre og Skjåk. Det var satt opp felles buss for deltakerne fra Nord-Gudbrandsdalen og nedover. Det var mange forslag og uttalelser til felleskonferansen. Titler: Gjeninnføring av tilskudd på påsettlam. Stimulere til vekselbruk. Økning av melkekvoter. Dokumentasjon av jervehi og DNA-prøver. Blodprøver av ammekyr. Pris på farget diesel. Omsetningsavgift på lam. Økonomiske krav ved utgraving for registrering av kulturminne ved nydyrking. Uttak av hannbjørner på vårsnø. Egenandel ved avlingsskade. Klimatiltak i jordbruket. Fjern statlig avgift på bioenergi. Brev til LMD ang. Mattilsynet og beitenekt. De fire tradisjonelle norske hesterasene står i fare for å blir utryddet. Konsekvenser av endringer i teknologi. Tapping av stølsmelk på egne kartonger. Oppfølging av årsmøtesaker. Alle vedtakene og videre arbeid med disse, er tilgjengelig ved kontakt fylkeskontoret. Flere forslag var direkte forslag til jordbruksforhandlingene. Som kjent ble forhandlingene brutt i Andre som uttalelser til media, eller videresendt NBS og/eller ulike forvaltningskontorer/departement. 9

10 Leders tale til årsmøtet: v/terje Holen Gode årsmøte, utsendinger og gjester. Det året vi har lagt bak oss sida sist vi var samla til årsmøte har vore det jeg synes vi kan kalle både et: Begivenhetsrikt år. Spenningens år. Forventningens år. Begivenheter forbindes ofte med noe positivt og gledelig. Men det trenger ikke alltid å være det. I pinshelga i 2011, så vart store deler av jordbruket og også mange andre ramma av storflom. Hus gikk tapt, veger rasa ut, og store arealer vart gravd ut eller flømt over med jord, grus trær og andre ting som vatnet førte med seg. I beste fall vil jeg nesten si så vart arealer bare stående under vatn ei stund. I kjølevannet av dette så fikk mange ei stor skade på avlinga og en god del kunne ikke brukes som dyrefor. Det vart fort lovd fra sjølveste Statsministeren at det skulle ikke stå på penger når skadene skulle utbedres. Det har i ettertid vist seg at det ikke var så enkelt allikevel, og det har derfor vært nødvendig og helt riktig, at vi har brukt en del tid på å trykke på dette med raskere erstatninger, slik at folk veit at de kunne starte utbedringer av skadene. Det er ikke riktig at Staten skal trenere en slik sak som rammer tilfeldig, brutalt og uforskyldt, og at folk må sette seg i gjeld for å få utbedra naturskader. Da flom i tur og orden hadde besøkt stort sett hele Østlandet sammen med en regnfull sommer ellers, så dukka det opp noen stormfulle damer, med Dagmar i spissen. På nytt vart folk i næringa og blant våre medlemmer ramma. Taklause hus, mye stormfeldt skog og brudd på strømtilførsler som også skapt utfordringer er av de mest synbare etterlatenskaper etter de stormfulle damer. Om det så har vore positive eller negative begivenheter i landbrukspolitikken vil helt sikkert bero mye på øynene som ser. Landbrukspolitikk Etter å ha venta i over 2 år på ei ny landbruks og matmelding, vart dokumentet på 301 tettskrevne sider og med små skrift, endelig framlagt den 2. desember Mange aktører, deriblant vi, har brukt mye energi på å gi innspill til de som skulle skrive meldinga. Vi har påpekt nesten til det kjedsommelige, de nødvendige endringene som må til for å sikre en god og trygg produksjon av mat i framtida. Meldinga er rik på ord, men ikke fullt så rik på løfter og løsninger som vil sikre at vi får en større produksjon av mat basert på norske resurser. Med norske resurser så mener jeg at det omfatter mer enn bare gras, sjøl om det vil væra en hovedfaktor. Norge er et grasland. Veldig mye bra beitegras på inn og utmark, går tilbake til naturen ubenyttet. Derfor er det viktig at vi legg opp til at en god del av matproduksjonen på gras -etende kjøttslag kan foregå på utmarka. Dette er produksjoner som kan økes mye, og som vil gjøre nytte av stadig fornybare resurser. Samtidig vil vi løse mange problemer med att groing av landskapet. Det er langt på veg ei falittærklæring for den norske landbrukspolitikken, at vi nå står med en enorm underdekning av storfekjøtt, i dette landet, og at en stor del av den storfekjøttproduksjonen som foregår, har et innslag av oppimot 50% kraftfor i matsededelen. En litt lengre omløpstid, maks innslag av gras kan redusere kraftforforbruket betydelig, og gi sunnere mat og kanskje bedre kjøttkvalitet. Det siste er det sikkert mange som vil diskutere. Produksjon av lammekjøtt som jo er den matproduksjonen som fram for alt hører heime i utmarka, kan økes mye. Antall bruk med sau går ned, og dyretallet følger etter, sjøl om noen øker besetningsstørrelsen. Lammekjøtt er den næringa som har størst forutsetning for å øke 10

11 på det arealet som er tilgjengelig, men her er det en del andre utfordringer som jeg kjem tilbake til. Vi må også i vareta de produksjoner som ikke kan nytte gras som en hoveddel av matseddelen. Produksjon av gris og kylling er også en del av det norske landbruket. Våre merknader til den delen av næringa, er at innslaget av importert kraftfor i matrasjonen er for stort, og må reduseres til et minimum, og at produksjonsmåten er blitt en industri, som grenser tett opp mot det som etter mitt skjønn er forsvarlig dyrevelferd. Særlig gjelder det kylling. Ellers ser vi det som svært positivt at meldinga slår fast behovet for å opprette beredskapslager for matkorn og forhåpentligvis forkorn. Kan vi da tillate oss et lite håp om at det fra politisk hold også er på tur inn en forståelse for at vi må sikre våre egne matforsyninger på en bedre måte enn det som er tilfelle i dag. Likevel, det er et langt skritt fra å få det vedtatt i ei landbruksmelding i Stortinget, og til å få det omsatt i praktisk handling og virkelighet. Vi veit at det er lite å gå på når det gjelder økning i norsk kornproduksjon, på dagens areal. Kornarealet må derfor økes her hjemme på berget. Både for mat og for korn. Skal vi øke andelen matkorn, og i tillegg øke andelen norsk forkorn for produsere mer av maten på norske forråstoffer, og enda til ha noe å legge på lager, så kan vi antagelig ikke overskue helt den økningen som må komme i kornarealet. Meldinga legger ikke opp til nevneverdige endringer i dagens landbrukspolitikk. Den gir også oppskrifta på hvordan vi kan øke norsk matproduksjon på dagens arealer. Intensivere husdyrproduskjonen, og ekstensivere grasproduksjonen Det endelige resultatet får vi om ca 3 uker, da Stortinget har behandla og sannsynligvis vedtatt det som skal væra kjørereglene for norsk landbrukspolitikk i de neste åra. Når det vedtaket er gjort i Stortinget, den 12 april, så er også retningslinjene for årets jordbruksforhandlinger lagt. Her er det spenninga kjem inn i bildet. Starten på det hele er Budsjettnemndas beregninger av inntektene for to år sida, og det er en klar omforent forståelse hos avtalepartene, for at her er hovedgrunnlage for å beregne kravet til inntektsøkning, etterslep og kostnadsdekning. Her skal grunnlaget for mål og virkemidler både på kort men og litt lengre sikt legges. Skarpskodde landbruksdebatanter med Sven Arne Lie i spissen har stilt et stort spørsmålstegn ved om dette er en riktig måte å beregne inntektsnivået på, og dermed grunnlaget for et krav fra jordbruket. Mange har det siste året sagt at regnskapstall og inntekter harmonerer dårlig med det som presenteres fra Budsjettnemnda og LMD. Det er ikke dermed sagt at Budsjettnemndas tall er feil, men det er grunnlaget beregningene foretas på som det er stor grunn til å diskutere. Vi må delta mer aktivt i den debatten i framtida, dersom vi skal klare å få et utgangspunkt for forhandlingene som er mer gjenkjennelig for den enkelte gardbruker. Vi i landbruket skal alltid væra så ansvarlige vi. Vi skal ta hensyn til alt og alle. Vi skal væra samfunnsansvarlige, ansvarlige for at det bor folk i den mest avsidesliggende grend, og vi skal væra ansvarlig for at andre næringer får utvikle seg på vår bekostning. Og sist men ikke minst skal vi og ha et hovedansvar for at maten er billig. Maten i Norge er billig dersom vi bruke det riktige sammenligningsgrunnlaget. Den norske bonden har overoppfylt sin del på det området. Hva med å bli litt mer fagforening mine damer og herrer? Det snakkes om at vi bør ta lærdom av franske og spanske bønder osv, og nesten lage revolusjon. Kanskje vi ikke behøver å gå så langt. Kanskje kan vi lære av den norske fagbevegelsen. Der er det spørsmål om lønn og rettigheter for medlemmer. Der er ikke 11

