Årsberetning Oslo Havn KF

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF Hst- sak 13. mars 2014 Årsberetning 2013 Oslo Havn KF

2 1 STYRETS BERETNING Overordnede målsetninger, prioriteringer og tiltak Utfordringer og fokusområder fremover Havnestyret har i 2013 hatt følgende sammensetning: Styrets arbeid; avholdte møter/behandlede saker ANSVARSOMRÅDE Ansvarsområde og hovedoppgaver Rammebetingelser for foretaket Tjeneste og brukere Organisasjon/bemanning MÅL OG RESULTATER Formål/hovedmål Hovedtrekk i aktivitetsutviklingen Plantall, produksjons- og produktivitetsindikatorer Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter SAMMENLIGNING AV BUDSJETT OG REGNSKAP Driftsregnskap Investeringsregnskap Årsavslutningsdisposisjoner Balanseregnskap SÆRSKILT RAPPORTERING Tiltak for å bedre service overfor brukerne Saksbehandlingstid Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Likestilling og mangfold Tilstandsrapportering likestilling Likestilling og mangfold Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet Medarbeiderundersøkelse Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær Redusert funksjonsevne Økt avgangsalder og seniortiltak Risikostyring og internkontroll Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Rekruttering av lærlinger HAV Eiendom AS Filipstad UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ OG KLIMARAPPORT Tekstomtale av miljø og klimaarbeidet i Oslo Havn KF OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER Utkvittering av bystyrets merknader og verbalvedtak Merknader fra kommunerevisjon og kontrollutvalget Andre spørsmål fra byrådet/bystyret Terminering av kontrakter på Sjursøya oljehavn Avståelse av grunn Rettssaker Internasjonalt samarbeid Tilskudd fra havnekassa... 25

3 Oslo Havn KF Side: 3 1 STYRETS BERETNING 1.1 Overordnede målsetninger, prioriteringer og tiltak I gjeldende Nasjonal transportplan , St. meld. 16 ( ) er begrepet nasjonal havn erstattet med stamnetthavn. Oslo: Sydhavna, Hjortnesterminalen og Vippetangen er definert som én av 31 stamnetthavner i Norge. Disse stamnetthavnene er knyttet opp mot hovedleden som går fra Svinesund og opp mot grensen til Russland. Veitilknytningene til stamnetthavnene skal være stamveger, og farledsprosjekter inn mot stamnetthavnene vil være prioritert. Ny havne- og farvannslov ble gjort gjeldende fra I lovens 46 er hjemlet at departementet definerer såkalt utpekte havner, her er Oslo en av 7 havner. En statlig overordnet målsetning er dermed at Oslo havn skal være en av Norges hovedhavner. Oslo Havn KF utarbeidet i 2013 «Oslo havneplan 2030», et strategisk dokument som skal være en del av kommuneplan for Oslo og rulleres hvert fjerde år. Grunnpilarene i planen er øking av godsmengder på 50% og økning av antall passasjerer med 40% frem til Dette er for å møte befolkningsveksten i regionen med sjøtransport fremfor veitransport. Oslo kommune har fattet vedtak om at de tunge godshavnfunksjonene skal effektiviseres og lokaliseres til Sydhavna. Vippetangen og Hjortnes skal være terminaler for utlandsfergene, og passasjertrafikk skal lokaliseres til sentrum og vest. I Bjørvika og på Filipstad skal havneaktivitetene erstattes med annen byutvikling, og etter hvert skal det også komme noe annen byutvikling på Vippetangen. Viktige bystyrevedtak: Bystyrets vedtak Fjordbyvedtaket Bystyrets vedtak Salg av Tjuvholmen basert på Utsyn Bystyrets vedtak Reguleringsplan for ny E18 Bjørvika Bystyrets vedtak Reguleringsplan for Akershusstranda Bystyrets vedtak Lokalisering av utenlandsfergene Bystyrets vedtak Reguleringsplan for Bjørvika Bystyrets vedtak Revidert Strategisk plan Oslo havn Bystyrets vedtak Kommuneplan ( ) Bystyrets vedtak Reguleringsplan Tjuvholmen Bystyrets vedtak Reguleringsplan for containerterminal på Sjursøya Bystyrets vedtak Helhetlig opprydding bunnsedimenter Bystyrets vedtak Reguleringsplan for Malmøykalven Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Fjordbyplanen Reguleringsplan for Sydhavna Ny atkomst Sydhavna Reguleringsplan for Alnabruterminalen Bystyrets vedtak Nov Deichmann, studentboliger m.m. Bystyrets vedtak Munch/Deichmann-området i Bjørvika, Detaljreg. Bystyrets vedtak Utbyggingsavtale etablering av studentboliger i Bjørvika Bystyrets vedtak Rådhusbrygge 4 Detaljregulering Fiskehall- Sentrum. Rådhusbrygge 4 omreguleres til samferdselsanlegg 3