12 ansvarligheta for andre grupper og andre deler av samfunnet framtredende. Der er ansvaret for sine egne i fokus. Sjølsagt er dette litt forenkla,men likevel noe sammenlignbart, og det er nesten utrulig med den regjeringa vi har nå at utviklinga får gå sin skjeve gang. Høgt lønnsnivå i arbeidslivet fører til import av arbeidskraft som koster mindre. Høgere matpriser fører til import av mat som ikke koster mindre. Likevel så må en reell inntektsøkning væra en målsetting. OBS har gjennom sine krav til jordbruksforhandlingene pekt på at økte reelle inntekter er hovedkravet ved årets forhandlinger. Vi har sagt at det må tilstrebes ei fordeling mellom uttak i priser og budsjettmidler på ca 50/50 %. Struktur. De seinere år har Staten sluppet billig unna da vi har fått relativt store økninger i uttak av markedspriser (målpriser) og mindre med friske penger over budsjettet. Mange setter likhetstegn mellom målpris og utbetalingspris til produsenten, ved markedsbalense. Målprisen er en engrospris. Og vi må ta det som blir att når meieriet og slakteriet har tatt sitt. Nå er da store produksjoner tatt ut av målprissystemet, og som før nevnt har det for bl a storfekjøtt ført til en sterk nedgang i produksjonen. Her har da merkedet fått et sterkere grep om prisutviklinga, og det har ikke gitt høgere utbetalingspriser til bonden. Bruddet. NBS har de to siste årene ikke skrevet under jordbruksavtala. Det blir hevda fra Bondelaget at det er de som er tar ansvar ved å sørge for at det blir ei avtale. Det ansvaret gjelder uansett hvor dårlig avtala er, og det blir sagt at uten denne ansvarligheta så ville det vore enda dårligere vilkår for den norske bonden. Det som er viktig å merke seg her, er at ansvarligheta til Bondelagte gir stat og regjering anledning til, med støtte fra næringa sjøl, å gjennomføre den landbrukspolitikken som ingen i jordbruket vil ha, anna enn to måneder om våren. Resten av året snakker de ansvarlige om at inntekter og andre betingelser for å opprettholde matproduksjonen og alle andre målsettinger som vi skal ha ansvaret for må styrkes. Viljen til å virkelig prøve ut den politiske makta i Regjering og Storting når det gjelder vilkår for landbruket er ikke tilstede. Jeg trur at det nettopp er en felles bruddsituasjon som ville vise oss dette. Da er det ingen framforhandla avtale som det bare kan strøs sukker på. Da vil ansvarligheta bli plassert på riktig adresse og jeg har lyst til å sjå om det ikke ville tvinge fram en debatt som ville væra både nyttig og tjenlig for jordbruket. I 2011 kom det inn i avtala 365 mill kroner friske penger. Se eget ark. Det kom ingen nye penger etter at NBS brøt forhandlingene. Det vart noen få omplasseringer. Strødd utover på alle priser og tiltak som finnes i avtalesystemet, blir dette ingenting. Det er vel verdt å teste ut den politiske viljen for den prisen. Eller plassere ansvarligheta der den hører hjemme. NBS har tatt dette ansvaret mange ganger, og for første gang fikk vi i 2011 nesten ikke kjeft for det verken i jordbrukets egne rekker, eller i media. Noen må ta ansvar for endringer i politikken dersom vi ønsker det. Ta med dere de signalene som kommer rundt oss. Enigheta med oss er økende om dagen. Det siste punktet om forventning knytta seg sjølsagt opp mot landbruks og matmeldinga, men det er en annen viktig sak mange av oss var både spente på og hadde forventninger til, om enn ikke så store. Det var det nye rovdyrforliket. Det hadde vi venta på, ja ikke riktig så lenge som landbruksmeldinga kanskje, men i alle fall ei god stund. Rovviltforliket, slik Stortinget vart enige om til slutt, er i utgangspunktet ikke så ille for å redusere rovdyras invasjon av utmarka vår. For vårt fylke burde det uten videre føre til en forbedring når det gjelder bjørn og ulv. Om det blir det gjenstår fremdeles å sjå, da vi har noe som heter MD og DN som da skal setta rovdyrforliket ut i praktiske handlinger, men undrenes tid er ikke forbi. Nå ser vi at DN vil følge opp forliket med å ta ut et betydelig antall bjørn ved jakt på vårsnø. Organisasjonene i Oppland har meldt seg på her, med et krav om at lisensskvota må tas ut. Skal vi øke produksjonen av lam i utmarka som jeg tidligere nevnte, er det tvingende nødvendig med en mye strengere forvaltning av rovdyra med basis i det rovdyrforliket Stortinget vedtok 17. juni

13 Vi registrerer at det pågår en diskusjon mellom LMD og MD nå om dagen, og for første gang har Miljøvernministeren sagt seg villig til å møte næringa for å drøfte nettopp MD`s håndtering av forliket. Møtet skal væra i morgen. Alt har en sammenheng. Skal vi få en økt matproduksjon på norske resurser, over hele landet, da inngår den produksjonen vi skal ha på utmarksbeite, og den kan bli mye større enn i dag. Men! Da kan vi ikke fylle utmarka med rovdyr. Da må rovdyra vike prioritet for det matnyttige. Rovdyra må forvaltes på en slik måte at produksjon av mat på alle typer beitedyr kan foregå på en akseptabel måte. Her er sau og lam de mest utsatte. Jeg skal ikke bruke mye tid på forvaltningsplana for store rovdyr, som er revidert siste året. Sammen med OSG og OB avga vi en felles høringsuttalelse, basert på drøfting i eget styret, og de innspill vi fikk. Ingen vil ha rovdyr innpå seg, men mange tåler godt at naboen har. Vi skal ha bestandsmål for jerv og gaupe i Oppland, og vår agenda var at det skal bli lettere å forvalte disse dyra både innafor yngleområdene men og gi muligheter for sterkere forvaltning utafor yngleområdene. Til slutt om denne saken vil jeg nevne for dere at vi vart kalt inn på teppet i Norges Bondelag på grunn av dette. Årsaken var at Sogn og Fjordane var misfornøyde med det utspillet Oppland hadde gjort. Da vil jeg si at jeg er glad for å være i en organisasjon der demokratiet fortsatt fungerer. Vi stod på vårt, og jeg krevde personlig å få lesa og godkjenne alle utkast til brev som da i denne omgang skulle undertegnes av NBS v/ Merete. Det gikk noen runder før det brevet ble sendt. Organisasjon. Det er en kjensgjerning at medlemstallet i Norsk Bonde og småbrukarlag synker hele tida. Årsakene kan være flere og sammensatt, men en årsak er at vi må bli flinkere til å tilby medlemskap i BS. Det er fortsatt slik at det er mange uorganiserte jordbrukere rundt om i de forskjellige kommuner og lokallagsområder. I Oppland regner vi med at det er rundt 1500 personer, som mottar produksjonstilskudd, men som ikke er organisert hverken hos oss eller i Bondelaget. Ingen behøver å være i tvil om viktigheten av at NBS, finnes som et alternativ og et korrektiv i dagens landbrukspolitikk. Vi registrerer av og til misnøye med at NBS bryter jordbruksforhandlingene. Samtidig registrerer vi en misnøye med landbrukspolitikken, og inntektsnivået jordbruket. En logisk tanke i dette må da være at NBS ønsker og kjemper for at landbrukspolitikken må endres, og ikke ønsker å være ansvarlig for denne negative utviklinga. For å gjøre NBS mer slagkraftig, og gi mer tyngde er det viktig å øke medlemstallet. Dette er enklere enn mange tror på, dersom vi alle gjør en innsats. Da må vi alle stå for det vi trur på, og markedsføre det med entusaisme. Ingen klarer å få en god pris for en traktor de sjøl ikke kan tenke seg kjøre. Opplegg for verving. Helt til slutt vil jeg da takke alle for godt samarbeid i det året vi har hatt sammen. Takk til de organisasjoner vi har hatt mye samarbeid med, OSG, og også OB. Takk til dere som på hver deres plass bidrar til at arbeidet går, og at det går framover. Og sist men ikke minst en hjertelig takk til Annette for en god og trofast jobb for OBS. Du har erfaring, kunnskap, ro og stabilitet som gjør at vi hele tida føler oss i trygge hender. 13

14 LANDBRUKS- OG MATMELDING NR. 9. VELKOMMEN TIL BORDS. Landbruks- og Matmeldinga ble godkjent i Statsråd 2. des Høring i Stortingets næringskomite den 6. jan. I forkant leverte OBS innspill til Stortingsrepresentantene fra Oppland, NBS og arrangerte åpent møte på Norsk Kjøretøymuseum, Hunderfossen i Fåberg, den 20. februar. Innledere var Svenn Arne Lie og leder i NBS Merete Furuberg. I tillegg var det korte innlegg fra opplandspolitikerne Kjetil Lundemoen AP, Trygve Branderud SP, Lars Elsrud H og Chr. Mikkel Doblaug V. Hovedkravene fra OBS var inntekt, matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Meldinga ble vedtatt i Stortinget 12. april OBS har særlig vært opptatt av meldingas ordlyd om økning av matproduksjonen med 20% innen 2030 og at dette skal skje på norske ressurser. Her har OBS nemt følgene i sine uttalelser: Stoppe nedbygging og omdisponering av dyrka mark. Utvikling av plantesorter med høgere proteininnhold for å erstatte soyaimporten. Øke kornarealene. Større fòropptak på beite og da særlig i utmarka. Kvalitet og næringsinnhold vektlegges høyere enn volum og ytelse. Klare inntektsmål som gjør landbruksproduksjon interessant for nåværende og kommende bønder. JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger hadde en varig inntektsramme på 625 mill. kroner. Jordbrukets krav var på 2,2 mrd. kroner. Tilbudet innebærer målprisøkninger på 330 mill. kroner, en økning i bevilgningene over jordbruksavtalen på 227 mill. kroner, økt inntektsverdi av jordbruksfradraget på 35 mill. kroner samt ikke nyttede midler fra 2011 på 33 mill. kroner, til sammen 625 mill. kroner. I tillegg lå det i statens tilbud en engangsbevilgning i 2013 til LUF-fondet på 275 mill. kroner. Staten hevdet at tilbudet ville gi en inntektsvekst for jordbruket fra 2012 til 2013 på 4,5 prosent eller kroner pr. årsverk. Andre grupper ville kunne forvente å få en inntektsøkning på kroner. Jordbruket hadde store forventninger til statens tilbud, med bakgrunn i Stortingets behandling av meldingen om landbruks- og matpolitikken i april Behandlingen i Stortinget dokumenterte et klart behov for en økning i norsk matproduksjon på linje med befolkningsveksten, en sterkere satsing på distriktsjordbruket og sikring av rekruttering til næringa. Jordbrukets krav var en direkte oppfølging av disse utfordringene. Etter uformelle møter mellom forhandlingsdelegasjonene i begge faglagene og staten ble det tydelig at brudd ikke var til å unngå. Dette utløste spontanaksjoner landet rundt. I Oppland ble det gjennomført flere traktorkortesjer med stor oppslutning på tvers av faglagene. Det ble satt opp rundballer og hengere med påskrifter på offentlige steder og langs veier. Fylkeslederne i Oppland BS og Oppland BL møtte opp utenfor Statens Hus på Lillehammer morgenen den 14. mai. De hadde med en rundball og en traktorhenger med påskrift og banner, samt et klart budskap. Dette ga stor mediaoppmerksomhet i likhet med traktoraksjonene. Det ble senere gjennomført planlagte aksjoner i regi av faglagene. Her var Norges Bondelag langt mer framme i forberedelsene enn Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det ble likevel en samlet aksjon med deltakelse fra medlemmer i begge faglag. I Ringebu/Fåvang tok Therese Rudi, styremedlem i OBS, initiativ til en traktoraksjon allerede søndag. Hun fikk med seg kolleger fra Sør-Fron, Nord-Fron, Ringebu og Fåvang. 14