4 Oslo Havn KF Side: 4 og teknisk infrastruktur, samt bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Oslo havn KFs prioriteringer og tiltak fremover i hht dette, er beskrevet i budsjett for 2014 og økonomiplan for , og er en oppfølging av disse vedtakene. 1.2 Utfordringer og fokusområder fremover Oslo Havn KF er midt i gjennomføringen av Fjordbyen med utbygging av Sydhavna som effektiv godshavn og utviklingen av Bjørvika, Tjuvholmen og etter hvert Filipstad som byutviklingsområder. Større tiltaksområder: Utbygging av Sjursøya containerterminal fase II Inngå ny kontrakt for terminalen på Sjursøya for de neste år med en effektiv, moderne miljømessig god drift. Drifte havna på en slik måte at vi kan ta imot godset til den økende befolkningen i Oslo og omegn, og øke andelen gods på kjøl fremfor gods på hjul Drifte trange havneområder samtidig som det er mye anleggstrafikk fra mange utbyggingsprosjekter Byutvikle Bjørvika Byutvikle Filipstad Sjøtransporten i Oslofjorden står overfor den største utfordringen på mange år ved innføring av «Svoveldirektivet» Dette vil antagelig bety økte kostnader på 25% på sjøtransport. Dette igjen vil medføre at store lastmengder over natten overføres til vei, dvs. biltransport fra Europa over Svinesund til Norge. Norske myndigheter peker på LNG som løsning. Det er ingen lyspunkter i sikte med hensyn til dette. Den største usikkerheten for Oslo havn KF fremover er fremdriften på planvedtak på Filipstad og Hjortnes. All virksomhet i havna er basert på symmetrisk utvikling mellom havneutvikling og byutvikling. Fokus fremover er havnas kunder. Havnestyret er opptatt av at terminalene skal drives mest mulig effektivt. Dette betyr at alle operatører og aktører i Oslo havn må forvalte arealer, skur og veier, jernbane og kraner på en effektiv måte. Likeledes må døgnet utnyttes bedre og havnevirksomheten må drives slik at terminaler utnyttes kontinuerlig når båt er inne. Oslo Havn KF skal drives mest mulig kostnadseffektiv og prisene må holdes nede. Den største utfordringen for driften av havna er støyproblemer. Dette vil løses permanent når containervirksomheten flyttes fra Ormsund til Sjursøya i Inntil dette skjer, arbeider vi med en mengde tiltak, som tiltak på terminalens materiell og arealer, tiltak i nærliggende boligområder og organisering av arbeidet. Oslo Havn KF eier datterselskapet HAV Eiendom AS. Det vises til egen årsberetning for selskapet. Oslo Havn KF følger opp datterselskapet tett. 4

5 Oslo Havn KF Side: Havnestyret har i 2013 hatt følgende sammensetning: Politisk oppnevnte: Karlsen, Bernt Stilluf Venstre - leder Svenningsen, Beate Arbeiderpartiet nestleder Ditlev-Simonsen, Per Høyre Widvey, Thorild Høyre (fratrådte sept. 13) Myhre, Peter N. Frp Sunniva Holmås Eidsvoll SV Brukerrepresentant: Sæther, Erling Arvid Ansattes representanter: Hanssen, Rolf Mauritz/Steinar Hopstad Kylling, Tine Fylkesoppnevnt: Solli, Anette Lars Birger Salvesen Røberg-Larsen, Bjørn Jarle Observatør: Hansen, Sven Arild NHO Logistikk og Transport Oslo havnevesens personalforening Oslo havnevesens personalforening Akershus fylke H fratrådte styret tiltrådte vararepr. for fylkene Kystverkets observatør til styret 1.4 Styrets arbeid; avholdte møter/behandlede saker Styret har i 2013 avholdt 8 møter og behandlet 83 saker. I 2012 var det 7 møter og 94 saker. Styret hadde en studietur til Port of Helsinki i september Følgende saker har vært spesielt krevende: Organisering av containerterminalen på Sjursøya fra 2014, ny kontrakt hvor krandriftens virksomhet overdras til operatør. Byutvikling av Filipstad. Planfremdrift og utbyggingsavtaler For øvrig har 2013 vært et jevnt godt arbeidsår for styret. 2 ANSVARSOMRÅDE 2.1 Ansvarsområde og hovedoppgaver Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. 2.2 Rammebetingelser for foretaket Oslo Havn KF er et kommunalt foretak under Byrådsavdeling for miljø, samferdsel og næring i Oslo kommune. Foretaket har eget styre i henhold til lov som utpekes av byrådet. 5

6 Oslo Havn KF Side: 6 Virksomheten i Oslo havn reguleres av havne- og farvannsloven, forskrift om bruk av og orden i Oslo havnedistrikt, vedtekter for Oslo Havn KF og diverse andre lover og forskrifter. 2.3 Tjeneste og brukere Oslo Havn KF er landlord og all virksomhet drives av private aktører etter kontrakter, så som terminaloperatører, samlastere, linjeagenter, speditører mv. Disse er havnas brukere. Til syvende og sist er formålet at regionens befolkning skal få varene sine på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. 2.4 Organisasjon/bemanning Oslo Havn KF hadde 169 faste stillinger pr Antall utførte årsverk i 2013 var 174, Endring Ansatte ,0 Årsverk 175,48 174,62 0,86 Organisasjons- og bemanningsmessige endringer: Oslo Havn KF har redusert bemanningen med 2 faste stillingshjemler i Dette skyldes pensjonsavganger i stillinger som ikke er blitt erstattet. Organisasjonskart Oslo Havn KF: 3 MÅL OG RESULTATER 3.1 Formål/hovedmål Oslo Havn KFs formål er å: sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde forvalte havnens eiendommer og innretninger på økonomisk og miljømessig god måte Oslo Havn KF står i en konkurransesituasjon i forhold til andre havner og i forhold til veitransport. Det er viktig for foretaket å kunne yte best mulig service til norske og utenlandske kunder ved å ha kontroll på kostnadsutviklingen og være konkurransedyktig på pris. 6

7 Oslo Havn KF Side: 7 Oslo havnestyre har derfor hatt særlig fokus på å øke volumet på sjøtransport på bekostning av veitransport både når det gjelder eksport og import og har derfor vært opptatt av å utvikle driften av Oslo Havn KF med sikte på en høyeffektiv havn uten nevneverdig økning i prisene. De statlige avgiftene på skipstrafikken, som fastsettes av Kystverket, ble gjennom en årrekke til og med 2010, økt til dels kraftig. Dette har bidratt tungt til at skipsanløp til Oslo er dyrt. De kommunale havnevederlagene utgjør derimot en relativt liten del av kostnadene for skip som anløper Oslo. Havnestyret har ønsket å bidra til å holde de samlede kostnadene nede ved å være tilbakeholdende med hensyn til justering av avgifter og vederlag. I 2013 ble satsene på havnevederlag i gjennomsnitt økt med 2,0 %. Fra 2011 har Kystverket lagt om sitt avgiftssystem, noe som blant annet innebar en utfasing av kystavgiften. Dette har merkbart redusert den samlede avgiftsbyrden for skipstrafikken på Oslo havn. Oslo Havn KF har ansvar for at krav til havnesikkerhet for godkjente havner/havneavsnitt i henhold til ISPS-reglement oppfylles. Dette innebærer at havnestyret har fokusert på og sørget for å tilrettelegge for sikre kaier og bakarealer. Samtlige 11 terminaler som omfattes av kodeverket er godkjent. 3.2 Hovedtrekk i aktivitetsutviklingen Godsomsetning Tabell (Godsmenger i 1000 tonn) Endring siste år Våtbulk ,2 % Tørrbulk ,9 % Containere LO/LO ,7 % Gods med bil- og passasjerferger ,5 % Annet stykkgods ,0 % Stykkgods totalt ,6 % Godsomsetning totalt ,1 % Containere LO/LO (1000 TEU) ,0 % Kjøretøy import/eksport (1000 stk) ,8 % Tabell 1 viser utviklingen de siste fem år i godsmengder lastet og losset fra skip målt i tonn, fordelt på ulike godskategorier. Tabellen viser også utviklingen i antall lo/lo-containere målt i 20-fotsekvivalenter (TEU) og antall kjøretøyer import/eksport. Omsetningen av bulkvarer kan variere en del fra år til år. Nivået på våtbulk, som i første rekke består av petroleumsprodukter, har holdt seg relativt stabilt på. ca. 2,1 millioner tonn pr. år de siste 10 årene. Tørrbulk har derimot store svingninger fra år til år, noe som i første rekke skyldes variasjoner i byggevirksomheten i Oslo-området og utskipning av dumpingmasse. I 2013 var det en sterk økning i tørrbulktrafikken. Containere LO/LO har etter 2010 variert lite. Godsmengden har ligget på ca. 1,3 mill. tonn pr. år, mens antall containere målt i TEU er i overkant av I 2013 var det en økning i antall tonn gods, mens antall TEU var det samme som i Veksten i godsmengde skyldes at inngående gods har økt med 5,5 %. Utgående gods hadde derimot en svak nedgang, noe som reflekterer den svake utviklingen i norsk vareeksport. Dette innebærer at retningsbalansen innenfor containertrafikken er blitt ytterligere forverret. I 2013 var 73 % av containergodset importvarer. 7