15 Bilde fra traktorkortesjen søndag nedover sørdalen. Foto: GD Brødaksjon: De store møllene ble sperret for utkjøring av mel. Dette medførte hamstring av brød og brødhyllene i butikkene ble tomme i løpet av noen timer. Aksjonen pågikk ikke mer enn en dag. Poenget var å synliggjøre hvor sårbart systemet er hvis det ikke er tilgjengelig mel til brødvarer og hvor kort tid det tar før butikkene går tomme. En vellykket aksjon som ikke rammet tredjepart nevneverdig. Det var tendens til hamstring i flere butikker. 15

16 Bønder i byen. 21. mai reiste 2500 bønder til Oslo for å aksjonere. Fra Oppland ble det satt opp flere busser og igangsatt en storstilt mobilisering. Faglagene samlet omkring 250 deltakere fra hele fylket. Fylkesleder i OBS, Terje Holen utenfor Statens Hus 14. mai. 16

17 17

18 Innspill og arbeid fra OBS til NBS sitt forhandlingsutvalg foran jordbruksforhandlingene: OBS startet sitt arbeid med innspill i styremøte den 25. januar. Inge Staldvik fra styret i NBS deltok med innspill og orientering fra styret i NBS. Innholdet i Stortingsmelding nr. 9 ble lagt til grunn for arbeidet. Studieheftet Foran jordbruksforhandlingene ble gjennomgått og besvart, mens det i tillegg ble utarbeidet innspill ut fra regionale og spesielle forhold i Oppland. Innspill fra felleskonferansen 2012 ble ettersendt, mens innspill fra lokallag som fylkeslaget mottok kopi av før innsendingsfrisen, ble vurdert sammen med temaer i studieheftet. Overordnete temaer var følgende: Inntekts- og produksjonsmål, tollvern, jordvern, distriktsjordbruket, fokus på kjøttproduksjon og korn, samt investeringstilskudd og nydyrkingstilskudd. OBS støttet et brudd i jordbruksforhandlingene etter framlegg av Statens tilbud. Etter bruddet ble det sendt brev til stortingsrepresentantene fra Oppland den Flere aksjoner ble dekket med kamera og det ble arbeidet med mobilisering og informasjon i forkant av brødaksjon og aksjonen i Oslo 21. mai. LANDSMØTE 2012 Ble avviklet på Radisson Blu, Lillehammer. Dette som en generalprøve på avviklingen av 100 års jubilee-landsmøte samme sted i august OBS setter stor pris på at NBS har valgt Oppland og Lillehammer som avviklingssted både i 2012 og I og med at landsmøte gikk av stabelen i fylket vårt, ble OBS mer involvert i planlegging og avvikling enn vanlig. Tilrettelegging for utstilling av 4H, pynting av landsmøtesalen og deler av underholdningen under middagen, samt sponsoravtale med Tine for produkter til delegater og gjester, falt på oss. Radisson Blu er et stort konferansehotell med god plass til utfoldelse. Dermed var det fylt en egen sal med Smaken av Norge. Veldig flott presentert med lokalproduserte varer fra hele landet. Oppland stilte med honningproduksjon og utsendingene fra Hadeland, sto for stand og varer. I tillegg stilte Fride Gunn Rudi med utstilling og salg av diverse egenproduserte håndtverksprodukter. Representanter fra Lillehammer og Ringebu 4H presenterte utdrag av sine høstsamlingsprosjekter. Fride Gunn Rudi og Elin Aarum sto for pynting av landsmøtesalen De ulike sentrale prosjektene presenterte sitt materiale og planer for jubileumsåret. I tillegg fikk hvert fylkeslag hver sin roll-up I forkant av landsmøte ble det avviklet kvinneseminar, samvirkeseminar, kurs for nye landsmøtedelegater og lokkekurs. På toppen av dette en uflukt til Svein Løken i Øyer som deltar i det sentrale klimaprosjektet. I sum begivenhetsrike og inspirerende dager både forut for og gjennom selve landsmøte. Fra Oppland møtte det utsendinger fra 12 lokallag, i alt 21 utsendinger. I tillegg møtte Jon Ivar Tofte fra Heidal, som fylkets ungdomsrepresentant. Fylkesleder Terje Holen ønsket velkommen på vegne av fylkeslaget og landbruksdirektør Anders Prestgarden ønsket velkommen på vegne av Oppland fylke. 18

19 Utstillinger, Smaken av Norge, pyntet landsmøtesal og utsendingene utgjorde rammen rundt landsmøtet. I tillegg har NBS dyktige medarbeidere og prosjektledere. Forslag fra OBS til landsmøte: Utdrag fra forslag og uttalelser. Forvaltning av kongeørn i samarbeid med Nord-Fron BS: Ber NBS ta opp med Miljødepartementet for snarest mulig få satt i gang en forvaltning av kongeørn som reduserer skadeomfanget på småfe. Støttet i landsmøte og brev sendt MD fra NBS. Framtidas matproduksjon: Fokus på landbruks- og matmeldinga og forbrukers etterspørsel etter kvalitet. Benytte virkemiddelbruket mot mer kvalitet og helse, framfor volum og ytelse. Vedtatt i landsmøte. Sannheten om norske matvarer: Det må stilles krav til næringsmiddelindustri og matvarekjeder slik at gode norske råvarer ikke blir utvannet i prosessen fram til butikk.. Det er derfor viktig at bonden og bønders organisasjoner setter krav om at landbrukets råvarer ikke blir gjenstand for kvalitetsreduksjon gjennom kreativ videreforedling for at næringsmiddelindustri og matvarekjeder skal øke sine fortjenestemarginer. Legitimiteten til norsk landbruk er avhengig av støtte i befolkningen. Denne opprettholdes ikke ved å forringe kvaliteten, jukse med tilsetninger, og bruke andre råvarer enn matvaren skal inneholde. Vedtatt som uttalelse fra landsmøte. Rovviltforliket: Arbeidet med endring av forskrifter og regelverk må nå komme i gang, slik at vi i beitesesongen 2013, kan oppleve en forvaltning av de store rovdyra som er ensarta og i tråd med det Stortinget har bestemt. Vedtatt oversendt styret. Styret har delegert oppgaven til utmarksutvalget i NBS. 19

20 20

21 21

22 FREDA ROVVILT Den 16 jan. gjennomgikk faglagene og Oppland Sau og Geit rovviltsituasjonen i fylket. Det resulterte i et brev til rovviltnemda hvor de påpekte dokumentasjonen av 2 ynglinger av jerv i 2011 som direkte feil. Det ble bedt om at nemda rettet en henvendelse til DN om å oppjustere yngletallet til 6. Dette ble ikke gjort selv om det var klart for alle parter at det dokumenterte antallet ikke var i tråd med det faktiske tallet. Både FM, nemda og faglagene var og er av den oppfatning at yngletallet var langt høyere. Konsekvensen av dokumentasjonen ble at nemda ble fratatt myndighet over uttak av jerv i Brev ang. dette ble også sendt til Direktoratet for naturforvaltning Det ble også sendt brev til rovviltnemda fra OBS den hvor det ble bedt om en omprioritering en jerv i lisensjaktperioden 2011/2012 fra sone A til sone B. Dette da det i lengre tid var observert jerv i Gausdal som er innenfor område for prioritert beitedyr. Mail ble sendt til rovviltnemda den 21. feb. hvor det ble bedt om å tildele det frie tilleggsdyret på gaupe til regionene i vestoppland/valdres da det tydet på at bestanden av gaupe i særlig Valdres var større enn antatt. Selv om flere regioner, områder ble råket av rovviltskader gjennom beitesesongen er det likevel to tilfeller som peker seg ut. Ulvene i Lesja og jerven i Øystre Slidre. Ulv på Lesja Lesja kommune har 6500 vinterfora sau. Flere observasjoner fra først i mai Stadfestet 3 observasjoner v/sno. Siste 21. mai. Søknad fra Lesja Beitesamlag til DN 21. mai Avslag DN 22.mai. Konklusjon. Naturmangf.lovens.18 første ledd b. Rovviltforskriftens 13, jfr. 1 og 3. Søknad fra Lesja Beitesamlag av 1. juni til FM om felling av to ulver. Avslag 8. juni (gitt i e-post 1.) Konklusjon. Ikke påvist skade. Naturmangf.loven 18 første ledd b. Rovviltforskriften 9 jfr. 1 og 3 Søknad av 15.6 til FM i Møre og Romsdal. (ikke angitt hvem søkte) Fellingstill. av en ulv i Rauma og Lesja i samråd m FM i Oppl. av Felling av en hannulv natt til 17. juni i Lesja. Samtaler med Lesja kommune og FM Møre- og Romsdal og FM i Oppl. medfører ny fellingstillatelse den 17.juni på en ulv. Det var da dokumentert enda en ulv. Siden sammenhengende skadefelling fram til 6.august Avslag forlengelse 6.august. Begrunnelse. Ikke funnet kadaver siden 2. august. Søknad om forlengelse fra Lesja kommune av 6.august. Forlengelse av felling fra 6. aug til 20 aug. Søknad om forlengelse fra Lesja 23.aug Forlengelse fra 23.aug. Utvidelse av fellingsområdet til å gjelde hele Lesja, deler av Skjåk, Lom og Våga fra 27. og 29. aug. Ny utvidelse av området 7.sep til 10 okt. 22