8 Oslo Havn KF Side: 8 Mengden gods som transporteres med utenriksfergene har lenge hatt en fallende tendens, og er nå ca. halvparten av hva den var i I 2013 var det for første gang siden 2006 en økning i godsmengden. På fergerutene til og fra Danmark var det i 2013 en betydelig vekst i godsmengden. Bilimporten er svært konjunkturfølsom, og antall kjøretøyer som importeres over Oslo havn gikk kraftig ned under finanskrisen i 2008 og Etter et oppsving i 2010 og 2011 har antallet de siste to årene gått noe ned. Passasjertrafikk Tabell (1000 passasjerer ) Endring siste år Utenriks bil- og passasjerferger ,9 % Cruiseskip ,0 % Utenrikspassasjerer totalt ,6 % Lokale og interkommunale ferger ,9 % Tur- og charterbåter ,7 % Innenrikspassasjerer totalt ,9 % Passasjerer totalt ,0 % Tabell 2 viser utviklingen de siste fem årene i antall passasjerer, utenriks og innenriks. Passasjertallene med utenriksfergene hadde en markant nedgang i 2008 og 2009, noe som skyltes nedleggelsen av en av fergerutene til Danmark. Etter dette har trafikken økt år for år, men i 2013 var det igjen en nedgang. Nedgangen var størst på trafikken til og fra Tyskland. Cruisetrafikken på Oslo havn hadde en svært sterk vekst fram til Mellom 2002 og 2011 var det mer enn en tredobling av denne trafikken. De to siste årene har det derimot vært en svak nedgang i tallene, noe som reflekterer et mer usikkert internasjonalt cruisemarked. Utviklingen i retning av større skip har fortsatt, og i 2013 hadde cruiseskipene som anløp Oslo i gjennomsnitt ca passasjerer om bord. Lokal passasjertrafikk har vært stabil over lang tid, selv om passasjertallene med tur- og charterbåter har hatt en viss nedgang. Passasjertrafikken i Oslo havn er svært sesongbetont. Det samlede antall passasjerer pr. måned er under i januar og februar, mens det i sommermånedene er godt over det dobbelte av dette. Skipsanløp Tabell Endring siste år Antall anløp av laste- og passasjerskip ,5 % Samlet bruttotonnasje (mill. BT) 67,7 68,2 70,1 70,7 70,7 0,0 % Gjennomsnitt fartøystørrelse (BT) ,6 % Tabell 3 viser utviklingen de siste fem årene i anløp av laste- og passasjerskip i ordinær fart. (I denne tabellen er lokaltrafikk ikke med, og tallene avviker derfor noe fra statistikkvedleggets tabell 11 og 12, der deler av lokaltrafikken telles med.) 8

9 Oslo Havn KF Side: 9 Gjennom lang tid fram til 2010 var det en gradvis utvikling i retning av færre anløp, men større gjennomsnittsstørrelse på skipene. Denne utviklingen ser nå ut til å ha stoppet opp. Dette kan ha sin årsak til i at det er trafikken med mindre tørrbulkskip som har økt mest de siste årene. 3.3 Plantall, produksjons- og produktivitetsindikatorer Tabell 4 I II III IV V Produksjons-/produktivitetsindikatorer Resultat 2011 Resultat 2012 Plantall 2013 Resultat 2013 Avvik Godsomsetning (1000 tonn) ( ) Våtbulk Tørrbulk Stykkgods ( ) Containere lo/lo Gods med bil- og passasjerferger Annet stykkgods Lo/lo containere (1000 TEU) Kjøretøy import/eksport (1000 stk) Passasjerer utenriks (1000 pers.) ( ) Bil- og passasjerferger Cruise Anløp (lasteskip og pass.skip i ordinær trafikk) 1) 5.1 Antall anløp Bruttotonnasje (mill. BT) 70,1 70,7 71,0 70,7-0,3 6 Utleibare arealer pr ) 1) 2) 6.1 Utomhusarealer (1000 kvm) Utomhusarealer - prosent utleid 91,2 % 99,5 % 95,0 % 91,3 % -3,7 pp 6.3 Lokaler (1000 kvm) Lokaler - prosent utleid 98,3 % 98,9 % 97,0 % 98,5 % 1,5 pp Lokalfart ikke medregnet. Arealer overskjøtet til HAV Eiendom ikke medregnet. Tabell 4 viser blant annet plantallene som er forutsatt for Plantallene utarbeides omkring mars måned året før budsjettåret. Det innebærer at da plantallene for 2013 ble utarbeidet, var sist kjente årsoppgaver fra De positive avvikene for utleibare arealer skyldes at avgivelse av arealer til byutvikling har gått langsommere enn tidligere antatt. For utomhusarealer gjelder dessuten at mengden utleiebare arealer varierer en del etter hvor store områder som til enhver tid beslaglegges av anleggsvirksomhet. I 2013 er relativt store områder som tidligere var beslaglagt av anleggsvirksomhet frigjort og omdefinert til utleibart. Anleggs- og omstillingsarbeidene er også årsaken til at utleieprosenten for utomhusarealer ikke er like høy som tidligere. Se for øvrig avsnitt 3.2 ovenfor for kommentarer til tallene i tabell 4 og til trafikkutviklingen. 9

10 Oslo Havn KF Side: 10 Tabell 5 - Arealeffektivitet for ferge og containerterminaler År 2013 Type terminal Netto areal Tonn pr. kvm. Inntekt Kr. pr. kvm Ferge 1) , ,49 Lo/lo 2) , ,97 Totalt , ,17 År 2012 Type terminal Netto areal Godsmengde Godsmengde Tonn pr. kvm. Inntekt Kr. pr. kvm Ferge 1) , ,78 Lo/lo 2) , ,86 Totalt , ,91 1) Omfatter fergeterminalene Hjortnes og Utsikker 2, med depot- og støttefunksjoner.. 2) Omfatter containerterminalene Sjursøya og Ormsund, med depot- og støttefunksjoner.. Tabell 5 viser areal og godsmengde, samt sum inntekt fra passasjer-, vare- og bryggevederlag for ferge- og containerterminaler i 2012 og Det går fram av tabellen at inntektene totalt og pr. kvadratmeter er redusert til tross for at arealeffektivitet målt i godsmengde pr. kvadratmeter har gått noe opp. Dette har sin årsak i at inntekter av passasjervederlag og bryggevederlag, som ikke har direkte sammenheng med godsmengden som losses og lastes, er en del lavere i 2013 enn i Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter For å kunne imøtekomme framtidige utfordringer knyttet til havnevirksomheten, har Oslo Havn KF i 2013 arbeidet fram en ny organisasjonsstruktur. Den nye organisasjonen vil bli iverksatt fra og med Oslo Havn KF har i 2013 jobbet med å planlegge en effektivisering av våre containerterminaler. Oslo Havn hadde to containerterminaler hvorav den en har en kontrakt som var gått over til å være løpende og den andre løp til Havnestyret har vedtatt at det i fremtiden bare skal være en operatør i Oslo. Planen var å lyse terminaldriften fra Dagens to operatører har ønsket en hurtigere utlysning. Vi har i løpet av 2013 fremforhandlet at begge kontraktene skal termineres i løpet av 2014, samt at kontrakten for den fremtidige driften lyses ut. For å redusere kostnadene og øke effektiviteten i Oslo havn har vi i løpet av 2013 vurdert forskjellige måter å organisere driften på. Havnestyret vedtok i oktober at drift og vedlikehold av våre containerkraner skal overføres fra Oslo havn til den nye operatøren, mens kranene fortsatt skal eies av Oslo Havn KF og leies ut til operatøren. Fordelen med denne modellen er at operatøren kan utnytte arbeidstiden til kranførerne bedre. Kranførerne i Oslo Havn har nå en ordning som medfører at de kjører STS kranene i en time og har en time fri. Ved at operatøren overtar disse kan de isteden settes til annet arbeid på terminale i deler av tiden de ikke kjører kran. Dette er vanlig praksis i andre terminaler i Skandinavia. Videre vil operatøren bedre og mer kostnadseffektivt kunne planlegge vedlikeholdet av kranene. 10

11 Oslo Havn KF Side: 11 4 SAMMENLIGNING AV BUDSJETT OG REGNSKAP 4.1 Driftsregnskap 2013 Driftsregnskap for kap. 060 Oslo Havn KF I II III IV V Regnskap 2013 Dok * Regulert bud Avvik 2013 (III-I) Regnskap 2012 Salgs- og leieinntekter Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Kalkulatoriske avskrivninger Øvrige driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Sum finansposter Motpost kalkulatoriske avskrivninger Netto driftsresultat *) Avsetninger til fond Bruk av fond Overføringer til investeringsregnskapet Regnskapsmessig resultat Det overordnede bildet for driftsregnskapet for 2013 kjennetegnes på inntektssiden av reduserte salgs og leieinntekter i forhold til 2012 på kr 5,410 mill. Dette gjelder spesielt reduserte parkeringsinntekter, utleie av trafikkareal samt trafikkinntekter knyttet mot ordinær havnevirksomhet. Det er forventet at inntekter for parkering, utleie av bygg og arealer vil fortsette å falle fremover, i takt med avgivelse av eiendom til byutvikling. Imidlertid er salgs- og leieinntektene i 2013 kr 7,503 mill over budsjett. Det er en økning i øvrige driftsinntekter i forhold til 2012 og regulert budsjett. Dette består blant annet av en økning i fødsel- og sykepengerefusjoner på 1,076 mill. I tillegg er renteinntekter fra innestående i Bykassen i 2013 ført som en overføringsinntekt på kr 1,072 mill. Tilsvarende beløp var i 2012 kr 0,863 mill, men da ført som en finansinntekt. Totalt setter er sum driftsinntekter i 2013 kr 10,111 over budsjett og kr 2,489 mill lavere enn Lønnsutgiftene er i 2013 kr 0,647 mill under budsjett, men det er en økning på kr 8,522 mill fra Denne økningen skyldes blant annet effekten av et større lønnsoppgjør enn forventet, økt bruk av overtid, organisasjonsmessige endringer, prosjektengasjementer og innføring av vaktordning for kranvedlikehold. Sosiale utgifter ligger også under budsjett for 2013 med kr 0,239 mill, men også for denne posten er det en stor økning fra 2012 på kr 4,684 mill. Store deler av denne økningen skyldes økte pensjonsutgifter med kr 3,656 mill. I tillegg får vi økt arbeidsgiveravgift som følge av økte lønnskostnader. 11