23 Det er sendt ny søknad som vi ikke har kopi av, men ifølge Lesja kommune står det i forlengelsesvedtaket at dette blir siste skadefellingadgang. Det er det reagert på blant beitedyreierne da skadene fortsatte på innmark. Derfor ble det gitt nok en skadefellingstillatelse fram til 22. okt. Den 22. juni sendte OBS klage på avslaget om felling av to ulver til DN med kopi til FM, rovviltnemda og NBS. Ikke mottatt svar fra DN. Gjennom sesongen er det ikke brukt hunder. SNO deltatt ved 2 anledninger. Omsøkt tap til ulv i Oppland er 181 søyer og361 lam. Bare i Lesja er omsøkt på 171 søyer og 335 lam. Tapet av beitedyr i Lesja om omegn kan i sin helhet belastes Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Ved å se bort fra rovviltforlikets formulering om at det ikke skal finnes rovvilt som representerer et skadepotensiale i beiteprioriterte områder, og at det ikke skal være revirhevdende ulv i Oppland, oppsto det et situasjon som alle var klar over ville skje. At det er vanskelig å ta ut skadevoldere på barmark, er en kjent problemstilling etter mange års erfaring. Likevel velger altså DN å gi avslag på uttak mens det ennå var mulighet for spor på snø. Det ble heller ikke satt inn ekstraordinære tiltak for å fjerne den gjenværende ulven med unntak av bistand fra SNOpersonell ved to anledninger. Skadefellingslaget i Lesja har gjort en formidabel innsats og skal ha ros for ståpåmot og innsatsvilje. Både de og beitedyra - beitedyreierne hadde fortjent å lykkes med skadefelling. Det er ikke innmeldt spor av ulven i område etter at beitedyra ble tatt inn for vinteren, så langt vi kjenner til. Jerv i Øystre Slidre Det er sluppet mellom sau i Skagen/Bitihornområdet (Øystre Slidre). Vedtak om hiuttak i Langsua 2011/2012, mislyktes. Store tap til jerv i Øystre Slidre og Skåbufjella Nord- Fron, sesongen Søknad til DN fra OBS, OSG, OBL om utvidelse av lisenskvoten med 1. dyr og krav om oppjustering av ynglinger fra 2 til 6. Avslag på søknad fra DN observasjoner av jerv v/slangen seter i Nord Fron mai Søknad om felling til DN etter opplysninger fra SNO om DNA-registrert 2 jerver, hann og tispe. Avslag fra DN på søknader fra Dovre, Sel, Nord-Fron og Kvam vestside beitelag om ekstraordinære uttak av jerv. Kopi til andre som i brevs form har krevd uttak som forebyggende tiltak våren (Ingenting ble gjort for å fjerne tispa som hadde ynglet i Langsua våren 2011, som det var hiuttaksvedtak på våren 2011, noe som mislyktes) Søknad om skadefelling fra Øystre Slidre kommune av 7.aug. Innvilget 7.aug til 17. aug. på en jerv i deler av Øystre Slidre, Sør-Fron og Gausdal. Søknad om utvidelse av fellingsområdet fra Nord-Fron kommune av 8.aug. til å gjelde deler av Nord-Fron. Ikke innvilget da skader ikke påvist. Forlengelse av fellingstid til 27. aug. Hvis ikke skadevolder er felt innen tidsfristens utløp, ber fylkesmannen beitelaget å vurdere tidligsanking. Forlengelse av fellingstid til 9.sep. Deretter overtok lisensjakta forsøk på felling. Beitelaget ønsket ikke å iverksette tidligsanking. Omsøkt tap i Øystre Slidre er på 39 søyer og 328 lam. Normaltapet i områdene uten rovdyr ligger på 1,5% Omsøkt i Nord-Fron 30 søyer og 183 lam. I Gausdal 19 søyer og 99 lam. Mangelen på vilje til å ta ut denne jerven i beiteprioritert område er et godt eksempel på hvilke konsekvenser både dyrevelferdsmessig, menneskelig og økonomisk, slik unnfallenhet 23

24 medfører. Tispa har ynglet og lært opp avkommet i sauefangst. Reviret er tydelig utvidet lenger vest. Det ser vi ut fra store tap i nytt område (Mellane) Totalt omsøkt tap til jerv i Oppland var i lam og 2650 lam. Både Lesja, Sør-Fron og Ringebu hadde store tap til jerv. Lisensjakt Etter den mislykkede dokumentasjonen av jerv i 2011, måtte nemda innstille på lisenskvote til DN. Innstillingen var på 6 jerver som ble innvilget. En mnd. før lisensperiodens utgang februar 13, er det felt en jerv (Øyer) Nemda fastsatte lisenskvoten til en bjørn og en ulv. Ingen er felt. Annette Jørstad deltok på møte med nemda ang. utvidelse av jervesonen i Lom og på møte med rovviltnemda 12. okt. I tillegg møtte Terje Holen. Årlige dialogmøter. 24

25 25

26 Rullering av Forvaltningsplan for rovvilt i region 3, Oppland. 16. juni kom det nye rovviltforliket i Stortinget. Forvaltningsplan i Oppland er derfor bygd på dette i tillegg til St.meld. nr. 15 fra Den nye forvaltningsplan ble vedtatt i rovviltnemda i mars. OBS i samarbeid med OBL og ONGS sendte brev til rovviltnemda 13.mars hvor de tok opp jervesona hvor en del av Nord-Fron og Sør-Fron er med og dermed deler 3 beitelag i to. At grensa derfor blir satt mellom Nord-Fron og Sel. Om DNA-testing som ikke skjer før etter 1. juni hvis dyret skal til preparant. Ber derfor om endring av rutinene slik at prøver skal være klare før neste beitesesong. Spesielt viktige prøver for næring og forvaltning sendes individuelt for raskt resultat. At Oppland inkluderes i område for uttak av bjørn på vårsnø. At faglagene mottar oversikt over sporingsresultater ved gaupesporing. OBS har ikke mottatt svar på skrivet, noe som sjelden skjer ved henvendelser nemda. Utvidelse av jervesona og gaupesona. HØRINGER Endringer i rovviltforskriften. OBS sin høringsuttalelse: Styret i Oppland Bonde og småbrukarlag behandla saken på styremøtet 22. februar 2012 og ga følgende uttalelse: Bestandsmålet for bjørn. Stortinget har redusert bestandsmålet for bjørn fra 15 til 13 ynglinger årlig. Skader på sau og tamrein forvoldt av bjørn er sterkt varierende mellom rovdyrregionene som i følge Stortingsforliket skal ha bjørn. I tillegg blir det sagt at bjørn ikke er regnet for å være noen vesentlig skadevolder på tamrein. Hoveddelen av bjørneskadene skjer på sau. I rovviltforskriften tabell 2, vises en oversikt over dokumenterte bjørneskader på sau/tamrein i de forskjellige rovdyrregioner, og både innafor og utafor prioriterte yngleområder. Tabellen viser at region 7 og 8 har mindre skader i forhold til region 5 og 6. I tillegg er antall sau på beite i region 8 mindre enn i de andre regionene. Vi mener antall dokumenterte skader forvoldt av bjørn, må være sterkt retningsgivende for hvilke regioner som skal få redusert bestandsmål. I tillegg må det legges vekt på samla rovdyrpress fra de andre tre store rovdyra, og at de regionene med størst antall registrerte bjørneskader også har svært høge skader av jerv, ulv og gaupe. Tabell 2 viser at dokumenterte bjørneskader er 8-10 ganger større i region 5 og 6, i forhold til region 7 og 8. Dersom hensikten med å redusere bestandsmålet er å redusere skader på beitedyr både i inn og utmark, vil effekten etter vår mening være størst ved å redusere bestandsmålet der skadeomfanget er størst. Konklusjon: Ut i fra et samla rovdyrtrykk ( betydelige skader forvoldt av ulv) og at det hele tida må påregnes jevnlig innvandring av bjørn fra naboland, går vi inn for at ynglemålet for bjørn i region 5 reduseres fra 3 til 2. Region 5 grenser direkte til to andre rovdyrregioner, som ikke skal ha bestandsmål for bjørn. Høgt bestandsmål i region 5 vil lett føre til eksport av bjørn inn i de naboregionene. En reduksjon av bestandsmålet i region 5 vil også redusere være viktig for å redusere utvandring vestover til andre regioner. Vi kan ikke se at de samme grunnene for 26