12 Oslo Havn KF Side: 12 Kjøp av varer og tjenester ligger kr 5,705 mill under budsjett, men gir en økning på kr 1,058 fra Årsaken til at medgått ligger under budsjett er sammensatt, men vi ser blant annet at strømkostnadene er vesentlig lavere enn budsjett. En annen post som er vesentlig lavere enn budsjett er reparasjon av kraner. Overføringsutgifter omfatter blant annet bevilgning til støtte til forskjellige organisasjoner, utbetaling av oppkrevingsgodtgjørelse til ekspeditører som krever inn vare- og bryggeavgift på vegne av Oslo Havn KF, avdrag på underdekningslån på kr 4,600 mill til Oslo kommune i forbindelse med opprettelse av Oslo Pensjonsforsikring. I 2013 er det utbetalt kr 5,441 mill til HAV Eiendom AS for dekning av dokumentavgift i forbindelse med overføring av eiendommer. Tilsvarende beløp i 2012 var kr 2,504 mill. Overføring av dokumentavgift til HAV Eiendom AS er ikke budsjettert, da dette beløpet tas av bundet driftsfond, og kommer inn igjen i regnskapet under bruk av fond. Dette forklarer merforbruket på postgruppen med kr 3,903 mill. I tillegg inneholder postgruppen en engangsutbetaling til Felleskjøpet i forbindelse med avvikling avleieavtale med kr 4,000 mill. I forhold til 2012 er det en økning i overføringsutgiftene på kr 4,744 mill. Fordelte utgifter utgjør kr 1,413 mill for 2013 og er kr 0,413 mill høyere enn budsjett. Enkelt sagt omfatter dette henføring av utførte tjenester fra ansatte i teknisk avdeling på investeringsprosjekter. Samlede driftsutgifter eksklusive avskrivninger øker med kr 18,139 mill i forhold til 2012 og er kr 3,101 mill under vedtatt budsjett. Dette gir et negativt brutto driftsresultat (dvs inkl. avskrivninger) før finansposter og avsetninger på kr 25,660 mill, som er kr 10,015 bedre enn budsjett. Brutto driftsresultat i 2013 er kr 24,606 mill lavere enn i For finanspostene er også i 2013 renteinntekter av bankinnskudd høyere enn justert budsjett. Dette utgjør kr 2,245 mill av totalt mindreforbruk på kr 2,637 mill for eksterne finansposter. Det er ikke foretatt uttak fra HAV Eiendom AS i Det er inntektsført kr 4,000 mill fra frie disposisjonsfond i 2013, i tillegg til bruk av bundet driftsfond på kr 5,441 mill til dekning av dokumentavgift for HAV Eiendom AS. Det er budsjettert med overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2013 med kr 24,200 mill. På grunn av forskjøvet fremdrift på flere investeringsprosjekt, er det ikke behov for denne finansieringskilden for å saldere investeringsregnskapet. Dermed avsluttes driftsregnskapet med et overskudd på kr 45,490 mill. Redegjørelse for større budsjettjusteringer i løpet av 2013 Av større budsjettjusteringer på driftsbudsjettet er budsjettert lønn og sosiale utgifter blitt styrket med kr 14,685 mill. som følge av virkningen av lønnsoppgjøret fra 2012 og virkningen av lønnsoppgjøret for 2013 samt økte lønnsutgifter til blant annet innført vaktordning på elektro knyttet mot krandriften og innleid arbeidskraft til prosjekter. Budsjett for pensjonskostnader ble styrket med kr 7,525 mill. Kjøp av varer og tjenester er til sammen redusert med kr 3,010 mill, hvorav arbeid ved 12

13 Oslo Havn KF Side: 13 utenforstående ble redusert med kr 2,900 mill. Overføringer er styrket med kr 4,000 mill, til dekning av avvikling av festeforhold på Sjursøya. Inntektene ble totalt oppjustert med kr 1,300 mill, dette var i sin helhet relatert til parkeringsinntektene. Renteinntektene ble oppjustert med kr 4,700 mill. Bruk av disposisjonsfond ble oppjustert med kr 4,000 mill. Bruk av avsetninger ble nedjustert med kr 13,200 mill. 4.2 Investeringsregnskap 2013 Investeringsregnskap for kap. 060 Oslo Havn KF I II III IV V Artsgrupper Regnskap 2013 Dok Regulert bud Avvik 2013 (III-I) Regnskap 2012 IKT og annet utstyr Farled og div. mindre prosjekter Byhavna Sydhavna (inkl. kraner) Omstruktureringsprosjekter Ren Oslofjord Kjøp av akser i HAV Eiendom AS Sum investeringer Avsetning Sum finansieringsbehov Overført fra driftsregnskapet Salg av eiendom Uttak fra HAV Eiendom AS Bruk av bundne investeringsfond - Ren Oslofjord Bruk av ubundne fond Sum finansiering Regnskapet viser et lavere forbruk av midler enn planlagt for investeringer i både Byhavna og Sydhavna. For Sydhavna er det spesielt krananskaffelsen som utgjør en stor del av lavere forbruk enn budsjettert. Det var forventet at signering av anskaffelsen skulle skje i 2013 med utbetaling av første delsum, men det skjer først nå i Det er ikke foretatt uttak fra HAV Eiendom AS i En stor del av investeringene er finansiert ved bruk av tidligere fondsavsetninger. Ved regnskapsavslutningen har det ikke vært nødvendig med noen overføring fra drift for å saldere investeringsbudsjettet. Det er ikke foretatt låneopptak i Investeringsbudsjettets totale ramme for 2013 er nedjustert med tilsammen kr 30,900 mill. 13

14 Oslo Havn KF Side: 14 Det vises til mer detaljert omtale av investeringsprosjektene i vedlegg. 4.3 Årsavslutningsdisposisjoner Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr. 45,490 mill avsettes som disponibelt fond. 4.4 Balanseregnskap Balanseregnskap for kap. 060 Oslo Havn KF Artsgrupper Regnskap 2013 Regnskap 2012 Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Økning anleggsmidler utgjøres av tilførte aktiva gjennom investeringsprosjektene. Økning gruppen omløpsmidler er reduksjon av bankinnskudd. Økning i langsiktig gjeld skyldes økning i foretakets pensjonsforplitelser. Reduksjon av kortsiktig gjeld skyldes hovedsakelig en reduksjon i forventede utgifter forhåndsposteringer. 5 SÆRSKILT RAPPORTERING 5.1 Tiltak for å bedre service overfor brukerne Småbåtguide app: Oslo Havn lanserte våren 2013 i samarbeid med blant annet politiet småbåtguiden som en gratis app til småbåtfolket. Småbåtguiden-appen gir alle småbåtførere med smarttelefoner en enkel veiledning og nyttig informasjon for trygg ferdsel på fjorden. Kartet viser hele indre Oslofjord og strekker seg ned til Son. Oslo havn på maritim rekrutteringsmesse Oslo Havn fikk anledning til å møte over skoleungdom som ville bli bedre kjent med den maritime næring på rekrutteringsmessen Ocean Talent på Rådhusplassen 3-7.juni På denne messen presenterte Oslo Havn to yrker, matroser som jobber på våre havneoppsynsbåter og kranførere som laster og losser fraktebåtene som kommer til Oslo Havn. Havnelangs: Oslo havn arrangert for 2. gang Havnelangs 2. juni. På 29 poster med alt fra fiskekonkurranse, piratshow til å se en containerterminal på nært hold kunne byens befolkning bli bedre kjent 14

15 Oslo Havn KF Side: 15 med Oslo havn. Til tross for styrtende regn var oppslutningen bra, og det ble delt ut programmer. Julegaveplakater over hele byen i desember: Det ble hengte opp plakater over hele byen som forteller at mange av julegavene som snart havner under ditt juletre kommer inn til Oslo havn. Plakatkampanjen Oppdag Oslo havn fra desember vil vise at havna kan være både til glede og nytte for byens befolkning. 5.2 Saksbehandlingstid Oslo Havn KF har interne regler om saksbehandlingstid i tråd med vedtatt instruks om svarfrister for henvendelser fra publikum. Disse innebærer endelig svar på henvendelser i kurante saker innen 2 uker og midlertidig svar innen 2 uker i saker hvor ytterligere opplysninger må innhentes før endelig svar kan gis eller saker som krever en mer omfattende saksbehandling. Oslo Havn KF har rutine for restanselister som skrives ut og distribueres 4 ganger i året. 5.3 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse Områder fra handlingsplanen Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? Ja/nei Ja Ja Tiltak gjennomført i Ny garasje med bl.a. kantine, heis og garderobe/dusj/wc erstatter tilsvarende lokaler i bygg uten heis. 2. Oppgradering av Nordre Akershuskai er underveis. Deler er ferdig opparbeidet. 3. Rådhusbrygge 1 rehabiliteres med universell tilgjengelighet. 4. Føringer om universell tilgjengelighet legges til grunn i all arealplanlegging og områdeutvikling universell tilgjengelighet. Det ble i 2011 utarbeidet strategi- og handlingsplan for HAV (behandlet i Oslo havnestyre , sak 70/11). 15

16 Oslo Havn KF Side: Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Folkehelsetiltak/prosjekter pr Ansvarlig kommunal Samarbeidspartnere Finansiering Tidsrom Navn på tiltaket instans Oslo havn KF arbeider HAV er PBE, BYM, Oslo Havn KF sammen med PBE, BYM og ansvarlig EBY, private finansierer i EBY om utvikling av for tiltak på grunneiere felleskap med egen samt de andre Havnepromenaden. Det er grunn leietakere i aktørene laget en prinsipp og havna planarbeidet. strategiplan som i løpet av HAV våren 2014 vil bli oversendt finansierer byråden. I dette arbeide er opparbeidelse og tiltak på det vektlagt å lage gode egne arealer. utemiljøer for fysisk aktivitet og for alle aldergrupper og sosiale grupper. HAV bidrar i tillegg med fysiske tiltak for å tilrettelegge havnepromenaden, blant arbeides det med planlegging for utbedring av Nordre Akershuskai og Rådhusbryggene. (Tiltakene referer seg til Strategi 1 - tiltak 1 og strategi 4 - tiltak 3) Utarbeidet støystrategi i 2013 (vårt bidrag til Handlingsplan mot støy i Oslo kommune), inkl løpende støymålinger o fht havneaktivitet i sydhavna HAV samarbeid med operatører i havna HAV finansierer målinger på eget budsjett Avsluttet Ja/Nei Nei Kontaktinformasjon Erlend Pehrson løpende Nei Heidi Neilson 5.5 Likestilling og mangfold Rapporteringskrav i henhold til likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskrimineringsog tilgjengelighetsloven I forbindelse med 100 års jubileet for kvinners stemmerett har Oslo Havn KF i 2013 hatt fokus på å styrke kvinnenettverket i virksomheten. Det har gjennom 2013 vært en rekke aktiviteter og arrangementer. I 2014 vil vi ha tilsvarende aktivitet for mannsnettverket ifm. grunnlovsjubileet. Fra prolongert plan for likestilling har vi tillegg følgende delmål: - alle nedsatte prosjektgrupper skal bestå av begge kjønn - tilrettelegge alle HAVs arbeidsplasser ved behov både for eksisterende ansatte og ev. framtidige ansatte med nedsatt funksjonevne. HAV har jobbet målrettet over tid for å øke kvinneandel i lederstillinger, høyere fagstillinger 16