27 å redusere utbredelse av bjørnestammen er til stede i regioner, som grenser til havet, og ikke til andre regioner uten ynglemål. Region 6 er en region som over lang tid har hatt store bjørneskader på beitedyr. Skadene har etter det vi kjenner til, ført til nedleggelse av sauebruk, og bruken av utmarksbeitet er gått tilbake som en konsekvens av dette. I tillegg har deler av regionen store tap av sau på grunn av jerv. Her også vil det lettere kunne utvandre og etablere seg bjørn i de regionene som ikke skal ha bestandsmål for bjørn. Region 6 grenser direkte til region 1, og der skal det ikke være bestandsmål for freda rovdyr. I tillegg til stort press av andre rovdyr (jerv og gaupe) er region 6 et område med stort antall beitedyr. Styret i OBS går derfor inn for at bestandsmålet for bjørn reduseres med en yngling i region 5, og en yngling i region 6. Myndighet til å fatte vedtak om felling. Dersom det er slik at rovdyrnemnda kan fatte vedtak om kvote for felling når bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonale målet, praktiseres dette forskjellig i de enkelte regioner. Praksis fra DN har vært at bestandsmålet for den enkelte art, vurdert etter en gjennomsnittelig registrering over 3 år, må oppfylles innafor hver enkelt region. Dersom bestandsmålet for bjørn kan forvaltes etter det nasjonale målet ser vi dette som en fordel. Vi vil imidlertid påpeke at det da er viktig at arbeidet med registrering av bestanden rundt om i de regioner som skal ha bestandsmål, blir utført på en slik måte at det gir et truverdig grunnlag for forvaltning av bjørnestammen. Konklusjon: Styret i OBS går inn for at rovdyrnemndene skal ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling av bjørn når bestandsmålet har nådd 10 ynglinger totalt, alle regioner sett under et. Annonse Trykkeriet 27

28 28

29 Høring om forskrift om tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak Innsendt hørinssvar den OBS la vekt på å imøtegå forslaget om at utvida tilsynsaktiviteter ikke skal være tilskuddberettiget uten at andre tiltak iverksettes. Dette fordi menneskelig aktivitet hindrer skader fordi skadevolder ofte trekker ut av området. I tillegg forslag om at midlertidig flytting av flokker skal være et godt forebyggende tiltak. Et slikt tiltak vil ikke være praktisk gjennomførbart for dyr som går i utmark og er vant til sine beiteområder. Forslaget om nattkve er heller ikke praktisk mulig slik beite praktiseres i utmark. Nok en gang påpekte OBS sitt prinsipielle syn når det gjelder årlig planlagt nedsakning og slipp. I tillegg mener OBS at tiltak som forringer beiteretten må erstattes eller at beiteområdet leies så lenge området ikke kan brukes grunnet freda rovvilt. OBS er positive til tilskudd som fremmer kunnskapsutveksling og samarbeid og mener dette har stort forbedringspotensiale. Høring om forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder. Innsendt høringssvar den OBS påpeker i innledningen prinsippet om at jordbruksforhandlingsmidler ikke skal brukes i rovviltsammenheng. Dette på bakgrunn av innledningsbrevet til høringen hvor adgangen til tilskudd til elektronisk overvåkingsutstyr. OBS mener også at fellestiltak vil være som i hovedregel skal tildeles midler. Eventuelle enkeltmannssøknader kan innvilges ved å åpne for dispensasjoner. I vilkårsparagrafen må også hevdvundene beiteretter inngå som tilskuddsberettiget. At det gis investeringsstøtte til tiltak rundt elektronisk overvåking. Foreslår også å øke tilkuddssatsen til mer enn 50% ut over materiellkostnadene ved investeringer i annet enn elektronisk utstyr (70%) Forskriften er i skrivende stund til behandling i departementet og Fylkesmann i Oppland har av den grunn utsatt søknadsfristen til 1. mars 13. Redigeres endre e-post: jonnylie@bbnett.no 29

30 PROSJEKTER Prosjekt effektivisering av skadefelling på freda rovvilt. (ESR) Opprettet i 2010 i samarbeid med Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Oppland Sau og Geit, landbrukskontorene i Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sør- Aurdal, skadefellingslaga og Fylkesmann i Oppland. Støttet via FKT-midlene. Navn: Effektivisering av skadefelling på bjørn. Annette Jørstad, OBS, overtok prosjektlederstillingen i mars Da hadde prosjektet vært nede en stund grunnet mangel på prosjektleder. Det ble søkt om videreføring og utvidelse av prosjektet til hele fylket med involvering av begge faglag. Omdefinering fra bjørn til freda rovvilt. I mai ble det gjennomført seminar med skadefellingslagene og kommunalt rovviltansvarlige i hele fylket på Frya leir. Dag 2 var det testing av hunder på permobjørn (radiostyrt bjørn) med overveldende deltakelse. Det ble også gjennomført sporingstest på duftspor av bjørn. Også stor interesse som medførte deltakergrense. I tillegg ble det samme dag gjennomført skytetrening for skadefellingsjegere. Det ble satt opp og utsendt beredskapsliste over hundeekvipasjer som kunne bistå ved fellingsforsøk på bjørn beitesesongen 12. I juni ble det inngått samarbeid med Fylkesmann i Hedmark for inngåelse av treningsavtale med SWDI (Swedish Working Dog Institute) i Sverige for opptrening av utplukkede sporingsekvipasjer. Hedmark avholdt infomøte og uttak av ekvipasjer ble foretatt på Elverum senere samme mnd. Begge fylkene tilbød 4 ekvipasjer hver trening gjennom SWDI. 3 er pr. d.d i trening fra Oppland og 2 fra Hedmark. Ekvipasjene har hatt 2 samlinger i regi SWDI, en i Grimsö og en i Løten. I tillegg en dagsamling på Evenstad hvor SNO ledet treningen. Sporingsekvipasjene vil bli testet i april 13. Jegere som deltok på bjørnejakt i Sverige ble tilbudt økonomisk støtte. Gjaldt de ekvipasjene som er godkjent på spor og permobjørn i 2011 og søkte og 3 fikk støtte. Terje Dalbak deltok på sportrening i Sverige i regi SNO, på radiomerket bjørn. Prosjektgruppa består i tillegg av prosjektleder: Harald Klæbo, Fylkesmann, Sigbjørn Strand, landbrukskontoret i Lhmr.regionen, Hans Mathias Ulberg, landbrukskontoret i Midt- Gudbrandsdalen, Geir Johan Groven, landbrukskontoret i Nord-Fron, Trygve Langedrag. Landbrukskontoret i Sør-Aurdal, Svein Dalseghagen, skadefellingslage og Pål Kjorstad fra Oppland Sau og Geit. 30

31 Bilder fra treningssamlinger for sporhundekvipasjene Prosjektledere må også gjøre nytte for seg. Annette Jørstad agerer bjørn Tobias Gustavson til høgre og Jens Karlson til venstre. Begge instruktører fra SWDI Terje Dalbak og Arac sporer bjørneluft på asfalt. 31

32 32

33 RULL (Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket) Fylkeskommunen fikk gjennom forvaltningsreformen 2010, oppdrag knyttet til rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket var siste prosjektår under betegnelsen RULL. Næring og faglag har vært aktivt inne i prosjektarbeidet. Partnerskapet har bestått av Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Oppland Bondelag, Fylkesmann i Oppland, Oppland fylkeskommune, Oppland Bygdeungdomslag, Mjøsen Skog og Skogbrukets Kursinstitutt. Annette Jørstad har sittet i prosjektstyret og i arbeidsgruppa for satsningsområde D på vegne av OBS. RULL har jobbet med 5 satsningsområder: A: Rekruttering og likestilling B: Høgere utdanning og forskning C: Agronomutdanning for voksne D: Informasjon, profilering og omdømme E: Ny kursmodell for landbruket. Telemarksforskning har evaluert RULL og hovedfunnene i rapporten viser at RULL i stor grad er gjennomført i hht. plan. 2012: Det var på ny stor interesse for voksenagronomen med 63 søkere hvorav 25 plasser. Valle har gjennomført et pedagogisk utviklingsarbeid. Arbeidet er oppsummert og levert fylkesopplæringssjefen. Det er også forberedt en forstudie som første fase i utbygging av skolen. Nord-Gudbrandsdal vgs. utviklet et nytt tre-årig opplæringstilbud fra skoleåret 2012/2013. Tilbudet fikk ingen søkere og er foreslått nedlagt. Gausdal vgs opprettet et nytt vg2, anleggsgartner og idrettsanlegg. Ola Eid ved Valle leder også et faglig og pedagogisk utviklingsarbeid for naturbruk. I den sammenheng er det opprettet et lærings- og utviklingsteam (LUT) Målet er å knytte tettere samarbeid mellom næring og skole. Gjennomført storfeskole høsten 12 i samarbeid med Geno. Gjennomført elevundersøkelse blant 9. og 10. klassinger. Studieturer for rådgivere i ungdomsskolen, rekrutteringskampanje med unge bloggere, nettside, rollups, postkort til alle 10-klassinger, reklamefilm, flotte bildemateriell rettet mot unge og kvinner og bakomfilmer. Kvinneseminar i regi faglagene med god støtte til profileringsmateriell fra fylkeskommunen. Bevilgede midler til faglagene for oppfølging kvinner i landbruket, utover prosjektperioden. Kartlegging av ulike kurstilbud, lavterskel. Sluttsamling høsten Styringsgruppa vil avholde siste møte 18. jan. 13 med gjennomgang av sluttrapport. 33