17 Oslo Havn KF Side: 17 og i tekniske mannsdominerte stillingsgrupper. Til tross for at kvinneandelen totalt i HAV pr er 20 % er kvinneandelen for ledere 53 %. Det vil i 2014 utarbeides tiltak i forhold til 4 reviderte/nye diskrimineringslover: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Lov om likestilling mellom kjønnene Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Tilstandsrapportering likestilling Tilstandsrapport likestilling -deltid og fravær Heltid Deltid Midlertidig ansatte Fravær pga foreldrepermisjon Totalt i virksomheten (N) ,8 Kjønn M % K% M % K% M % Personalpolitisk tiltak K% M % K% M % K % % 18 % 40 % 60 % 79 % 21 % 100 % 0 % % 20 % 33 % 67 % 92 % 8 % 14 % 86 % Kategori Totalt i virksomheten Toppleders ledergruppe inkl toppleder Stillingskategori 1 Overingeniør st.kode 0044 Spesialkonsulent st.kode 0228 Menn % Kjønnsbalanse Kvinner % Total (N) Menn (kr) Lønnsbalanse Kvinner (kr) Kvinner andel av menn % % 20 % % % 22 % % % 33 % % % 33 % % % 19 % % % 14 % % % 77 % % % 64 % % 17

18 Oslo Havn KF Side: Likestilling og mangfold LIKESTILLINGSTILTAK Tilstandsanalyse Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? Har virksomheten i løpet av 2013 analysert hvilke likestillings- og mangfoldsutfordringer den står overfor? Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere x Oslo Havn KF har ikke egne likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere. 5.6 Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen Bedre kommune Resultat 2013 Resultat 2012 Kommentar Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet 4,5 4,5 Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen 71 % 84 % Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler 84 % 83 % 18

19 Oslo Havn KF Side: Helse, miljø og sikkerhet HR/HMS-området MÅL Ja Nei Kommentarer Er det fastsatt egne mål på HMS-området? X På hvilke lovområder er det fastsatt HMSmål (arbeidsmiljø, brannsikkerhet, elsikkerhet, produktkontroll eller ytre mål) Hvis ikke det er fastsatt på disse områdene; hvorfor? Arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre Miljø Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner? Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner? X X RISIKOVURDERINGER Er det gjennomført risikovurderinger innen HMS? Er det iverksatt tiltak forå å redusere risiko? X X REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon, verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at HMS-systemet fungerer som forutsatt? (Det spørres ikke om det har vært gjort endringer - revisjon i eget HMS-system) ARBEIDSTID X Ledelsens gjennomgang/årlig revisjon Har virksomheten rutiner og internkontroll som sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og som fanger opp og retter eventuelle avvik? Er uttatte rapporter tilgjengelige for Arbeidstilsynet og tillitsvalgte, herunder vernetjenesten? X X 19

20 Oslo Havn KF Side: Sykefravær Sykefravær i % - Gjennomsnitt pr. år Endring i %-poeng Menn 9,00 % 6,08 % 6,25 % 0,17 % Kvinner 4,80 % 5,87 % 8,26 % 2,39 % Totalt 7,40 % 6,04 % 6,63 % 0,59 % Redusert funksjonsevne Delmål i IA-avtalen Ja Nei Kommentar Delmål 1. Har virksomheten oppdaterte mål og tiltaksplaner i forhold til sykefravær? Delmål 2. Har virksomheten oppdaterte mål og tiltaksplaner for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Delmål 3. Har virksomheten oppdaterte/gjeldende mål og tiltaksplaner for å øke avgangsalder for pensjonering blant ansatte. x x x Økt avgangsalder og seniortiltak Oslo Havn KF ønsker at tiltaksplanen for seniorpolitikk skal bidra til å beholde motiverte arbeidstakere lengst mulig. Av tiltakene i planen kan nevnes permisjon med lønn for trening i arbeidstiden, mulighet til å arbeide hjemmefra og mulighet for alternativ karrierevei hvis den ansatte selv ønsker dette. 5.7 Risikostyring og internkontroll Det er i 2013 gjennomført flere risikoanalyser blant annet i forbindelse med to store prosjekter. Dette er organisasjonsutviklingsprosjektet hvor det spesielt er gjennomført risikoanalyser knyttet til arbeidsmiljø i en omstillingsfase. Det er også gjennomført risikoanalyser i prosjektet Effektive terminaler med tanke på utarbeidelse av konkurransegrunnlag og virksomhetsoverdragelse av kranførere. Det er i 2013 gjennomført stikkprøvekontroll i forhold til rutine for kredittkort og reiseregninger. Tiltaksplan mot korrupsjon og misligheter er revidert og oppdatert. Utover dette er det stort fokus på internkontroll i hele virksomheten og spesielt innenfor områdene HR, økonomi og anskaffelser. 20