34 Beitebruksprosjektet i Oppland. Terje Holen: Dette prosjektet har nå pågått i en tre års periode, fra 1.september 2009, og fram til 31.desember Prosjektet er avsluttet og vil etter min mening ha lagt grunnlaget for en del varige praktiske tiltak i beitebruken i Oppland. Prosjektet har vært styrt av egen prosjektleder i 100% stilling direkte underlagt FMLA, og ei styringsgruppe sammensatt av Oppland sau og geit, Oppland Bondelag og Oppland Bonde og Småbrukarlag. I tillegg representanter fra FMLA og FMMA. Beitebruksprosjektet i Opland har vært en del av det nasjonale beitebruksprosjektet, som også ble starta i Det har vært prosjekter i flere fylker, og hvert fylke har valgt sine egne mål og arbeidsmetoder, ut ifra de utfordringene beitenæringa har hatt i sine utmarksområder. Det har i prosjektperioden vært to prosjektledere. Marthe Lang-Ree fra starten og fram til 1. desember 2011, og Marie Skavenes fra 1. februar 2012 og fram til prosjektets slutt 31. desember Det har igjennom prosjektperioden vært ulik fokus på forskjellige arbeidsoppgaver, og vi tar med en del klipp direkte fra sluttrapporten. Elektronisk overvåkning Prosjektet har sett på bruken av merkeavlesere og radiobjeller på utmarksbeite. Disse registrerer individnummeret på dyrene, som er innom saltsteinen i avleseren, gjennom elektroniske øremerker. På denne måten får man loggført avlesningstidspunkt for både søyer og lam, noe som gir en oversikt over flokkene i området. Erfaringene fra dette verktøyet viser at man får en mer effektiv sanking og kan bruke mer tid på andre driftsfaktorer i beitebruken, som administrasjon og vedlikehold. Planverk for beitelag Gjennom hele prosjektperioden har det vært fokus på planprosesser, der prosjektet har bistått beitelag og kommuner i dette arbeidet. Tre ulike planer har vært tema; tiltaksplan, beredskapsplan og beitebruksplan. En tiltaksplan er et planverktøy for beitelag med opplysninger om antall dyr, planlagte tiltak i beiteområdet og kartvedlegg. En beredskapsplan er en plan over rutiner og varsling ved akutte og uforutsette hendelser i løpet av beitesesongen, og planen bør utarbeides i samarbeid mellom beitelag og kommune. En beitebruksplan utarbeides av kommunen, vedtas av politikerne og skal være et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk. Erfaringene fra dette arbeidet er at planer er med på å synliggjøre verdien av beitenæringa, men utfordringene ligger i å få til aktiv bruk av planene, både i beitelag og i den kommunale driften. Organisering av beitelag Prosjektet har innhentet erfaringer fra flere beitelag angående organisering og struktur. Med en utvikling i beitenæringa som gir færre brukere og større besetninger, er rasjonell drift nødvendig. Krav til dokumentasjon og tilsyn øker, samtidig som driftsfaktorer som vedlikehold krever mye tid. Beitelag som er godt organiserte viser seg å ha gode rutiner for tilsyn og vedlikehold, samt satsing på fellestiltak i beiteområdet. Det er lettere å rekruttere medlemmer til styreverv og motivasjonen og samholdet blir større når driften av beitelaget gir gode resultater. Gjerding veiledning i gjerdeprosesser Det er en tendens at gjerder mot utmark mange steder er av dårlig kvalitet eller er manglende. Noe av årsaken til dette er at det blir færre beitebrukere, og landbrukseiendommer som ikke lenger har dyr vedlikeholder ikke sine gjerdestrekninger. I prosjektperioden har Beitebruksprosjektet vært en aktiv pådriver for flere gjerdeprosesser. Bakgrunnen for dette er at uenighet om oppsett av gjerde i beiteområder gir konfliktsituasjoner som går i stå. At prosjektet som en utenforstående kommer inn i et 34

35 gjerdeprosjekt har vist seg å være nyttig, og hovedoppgavene til prosjektet har vært å avholde informasjonsmøter, gi veiledning i valg av trasè og gjerdetype, samt utføre kostnadsberegning. Beiteresurskartlegging Dette punktet har ikke vært en del av prosjektaktiviteten før i Et areal på vel 2000 km² som ligger 900 moh. mellom Valdres og Gudbrandsdalen ble valgt ut til kartleggingen. Norsk Institutt for Skog og Landskap utførte arbeidet sommeren 2012, basert på satellittdata og et etablert nett av prøveflater med vegetasjonsregistreringer Innformasjon Gjennom hele prosjektperioden har det vært arrangert egne informasjonsmøter, utarbeidet info-materiell og det er deltatt i en rekke møter for å orientere om prosjektet og de tiltak prosjektet arbeider med. Antall dyr på utmarksbeite Oppland er det største utmarksfylket i Norge når det gjelder antall dyr på utmarksbeite (bortsett fra tamrein nord i landet). Tallene for beitesesongen 2011 viser at 79 % av antall sluppet dyr er sau, mens storfe kommer på annenplass hva gjelder antall dyr (13 %): søyer og lam storfe tamrein geiter hester Styringsgruppas vurderinger Erfaringer Prosjektet har avdekket et behov i beitenæringen for en faginstans som kan formidle kunnskap, veilede i planprosesser, bidra til løsning i konfliktsituasjoner og ikke minst utveksle nyttige erfaringer. Videre viser erfaringene også viktigheten av dialog og samhandling mellom beitelag og andre utmarksnæringer som skogsdrift, turisme, jakt, fiske og allmenheten. At prosjektet har arbeidet på fylkesnivå har vist seg å være en stor fordel ettersom materialgrunnlaget blir stort og variert, og informasjonsarbeidet når ut til mange. Måloppnåelse Som beskrevet i kapittel 3 (side 6), er målene for prosjektet langsiktige og effektene av disse må måles i et flerårig perspektiv. Rådende landbrukspolitikk og de årvisse jordbruksforhandlingene påvirker også beitebruken i stor grad, i tillegg til rovviltsituasjonen. Men styringsgruppa har gjort en vurdering av de fire delmålene etter prosjektperioden med kommentarer til hvert av disse. Driftsvilkår som bidrar til bedre livskvalitet og positiv utvikling for beitebrukerne..økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi basert på bruk av ekstensiv beitemark. Mindre rovdyrskader og økt dyrevelferd ved beitebruk i utmark. Større effekt av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder og kulturlandskap. Veien videre Styringsgruppa mener det bør være en faginstans på fylkesnivå som arbeider fast ut mot beitenæringa med informasjonsarbeid, erfaringsutveksling, veiledning i gjerdesaker og være pådriver i planprosesser. Interessen for prosjektet har vært stor, både fra beitelag og kommuner, og antall henvendelser om veiledning har økt fra år til år i prosjektperioden. Som tidligere nevnt har ikke prosjektet hatt kapasitet til å bistå alle disse, og dette viser at behovet for og ønsket om bistand er stort. 35

36 Styringsgruppa har erfart at Oppland har en aktiv og dyktig beitenæring som er i stadig fornying, samtidig som tradisjoner holdes i hevd. Men utfordringene er tydelige med tanke på at antall beitebrukere har blitt færre og besetningene større. Manglende gjerdehold, krevende økonomi, rovvilt og større krav til dokumentasjon er også tunge faktorer i dette. Skal fylket fortsatt ha levende bruk av utmarksbeite må beitenæringa ha mulighet til bistand i form av veiledning og tilskudd. Tilskuddsordninger som OBB og RMP er helt nødvendige dersom beitenæringa skal være robust og bærekraftig. Med dette menes satsing på framtidsretta fellestiltak i beiteområdet, som sperregjerder og sankekveer, som kan rasjonalisere og heve kvaliteten på beitebruken. Oppland har en særordning i sitt RMP med tilskudd til vedlikehold av sperregjerder, noe som gir oppsett av slike gjerder et langsiktig perspektiv. Styringsgruppa ser behovet for en revidering av Grannegjerdelova og Beitelova for bedre tilpasning til dagens og framtidas landbruk. Utvalg og samarbeidstiltak Samarbeidsrådet Hedmark og Oppland Medlemsorganisasjoner i Samarbeidsrådet for landbruket i Hedmark og Oppland 2012: Felleskjøpet Agri, Nortura Region Øst, Tine Meieriet Øst, Mjøsen Skog, Hoff Norske Potetindustrier, Landkreditt Bank, Hedmark Bondelag, Oppland Bondelag, Hedmark Bygdeungdomslag, Oppland Bygdeungdomslag, Hedmark Bonde- og småbrukarlag Oppland Bonde- og småbrukarlag, Hedmark Bygdekvinnelag, Oppland Bygdekvinnelag Styringsgruppa har bestått av: Marit Oline Lindstad, Mjøsen, leder Marianne Gjøsti, Bygdeungdomslagene, nestleder Ellen Anne Bergseng, Tine Øst Jan A. Selbek, Felleskjøpet Agri Terje Amundsen/Hanne Guåker, Nortura Ivar Skramstad, Landkreditt Einar Myki, Bondelagene Annette Jørstad, Bonde- og Småbrukarlagene Sekretær har vært Astrid Simengård i Oppland Bondelag. Det har vært avholdt 5 styringsgruppemøter i løpet av året. Av tiltak kan nevnes: Bønder til Torgs ble arrangert på Hamar 22. sep. Høstmøte med omvisning på Hoff. Rådsmøte på Honne 6. november. Gitt støtte til lokale Bønder til torgs arrangement etter søknad. Støtte til Unge nye bønder-kurs i regi Bondelaget og prosjektet Ung i Valdres. Behandlet søknader til BSL-kapitalen, i alt 23 søknader. Landbrukets HMS-tjeneste (helse, miljø og sikkerhet) Oppland fylkesgruppe har vært ledet av Kristian Ekre, OBS og Annette Jørstad har sittet i gruppa på vegne av administrasjonen i OBS. Øvrige i gruppa er: Tale Willerud og Tommy Bjørke BL, Svein Løken, leder regiongr. Gudbrandsdal, Jens Chr. Lied, Gunnar Vestad og Per J. Obrestad LHML. 36

37 Fylkesgruppa har gjennomført nesten alle HMS-besøkene i nedslagsfeltet, men har noen som må vente til Pr var det gjennomført 11 HMS-kurs med 182 deltakere. Ett IPTkurs med 17. deltakere. 48 nye medlemmer. En sikkerhetsdag på Gausdal vgs. Det ble gjennomgått strategi og planer for gjennomføring av den sentrale HMS-kampanjen. Det er avholdt et planleggingsmøte med samvirkebedriftene og faglagene. Det har skjedd lite på denne fronten gjennom året, men det vil bli tatt tak i ytterligere fra OBS har derimot gjennomført en samling i regi Fåberg BS og vervet nye medlemmer. Ringebu-Fåvang det samme. Dette er i tråd med avtalen om HMS-kurs og medlemsverving OBS inngikk med LHMS for høst 2012 og vår Kursene ble lagt opp med en fagdag i henhold til den sentrale HMS-kampanjen. Landbruksforum Dette er et forum der representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling, Oppland fylkeskommune, (administrasjon og politikere), Innovasjon Norge og landbruksorganisasjonene i Oppland deltar. Fra Oppland Bonde og Småbrukarlag møter leder og fylkessekretær. Landbruksforum har en del overordna landbrukspolitiske saker på dagsorden, samtidig som det er mye interessant informasjon om landbruket både regionalt og nasjonalt. Landbruksforums hovedrolle er å være til nytte for administrasjon og politikere, men har ikke vedtaksmyndighet i saker. Siste året har den største saken vært arbeidet med Regionalt Bygdeutviklingsprogram. Vi lever i en verden der alle navn på programmer og prosjekter ofte forkortes. For at dere som leser dette skal få et innblikk i hva de forskjellige forkortelser betyr, tar vi med de tre delprogrammene som danner grunnlaget for Regionalt Bygdeutviklingsprogram. Regionalt næringsprogram, RNP Regionalt miljøprogram, RMP Regionalt skog og klimaprogram, RSK Fra OBS`s side har det vært arbeidet mye med RNP og RMP. Vi har lagt særlig vekt på at næringsutviklinga i bygdene skal baseres på de naturgitte resursene som er lokalt tilstede, og mindre på import. Dette gjelder da først og fremst mulighetene for økt matproduksjon over hele fylket, slik stortingsmelding nr 9 også legger opp til. Dette vil framgå andre steder i årsmeldinga. Landbruksforum er et viktig forum, der næringa kommer i direkte dialog med både Statens forlengede arm, Fylkesmannen, og administrasjon og politikerne i fylkeskommunen. Inn på tunet Torgeir Onsrud, Fylkesmann i Oppland: Inn på tunet prosjektet med Christel Røsten som prosjektleder ble avsluttet februar Fride Gunn Rudi deltok i prosjektstyre på vegne av OBS. Vi har gått ut fra at det er ca 80 garder med Inn på tunet aktivitet i fylket. Adresser til disse er sendt Matmerk som organiserer kvalitetssikringen og den nye godkjenningsordningen Pr november var det 42 som hadde signalisert at de ønsket å være med i godkjenningsordningen, mens 9 til da hadde hatt revisjon. Dette arbeidet pågår fortløpende og vi regner med at atskillig flere blir med i ordningen etter hvert. Nettverksorganisasjonen for Inn på tunet gårder i Oppland startet sitt arbeid dette året (etabl. nov 2011) med bl.a. med medlemsverving og en større samling nov på Lillehammer (På det tidspunktet hadde den 16 medlemmer) Det ble bevilget kr fra bygdeutviklingsmidlene til etablering og utvikling av denne nettverksorganisasjonen over en 3-årsperiode Kommunene Lom og Skjåk fikk tildelt midler fra ordningen Inn på tunet Løftet (Fra før har kommunene på Hadeland og i Midt-Gudbrandsdal fått slike midler) 37

38 Fylkesmannen har bidratt med innspill til nasjonal strategi for Inn på tunet (denne ble presentert av LMD og KRD i febr. 2012) For tiden arbeides det med en handlingsplan til denne strategien, noe vi hos Fylkesmannen også får gi vårt bidrag til Ellers er det å påpeke at siden nettverksorganisasjonen av tilbydere i Oppland nå er i gang med sitt arbeid, er det blitt en slags arbeidsdeling mellom den og oss. Nettverksorganisasjonen tar de oppgavene som er mest direkte relatert til tilbydere (med veiledning til nye som ønsker oppstart etc.), mens vi hos Fylkesmannen tar kontakten mot sentrale myndigheter inkludert Matmerk på temaet. Viss du vil ha mer informasjon fra organisasjonen Inn på tunet i Oppland kan du kontakte leder Anne Helene Toft (ahtoft@online.no) DIVERSE HENVENDELSER/TILTAK oversikt Til NBS av ang. økte veterenærutgifter på grunn av krav om rapportering av legemiddelbruk. Til NBS av ang virksomhetsområder for bruken av midler avsatt over jordbruksavtalen. En oppfordring rundt flere prinsipielle spørsmål ved virkemiddelbruken i forarbeidet til det Regionale bygdeutviklingsprogrammet. Brev til beitebruksprosjektet i Oppland av ang. forespørsel om kartlegging av omfanget med storfe og gjerdeproblematikk. Svar til Skjåk AP ang. spørsmål rundt OBS sitt syn i forslaget fra KS om å avvikle den sentrale ordningen for klinisk veterinærvakt fra OBS vurderte at ordningen fortsatt burde være underlagt sentral styring. OBS-nytt og nyttig ble lansert i november. Dette er et informasjonsskriv fra OBS som sendes elektronisk til de av medlemmene som er registrert med e-post adresse. Planlagt utgitt 6 ganger pr. år som et minimum. Det ble utgitt både i nov. og des. 12. Da NBS fyller 100 år i 2013, har OBS lagt opp en jubileumsstrategi for markering i fylket. Bureisningsmarkeringer som ble presentert på landsmøte 12. I tillegg oppdeling av slakt som ledd i det sentrale lokalmatprosjektet. Kvinner i landbruket som et ledd i samarbeid med RULL og videreføring i samarbeid med BL i OBS har bistått medlemmene og øvrige ang. høringssvar på endring av gjerderegler i Nord-Fron kommune. OBS har engasjert seg i sak ang. arkeologiske utgravninger og egenandel ved slike undersøkelser ved nydyrking. TILRETTELEGGINGSMIDLER Regionalt Bygdeutviklingsprogram I Meld. St. 9 ( ) ble det lagt til grunn at det regionale handlingsrommet skal styrkes på landbruks- og matområdet. Det skulle opprettes regionale bygdeutviklingsprogram Ansvaret for det strategiske arbeidet ble lagt til Fylkesmann, men i nært samarbeid med det regionale partnerskapet hvor Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene som viktige 38

39 aktører. Programmet skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet. Det skal bestå av tre hovedelementer: Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Både RMP og RSK har eksistert som egne programmer, men nytt er det RNP. RNP skal bestå av dagens fylkesvise BU-midler (Bygdeutviklingsmidlene) med styrking gjennom midler fra nasjonale program. Dvs. at nye bedriftsrettede midler legges inn i programmet: Midler til mat, reiseliv og innlandsfisk. Midler fra Bioenergiprogrammet legges inn men øremerkes bioenergitiltak. De regionale BU-midlene (Valdres og Nord- Gudbrandsdal forsetter, men skal tilpasse seg strategiene i det fylkesvise RNP. Se eget avsnitt om arbeidet med RNP. RMP videreføres som tidligere med et forsterket klimamål. Se eget avsnitt om arbeidet med rullering av RMP. RSK videreføres uten endringer i retningslinjene for tildeling men skal bestå av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Alle tre programmene har hatt egne arbeidsgrupper hvor OBS har deltatt aktivt i rulleringen av RMP og utarbeidelse av RNP. Landbruksforum har sydd programmene sammen og behandlet dette inn i det Regionale bygdeutviklingsprogrammet. Programmet er gjeldende fra I forkant av arbeidet ble det på bestilling fra FM i Oppland levert en rapport fra NILF (Landbruksøkonomisk forskning og Østlandsforskning) ØF og Trøndelag FoU, som kartla samlet sysselsetting og verdiskaping i landbruk og landbruksbasertvirksomhet i Oppland. Denne rapporten var et godt og viktig bidrag i arbeidet. Regionalt miljøprogram 2012 er fjerde og siste året i denne andre rulleringsperioden. Regionalt miljøprogram vart starta opp i Miljøprogrammet skal vise utfordringar, mål og virkemidlar for miljøtiltak i jordbruket ut i frå dei regionale forutsetningane i Oppland. Eit sentralt element har vore utforminga av dei regionale miljøtilskota som i 2012 utgjorde 54,2 millionar kroner. I 2012 vart det sett i gang ein tredje rulleringsprosess for perioden Det vart lagt til grunn at ein også for regionalt miljøprogram, skal søkje elektronisk på line med produksjonstilskot i jordbruket. Statens landbruksforvaltning har, i samråd med faglaga, Miljødepartementet og Landbruksog matdepartementet, sett opp ein meny som skal nyttast i søknadssamanheng. Oppland Bonde- og småbrukarlag har ønskt stabilitet og forutsigbare løysingar. Difor var det viktig å få vidareført alle dei gode ordningane i programmet som laget har arbeidd for, med vekt på tilrettelegging for grovfôr- og beitebruk som grunnleggande viktig for å fylle målsettingane i miljøprogrammet. For Oppland har det difor vore viktig å få med vidare gode ordningar for setring, utmarksbeiting, fôrdyrking i fjellet, drift av bratte arealer og sperregjerder. Det har vi langt på veg lykkast med. Unnataket er sperregjerder. I den samanheng er det viktig å nemne at det har vore lagt ned stor innsats for å vidareføre eit tilskot pr. m gjerde, men så langt er resultatet magert. I staden skal det innførast ei tilskot pr dyr. Grunngjevinga er vanskar med kontroll. Den grunngjevinga har vore avvist, både av faglag og dei kommunale 39

40 representantane i utvalet. Siste ord er likevel ikkje sagt, men utfallet er usikkert. Det står på viljen til å endre søknadsmenyen. Kristian Ekre Regionalt næringsprogram Arbeidet kom sent i gang grunnet mangel på sentrale styringsdokumenter. FM valgte likevel å sette i gang arbeidet for å rekke å bli ferdig til Det ble i Landbruksforum satt ned en arbeidsgruppe for programmet bestående av Oppland Fylkeskommune, Innovasjon Norge- Oppland, Regionrådene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres natur- og kulturpark, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag og Mjøsen/Viken skog. Styringsgruppa for programmet var Landbruksforum. I tillegg til representasjonen i arbeidsgruppa, har Landbruksforum 3 kommunale representanter og fra landbruksforskningen (Bioforsk Øst) Annette Jørstad har vært OBS sin representant i arbeidsgruppa, mens Terje Holen og Annette Jørstad sitter i Landbruksforum. Dette ble et intenst og viktig arbeid. Det viste seg fort at OBS fikk en stor oppgave med å forsvare en del synspunkter som ikke ble delt uten videre av de øvrige deltakerne i arbeidsgruppa og Landbruksforum. Særlig gjaldt dette forslaget om å beholde og gi mulighet for kraftfòrkrevende produksjoner som et av målene for å øke volumet i matproduksjonen mer enn befolkningsveksten på 20% innen Det ble brukt mye argumentasjon for å fjerne dette da OBS er av den oppfatning at de kraftfòrkrevende produksjonene ikke trenger ekstra økonomisk stimuli via regionale midler. Disse produksjonene utvikler seg raskest av alle og fungerer derfor etter markedet. Det er derimot viktigere å stimulere de produksjonene som er naturgitt i Oppland. Det bør heller ikke bli slik at kylling og svineproduksjon utkonkurrerer annen drift i områder med mye gras og beite. Det ble også foreslått som prioritert tiltak gjennom BU-midlene, å bruke bedriftsrettede midler til byggearbeider for kraftfòrkrevende produksjoner innen konsesjonsgrensene og tilpasset markedets behov. Dette fikk vi heller ikke medhold i å fjerne. Vi lyktes heller ikke med å få igjennom en formulering om å stoppe omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Her ble formuleringen ha en svært restriktiv holdning til.. Selv om vi ikke lyktes med å fjerne disse viktige formuleringene, var det flere andre målområder som ble innarbeidet slik vi foreslo eller omarbeidet ut fra forslag fra oss. Her kan nevnes: Forutseningene for hovedmålene: Rammebetingelser som gir grunnlag for økt inntekt. Satsingsområdet matproduksjon: Omformulering fra støtte til aktive bønder til støtte produksjoner (grovforbaserte) tilpassa ressursgrunnlag og driftsomfang. Forslag om innarbeidelse av seterdrift fra OBS, ble omgjort til fjellandbruket, som vi sa oss godt fornøyd med. Støtte til gras og utmarksbeite. Fjernet begrep som omfattet satsinger innen ulike produksjoner geografisk, til å gjelde prioriterte produksjoner uavhengig av geografisk tilhørighet. Nydyrking Satsingsområde bygdenæringer Eendret fra støtte til aktive produsenter til styrke og støtte bygdenæringer, produksjonsmiljøer og nettverk, og fjerne flaskehalser. Endret fra utnytte potensialet som ligger i hyttebygginga til utnytte potensialet som ligger i utmarksbasert næringsutvikling. 40

41 Prioriterte tiltak og bruk av BU-midlene, fikk vi gjennomslag for fjerning av formuleringen om at arbeidsinnsatsen ved generasjonsskifte må utgjøre mer enn 0,5 årsverk for å motta etablerertilskudd. Dermed åpnes det for etablerertilskudd ved generasjonsskifte uavhengig av årsverk. Vi fikk også gjennomslag for rentestøtte på lån til nydyrking. Formuleringen om arealgrunnlag for oppstartsmidler ved byggearbeider og oppstart produksjoner som nemt i programmet, fikk vi endret til ressursgrunnlaget Mer informasjon om arbeidet og resultatet kan fås på fylkeskontoret. Bygdeutviklingsmidlene. Fylkesmannen i Oppland bevilget i 2012 ca 3,5 millioner kr til 19 ulike utviklingsprosjekter. Hele 1,7 millioner kr ble brukt på 4 større skogrelaterte prosjekter. Disse 4 skogbruksrelaterte prosjektene fikk støtte: Oppfølging av nye skogbruksplaner i Midt-Gudbrandsdal v/ Mjøsen Skog kr Registrering og kartfesting av skogsbilveger i Lillehammer og Gjøvikregionen v/ Fylkesmanenn i Oppland i samarbeid med Mjøsen Skog kr Videreføring av Registrering og kartfesting av skogsbilveger (i hele fylket) kr "Tredriver n" i Oppland v/ Landsbyen Næringshage kr Av flere andre prosjekter som fikk støtte kan spesielt nevnes Prosjekter relatert til tradisjonelt landbruk: «Midtdalsbonden inn i framtida» v/regionrådet for Midt-Gudbrandsdal kr. «Vekst og kunnskapsutvikling i landbruket » v/landbrukskontoret i Lillehammerregionen kr. Prosjekter relatert til tjenesteyting, reiseliv m.m: Etablering og utvikling av nettverksorganisasjon for Inn på tunet kr 4H Matskole og 4H-gårder i Oppland - ca kr Ungt Entreprenørskap kr Hytteundersøkelse i Midt-Gudbrandsdal Fårikålfestivalen (Ringebu) Faglagene er uttalepart på store BU-søknader. Bygdeutviklingsmidlene region Valdres Valdres forvaltet en pott i 2012 på 21,03 mill. Større fokus på bygdenæringer i 2012 samt prosjekter for styrking av de tradisjonelle landbruksmiljøene. Det er brukt dobbelt så mye til tradisjonelt landbruk som til bygdenæringer. 41

42 Bygdeutviklingsmidlene region Nord-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal forvaltet en pott som i 2012 var på 8.93 mill, og storparten av dette gikk til investeringer innen tradisjonelt landbruk. PRESSESKRIV OG LESERINNLEGG 30.01: Krise eller moglegheiter? v/fride Gunn Rudi 22.03: Vi er i hundre v/fride Gunn Rudi 12.04: Tollvern av jordbruksprodukter v/terje Holen 29.04: Landbruksmeldinga og jordbruksforhandlingene v/terje Holen 12.06: Stø kurs er ikke et alternativ v/therese Rudi i samarbeid m/oppl. senterungdom, Oppl. Natur og Ungdom og framtidsbonde Asmund Sylte : Javel, herr Statsråd v/terje Holen : Nedgang i rovdyrskader på beitedyr v/terje Holen : Ønsker vi å se virkeligheten? v/terje Holen : Det regionale landbrukets framtid v/annette Jørstad I tillegg har fylkesleder Terje Holen vært intervjuet i GD flere ganger og uttalt seg i flere reportasjer rundt aktuelle saker. Therese Rudi har vært en frontfigur gjennom hele året. Dette startet med hennes initiativ til aksjoner ved jordbruksforhandlingene våren 12 og ble fulgt opp med avisintervju, reportasje i NRK og ved intervju NRK Hedmark og Oppland. NATURBRUK- GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Grunnleggende kompetanse innen landbruk: En innføring i mangfoldet av aktiviteter og produksjoner naturen har å by på samtidig får du muligheten til å fordype deg innenfor ditt eget interesseområde. Etter 1. årer står vegen åpen for videre utdanning innen grønn næring. I Gausdal kan du bli anleggsgartner/idrettsanleggsoperatør. Gausdal Videregående skole, Østre Gausdal 42

43 UTVIKLINGSTREKK FOR LANDBRUKET I OPPLAND 2012 Oppland har i 2012 fått utarbeidet en detaljert studie av verdiskapingen og sysselsettingen i primærnæringene samt ringvirkninger, NILF-rapport Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland I følge denne var total verdiskaping (bruttoproduktet) i jordbruket i 2010 på mill. kr. (Herav utgjorde verdiskapingen i mjølkeproduksjonen 688 mill. kr.) Total sysselsetting ijordbruket samme år ble beregnet til 5037 årsverk. Verdiskapingen i skogbruket var samme år 486 mill.kr. Rapporten kan lastes ned på: eller direktelink: 0om%20Opplandslandbruket% pdf Informasjonen om utviklingstrekkene under er tatt Fylkemannen i Oppland Fakta om landbruket i Oppland 2012 Antall foretak som søkte produksjonstilskudd i Oppland i august 2012 var Dette er en nedgang på 102 foretak, eller 2,0 % siden Det ble søkt tilskudd på i alt dekar i Dette er en nedgang på dekar siden Gjennomsnittsarealet pr foretak er i 2012 på 205 dekar. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall foretak i Oppland siste 10 år: År Antall foretak Nedgang fra foregående år Prosent nedgang , , , , , , , , , ,7 43

44 Samdrifter: Oppland er landets nest største samdriftsfylke med 245 samdrifter i mjølkeproduksjonen i 2011 hvorav 60% har kun 2 deltakere. Samdriftene utgjør 37% av eiendommene. De fleste er lokalisert i Gudbrandsdalen. Mjølkeproduksjon: Antall mjølkekyr i Oppland var i januar Litt over 9100 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon og ca øvrige storfe. Nedgangen i antall mjølkekyr har vært ca siste 10 år, mens det har vært en økning i ammekyr på litt over 4200 kyr. Seterdrift: Nedgangen i seterdrifta har fortsatt, fra 568 enkeltsetre i 2002 til 395 i 2012, noe som tilsvarer 30,5 % nedgang. Nedgangen i mjølkeproduksjon henger sammen med nedgangen i seterdrift. Utmarksbeite: Det ble sluppet storfe, søyer og lam, 5626 geiter og 698 hester på utmarksbeite i Antall storfe har økt med 12,1% siste 10 år. Antall søyer og lam har gått ned med 1% siste 10 år. Oppland har 126 beitelag, hvor 111 lag er rene beitelag for sau. 95% av produsentene i Oppland er medlem av et organisert beitelag. 44